Forfall meldes på tlf til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Nordkapp kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset Dato: Mandag Tidspunkt: Kl.10:00 Forfall meldes på tlf til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr PS 013/05 PS 014/05 PS 015/05 Innhold Godkjenning protokoll Fremtidens kommunestruktur - Uttalelse fra Nordkapp kommune Kontrollrapport 2004 vedrørende skatteopkreverfunksjonen i Nordkapp kommune Ulf Syversen ordfører Liv Storhaug sekretær

2 PS 13/05 Godkjenning av protokoll Kommunestyret godkjenner protokoll av

3 Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/ Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Dato: Fremtidens kommunestruktur - Uttalelse fra Nordkapp kommune Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 014/05 Formannskapet /05 Formannskapet /05 Kommunestyret Resymé: KS har i samarbeid med KRD gitt kommunene ansvar for å vurdere hensiktsmessigheten ved dagens kommunestruktur sett i lys av fremtidige utfordringer gjennom det nasjonale prosjektet Framtidens kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling. Målsettingen er å videreutvikle et levende og reelt lokalt folkestyre gjennom utviklingen av robuste kommuner. Kommunene har i løpet av 2004 definert mulighetsrommet og på bakgrunn av dette, lagt frem ulike alternativer for å sikre en fremtidsrettet og selvstyrt kommunestruktur. Mulighetsrommet kan spenne seg fra sammenslåing, samkommuneløsninger, dagens struktur og interkommunalt samarbeid og lignende. Det er nedsatt prosjektgrupper i hvert fylke som har ansvar for å tilrettelegge for en lokal utviklingsprosess som skal drøfte endringer i kommunestruktur i fylket/region herunder eventuelt sammenslutninger på tvers av fylkesgrenser slik at kommunene ser nytten og behovet for å diskutere de framtidige utfordringer for egen kommune og de kommunene det er naturlig å samarbeide med. De lokale prosessene skal munne ut i et grunnlag som gjør at de enkelte kommunestyrene kan ta stilling til de inndelingsalternativene som er aktuelle for sin kommune. Medlemskommunene i Vest-Finnmark Regionråd har gjennomført to samlinger (faser) vedr. kommunestrukturprosjektet. Formannskapene har vært samlet i Alta og Havøysund. Samlingen i Havøysund resulterte i følgende utredning/bestilling til forsknings-/kompetanse institusjonene: Alternativ kommunestruktur i Vest-Finnmark. Utrede to storkommuner i Vest-Finnmark med utgangspunkt i kommunene Alta og Hammerfest. Innenfor dette utredningsalternativet foreta et dybdedykk på mulige gevinster og eventuelle ulemper ved en sammenslåing mellom kommunene Kvalsund og Hammerfest../. Mandat og tilbudsgrunnlag for konsulentutredning i Finnmark, samt rapport fra samlingen i region Vest-Finnmark følger vedlagt. Den konkrete bestillingen til prosjektgruppene og de enkelte kommunestyrene er som følger: Hvilke inndelingsalternativer er aktuelle?

4 Satt opp i prioritert rekkefølge Hvilke inndelingsalternativer vil være best for kommunen? Hva er begrunnelsen for denne prioriteringen? Hvilke endringer er nødvendig i nasjonale og lokale rammebetingelser for at den prioriterte kommunestrukturen skal kunne iverksettes? Det videre arbeid i kommunen mot iverksetting av en ny kommunestruktur? Rådmannens innstilling: Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : Enstemmig vedtak: Fordi den utredningen som KS nå utarbeider om kommunealternativer i Vest-Finnmark ikke er ferdig før 21. februar, utsettes behandlingen av denne saken. Formannskapet vil behandle Fremtidens kommunestruktur sammen med ansettelse av rådmann på et ekstraordinært kommunestyremøte i siste uken før påske. Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : Innstilling fra Ordfører: Denne innstillingen er todelt. Dels gjøres det noen betraktninger om fremtidens lokaldemokrati og deretter behandles konkret alternativer for organisering av Nordkapp kommune i fremtiden. Levende lokaldemokrati livskraftige regioner Nordkapp kommune vil at folk skal kunne bo i hele landet, og Staten må derfor legge til rette for likeverdige levekår over hele landet. Arbeidsplasser er grunnleggende for bosetting. Gjennom en aktiv og målrettet distrikts- og regionpolitikk må arbeidsplasser og velferd sikres over hele landet. Staten må styrke demokratiet både lokalt og regionalt. Den regionale utviklingspolitikken er også i framtida så viktig for befolkningens liv og virke, at myndigheten må forankres i et organ som er direkte valgt av folket. Det regionale nivå må få nye oppgaver innenfor blant annet samferdsel, kulturpolitikk og næringspolitikk. Nordkapp kommune mener at mange av dagens fylkeskommuner er for små for disse oppgavene, og vi trenger derfor større regioner. Inndeling i regioner må ta hensyn til avstander og identitet, og skje i en prosess der både kommunene og dagens fylkeskommuner deltar. Kommunene må gis mulighet til å sikre et levende lokalt folkestyre, og at alle får tilgang på et likeverdig tilbud av samfunnets nødvendige fellestjenester der de bor. Også i kommunestrukturen er det behov for forandring. Nordkapp kommune mener det er nødvendig med endringer i dagens kommuneinndeling i landet sett under ett for å sikre funksjonelle og bærekraftige kommuner. Så langt det er mulig ut fra nasjonale helhetshensyn bør strukturendringer skje på frivillig basis

5 Distriktspolitikken skal trygge eksisterende arbeidsplasser og bidra til nyskaping og utvikling. En aktiv satsing på distriktene vil redusere sentraliseringspresset og belastningen på byene. Byene og distriktene har ulike roller i den nasjonale verdiskapingen, og de representerer ulike kulturelle og naturmessige verdier i det norske samfunnet. Nordkapp kommune vil at Staten bidrar til at det utvikles robuste arbeids-, bo- og serviceregioner hvor befolkningen kan finne et mest mulig helhetlig tilbud som dekker deres ønsker og behov. Virkemidlene overfor de nordligste regionene må styrkes for å motvirke utflytting og legge til rette for aktive lokalsamfunn. Nordkapp kommune vil: 1. ha et sterkt offentlig velferdstilbud som er likeverdig i alle deler av landet. 2. at dagens fylkeskommuner erstattes av større regioner som styres av et direkte valgt regionting. 3. at det overføres makt og myndighet fra regional statsadministrasjon til disse nye regionene. 4. ha endringer i kommunestrukturen i landet, som så langt det er mulig ut fra nasjonale hensyn bør skje på frivillig basis. 5. at Staten stimulerer til økt samordning av tjenesteproduksjon mellom kommuner. Nordkapp kommune i fremtiden 1. Aktuelle inndelingsalternativ. a. Kommunen orienterer seg mot Indre-Finnmark b. Kommunen orienterer seg mot Kyst-Finnmark. c. Kommunen orienterer seg mot Vest-Finnmark d. Kommunen forblir egen kommune 1.a Indre-Finnmark Dette betyr i realiteten at vi går sammen med Porsanger kommune. PK har innledet samarbeid med Kautokeino og Karasjok kommuner som også er innenfor det samiske språkområdet. Dette gjøres innenfor Avjuvarri urfolksregion. Det er store nærings- og kulturforskjeller mellom Nordkapp og Porsanger. 1.b Kyst-Finnmark Dette betyr enten at vi går sammen med Nordkyn kommunene eller Måsøy. Nordkyn kommunene har kommet langt i å gjennomføre en kommunesammenslåing. Avstanden og kommunikasjonene mellom Nordkyn og Honningsvåg er meget stor. Når den forrige ordfører i Nordkapp kommune for noen år siden antydet en sammenslåing med Nordkynkommunene, ble det meget raskt avvist av disse kommunene. Måsøy kommune har uttalt at det ikke er aktuelt å gå sammen med en kommune på størrelse med Nordkapp kommune. 1.c Vest-Finnmark I dette alternativet går vi sammen med alle de 6 andre kommunen i Regionen eller sammen med Hammerfest, Kvalsund og Måsøy. Det finnes ingen indikasjoner fra de andre kommunene at disse alternativene diskuteres seriøst. Det blir uansett store avstander. Et moment som kan vurderes er at Alta i følge undersøkelser har utviklet seg til å bli et kommunikasjonssenter for Nordkapp (Stamflyplass) og til å bli et handelssenter (vesentlig kapitalvarer og spesialprodukter). Men dette vil utvikle seg uavhengig av kommunal organisering.

6 1.d Forbli egen kommune. 2. Prioritert rekkefølge med begrunnelse. 1. Forbli egen kommune. Begrunnelse: Hovedbegrunnelsen i dag for sammenslåing i dag er ikke økonomiske. Når vi beregner den økonomiske gevinsten (i driftsutgifter pr innbygger), så viser alle tenkelige og utenkelige alternativ at det blir dyrere spesielt på grunn av alternativene. Hovedbegrunnelsen må være at noen kommuner etter hvert blir så små at de ikke lenger kan gi det tjenestetilbudet som innbyggerne har en lovbestemt rett til å få. Og som diverse tilsyn kontrollerer at de får. Nordkapp kommune har i dag ca innbyggere. Selv i de mest pessimistiske anslagene for forventet folketallsutvikling de kommende 20 årene vil vi holde oss godt over innbyggere. Det betyr at vi innen det perspektivet vi snakker om, vil ha mulighet til å gi innbyggerne har etter lovgivningen. Avstandene til aktuelle kommuner vi kan slå oss sammen med er så stor at det er problematisk på mange områder. Avstandene gir kostbare og usikre (vinterstid) kommunikasjoner. Avstandene gjør også at kultur- og næringsgrunnlagsforskjellene blir meget store. 2. Sammenslåing med andre kommuner Anses ikke for realistisk å få gjennomført fordi: - ingen innbyggere i Nordkapp kommune anser at dette er realistisk - Ingen av de andre kommunene har signalisert at de vurderer dette. - Avstandene og forskjellene i kultur og næringsliv er for store - Nordkapp kommune vil i overskuelig fremtid ha så mange innbyggere at vi kan gi minimumstilbudet til befolkningen. 3. Betingelser for at Nordkapp kommune skal fortsette som egen, selvstendig kommune. Rettighetslovgivningen gir innbyggerne stadig utvidede rettigheter på de fleste områder. Dette må kommunen forholde seg til og oppfyllelsesgraden og -kvaliteten blir nøye fulgt opp av forskjellige tilsyn. Det vil være mange områder der selv en kommune på over innbyggere, vil ha vanskeligheter med å oppfylle alle statlige krav. Innen fagfelter som sosialtjeneste, barnevern, etter- og videreutdanning av kommunalt ansatte, PPtjeneste, kontroll- og tilsynsoppgaver, tekniske tjenester, økonomiforvaltning, IKT med mer, vil det være mange muligheter for utvidet interkommunalt samarbeid. Dette vil kunne bedre kvaliteten på tjenestetilbudet samtidig som kostnadene vil kunne slås ut på flere kommuner. En betingelse for at Nordkapp kommune skal være en egen kommune er at det interkommunale samarbeidet utvikles. Overføringssystemet kan brukes av Stortinget til å tvinge gjennom sammenslåinger. Hvis systemet endres til å bli mer stykkprisfinansiering, og der regionaltilskuddet og nordnorgestillegget fjernes samtidig som at det innbyggertilskuddet som skal være hovedtilskuddet, så klarer selv Nordkapp kommune ikke å overleve. En betingelse er derfor at hovedtrekket i dagens overføringssystem opprettholdes. 4. Interkommunalt samarbeid i Vest-Finnmark.

7 Nordkapp kommune har et interkommunalt samarbeid med Loppa, Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Alta og Måsøy kommuner. Samarbeidet ledes i dag av et indirekte valgt råd der ordførere og rådmenn deltar. I tillegg deltar næringssjefer (tilsv.) på mange møter. Rådet er avhengig av konsensus, dvs. hvis ikke alle kommunene store som små er enige, så blir det intet vedtak. Dagen system medfører at representantene i Regionrådet ikke har myndighet til å binde kommunene. I Saker der kommunene skal bindes opp, må alle de 7 kommunestyrene fatte likelydende vedtak. Dette er selvfølgelig helt korrekt, men kan i enkelte saker være byråkratisk og sterkt forsinkende. Et alternativ et at kommunestyrene i helt konkrete saker avgir myndighet til Rådet og lar Rådet styre hvordan vedtatt politikk skal settes ut i verden. Som eksempel kan nevnes at to interkommunale havneselskap (Borg og Karmsund) styres ved at deltakerkommunestyrene har avgitt all sin myndighet etter havneloven til selskapene og har valgt et havneråd som har fått delegert kommunestyrenes myndighet. Havnerådet er da eier av selskapet og velger styre i selskapet. Det kan også vurderes om representasjonen i Regionrådet for eksempel skal endres slik: - Alta 5 - Hammerfest 5 - Nordkapp 3 - Måsøy 2 - Loppa 2 - Hasvik 2 - Kvalsund 2 Sum 21 Dette vil gjøre at demokratiet bedre ivaretas ved at flere partier enn ordførerens kan være representert i rådet. Hos oss kan representasjonen for eksempel være ordfører, varaordfører og opposisjonsleder. En slik modell vil også hindre at de to store overkjører de små (de har bare 10 av 21). Et slikt regionråd kan samles en eller to ganger i året og være det organet som utformer strategien for regionsamarbeidet, mens dagens ordning (ordførere + rådmenn) fungerer som et arbeidsutvalg og tar seg av den løpende drift, uttalelser ol. 5. Oppsummering Nordkapp kommune må i overskuelig framtid forbli som en egen kommune. Alle tenkelige sammenslutningsalternativer er ikke realistiske på grunn av geografien. I tillegg er det ingen andre kommuner som vil slå seg sammen med oss. Nordkapp kommune må utvikle det interkommunale samarbeidet i Vest-Finnmark. Regionrådsstrukturen, Regionrådets organer og Rådets oppgaver/myndighet må være gjenstand for videre diskusjoner i deltakerkommunene. Utredning:

8 1. Bakgrunn Diskusjonen om en ny kommunestruktur i Finnmark dreier seg, sett fra Fylkesmannen i Finnmark sitt ståsted, først og fremst om å komme frem til gode fremtidige løsninger for kommunene i Finnmark. Kommunene skal bli bedre rustet til å tilby innbyggerne gode velferdstjenester, og de skal stå bedre rustet til å være gode samfunnsutviklere. Endringsprosesser, og søken etter løsninger tilpasset tidens behov, er en del av en kommunes hverdag. Mange kommuner i Finnmark har i dag store utfordringer, og fokus på nye løsninger og grep er nødvendig. Kommunene i Finnmark skal, som del av prosjektet Fremtidens kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling, vurdere om de vil stå bedre rustet for morgendagens kommunale utfordringer gjennom sammenslåing med en eller flere nabokommuner, eventuelt ved å inngå forpliktende former for interkommunalt samarbeid med nabokommuner../. Vedlagt følger Innspill fra Fylkesmannen i Finnmark om fremtidige utfordringer for kommunene i Finnmark. I Rapporten Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv fra Norut/Niber av sies det følgende: Funn fra i hvert fall fem av syv kommuner i Finnmark er en vedvarende befolkningsnedgang og avvikling, til tross sterkt overdimensjonerte velferdstjenester. Selv om velferdstjenester er viktige, og man tradisjonelt sett har valgt å fokusere og prioritere disse, har dette ikke gitt det resultat som man gjerne vil ha. Det å prioritere velferdstjenester i denne situasjonen, har vært å prioritere bort utviklerrollen og investering i samfunnets framtid, i det å skape robuste og attraktive samfunn, slik også regjeringen har lagt opp til i sine regionalmeldinger. Med grunnlag i funn fra Finnmark tilrås avpolitisering av kommunens rolle som velferdsprodusent, fordi dette i alle fall styres utenfra, og sterk politisering av kommunens samfunnsutviklerrolle. Det betyr at både oppmerksomhet og ressurser flyttes denne veien. Dette vil antakelig bedre kunne bidra til utvikling og velst i distriktskommuner. Hvilken utviklingsretning kommunen velger, er i den store sammenheng mindre viktig enn at de velger å endre profil, dvs. fra velferd til utvikling. Den konkrete utforming av utviklerretningen vil normalt måtte skje ut fra kommunens naturlige forutsetninger, tradisjoner og muligheter. På de områder som kommunen velger å satse, bør det skje ved å etablere faglig kompetente miljø som kan sparre politikerne og de private kommersielle ressursmiljø som finnes innenfor kommunens grenser, eventuelt regionalt. Det må utvikles både politisk og administrativ forståelse og kompetanse innenfor de satsningsområder som velges for at dette skal være vellykket. Utviklerrollen må iverksettes i et langt personuavhengig tidsperspektiv. Det må med andre ord bli ressursmiljø og ikke enkeltpersoner som skal bære rollen../. Rapporten ligger på saken. Rådmannsutvalget i Finnmark har hatt følgende oppdrag/ansvar i forbindelse med kommunestrukturprosjektet: Rådmannsutvalget skal bistå prosjektgruppen/prosjektleder med å tilrettelegge det faglige grunnlaget for vurderingene, herunder forslag til en tjenlig kommunestruktur.

9 Rådmannsutvalget i samarbeid med fylkesmannen og KS sekretariatet har hatt ansvar for utredning av viktige forutsetninger for prosjektarbeidet ute i kommunene. Det foreligger en utredning som bl.a. tar for seg demografi, kommunal økonomi, kompetanse i kommunen (administrasjonen), drivkrefter, trender og utviklingstrekk. Utredningen tar for seg følgende hovedtema: (dokumentet følger vedlagt) Bosetting: Framskrevet folketallsutvikling til 2022 Flytting til og fra Finnmark Geografiske forskjeller Arbeidsmarked: Nedgang i sysselsetting Befolkningssammensetning Ledighetsstatistikk Næringsutvikling: Stor offentlig sektor Utviklingstrekk Reduksjon innen primærnæringene Kompetanseutvikling: Flere kvinner enn menn under utdanning Lavere gjennomsnittlig utdanningsnivå Kommunikasjoner: Økt mobilitet Bedre infrastruktur Fylkesmannen har utarbeidet statistikk for kommunaløkonomi og tjenesteproduksjon basert på regnskapstall og kostra-tall for samtlige kommuner i Finnmark. Samt kommet med innspill om fremtidige utfordringer for kommunene i Finnmark. De vurderinger og alternativer som foreslås i det følgende er i hovedsak basert på disse to bakgrunnsdokumentene. 2. Motivet for arbeidet KS, sentralt har vedtatt følgende målsettinger for kommunestrukturprosjektet: Styrke lokaldemokratiet som befolkningens viktigste arena for å påvirke samfunnsutviklingen i eget område. Utvikle tjenestetilbudet som skal takle framtidas krav til kvalitet, bredde og kompetanse, herunder rettigheter og rettsikkerhet.

10 Styrke kommunens rolle som samfunnsutvikler og tilrettelegger for et allsidig næringsliv. Ivareta en balansert utvikling i bo-, arbeids- og serviceregionene. Motvirke statliggjøring av oppgaver som bør være styrt nedenfra. Det er viktig å presisere at det som er oppdraget er å se for seg en kommunestruktur som skal iverksettes om 5-8 år og vare de neste 30 årene. Vi må ha et langsiktig perspektiv på arbeidet. 3. Aktuelle og relevante drivkrefter og trender (Finnmark) Kommuneøkonomien: Økende gap mellom oppgaver og ressurser Større krav til effektivisering kostnadseffektiv drift Prioritering av sentrale strøk innbyggertilskuddet får større betydning Omlegginger innen overføringssystemet prioritering av pressområder Inntektsutvalget negative føringer for Finnmarkskommunene Avstandsulemper Mobilitet Urbanisering: Ungdommen etterspør flere tilbud bl.a. innenfor kultur/møteplasser Færre rekrutteres til primærnæringene Det urbane liv tiltrekkes av flere Flere tar høyere utdanning fjerner seg fra hjemstedet Økte krav til servicetilbud ønsker mangfold Kompetanse individualisering: Kamp om den best kvalifiserte arbeidskraften Krav om å jobbe i utviklende miljø fagmiljø Økt krav til merkevarebygging positive image Brukerne er mer kravstore Brukerne ønsker valgmuligheter Rettsikkerhetsperspektivet mer i fokus. Få kompetansearbeidsplasser Demografi folketallsutvikling: Store forskjeller mellom kyst og innland Dramatisk nedgang i folketallet på kysten Skjev kjønnsfordeling Høy dødelighet negativt fødselsoverskudd Ungdommen og unge familier flytter Den ikke produktive del av befolkningen blir igjen dyr drift Globalisering vårt forhold til andre land: Vårt nærområde Russland Barentsregionen EU regionalpolitikk for programperioden

11 Teknologien Bredbånd Dialog med befolkningen over nett. Statens rammebetingelser Overføring av oppgaver og ressurser 4. Vurderinger konsekvenser. Hvordan er det i Finnmark i 2025? Et senearie kan selvfølgelig være at vi om noen år vil oppleve vekst og ny oppgang på kysten. Barentshavet vil om noen år bli Norges viktigste verdiskapings område. Det finnes store olje og gass forekomster utenfor finnmarkskysten. Petroleums- ressursene, energiressurser sammen med fiskeressursene vil dersom nasjonen Norge ønsker kunne skape grunnlag for økt bosetting på finnmarkskysten. Dette vil medføre at vi vil kunne være innbyggere i Finnmark i Det andre scenariet er at dagens negative utvikling fortsetter og endringene kommer som en konsekvens av disse, og at vi er mennesker i Finnmark i Uavhengig av hvilke senearie en velger å fokusere på vil hovedutfordringen for Finnmarkskommunene bli å få til forpliktende samarbeid når det gjelder administrative tjenester, samt å sørge for rettssikkerheten for befolkningen. I tillegg kan det være fornuftig at noen kommuner slår seg sammen. På grunn av den demografiske sammensettingen av befolkningen i Norge, hvor det om noen år vil bli mangel på arbeidskraft, er det lite sannsynlig at alle dagens kommuner vil klare å rekruttere kompetent arbeidskraft innen alle tjenesteområder. Det er et faktum at det er enorme avstander i Finnmark. Vi har et stort areal med liten befolkningstetthet. Dette stiller oss overfor andre utfordringer enn resten av landet. Mange kommuner har ikke naturlige nabokommuner hvor det er mulig å samarbeide om legetjenester, kulturtilbud, omsorgstjenester, kommunaltekniske tjenester m.m 5. Alternativ kommunestruktur for Finnmark Intensjonen og motivasjonen for kommunestrukturprosjektet er nevnt i innledningen. Selv om det ikke SKAL fokuseres ensidig på kommunesammenslutninger kommer vi ikke bort fra at dette fort blir tema. I det følgende vil det bli skissert opp mulige alternative kommunestrukturer i Finnmark. Alternativene fremmes i uprioritert rekkefølge, og Rådmannsutvalget ønsker ikke å prioritere mellom noen av alternativene. Det vil alltid finnes argumenter for og imot dette og vi har listet opp noen av disse her ; Argumenter brukt for sammenslåing: Ved billigere drift av administrasjon og kostnadstunge deler av tjenesteytingen i kommunen, kan deler av budsjettene overføres til å forbedre kommunale tjenester. De store kommunene tiltrekker seg de mest kompetente søkerne til stillinger som forutsetter profesjonell kunnskap, som ingeniører, helse, undervisnings og omsorgspersonell. Dette vil gi bedre kvalitet på de kommunale tjenestene.

12 Ved å slå byer sammen med omliggende kommuner løser en problemet med gratispassasjerer, der kommuner omkring byene kan dra nytte av byenes tilbud uten å bære kostnadene. Man oppnår en langt mer funksjonell utbygging av kommunen ved at utbygging av næringsliv, boliger og transport kan bygges ut etter en helhetlig plan. Det politiske handlingsrommet øker ved at store kommuner kan ta på seg flere oppgaver. Større budsjetter og økt volum for politikken forutsettes også å gi mer engasjerte borgere, fordi flere innbyggere blir berørt av politikken. Argumenter brukt mot sammenslåing: Det politiske systemet i små kommuner ligger langt nærmere innbyggerne psykologisk sett enn i store kommuner. Sannsynligheten for å kjenne, bo i nabolaget, eller til og med være i slekt med noen av politikerne, er mye større i små kommuner enn i store. Kjennskap til politikerne konverteres enklere til tillit, og det politiske systemet får lettere et bedre rykte og omdømme. Den enkelte innbygger har større muligheter for å gi uttrykk for sine personlig syn og preferanser overfor politikerne i små kommuner, fordi det er mulig å påvirke direkte. Politikken oppfattes som bedre tilpasset innbyggernes behov og preferanser i små kommuner. Dersom (små) kommuner konkurrerer med hverandre om å tilfredsstille folks behov og preferanser, kan innbyggerne velge mellom ulike bokommuner ut fra hvilken kommune som best tilfredsstiller den enkeltes behov og preferanser. Oversikt og enkelhet gjør det lettere for lokalpolitikerne å ha oversikt over nytten av de ulike forslag som kommer fra den lokale forvaltningen. Det er enklere for politikerne å bruke utradisjonelle løsninger i små kommuner. Det er vanskeligere for politikerne å mele sin egen kake i små kommuner. Det er lettere å unngå unødvendig subsidiering av lokale særinteresser i småkommuner, fordi særinteressene enten det gjelder næringsliv eller grupper av borgere er synligere. I store kommuner vil systemets størrelse og treghet bidra til avstand og fremmedgjøring mellom innbyggerne, politikk og politikerne. A. Beholde dagens struktur uforandret: Dette alternativet har støtte hos befolkningen i de fleste kommunene i fylket, samt at flertallet av de politikerne som har uttalt seg offentlig om kommunestrukturprosjektet ikke ønsker noen endring. Begrunnelse: Fylket har enorme avstander. I noen områder er veiforbindelse begrensende for samarbeid mellom kommuner: Eks: Kystveien mellom Alta Kvalsund. Veien mellom Vardø og Båtsfjord

13 I tillegg er det helt marginale økonomiske besparelser ved en sammenslutning. En sammenslutning vil videre føre til færre kommunale arbeidsplasser lokalt. Vurdering: Det er lite sannsynlig at det er mulig å opprettholde dagens kommunestruktur i Finnmark om år. Dette har sammenheng med befolkningsutviklingen, demografisk sammensetting og kommuneøkonomi. Uten forpliktende samarbeid over kommunegrensene vil det i tillegg kunne settes store spørsmålstegn ved rettssikkerheten til befolkningen når det gjelder deler av tjenestetilbudet. Dette alternativet vil ikke i noen av scenariene være aktuell struktur i B. Justering av dagens kommunestruktur: Ved en justering av dagens kommunestruktur i Finnmark rettet mot fremtiden kan det være nødvendig å se ut over dagens fylkes- og landegrenser. Utviklingen innenfor det nordlige område (Barentsregionen) vil være kommet betydelig lengre i 2025 enn vi ser i dag. I vår presentasjon av mulige nye strukturer har vi også sett følgende muligheter: Kan vi omrokkere på geografiske grenser? Fylkesnivået faller bort og vi får 2-nivå modell Fylkesmannen har bare tilsynsrett og ikke påleggsrett. Samt at vi MÅ legge inn krav om infrastruktur for å oppnå effekter av disse nye strukturene. Eksempler på dette kan være : Veiforbindelse mellom Båtsfjord Vardø Veiforbindelse mellom Alta- Hammerfest (Kystveien) Veiforbindelse over Sørøya til Hammerfest Forbindelse mellom Måsøy, Nordkapp og Nordkinn på kysten Hvilke gevinster kan oppnås ved kommunesammenslutning? Tabellen gir en oversikt over hva som kan oppnås og ikke oppnås gjennom kommunesammenslutninger. Type tjeneste Administrasjon Sentral- og sektoradministrasjon Pleie- og omsorgstjenester Hjemmetjenester Institusjonsomsorg Undervisning og barnehager Barneskoler Ungdomsskoler Barnehager Virkning av kommunesammenslutning Klare stordriftsfordeler, ingen kvalitetsforringelse, lokalisering ikke avgjørende. Ikke stordriftsfordeler, ingen kvalitetsforringelse, ingen betydning for lokalisering. Klare stordriftsfordeler, liten betydning for kvalitet, lokalisering en viss betydning. Sannsynligvis små stordriftsgevinster, pga. ønsker om å opprettholde lokalisering. Moderate stordriftsgevinster, lokalisering viktig. Moderate stordriftsfordeler, lokalisering viktig.

14 Type tjeneste Helse- og sosialtjenester Legetjeneste Psykiatritjenester Barnevern Tjenester for psykisk utviklingshemmede Kultur Tekniske tjenester Vei Vann, renovasjon, kloakk Kommunal planlegging Virkning av kommunesammenslutning Stordriftsfordeler primært knyttet til legevakt. Kan gi bedre kvalitet på tjenesten (større valgfrihet, stabilitet, kompetanse). Ikke stordriftsfordeler, men kan gi bedre kvalitet på tjenesten (kompetanse). Ikke stordriftsfordeler, men kan gi bedre kvalitet på tjenesten (kompetanse, valgfrihet). Ikke stordriftsfordeler, men kan gi bedre kvalitet på tjenesten (kompetanse, bredde i tilbudet). Potensielle stordriftsgevinster, særlig for kultur som skjer i institusjon/anlegg, f.eks. kulturskole. Kan gi større bredde. Lokalisering kan begrense realiseringen av gevinster noe. Klare stordriftsfordeler, mulig bedre fordeling av goder og byrder. Klare stordriftsfordeler, men bosettingsstruktur og naturgitte forhold setter klare begrensninger. Bedre finansiell bæreevne. Visse stordriftsfordeler og bedre mulighet til rekruttering av kompetanse. Som det er redegjort for tidligere vil en videreføring av dagens kommuneinndeling i Finnmark være lite aktuell fram mot Sammenslåing av enkelt kommuner vil heller ikke løse de fremtidige utfordringene. Det kan likevel være aktuelt for kommuner å slå seg sammen dersom de selv ønsker dette, og finner det fornuftig ut fra eget ståsted. Et eksempel på et slikt sammenslåingsprosjekt er prosessen som foregår mellom Gamvik og Lebesby Andre sammenslutnings alternativer som kan vurderes/konsekvensutredes er bl.a.: Kautokeino - Karasjok Karasjok Porsanger Kautokeino Tana og Nesseby Vadsø Vardø Vardø Båtsfjord Båtsfjord- Berlevåg Loppa Kvænangen Hammerfest Kvalsund Alta - Loppa Eventuelle storkommuner: Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Nesseby og Tana Nesseby, Vadsø og Vardø Alta, Hammerfest, Kvalsund, Nordkapp og Måsøy Disse alternativene krever at det gjennomføres infrastrukturtiltak i form av vegbygging.

15 C. Formalisering av regionmodellen: Forutsetter som et utgangspunkt at rammene i kommunene i Finnmark vil bli strammere i årene som kommer. Vi blir med andre ord nødt til å drive ennå mer effektivt, og vi vil også måtte strekke oss for å tilby tjenester av tilstrekkelig god kvalitet. Her vil det være nødvendig å ha fokus på kvalitet og økonomi i tjenestetilbudet. Hovedutfordringen i denne type organiseringer vil være å få beslutningssystemer som fungerer. I tillegg må oppgaver fra statlig nivå overføres til dette regionnivået. Vi kan se for oss ulike måter å møte et samarbeidsbehov med dette utgangspunktet på: C.1 Utstrakt samarbeid om administrative funksjoner Kommunene i Finnmark er nå i ulikt tempo i ferd med å innføre flatere strukturer, som kjennetegnes blant annet ved at mest mulig myndighet og ansvar delegeres lengst mulig ut i organisasjonen. Skal vi holde god nok faglig kvalitet på fag-administrative oppgaver (f.eks innen skolesektoren), og samtidig unngå å bygge opp stor administrativ kapasitet ute i driftsenhetene, må vi ha kompetente staber som har fagkunnskap og kapasitet til å utrede, bidra i utvikling, sørge for informasjon og koordinering av faglig virksomhet, mv. Vi kan se for oss en fremtidig modell der kommunene har svært myndiggjorte driftsenheter (økonomi/personal/daglig drift) og der kommunene sammen har fagstaber som bidrar med kunnskap og kapasitet på tvers av kommunegrensene. Dette er en modell som utprøves i andre deler av landet. Allerede i dag har noen kommuner mulighet til å samarbeide om administrative tjenester innenfor lønn/personal/økonomi (de kommunene som for eksempel bruker Unique). Utfordringen er at noen vil tape arbeidsplasser, i alle fall dersom vi ikke greier å få til en forholdsvis fordeling av slike fellestjenester mellom kommunene. C.2 Samarbeid om direkte brukerrettede tjenester På dette område har noen kommuner erfaringer fra pågående prosjekt, og med varierende suksess. Områder som barnevern, feiervirksomhet, branntilsyn m.m. har vært nevnt som aktuelle områder for slikt samarbeid tjenester med lav bemanning i den enkelte kommune der tjenesteyteren lett blir veldig ensom og kanskje også utsatt i sin jobb. Ulempene her er de samme som over, og i tillegg kommer problemet med reisekostnader. Men mulighetene på dette området er nok større enn de vi har fått til så langt. C. 3 Beslutningssystem i et framtidig utvidet samarbeid Dette kan bli en utfordring. Det systemet som i dag gjelder f. eks. for Vest-Finnmark regionråd er relativt tungvindt: Først sak/forslag opp i regionrådet, behandles og besluttes eventuelt videre utredet. Deretter utredning, ny behandling i regionrådet (evnt med mellomliggende behandling i rådmannsforumet i rådet) og deretter ut til behandling i den enkelte kommune før iverksetting kan skje. Hvilke regionrådsmodeller som er i bruk i andre deler av landet finnes det ikke noen samlet oversikt over. Vest-Finnmark Regionråd vil gå i gang med å utrede den strategiske plattformen for det videre samarbeidet. Det finnes sikkert mange former for suverenitetsavståelse, som kan vurderes nærmere. Det er også mulig å øke representativiteten i regionrådene mer enn det vi kjenner i vår region, men det finnes sterkt varierende erfaringer med dette.

16 For at dette skal bli effektive alternativer til dagens inndeling må det gis fullmakter til regionrådene/andre sammenslutninger av kommuner til beslutninger i enkeltsaker på vegne av kommunene. Dette vil innebære at det må utarbeides en plan for en bestemt periode og retningslinjer som skal gjelde for regionrådet i perioden, og som vedtas av kommunene på forhånd. Oppsummert kan det hevdes at dersom denne samarbeidsmodellen skal være et reelt og troverdig alternativ til kommunesammenslåing, og hvis vi med dagens kommunestruktur skal makte alle våre oppgaver i framtida, så må regionrådsmodellen utvikles videre; vi må sannsynligvis rasjonalisere de oppgaver det er mulig å rasjonalisere, og vi må bygge opp fagmiljøer som sikrer tilstrekkelig kvalitet på administrasjon og tjenesteyting. D. Fylkeskommunens rolle/framtid: Den framtidige organiseringen av fylkeskommunen (dersom det blir noe mellomledd mellom kommunene og statsforvaltningen) vil selvfølgelig ha innvirkning på den framtidige kommunestrukturen. Dersom kommunene skal overta alle de fylkeskommunale oppgavene vil kommunene bli tvunget til å samarbeide fordi de ikke kan makte dette alene: videregående skoler dagens fylkesveier tannhelsetjenesten regionalutvikling kultur Forslaget om å dele Norge inn i 7-9 regioner understøtter denne problemstillingen. E. Den samiske dimensjonen: Opprettelse av Finnmark grunnforvaltning og Sametingets framtidige myndighetsområder vil det med overveiende sannsynlighet måtte tas hensyn til når den framtidige kommunestrukturen for Finnmark skal vedtas. 5. Nordkapp kommunens vurderinger/standpunkt i forhold til fremtidig Kommunestruktur Rådmannen vil oppfordre de politiske partiene i Nordkapp kommune til å samarbeide om en felles uttalelse i denne saken. Det er under alle omstendigheter viktig at partilederne i hvert fall drøfter denne saken i god tid før kommunestyrebehandlingen. Dersom det er ønskelig at administrasjonen skal bidra i prosessen eventuelt lage forslag til innstilling, vil dette bli etterkommet. Følgende dokumenter sendes ut sammen med utredningen: Kommunestrukturprosjektet Finnmark Faktadokument Framskrivinger av folketall og arbeidsstyrke for regionalt utviklingsprogram for Finnmark Innspill fra Fylkesmannen i Finnmark om fremtidige utfordringer for kommunene i Finnmark Notat/Rapport fra samling i region Vest-Finnmark Mandat og tilbudsgrunnlag for konsulentutredning i Finnmark

17 Følgende dokumenter ligger på saken: Befolkningsstrukturen i Finnmark pr 1. januar 2004 Kommunaløkonomisk statistikk Regnskap 2003 Utviklingstrekk Kommunene i Finnmark Demografisk framskriving for kommuner i Finnmark og sentra i Nord-Norge ved stabilisering av folketallet på landsdelsnivå Rapport fra Norut/Niber Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv

18 Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/ Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Dato: Kontrollrapport 2004 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Nordkapp kommune Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 015/05 Kommunestyret Resymé: Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar Kontrollrapport 2004 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Nordkapp kommune til orientering. Kommunestyret vedtar å øke marginprosenten fra 13% til 14%. Utredning: I medhold av endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (kommunal revisjon) overtok Skatteetaten i sin helhet oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen fra 1. juli Riksrevisjonen er tildelt ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skattefogdkontorene har ansvar for å følge opp at skattekreverfunksjonen fungerer i henhold til lover, forskrifter og instrukser, herunder følgende oppgaver: pålitelig regnskapsrapportering forsvarlig oppfølging av skatte- og avgiftsrestanser forsvarlig utførelse av skatte- og avgiftsinnkrevingen tilstrekkelig arbeidsgiverkontroll Konklusjonen fra regional kontrollenhet er som følger: Basert på utført arbeid i henhold til fastsatt standard for kontroll er det ikke avdekket vesentlige feil eller mangler. Basert på resultatoppfølging, stikkprøvekontroller og generell vurdering, kan arbeidet ihht skatteoppkreverinstruksen godkjennes.

19 ./. Vedlagt følger Kontrollrapport 2004 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Nordkapp kommune og Kommunenes behandling av skatteregnskapene etter at kontroll og revisjon er overtatt av staten. Når det gjelder Regional kontrollenhets forslag til forbedringspunkter vil Rådmannen iverksette følgende tiltak: Marginoppgjøret for 2003 viser et underskudd på kr ,-. De siste årene har marginprosenten vært 13%. Den har tidligere vært 15%. Med bakgrunn i at marginoppgjøret for 2003 viser et underskudd foreslås det at marginprosenten økes fra 13% til 14%. Skatteoppkrever vil prioritere arbeidsgiverkontroll så langt som mulig innenfor de tilgjengelige ressursene.