Grong kommune SAKSFRAMLEGG. Grong formannskap Grong kommunestyre KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG VIDERE ARBEID

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grong kommune SAKSFRAMLEGG. Grong formannskap Grong kommunestyre KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG VIDERE ARBEID"

Transkript

1 Grong kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Tore Kirkedam/Svein Helland Dato: Utvalg SAKSFRAMLEGG Møtedato Grong formannskap Grong kommunestyre Vedlagte dokumenter: 1. Brev fra Statsråd Jan Tore Sanner, datert Kommunereformen historie og identitet 3. Vurdering av alternativet med sammenslåing av kommunene i Indre og Midtre Namdal 4. Vurdering av alternativet med sammenslåing av kommunene Lierne, Røyrvik. Namsskogan, Grong og Høylandet 5. Prosessplan for IN-alternativet 6. Kriterievurdering egenevaluering av Grong sin situasjon i dag basert på statens 4 kriterier 7. Innbyggerundersøkelse om kommunereformen i Nord-Trøndelag, resultater for Grong kommune 8. Referat fra prosessmøte (politikere, ungdomsråd, Eldres råd, fagforeninger og hovedverneombud) 9. Referat fra prosessmøte (råd og foreninger) 10. Referat fra prosessmøte (lag/foreninger, næringsliv og åpent møte) 11. Referat fra prosessmøte (Ungdommer) 12. Referat fra møte mellom Grong kommune og Røyrvik kommune Referat fra møte mellom Grong kommune og Namsskogan kommune Referat fra møte mellom Grong kommune og Lierne kommune Referat fra møte mellom Grong kommune og Høylandet kommune Vurdering av alternativet med sammenslåing av kommunene Høylandet, Grong og Overhalla 17. Utkast til intensjonsavtale kommunene i Indre Namdal (Ettersendes eller legges frem på møte - skal behandles av rådmennene i Indre Namdal 6. november 2015) Ikke vedlagte dokumenter: Delrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, mars 2014 Sluttrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, desember 2014 KMD: Meld.St. 14 Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Kommunestyret i Grong, sak 88/15 fra møte Saksopplysninger: En viktig dimensjon ved denne saken er at nyvalgte politikere får oversikt og innblikk i de prosesser som er gjennomført frem til nå. Saken vil derfor gi en oppsummering og status over kommunereformarbeidet lokalt og regionalt. Det er mange vedlegg og flere store utredninger som følger vedlagt. Dette er selvsagt ikke en ønskesituasjon, men betraktes som nødvendig for å gi nødvendig oversikt over status. Noen alternativer er lagt bort og nye er og kan komme til gjennom prosessen. Side 1 av 8

2 Saksfremlegget vil kort beskrive prosessene og vedtakene. Mer utfyllende informasjon, kan hver enkelt få ved å lese vedlagte dokumentasjon. I august 2014 mottok alle landets kommuner en invitasjon fra Det Kongelige Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD) om å delta i en reformprosess. Overordnet målsetting med reformen er: «Målene for reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, kommuner som er bærekraftige og økonomisk robuste, og et styrket lokaldemokrati.» Det ble lagt muligheter for to ulike tidsløp, vedtak om sammenslåing høsten 2015 eller våren Kommunestyret i Grong har etter hvert valgt våren 2016 som tidsløp for endelig avgjørelse. Dette er også i tråd med vedtakene i alle kommunene i vår region. Kunnskapsinnhenting vurdering av ulike alternativer: Vurdering av alternativet Indre og Midtre Namdal Kommunestyret tok i k-sak 57/14 imot Stortingets og regjeringens invitasjon til å vurdere kommunesammenslåing. Det ble vedtatt å vurdere følgende alternativer: Indre Namdal og Midtre Namdal Indre Namdal og Overhalla Indre Namdal I tillegg skal alle kommuner vurdere 0-alternativet, dvs. bestå som egen kommune. Etter vurdering av kunnskapsinnhentingen for hele Indre og Midtre Namdal (se vedlegg 3), ble saken behandlet i kommunestyret sak 20/15 den og alternativet med Indre og Midtre Namdal ble vedtatt midlertidig lagt bort. Vurdering av alternativet - Indre Namdal og Overhalla Dette alternativet er ikke utredet i sin helhet og er ikke aktuelt som et alternativ. Bakgrunnen er at Overhalla kommune har vedtatt å utrede kun følgende alternativer: 0-alternativet «Vest-alternativet Midtre Namdal samkommune» må avklares nærmere Avgrensing av «øst-alternativet» til å omfatte Høylandet, Grong og Overhalla. Vedtaket fra Overhalla kommune resulterte i at dette alternativet ble lagt bort og ett nytt alternativ ble foreslått utredet; Høylandet, Grong og Overhalla kommune. Vurdering av alternativet - Indre Namdal Alternativet ble behandlet i kommunestyrets sak 52/15 den Følgende vedtak ble fattet: 1. Rapporten fra prosjektgruppa vedr. vurdering av alternativet med sammenslåing av kommunene Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Høylandet og Grong datert 1. juni 2015 tas til orientering. Kommunestyret slutter seg til rapportens konklusjon at de positive sider ved en kommunesammenslåing av nevnte fem Indre Namdal-kommuner er såpass sterke, at dette alternativet er et reelt alternativ å arbeide med videre i kommunereformprosessen. 2. Kommunestyret slutter seg videre til det forslag til prosessplan som foreligger etter ordførermøtet 3. juni 2015 jfr. vedlegg 1). Herunder gir kommunestyret sin tilslutning til de mål og delmål som er satt opp og til den framdriftsplan som er foreslått. Ut fra den oppmannsrolle Grong kommune har i forhold til Indre Namdalsalternativet bør det såfremt det anses formålstjenlig, arbeides opp mot de enkelte kommunene i sommer og høst med hensyn til mål om sammenslåing. Det er utarbeidet en prosessplan for IN-alternativet se vedlegg nr. 5. Fremdriftsplanen er som følger: Side 2 av 8

3 1. Prosessplanen forankres både hos det sittende og det nye kommunestyret i løpet av høsten Innbyggerinvolvering innen utgangen av november Hver kommune avklarer om man ønsker å inngå en intensjonsavtale innen utgangen av november. 4. Intensjonsavtale mellom deltakende kommuner vedtas i kommunestyrene senest desember Vedtak om eventuelt sammenslåing innen utgangen av juni Kongelig resolusjon våren Ny kommune fra Fristen i pkt. 3 i prosessplanen for IN-alternativet opprettholdes med «november 2015, men teksten er endret til «Hver kommune avklarer om man ønsker å behandle utkast til intensjonsavtale innen utgangen av november 2015, gjennom at rådmenn lager utkast til intensjonsavtale innen Opprinnelig frist i pkt. 4 i prosessplanen for vedtak av intensjonsavtale mellom deltakende kommuner er november Denne fristen er senere endret, først til «desember 2015», deretter til «februar 2016». Vurdering av alternativet Høylandet, Grong og Overhalla Kommunestyrets sak 52/15 den , fattet følgende vedtak: 4. Ved siden av Indre Namdalsalternativet anses også et sammenslåingsalternativ med Overhalla og Høylandet som et mulig aktuelt alternativ. I den sammenheng bes ordføreren etter sommeren ta initiativ til drøftinger med disse to kommunene. Dette alternativet er utredet se vedlegg 16, men ikke politisk drøftet i kommunestyret. Vurdering av selvstendighetsalternativet bestå som egen kommune Grong kommune har foretatt en første delvurdering av dette alternativet se vedlegg 6. Dette ble utført som et ledd i utredningen for Indre Namdalsalternativet. I denne sammenheng fattet kommunestyret i sak 52/15 den , følgende vedtak: 3. Kommunestyret tar til orientering kriterievurderingen egenevalueringen av Grong kommunes situasjon i dag basert på statens 4 kriterier jfr. vedlegg 3. Selvstendighetsalternativet må utredes noe mer og administrasjonen er i gang med dette arbeidet. Oppsummering kunnskapsinnhenting: Informasjon og vurderinger rundt alternativet Indre Namdal finnes i kommunestyrets sak 88/15 fra møte Følgende alternativer er vurdert av kommunestyret som fortsatt aktuelle: Indre Namdal Høylandet, Grong og Overhalla Selvstendighetsalternativet (0-alternativet) I tillegg kan det oppstå situasjoner som gjør at andre alternativer også vil være interessante å vurdere i den videre prosess. Innbyggerinvolvering: Det er viktig og et krav i prosessen med involvering av innbyggerne. Hva er gjennomført frem til nå i Grong kommune: Innbyggerundersøkelse om kommunereformen se vedlegg 7. Prosessmøte med politikere, ungdomsråd, eldres råd, fagforeninger og hovedverneombud se vedlegg 8. Side 3 av 8

4 Prosessmøte med ulike råd og foreninger se vedlegg 9. Prosessmøte med ulike lag/foreninger, næringsliv. Møte var i tillegg et åpent møte, slik at alle som ikke hadde deltatt på møter før, fikk anledning til å delta i prosessen se vedlegg 10. Prosessmøte med ungdommer. Dette var en stor samling for hele Indre Namdal. Fra Grong var det elever fra videregående, samt elever fra 10. klasse som deltok se vedlegg Egen brosjyre er utarbeidet i forhold til Indre Namdals- alternativet. Denne er sent ut til alle innbyggerne i Indre Namdal. Oppsummering innbyggerinvolvering: Innbyggerundersøkelsen som ble foretatt i vår viser at 56 % av Grongningene er for en kommunesammenslåing, 35 % er i mot og 9 % vet ikke. Videre sier 50 % at det vil være positivt for utvikling av regionen fremover hvis vi slår oss sammen i Indre Namdal, mens 29 % mener det vil virke negativt, og 21 % mener at det ikke spiller noen rolle. (Det vises til vedlegg 4). Referatene fra prosessmøtene, viser at folk er opptatt av å beholde tilbud som helse- og omsorg, skole, politi og gode møteplasser, samt at de er redde for å miste lokal identitet og at det må være gode transporttilbud innenfor den nye kommunen. Ved sammenslåing er det også noen som mener at det en fare at man kan miste lokalt engasjement, at innbyggerne mister nærheten til politikerne og at kommunen blir mer byråkratisk og mister lokalkunnskap. På den andre siden er mange enige om at det ved en sammenslåing blir en fordel med større fagmiljø, at man står sterkere i forhandlinger med sentrale myndigheter, sterkere i forhold til samfunnsutvikling og at det vil bli effektivisering. Dialog med andre kommuner: Vi har hatt flere felles utredninger og derfor god dialog rundt ulike alternativer, både på politisk og administrativt nivå. I tillegg er det gjennomført en serie med møter på politisk nivå i tillegg til ordførermøter og regionrådsmøter der kommunereform har vært tema: Møte mellom Grong kommune og Røyrvik kommune se vedlegg 12 Møte mellom Grong kommune og Namsskogan kommune se vedlegg 13 Møte mellom Grong kommune og Lierne kommune se vedlegg 14 Møte mellom Grong kommune og Høylandet kommune se vedlegg 15 Oppsummering dialog med andre kommuner: Kort oppsummert, kan vi si at det er fortsatt mange muligheter. Gjennom direkte og bred dialog på politisk nivå, klargjøres forventninger og gode innspill til videre prosess kommer frem. Ingen alternativer fremheves fremfor andre så langt i prosessen. Vurdering: Grong kommune er opptatt av at kommunen skal videreutvikle seg, slik at vi kan svare til de forventningene innbyggerne har - nå og i framtiden, - alene eller som en sammenslått kommune. Vi er opptatt av innbygger- og brukerfokus, og at våre tjenester er av god kvalitet. Vi har gjennomført flere store utredninger om ulike alternativer. Utredningsarbeidet skal gi et bedre grunnlag for å diskutere kommunestørrelse. Den dokumentasjonen, det vil si de alternativene som er utredet og som følger vedlagt, er derfor viktig informasjon og et godt grunnlagt for å danne seg en oppfatning om aktualitet av de ulike alternativene. Her finnes oversikter over forventet befolkningsutvikling, utdanning, demografi, sysselsetting mv., men samtidig er det vanskelig å se for seg hva fremtiden innebærer. Vil økt digitalisering og teknologi endre måten vi yter tjenester på, vil forventningene til morgendagens eldre og generasjoner etter oss, bidra til at vi må legge om tjenestene, og hvordan vil et bredere samfunn med flere kulturer, endre tjenestebehovet og servicetilbudet i Grong? Side 4 av 8

5 Alternativet Indre Namdal: Historisk har Grong kommune samarbeidet «innover» - se vedlegg 2 og alternativet Indre Namdal må derfor sees i lys av vår historie. I de senere årene har Grong kommune hatt et nært og velfungerende samarbeid på alle nivåer med kommunene i Indre Namdal. Gode fagnettverk i Indre Namdal, gjør at kompetansen vurderes som bredere og sårbarheten blir redusert. Med bakgrunn i vår historie og ikke minst i nåværende samarbeid, gjør at en kommunesammenslåing med kommunene i Indre Namdal virker mer naturlig og ikke minst enklere. Grong kommune har fylt en rolle for IN-regionen, med å ha en regionsenterfunksjon. Grong kommune er også vertskommune for bl.a. PPT og barnevern, deler av det tekniske fagområdet og legevakt. Ved en sammenslåing av kommunene i Indre Namdal vurderes det som naturlig å videreføre denne funksjonen. I dette samarbeidet er det også svært usikkert hva andre kommuner vil velge. Selvstendighet eller samarbeid mellom to kommuner. For eksempel arbeider Lierne og Røyrvik nå med intensjonsavtale for dette alternativet. Dette gjør at det fortsatt må være viktig å vurdere flere alternativer, det vil si både selvstendighetsalternativet og alternativet med Høylandet, Grong og Overhalla. Alternativet Høylandet, Grong og Overhalla: Overhalla kommune har hatt samarbeid mot Namsos-regionen og etablert gode erfaringer gjennom organiseringen av samarbeidet mellom kommunene i en Sam-kommunemodell. Denne type organisering skal fases ut. Grong kommune har etablert et samarbeid med Overhalla og Høylandet ved etableringen av et felles brann- og redningsvesen Namdal brann- og redningsvesen. Grong kommune er vertskommune for ordningen. Det har vært gode prosesser med god samhandling i arbeidet med å etablere dette samarbeidet. Alternativet med Høylandet, Grong og Overhalla, vil være en løsning hvor lite er gitt på forhånd. Hva skjer med Grong sin rolle i Indre Namdal? Grong kommune har i dag vertskommuneansvar for flere løsninger for Indre Namdal (legevakt, barnevern, ppt, enkelte tekniske tjenester). Vil øvrige kommuner i Indre Namdal fortsatt måtte kjøpe tjenester av ny kommune der Grong er med? De samme utfordringene har Overhalla kommune også. Det er på gang arbeid med å få til et utkast til intensjonsavtale for Indre Namdalsalternativet. Hvilken funksjon har en intensjonsavtale? En intensjonsavtale er en avtale som beskriver kommunenes hensikter og som i utgangspunktet ikke er ment å være rettslig bindende, men som inngås som grunnlag for senere bindende vedtak i de enkelte kommunestyrene. Avtalen vil primært binde partene til en prosess, ikke til et bestemt utfall/resultat og medfører normal ingen plikt om å komme frem til endelig avtale. En intensjonsavtale for alternativet med Høylandet, Grong og Overhalla ville gi nødvendig konkretisering av ovennevnte forhold og dermed være et reelt alternativ å vurdere opp mot selvstendighetsalternativet og Indre Namdalsalternativet. Imidlertid må alle kommunene innenfor de ulike alternativene, være klar for å utarbeide slike avtaler. Ut fra min oppfatning bør kommunestyret gi uttrykk for at Grong ønsker å utarbeide en intensjonsavtale for alternativet Høylandet, Grong og Overhalla. Selvstendighetsalternativet: En liten kommune er også en god kommune. Generelt viser undersøkelser at innbyggere i norske småkommuner har en høy tilfredshet med kommunen de bor i. Smådriftsfordeler som høy grad av tilgjengelighet, nærhet til beslutningstakere og høyt servicenivå, er viktige elementer. Men små kommuner har også utfordringer, og sårbarheten i en liten kommune knyttet til ressurssituasjonen er krevende. Ingen reformer har bare fordeler eller ulemper. Bedre bruk av arealer, stordriftsfordeler, sterkere kompetanse og fagmiljøer kan være fordeler, og økt sentralisering, lengre reisevei for å få tjenester, og større avstand til kommunen sine beslutningstakere kan være ulemper. Vil en storkommune gi oss bedre tjenester og får vi utrettet mer i en sammenslått kommune, hvordan vil tjenestetilbudet bli og hvordan vil tjenestetilbudet være framover dersom Grong velger å stå alene? Side 5 av 8

6 Et nærliggende argument for å bestå som egen kommune, er at man ikke vet om en sammenslåing faktisk vil innebære bedre tjenester, økt økonomisk handlingsrom, gjøre det lettere å rekruttere arbeidskraft, redusere sårbarheten, bidra til et høyere servicenivå osv. Det er ingen tvil om at det å være en liten kommune gir mange smådriftsfordeler. Nærhet og god kjennskap til lokale forhold kan også gi effektiviseringsgevinster. Å bestå som egen kommune innebærer blant annet at man må bli mer effektiv i tjenesteytingen, og at driftsnivået tilpasses eksisterende kommuneøkonomi. Beslutningen om man skal bestå som egen kommune eller ikke, må i tillegg til selvstendighetsutredningen, ses i sammenheng med fellesutredningene. Erfaringer viser at ved hjelp av samarbeid over kommunegrensene, kan mange store oppgaver løses. Velger Grong fortsatt å stå alene, må forutsetningen være at kommunene i større grad enn nå, har et utstrakt samarbeid innenfor ulike tjenesteområder. Mange samarbeidsområder i Indre Namdal har vært satt på vent på grunn av kommunereformen, for eksempel felles sentralbord, næring og landbruk. I selvstendighetsalternativet, må flere samarbeidsområder på plass! Vises det raushet fra alle involverte kommuner i dette arbeidet, kan vi lykkes i et selvstendighetsalternativ. Som nevnt tidligere vil selvstendighetsalternativet utredes nærmere. Velger Grong kommune å gå videre i samtaler med andre kommuner, vil intensjonsavtalene være et viktig del av beslutningsgrunnlaget. Demokrati: Om vi får et bedre demokrati eller bedre kvalitet på tjenester i en stor kommune er vanskelig å si. Det kommer helt an på hva hvilken tolkning en legger til grunn for hva et velfungerende lokaldemokrati er. I dag har vi 17 representanter fra Grong i kommunestyret. I en sammenslått kommune vil dette antallet trolig bli redusert. Derimot kan tilførsel av nye oppgaver til store og robuste kommuner, gjøre det mer interessant å drive lokalpolitikk. Gjennom interkommunale ordninger har vi fått mange gode løsninger. Å bestå som egen kommune kan innebære at det blir flere av slike ordninger. Slike løsninger har også noen ulemper, blant annet ved at et for omfattende interkommunalt arbeid kan gi noen utfordringer knyttet til styring og kontroll. Samfunnsutvikling: Et hvert kommunestyre har i tillegg til å tenke på hva som er bra for "min kommune", også et ansvar for å tenke på hva som er bra for regionen og samfunnet forøvrig. Om Grong kommune velger sammenslåing eller å stå alene, vil det være vanskelig å konkludere med om dette vil fremme eller hemme den lokale eller den regionale utviklingen. I dag har den enkelte kommune relativt sterke motiver for å ivareta egne behov, som igjen medfører at regionstenkningen og ikke minst handlingen blir svekket. En samlet næringspolitikk i praksis, vil bidra til å styrke grunnlaget for nærings- og samfunnsutvikling i hele regionen. En felles tenking og etablering av en felles enhet med ansvar for nærings- og samfunnsutvikling, vil gi styrket og mer sammensatt kompetanse som bidrag inn i større og komplekse utfordringer for hele regionen. Dersom flere kommuner velger å bestå alene, vil den regionale påvirkningskraften sannsynligvis bli redusert. Imidlertid kan omfattende samarbeid på dette område kompensere for en styrket felles regional enhet. Prosess usikkerhet om inntektssystem og oppgaver: Som rådmann er jeg kritisk til at det legges opp til en så omfattende prosess i en så stor sak når så mye ikke er avklart/bestemt. Det er mange uavklarte og pågående prosesser som ikke er samkjørt i tid, og som er en viktig del av beslutningsgrunnlaget og dermed ville ha påvirket kommunene. Dette gjelder blant annet en mulig sammenslåing av fylkeskommunene i Trøndelag og Fylkesmannsembetet og herunder eierforholdet til NTE. En annen uklarhet er ikke minst usikkerheten knyttet til hvordan et nytt inntektssystem vil innvirke på kommunen. Dette vil tidligst bli avklart gjennom kommuneproposisjonen som blir framlagt i mai Grong kommune er sitt utredningsansvar bevisst, men det kan virke som om man på mange Side 6 av 8

7 måter begynner i feil ende. Fortsatt legges det opp til at eventuelle sammenslåinger av kommuner er frivillig, men et eventuelt bortfall av kommunale inntekter gjennom staten, vil fort kunne endre på en beslutning som blir tatt av kommunestyret våren Regjeringen sin reformstøtte gir en god avklaring for kommunene på hva man kan forvente seg i økonomisk støtte ved en sammenslåing i ett perspektiv på 20 år, men kanskje forventningene til hva en kan oppnå ved en sammenslåing er for optimistisk, både når det gjelder økonomi og forventningene knyttet til økt kvalitet på tjenestene. Det knytter seg stor usikkerhet til hva det koster å slå sammen kommunene, og om en større kommune vil gi like gode eller bedre tjenester enn i dag. I utredningen for alternativet Høylandet, Grong og Overhalla er det tatt med et regneeksempel på den langsiktige effekten av en sammenslåing. Inndelingstilskuddet for sammenslått kommune i henhold til dette alternativet vil bli kr ,-. Dette er et betydelig beløp for en kommune på knapt innbyggere, og det representerer grovt regnet finansieringen av rundt 70 årsverk. Slik systemet er lagt opp per i dag, vil kommunene tape disse ressursene etter år. For de berørte kommunene vil vurderingene av konsekvenser for tjenestetilbud m.m. av en sammenslåing derfor kunne bli vesentlig forskjellig om en legger den kortsiktige økonomien (0-15 år) til grunn, eller om en legger den langsiktige økonomien (etter år, når inndelingstilskuddet er avviklet) til grunn for vurderingene. Inndelingstilskuddet representerer derfor en vesentlig usikkerhet. Det er ikke kjent om Regjeringen vil avklare denne usikkerheten før kommunene skal fatte endelige vedtak i kommunereformen. En vet heller ikke om framtidige endringer i inntektssystemet etter hvert vil endre effekten av bortfall av inndelingstilskudd for de berørte kommunene. Generalistkommuneprinsippet ligger fortsatt til grunn for en ny kommunestruktur, hvor alle kommuner uavhengig av størrelse skal imøtekomme de samme kravene når det gjelder tjenester til kommunen sine innbyggere, oppgaver som myndighetsutøver og ivaretakelse av utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet. Regjeringen legger til grunn at hovedregelen skal være at de nye oppgavene skal overføres til alle kommuner. Hvilke oppgaver dette blir, avgjøres først i desember For Grong sin del vil det være krevende å få tilført flere oppgaver, innenfor dagens ressursramme. En situasjon hvor bare de kommunene som faller inn under begrepet "robust eller er av en viss størrelse", får tilført flere oppgaver, innebærer at man går bort fra generalistkommunen og til en løsning med oppgavedifferensiering. I et slikt tilfelle vil det kommunale ansvaret begrenses i de minste kommunene. I praksis innebærer dette at en enten må gå bort fra generalistkommuneprinsippet, eller bruke dette som et argument for tvangssammenslåinger, for de kommuner som ikke har kapasitet til å ivareta de nye oppgavene, innenfor dagens inntektssystem. Det vil vel heller ikke være urimelig at det følger ressurser med oppgave som overføres kommunen fra eksempelvis staten. Oppsummering: Til syvende og sist vil et svar på om Grong kommune kan bestå som egen kommune utelukkende bli et spørsmål om økonomi. Vi må ha økonomi til å ivareta alle oppgaver effektivt og innenfor de lover og forskrifter som gjelder, også de spesialiserte. Vi må ha økonomi til å rekruttere dyktige medarbeidere, og vi må fornye og utvikle kommunen, slik at den framstår som attraktiv for arbeidstakere, men også for innbyggerne. På mange områder er det mer kostbart å drive små enn store kommuner, men kvaliteten på mange av våre kommunale tjenester er god. Som rådmann er jeg stolt over den omstillingsviljen ansatte har, og den innsatsen som legges ned i organisasjonen hver dag. Grongsamfunnet har endret seg og kommer til å endre seg framover. Alle kommuner uavhengig av størrelser trenger gode tjenester. Framover må vi se på hvordan vi kan løse alle oppgavene til det beste for våre innbyggere. Kommunens beslutning må i stor grad være påvirket av hva våre nabokommuner ønsker, og ikke minst felles visjoner om hva en eventuell ny storkommune skal være. Hva som vurderes som Side 7 av 8

8 innbyggerne beste må være sentralt i forhold til endelig beslutning. I tillegg vil endringer innenfor de regionale områdene (fylkeskommunen og nåværende statsforvaltning- fylkesmannen), ha betydning for vår beslutning. Skal kommunen gå inn for en kommunesammenslåing må det være noe man både vil og ha tro på og det gjelder for de kommunene det evt. blir sammenslåing med. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret i Grong tar saken til foreløpig orientering og poengterer viktigheten av at et best mulig beslutningsgrunnlag må være på plass når kommunen skal ta så store og viktige valg som kommunereformen legger opp til. Grong kommune beklager derfor at det legges opp til en omfattende kommunereform, selv om mange viktige og uavklarte og pågående prosesser (fremtidige oppgaver og inntektssystem) ikke er samkjørt i tid. 2. Følgende alternativer er aktuelle for videre prosess; a. Indre Namdal b. Høylandet, Grong og Overhalla c. Selvstendighetsalternativet Administrasjonen arbeider videre med utredningen om selvstendighetsalternativet med målsetting om politisk behandling i desember Rapporten som omhandler alternativet med sammenslåing av Høylandet, Grong og Overhalla tas til foreløpig orientering. 4. Kommunestyret ser det som ønskelig at det arbeides med å få frem intensjonsavtaler for begge alternativene. Dette med bakgrunn i behovet for nødvendig konkretisering og dermed bedre muligheten for å ha gode og realistiske vurderinger av hvert enkelt alternativ, også opp mot vurderinger av selvstendighetsalternativet. Side 8 av 8

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Dato: 12.06.2015 Saksbehandler: Snorre Glørstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret - Ørland kommune Kommunereformen - status pr 01.07.2015 Vedlegg: 1

Detaljer

Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling

Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Vår dato: 15.03.2016 Deres dato: «REFDATO» Vår ref.: 2014/4038 Arkivkode:321 Deres ref.: «REF» Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling Brevet gir informasjon

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner LINDESNES KOMMUNE Rådmannen SAKSMAPPE: 2014/801 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 7377/2014 Rune Stokke UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 19.06.2014 43/14 Kommunestyret 19.06.2014 32/14 Kommunestyret

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innlegg for KS høstkonferanse 5. november 2015 Alf-Petter Tenfjord Reformen inn i en ny og avgjørende fase Stø kurs ingen endring i tidsplan - fristen er 1. juli 2016 Ikke

Detaljer

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Videre arbeid med kommunereformen Ørland og Bjugn kommuner felles kommunestyresamling 2 og 3. mars 1. Bakgrunn Bjugn og Ørland kommuner har deltatt i kommunereformen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/

Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/ RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 12/1438-37 C83 Vår saksbehandler: Per H. Lervåg, tlf. 61283002 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I RINGEBU Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/14 17.11.2014 Kommunestyret

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15 Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 143517/2015 Klassering: 145 Saksbehandler: Helge Bangsmoen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2 Arkivsaksnr.: 14/934-15 Arkivnr.: 026 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold Saksbehandler Edvin Straume, Gran kommune Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform,

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK

Detaljer

Namdalseid ungdomsråd

Namdalseid ungdomsråd Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret: Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Regjeringens mål med reformen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

prosessveileder Fylkesmannen i Nordland

prosessveileder Fylkesmannen i Nordland Kommunereformen «Ny kommune N-Helgeland» Referat fra møte med politisk ledelse bestående av ordførere/opposisjonsledere i kommunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy, Træna og Rana - 28.06.2015 kl. 11:30 13:30,

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Hvilke reelle valg har vi?

Hvilke reelle valg har vi? Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 76/ Kommunereformen - Leka som egen kommune - retningsvalg

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 76/ Kommunereformen - Leka som egen kommune - retningsvalg Leka kommune Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/162-50 Saksbehandler: Bjørn Arne Laugen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 76/16 22.06.2016 Kommunereformen - Leka som egen kommune

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 14/4313 Saksbehandler: Lars Joakim Tveit Søknad om kommunesammenslåing - Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner Saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing

Detaljer

Prosjektledersamling Kommunereform 20. oktober Lierne kommune En kort oppsummering av utredninger i Lierne: innhold, sammenheng, utfordringer..

Prosjektledersamling Kommunereform 20. oktober Lierne kommune En kort oppsummering av utredninger i Lierne: innhold, sammenheng, utfordringer.. Prosjektledersamling Kommunereform 20. oktober 2015 Lierne kommune En kort oppsummering av utredninger i Lierne: innhold, sammenheng, utfordringer.. Utredninger i Lierne - kommunereformen Utredninger i

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 030 &23 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: STATUS OM KOMMUNEREFORMARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 030 &23 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: STATUS OM KOMMUNEREFORMARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 030 &23 Arkivsaksnr.: 14/8469-22 Dato: 29.04.15 STATUS OM KOMMUNEREFORMARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING TIL FORMANNSKAP/BYSTYRET:

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 25.03.2015 Kommunestyret 26.03.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 25.03.2015 Kommunestyret 26.03.2015 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/780-36 Saksbehandler: Anita Ulstad, Rådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 25.03.2015

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/751 Arkivkode: 002 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret 23.02.2015 Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune

Detaljer

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014 Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014 Regjeringens mål for kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Utvalg

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN STATUS/FELLES UTREDNING Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/15 Formannskapet 09.12.2015 Side 2 av

Detaljer

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.09.2014 N-99.1 14/27538 14/187750 Saksbehandler: Gry Folge og Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet

Detaljer

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING Kunnskapsinnhenting om kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger og Osen som grunnlag for beslutninger

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Oppstart 8.-9. sept. 2014 Seks formannskap ett møte! Mål: god og felles orientering om kommunereformen og enighet om oppstart

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/15 15.09.2015 Halsa kommunestyre 51/15 19.11.2015

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/15 15.09.2015 Halsa kommunestyre 51/15 19.11.2015 Halsa kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/234-46 Saksbehandler: Ola E. Rognskog Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/15 15.09.2015 Halsa kommunestyre 51/15 19.11.2015

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser

Detaljer

Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/

Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/ Ås kommune Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/03151-12 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 28.01.2015 Kommunestyret Rådmannens innstilling:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen: Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen

Detaljer

SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside)

SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside) ANDØY KOMMUNE PROSESS KOMMUNEREFORMEN I ANDØY SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret PEKL Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 14/1118 Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets

Detaljer

Oppstartsmøte kommunereformen. Fylkesmannens rolle og ansvar i kommunereformen/ dialog om den videre prosessen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård

Oppstartsmøte kommunereformen. Fylkesmannens rolle og ansvar i kommunereformen/ dialog om den videre prosessen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård Oppstartsmøte kommunereformen Fylkesmannens rolle og ansvar i kommunereformen/ dialog om den videre prosessen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård Hva er formålet med dette innlegget Å legge grunnlaget for

Detaljer

Arbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12.

Arbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12. Lnr.: 15883/15 Arkivsaksnr.: 15/3710 Arkivnøkkel.: 020 Saksbehandler: GSL Utskrift til: KOMMUNEREFORMEN - VIDERE PROSESS Sammendrag: Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommune fortsetter arbeidet med å

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

MØTEINNKALLING Ungdomsrådet

MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Ås kommune MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Møtetid: 19.05.2015 kl. 15:30-17:30 Møtested: 1.etasje Rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer

Detaljer

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015 KOMMUNEREFORM - FASE 1 - STRATEGISK VEIVALG Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 14/473 026//&23 Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: SMH Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015

Detaljer

Tilbakemelding pr 1.juli 2015:

Tilbakemelding pr 1.juli 2015: Tilbakemelding vedrørende retningsvalg kommunereformen (jf.prosjektplan for Sør-Trøndelag): Tilbakemelding pr 1. februar 2015: Alternative geografiske retningsvalg i prioritert rekkefølge som kommunen

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Prosess og utredning behov, bistand mal Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Bakgrunn: Rådmannssamling i høstkonferansen og innspill

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret 24.02.2016. Kommunereformen - forhandlinger om sammenslåing Storfjord- og Balsfjord kommune

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret 24.02.2016. Kommunereformen - forhandlinger om sammenslåing Storfjord- og Balsfjord kommune Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Nøstvik Guleng, tlf 77722033 Saksframlegg Dato 08.02.2016 Referanse 2014/657 - Arkivkode: 002 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 24.02.2016

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder

KOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder KOMMUNEREFORMEN Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF,

Detaljer

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: * DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3 Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord Forslag om videre utredning av Lister3 1 Sammendrag Rådmennene i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommune legger i fellesskap fram et forslag

Detaljer

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere

Detaljer