Grong kommune SAKSFRAMLEGG. Grong formannskap Grong kommunestyre KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG VIDERE ARBEID

Transkript

1 Grong kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Tore Kirkedam/Svein Helland Dato: Utvalg SAKSFRAMLEGG Møtedato Grong formannskap Grong kommunestyre Vedlagte dokumenter: 1. Brev fra Statsråd Jan Tore Sanner, datert Kommunereformen historie og identitet 3. Vurdering av alternativet med sammenslåing av kommunene i Indre og Midtre Namdal 4. Vurdering av alternativet med sammenslåing av kommunene Lierne, Røyrvik. Namsskogan, Grong og Høylandet 5. Prosessplan for IN-alternativet 6. Kriterievurdering egenevaluering av Grong sin situasjon i dag basert på statens 4 kriterier 7. Innbyggerundersøkelse om kommunereformen i Nord-Trøndelag, resultater for Grong kommune 8. Referat fra prosessmøte (politikere, ungdomsråd, Eldres råd, fagforeninger og hovedverneombud) 9. Referat fra prosessmøte (råd og foreninger) 10. Referat fra prosessmøte (lag/foreninger, næringsliv og åpent møte) 11. Referat fra prosessmøte (Ungdommer) 12. Referat fra møte mellom Grong kommune og Røyrvik kommune Referat fra møte mellom Grong kommune og Namsskogan kommune Referat fra møte mellom Grong kommune og Lierne kommune Referat fra møte mellom Grong kommune og Høylandet kommune Vurdering av alternativet med sammenslåing av kommunene Høylandet, Grong og Overhalla 17. Utkast til intensjonsavtale kommunene i Indre Namdal (Ettersendes eller legges frem på møte - skal behandles av rådmennene i Indre Namdal 6. november 2015) Ikke vedlagte dokumenter: Delrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, mars 2014 Sluttrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, desember 2014 KMD: Meld.St. 14 Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Kommunestyret i Grong, sak 88/15 fra møte Saksopplysninger: En viktig dimensjon ved denne saken er at nyvalgte politikere får oversikt og innblikk i de prosesser som er gjennomført frem til nå. Saken vil derfor gi en oppsummering og status over kommunereformarbeidet lokalt og regionalt. Det er mange vedlegg og flere store utredninger som følger vedlagt. Dette er selvsagt ikke en ønskesituasjon, men betraktes som nødvendig for å gi nødvendig oversikt over status. Noen alternativer er lagt bort og nye er og kan komme til gjennom prosessen. Side 1 av 8

2 Saksfremlegget vil kort beskrive prosessene og vedtakene. Mer utfyllende informasjon, kan hver enkelt få ved å lese vedlagte dokumentasjon. I august 2014 mottok alle landets kommuner en invitasjon fra Det Kongelige Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD) om å delta i en reformprosess. Overordnet målsetting med reformen er: «Målene for reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, kommuner som er bærekraftige og økonomisk robuste, og et styrket lokaldemokrati.» Det ble lagt muligheter for to ulike tidsløp, vedtak om sammenslåing høsten 2015 eller våren Kommunestyret i Grong har etter hvert valgt våren 2016 som tidsløp for endelig avgjørelse. Dette er også i tråd med vedtakene i alle kommunene i vår region. Kunnskapsinnhenting vurdering av ulike alternativer: Vurdering av alternativet Indre og Midtre Namdal Kommunestyret tok i k-sak 57/14 imot Stortingets og regjeringens invitasjon til å vurdere kommunesammenslåing. Det ble vedtatt å vurdere følgende alternativer: Indre Namdal og Midtre Namdal Indre Namdal og Overhalla Indre Namdal I tillegg skal alle kommuner vurdere 0-alternativet, dvs. bestå som egen kommune. Etter vurdering av kunnskapsinnhentingen for hele Indre og Midtre Namdal (se vedlegg 3), ble saken behandlet i kommunestyret sak 20/15 den og alternativet med Indre og Midtre Namdal ble vedtatt midlertidig lagt bort. Vurdering av alternativet - Indre Namdal og Overhalla Dette alternativet er ikke utredet i sin helhet og er ikke aktuelt som et alternativ. Bakgrunnen er at Overhalla kommune har vedtatt å utrede kun følgende alternativer: 0-alternativet «Vest-alternativet Midtre Namdal samkommune» må avklares nærmere Avgrensing av «øst-alternativet» til å omfatte Høylandet, Grong og Overhalla. Vedtaket fra Overhalla kommune resulterte i at dette alternativet ble lagt bort og ett nytt alternativ ble foreslått utredet; Høylandet, Grong og Overhalla kommune. Vurdering av alternativet - Indre Namdal Alternativet ble behandlet i kommunestyrets sak 52/15 den Følgende vedtak ble fattet: 1. Rapporten fra prosjektgruppa vedr. vurdering av alternativet med sammenslåing av kommunene Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Høylandet og Grong datert 1. juni 2015 tas til orientering. Kommunestyret slutter seg til rapportens konklusjon at de positive sider ved en kommunesammenslåing av nevnte fem Indre Namdal-kommuner er såpass sterke, at dette alternativet er et reelt alternativ å arbeide med videre i kommunereformprosessen. 2. Kommunestyret slutter seg videre til det forslag til prosessplan som foreligger etter ordførermøtet 3. juni 2015 jfr. vedlegg 1). Herunder gir kommunestyret sin tilslutning til de mål og delmål som er satt opp og til den framdriftsplan som er foreslått. Ut fra den oppmannsrolle Grong kommune har i forhold til Indre Namdalsalternativet bør det såfremt det anses formålstjenlig, arbeides opp mot de enkelte kommunene i sommer og høst med hensyn til mål om sammenslåing. Det er utarbeidet en prosessplan for IN-alternativet se vedlegg nr. 5. Fremdriftsplanen er som følger: Side 2 av 8

3 1. Prosessplanen forankres både hos det sittende og det nye kommunestyret i løpet av høsten Innbyggerinvolvering innen utgangen av november Hver kommune avklarer om man ønsker å inngå en intensjonsavtale innen utgangen av november. 4. Intensjonsavtale mellom deltakende kommuner vedtas i kommunestyrene senest desember Vedtak om eventuelt sammenslåing innen utgangen av juni Kongelig resolusjon våren Ny kommune fra Fristen i pkt. 3 i prosessplanen for IN-alternativet opprettholdes med «november 2015, men teksten er endret til «Hver kommune avklarer om man ønsker å behandle utkast til intensjonsavtale innen utgangen av november 2015, gjennom at rådmenn lager utkast til intensjonsavtale innen Opprinnelig frist i pkt. 4 i prosessplanen for vedtak av intensjonsavtale mellom deltakende kommuner er november Denne fristen er senere endret, først til «desember 2015», deretter til «februar 2016». Vurdering av alternativet Høylandet, Grong og Overhalla Kommunestyrets sak 52/15 den , fattet følgende vedtak: 4. Ved siden av Indre Namdalsalternativet anses også et sammenslåingsalternativ med Overhalla og Høylandet som et mulig aktuelt alternativ. I den sammenheng bes ordføreren etter sommeren ta initiativ til drøftinger med disse to kommunene. Dette alternativet er utredet se vedlegg 16, men ikke politisk drøftet i kommunestyret. Vurdering av selvstendighetsalternativet bestå som egen kommune Grong kommune har foretatt en første delvurdering av dette alternativet se vedlegg 6. Dette ble utført som et ledd i utredningen for Indre Namdalsalternativet. I denne sammenheng fattet kommunestyret i sak 52/15 den , følgende vedtak: 3. Kommunestyret tar til orientering kriterievurderingen egenevalueringen av Grong kommunes situasjon i dag basert på statens 4 kriterier jfr. vedlegg 3. Selvstendighetsalternativet må utredes noe mer og administrasjonen er i gang med dette arbeidet. Oppsummering kunnskapsinnhenting: Informasjon og vurderinger rundt alternativet Indre Namdal finnes i kommunestyrets sak 88/15 fra møte Følgende alternativer er vurdert av kommunestyret som fortsatt aktuelle: Indre Namdal Høylandet, Grong og Overhalla Selvstendighetsalternativet (0-alternativet) I tillegg kan det oppstå situasjoner som gjør at andre alternativer også vil være interessante å vurdere i den videre prosess. Innbyggerinvolvering: Det er viktig og et krav i prosessen med involvering av innbyggerne. Hva er gjennomført frem til nå i Grong kommune: Innbyggerundersøkelse om kommunereformen se vedlegg 7. Prosessmøte med politikere, ungdomsråd, eldres råd, fagforeninger og hovedverneombud se vedlegg 8. Side 3 av 8

4 Prosessmøte med ulike råd og foreninger se vedlegg 9. Prosessmøte med ulike lag/foreninger, næringsliv. Møte var i tillegg et åpent møte, slik at alle som ikke hadde deltatt på møter før, fikk anledning til å delta i prosessen se vedlegg 10. Prosessmøte med ungdommer. Dette var en stor samling for hele Indre Namdal. Fra Grong var det elever fra videregående, samt elever fra 10. klasse som deltok se vedlegg Egen brosjyre er utarbeidet i forhold til Indre Namdals- alternativet. Denne er sent ut til alle innbyggerne i Indre Namdal. Oppsummering innbyggerinvolvering: Innbyggerundersøkelsen som ble foretatt i vår viser at 56 % av Grongningene er for en kommunesammenslåing, 35 % er i mot og 9 % vet ikke. Videre sier 50 % at det vil være positivt for utvikling av regionen fremover hvis vi slår oss sammen i Indre Namdal, mens 29 % mener det vil virke negativt, og 21 % mener at det ikke spiller noen rolle. (Det vises til vedlegg 4). Referatene fra prosessmøtene, viser at folk er opptatt av å beholde tilbud som helse- og omsorg, skole, politi og gode møteplasser, samt at de er redde for å miste lokal identitet og at det må være gode transporttilbud innenfor den nye kommunen. Ved sammenslåing er det også noen som mener at det en fare at man kan miste lokalt engasjement, at innbyggerne mister nærheten til politikerne og at kommunen blir mer byråkratisk og mister lokalkunnskap. På den andre siden er mange enige om at det ved en sammenslåing blir en fordel med større fagmiljø, at man står sterkere i forhandlinger med sentrale myndigheter, sterkere i forhold til samfunnsutvikling og at det vil bli effektivisering. Dialog med andre kommuner: Vi har hatt flere felles utredninger og derfor god dialog rundt ulike alternativer, både på politisk og administrativt nivå. I tillegg er det gjennomført en serie med møter på politisk nivå i tillegg til ordførermøter og regionrådsmøter der kommunereform har vært tema: Møte mellom Grong kommune og Røyrvik kommune se vedlegg 12 Møte mellom Grong kommune og Namsskogan kommune se vedlegg 13 Møte mellom Grong kommune og Lierne kommune se vedlegg 14 Møte mellom Grong kommune og Høylandet kommune se vedlegg 15 Oppsummering dialog med andre kommuner: Kort oppsummert, kan vi si at det er fortsatt mange muligheter. Gjennom direkte og bred dialog på politisk nivå, klargjøres forventninger og gode innspill til videre prosess kommer frem. Ingen alternativer fremheves fremfor andre så langt i prosessen. Vurdering: Grong kommune er opptatt av at kommunen skal videreutvikle seg, slik at vi kan svare til de forventningene innbyggerne har - nå og i framtiden, - alene eller som en sammenslått kommune. Vi er opptatt av innbygger- og brukerfokus, og at våre tjenester er av god kvalitet. Vi har gjennomført flere store utredninger om ulike alternativer. Utredningsarbeidet skal gi et bedre grunnlag for å diskutere kommunestørrelse. Den dokumentasjonen, det vil si de alternativene som er utredet og som følger vedlagt, er derfor viktig informasjon og et godt grunnlagt for å danne seg en oppfatning om aktualitet av de ulike alternativene. Her finnes oversikter over forventet befolkningsutvikling, utdanning, demografi, sysselsetting mv., men samtidig er det vanskelig å se for seg hva fremtiden innebærer. Vil økt digitalisering og teknologi endre måten vi yter tjenester på, vil forventningene til morgendagens eldre og generasjoner etter oss, bidra til at vi må legge om tjenestene, og hvordan vil et bredere samfunn med flere kulturer, endre tjenestebehovet og servicetilbudet i Grong? Side 4 av 8

5 Alternativet Indre Namdal: Historisk har Grong kommune samarbeidet «innover» - se vedlegg 2 og alternativet Indre Namdal må derfor sees i lys av vår historie. I de senere årene har Grong kommune hatt et nært og velfungerende samarbeid på alle nivåer med kommunene i Indre Namdal. Gode fagnettverk i Indre Namdal, gjør at kompetansen vurderes som bredere og sårbarheten blir redusert. Med bakgrunn i vår historie og ikke minst i nåværende samarbeid, gjør at en kommunesammenslåing med kommunene i Indre Namdal virker mer naturlig og ikke minst enklere. Grong kommune har fylt en rolle for IN-regionen, med å ha en regionsenterfunksjon. Grong kommune er også vertskommune for bl.a. PPT og barnevern, deler av det tekniske fagområdet og legevakt. Ved en sammenslåing av kommunene i Indre Namdal vurderes det som naturlig å videreføre denne funksjonen. I dette samarbeidet er det også svært usikkert hva andre kommuner vil velge. Selvstendighet eller samarbeid mellom to kommuner. For eksempel arbeider Lierne og Røyrvik nå med intensjonsavtale for dette alternativet. Dette gjør at det fortsatt må være viktig å vurdere flere alternativer, det vil si både selvstendighetsalternativet og alternativet med Høylandet, Grong og Overhalla. Alternativet Høylandet, Grong og Overhalla: Overhalla kommune har hatt samarbeid mot Namsos-regionen og etablert gode erfaringer gjennom organiseringen av samarbeidet mellom kommunene i en Sam-kommunemodell. Denne type organisering skal fases ut. Grong kommune har etablert et samarbeid med Overhalla og Høylandet ved etableringen av et felles brann- og redningsvesen Namdal brann- og redningsvesen. Grong kommune er vertskommune for ordningen. Det har vært gode prosesser med god samhandling i arbeidet med å etablere dette samarbeidet. Alternativet med Høylandet, Grong og Overhalla, vil være en løsning hvor lite er gitt på forhånd. Hva skjer med Grong sin rolle i Indre Namdal? Grong kommune har i dag vertskommuneansvar for flere løsninger for Indre Namdal (legevakt, barnevern, ppt, enkelte tekniske tjenester). Vil øvrige kommuner i Indre Namdal fortsatt måtte kjøpe tjenester av ny kommune der Grong er med? De samme utfordringene har Overhalla kommune også. Det er på gang arbeid med å få til et utkast til intensjonsavtale for Indre Namdalsalternativet. Hvilken funksjon har en intensjonsavtale? En intensjonsavtale er en avtale som beskriver kommunenes hensikter og som i utgangspunktet ikke er ment å være rettslig bindende, men som inngås som grunnlag for senere bindende vedtak i de enkelte kommunestyrene. Avtalen vil primært binde partene til en prosess, ikke til et bestemt utfall/resultat og medfører normal ingen plikt om å komme frem til endelig avtale. En intensjonsavtale for alternativet med Høylandet, Grong og Overhalla ville gi nødvendig konkretisering av ovennevnte forhold og dermed være et reelt alternativ å vurdere opp mot selvstendighetsalternativet og Indre Namdalsalternativet. Imidlertid må alle kommunene innenfor de ulike alternativene, være klar for å utarbeide slike avtaler. Ut fra min oppfatning bør kommunestyret gi uttrykk for at Grong ønsker å utarbeide en intensjonsavtale for alternativet Høylandet, Grong og Overhalla. Selvstendighetsalternativet: En liten kommune er også en god kommune. Generelt viser undersøkelser at innbyggere i norske småkommuner har en høy tilfredshet med kommunen de bor i. Smådriftsfordeler som høy grad av tilgjengelighet, nærhet til beslutningstakere og høyt servicenivå, er viktige elementer. Men små kommuner har også utfordringer, og sårbarheten i en liten kommune knyttet til ressurssituasjonen er krevende. Ingen reformer har bare fordeler eller ulemper. Bedre bruk av arealer, stordriftsfordeler, sterkere kompetanse og fagmiljøer kan være fordeler, og økt sentralisering, lengre reisevei for å få tjenester, og større avstand til kommunen sine beslutningstakere kan være ulemper. Vil en storkommune gi oss bedre tjenester og får vi utrettet mer i en sammenslått kommune, hvordan vil tjenestetilbudet bli og hvordan vil tjenestetilbudet være framover dersom Grong velger å stå alene? Side 5 av 8

6 Et nærliggende argument for å bestå som egen kommune, er at man ikke vet om en sammenslåing faktisk vil innebære bedre tjenester, økt økonomisk handlingsrom, gjøre det lettere å rekruttere arbeidskraft, redusere sårbarheten, bidra til et høyere servicenivå osv. Det er ingen tvil om at det å være en liten kommune gir mange smådriftsfordeler. Nærhet og god kjennskap til lokale forhold kan også gi effektiviseringsgevinster. Å bestå som egen kommune innebærer blant annet at man må bli mer effektiv i tjenesteytingen, og at driftsnivået tilpasses eksisterende kommuneøkonomi. Beslutningen om man skal bestå som egen kommune eller ikke, må i tillegg til selvstendighetsutredningen, ses i sammenheng med fellesutredningene. Erfaringer viser at ved hjelp av samarbeid over kommunegrensene, kan mange store oppgaver løses. Velger Grong fortsatt å stå alene, må forutsetningen være at kommunene i større grad enn nå, har et utstrakt samarbeid innenfor ulike tjenesteområder. Mange samarbeidsområder i Indre Namdal har vært satt på vent på grunn av kommunereformen, for eksempel felles sentralbord, næring og landbruk. I selvstendighetsalternativet, må flere samarbeidsområder på plass! Vises det raushet fra alle involverte kommuner i dette arbeidet, kan vi lykkes i et selvstendighetsalternativ. Som nevnt tidligere vil selvstendighetsalternativet utredes nærmere. Velger Grong kommune å gå videre i samtaler med andre kommuner, vil intensjonsavtalene være et viktig del av beslutningsgrunnlaget. Demokrati: Om vi får et bedre demokrati eller bedre kvalitet på tjenester i en stor kommune er vanskelig å si. Det kommer helt an på hva hvilken tolkning en legger til grunn for hva et velfungerende lokaldemokrati er. I dag har vi 17 representanter fra Grong i kommunestyret. I en sammenslått kommune vil dette antallet trolig bli redusert. Derimot kan tilførsel av nye oppgaver til store og robuste kommuner, gjøre det mer interessant å drive lokalpolitikk. Gjennom interkommunale ordninger har vi fått mange gode løsninger. Å bestå som egen kommune kan innebære at det blir flere av slike ordninger. Slike løsninger har også noen ulemper, blant annet ved at et for omfattende interkommunalt arbeid kan gi noen utfordringer knyttet til styring og kontroll. Samfunnsutvikling: Et hvert kommunestyre har i tillegg til å tenke på hva som er bra for "min kommune", også et ansvar for å tenke på hva som er bra for regionen og samfunnet forøvrig. Om Grong kommune velger sammenslåing eller å stå alene, vil det være vanskelig å konkludere med om dette vil fremme eller hemme den lokale eller den regionale utviklingen. I dag har den enkelte kommune relativt sterke motiver for å ivareta egne behov, som igjen medfører at regionstenkningen og ikke minst handlingen blir svekket. En samlet næringspolitikk i praksis, vil bidra til å styrke grunnlaget for nærings- og samfunnsutvikling i hele regionen. En felles tenking og etablering av en felles enhet med ansvar for nærings- og samfunnsutvikling, vil gi styrket og mer sammensatt kompetanse som bidrag inn i større og komplekse utfordringer for hele regionen. Dersom flere kommuner velger å bestå alene, vil den regionale påvirkningskraften sannsynligvis bli redusert. Imidlertid kan omfattende samarbeid på dette område kompensere for en styrket felles regional enhet. Prosess usikkerhet om inntektssystem og oppgaver: Som rådmann er jeg kritisk til at det legges opp til en så omfattende prosess i en så stor sak når så mye ikke er avklart/bestemt. Det er mange uavklarte og pågående prosesser som ikke er samkjørt i tid, og som er en viktig del av beslutningsgrunnlaget og dermed ville ha påvirket kommunene. Dette gjelder blant annet en mulig sammenslåing av fylkeskommunene i Trøndelag og Fylkesmannsembetet og herunder eierforholdet til NTE. En annen uklarhet er ikke minst usikkerheten knyttet til hvordan et nytt inntektssystem vil innvirke på kommunen. Dette vil tidligst bli avklart gjennom kommuneproposisjonen som blir framlagt i mai Grong kommune er sitt utredningsansvar bevisst, men det kan virke som om man på mange Side 6 av 8

7 måter begynner i feil ende. Fortsatt legges det opp til at eventuelle sammenslåinger av kommuner er frivillig, men et eventuelt bortfall av kommunale inntekter gjennom staten, vil fort kunne endre på en beslutning som blir tatt av kommunestyret våren Regjeringen sin reformstøtte gir en god avklaring for kommunene på hva man kan forvente seg i økonomisk støtte ved en sammenslåing i ett perspektiv på 20 år, men kanskje forventningene til hva en kan oppnå ved en sammenslåing er for optimistisk, både når det gjelder økonomi og forventningene knyttet til økt kvalitet på tjenestene. Det knytter seg stor usikkerhet til hva det koster å slå sammen kommunene, og om en større kommune vil gi like gode eller bedre tjenester enn i dag. I utredningen for alternativet Høylandet, Grong og Overhalla er det tatt med et regneeksempel på den langsiktige effekten av en sammenslåing. Inndelingstilskuddet for sammenslått kommune i henhold til dette alternativet vil bli kr ,-. Dette er et betydelig beløp for en kommune på knapt innbyggere, og det representerer grovt regnet finansieringen av rundt 70 årsverk. Slik systemet er lagt opp per i dag, vil kommunene tape disse ressursene etter år. For de berørte kommunene vil vurderingene av konsekvenser for tjenestetilbud m.m. av en sammenslåing derfor kunne bli vesentlig forskjellig om en legger den kortsiktige økonomien (0-15 år) til grunn, eller om en legger den langsiktige økonomien (etter år, når inndelingstilskuddet er avviklet) til grunn for vurderingene. Inndelingstilskuddet representerer derfor en vesentlig usikkerhet. Det er ikke kjent om Regjeringen vil avklare denne usikkerheten før kommunene skal fatte endelige vedtak i kommunereformen. En vet heller ikke om framtidige endringer i inntektssystemet etter hvert vil endre effekten av bortfall av inndelingstilskudd for de berørte kommunene. Generalistkommuneprinsippet ligger fortsatt til grunn for en ny kommunestruktur, hvor alle kommuner uavhengig av størrelse skal imøtekomme de samme kravene når det gjelder tjenester til kommunen sine innbyggere, oppgaver som myndighetsutøver og ivaretakelse av utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet. Regjeringen legger til grunn at hovedregelen skal være at de nye oppgavene skal overføres til alle kommuner. Hvilke oppgaver dette blir, avgjøres først i desember For Grong sin del vil det være krevende å få tilført flere oppgaver, innenfor dagens ressursramme. En situasjon hvor bare de kommunene som faller inn under begrepet "robust eller er av en viss størrelse", får tilført flere oppgaver, innebærer at man går bort fra generalistkommunen og til en løsning med oppgavedifferensiering. I et slikt tilfelle vil det kommunale ansvaret begrenses i de minste kommunene. I praksis innebærer dette at en enten må gå bort fra generalistkommuneprinsippet, eller bruke dette som et argument for tvangssammenslåinger, for de kommuner som ikke har kapasitet til å ivareta de nye oppgavene, innenfor dagens inntektssystem. Det vil vel heller ikke være urimelig at det følger ressurser med oppgave som overføres kommunen fra eksempelvis staten. Oppsummering: Til syvende og sist vil et svar på om Grong kommune kan bestå som egen kommune utelukkende bli et spørsmål om økonomi. Vi må ha økonomi til å ivareta alle oppgaver effektivt og innenfor de lover og forskrifter som gjelder, også de spesialiserte. Vi må ha økonomi til å rekruttere dyktige medarbeidere, og vi må fornye og utvikle kommunen, slik at den framstår som attraktiv for arbeidstakere, men også for innbyggerne. På mange områder er det mer kostbart å drive små enn store kommuner, men kvaliteten på mange av våre kommunale tjenester er god. Som rådmann er jeg stolt over den omstillingsviljen ansatte har, og den innsatsen som legges ned i organisasjonen hver dag. Grongsamfunnet har endret seg og kommer til å endre seg framover. Alle kommuner uavhengig av størrelser trenger gode tjenester. Framover må vi se på hvordan vi kan løse alle oppgavene til det beste for våre innbyggere. Kommunens beslutning må i stor grad være påvirket av hva våre nabokommuner ønsker, og ikke minst felles visjoner om hva en eventuell ny storkommune skal være. Hva som vurderes som Side 7 av 8

8 innbyggerne beste må være sentralt i forhold til endelig beslutning. I tillegg vil endringer innenfor de regionale områdene (fylkeskommunen og nåværende statsforvaltning- fylkesmannen), ha betydning for vår beslutning. Skal kommunen gå inn for en kommunesammenslåing må det være noe man både vil og ha tro på og det gjelder for de kommunene det evt. blir sammenslåing med. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret i Grong tar saken til foreløpig orientering og poengterer viktigheten av at et best mulig beslutningsgrunnlag må være på plass når kommunen skal ta så store og viktige valg som kommunereformen legger opp til. Grong kommune beklager derfor at det legges opp til en omfattende kommunereform, selv om mange viktige og uavklarte og pågående prosesser (fremtidige oppgaver og inntektssystem) ikke er samkjørt i tid. 2. Følgende alternativer er aktuelle for videre prosess; a. Indre Namdal b. Høylandet, Grong og Overhalla c. Selvstendighetsalternativet Administrasjonen arbeider videre med utredningen om selvstendighetsalternativet med målsetting om politisk behandling i desember Rapporten som omhandler alternativet med sammenslåing av Høylandet, Grong og Overhalla tas til foreløpig orientering. 4. Kommunestyret ser det som ønskelig at det arbeides med å få frem intensjonsavtaler for begge alternativene. Dette med bakgrunn i behovet for nødvendig konkretisering og dermed bedre muligheten for å ha gode og realistiske vurderinger av hvert enkelt alternativ, også opp mot vurderinger av selvstendighetsalternativet. Side 8 av 8