Møteinnkalling. Utvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Omvisning på Ungdommens Hus ca. kl Stein Hovind orienterer om Møteplassen Kjell Joar Petersen-Øverleir og Øyvind Lunde orienterer om rammeplan for kulturskolen Nils Notler Leder Britt Oddvang Sekretær -1-

2 -2-

3 Saksliste Pkt. 1 Pkt. 2 Pkt. 3 Pkt. 4 Pkt. 5 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av protokollgodkjennere Habilitet/Permisjon Spørsmål Orienteringer Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr PS 56/15 Politiske saker Informasjonshefte til skoleforeldre - helsefremmende arbeid 2014/2737 PS 57/15 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer /4049 PS 58/15 Sluttbehandling. Trafikksikkerhetsplan /4171 PS 59/15 Kommunedelplan for klima- og energi 2015/4917 PS 60/15 Høring om endring i barnehageloven - barn med særlige behov - svar fra Rana kommune PS 61/15 Den kulturelle skolesekken - revidering av plan / /1921 PS 62/15 Saksfremlegg - skolerute /3608 PS 63/15 Søknad om tilskudd til nyttårskonsert - Haukneskoret 2015/4220 PS 64/15 Søknad om tilskudd til julekonsert - Gruben musikkorps 2015/4226 PS 65/15 Søknad tilskudd til operapub - Operakoret i Mo i Rana 2015/

4 Arkiv: B56 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Gro Sæten Informasjonshefte til skoleforeldre - helsefremmende arbeid Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 56/ Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst og kultur tar saken til orientering og slutter seg til utformingen av informasjonshefte som skoleavdelingen skal distribuere til skoleforeldre 1-10 trinn. Saksopplysninger Bakgrunn De fleste foreldrene gir barn gode, helsefremmende og sunne oppvekstvillkår. Likevel oppleves det en økende andel foreldre med manglende bevissthet knyttet til forhold og faktorer som påvirker barnas oppvekst, skolehverdag og fremtidig helse. Forhold som bidrar negativt i skolehverdagen kan ha konsekvenser for kvaliteten på opplæringen. Kommunen arbeider aktivt for å skape helsefremmende skoler med god kvalitet, og ønsker i større grad å bevisstgjøre foreldregenerasjon på faktorer som fremmer barns helse. Arbeidet med å skape helsefremmende skoler i Rana er forankret i «Kommunedelplan folkehelsearbeid », i samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune og i "Plan for skole- og kvalitetsutvikling ". Samarbeidsavtalen med fylkeskommunen utløser årlige tilskudd, kr ,- i treårsperioden Styringsgruppa for folkehelsearbeid har besluttet at kr ,- av disse midlene skal brukes til å lage et informasjonshefte der foreldre er målgruppe. Skoleavdelingen, Helsesøstertjenesten og folkehelserådgiver har samarbeidet om tekst og utforming av informasjonsheftet «Våre barn fremtidens ryggrad». Kåre Nordnes jr. Jørn Håkon Halmøy Gro Sæten Helse- og sosialsjef Skolesjef Folkehelserådgiver -4-

5 Skolen ønsker atelevene møter uthvilt og presis; elevene har spist frokost og har med sunn matpakke (vann som tørstedrikk); elevene har på/med seg klær e er vær og ak vitet hver dag. foresa e følger opp og stø er elevene i deres læringsarbeid elevene har gode holdninger og praksis når det gjelder hygiene, renhold og orden v/toale besøk, forkjølelse, i garderobe og ellers på skolen. elever og foresa e bidrar ul et godt klassemiljø og gode holdninger ved framsnakking og inkludering. foresa e deltar på møter/tre som angår elevene og klassen; Våre barn - fremtidens ryggrad God og nok søvn er vik g for helse og læring; En god søvnru ne er å stå opp/legge seg l samme d, spesielt på skole/hverdager ; For informasjon om Helsedirektoratets kostholdsråd og helsefremmende skoler : h ps://helsedirektoratet;no/folkehelse/ kosthold - og - ernering/kostrad - fra - helsedirektoratet h ps://www;n ;no/tjenester/folkehelse/ ltak - og - levevaner/helsefremmende - skole/ Har dere spørsmål eller ønsker en prat, ta kontakt med skolen via skolepersonal eller helsesøster; Utarbeidet av: Skoleavdelingen, helsesøstertjenesten og folkehelsekoordinator Trykket 2016 Hva fremmer barns helse, trivsel og læring? Grunnskolen trinn

6 Helse, trivsel og læring Dagens og fremudens helseutordringer er i stor grad kny et ul hvordan vi lever våre liv; Psykiske problemer, mye sullesi ng, ugunsug kosthold og frafall i videregående skole er noen av de store folkehelseutordringer vi står overfor i dag; Skolen ønsker å bidra ul god helse i fremuden; Et godt samarbeid mellom hjem og skole vil være med på å skape en helsefremmende hverdag; Elever som har gode helsevaner og trives på skolen, oppnår bedre skolefaglige prestasjoner; God helse og et posi vt selvbilde har betydning for elevenes mo vasjon, utholdenhet og læring; (Utdanningsdirektoratet) Hva fremmer barns helse og trivsel? Bli se, anerkjent og respektert Sosialt ne verk/venner Tilhørighet og inkludering Opplevelse av mestring i hverdagen Lek, la er og glede Sunne levevaner (kosthold/søvn/fysisk akuvitet) Forutsigbarhet, tydelige rammer og grenser Trygge familieforhold uten varige kon ikter Mobbing og opplevelse av å stå i et utenforskap, er blant de største risikofaktorene i forhold l barns psykiske helse; Fysiske venner er mye vik gere enn digitale venner;!nbefalinger for en helsefremmende hverdag Det er le ere å Barna spiser frokost og ulbys et kosthold i tråd lære barn gode med Helsedirektoratets kostholdsråd. levevaner dlig, Godteri og brus forbeholdes helg og høyud; enn å ta fra dem dårlige levevaner Barna er i fysisk akuvitet minimum 1 ume daglig; Barna får gå/sykle der det er trygg skolevei, og l/fra ak viteter når mulig. Husk hjelm og re eks! Barna får nok søvn og har gode søvnruuner; Søvnbehovet varierer, men ca.10 mer er anbefalt. Skjermbruk avslu es en ume før leggeud; Ne bre /pc/mobiler oppbevares et annet sted enn soverommet om na en; Foresa e begrenser egen skjermbruk i samvær med barna; Foresa e legger ul re e for deltakelse i idre /frivillige organisasjoner, dugnader. Foresa e forebygger at barn opplever å bli mobbet eller stå utenfor (i lek, bursdagsinvitasjoner o.l.). Foresatte/elever kan forvente at. skolen arbeider for å være en Helsefremmende skole skolen arbeider konunuerlig med kvalitetsutvikling, der elevenes trivsel og læring står i sentrum skolen arbeider med å skape samhold og gode Bruk ne ve og begrens skjermd; Forskning relasjoner mellom elever skolen arbeider for et godt skole - hjem samarbeid viser at skjermbruk re før leg- skolen tar henvendelser fra foresa e og elever på alvor ge d gir dårligere søvnkvalitet;

7 Arkiv: G00 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Gro Sæten Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 10/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 10/ Utvalg for helse- og omsorg 22/ Utvalg for miljø, plan og ressurs 119/ Utvalg for oppvekst og kultur 57/ Formannskapet Kommunestyret Ungdomsrådet Anbefaling fra Eldrerådet sak 10/15 Behandling: Forslag fra Rune Olsen: Sittende eldreråd ber om at det nye eldrerådet arbeider videre med at det blir etablert en helsestasjon for eldre. Votering: Rådmannens innstilling ble sammen med forslaget fra Rune Olsen enstemmig vedtatt (6-0). Vedtak: Dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune 2015» tas til etterretning og legges til grunn for valg av satsingsområder, strategier og tiltak i kommunens folkehelsearbeid i neste planperiode. Oversiktsdokumentet inngår som kunnskapsgrunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, kommuneplaner og øvrig plansystem, herunder virksomhetsplaner. Sittende eldreråd ber om at det nye eldrerådet arbeider videre med at det blir etablert en helsestasjon for eldre. -7-

8 Rådmannens innstilling Dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune 2015» tas til etterretning og legges til grunn for valg av satsingsområder, strategier og tiltak i kommunens folkehelsearbeid i neste planperiode. Oversiktsdokumentet inngår som kunnskapsgrunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, kommuneplaner og øvrig plansystem, herunder virksomhetsplaner. SAKSUTREDNING Bakgrunn Vi kan ikke behandle oss ut av dagens folkehelseutfordringer, og det moderne folkehelsearbeidet retter oppmerksomheten mot andre sektorer enn helsesektoren. Kommunene har stor mulighet til å påvirke befolkningens helse og fordeling av helsa innenfor de tjenester og virkemidler kommunen er tillagt. I henhold til Lov av 24. juni 2011 om folkehelsearbeid skal valg av satsingsområder, strategier og tiltak knyttet til det systematiske folkehelsearbeidet være basert på kunnskap om helsetilstand, påvirkningsfaktorer og de folkehelseutfordringer kommunen står overfor. Kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er hjemlet i folkehelselovens 5. Kommunen skal både ha løpende oversikt og hvert fjerde år ha utarbeidet et samlet oversiktsdokument. Dette er kommunens samlede 4-årsdokument, og en del av Rana kommune sitt kunnskapsgrunnlag for langsiktig planlegging og valg av innsatsområder i folkehelsearbeidet. I henhold til folkehelseloven skal dokumentet foreligge som kunnskapsgrunnlag ved oppstart av arbeidet med planstrategien etter plan- og bygningsloven 7-1 og Prosess Rana kommune utarbeidet dette oversiktsdokumentet første gang i For å komme inn på samme 4-års intervall som arbeidet med planstrategien, er dokumentet nå oppdatert og supplert med relevante opplysninger. Det er foretatt en ny vurdering av hva som er de viktigste folkehelseutfordringene i kommunen, med andre ord hvilke utfordringer som er viktigst å ta tak i for Rana kommune i folkehelseøyemed i kommende planperiode. Oversiktsarbeidet har hatt en tverrsektoriell tilnærming. Arbeidsgruppa består av representanter fra ulike sektorer, dokumentet har vært på innspillsrunde i organisasjonen og andre relevante instanser, og styringsgruppa for folkehelsearbeidet består av rådmannens ledergruppe, kommuneoverlege og folkehelserådgiver. Styringsgruppa har vært involvert i oversiktsarbeidet underveis. Side 2 av 3-8-

9 For å sikre at satsingsområder, strategier og tiltak knyttet til det systematiske folkehelsearbeidet er basert på lokal kunnskap om folkehelseutfordringer, har styringsgruppa satt ned en tverrsektoriell arbeidsgruppe som skal kartlegge eksisterende og utarbeide nye strategier/tiltak for å møte de største folkehelseutfordringene. Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Gro Sæten Folkehelserådgiver Vedlegg: 1. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune Side 3 av 3-9-

10 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Rana kommune 2015 Kunnskapsgrunnlag for kommunal planlegging og tjenesteyting Vedtatt i kommunestyre

11 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Innhold 1. Bakgrunn og lovgrunnlag Informasjon om kilder og statistikk De viktigste folkehelseutfordringene i Rana kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Befolkningssammensetning Innbyggere Framskrevet befolkning og alderssammensetning Utsatte grupper O ppvekst og levekår Inntekt, økonomi Arbeidsforhold Andre arbeidsrelaterte forhold Boligforhold Barnehage Grunnskole Utdanning Sosiale ulikheter i helse Integrering Lev ealder etter utdanningsnivå Frafall i videregående opplæring etter foreldrenes utdanningsnivå Sosial skjevfordeling i Ungdataundersøkelsen Levevaner Fysisk aktivitet Stillesitting Kosthold Overvekt og fedme Tobakk Alkohol og andre rusmidler Miljøfaktorer Sosiale miljøfaktorer Friluftsliv og naturkontakt Luftkvalitet og svevestøv

12 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Støy Andre miljøfaktorer Helsetilstand Forventet levealder Psykisk helse Diabetes type Hjerte - karsykdom KOLS/lungesykdom Kreft Muskel og skjelett Skader og ulykker Trafikksikkerhet i Rana Figuroversikt Kilder

13 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 1. Bakgrunn og lovgrunnlag V alg av satsingsområder, strategier og tiltak knytte t til det systematiske folkehelsearbeidet må være basert på kunnskap om helsetilstand, påvirkningsfaktorer og de folkehelseutfordringer kommunen står overfor. Kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og faktorer som kan påvirke befolkningens helse er todelt og hjemlet i Lov av 24. juni 2011 om folkehelsearbeid. Forskrift av 28. juni 2012 om oversikt over folkehelsen regulerer nærmere oversiktsarbeidet etter folkehelselovens 5. Kommunen skal: 1. Ha løpende oversikt over helsetilstand og faktorer som kan bidra positivt eller negativt på befolkning ens helse. Det løpende oversiktsarbeidet skal danne grunnlag for arbeidet med den samlede oversikten som skal utarbeides med 4 - års intervaller. 2. Lage en samlet og skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hvert 4. år, der hovedutfordring er er årsaks - og konsekvensvurdert. D okumentet skal foreligge når arbeidet med planstrategien starter opp. Dette oversikts dokumentet er kommun ens samlede 4 - årsdokument, og en del av Rana kommune sitt k unnskapsgrunnlag for langsiktig planlegging og valg a v innsatsområder i f olkehelsearbeidet. Rana kommune utarbeidet dette dokumentet første gang i For å komme inn på samme 4 - års intervall som arbeidet med planstrategien, er oversiktsdokumentet nå oppdatert og supplert med relevante opplysninger. Det er foretatt en ny vurdering av hva som er de viktigste folk ehelseutfordringene i kommunen, med andre ord hvilke utfordringer som er viktigst å ta tak i for Rana kommune i folkehelseøyemed i kommende plan periode. Rana kommune har iverksatt mange viktige prosjekter, strat egier og tiltak for å møte de folkehelseutfordringene som kommunen står overfor. Men selv om kommunen er kommet langt og d et er stor aktivitet i alle sektor er, så er det fortsatt et stort potensial i kommunen til å få til mer. 2. In formasjon om kilder og statistikk Folkehelseloven angir noen bestemte kilder til kunnskap som skal benyttes i oversikten: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. b) Kunnskap fra de kommunale helse - og omsorgstjenesten e. c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og samfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse

14 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) sender årlig ut folkehe lseprofiler til alle kommunene som skal inngå som en del av den lovpålagte oversikten. I tillegg er K ommunehelsa statistikkbank en viktig kilde til oversiktsarbeidet. I tillegg til nevnte kilder er det gjennom møtevirksomhet og via epostkorrespondanse også innhentet noe erfaringsbasert kunnskap fra kommunens helse - og omsorgstjeneste r, fra kultursektoren, skoler, barnehager og teknisk avdeling. S amlet sett ha r kommunen en omfattende kunnskap om barn, familier, oppvekstforhold og nærmiljø, og om fysiske miljøfaktorer som arealdisponering, infrastruktur og bebyggelse. Også utenom kommunal f orvaltning finnes viktige kilder til kunnskap, for eksempel frivillige organisasjoner og institusjoner som sykehus, politi, lokalt mattilsyn og næringsliv. Både offentlige og private organisasjoner og institusjoner er ikke bare viktige kilder til kunnskap, men også medaktører på tiltakssiden. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men d et er viktig å være oppmerksom på utfordringer knyttet til bruk og tolkning av statistikk. Opplysninger fra statlige helsemyndigheter sier ikke noe konkret om landsgjennomsnittet, og det er heller ikke definert konkrete nasjonale mål for ønsket nivå på helseutfall knyttet til forebyggbare sykdommer eller påvirkningsfaktorer. På noen områder har landet som helhet store utfordringer og neg ativ utvikling. Det understrekes at selv om Rana kommune ligger bedre an enn landsgjennomsnittet på et område, kan det likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen fordi landnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. Det er også viktig å være oppmerksom på at statlige helsemyndigheter av og til bruker statistikk som viser gjennomsnitt over flere år. Videre mangler det i stor grad statistikk som gjør at kommunen klarer å ivareta følge - med - ansvaret når det gjelder målet om å reduse re sosiale ulikheter i helse. Ofte mangler det bakgrunnsvariabler som utdanningsnivå/foreldrenes utdanningsnivå eller familieøkonomi, og det blir vanskelig å vite om valgte innsatsområder og tiltak i folkehelsearbeidet har effekt. Indikatorer som grunnlegg ende ferdigheter, deltakelse i ulike aktiviteter og frafall i videregående skoler er eksempel på statistikkområder der det er vanskelig å ivareta følge - med - ansvaret nå r det gjelder sosiale ulikheter. 3. De viktigs te folkehelseutfordringene i Rana kommune O versikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal identifisere de viktigste folkehelseutfordringene i kommunen, herunder samfunnsmedisinske vurderinger av konsekvenser og årsaksforhold. Det te innebærer at kommunen skal vurdere hvilke utfordringer so m skal prioriteres i folkehelsearbeidet i kommende planperiode. I henhold til folkehelselovens 7 er kommunen forpliktet til å iverksette nødvendige og tverr sektorielle tiltak for å møte folkehelseutfordringe ne

15 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Rana kommune har i dette dokumentet pekt ut 8 hovedutfordringer som skal p rioriteres i folkehelsearbeidet i kommende planperiode ; 1. Sosiale ulikheter i helse. Sosiale ulikheter i helse er systematiske variasjoner i befolkningens helse som følger utdanning, yrke og inntekt. For hvert steg man beveger seg oppover den sosioøkonomiske stigen, jo bedre levevaner og helse, og jo høyere levealder. Sosiale ulikheter i helse er både et rettferdighetsproblem og et folkehelseproblem, og kommunene har en lovfestet plikt til å påvirke denne utviklingen med de virkemidler kommunen er tillagt. Gjennom tverrsektoriell innsats og kommunens plansystem skal folkehelselovens mål om å redusere sosiale helseforskjeller omsettes til kommunale styringsdokumenter og forpliktende handling. Dette oversiktsdokumentet viser at de helsefremmende faktorene er sosialt skjevfordelt i befolkningen. Oversikten viser blant annet at læring, mestri ng og trivsel i skolen samvarierer med familieøkonomi og foreldrenes utdanningsnivå (Ungdataundersøkelsen 2013). Videre viser dokumentet at fr afall i videregående skole har sammenheng med foreldrenes utd anningsnivå og at voksenbefolkningens levevaner, selv opplevd helse og helsetilstand er sosialt skjevfordelt. Årsakene til sosiale ulikheter i helse er sammensatte og det finnes ingen entydige svar p å hvordan denne utfordringen skal møte s. Men kommunene har gjennom sine tjenester store muligheter til å påvirke utviklingen i positiv retning. E t offensivt arbeid for å redusere den klare sammenhengen mellom gjennomføring i videregåen d e skole og foreldrenes utdanningsnivå er avgjørende for å red usere fremtidige helseforskjeller i befolkningen. Samarbeid på tvers av sektorer samt felles forståelse og kompetanse i kommunens tjenester er en forutsetning for å ta dette ansvaret. Kommunen har gjennom skole, barnehage, kulturavdelingen og helsesøstertj eneste et ansvar for å gi barn lik tilgang på de helsefremmende faktorene, og kan bidra med utjevning gjennom læring, mestring, trivsel og levevaner. Samtidig har sektorene en unik mulighet til å bidra med å styrke foreldrerollen og utjevne foreldrenes for utsetninger for å gi barn en helsefremmende oppvekst. 2. Integrering Innvandrergrupper vil ofte kunne møte sosiale og økonomiske utfordringer og vanskeligheter uavhengig av årsakene til migrasjon. Å sikre innvandrere gode boligforhold, god språkopplæring, mulighet til å delta i utdanning/arbeid, mulighet for kulturell utfoldelse samt sikre de minste barna barnehageplass vil være god integreringspolitikk på kommunenivå. Dette vil kreve et sterkere fokus og et sterkere samarbeid på tvers av de sektorer som møter innvandrere gjennom ulike tjenester

16 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer I Rana har andel innvandrerbarn i barnehage har gått ned. I 2014 var det 79,6 % av minoritetsspråklige barn i Rana som gikk i barnehagenår de var mellom 1 og 5 år. Det er en betydelig nedgang fr a 2012 og 2013, da andelen var over 84 %. En mulig k onsekvens av nedgangen i andel minoritetsspråklige barnehagebarn i Rana er økte utfordringer knyttet til integrering. Nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år deltar i i ntroduksjonsprogrammet (norsk, sa mfunnsfag, arbeidsrettede tiltak ). Formålet med introduksjonsprogrammet er å styrke innvand rere sin mulighet til å delta videre i yrkes - og samfunnslivet. Erfaring viser imidlertid at det er en del voksne minoritetsspråklige (25 år eller eldre) som etter deltakelse i introduksjonsprogrammet søker, men som ikke starter opp eller klarer å gjennomføre voksenopplæring slik at de oppnår en fullverdig sluttkompetanse. Årsakene til at mange minoritetsspråklig elever ikke klarer seg i videregående opplæring er sammensatte. Noen søkere under 25 år kommer til Norge i ungdomsskolealder og får for lite tilpasset undervisning til å få på plass grunnleggende ferdigheter før de starter i videregående skole. En del un ge og voksne kommer uten, eller med svært lite skoleb akgrunn til Norge og trenger både norsk språkopplæring og opplæring i fag som engelsk, matematikk med flere før de starter i videregående opplæring. Det er krav om at du har gjennomført grunnskole eller har tilsvarende opplæring fra heimlandet for å få r ett til videregående opplæring. Men det er ikke spesifikt krav til nor skkompetanse for å komme inn i videregående opplæring. D ette medfører store utfordringer både for minoritetsspråklige deltakere og for skolen. Det er krevende å gå i videregående skole o gså for mange norskfødte elever. Dersom man samtidig skal takle en flyktningetilværelse, et nytt språk og en ny kultur vil mange av de minoritetsspråklig elvene uten god nok grunnkompetanse få en dobbel belastning. Når det gjelder flyktninger har Rana re lativt lav sysselsettingsprosent og utfordringer knyttet til å fremme overgang til arbeid. Integrerings - og mangfoldsdirektoratet (I MDI ) presiserer at Rana ligger under både fylkesnivå og landsnivå. Trenden er at kommunen ikke greier å fremme overgang til arbeid og aktivitet på en god nok måte, og at en større andel av bosatte flyktninger har sosialhjelp som hovedinntektskilde over år. Også her vil konsekvensene være økte utfordringer knyttet til integrering. Andelen flyktninger og innvandrere antas å øke i tiden fremover, og det er viktig at kommunen klarer å håndtere integrering på en god måte. Rana tar nå imot mange krigsflyktninger, noe som også må tas i betraktning når det gjelder helse utfordringer i en allerede utsatt gruppe. Enkelte har levd og lever med store psykiske belastninger, mens andre kan slite med feilernæring/underernæring

17 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3. Frafall i videregående opplæring. Rana har et høyere frafall i videregående opplæring enn landsgjennomsnittet, Nordland og sammenlignbare kommuner. Gjennomsnitt for 3 - årsperioden viser at Rana har et frafall på 32,8 %. Dette er en økning fra 3 - årsperioden , som viste et frafall på 31,2 %. Frafallet inkluderer elever som har gjennomført VG2 eller gått opp til fagprøve, men som ikke h ar bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie - eller yrkeskompetansetter 5 år, samt elever som sluttet underveis i samme periode. Det er tatt utgangspunkt i elevenes bostedskommune det året eleven startet på grunnkurs i videregående op plæring. Frafall i videregående opplæring blant minoritetsspråklig elever er omtalt under punkt 2. Særlig det å fullføre videregående opplæring er en positiv påvirkningsfaktor for helse tilstand en i en befolkning. Grupper som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs - og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Færre arbeidsgiver etterspør personer med opplæring kun fra grunnskolen. Å rsakene til høyt frafall i videregående opplæring er sammensatte. På landsnivå viser statistikk fra 2014 at elevenes karakterer fra grunnskolen har stor betydning for gjennomstrømningen i videregående opplæring. Naturlig nok fullfører elever med gode karak terer fra grunnskolen i større grad enn elever med dårligere karakterer. For eksempel hadde elever med mindre enn 25 grunnskolepoeng en gjennomstrømning på 14 %. Blant elever som hadde 55 grunnskolepoeng eller mer, fullførte nesten 99 % (SSB). D et er fle re problemfaktorer i norske grunnskoler som kan virke negativt på frafallstatistikken, uten at vi vet om Rana har større problemer enn landet for øvrig; - h øy andel elever med svak motivasjon for læring - m ange elever mener det er for mye teori og for lite p raktisk læring - s kolerelatert stress suppleres med press som følge av en samfunnsutvikling preget av mye informasjon, sosiale medier etc. - h øy andel sliter psykisk - h øyt frafall i videregående skole starter gjerne som «mentalt frafall» i grunnskolen - ø kt skill e i elevene sosiale bakgrunn M ulige årsaksfaktorer som kan virke negativt på frafallstatistikken for Rana : o F rafall i videregående opplæring har sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå, og Rana har noe lavere utdanningsnivå enn landet forøvrig

18 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer o Elever i Rana har over tid hatt noe svakere grunnleggende ferdigheter enn landsgjennomsnittet, målt på nasjonale prøver. Dette gjenspeiles også på gjennomsnittlig grunnskolepoeng, som gi r informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplærin gen. Rana har over tid hatt noe lavere grunnskolepoeng sammenlignet med landsgjennomsnittet. o Det har vært relativt høy sysselsetting i Rana de siste årene. I følge Oppfølgingstjenesten for Nord - Helgeland ha r relativt mange av de som fa ller fra videregående opplæring gått ut i arbeidslivet istedenfor å fullføre sin utdannelse. I juni 2015 hadde Oppfølgingstjenesten for Nord - Helgeland registrert et høyere an tall i ordinært arbeid enn de andre distriktene i Nordland. o Polarsirkelen v ideregående skole er ifølge Op pfølgingstjenesten underdimens jonert i enkelte programområder (særlig praktiske programme r som TIP og Elektro), og det blir dermed større konkurranse om plassene. Det er elever med svakest grunneskolepoeng som ikke kommer inn på sitt pri mærønske når det er konkurranse om plassene, og som kan bli tilbudt skoleplass utenfor sitt nærområde. Dermed er det ofte elever med de svakeste faglige forutsetningene som må flytte på hybel uten å være forberedt på det. I tillegg må disse elevene gjennom et programområde som de ikke har søkt på. Skoleavdelingen i Rana kommune har gjennom "Plan for skole - og kvalitetsutvikling " iverksatt flere utviklingsprogrammer og strategier med formål å øke kvaliteten på grunnskoleopplæringen i komm unen. Videre har Rana kommune, Nesna kommune og Hemnes kommune inngått en samarbeidsavtale med Kristen videregående skole Nordland og Polarsirkelen videregående sk ole. Avtalen skal sikre samarbeid om målretta tiltak som bidrar til økt gjennomføring i vider egående skoler, særlig ved at elever i grunnskolen sikres en god overgang til videregående opplæring. 4. Spesialundervisning. Rana har en høy andel elever i grunnskolen som får spesialundervisn ing. I tillegg er p rofilen på spesialundervisning en i Rana en stor utfordring. Andelen elever som fikk spesialundervisning på 1-4 og 5-7 trinn var henholdsvis lavere og litt høyere enn landsgjennomsnittet og kostragruppe 13 i Men på 8-10 trinn var andelen vesentlig høyere i Rana (16,8%) enn landsgjennom snitte t (10,3%) og kostragruppe 13 (10,0%). Profilen, med en hø y andel spesialundervisning på ungdomstrinnet i Rana kan tyde på at skole/ppt ikke håndterer målet om tidlig innsats på en tilfredsstillende måte. Samtidig viser undersøkelse at n esten 70 % av al le elevene i grunnskolen som får spesialundervisning er gutter (Udir 2014). Dette gjelder på alle trinn, og man kan stille spørsmål om skolen er for dårlig tilpasset gutters opplæringsbehov

19 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Generelt er å rsakene til økning av andel elever som får spesialundervisning sammensatte. Rapporten «Spesialundervisning drivere og dilemma» (IRIS 2012/017) gir et bilde av hva forskningslitteraturen og sentrale aktører i skolen opplever som viktige drivere og dilem maer i spesialundervisningsfeltet. Blant annet er s kolen e s praksis og kvalitet samt presset økonomi og ressurstilgang trukket frem som viktige forklaringer på økt bruk av spesialundervisning. I følge PP - tjenesten i Rana har s pesialundervisningjennom lan g tid vært det tilbudet vi gir elever som sliter med fagvansker så vel som de med sosiale eller familiære vansker. Spesialundervisningen er ment å gi et bedre læringsutbytte enn den ordinære undervisningen for disse elevene, og den skal individuelt tilpass es. Tradisjonell praksis tar ofte utgangspunkt i den enkelte elevs vansker mer enn å vurdere kvaliteten på den ordinære undervisningen. Når mange elever har vedtak på spesialundervisning, så vil dette ofte gå på bekostning av handlingsrom og ressurser til ordinær undervisning - og følgelig muligheten til å drive god tilpasset opplæring i klasserommet. Det er også en utfordring i skolene at noe av spesialundervisningen utføres av ufaglærte. For elever som har behov for tett oppfølging og individuell opplærin g er det i særlig grad viktig at undervisningen planlegges og gjennomføres av ansatte med fagbakgrunn. Generelt finnes det lite kunnskap om gevinster og kostnader knyttet til opplegget med spesialundervisning. For eksempel vet man ikke om elever som motta r spesialundervisning presterer bedre enn de ville ha gjort uten. Det finnes også lite kunnskap om hvordan spesialundervisning, enten det foregår i eller utenfor klasserommet, påvirker ordinære elever. Spesialundervisning der enkeltelever tas ut av klasser ommet kan dessuten oppleves som stigmatiserende. Det finnes flere gode eksempler på kommuner som har klart å redusere andel spesialundervisning ved iverksetting av tiltak der spesialpedagoger er tilstede i klasserommet sammen med kontaktlærer i de timene en elev har vedtak på spesialundervisning. Det hjelper ikke bare eleven som har behov for spesialundervisning, men spesialpedagogen kan også hjelpe andre elever i klassen. Resultatet er ikke bare redusert andel spesialundervisning, men også bedre resultate r på nasjonale prøver og kartleggingsprøver for hele skolen. Rana k ommune er gjennom "Plan for skole - og kvalitetsutvikling " i gang med et forbedringsarbeid innen spesialundervisning, herunder et systematisk arbeid for å sikre godt nok læringsut bytte for alle elever fra skolestart. 5. Psykisk helse I Rana er psykiske problemer blant ungdom en økende utfordring, uten at Rana har et større problem enn landet for øvrig. Ungdataundersøkelsen 2013 fra ungdomstrinnet og videregående skole viser at mange unge sliter, særlig unge jenter. Undersøkelsen 9-19-

20 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer viser også at f oreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for trivsel på skole, motivasjon, selvopplevd helse, depressive symptomer, om man er fornøyd med vennene og foreldrene, levevaner m.m. Folkehelseprofilen 2015 viser at andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere i Rana enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Andelen eldre i Norge vil øke i årene fremover, o g Rana vil få en tidligere og større økning av andel eldre enn mange andre kommuner. Vi vet samtidig at eldre oftere opplever ensomhet, og særlig rammer dette eldre kvinner. Fokus på kommunens langsiktige folkehelsearbeid kombinert med tiltak for å fremme fysisk og sosial aktivitet blant eldre er viktige innsatsområder for å bidra til en frisk eldrebefolkning i fremtiden. Årsaksforholdene til økende psykisk uhelse i befolkningen er svært sammensatte. F amilien e har gjennom de siste år skiftet karakt er samtidig som det har skjedd betydelige samfunnsendringer. Dagens samfunn speiler en befolkning som må forholde seg til økte krav og konkurranse, store mengder informasjon, sosiale medier, samt økte muligheter og valg. Summen av belastninger kan over tid bli for stor for mange. K ommunen har et viktig ansvar for å bidra til å fremme og utjevne psykisk helse i befolkningen gjennom tjenesterettet mot barn, familier og eldre, og gjennom samarbeid med frivillig sektor. 6. Levevaner I Rana kommune er overvekt /fedme et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med K MI (kroppsmasseindeks) > 25. Folkehelseprofilen for Rana 2013 viser at h ele 35 % av menn fra Rana, målt ved sesjon har overvekt/fedme. L andsgjennomsnittet var på samme tidspunkt 25 %. Overvekt i et folkehelseperspektiv henger sammen med manglende daglig fysisk aktivitet og ugunstig kosthold. I følge Helsedirektoratet er fysisk hverdagsaktivitet kraftig redusert i Norge, og gir økt risiko for en rekke sykdommer. Resultat er fra U ngdata undersøkelsen 2013 viser at barn og unge i Rana har en hverdag preget av for mye stillesitting og for lite aktivitet og bevegelse. Undersøkelsen viser i tillegg at barn fra familier med god økonomi og høyt utdanningsnivå er mer aktive. Overv ekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte - og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer. En del av konsekvensbildet v ises på lokal sykdomsstatistikk. Rana har en høyere andel personer med høyt blodt rykk, høyt kolesterol og type 2 diabetes enn landsnivået. Overvekt og fedme kan også ha psykiske helsekonsekvenser

21 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Fordi e rfaring viser at det er vanskelig å behandle overvekt og fedme, spesielt for barn, må utfordringene forebygges i mye større grad. Ra na k ommunen har som eier av barnehager og skoler en unik mulighet til å legge til rette for at en helsefremmende hverdag som på sikt både fremmer og utjevner helse mellom de ulike sosioøkonomiske gruppene i befolkningen. Mange personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming, og andre utsatte grupper i samfunnet har livsstilsproblemer knyttet til overvekt/ fedme. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe og kan ha dårliger e helse enn «normalbefolkningen». Dette understreker viktigheten av å legge til rette for en helsefremmende livsstil for denne gruppen. Helsesøstertjenesten, skoleavdelingen og barnehageavdelingen har nå en solid satsing på å skape helsefremmende barnehage r og skoler. I tillegg er det iverksatt strategier for å påvirke og styrke foreldrene sine forutsetninger for å gi barna god fremtidig helse gjennom sunne levevaner. 7. Foreldrerollen og foreldreansvar Gjennom Ungdataundersøkelsen 2013 og kommunens erfaringer med å skape helsefremmende barnehager og skoler oppleves manglende bevissthet om foreldrerollen og foreldreansvar som en økende utfordring. De fleste foreldrene gir barn gode, helsefremmend e og sunne oppvekstvillkår, men det oppleves en økende a ndel foreldre med manglende bevissthet knyttet til forhold og faktorer som påvirker barnas oppvekst, sko lehverdag og fremtidig helse. Årsakssammenhengene til at et økende antall foreldre sliter med foreldrerollen er sammensatte. Generelt kan man si at fam ilien gjennom de siste år har skiftet karakter samtidig som det har skje dd betydelig e samfunnsendrin g er. Endringene i familier gjelder både størrelse, sammensetning, organisering og oppgaver. Nye familie - og samlivsformer innebærer at mange barn og foreldre får mer sammensatte og vekslende familieerfaringer, og dette kan være krevende både for foreldre og barn. Delt omsorg innebærer for mange en konfliktfylt hverdag, og konflikter påvirker både barnehagehverdagen, skolehverdagen og barns hels e negativt over tid. Gjennom prosjektet «Helsefremmende skoler i Rana » ble det gjennomført personalmøter med alle grunnskolene i Rana i Her ble det gjort en del funn som kan forstyrre læresituasjonen og kvaliteten på undervisningen. Foreldreansvaret ble poengtert av lærere på alle møtene. Det oppleves enighet blant lærere om følgende: o F or mange elever er for lite fysisk aktive, har for dårlige fysiske ferdigheter, mangler grunnleggende friluftsferdigheter, og er ikke nok fysisk robuste. o For mange elever har ikke med passende klær til uteaktivitet

22 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer o kostholdsvanene til en god del, særlig ungdomsskoleelever oppleves som en utfordring for læring. Elever som ikke har spist frokost er den største utfordringen når det gjelder kosthold. o En god del elever møter ikke uthvilt til skolest art, problemet øker med økende klassetrinn. o Det er en utford ring at mange elever er «online» i friminuttene, det gjør mange el e ve r ukonsentrerte når timene starter. o F or mange elever blir kjørt til/fra noen skoler. Forhold som bidrar negativt i skolehverdagen vil få konsekvenser for kvaliteten på opplæringen. Vide re vil g od kvalitet på læring og gjennomføring av videregående skole påvirke befolkningens helse. Kommunen arbeider aktivt for å skape helsefremmende skoler med god kvalitet, og trenger en foreldregenerasjon som er bevisst på faktorer som fremmer barns hel se. Kommunen møter foreldrene gjennom helsesøstertjenesten, helse - og sosiale tjenester, barnehage, skole, kultur - og fritidstilbud, og har her en unik mulighet t il å påvirke denne utviklingen i en positiv retning. 8. Strukturelle utfordringer Folkehelsearbeidet er generelt beheftet med usikkerhet. Folkehelseutfordringene som kommunene er satt til å løse er komplekse og kontinuerlig e problem med sammensatte årsaker, og ingen sektorer sitter alene på løsningene. Samtidig oppleves det s prikende fo rståelse av ansvar og oppgaver, samt manglende forankring og oppfølging av folkehelsearbeidet i kommunens plansystem. En del av bildet kan knyttes til strukturelle utfordringe r i kommunen. En organisasjon med vertikal styring og horisontal budsjett konkurranse skal jobbe «sektorløst» for å møte komplekse samfunnsutfordringer. Kommunene er inndelt i sektorer med egne oppgaver og budsjett. F olkehelsearbeidet utfordrer således kommunens tradisjonelle styringsmekanismer der sektorene har størst oppmerkso mhet på egen måloppnåelse om økonomisk balanse, og relativt liten oppmerksomhet på samfunns utfordringer som krever tverrsektoriell innsats. S trukturelle utfordringer og sprikende forståelse svekke r på mange måter f remdriften i folkehelsearbeidet og bidrar til at kommunen på nåværende tidspunkt ikke er offensiv nok i folkehelsearbeidet

23 4. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer menes oversikt over helsen på befolkningsnivå, samt positive og negative faktorer som kan virke inn på helsen til kommunens befolkning. O versikten omfatte r opplysninger om og vurderinger av befolkningssammensetning, oppvekst - og levekårsforhold, sosiale ulikheter i helse, miljøfaktorer, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. Helsetilstand måles med ulike indikatorer, for eksempel forebyggbare sykdommer, trivsel eller mer indirekte mål som sykefravær, trygdeytelser o.l. Positive og negative påvirkningsfaktorerepresenterer en stor bredd e, og er ofte knyttet til samfunnsforhold, levekår og miljø. F ølgende kan trekkes frem som eksempel på positive påvirkningsfaktorer i Rana ; o Rana er en kommune som preges av vekst,muligheter og positiv utvikling o God tilgang på arbeidsplasser o Stor bredde og h øy aktivitet i frivillige lag og organisasjoner o Tilgang til videregående skole og universitet i kommunen o Nærhet og lett tilgang til natur og friluftsliv o Kulturtilbud med stort mangfold og gode muligheter for kulturopplevelser o Helsefremmende fokus i kommunale tjenester o God t ilgang til m øteplasser o Gode muligheter for aktiv transport 4.1. Befolkningssammensetning Befolkningens sammensetning og fordeling i forhold til alder, kjønn, befolkningsgrupper og bosetning vil danne grunnlag for planlegging a v framtidige tjenestebehov og hvilke hensyn som skal ivaretas. For eksempel vil a ndelen eldre øke i befolkningen. Dette har betydning for planlegging av framtidige helsetilbud - og omsorgstilbud, men også for øvrige tjenester som skal bidra til at fremtiden s eldrebefolkning har god helse. På samme måte vil andelen flyktninger og innvandrere øke, og kommunal kompetanse om tiltak som fremme r helse og bidrar til å utjevne helse mellom ulike befolkningsgrupper er en forutsetning for god integrering

24 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer I nnbyggere Pr. 1. januar 2015 hadde Rana kommune innbyggere. I nnbyggertallet i Rana har vært nokså stabilt siste tiårene, med en positiv tilvekst de senere årene. Se figur 1. Figur 1 : Folkemengde 1. januar Rana. Kilde: SSB F ramskrevet befolkning og alderssammensetning Befolkningsframskrivinger viser fremtidig utvikling av strukturen i befolkningen. Figur 2 viser befolkningsframskriving for utvalgte år frem til Rana får en nedgang i aldersgruppen 0-64 år frem mo t 2040, og en økning i aldersgruppen 65 år og oppover. Sammenlignet med landsgjennomsnittet ligger Rana høyere i aldersgruppene over 65 år. Historiske forhold med stor tilflytting og store barnekull i kjølvannet av etableringen av Norsk Jernverk, gjør at Rana vil møte eldrebølgen på et noe tidligere tidspunkt enn andre kommuner. Økningen av eldre skjer parallelt med at andelen i yrkesaktiv alder avtar. Nedgang i aldersb æreevnen vil trolig bli en utfordring både når det gjelder personellsituasjonen innen helse - og omsorgssektoren, samt for øvrig verdiskapning og velferdsutvikling

25 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Årstall Geografi Alder Måltall 0-14 år andel (prosent) 18,52 18,27 18,33 18,43 18,40 17, år andel (prosent) 13,15 12,99 12,18 11,69 11,63 12,11 Hele landet år andel (prosent) 27,54 27,31 27,16 27,05 26,35 24, år andel (prosent) 25,39 25,36 25,34 24,70 24,25 23, år andel (prosent) 8,35 9,15 9,68 9,50 9,72 10, år andel (prosent) 2,61 2,68 3,19 4,02 3,88 4,25 80 år+ andel (prosent) 4,44 4,24 4,12 4,61 5,75 7, år andel (prosent) 17,99 17,55 17,87 18,12 18,19 17, år andel (prosent) 13,54 13,47 12,33 11,46 11,43 12,05 Rana år andel (prosent) 24,16 23,37 23,26 24,16 23,88 22, år andel (prosent) 26,95 27,43 27,25 25,48 24,11 23, år andel (prosent) 9,30 10,04 10,50 10,66 11,28 11, år andel (prosent) 3,05 3,21 3,77 4,48 4,34 5,08 80 år+ andel (prosent) 5,01 4,93 5,02 5,64 6,77 8,40 Figur 2 : Framskrevet befolkning etter aldersgrupper. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 3 viser dagens folkemengde i Rana kommune etter kjønn og alder. Figur 3 : Folkemengde etter kjønn og alder i Rana. Kilde: SSB

26 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Utsatte gr upper Innvandrerbefolkningen Grupper som flytter fra et land til et annet utgjør ofte en minoritet som skiller seg fra majoritetsbefolkningen både fysisk og kulturelt. Disse gruppene vil kunne møte sosiale og økonomiske utfordringer og vanskeligheter uavhengig av årsakene til migrasjon. Mange mangler kunnskaper og ressurser, språklige og kulturelle koder og annet som den etniske befolkningen tar for gitt. Som følge av dette har enkelte innvandrergrupper lavere sosi oøkonomisk status, spesielt de første årene etter ankomst til nytt land. Det gjør dem spesielt sårbare, også når det gjelder helse. Den viktigste sosiale forklaringsfaktor synes å være manglende arbeid etter ankomst til Norge, og i mindre grad økonomiske problemer. Viktigste psykososiale fork laringsfaktor er manglende integrasjon i det norske samfunnet, opplevelse av diskriminering, blant annet på boligmarkedet, og en generell opplevelse av maktesløshet. Noen innvandrergrupper er generelt lite fysisk aktive (St.meld. nr. 20 Nasjonal strategi f or å utjevne sosiale helseforskjeller). Figur 4 viser andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Sammenlignet med landsgjennomsnittet, Nordland og sammenlignbare kommuner i Nordland, har Rana en relativt lav andel innvandrere og norskfødt e med innvandrerforeldre. Samtidig vet vi at andelen innvandrere og flyktninger vil øke i tiden fremov er, og det er viktig at kommunen klarer å håndtere i ntegrering på en god måte. God integrering vil bidra til å redusere sosiale helseforskjeller. År Geografi Hele landet 10,6 11,4 12,2 13,1 14,1 14,9 Nordland 4,5 5,1 5,6 6,3 7,2 8,0 Bodø 5,3 5,7 6,2 6,6 7,6 8,3 Narvik 6,8 7,2 7,5 8,3 9,5 10,5 Vefsn 3,8 4,2 4,4 4,7 5,2 5,7 Rana 3,7 3,8 4,1 4,7 5,3 5,9 Figur 4 : Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre - kjønn samlet, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

27 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Personer med funksjonshemming Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe og kan ha dårligere helse o g større u tfordringer knyttet til levevaner enn «normalbefolkningen». Men s elv om helsemessige gevinster av fysisk aktivitet er overbevisende, så inviterer samfunnet generelt til fysisk inaktivitet og stillesitting. Personer med funksjonshemming og/eller utviklings hemming finner ofte glede gjennom nettopp å mestre fysisk aktivitet. Dette understreker viktigheten av gode levevaner og mestringsopplevelser for denne gruppen. K ommune n yter ulike tjenester til personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming, og det er viktig at denne typen tjenester har et helsefremmende perspektiv. Rana kommune tilbyr videre et tilrettelagt og tilpasset kulturtilbud for funksjonshemmede. Kommunen samarbeider med frivillige lag og foreninger, foreldre og interesseorganisasj oner for å gi denne gruppen et godt og meningsfylt fritidstilbud. Kommunen har egne aktivitetslokaler med ukentlige tilbud av ulike slag. Det satses på aktiviteter der deltagerne får bruke sine evner/ interesser utfra egne forutsetninger og ferdigheter. De tte utløser en mestringsfølelse som har stor nytteverdi for resten av døgnets aktiviteter. Eneforsørgere F or noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være eneforsørger. Selv om folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, viser analyser a t eneforsørgere oftere har lavere inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Rana ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder antall eneforsørgere. Men sammenlignet med Nordland og andre store kommuner i Nordland, ligger vi omtrent på samme nivå. Se figur 5. År Geografi Hele landet Nordland Bodø Narvik Vefsn Rana Figur 5 : Eneforsørgere - under 45 år, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

28 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Tabellen under viser antallet/andelen av barn i alderen 0-17 år med mor eller far som er eneforsørger. Som eneforsørgeregnes personer som mottar utvidet barnetrygd. Figur 6 viser at det i Rana er flere barn av eneforsørgerenn landsgjennomsnittet. Men sammenlignet med Nordland og andre store kommuner i Nordland, ligger vi omtrent på samme nivå. År Geografi Hele landet 16,1 15,9 15,9 15,9 15,9 15,5 Nordland 17,8 17,6 17,7 17,8 17,8 17,5 Bodø 17,9 17,6 17,6 17,6 17,7 17,3 Narvik 18,6 18,0 17,6 17,3 17,3 17,3 Vefsn 20,2 20,1 20,4 20,8 20,9 20,0 Rana 17,5 17,5 17,7 17,7 17,7 17,7 Figur 6 : Barn av eneforsørgere, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 4.2. Oppvekst og levekår Oppvekst - og levekårsforhold er viktige påvirkningsfaktorer for helse og livskvalitet i en befolkning. Med oppvekst - og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo - og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Levekår kan defineres som tilgang til ulike ressurser og påvirker dermed helseutvikling og hvordan helsen fordele r seg i en befolkning. Barnehager og skoler er eksempel på viktige arenaer i et oppvekstperspektiv Inntekt, økonomi Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer f or helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Figur 7 viser at andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lav ere i Rana sammenlignet med både landsgjennomsnittet, tall for Nordland fylke og sammenlignbare kommuner i Nordland. Rana kommer altså god ut. Unntaket er Bodø, som har en lavere andel personer 0-17 år i husholdninger med lav inntekt enn Rana

29 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer År Geografi hele landet Nordland Bodø Narvik Vefsn Rana Alder alle aldre 10,2 9,5 9,4 9,6 10, år 9,4 8,9 9,0 9,5 10,2 alle aldre 9,9 8,8 8,3 8,3 9, år 8,3 7,4 7,4 7,7 9,1 alle aldre 7,8 7,0 6,7 6,4 7, år 6,4 5,3 5,4 4,8 6,2 alle aldre 9,0 7,7 7,5 7,6 9, år 6,6 5,2 5,7 5,9 7,8 alle aldre 7,9 7,4 7,4 7,1 7, år 6,6 6,2 6,4 6,8 7,1 alle aldre 7,3 6,6 6,1 6,2 7, år 6,1 6,0 5,4 5,5 7,4 Figur 7 : Lavinntekt, personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. Figur 8 er et bilde på inntektsulikheter i Rana sammenlignet med Norge, Nordland, Bodø, Narvik og Vefsn. Gini - koeffisienten som vises varierer mellom 0, som vil si at det ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at en person eier all inntekt eller formue i kommunen. Dess større denne koeffisienten er, dess større er også inntektsulikhetene. Selv om Gini - koeffisienten må tolk es med varsomhet, ser vi at tendensen er økende inntektsulikhet. Rana kommer bedre ut enn landsgjennomsnittet, Nordland og sammenlignbare kommuner i Nordland

30 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Figur 8 : Inntektsulikhet - Gini, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Arbeidsforhold Deltakelse i arbeidslivet er viktig for levekårene i vårt samfunn. Gjennom arbeid får vi brukt våre ressurser, vi inngår i et sosialt fellesskap og vi er i stand til å forsørge oss selv. Det å være i arbeid er altså bra for helsen i seg selv, og arbeidsplassen er en viktig folkehelse arena for å nå den yrkesaktive delen a v befolkningen. I tillegg til god tilgang på arbeidsplasser, godt arbeidsmiljø og et fungerende helse -, miljø - og sikkerhetsarbeid ved hver arbeidsplass, så vil systematiske tiltak for å fremme gode levevaner være viktige elementer. Når det gjelder arbeid splassen som helsefremmende arena finnes det lite statistisk materiale på fylkes - og kommunenivå. Rapporten «Levekår og livskvalitet i Nordland 2014» viser at både alder, kjønn, høyere utdanning og funksjonsnedsettelse har en selvstendig effekt på sannsynl igheten for å være i heltids arbeid. Andelen i heltidsarbeid i Nordland er over dobbelt så stor blant personer med høyere utdanning som blant personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Kjønn har primært betydning for om man er i heltid eller deltidsarbeid, mens funksjonsnedsettelser primært har betydning for om man er innenfor eller utenfor arbeidslivet. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe og arbeidsledighet kan virke negativt inn på helsetilstanden (FHI). Figur 9 viser at Rana har lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Nordland i I følge NAV Rana har det vært relativt lav arbeidsledighet over lang tid i Rana. Høsten 2015 er det registrert ca. 300 helt ledige i Rana, ca. 130 av d isse er under 30 år. Unge i aldersgruppen under 30 å r har høy

31 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer priorite t i NAV. Det betyr at frafall i videregående opplæring, unge med psykiske helsevansker vies stor oppmerksomhet i samarbeid med andre berørte instanser. Figur 9 : Arbeidsledighet år , andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder bidrar til informas jon om befolkningssammensetning. Figur 10 viser at Rana har en noe lavere andel yrkesaktive enn landsgjennomsnittet. År Geografi Måltall Hele landet andel (prosent) 66,9 67,0 67,0 67,0 66,9 Nordland andel (prosent) 65,4 65,5 65,6 65,6 65,5 Bodø andel (prosent) 68,0 68,2 68,2 68,2 68,3 Narvik andel (prosent) 66,0 65,9 66,4 66,3 66,4 Vefsn andel (prosent) 65,6 65,4 65,2 65,3 65,1 Rana andel (prosent) 65,5 65,4 65,5 65,8 65,8 Figur 10 : Befolkning i yrkesaktiv alder , kjønn samlet år. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Andre arbeidsrelaterte forhold Omfanget av uføreytelser er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med blant annet utdannings nivå og arbeidsmarked. I Rana e r det en høyere andel uføreytelser i aldersgruppen år sammenlignet med landet og Nordland. Samtidig har Rana en høyere a ndel kvinner enn menn som får uføreytelser. A ndelen som mottar ufør eytelser er vesentlig høyere i aldersgru ppen år enn i aldersgruppen år. Arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010 og statistikk for dette samt samlede uføreytelser finnes kun for perioden

32 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer I følge NAV Rana va r det høsten 2015 ca. 790 personer som mottar arbeidsavklaringspenger, og dette anses som et relativt høyt nivå. Se figur 11. År Geografi Ytelse Alder samlede uføreytelser år ,3 hele landet varig uførepensjon år 9,6 9,4 9,2 9,2 9,2 9,2 arbeidsavklaringspenger år ,3 samlede uføreytelser år ,1 Nordland varig uførepensjon år 11,9 11,7 11,6 11,6 11,7 11,7 arbeidsavklaringspenger år ,5 samlede uføreytelser år ,7 Rana varig uførepensjon år 12,3 12,3 12,1 12,1 12,3 12,6 arbeidsavklaringspenger år ,2 Figur 11 : Andel uføretrygdede , år, kjønn samlet. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Mottakere av sosialhjelp har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere, og særlig er det en stor andel med psykiske plager o g lidelser. I Rana har a ndelen unge sosialhjelpsmottakere gått ned siden 2005, men vi ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet. Se figur 12. År Geografi hele landet Nordland Rana Alder år 6,6 5,9 5,7 5,8 5,9 5, år 3,5 3,3 3,3 3,3 3,3 3, år 8,8 8,0 7,7 7,9 8,1 7, år 4,0 3,8 3,8 3,8 3,9 3, år 11,8 10,8 10,0 9,5 9,0 7, år 4,6 4,5 4,3 4,2 4,2 4,1 Figur 12 : Sosialhjelpsmottakere - kjønn samlet, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

33 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Boligforhold Å ha en bolig eller et hjem er en grunnleggende forutsetning for god helse, velferd og samfunnsdeltakelse. Både fysiske forhold som inneklima og utemiljø, og sosiale faktorer knyttet til boligstandard, levekår og fattigdom, eierforhold og størrelse på bolig, samt boligmiljø og geografi utgjør faktorer som kan bidra til bedre eller dårligere helse. Men sammenheng mellom bolig, bolig miljø og helse er et lite utforsket område i Norge. Selv om de fleste i Norge har et sted å bo, viser rapporten Bolig, helse og sosial ulikhet (Hdir, 2011 ) at utsatte grupper kan ha utfordringer med å skaffe bolig og at d ette er sosialt skjevfordelt. I tillegg har prisveksten i seg selv gjort det vanskelig å etablere seg på boligmarkedet. I følge «Rapport om boligpolitisk aktivitet 2014» er det årlig bostedsløse i Rana. Gruppa bostedsløser i hovedsak kjente brukere av hjelpeapparatet i kommunen. Disse brukerne har ofte omfattende rus - og psykiske helseplager. Figur 13 viser boliger etter bygningstype og tid. V ed utgangen av 2013 var det til sammen bebodde og ubebodde boliger i Rana. Figur 13 : Boliger i Rana etter bygningstype og tid, bebodde og ubebodde. Kilde: SSB

34 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Barnehage I et folkehelseperspektiv er barnehagenen viktig arena for integrering/inkludering, helsefremmende levevaner, språklæring og forberedelse til skolegang. Her møter vi barn i en viktig fase i livet. God kvalitet i barnehager vil blant annet bidra til sosia l utjevning gjennom mestring, læring og levevaner. I Rana arbeider alle barnehagene systematisk for å være helsefremmende barnehager, og i 2015 skal barnehagene implementere nytt kriteriesett for h elsefremmende barnehager i daglig drift og i internkontrolsystem for miljørettet helsevern. Dette er forankret både i k ommunedelplan folkehelsearbeid , i samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune og i Indre Helgeland regionråd sin strategiske plan I Rana kommune driv es også Åpen barnehage, et gratis barnehagetilbud for barn i alderen 0 6 år i følge med en voksen (foreldre/foresatte, dagmamma etc.). Figur 14 viser at 81,5 % av barn 0-5 år i Rana ha dde plass i barn ehage i Rana kommer godt ut sammenlignet med sammenlignbare kommuner i Nordland. Figur 14 : Andel barn 0-5 år med barnehageplass. Kilde: SSB Figur 15 viser andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1 5 år ( ). I 2014 var det over 79,6 % av minoritetsspråklige barn i Rana som gikk i

35 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer barnehagenår de var mellom 1 og 5 år. Det te er en betydelig nedgang fra 2012 og 2013, da andelen var over 84%. Figur 15 : Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år. Kilde: SSB Grunnskole Norsk grunnskole er kanskje den viktigste arenaen i folkehelsearbeidet. D er møter vi hele befolkningen i en viktig fase av livet. S kolen er en aren a for utjevning av sosiale ulikheter i helse gjennom integrering/inkludering, læring, mestring og gode levevaner. Frafall i videregående skole er en stor utfordring i Norge, og årsakene til høye tall er sammensatte. M anglende opplevelse av mestring i grunnskol en kan være en av grunnene. God språkutvikling og mestring fra barnehage og tidlig skolealder vil forplante seg videre i skoleløpet. På samme måte kan mangel på grunnleggende ferdigheter forplante problemer for videre læring gjennom hele skolegangen. Form ålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. I grunnskolen er det 5. og 8. trinn som gjennomfører nasjonale prøver. 5. trinn har tre mestringsnivåer d er mestringsnivå 1 er lavest. 8. trinn har fem mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest. Med utgangspunkt i poengsum, fordeles elevene på ulike mestringsnivåer. Poenggrenser er satt ut ifra resultatene på nasjonalt nivå

36 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Figur 16 viser gjennomsnittsr esultater på nasjonale prøver for 5. trinn for Rana kommune, sammenlignet med fylket og landet Rana kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet, særlig i regning. Figur 16 : Resultater fra nasjonale prøver 5. trinn Rana, Kilde: Udir, skoleporten Figur 17 viser gjennomsnittsresultater på nasjonale prøver for 8. trinn for Rana kommune, sammenlignet med fylket og landet Rana kommer godt ut i lesing, men i re gning og engelsk ligger vi noe under landsgjennomsnittet. Figur 17 : Resultater fra nasjonale prøver 8. trinn Rana, Kilde: Udir, skoleporten Figur 18 viser at Rana kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet og gjennoms nittet i fylket i både på 5. trinn og på 8. trinn når det gjelder leseferdighet på laveste mestringsnivå. Skoleår 2007/ / / / /12 - Geografi Klassetrinn 2008/ / / / /13 Hele landet Nordland Rana 5. trinn 25,5 25,6 26,6 25,6 26,2 8. trinn 7,7 7,8 7,5 7,5 7,6 5. trinn 30,2 28,6 30,5 29,1 29,2 8. trinn 7,8 8,2 8,2 8,5 8,5 5. trinn 31,9 30,0 30,5 26,2 30,8 8. trinn 8,1 11,0 12,0 11,0 10,7 Figur 18 : Leseferdighet på laveste mestringsnivå 5. og 8. trinn, glidende gjennomsnitt 3 år, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

37 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Andel elever som får tildelt spesialundervisning har økt generelt i hele landet, og årsakssammenhengene er sammensatte. Andelen som får spesialundervisning på 1-4 trinn i 2014 er lavere i Rana (3,8%) enn gjennomsnitt for landet (5,1%) og kostragruppe 13 (4,9%). A ndelen som får spesialundervisning på 5-7 trinn i 2014 er høyere i Rana (12,1%) enn gjennomsnitt for landet (9,4%) og kostragruppe 13 (8,9%). Videre er andelen som får spesialundervisning på 8-10 trinn i 2014 vesentlig høyere i Rana (16,8%) e nn gjennomsnitt for landet (10,5%) og kostragruppe 13 (10,0%). Figur 19 viser andel elever i Rana (1-10 trinn samlet) som får spesialundervisning i grunnskolen, sammenlignet med utvalgte kommuner i kostragruppe 13. Andelen er høy i Rana, og ligger på 10,3 % i Gjennomsnittet er 8,0 % for landet og 7,6 % for kostragruppe 13 i Figur 19 : Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning. Kilde: SSB Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten 2013 viser generelt positive resultater for Rana sammenlignet med Nordland og Norge. Men det må poengteres at landsgjennomsnittet ikke nødvendigvis representerer ønsket nivå. Rana kommer god t ut på mange punkter, f.eks trivsel på skole, nivå skulking, utdanningsplaner, tobakk/rus, helse/trivsel. De st ørste utfordringene i Rana er de samme som landet for øvrig

38 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Ungdataundersøkelsen på ungdomstrinnet viser at familieøkonomi har stor betydning for trivsel på skole, motivasjon, utdanningsplaner, selvopplevd helse, depressive symptomer, om man er fornøyd med vennene og foreldrene, levevaner m.m. Dette bidrar til skjevfordeling av helse blant ungdom. Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på vide regående trinn viser at når utdanningsnivå til foreldre er brukt som bakgrunnsvariabel, så forsterkes denne sammenhengen. En annen stor utfordring er økende psykisk uhelse blant ungdom og særlig jenter. Figur 20 sier noe om depressivt stemningsleie og ens omhet blant elever på ungdomstrinnet. Bekymret deg for mye om ting Gutter Jenter Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Vært sint og aggressiv Følt deg stiv eller anspent Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert 9 32 Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ensom Figur 20 : Depressivt stemningsleie, andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike situasjoner sist uke. Kilde: Ungdata u - trinn Rana 2013 I Ungdataundersøkelsen det i tillegg en del utfordringer som utmerker seg uten at Rana har et større problem enn landet for øvrig; måltidsvaner og kosthold, fysisk inaktivitet og mye skjermtid (særlig gutter). Se under temaområde «Levevaner». Figur 21 viser at Rana ligger på landsgjennomsnitt et når det gjelder trivsel på ungdomsskolen. Når det gjelder skulking kommer Rana bedre ut. Når det gjelder bruk av tid på lekser, andel som tror de vil ta høyere utdanning og andel som tror de vil bli arbeidsledige kommer Rana noe dårligere ut en n landsgj ennomsnittet

39 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Norge Rana Trives på skolen Lekser (minst 30 min.) Skulking Tror de vil ta høyere utdanning Tror de vil bli arbeidsledig Figur 21 : Skole og framtid. Kilde: Ungdata u - trinn Rana, 2013 Figur 22 viser resultater fra elevundersøkelsen Skalaen viser resultater fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skole n hvor lav verdi er positivt og andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent). Indikator Rana Nordland Nasjonalt» Trivsel 4,2 4,2 4,4» Støtte fra lærerne 4,0 4,2 4,3» Støtte hjemmefra 4,1 4,2 4,3» Faglig utfordring 3,8 3,9 3,9» Vurdering for læring 3,6 3,8 3,8» Læringskultur 3,4 3,6 3,8» Mestring 3,9 4,0 4,0» Motivasjon 3,6 3,8 3,9» Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,6 3,7» Felles regler 4,1 4,2 4,3» Mobbing på skolen 1,4 1,4 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i 8,7 7,0 5,4 måneden eller oftere (prosent) Figur 22 : Elevundersøkelsen grunnskole Rana, , læringsmiljø. Kilde: U - dir

40 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Gjennom prosjektet «Helsefremmende skoler i Rana » er det gjennomført personalmøter med alle grunnskolene i Rana i I nntrykk et er at elevene i Rana er som gjennomsnittet av norske barn og unge i samme aldersgruppe ; - F or mange elever er for lite fysisk aktive, har for dårlige fysiske ferdigheter, mangler grunnleggende friluftsferdigheter, og er ikke nok fysisk robuste. - M ange elever har ikke med passende klær til uteaktivitet. - K ostholdsvanene til ungdomsskoleelever oppleves som en utfordring for læring. Elever som ikke har spist frokost er den største utfordringen når det gjelder kosthold. - En god del elever møter ikke uthvilte til s kolestart, problemet øker med økende alder. Dette kan skyldes at skjermtid går på bekostning av søvn, særlig i ungdomskolen. - M ange elever er online i friminuttene, det gjør elvene ukonsentrerte når timene starter. - F or mange elever blir kjørt til/fra noen skoler. Skoleavdelingen har gjennom "Plan for skole - og kvalitetsutvikling " iverksatt flere utviklingsprogrammer med formål å øke kvaliteten på grunnskoleopplæringen i kommunen. I tillegg arbeider skolene for å være helsefremmende skoler. I 2015 har målet vært å implementere nytt kriteriesett for helsefremmende skoler i daglig drift, i virksomhetsplaner og i internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Også kulturarenaer som bibliotek, kulturskole og fritidsavdelingen er sentrale aktører for å bidra til økt motivasjon, mestring og faglig utvikling blant elever Utdanning Utdanning snivå i en befolkning er d en mest stabile indikatoren på ulikheter i helse mellom de sosioøkonomiske gruppene. Særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en av de viktigste påvirkningsfaktorene for helse. Personer som ikke har fullført videregående opplær ing antas å være vel så utsatt for levekårs - og helseprob lemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Figur 23 viser at Rana kommer noe dårligere ut enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland når det gjelder utdanningsnivå i befolkningen. Andelen med videreg ående eller høyere utdanning har gått ned i perioden År Geografi Hele landet 82,4 83,0 83,2 83,2 83,3 83,3 83,1 Nordland 79,8 80,1 80,0 79,5 79,4 78,8 77,9 Bodø 83,3 83,1 83,0 82,4 82,5 81,9 81,4 Narvik 84,6 85,4 84,9 83,6 83,5 82,4 81,3 Vefsn 81,3 82,4 81,6 80,7 80,7 80,5 80,0 Rana 81,7 82,2 82,4 82,2 81,5 80,7 79,6 Figur 23 : Høyeste fullførte utdanningsnivå - videregående eller høyere utdanning, år, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

41 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Reduksjon og utjevning av frafall i videregående opplæring er et av de viktigste tiltak i norsk folkehelsepolitikk. I Rana har vi hatt et jevnt høyt frafall i videregå ende opplæring siden Figur 24 viser at Rana har et betydelig høyere frafall i videregående opplæring enn landsgjennomsnittet, Nordland, sammenlignbare kommuner i Nordland og nabokommunene. Frafallet inkluderer eleve r som har gjennomført V G2 eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie - eller yrkeskompetansetter 5 år, samt elever som sluttet underveis i samme periode. Gjennomsnitt for 3 - årsperioden viser at Rana har et frafall på 32,8 %. Dette er en økning fra 3 - årsperioden , som viste et frafall på 31,2 %. L andsgjennomsnittet viser henholdsvis 24, 6 % og 25, 1 % for samme 3 - årsperioder. Det er tatt utgangspunkt i elevenes bostedskommune det året eleven starte t på grunnkurs i videregående opplæring. Figur 24 : Frafall i videregående opplæring, andel Kilde: Kommunehelsa statistikkbank På samme måte viser figur 25 at Rana kommer betydelig dårlig ere ut enn sammenlignbare kommuner på frafallsstatistikken, her s ammenlignet med enkelte kommuner i kostragruppe

42 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Figur 25 : Frafall i videregående opplæring, andel Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Både Rana kommune og videregående skole ha r iverksatt flere strategier og tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Skoleavdelingen i Rana kommune har gjennom "Plan for skole - og kvalitetsutvikling " iverksatt flere utviklingsprogrammer med formål å øke kvaliteten på grunnsk oleopplæringen i kommunen. Videre har Rana kommune, Nesna kommune og Hemnes kommune inngått en samarbeidsavtale med Kristen videregående skole Nordland og Polarsirkelen videregående skole. Avtalen skal sikre samarbeid om målretta tiltak som bidrar til økt gjennomføring i videregående skoler, særlig ved at elever i grunnskolen sikres en god overgang til videregående opplæring. Figur 26 viser at det er flere elever i fylket på s tudieforberedende utdanningsprogram (SF) som fullfører på normert tid enn på y rkesforberedende utdanningsprogram (YF). Frafallet på y rkesforberedende utdanningsprogram er altså høyere, og det er forskjeller mellom kjønnene på gjennomføringsgrad. Flere kvinner enn menn i fylket fullfører i allmenne fag

43 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Figur 26 : Gjennomstrømming i videregående skole etter kjønn og studieretning. Fullført på normert tid Kilde: SSB Ungdataundersøkelsen på Polarsirkelen vide regående skole våren 2013 sier noe om trivsel på skolen blant hjemmeboendelever og hybelboend elever. Figur 27 viser at det er en noe høyere andel ungdom som bor på hybel som trives svært eller nokså dårlig på videregående skole. 100 Hybel Hjemme Svært/nokså dårlig Nokså godt Svært godt Figur 27 : Trivsel på skolen, hjemmeboende og hybelboende elever, andel. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole,

44 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Figur 28 sier noe om konflikter og problematferd blant hjemmeboende og hybelboende ungdom. Figuren som viser andel som har utf ørt ulike handlinger minst en gang siste 12 måneder, viser at det er en betydelig høyere andel hybelungdom som skulker skolen sammenlignet med ungdom som bor hjemme. Skulket skolen Hatt en voldsom krangel med en lærer Blitt sendt ut av klasserommet 7 8 Blitt innkalt til rektor for noe galt du har gjort 2 5 Hybel Hjemme Figur 28 : Konflikter og problematferd, andel. Kilde: Ungdata Po larsirkelen videregående skole, 2013 Figur 29 viser depressivt stemningsleie og ensomhet blant elever på videregående skole, fordelt på kjønn. Figuren viser andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike situasjoner sist uke. Sammenlignet med ungdataresultater fra ungdomstrinnet høsten 2013, så viser ungdataresultater fra Polarsirkelen videregående skole at en enda større andel unge sliter psykisk på videregående trinn. Jenter sliter mest

45 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Bekymret deg for mye om ting Gutter Jenter Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Vært sint og aggressiv Følt deg stiv eller anspent Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ensom Figur 29 : D epressivt stemningsleie, andel, fordelt på kjønn. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, 2013 Figur 30 sier noe om depressivt stemningsleie og ensomhet blant elever på videregående skole, fordelt på hjemmeboende og hybelboend elever. Figuren vis er andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike situasjoner sist uke. På de fleste punktene er hybelboende ungdom mer plaget. Bekymret deg for mye om ting Hybel Hjemme Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Vært sint og aggressiv Følt deg stiv eller anspent Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ensom Figur 30 : Depressivt stemningsleie, andel, fordelt på hjemmeboende og hybelboende ungdom. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole,

46 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 4.3. Sosiale ulikheter i helse Sosiale ulikheter i helse er systematiske variasjoner i befolkningens helse som følger utda nning, yrke og inntekt. For hvert steg man beveger seg oppover den sosioøkonomiske stigen, jo bedre levevaner og helse, og jo høyere levealder. Sosioøkonomiske forskjeller i befolkningen er ikke et nytt fenomen. Men at helse er et av de områdene det vises best på har ikke vært så tydelig. Utjevning av sosiale helseforskjeller er et av hovedmålene i folkehelsearbeidet og en oppgave for alle sektorer. Utjevningsarbeidet har mange innfallsvinkler men handler først og fremst om jevnere tilgang på de faktorene som fremmer befolkningens helse, herunder læring, mestring og trivsel i skolehverdagen, mulighet for å gjennomføre videregående skole, et meningsfylt a rbeid og gode levevaner. Et grunnleggende trekk i utfordringen med å redusere sosiale helseforskjeller er at problemene har mange og uklare årsakssammenhenger, og det finnes ingen entydige svar på hvordan dette kan løses Integrering Det viktigste målet i norsk integreringspolitikk er å sørge for at alle som bor i Norge får brukt ressursene sine og t a del i fellesskapet. Dette er også god folkehelsepolitikk. Integrering i kommunene handler i stor grad om bosetting av personer som får opphold, samt bidra til at innvandrere kan delta i barnehage og skole, og i arbeids - og samfunnsliv på lik linje med andre innbyggere. Bosetting Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. Integrerings - og mangfoldsdirektoratet (I MDI ) har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune, og hvert år anmoder I MDI norske kommuner o m å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. I 2014 vedtok Rana k ommune å bosette 50 flyktninger. I 2015 og 2016 har kommunen vedtatt å bosette samme antall f lyktninger. I tillegg har kommunestyret vedtatt å bosette 10 syrisk e overføringsflyktninger i Bosettingskommunen har ansvar for å skaffe bolig, som er en del av et helhetlig tilbud som også innebærer booppfølging, integrering og kvalifisering via Introduksjonsprogrammet. I følge f lyktningetjenesten gjør Rana kommun e en god jobb i forhold til rekruttering av boliger. Flyktningetjenesten har over mange år opparbeidet seg et godt rykte i det private utleiemarkedet, noe som gjør det mulig å planlegge bosettingsarbeidet på en god måte. B osettingsarbeidet i Rana kommune er med andre ord ikke beheftet med store utfordringer. Barnehage Selv om Rana kommer relativt godt ut når det gjelder andel barn som har barnehageplass, så viser figur 15 (kapittel ) at andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forh old til den totale andelen innvandrerbarn 1 5 år har gått betydelig ned. I 2014 var det 79,6 % av minoritetsspråklige barn i Rana som gikk i barnehagenår de var mellom 1 og 5 år. I 2012/2013 var andelen over 84%

47 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sysselsetting Rett og plikt til deltakelse i Introduksjonsprogrammet (norsk, samfunnsfag, arbeidsrettede tiltak) gjelder for nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering. De har rett til skolegang ved kommunens voksenopplæring i inntil to år. Etter dette skrives de ut av programmet, til jobb, videre utdanning, eller til NAV. Formålet med introduksjonsprogrammet er å styrke innvandrere s in mulighet til å delta i yrkes - og samfunnslivet. På Integrerings - og mangfoldsdirektoratet ( IMDI) sin hjemmeside finnes kommunedata på andel innvandrere som er sysselsatte/i utdanning etter endt introduksjonsprogram. Statens mål er at 55 % av flyktningene skal over i arbeid eller utdanning etter endt Introduksjonsprogram. I 2012 var statusen i R ana følgende: - Antall personer ut av programmet: 18 (8 menn og 10 kvinner) - Andel sysselsatt eller i utdanning: 39 % (63 % av alle menn og 20 % av alle kvinner) - Andel registrert ledig/på tiltak: 22 % I følge flyktningetjenesten gikk 33 % av flyktningene i Rana direkte over til arbeid eller utdanning i 2014, landsgjennomsnittet var da 44 %. Årsakene til at kommunen ikke har nådd de statlige målene er sammensatte. Resultatene vil endre seg i forhold til hvem som bosettes, hvilken bakgrunn de har, og når de skrives ut av i ntroduksjonsprogrammet. Eksempelvis var det i 2014 mange analfabeter som ble skrevet ut av introduksjonsprogrammet. En opphopning av utskriv n ingsklare analfabeter vil ofte kunne gi et dår ligere resultat. For inneværende år har vi mange f lyktninger som går grunnskole, og som ved endt programtid skal over i videre utdanning til høsten. Dette vil bidra til mer positive tall for I følge NAV har Rana generelt lav arbeids ledighet, men det er trolig store mørketall da mange flyktninger ikke er registrert som aktive arbeidssøkere. Når det gjelder flyktninger har Rana lav sysselsettingsprosent og utfordringer knyttet til å fremme overgang til arbeid. IMDI presiserer at Rana ligger under fylke snivå og landsnivå. Trenden er at kommunen ikke greier å fremme overgang til arbeid og aktivitet på en god nok måte, og at en større andel av bosatte flyktninger har sosialhjelp som hovedinntektskilde over år. Med bakgrunn i dette har Rana kommune søkt om og fått tilskuddsmidler til prosjektet «Jobbsjansen». Formålet med prosjektet er å videreutdanne lærer e som arbeider med voksne elever som har lite eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet. I tillegg skal prosjektet forsøke å få på plass interne arbeidsplasser, slik at muntlig språktrening kan starte tidligere. NAV skal ha prosjektansvaret, og Rana voksenoplæring og flyktningetjenesten er samarbeidspartnere. Kandidater til prosjektet vil være flyktninger som er langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, og som ikke har lyktes med å kvalifisere seg til arbeid etter endt introduksjonsprogram. Prosjektet vil omfatte 24 kandidater, og har varighet fra våren 2015 og ut

48 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Levealder etter utdanningsnivå De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Dette g jelder også forventet levealder. F igur 31 viser f orventet levealder etter h øyeste fullførte utdanningsnivå, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell ( gjennomsnitt for 15 - årsperioder ). I figuren under ser vi at det er noe lavere ulikheter i forventet leveald er mellom utdanningsgruppene i Rana enn i landet for øvrig. Figur 31 : Forventet levealder etter utdanning - kjønn samlet, leveår. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank På samme måte viser figur 32 antall år forskjell i forventet levealder mellom den delen av befolkningen som har videregåendeller høyere utdanning og den delen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Her kommer Rana bedre ut enn landsgjennomsnittet. Figur 32 : Forventet levealder, forskjell mellom to utdanningsgrupper - kjønn samlet, antall leveår forskjell, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

49 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Frafall i videregående opplæring etter foreldrenes utdanningsnivå På landsnivå viser statistikk fra S SB at f oreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for elevenes gjennomstrømning i videregående opplæring. Blant elever som har foreldre med høyere utdanning av lengre varighet fullførte 87 % i løpet av fem år ( ). Har foreldrene derimot grunnskole som høyeste utdanning, er gjennomstrømningen i samme femårsperiode på 46 %. Figur 33 viser antall videregåendelever i Nordland som har sluttet underveis i femårsperioden , etter foreldrenes utdanningsnivå. Figur 33 : Antall elever som har sluttet underveis, etter foreldrenes utdanningsnivå, Nordland Kilde: SSB Sosial skjevfordeling i Ungdataundersøkelsen Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet og i videregående skole i 2013 gir også et bilde på sosial ulikhet. Vi ser at familieøkonomi har betydning både for trivsel på skole, motivasjon, utdanningsplaner, levevaner, selvopplevd helse, depressive symptomer, om man er fornøyd med venner og foreldre ne m.m. Dette bidrar til skjevfordeling av helse i befolkningen. Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på videregående trinn viser at når utdanningsnivå til foreldre er brukt som bakgrunnsvariabel, så forsterkes denne sammenhengen. Figur 34 viser samme nheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi

50 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer God råd Verken god eller dårlig Dårlig råd Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene? Figur 34 : Andel elever som har skulket skolen siste år etter familiens økonomiske situasjon. Kilde: Ungdata Rana u - trinn, 2013 På samme måte viser figur 35 sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi, etter andel som tror de vil ta høyere utdanning God råd 48 Verken god eller dårlig 41 Dårlig råd Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene? Figur 35 : Andel som tror de vil ta høyere utdanning etter familiens økonomiske situasjon. Kilde: Ungdata Rana u - trinn, 2013 Figur 36 viser en klar sammenheng mellom familiens økonomiske situasjon og andel med depressive symptomer. Ungdommene på ungdomstrinnet ble bedt om å oppgi hvor ofte de i løpet av den siste uka hadde vært plaget av følgende: «Følt at alt er et slit», «hatt søvnproblemer», «følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», «følt håpløshet med tanke på framtida», «følt deg stiv eller anspent», «bekymret deg for mye om ting». Svaralternativene var: «i kke plaget i det hele tatt», «l ite plaget», «ganske mye plaget» og «veldig mye plaget»

51 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer God råd Verken god eller dårlig Dårlig råd Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene? Figur 36 : Andel med depressive symptomer etter familiens økonomiske situasjon. Kilde: Ungdata Rana u - trinn, 2013 Figurene under viser resultater fra ungdataundersøkelsen på Polarsirkelen videregående skole ( 2013) med foreldrenes utdanningsnivå som bakgrunnsvariabel. E lever med foreldre som har høyere utdanning bruker mest tid på lekser, har bedre tro på at de vil ta høyere utdanning, har bedre subjektiv livskvalitet, er mer fysisk aktive og har sunnere kostho ldsvaner enn elever med foreldre som har lavere utdanningsnivå. Figur 37 viser hvor lang tid elever gjennomsnittlig bruker per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletid) etter foreldrenes utdanningsnivå 100 Høyere utdanning VGS eller lavere Under 30 minutter 1/2-2 timer To timer eller mer Figur 37 : Tidsbruk lekser etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole,

52 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Figur 38 viser elevenes f orventninger til framtiden etter foreldrenes utdanningsnivå. Tror du at du vil komme til å få et godt og lykkelig liv? Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole? Tror du at du vil komme til å bli boende i Norge når du er voksen? Tror du at du vil oppleve en omfattende miljøkatastrofe som påvirker hele verden? Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig? Høyere utdanning VGS eller lavere Figur 38 : Elevers forventninger til framtiden etter foreldrenes utdanningsnivå, andel som svarer ja på ulike påstander. Kile: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, 2013 Figur 39 viser elevers tidsbruk på ulike m edier etter foreldrenes utdanningsnivå. Bruke datamaskin utenom skolen Høre på musikk Spille dataspill/tv-spill Se på TV Se på filmer/dvd Høre på radio 2 2 Lese bøker (ikke skolebøker) 4 3 Lese tegneserier 1 Lese ukeblad Lese aviser Høyere utdanning VGS eller lavere Figur 39 : Andel elever som bruker to timer eller mer på ulike medier en gjennomsnittsdag etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole,

53 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Figur 40 viser elevene s ubjektiv e livskvalitet etter foreldrenes utdanningsnivå. Utseendet ditt Høyere utdanning VGS eller lavere Skolen du går på Lokalmiljøet der du bor Helsa di Det norske samfunnet Foreldrene dine Vennene dine Figur 40 : Andel elever som er litt eller svært fornøyd med ulike sider av livet sitt etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, 2013 Figur 41 sier noe om det f ysisk e aktivitetsnivået etter foreldrenes utdanningsnivå. Trener eller konkurrerer i et idrettslag Høyere utdanning VGS eller lavere Deltar i idrett og trening på skolen (utenom skoletida) Trener eller trimmer på egen hånd (løper, svømmer, sykler, går tur) Trener på treningsstudio eller helsestudio Danser (som trening) 9 10 Er på kampsport eller selvforsvarstrening (boksing, karate, kickboksing e.l.) Figur 41 : Andel som trener eller driver med ulike aktiviteter minst månedlig etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole,

54 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Figur 42 viser at elevers måltidsvaner samvarierer med foreldrenes utdanningsnivå. Frokost Høyere utdanning VGS eller lavere Lunsj/formiddagsmat/niste Middag alene 8 10 Middag med familien Kveldsmat Figur 42 : Andel elever som spiser ulike måltider hver dag etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, Levevaner Dagens helsetilstand og morgendagens helseutfordringer er i stor grad knyttet til levevaner som in aktivitet, for mye stillesitt ing, ugunstig kosthold, bruk av tobakk og bruk av rusmidler Fysisk aktivitet For å bevare god helse bør voksne og eldre være i moderat fysisk aktivitet minst 150 minutter i uken. Barn og unge bør herje og være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, med både moderat og høy intensitet. Inaktivitet i befolkningen påvirker utvi kling av livsstilssykdommer. I Norge er en stor andel av befolkningen inaktive, og inaktivitet i befolkingen samvarierer med utdanning snivå. Rana kommune har stor fokus på helsefremmende levevaner gjennom tjenesteproduksjon og arealplanlegging. H elsefremm ende barnehager, helsefremmende skoler og tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet i n ærmiljøet er viktige innsatsområder i kommunens folkehelsearbeid. I forbindelse med prosjektet «På tur i Rana» ble det sommeren 2012 foretatt en spørreundersøkelse for å samle mer kunnskap om brukere av nærmiljøområde r i Rana. Undersøkelsen viste at det er flere kvinner enn menn som er brukere av nærmiljøet i kommunen, o g stort sett bruker innbyggere tursteder på sitt eget bosted. De fleste turgåere er i aldersgruppen år, og 58 % har høyere utdanning

55 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Resultat er fra Ungdataundersø kelsen som ble gjennomført på u - trinnet høsten 2013 sier noe om aktivite tsvaner i ungd omsgenerasjonen. Figur 43 viser at a ktivitetsnivå/deltakelser generelt lav og avtar med økende skoletrinn. Trener eller konkurrerer i et idrettslag Deltar i idrett og trening på skolen (utenom skoletida) Trener eller trimmer på egen hånd (løper, svømmer, sykler, går tur) Trener på treningsstudio eller helsestudio Danser (som trening) Er på kampsport eller selvforsvarstrening (boksing, karate, kickboksing e.l.) trinn 9. trinn 10. trinn Figur 43 : Andel elever u - trinn som trener eller driver med ulike aktiviteter minst månedlig. Kilde: Ungdata u - trinn Rana, 2013 Figur 44 sier noe om forskjellene i aktivitetsnivået mellom kjønn. 100 Gutter Jenter Minst 3 ganger i uka 1-2 ganger i uka Sjeldnere enn ukentlig Figur 44 : Andel elever som er så fysisk aktive at de blir andpusten eller svett, fordelt på kjønn. Kilde: Ungdata u - trinn Rana,

56 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Figur 45 viser at aktivitetsnivået blant ungdomsskoleelever avtar med økende skoletrinn trinn 9. trinn 10. trinn Minst 3 ganger i uka 1-2 ganger i uka Sjeldnere enn ukentlig Figur 45 : Andel elever som er så fysisk aktive at de blir andpusten eller svett, fordelt på klassetrinn. Kilde: Ungdata u - trinn Rana, 2013 Gjennom arbeidet med å skape helsefremmende skoler og møtevirksomhet med lærere våren 2014 er det gjort en del erfaringer/funn. F or mange elever er for lite fysisk aktive, har for dårlige fysiske ferdigheter, mangler grunnleggende friluftsferdigheter og er ikke nok fysisk robuste. Samtidig øker utfordringene med stigende klassetrinn. Et mindretall av voksne i Norge oppfyller anbefalingene fra Helsedirektoratet. V i vet samtidig at det vil være betydelige forskjeller i statistikk om fysisk aktivitetsniv å når vi sammenligner spørreundersøkelser versus objektive målinger (for eksempel aktivitetsmåler). I en kartlegging fra 2008 og 2009» ( KAN1 - undersøkelsen ) ble målinger foretatt med aktivitetsmålere hos nesten 3500 personer fra 20 til 85 år. Resultatene vi ser at bare 22 % av voksne kvinner og 18 % av voksne menn oppfylte anbefalingene om 30 minutters daglig aktivitet. Figur 46 viser andel voksne i Norge og Nordland som oppgir at de utfører fysisk aktivitet slik at de blir svette og andpustne henholdsvis un der 1 time per uke, 1-2 timer per uke og 3 timer eller mer per uke de siste 12 månedene. S pørsmål om fysisk inaktivitet er stilt ved personlig intervju i Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt

57 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Fysisk aktivitets nivå under én time per uke 1-3 timer per uke 3 timer i uka eller mer Geografi hele landet Nordland Figur 46 : Fysisk aktivitetsnivå, 2012, år, andel. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank Stillesitting Stillesitting er i denne sammenheng definert som våken tid i sittende, liggende eller annen fysisk hvilende stilling. Eksempler på stillesitting er bruk av nettbrett og pc, tv - titting, dataspill og annen skjermaktivitet, bilkjøring osv. For mye stillesitting anses som en selvstendig risikofaktor for uhelse, og helsemyndighetene kommer nå med anbefaling om å redusere stillesitting for barn, ungdom, voksne og eldre. Regelmessig fysisk aktivitet for voksne to - tre ganger i uka veier ikke op p for risikoen det medfører å sitte ned store deler av dagen. Dette er viktig å gjøre kjent både for foreldre, ansatte i barnehager og skoler, helsepersonell, arbeidsgivere og i befolkningen for øvrig. Resultat fra Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på u - trinnet høsten 2013 sier noe om stillesittende aktivitetsvaner i ungdomsgenerasjonen. Se figur 47. Bruke datamaskin utenom skolen Høre på musikk Spille dataspill/tv-spill Se på TV Se på filmer/dvd Høre på radio Lese bøker (ikke skolebøker) Lese tegneserier Lese ukeblad Lese aviser trinn 9. trinn 10. trinn Figur 47 : Andel elever som bruker to timer eller mer på ulike medier e n gjennomsnittsdag, fordelt på trinn. Kilde: Ungdata u - trinn Rana,

58 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Resultater fra Ungdataundersøkelsen i videregående skoler i Nordland i 2013 bekrefter at ungdom bruker mye tid på stillesittende aktiviteter, og hovedsakelig ved datamaskinen. Rundt ha lvparten av guttene og en noe mindre andel av jentene tilbringer mer enn 3 timer daglig foran skjermen utenom skolen (Ung i Nordland 2013). Gjennom arbeidet med å skape h elsefremmende skoler i Rana er et av hovedfunnene at mange elever ikke møter tilstrekk elig uthvilt til skoledagen. Det kan tyde på at mange ungdommer har for mye skjermtid som går på bekostning av søvn. Dette er en utfordring som igjen kan gå på bekostning av læring Kosthold Kosthold har innvirkning på befolkningens helse og fremt idige helseutfordringer. Grupper med lav inntekt og utdanning spiser generelt mer usunn og energitett mat (fett og sukker) og mindre grønnsaker enn grupper med høy inntekt og utdanning. Resultat fra Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på u - trinnet høsten 2013 sier også noe om elevenes måltidsvaner. Som det fremgår av figur 48, er det en betydelig andel ungdomsskoleelever som ikke spiser frokost. Gjennom arbeidet med h elsefremmende sk oler et av hovedfunnene at kostholdsvanene til mange elever oppleves som en utfordring. Elever som ikke spiser frokost er en av hovedutfordringene her. Frokost Lunsj/formiddagsmat/niste Middag alene Middag med familien Kveldsmat trinn 9. trinn 10. trinn Figur 48 : Andel elever som spiser ulike måltider hver dag, fordelt på trinn. Kilde: Ungdata u - trinn Rana, 2013 Resultater fra Ungdataundersøkelsen i videregående skoler i Nordland i 2013 bekrefter at en betydelig andel ungdom dropper frokosten. I tillegg er det klar e forskjeller mellom de som bor hjemme og de som bor på hybel. 56 % av de som bor hjemme spiser frokost hver dag, mot 39 % av de som bor på hybel. Polarsirkelen videregående skole har iverksatt tiltak med gratis

59 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer skolefrokost for elevene. Figur 49 viser daglig inntak av grønnsaker og frukt blant voksne. Generelt kan vi se at det er en lavere andel voksne i Nordland som spiser grønnsaker og frukt daglig sammenlignet med landsgjennomsnittet. År Geografi hele landet Nordland Figur 49 : Andel voksne år som spiser frukt og grønsaker daglig. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank Overvekt og fedme Overvekt og fedme i et folkehelseperspektiv henger sammen med manglende daglig fysisk aktivitet og uheldig kosthold. I følge Helsedirektoratet er fysisk hverdagsa ktivitet kraftig redusert i Norge, og gir økt risiko for en rekke sykdommer. Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte - og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. En av fem nordmenn har KMI (kroppsmasseindeks) > 30 (fedme). Erfaring viser at det er vanskelig å behandle overvekt og fedme, spesielt for barn, og må derfor forebygges i større grad. Utviklingen av overvekt og fedme er i tillegg sosialt skjevfordelt i befolkningen. Kommunen har som eier av barnehager og skoler en unik mulighet til å legge til rette for at barna tidlig får positive erfaringer med sunn mat og fysisk aktivitet. Helsestasjonen er en annen arena der kommunen kan påvirke gjennom sin kontakt med foreldre. I følge folkehelseprofilen 2013 for Rana er overvekt inkludert fedme et betydelig større problem i Rana sammenlignet med landet som helhet. Hele 34,7 % av menn ved sesjon har en K MI > 25. Landsgjennomsnittet er 25 %. Se figur 50. År Geografi Hele landet 25,5 Nordland 30,5 Bodø 25,3 Narvik 32,0 Vefsn 25,0 Rana 34,7 Figur 50 : Overvekt og fedme, menn ved sesjon, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

60 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer På samme måte viser figur 51 at Rana kommer dårlig ut sammenlignet med utvalgte kommuner i kostra gruppe 13 når det gjelder overvekt og fedme. Figur 51 : Overvekt og fedme (KMI > 25), menn ved sesjon, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Tobakk Rapporten «Tal om tobakk » (Helsedirektoratet) viser at 16 % av den voksne befolkningen i Norge røyker daglig. Mye tyder på at det først og fremst er redusert rekruttering som står for den store nedgangen i røyking de siste årene. Det er en klar sammenheng mellom daglig røyking og utdanningsnivå. Det er mest vanlig å røyke blant personer med kort utdanning, noe som bidrar til fremtidige helseforskjeller mellom utdanningsgruppene. Rapporten viser at bruk av snus har økt siste tiår. Daglig snusbruk er mest vanlig hos menn under 45 år, mens det blant kvinner er de yngste under 25 år som snuser daglig. Det er nå flere som snuser enn røyker. Resultater fra Ungdataundersøkelsen i videregående skoler i Nordland i 2013 bekrefter at røyking er l ite utbredt blant ungdom. Figur 52 viser at 3 % av elever ved Polarsirkele n videregående skole røyker daglig. Andelen unge som bruker snus regelmessig er betydelig høyere enn andelen som røyker. 20 % av elevene ved Polarsirkelen videregående skole snuser daglig

61 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Har aldri røykt Har røykt før, men har sluttet helt nå Røyker sjeldnere enn Røyker ukentlig, men én gang i uka ikke hver dag Røyker daglig Figur 52 : Røykevaner og snusbruk blant elever. Kilde Ungdata Polarsirkelen videregående skole, 2013 Figur 53 viser at Rana kan ha en høyere andel kvinner som røyker sammenlignet med landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Figur 53 : Andel kvinner som røyker ved første svangerskapskontroll. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

62 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Alkohol og andre rusmidler Alkohol - og rusmisbruk kan føre med seg mange problemer, for eksempel dårligere helse og vansker i forhold til familie, sosialt nettverk og arbeid. Rusproblemer er særlig knyttet til psykiske helseproblemer. I Norge er alkoholforbruket høyere blant menn enn blant kvinner. Menn og kvinner med hø yest inntekt drikker mest alkohol. Forbruket av alkohol varierer fra landsdel til landsdel, og er høyest i Oslo og Akershus. På slutten av tallet var det en økning i alkoholforbruket hos unge ( FHI ). Rapporten «Levekår og livskvalitet i Nordland» (Nordland fylkeskommune 2014) viser at andelen som har drukket alkohol ukentlig de siste 12 måneder er 35 % (41 % menn og 29 % kvinner). Samme levekårsundersøkelse viser at det er unge (15-24 år) og folk i perifere områder i Nordland som drikker mest når de drikker. Gjennomsnittlig debutalder for alkohol synes å være stabil i Norge med omkring 14,5 år for øl og 15 år for vin og brennevin (SIRUS). Vel 10 % av 15 - åringene drikker alkohol minst en gang i uken, viser spørreundersøkelser i grunnskolen. Ungdat aundersøkelsen på u ngdoms trinnet i Rana høsten 2013 sier noe om alkoholvaner hos ungdom trinn 9. trinn 10. trinn Aldri 1-4 ganger Fem ganger eller mer Figur 54 : Andel elever som har drukket seg tydelig beruset siste 6 måneder, fordelt på klassetrinn. Kilde: Ungdata u - trinn Rana,

63 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Figu r 55 sier noe om alkoholvaner blant ungdom på videregående skole i Rana. Elevene ble spurt hvor ofte de drikker alkohol. 100 VG1 VG2 VG Aldri/har bare smakt noen få ganger Av og til, men ikke så ofte som månedlig Minst månedlig Figur 55 : Alkoholmønster elever videregående skole i Rana, andel. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, 2013 I følge Rana kommune sin alkoholpolitiske handlingsplan etterspørres det færre og færre ambulerende skjenkebevillinger (lukkede selskaper) mens det er flere som søker om skjenkebevilling for en enkelt an ledning. Det kan være åpne arrangement som eksempelvis kunstutstillinger, korkonserter, pubkvelder og større arrangement som festivaler og martnaer. Det blir stadig færre arenaer igjen uten alkohol. All forskning viser at økt tilgang på alkohol gir økt om setning. Dette har også vist seg i Rana. Det ble en vesentlig økning på omsetning av øl da dagligvarebutikker fikk anledning til å selge øl i Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført ved Polarsirkelen videregående skole i 2013 sier noe om ungdom og rusmidler. Se figur

64 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset Drukket smuglersprit eller hjemmebrent Sniffet (for eksempel lim) Brukt hasj eller marihuana Brukt andre narkotiske stoffer VG1 VG2 VG Figur 56 : Andel elever som har brukt ulike rusmidler minst en gang siste 12 måneder. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, Miljøfaktorer Kunnskap om miljøets betydning for helsen har utviklet seg mye, og stadig nye miljøfaktorer viser seg å kunne påvirke helsa i befolkningen, enten positiv eller negativt. P ositive miljøfaktorer kan være stimulerende omgivelser med god tilgang på sosiale møteplasser, muligheter for kulturelle opplevelser, rekreasjon og opphold i friluft. Slike faktorer er helt sentrale og helsefremmende miljøgoder for dagens mennesker. Negative miljøfaktorer kan være dårlig uteluft, dårlig inneklima, uø nsket støy, komponenter i vann, fremmedstoffer og sykdomsfremkallende mikroorganismer i mat, kjemik alier og stråling Sosiale miljø faktorer Begrepet sosiale miljøfaktorer omfatter blant annet sosiale levekår og sosial kapital, bomiljø, arbeidsmiljø, samt skole - og utdanningsmiljø. Sosial isolasjon, manglende sosial deltakelse og støtte, dårlig fungerende familieliv, overgrep og vold er risikofaktorer som synes å være av særlig betydning. På samme måte brukes begreper som tillit, sosiale nettverk og inkludering, fellesskap, mestring, glede og lykke for å beskrive positive opplevelser og mellommenneskelige prosesser. God tilgang til m øteplasser, et godt kulturtilbud og mulighet for deltakelse og fritidsaktiviteter vil være positive påvirkningsfaktorer for befolkningens helse. Kulturtilbud Kultur og helse er nært knyttet sammen. Helseundersøkelsen i Nord - Trøndelag, «HUNT 3, Folkehelse i endring» er en av mange undersøkelser og prosjekter som viser at det finnes klare sammenhenger mellom kultur og helse. I folkehelsearbeidet må det jobbes med å fremstille

65 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer hvordan Rana kommune kan utnytte disse sammenhengene både internt i egen organisasjon og ut mot innbyggerne. I Rana er det over tid utviklet et kulturtilbud med stort mangfold,, og mulighetene for kulturopplevelser og deltakelse i ulike idretter er store. Frivillig sektor og kultursektore n i kommunen bidrar med et bredt spekter av innfallsvinkler for opplevelse, deltakelse og mestring. D ette er en helsefremmende faktor for befolkningen i Rana. På den kulturelle arenaen vil også innvandrere kunne finne sosiale møteplasser, læringsaktiviteter og mulighet for kulturell utfoldelse som kan bygge bro mellom forskjellige kulturer. Kultur er et unive rselt språk som kan bidra sterkt til integrering gjennom deltakelse i aktiviteter men også fordi kultur gir de som kommer utenfra mulighet til å innta lederroller i det sosiale livet gjennom å presentere sin egen kultur og sitt eget kulturliv. Biblioteket fungerer i dag som en møteplass og arena for integrering for folk fra mange forskjellige kulturer. Figuren under viser at Rana kommune sine netto driftsutgifter på kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter fra har gått ned, her sammenlignet med noen utvalgte kommuner i kostragruppe 13. Figur 57 : Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. Kilde SSB

66 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer F igur 58 viser at kommunens utgifter på aktivitetstilbud for barn og unge har gått ned siste 5 år. Samtidig vet vi at denne statistikken ikke gir et fullstendig bilde på barns mulighet til å delta i ulike aktiviteter. Her er det stor variasjon mellom en del utvalgte komm uner i kostragruppe 13. Figur 58 : Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge. Kilde SSB. Sosiale møteplasser Vi trenger å møtes og vi trenger steder å møtes. HEPRO - undersøkelsen fra 2008 viste at 28 % av menn og 32 % av kvinne ne fra Rana - undersøkelsen rapporterte om å være alene uten å ville det, av og til eller ofte. Barnehage r, skole r, kulturarenaer og arbeidsplasser er viktige møteplass er. Frivillige organisasjoner har spilt en sentral rolle når det gjelder møteplasser i norsk kultur - og samfunnsliv gjennom generasjoner. Videre er offentlige institusjoner og virksomheter som bibliotek, museer, kulturskole r, kulturhus, kino, butikker/kjøpesenter og kulturdager/ markedsdager viktige møteplasser. Vold og kriminalitet Vold og kriminalitet truer vår trygghet, og dermed livskvaliteten til enkeltmennesker. Vold og kriminalitet kan føre til skader, utrygghet og frykt for å ferdes ute. Dette er også et samfunnsproblem som medfører utgifter til blant ann et behandling og sykefravær

67 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Statistikk fra Mo i Rana politistasjon viser utviklingen i fordelingen av forbrytelser over en 12 - årsperiode. Figur 59 og 60 viser at den prosentvise fordelingen av vinningskriminalitet har gått ned, mens narkotikaforbrytelser har økt i perioden 2002 til Figur 59 : Fordeling av forbrytelser i Kilde Mo i Rana politistasjon Figur 60 : Fordeling av forbrytelser i Kilde Mo i Rana politistasjon I Rana er ordningen med Natteravner godt etablert og forankret. Natteravnen er et frivillig tiltak drevet av Rana frivilligsentral. I Rana - modellen for natteravner er det et bredt samarbeid med blant annet SLT - koordinator, skolesjef, rektorer, FAU og klas sekontakter, PPT, helsesøstertjeneste, politi, ungdomsklubber, Fritidsavdelingen og næringslivet

68 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer I 2012 vedtok kommunestyret at skjenketiden fredag og lørdag skal reduseres med 30 minutter. Det ble også vedtatt at metoden ansvarlig vertskap skal benytt es som samarbeidsarena mellom kommunen, politi og næringen med sikte på å forebygge og unngå overskjenking, skjenking av mindreårige og rusrelatert vold. Ungdata undersøkelsen i 2013 viser generelt at d agens ungdom er mindre involverte i ulike typer problematferd, og dette gjelder også i Rana. Nedgangen i omfanget av problematferd gjelder både mindre alvorlige og mer alvorlige typer av problematferd. Dette kan være resultatet av endringer i fritidsmønstre. De unge tilbringer mer tid hjemme, og særlig foran datamaskinen Friluftsliv og naturkontakt Tilgang til natur og friluftsliv er en viktig helsefremmende faktor, og kommunen innehar en viktig rolle som planmyndighet og tilrettelegger. Rana kommun e har turløyper og nærhetil natur og friluftsliv i alle boligområder, og kommunen har et godt tilrettelagt sti - og løypenett for både sommer - og vinterbruk Luftkvalitet og svevestøv Kvaliteten på luften vi ånder inn, har betydning for helsa vår. I Rana er det stor aktivitet i Mo Industripark, og l uftkvaliteten påvirkes av dette. I tillegg genererestøv gjennom trafikk og annen aktivitet, særlig i perioder med kaldt og klart vær, gjerne uto ver høsten. Om våren er kan det være mye sand og strømasse på veiene, og i denne perioden kan det også være mye støv i lufta. Det pågår en kontinuerlig overvåkning av luftkvaliteten i Rana, og det måles på svevestøv PM10 og PM2,5. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten de siste ti å rene, men kommunen har enda ikke nådd sin egen målsetting om kun 7 overskridelser per år 1. Dagens tillatte grenser 2 for konsentrasjon av svevestøv ligger over nivåene som Verdens Helseorganisasjon og Miljødirektoratet/Folkehelseinstituttet har s att som no rm. Vi har ikke nok kunnskap om hva slags typer svevestøv som gir størst helse på virkninger. Betydningen av ulike partikkelstørrelser, overflateegenskaper samt effekter av partikler fra en rekke ulike spesifikke kilder og byluftpartikler er undersøkt i eks perimentelle studier. Siden små partikler (ultrafine/fine) har et relativt stort overflateareal, er de ofte mer toksiske enn større partikler av samme sammensetning. Grovfraksjonen (PM10-2,5) avsettes hovedsakelig i de øvre luftveiene (nese, svelg, luftrør ), men også til en viss grad i den perifere regionen. Finfraksjonen (PM2,5) inkludert mesteparten av de ultrafine partiklene avsettes hovedsakelig i lungeblærene (Luftkvalitetskriterier, 2013, FHI). 1 Overskridelse av grenseverdien for døgnmiddelkonsentrasjon av PM10 i forurensningsforskriften. 2 Forurensningsforskriften kapittel om lokal luftkvalitet regulerer tillatte nivåer av svevestøv i lufta

69 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer I perioder er støvpåvirkningen av helsemessig betydning f or utsatte grupper. Kommunen varsler da om dette for at innbyggere skal kunne forebygge helseproblemer knyttet til dårlig luftkvalitet. PM10 PM10 er en samlebetegnelse for partikler der minst 50 prosent av partiklene har en diameter på 10 mikrometer (µm - tusendels millimeter) eller mindre. Grovfraksjonen er partikler mellom PM10 og PM2,5. På vinterstid i Rana stammer det mye av støvet i grovfraksj onen fra slitasje av asfalt - og annen vegdekke, samt industrivirksomhet Ant. overskridelser av grenseverdi Figur 61 : Antall døgnoverskridelser av svevestøv PM10 i Rana Kilde MOLAB PM 2,5 Finfraksjonen PM2,5 er partikle r med diameter på 2,5 µm og mindre. Van lige kilder til PM2,5 er sot og andre partikle r fr a ufullstendig forbrenning av ben sin, diesel, olje, vedfyring osv. I mars 2014 startet overvåkning av PM2,5 i Rana. Figuren under viser svevestøvkonsentrasjon i µg/m 3 per måned siden oppstart Den viser også prosentvis andel av PM2,5 i forhold til PM

70 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer PM10 PM2,5 %-vis andel PM2, a ṙ m 4 1 ṙ a p 4 a i.1 m 4.1 n ju 4 l.1 ju 4 g.1 a u 4.1 p se 4 1 k ṫ o 4 v.1 o n 4 e s.1 d 5.1 n ja 5.1 b fe 5 1 a ṙ m 5 1 ṙ a p Figur 62 : Svevestøvkonsentrasjonen PM2,5 og PM10 i µg/m3. Kilde MOLAB Støy Det er store individuelle forskjeller i følsomhet ov erfor støy, og effektene av støy vil være avhengig av en rekke andre faktorer enn selve støyen. Støy er uønsket lyd. Omlag en fjerdedel av befolkningen er mer eller mindre plaget av støy. I de fleste miljøundersøkelser som omfatter lokale forhold er støy e t av de viktigste problemene. De dominerende støykilder er samferdsel, tekniske installasjoner i/utenfor bygninger og industri - og næringsvirksomhet. Det finnes lite lokal statistikk om støyplager i Rana, men en undersøkelse fra 2008 viste at om lag en av tre menn at de opplever forstyrrende støy i nærmiljø et i Rana (Kommuneprofilen for Rana 2008, HEPRO). Også kvinner i Rana ligger over HEPRO - gjennomsnittet på støy i nærmiljøet. Blant de yrkesaktive er over dobbelt så mange menn som kvinner uts att for støy på arbeidsplassen (34 % vs. 15 %). Undersøkelsen viste at a ndelen som er utsatt for støy avtar med økende utdanning. Kommunen mottar sporadiske klager fra innbyggere som føler seg plaget av ulike typer støy. Henvendelsene gjelder oftest enkel thendelser eller enkeltvirksomheter innenfor industri, transport, og trafikk fra E6 og veinettet ellers 3. Utove r støysonekart for flyplassene (Røssvoll og Hauan) og E6, har ikke kommunen egne støysonekart. I utkast til kommuneplanens arealdel er det nevnt at f or det øvrige veinettet anses behovet for slike kart lite ettersom trafikktettheten vurderes som relativt lav. Generelt vil kommunen forebygge uønsket 3 Forurensningsforskriften kap.5 inneholder bestemmels er om innendørs støynivå fra følgende anlegg: vei, jernbane, sivile og militære flyplasser, industri, havner og terminaler. Forskriften har tiltaksgrenser for støynivå ved eksisterende helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjone r

71 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer støy ved å ta inn beste mmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel som byg ger på retningslinjene i T Andre miljø faktorer Faktorer i det fysiske, biologiske og kjemiske miljøet kan gi helsemessige konsekvenser. Eksempler på slike faktorer kan være trafikkforhold, forekomst av smittsomme sykdommer, inneklima i offentlige byg g, drikkevannskvalitet og radonforekomst. Trafikkforhold Undersøkelser viser at det samlede fysiske aktivitetsnivået i befolkningen er redusert. En av hovedårsakene til redusert daglig fysisk aktivitet er at bilen har overtatt som transportmiddel over korte avstander der det tidligere var vanlig å sykle eller gå. Trafikksikre gang - og sykkelveger skal stimulere til daglig fysisk aktivitet ved at det er trygt å gå og sykle til skole, j obb, butikk og fritidsaktiviteter. I et folkehelseperspektiv er aktiv transport et tiltak som kan nå de fleste. Kommunen har i dag et godt utbygget gang - og sykkelvegnett fra de ulike bydelene og inn til Mo. En lokal kartlegging blant skolene og med innspill fra andre interesserte i 2012 konkluderte med at områdene rundt sk olene er de som oppleves som mest risikable fra elevene. Dette gjelder parkering, trafikk med på - og avstigning, inn - og utkjøring etc. Det er også en del mangelfull oppmerking av gangfelt, de som sykler føler seg henvist til smale fortau, og det er uovers iktlige og farlige kryss ( Plan for sammenhengende gang - og sykkelvegnett i Rana, 2013). Drikkevannskvalitet De kommunale vannverkene i Rana leverer samlet vann til ca. 88 % av kommunens innbyggere. I 2011/12 ble Andfiskvannet erstattet med Akersvannet som Rana kommune sin drikkevannskilde, og i 2013 fikk 100 % av befolkningen som er tilknyttet kommunalt vannverk i Rana tilførsel av tilfredsstillende vannkvalitet mht. tarmbakterien E. coli. Radonforekomst Radon er en usynlig, luktfri gass som finnes naturli g i alle typer bergarter og løsmasser. Gassen er lettere enn luft og kan derfor sive inn i bygninger. Eksponering av f or høye konsentrasjoner av radon over tid kan forårsake lungekreft. Statens strålevern foretok i 2003 en kartlegging av radonforekomst i Rana kommune. I et område av Ytteren og i to områder ved Skonseng ble det funnet høy sannsynlighet for forhøyde radonkonsentrasjoner. I resten av Ytteren og på B åsmoen er det middels høy sannsynlighet for høye radonverdier. Store deler av Mo i Rana og omegn har lav sannsynlighet for forhøyde radonkonsentrasjoner, da mindre enn 5 % av målingene var over 200 Bq/m 3. Det ble målt enkelte radonverdier over 200 Bq/m 3 ve d Dunderland, Storforshei og Dalselv, men antall målinger i disse områdene er ikke tilstrekkelig til at sannsynligheten for forhøyde radonkonsentrasjoner kan anslås (RaMAP, Statens strålevern, 2003)

72 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 4.6. Helsetilstand Indikatorer som levealder, selvopple vd helse, dødelighet, samt f orekomsten av forebyggbare sykdommer som hjerte - og karsykdommer, kols, diabetes og en del kreftsykdommer forteller noe om helsetilstand, befolkningens tidligere levevaner og at forebyggingspotensialer betydelig. Det sier også noe om at faktorer som påvirker befolkningens helsetilstand er skjevfordelt. Både levealder og andre indikatorer på helsetilstand samvarierer betydelig med sosioøkonomisk status i befolkningen, og dette er synliggjort med statistikk fra Norgeshelsa statis tikkbank. Indikatorer på helsetilstand varierer også mellom kvinner og menn. Legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om forekomsten av sykdommer, men det understrekes at data fra reseptregisteret må tolkes varsomt. Forskrivningspraksis kan variere mel lom kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot flere ulike sykdommer Forventet levealder Levealder samvarierer med sosioøkonomisk status. Forventa levealder er lavest for de med grunnskoleutdanning og høyest for de med høgskole/universitetsutdanning. Som figuren under viser, så ligger f orventet levealder for begge kjønn i Rana omtrent på landsgjennomsnittet og samme nivå som sammenlignbare kommuner i Nordland. Kvinner i Rana har 5 år lenger forventet levealder (82,6 år) enn menn. Det er fortsatt forventet at levealder vil øke. År Geografi Hele landet Nordland Bodø Narvik Vefsn Rana Kjønn menn 77,3 77,6 77,9 kvinner 82,3 82,4 82,6 menn 77,1 77,3 77,6 kvinner 82,3 82,4 82,5 menn 78,4 78,6 78,9 kvinner 82,4 82,8 82,9 menn 77,5 77,7 78,1 kvinner 82,4 82,6 82,8 menn 78,1 78,4 78,4 kvinner 81,4 81,5 81,6 menn 77,7 77,9 78,0 kvinner 82,8 82,9 83,1 Figur 63 : Forventet levealder. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Psykisk helse Folkeh else handler i stor grad om psykisk og sosialt velvære i en befolkning. Det finnes ikke en entydig definisjon av hva det innebærer å ha god psykisk helse, men d et er vanlig å skille

73 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer mellom psykiske vansker og psykiske lidelser. Psykiske vansker kan beskrives som symptomer som i betydelig grad går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre % av barn og unge i Norge har psykiske vansker. Psykiske lidelser kjennetegnes ved at symptombelastningen er så stor at det kvalifiserer til diagnoser som for eksempel angst, depresjon, anoreksi, atferdsvansker eller ADHD. De aller fleste som utvikler psykiske lidelser, vokser opp i vanlige famil i er. Det er imidlertid noen forhold som gjør at risikoen for en negativ utvikling øker, for eksempel dersom foreldrene selv sliter med psykiske lidelser, dersom forholdet mellom for el drene er konfliktfylt eller dersom familien har mange belastninger og lite sosial støtte. Sosial støtte og sosial deltagelse kan ha en positiv effekt på psykisk helse og har sammenheng med opplevelse av glede, vitalitet og livskvalitet. Det motsatte av god sosial støtte er ensomhet. Ensomhet kan påvirke helsa negativt på ulike måter og gir økt risiko for psykiske helseproblemer (FHI). Mange i samfunnet vårt er ensomme, og ensomhet rammer i større grad yngre og eldre mennesker enn andre, og i Rana vil andelen eldre øke mer og tidlige re enn i sammenlignbare kommuner. Rapporten «Levekår og livskvalitet i Nordland 2014» viser en klar tendens til at kvinner i større grad opplever ensomhet enn menn. Det er størst andel kvinner i aldersgruppene år og 67 år eldre som ofte føler seg ensomme. Rapporten viser også at det har skjedd en endring i opplevelse av ensomhet fra 2001 til Flere yngre kvinner og færre eldre kvinner opplever ofte ensomhet i 2014 sammenlignet med Figur en under viser at Rana har et høyt antall personer som er i kontakt med primærlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer og lidelser samm enlignet med landet, Nordland og noen utvalgte kommunene i kostragruppe 13. Det h ar vært en økning fra tidsperioden til År Geografi Alder Sykdomsgruppe Hele landet 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 135,8 138,5 Oppegård 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 119,7 122,1 Hamar 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 150,2 153,7 Lillehammer 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 136,8 140,1 Kristiansund 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 155,6 160,4 Steinkjer 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 147,6 150,6 Nordland 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 137,6 140,2 Bodø 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 140,8 145,4 Rana 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 151,2 152,6 Figur 64 : Brukere av primærhelsetjenesten grunnet psykiske symptomer og lidleser, kjønn samlet, per Kilde Kommunehelsa statistikkbank

74 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer I Rana er det også en noe høyere andel som bruker legemidler mot psykiske lidelser, sovemidler og angstdempende midler sammenlignet med landet og Nordland. Når det gjelder antidepressiva ligger Rana lavere/ nærmere snittet sammenlignet med landet og Nordland. Figur 65 viser a ndelen voksne i Norge med betydelige symptomer på psykiske plager etter utdanningsnivå. Figuren bekrefter betydelige sosiale helseforskjeller i befolkningen. Figur 65 : Andel voksne år med psykiske plager og symptomer etter utdanningsnivå, kjønn samlet. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank Til tross for at det forventes lite sykelighet blant ungdommer og at en høy andel ungdom trives på skolen, så viser resultater fra Ungdata undersøkelsen at en ganske stor del av ungdommene rapporterer om ulike psykiske helseplager. Sammenlignet med ungdataresultater fra ungdoms trinnet i Rana høsten 2013, så viser ungdataresultater fra Polarsirkelen videregående skole at en enda større andel unge sliter psykisk på videregående trinn. Jen ter sliter mest. Se figur en under

75 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Bekymret deg for mye om ting Gutter Jenter Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Vært sint og aggressiv Følt deg stiv eller anspent Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ensom Figur 66 : Depressivt stemningslei e, fordelt på kjønn. Andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike situasjoner sist uke. Kilde Ungdataresultater Polarsirkelen videregående skole, høst 2013 Både kommunen, frivillig sektor og privat sektor har arenaer som fremmer sosial delta gelse og bidrar til å forebygge ensomhet. For eksempel driver Rana Frivilligsentral felles besøkstjeneste for personer som har behov for led sager eller besøksvenn. På samme måte bidrar for eksempel kommunens fritidsavdeling positivt i folkehelsearbeidet me d sosiale og integrerende møteplasser for ungdom Diabetes type 2 Forekomst av diabetes type 2 har hatt en betydelig økning siste tiår. Mange undersøkelser viser at minst halvparten av nye tilfeller diabetes type 2 kan unngås ved at personer med påvist høy risiko driver regelmessig fysisk aktivitet, har et sunt kosthold og reduserer eventuell overvekt. Figur 67 viser at utbredelsen av t ype 2 - diabetes i Rana, vurdert etter antall brukere av legemidler er lavere sammenlignet med landet, Nordland og noen av de utvalgte kommunene i kostragruppe

76 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Figur 67 : Antall brukere av legemidler til behandling av type 2 - diabetes, år, kjønn samlet, per 1000, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Hjerte - karsykdom Hjerte - og karsykdom i en befolkning kan si noe om bakenforliggende faktorer, for eksempel levevaner. Vi vet at levevaner er sosialt skjevf ordelt og skjevfordelt mellom kjønn. Dette kommer til syne også på hjertekar - statistikken. H jerte/kar - dødelighet samvarierer med utdanning snivå. Jo høyere utdanningsnivå i en befolkning, jo lavere er dødeligheten. Figur 68 viser at h jerte - og karsykdom i Rana ikke skiller seg vesentlig fra landsgjennomsnittet og Nordland, vurdert etter antall pasienter innlagt i somat iske sykehus. Men sammenlignet med landet og Nordland er det flere legemiddelbrukere (0-74 år) og brukere av primærhelsetjenesten i Rana. Figur 68 : Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

77 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer KOLS/lungesykdom KOLS ( kronisk obstruktiv lungesykdom) skyldes hovedsakelig røyking (80 95 %), men sykdommen rammer også ikke - røykere. Høy alder, arv, lav sosioøkonomisk tilhørighet, yrkesmessig eksponering fra industriell luftforurensning og bymiljø øker risikoen for å utvikle sykdommen. Til tross for at risikoen for å utvikle KOLS er uavhengig av kjønn, er likevel den negative effekten av røyking større hos kvinner. Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne i Rana skiller seg ikke vesentlig fra landsgjennomsnittet basert på innleggelse på sykehus eller bruk av legemidl er. Når det gjelder dødelighet av KOLS, kommer Rana bedre ut enn både landsgjenn omsnittet og Nordland. Se figuren under. Figur 69 : KOLS, dødelighet, KOLS (J44), per , standardisert Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Kreft På landsbasi ser man at k reftdødeligheten har endret seg lite fra 1950 til i dag. Kreftforekomsten har derimot økt. Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykd omsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår. Kosthold, fysisk aktivitet, røyke - og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten i en befolknin g. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. Gode levevaner i befolkningen har derfor et stort potensiale til å redusere volum av risiko for å utvikle kreft. Det er dessuten større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, særlig gjelder det lungekreft. Man ser også at kreftdødeligheten blant menn er høyere enn blant kvinner. Figur 70 viser kreftdødelighet etter utdanningsnivå og kjønn på nasjonalt nivå. Det er større kreftforekomst blant menn enn kv inner. Samtidig samvarierer kreftforekomst i befolkningen med utdanningsnivå

78 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Figur 70 : Kreft - dødelighet etter utdanning, alle voksne (25+ år), døde per personer per år, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Når det gjelder d ødelighet av kreft i Rana, så ligger Rana noe lavere enn landsgjennomsnittet og Nordland. Figur 71 viser antall personer per som dør av kreft før 75 års alder (totalt alle krefttyper). Fordi Rana er en industrikommune, er tall på dødel ighet av lungekreft tatt med. År Geografi Dødsårsak Kjønn Hele Kreft (C00 - C97) kjønn samlet 118,7 117,5 116,1 115,3 114,4 113,3 landet Lungekreft (C33 - C34) kjønn samlet 27,2 27,3 27,3 27,4 27,4 27,3 Nordland Kreft (C00 - C97) Lungekreft (C33 - C34) kjønn samlet kjønn samlet 116,4 116,2 114,2 113,4 112,5 112,7 27,5 27,1 27,9 27,9 28,0 28,0 Rana Kreft (C00 - C97) Lungekreft (C33 - C34) kjønn samlet kjønn samlet 116,5 115,3 110,7 108,3 107,7 111,1 23,7 22,5 24,3 25,4 26,4 26,3 Figur 71 : Dødelighet kreft (0-74 år) , per , standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank

79 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Når det gjelder antall nye krefttilfeller for menn (alle krefttyper), har Rana et høyere antall enn landsgjennomsnittet og Nordland. Unntaket er lungekreft, der Rana ligger noe lavere enn landet og Nordland for menn. Når det gjelder antall nye krefttilfe ller for kvinner (alle krefttyper), har Rana et lavere antall enn landsgjennomsnitt et og Nordland. Unntaket er kreft i fordøyelsesorganer, der Rana ligger høyere enn landet og Nordland Muskel og skjelett Når det gjelder muskel - og skjelettsykdom /p lager viser figur en under at Rana ligger vesentlig høyere når det gjelder brukere av primærhelsetjenesten. År Geografi Alder Sykdomsgruppe Hele landet Nordland Rana 0-74 år år 0-74 år år 0-74 år år Muskel - og skjelettplager (L01-29) 173,6 177,9 Muskel - og skjelettsykdomsdiagnoser (ekskl. brudd og skader (L70-71 og L82-99)) 127,9 127,7 Muskel - og skjelettplager (L01-29) 153,7 156,8 Muskel - og skjelettsykdomsdiagnoser (ekskl. brudd og skader (L70-71 og L82-99)) 68,0 67,1 Muskel - og skjelettplager (L01-29) 197,8 203,1 Muskel - og skjelettsykdomsdiagnoser (ekskl. brudd og skader (L70-71 og L82-99)) 141,3 139,8 Muskel - og skjelettplager (L01-29) 175,5 181,2 Muskel - og skjelettsykdomsdiagnoser (ekskl. brudd og skader (L70-71 og L82-99)) 75,6 74,6 Muskel - og skjelettplager (L01-29) 200,6 209,8 Muskel - og skjelettsykdomsdiagnoser (ekskl. brudd og skader (L70-71 og L82-99)) 147,9 145,1 Muskel - og skjelettplager (L01-29) 183,4 189,7 Muskel - og skjelettsykdomsdiagnoser (ekskl. brudd og skader (L70-71 og L82-99)) 77,0 77,9 Figur 72 : Antall brukere av primærhelsetjenesten grunnet muskel - og skjelettplager/sykdom, kjønn samlet, per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Når det gjelder a ntall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus grunnet sykdom i muskel - og skjelettsystemet viser figur 73 derimot at Rana ligger lavere enn fylket og landsgjennomsnittet

80 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer År Geografi Sykdomsgruppe Hele landet Sykdom i muskel - skjelettsystemet og bindevev 18,2 18,2 18,4 18,4 (M00 - M99) Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) 2,2 2,2 2,1 2,1 Nordland Sykdom i muskel - skjelettsystemet (M00 - M99) og bindevev 18,4 18,3 18,4 18,6 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) 2,1 2,1 2,1 2,1 Rana Sykdom i muskel - skjelettsystemet (M00 - M99) og bindevev 15,5 15,3 15,8 15,8 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) 2,1 2,2 2,2 2,1 Figur 73 :Spesialisthelsetjenesten, antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) grunnet muskel - og skjelettsykdom, kjønn samlet, per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 4.7. Skader og ulykker Selv om dødeligheten av skader og ulykker i Norge har gått nedover siden tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spe sielt blant unge og eldre. Blant eldre er fallulykker og hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og særlig unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Ulykker kan i stor grad forebygges, og det finnes mange tiltak med god effekt. Forebygging av ulykker og skader er et felt som ingen "eier", men som mange aktører har et ansvar for. Et viktig verktøy i det lokale forebyggingsarbeidet er registrering av skadedata. Et registreringssystem kan brukes til å danne oversikt over skadeomfanget, følge utviklingen av ulykker over tid og måle effekten av ulike tiltak. Tilgjengelig skade - og ulykkesdata for befolkingen i Rana er noe manglende. Men t all for Nordland viser et betydelig forebyggingspotensial (Norsafety, 2015): o personer dør i ulykker hvert år. o Rundt skades i ulykker o Rundt blir innlagt på sykehus o Rundt 700 eldre får hoftebrudd o Over ungdommer skades o Over skades i skoleulykker Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste skadene. Statistikk over personskader og lårbensbrudd i figuren under viser at Rana kommer bedre ut enn landet, Nordland og sammenlignbare kommuner i Nordland i perioden

81 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Figur 74 :Personskader etter ulykker og hoftebrudd, Spesialisthelsetjenesten, somatikk, , kjønn samlet, per Når det gjelder d ødelighet forårsaket av ulykker ligger Rana høyere enn landet og Nordland. Se figur en under. Figur 75 :Dødelighet ulykker (0-74 år) , kjønn samlet, per Kilde Kommunehelsa statistikkbank

82 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Trafikksikkerhet i Rana I et folkehelseperspektiv har økt aktiv transport stort fo kus, særlig gjelder dette aktiv transport til og fra skole. Gjennom Rana kommune sin trafikksikkerhetsplan har kommunestyret vedtatt at det skal arbeides aktivt på flere nivå for større risikoreduksjon for gående og syklende. Årsakene til d e fles te trafikkulykker kan knyttes til feilhandlinger fra trafikantene selv. Forklaringen til disse feilhandlingene er som regel at man ikke har opptrådt i henhold til vegtrafikkloven ved å avpasse fart etter forhold, ikke tatt de nødvendige forhåndsregler elle r manglende kunnskap til å håndtere trafikksystemet. Figuren under viser utvikling i antall drepte og skadde personer i veitrafikkulykker i Rana i perioden 2000 til Statistikken bygger på SSBs statistikk over veitrafikkulykker og omfatter politirapporterte ulykker med personskade. Figur 76 : Antall drepte og skadde personer i veitrafikkulykker i Rana i perioden 2000 til Kilde Kommuneprofil / SSB

83 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 5. Figuroversikt Figur 1: Folkemengde 1. januar Rana. Kilde: SSB Figur 2: Framskrevet befolkning etter aldersgrupper. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 3: Folkemengd etter kjønn og alder i Rana. Kilde: SSB Figur 4: Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre - kjønn samlet, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 5: E neforsørgere - under 45 år, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 6: Barn av eneforsørgere, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 7: Lavinntekt, personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 8: Inntektsulikhet - Gini, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 9: Arbeidsledighet år , andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 10: Befolkning i yrkesaktiv alder , kjønn samlet år. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 11: Andel uføretrygdede , år, kjønn samlet. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 12: Sosialhjelpsmottakere - kjønn samlet, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 13: Boliger i Rana etter bygningstype og tid, bebodde og ubebodde. Kilde: SSB Figur 14: Andel barn 0-5 år med barnehageplass. Kilde: SSB Figur 15: Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år. Kilde: SSB. 25 Figur 16: Resultater fra nasjonale prøver 5. trinn Rana, Kilde: Udir, skoleporten Figur 17: Resultater fra nasjonale prøver 8. trinn Rana, Kilde: Udir, skoleporten Figur 18: Leseferdighet på laveste mestringsnivå 5. og 8. trinn, glidende gjennomsnitt 3 år, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 19: Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning. Kilde: SSB Figur 20: Depressivt stemningsleie, andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike situasjoner sist uke. Kilde: Ungdata u - trinn Rana Figur 21: Skole og framtid. Kilde: Ungdata u - trinn Rana, Figur 22: Elevundersøkelsen grunnskole Rana, , læringsmiljø. Kilde: U - dir Figur 23: Høyeste fullførte utdanningsnivå - videregående eller høyere utdanning, år, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Fi gur 24: Frafall i videregående opplæring, andel Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.. 31 Figur 25: Frafall i videregående opplæring, andel Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.. 32 Figur 26: Gjennomstrømming i videregående skole etter kjønn og studieretning. Fullført på normert tid Kilde: SSB Figur 27: Trivsel på skolen, hjemmeboende og hybelboende elever, andel. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, Figur 28: Konflikter og problematferd, andel. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, Figur 29: Depressivt stemningsleie, andel, fordelt på kjønn. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole,

84 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Figur 30: Depressivt stemningsleie, andel, fordelt på hjemmeboende og hybelboende ungdom. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, Figur 31: Forventet levealder etter utdanning - kjønn samlet, leveår. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 32: Forventet levealder, forskjell mellom to utdanningsgrupper - kjønn samlet, antall leveår forskjell, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 33: Antall elever som har sluttet underveis, etter foreldrenes utdanningsnivå, Nordland Kilde: SSB Figur 34: Andel elever som har skulket skolen siste år etter familiens økonomiske situasjon. Kilde: Ungdata Rana u - trinn, Figur 35: Andel som tror de vil ta høyere utdanning etter familiens økonomiske situasjon. Kilde: Ungdata Rana u - trinn, Figur 36: Andel med depressive symptomer etter familiens økonomiske situasjon. Kilde: Ungdata Rana u - trinn, Figur 37: Tidsbruk lekser etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, Figur 38: Elevers forventninger til framtiden etter foreldrenes utdanningsnivå, andel som svarer ja på ulike påstander. Kile: Ungdata Polarsirkelen videre gående skole, Figur 39: Andel elever som bruker to timer eller mer på ulike medier en gjennomsnittsdag etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videre gående skole, Figur 40: Andel elever som er litt eller svært fornøyd med ulike sider av livet sitt etter foreldrenes utdan ningsnivå. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, Figur 41: Andel som trener eller driver med ulike aktiviteter minst månedlig etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, Figur 42: Andel elever s om spiser ulike måltider hver dag etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, Figur 43: Andel elever u - trinn som trener eller driver med ulike aktiviteter minst månedlig. Kilde: Ungdata u - trinn Rana, Figur 44: Andel elever som er så fysisk aktive at de blir andpusten eller svett, fordelt på kjønn. Kilde: Ungdata u - trinn Rana, Figur 45: Andel elever som er så fysisk aktive at de blir andpusten eller svett, fordelt på klassetrinn. Kilde: Ungdata u - trinn Rana, Figur 46: Fysisk aktivitetsnivå, 2012, år, andel. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank Figur 47: Andel el ever som bruker to timer eller mer på ulike medier en gjennomsnittsdag, fordelt på trinn. Kilde: Ungdata u - trinn Rana, Figur 48: Andel elever som spiser ulike måltider hver dag, fordelt på trinn. Kilde: Ungdata u - trinn Rana, Figur 49: Andel voksne år som spiser frukt og grønsaker daglig. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank Figur 50: Overvekt og fedme, menn ved sesjon, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 51: Overvekt og fedme (KMI > 25), menn ved sesjon, andel. Kilde: Kommu nehelsa statistikkbank Figur 52: Røykevaner og snusbruk blant elever. Kilde Ungdata Polarsirkelen videregående skole,

85 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Figur 53: Andel kvinner som røyker ved første svangerskapskontroll. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 54: Andel elever som har drukket seg tydelig beruset siste 6 måneder, fordelt på klassetrinn. Kilde: Ungdata u - trinn Rana, Figur 55: Alkoholmønster elever videregående skole i Rana, andel. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, Figur 56: Andel elever som har brukt ulike rusmidler minst en gang siste 12 måneder. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, Figur 57: Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. Kilde SSB Figur 58: Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge. Kilde SSB Figur 59: Fordeling av forbrytelser i Kilde Mo i Rana politistasjon Figur 60 : Fordeling av forbrytelser i Kilde Mo i Rana politistasjon Figur 61: Antall døgnoverskridelser av svevestøv PM10 i Rana Kilde MOLAB Figur 62: Svevestøvkonsentrasjonen PM2,5 og PM10 i µg/m3. Kilde MOLAB Figur 63: Forventet levealder. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Figur 64: Brukere av primærhelsetjenesten grunnet psykiske symptomer og lidleser, kjønn samlet, per Kilde Kommunehelsa statistikkbank Figur 65: Andel voksne år med psykiske plager og symptomer etter utdanningsnivå, kjønn samlet. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank Figur 66: Depressivt stemningsleie, fordelt på kjønn. Andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike situasjoner sist uke. Kilde Ungdataresultater Polarsirkelen videregående skole, høs t Figur 67: Antall brukere av legemidler til behandling av type 2 - diabetes, år, kjønn samlet, per 1000, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 68: Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år, Kilde: Kommune helsa statistikkbank Figur 69: KOLS, dødelighet, KOLS (J44), per , standardisert Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 70: Kreft - dødelighet etter utdanning, alle voksne (25+ år), døde per personer per år, Kilde: Kommunehels a statistikkbank Figur 71: Dødelighet kreft (0-74 år) , per , standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Figur 72: Antall brukere av primærhelsetjenesten grunnet muskel - og skjelettplager/sykdom, kjønn samlet, per 1000, standardise rt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 73:Spesialisthelsetjenesten, antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) grunne t muskel - og skjelettsykdom, kjønn samlet, per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 74:Personskader et ter ulykker og hoftebrudd, Spesialisthelsetjenesten, somatikk, , kjønn samlet, per Figur 75:Dødelighet ulykker (0-74 år) , kjønn samlet, per Kilde Kommunehelsa statistikkbank Figur 76: Antall drepte og skadde personer i veitrafikkulykker i Rana i perioden 2000 til Kilde Kommuneprofil / SSB

86 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 6. Kilder Folkehelseinstituttet ( FHI ) Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofil Rana 2015 Helgeland politidistrikt Helseundersøkelsen i Nord - Trøndelag, «HUNT 3, Folkehelse i endr ing» Kommuneprofil for Vefsn og Rana 2008 (HEPRO) Levekår og livskvalitet i Nordland 2014 Luftkvalitet.info MOLAB Norgeshelsa statistikkbank Norsafety, 2015 S tatistisk sentralbyrå (S SB ) St.meld. nr. 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

87 Arkiv: Q80 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Rune Illum Høgh Sluttbehandling. Trafikksikkerhetsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø, plan og ressurs 120/ Utvalg for helse- og omsorg 23/ Utvalg for oppvekst og kultur 58/ Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling Trafikksikkerhet i Rana, Lokal fagplan vedtas. Saksopplysninger Gjennom sensommer og høst 2015 har det pågått et arbeid med å rullere kommunens trafikksikkerhetsplan. Planen er utarbeidet som en fagplan med handlingsdel, som fagplan har den ikke blitt lagt ut til offentlig ettersyn. I hovedtrekk har denne rullering vært en «slank» prosess, der gjeldende trafikksikkerhetsplan ( ) har blitt ajourført med ny ulykkesstatistikk, en oppdatert liste over prioriterte fysiske tiltak samt en liste med holdningsskapende tiltak koblet opp mot Trygg Trafikks sin veileder om «Trafikksikker kommune». Planen har vært behandlet i Rana trafikksikkerhetsutvalg, Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede Planen setter rammer for hvilke prosjekter som bør prioriteres ved søknad om fylkeskommunale TS-midler. Nordland fylkeskommune stiller, ved tildeling av slike TS-midler, krav om at kommunen har en rullert trafikksikkerhetsplan med liste over prioriterte tiltak. Planen er likeledes et innspill til investeringsplanen og avdelingenes virksomhetsplaner. Gjennomføring av investeringstiltak vil behandles i budsjett- og økonomiplansammenheng. Jan Erik Furunes teknisk sjef Vedlegg: 1 Trafikksikkerhetsplan

88 TRAFIKKSIKKERHET I RANA Lokal fagplan Med handlingsdel Første skoledag ved Båsmo barneskole -88-

89 Innhold 1 Innledning Planforankring Nullvisjonen Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan Forankring i kommunale planer Ulykkesstatistikk Samfunnsøkonomiske kostnader Måloppnåelse for tidligere TS-planer Visjon og Målsetting Delmål Handlingsdel Fysiske prosjekter Holdningsskapende prosjekter Tiltak på riks- og fylkesvei Økonomi Side 2 av

90 1 Innledning I 10-året ble det rapportert 323 personskadeulykker i Rana kommune. 15 personer mistet livet, 31 ble alvorlig skadd og 435 ble lettere skadd. Kommunene er gjennom nasjonal og fylkeskommunale handlingsplaner forpliktet til å ha fortløpende planer for sitt trafikksikkerhetsarbeid. Fra fylkeskommunens side er det et ufravikelig krav at kommunen har en politisk vedtatt trafikksikkerhetsplan for å komme i betraktning ved tildeling av midler. 2 Planforankring 2.1 Nullvisjonen Gjennom Nasjonal Transportplan er nullvisjonen innført som overordnet prinsipp for alt trafikksikkerhetsarbeid. Visjonen medfører sterkere fokus på de alvorligste ulykkene og innebærer at ingen mennesker skal bli drept eller få varige skader på grunn av veitrafikken. Denne utgaven av Rana kommunes fagplan for trafikksikkerhet er en rullering/ oppdatering av planenene som gjaldt for og Teknisk sjef er tillagt ansvaret for utarbeidelse av planen. Trafikksikkerhetsplanen (herfra TS-plan) behandles som en fagplan og vedtas av kommunestyret. Planen inneholder en handlingsdel og danner grunnlag for prioritering av tiltak og budsjettering. Planen er forankret i nasjonale og regionale trafikksikkerhetsplaner, og har nullvisjonen som underliggende grunnprinsipp. Generelt kan det sies at aktiv transport (gang og sykkel) er bra både for trafikksikkerhet, klima, miljø og folkehelse. Kobling mot kommunens plan for aktiv transport er derfor viktig. 2.2 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet Overordnede føringer for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge blir gitt gjennom Nasjonal tiltaksplan for Trafikksikkerhet på veg for Det er mange aktører som arbeider med trafikksikkerheten i Rana, eks.: Politiet, Trygg Trafikk, Statens vegvesen, trafikkskolene, organisasjoner, forbund og lag, Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) og Rana kommunes trafikksikkerhetsutvalg (RTU). Det må understrekes at Rana kommune ikke har instruerende myndighet over disse aktørene. Derfor inneholder handlingsdelen av denne TS-plan utelukkende tiltak som Rana kommune har myndighet for å iverksette, dvs. tiltak på kommunal vei samt holdningsskapende prosjekter. Kommunene har ansvar for investeringer, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Side 3 av

91 Om kommunenes trafikksikkerhetsansvar sies: «Som vegholder, har kommunen også et spesifikt ansvar for trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger. I henhold til folkehelseloven og plan- og bygningsloven, har kommunen et generelt ansvar for å forebygge skader og ulykker lokalt. Kommunene har myndighetsområder og virkemidler som kan bidra til økt innsats i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. De er store arbeidsgivere og kjøpere av transporttjenester. I tillegg er de eiere av barnehager og skoler.» 2.3 Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan Etter vegloven har fylkeskommunen ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan setter rammene for dette. Planen setter konkrete mål for antallet av skadde og drepte i nordlandstrafikken. Disse mål må oppnås gjennom ulike tiltak på riks-, fylkes og kommunevei. Om kommunenes trafikksikkerhetsansvar nevnes: «Kommunene har en svært viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet og rår over mange virkemidler innenfor sitt myndighetsområde. Kommunale veger er ofte skoleveger og veger til fritidsaktiviteter, familie og venner. Kommunenes ansvar for trafikksikkerheten er derfor i stor grad knyttet til utformingen av et trygt lokalmiljø» Nordland fylkeskommune bidrar hvert år med midler til fysiske tiltak i kommunene. Trafikksikkerhetstiltak langs skoleveg er høyt prioritert. NFTU bidrar med inntil 80 % av anleggskostnadene, kommunen må da selv bidra med de resterende 20 %. Ut over midler til fysiske tiltak avsetter NFTU også prosjektmidler. Kommunale etater, lag og foreninger kan søke på disse midlene. Midlene kan kun brukes på prosjekter (ikke fysiske tiltak) innenfor det som er definert som fylkets satsingsområder, f.eks. holdningsskapende tiltak eller trafikantopplæring. 2.4 Forankring i kommunale planer Rullering av TS-planen er forankret i kommunens planstrategi. Det er et vedtatt mål i Kommuneplanens Strategiske del at kommunen skal sikre en god og trygg hverdag for innbyggerne. Foruten et åpenbart ansvar for tiltak på det kommunale veinettet legges viktige premisser for trafikksikkerheten gjennom arbeidet med arealplanlegging og lokalisering av boliger og næringsvirksomhet. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging av setter rammene for slik planlegging, det står bl.a.: «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling..» Således må arealbruk, transportsystem, folkehelse og trafikksikkerhet vurderes som én helhet Strategisk plan for aktiv transport Rana kommune har pr vedtatt «Strategisk plan for aktiv transport Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana». Det pågår et arbeid med å ferdiggjøre handlingsdelen til denne planen. Gange og sykling er transportmidler med gode effekter innen, folkehelse, miljø og trafikksikkerhet. Noen tiltak som anbefales i denne TS-planen vil derfor trolig være å gjenfinne i handlingsdelen til Plan for sammenhengende gang- og sykkelveinett. Side 4 av Tidligere TS-planer Denne planen for trafikksikkerhet er en videreføring av tidligere planer. Et gjennomgående mål har vært en reduksjon i antallet av tilskadekomne/drepte på 10 % pr år. Måloppnåelsen har generelt vær god, dette beskrives nærmere i kap Tidligere TS-planer har hatt ulike delmål samt en prioritert tiltaksliste, disse oppdateres nå som følge av gjennomføring av prosjekter og nye føringer. Ved tidligere rulleringer av TS-planen har fylkeskommunen påpekt at Rana kommune i for liten grad vektlegger areal- og transportplanlegging i forbindelse med relokalisering av viktige funksjoner og at de ikke blir gjort kjent med endringene. I den forbindelse bemerkes det at Nordland fylkeskommunes sin beslutning om å samlokalisere polarsirkelen videregående skole på Mjølan ble tatt uten å ivareta slike hensyn som pekes på ovenfor. Området er heller ikke regulert for en slik samlokalisering. Nå pågår reguleringsplanarbeidet, og da vil det fra Rana kommune bli lagt vekt på nettopp slike forhold, forhold som var helt fraværende i Nordland fylkeskommunens beslutningsgrunnlag. -91-

92 3 Ulykkesstatistikk I 10-året ble det rapportert 323 personskadeulykker i Rana kommune (kilde: Nasjonal vegdatabank). 15 personer ble drept, 31 personer ble meget alvorlig eller alvorlig skadd og 435 personer ble lettere skadd. 84 % av de tilskadekomne skyldes ulykker i gode siktforhold Antall skadde og drepte i Rana kommune Drepte/MA/A Lettere skadd I løpet av det seneste 10-år sees en gledelig tendens til generell nedgang i antall skadde i Ranatrafikken. Altså tyder mye på at senere års TS-tiltak på riks-, fylkes- og kommuneveier har hatt den ønskede effekt. Antall drepte/alvorlig skadde er preget av enkeltbegivenheter, videre er antallet lavt. Dette gjør det vanskelig å analysere. Det må følges opp at antallet forblir lavt. Skadde/drepte pr. vegtype i Rana kommune E6 E12 Rv12 Fv12 Fv17 Annen Fv Kv Privat Ukjent 20 % av alle tilskadekomne/drepte skyldes ulykker på Kommunale veier. Det er hhv. ca. 300 km kommunevei i Rana og ca. 330 km riks- og fylkesvei. Hvis man utelukkende betrakter antallet av alvorlig skadde og drepte skjer om lag 90 % av ulykkene på riks- og fylkesvei. 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Antall ulykker pr. km vei i Rana kommune E6 E12 Fv12 Fv17 Annen Fv Alle ulykker Drepte/MA/A Kv Av ovenstående diagram ses det tydelig at E6 og Fv12 er de mest ulykkesutsatte veier i Rana kommune. De alvorligste ulykker inntreffer i høyest grad på riks- og fylkesvei. Det er ikke korrigert for trafikkmengde. Diagrammet viser at tiltak på riks- og fylkesveier med høy sannsynlighet vil ha den største ulykkesreduserende effekt. Det må poengteres at Rana kommune har hverken myndighet eller ansvar for å iverksette tiltak på riks- og fylkesvei, men har et ansvar for å belyse og spille inn behovet for trafikk-sikkerhetstiltak på slike veier, jf. kap Det bemerkes at det nå skjer en utbedring av E6 gjennom veipakke Helgeland, mens utbedringstiltak på Fv12 er fraværende for nå. 3.1 Samfunnsøkonomiske kostnader Trafikkulykker med personskade belaster i betydelig grad samfunnet økonomisk. De samfunnsøkonomiske kostnader omfatter to komponenter: Realøkonomiske kostnader: Medisinske, materielle og administrative kostnader samt produksjonstap. Side 5 av

93 Velferdseffekt: Verdien av statiske liv og lemmer, en viktig komponent for å beregne verditapet ved en ulykke. Skadetilfelle Kostnad 2014-kr Drept Meget alvorlig Alvorlig Lett Oppregnet fra 2009-kr til 2014-kr fra TØI-rapport 1053c/2010 Gjennom 10-året utgjør den samlede årlige samfunnsøkonomiske kostnad for trafikkulykkene i Rana kommune da i gjennomsnitt 117 mill. kr. For Rana kommune sin del vil dette gjenspeile seg i bl.a. utgifter til rehabilitering, pleie og omsorg. 3.2 Måloppnåelse for tidligere TSplaner Som nevnt i kap Har tidligere TS-planer hatt som et uttalt hovedmål å redusere antallet av tilskadekomne og drepte med 10 % årlig. Dette er et ambisiøst mål og tilsvarer en halvering av antallet av tilskadekomne og drepte ca. hvert 7. år Antall skadde og drepte, målkurve Rana kommune frem mot Antall skadd og drepte Målkurve TSP Målkurve TSP Hvis det ses bort fra 2014 registreres ganske bra måloppnåelse. Når komplett statistikk for 2015 foreligger må det naturligvis følges opp at det dårlige resultat fra 2014 ikke fortsetter. De gode resultatene må ikke bli en hvilepute, det er viktig å opprettholde et ambisiøst mål. Den rødstiplede linje viser resultatet av en årlig nedgang i antallet av tilskadekomne på 10 %, dette med utgangspunkt i «de gode årene» Med en slik målsetting må antallet av tilskadekomne/drepte ikke overstige 91 i fireårsperioden Dette vil være en reduksjon på 37 % i forhold til fireårsperioden hvor det var 145 drepte/ tilskadekomne Fart og risiko Tidligere versjoner av TS-planen har hatt som delmål at alle bolig- og sentrumsgater må ha en fartsgrense på 30 km/t og samleveier 40 km/t. En slik fartsgrense reduserer risikoen for alvorlige ulykker med myke trafikanter dramatisk. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Dødsrisiko for fotgjenger ved påkjørsel Bilens hasatighet i km/t Statens vegvesen HB V-128 I hovedtrekk er denne fartsgrensenedsettingen gjennomført, men det er ennå et etterslep med å få sikret alle krysningspunkter på hovedveier. Det er klart at nye boliggater og samleveier må følge nevnte fartsgrenser. Likeledes vil det bestandig være et behov for å sikre at disse fartsgrenser overholdes, dette er naturligvis en politijobb. I mange tilfeller kan fysiske tiltak benyttes for å sikre at lave fartsgrenser overholdes. Normen gitt av Statens vegvesen tilsier at fartsdempende tiltak på veger med 30 eller 40 km/t skal settes inn dersom 15 % av kjøretøyene overskrider fartsgrensen med 5 km/t eller mer. jf. Statens vegvesen Håndbok V128 Fartsdempende tiltak. Kommunen foretar løpende trafikk- og fartsregistreringer på slike veier. Side 6 av

94 4 Visjon og Målsetting Denne planen bygger, som nasjonale og regionale planer, på nullvisjonen. Nullvisjonen er en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. I tillegg utgjør ulykkene en kostnad ved trafikksystemet som vi ikke kan godta, på tross av de fordelene vegtrafikken gir. Nullvisjonen er altså både en etisk vegviser og en retningslinje for det videre trafikksikkerhetsarbeid. Det er da klart at trafikksikkerhetsvisjonen for Rana kommune må være at ingen skal miste livet eller bli hardt skadd i Ranatrafikken. For å realisere denne visjonen settes et hovedmål: En årlig nedgang i antallet av tilskadekomne og drepte på 10 %. Dette er en videreførelse av tidligere TS-planers hovedmål. Den tilgjengelige ulykkesstatistikk viser en generell god måloppnåelse. Med en slik målsetting vil antallet av tilskadekomne og drepte halveres hvert syvende år. 4.1 Delmål Et steg mot oppnåelse av hovedmålet er delmål, i likhet med tidligere TS-planer nedsetter denne TS-plan følgende delmål: 1. Jobbe mot å bli trafikksikker kommune. 2. Oppgradering/sikring av vei, særlig rundt skolene. Eksempler på veioppgradering: Skiltning/oppmerking Belysning Fartshumper Fysisk skille Trafikksikker kommune Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan beskriver et mål om at 25 % av nordlandskommunene skal oppnå status som trafikksikker kommune innen Å være trafikksikker kommune vil si å oppfylle en rekke kriterier utarbeidet av Trygg Trafikk. Flere fylker legger disse kriteriene til grunn for en godkjenningsordning for tildeling av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Sentralt i prinsippet bak trafikksikker kommune er en forankring av trafikksikkerhetsarbeidet i kommunens øverste ledelse, dette for å sikre en sektorovergripende innsats. Kriterier for å bli trafikksikker kommune: 1. Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. 2. Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. 3. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. 4. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. 5. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både holdningsbearbeidende/trafikantrettede- og fysisk tiltak. 6. Kommunen har innarbeidet kriteriene/ sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei). 7. Kommunen påvirker lag og foreninger til å innarbeide regler for trafikk-sikkerhet i sin virksomhet. Rana kommune oppfyller nå få av disse kriteriene. Især punktene 3, 6 og 7 er pr. i dag dårlig ivaretatt. I forbindelse med rulleringsarbeidet av denne plan har punktene 4 og 5 blitt ganske godt ivaretatt. Det må likevel poengteres at det gjenstår en stor og sektorovergripende jobb for å bli godkjent som trafikksikker kommune innen 2017, og at det kanskje ikke rekkes. Likevel vurderes det som svært gunstig å jobbe mot en fremtidig godkjenning Oppgradering infrastruktur Med ulike typer av allerede kjente og lavteknologiske virkemidler kan kommunen øke trafikksikkerheten, især for myke trafikanter. Følgende virkemidler må alltid vurderes ved særlig farlige punkter eller strekninger: Skiltning og oppmerking av fotgjengerpassasje må vurderes etter Statens vegvesen Håndbok V127 Gangfeltkriterier. Rana kommune må tilstrebe at alle krysningspunkter er forskriftmessig sikret og vedlikeholdt. Det må her poengteres at fotgjengerfelter i sig selv ikke er et trafikksikkerhetstiltak, men et fremkommelighetstiltak. Side 7 av

95 Belysning må vurderes etter Statens vegvesen Håndbok V124 Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning. I forbindelse med ovenstående tema om gangfelt må det nevnes at det må etableres intensiv- eller forsterket belysning ved gangfelt. Fartshumper må vurderes etter Statens vegvesen Håndbok V128 Fartsdempende tiltak. Fartshumper kan, ev. i kombinasjon med ovenstående tiltak, være et godt virkemiddel for å oppnå sikre passasjemuligheter for myke trafikanter. Fartshumper kan utelukkende etableres der det ikke forhindrer tilfredsstillende vedlikehold av veien eller vesentlig forringer fremkommeligheten for busstrafikk på vinterstid. Fysisk skille mellom biltrafikken og myke trafikanter er den mest ytterliggående virkemiddel som finnes for å sikre myke trafikanter. Fysisk skille kan enten oppnås ved gjerde (autovern, alternativ høy kantstein) eller ved å legge traséer for gange og sykling i andre korridorer end biltrafikken. Hvis bil- og gang- /sykkelvei plasseres såpass langt fra hverandre oppnås også økte rekreative kvaliteter Sikring av skolevei I Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan beskrives hvorledes det tillegges kommunene et særlig ansvar for å sikre skoleveier. Likeledes er det ved tildeling av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler en høy prioritering av tiltak som øker trafikksikkerhetet rundt skoler. I planperioden skal kommunen se til at den fysiske utforming av skoleveier tilfredsstiller alle dagskrav. Virkemidlene listet herover må i særlig grad benyttes rundt skolene i kommunen. Som et steg i retning mot å bli godkjent som trafikksikker kommune må samtlige skoler og barnehager oppfylle kriteriene stilt av Trygg Trafikk. Disse kriteriene er bl.a. rutiner for å ivareta sikkerhet på turer i skoleregi, en trafikkansvarlig lærer/pedagog. Et kriterium/ sjekklistepunkt er karlegging av risikofaktorer såsom krysningspunkter, belysning, vegetasjon, parkering mm. 5 Handlingsdel Handlingsdelen til denne TS-planen deles inn i fysiske og holdningsskapende prosjekter. 5.1 Fysiske prosjekter Gang- og sykkelvei langs Brennåsveien. For nåværende planlegges nytt boligfelt i Brennåsen øst for Gruben. Reguleringsplan er under arbeid. Det stilles som rekkefølgekrav at det etableres gang- og sykkelvei langs Brennåsveien. Nordland fylkeskommune kommer ikke til å bidra med TS-midler til dette prosjektet da det betraktes som en integrert del av det kommunale utviklingsprosjekt i Brennåsen. Sikring rundt skoler og barnehager Følgende punktsikringer på kommunale veier rundt skoler og barnehager prioriteres: Oppstramming av bringe-/henteparkering ved Ytteren skole og sikring av skolevei, særlig fotgjengerkryssinger av Langdalen. Ny bringe-/henteløsning ved Revelheia barnehage. Dagens løsning i Skolealleen og Revelheigata skaper usikker skolevei til Gruben skole. Fortau i Toranesgata. Toranesgata er viktig skolevei til Lyngheim skole og Mo ungdomsskole Skoleveg fra Fv12 opp til Utskarpen skole. Det etableres nå nytt busstopp ved Fv12. NFK har i 2016 tildelt dette prosjektet 1 mill. kr. Rana kommune bidrar med samme beløp. Gamle Nesnaveg fra Stenneset til Fv12. NFK bygger gang- og sykkelvei langs Fv12 fra kryss Gamle Nesnaveg mot Alteren. Gamle Nesnaveg påtenkes å fungere som sykkeltrase for Fv12 mellom Båsmoen og den nye gangog sykkelvei. Kommunen prioriterer dette prosjektet, men forventer at fylkeskommunen vil bidra til finansieringen, jf. kap. 5.3 Følgende fysiske prosjekter inngår i planen på uprioritert bruttoliste: Oppgradering av gater på Gruben: Storgata, Svenskveien og Revelbakken. Dette må ses i sammenheng med og Grusveien/Storsandalsveien sant lyskryss på E6 og overordnet adkomstløsning til Gruben. Skoleveien fra Nerdal til Dalselv skole. Side 8 av

96 Flytting av lærerparkering ved Selfors skole Gang- og sykkelvei til Hammeren. Opparbeidelse av Nordlandsveien som miljøgate. 5.2 Holdningsskapende prosjekter Denne TS-planen inneholder prosjekter/tiltak av ikke-fysisk karakter. Flesteparten av disse tiltak er foreslått i denne planen med henblikk på å arbeide mot en fremtidig godkjennelse som trafikksikker kommune. Skoler og barnehager Alle skoler og barnehager skal implementere retningslinjer i samsvar med Trygg Trafikk sin veileder for trafikksikker skole/barnehage: Trafikksikker barnehage: Trafikkopplæring integreres som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid og nedfelles i barnehagens årsplan. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. Barnehagen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, med bil eller buss Barna lærer enkle trafikkregler for fotgjengere. Barna lærer om sikring i bil, sykkelhjelm og refleks. Rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port gjennomgås årlig med foreldre og ansatte. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et integrert tema på foreldremøter. Foreldre involveres i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid. Trafikksikker skole: Skolen har en plan for å ivareta elevenes sikkerhet til og fra skolen, enten de går, sykler eller blir kjørt. Skolen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, på sykkel, i bil/buss eller med kollektivtransport i skolens regi. Skolen har gode rutiner for at planene blir fulgt av de ansatte og har en trafikkansvarlig lærer. kolen har integrert trafikkopplæring i lokal læreplan/ årsplan i tråd med Kunnskapsløftets kompetansemål. Skolen legger til rette for at det blir gjennomført god trafikkopplæring (for eksempel ved innkjøp av materiell eller kursing av ansatte). Skolens læreplan for trafikk er årlig tema på foreldremøte. Foreldre blir involvert i skolens trafikksikkerhetsarbeid for eksempel gjennom Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Rulleringsrutine Det legges med denne TS-planen opp til en fireårig rulleringsperiode. Rulleringsarbeidet av denne plan ble påbegynt sommeren 2015, dette var for sent, det anbefales at utarbeidelsen av neste TS-plan ( ) påbegynnes vesentlig tidligere, ikke senere enn høsten Likeledes foreslås det et årlig møte når samlet ulykkesstatistikk fra året foreligger. På et slikt møte kan samtlige personskadeulykker i kommunen gjennomgås. Videre finnes det gjennom kommunens budsjett, årlig rullerte investeringsplan og avdelingenes årlig rullerte virksomhetsplaner en løpende oppdatering av prioriterte tiltak. Transportpolicy i kommunen. Rana kommunes virksomhet medfører et stort trafikkarbeid. Dette trafikkarbeid skjer både i kommunens egne kjøretøyer, men i utpreget grad også i private biler. Videre kjøper kommunen transporttjenester fra eksterne aktører. Det er viktig at kommunen går foran som et godt eksempel, og setter fokus på trafikksikkerhet i forbindelse med kommunens virksomhet. Derfor anbefales det at det i planperioden vedtas en transportpolicy i kommunen. En slik policy kan sette fokus på: Sjåføropplæring og trafikksikker kjøremåte Kjøretøyenes tekniske stand Trafikksikkerhetskrav ved kjøp av tjenester Krav om kollektivreise hvis dette er mulig Denne transportpolicyen må følges i alle kommunens avdelinger. Side 9 av

97 Trafikksikkerhet i lag og foreninger. Det foregår et betydelig transportarbeid i kommunens lag og foreninger. Kommunen ønsker å bevisstgjøre lag- og foreningsledere på det ansvaret de har for å legge til rette for trafikksikker transport til og fra ulike stevner, samlinger, kamper etc. Det skal utarbeides en mal som lag/foreninger kan tilbys som hjelp. 5.3 Tiltak på riks- og fylkesvei Om lag 75 % av alle personskader det seneste 10-året i Rana kommune er inntruffet på rikseller fylkesvei. Kommunen mener at følgende trafikksikkerhetsprosjekter på riks- og fylkesvei bør prioriteres i planperioden: G/S-vei på strekningen langs Gamle Nesnaveg vil fortsatt mangle når fylkeskommunens planlagte tiltak er fullført. På strekningen er det ikke planlagt bygging G/S-vei langs Fv12 ettersom en har regnet med at slikt tilbud kan etableres langs den parallelle kommunale vegen. G/S-vei på strekningen er en forutsetning for å åpne for ny boligbygging langs Gamle Nesnaveg. Kommunen er positiv til å samarbeide med fylkeskommunen om anlegg av G/S-vei på strekningen. Kommunen understreker fylkeskommunens ansvar for bygging av G/S-vei langs viktige innfartsveger til byer og tettsteder. Fylkeskommunen forventes å bidra til finansiering av G/S-vei langs den kommunale vegen så fremst en slik løsning anses tilstrekkelig for den aktuelle fylkesvegstrekningen. Brua over Ranelva i Skonseng binder bygda sammen og er en viktig skolevei. Brua er gammel og har bare en kjørebane. Det er G/Sveg på begge sider, men ikke på selve brua, brua er således en flaskehals. Rana kommune mener det må anlegges en ny bru som ivaretar myke trafikanters sikkerhet, det er stort politisk engasjement for dette. Fv12 over Bustneslia har en dårlig veigeometri. Dette kombinert med høy andel næringstransport med tunge kjøretøyer gir dårlig trafikksikkerhet. Rana kommune mener ny veiløsning her er viktig for å øke trafikksikkerheten på Fv12. Mjølankrysset (Fv12) ved ny samlokalisert polarsirkelen videregående skole tilfredsstiller trolig ikke fremtidig behov. Dette antas avklart gjennom igangværende reguleringsplanprosess. Kryssutbedring kan stilles som rekkefølgekrav. Videre vil Rana kommune påpeke behovet for nye G/S-veger: Langs E12 til Helgeland lufthavn Langs E6 i Svortdalen Langs E6 mellom Selfors og Åenget Langs E6 mellom Mo og Dalselv Foreslåtte prosjekter på riks- og fylkesvei er også gitt som innspill til Regional Transportplan Økonomi Kostnadene for de anbefalte fysiske tiltak vil trolig variere mellom få tusen kroner til mange millioner kroner for etablering av f.eks. gangog sykkelvei langs Brennåsveien. I budsjettet til bydrift er det fra 2016 foreslått avsatt kr til TS-tiltak. Disse midler kan med hell og dyktighet bli til 3,75 mill. kr med tilskudd fra Nordland fylkeskommune. Bydrift har gitt klar tilbakemelding at det ikke er rom i veivedlikeholdelsesbudsjettet til ytterligere trafikksikkerhetstiltak. Dersom større prosjekter skal gjennomføres er det således nødvendig med spesifikt avsatte midler. Det er i denne planen (i motsetning til tidligere TS-planer) ikke estimert anleggskostnader for anbefalte tiltak, dette grunnet stor usikkerhet i slike estimater. Bydrift melder at anleggskostnadene for veiprosjekter de seneste årene har økt voldsomt. Det må selvsagt estimeres kostnader for de enkelte prosjektene i den innledende prosjektfase og i forbindelse med søknad av fylkeskommunale tilskudd. Kostnadene forbundet med holdningsskapende tiltak er likeledes svært vanskelige å estimere. Typisk vil kostnadene til slike tiltak fordeles i kommunens avdelinger og bli en del av den vanlige ressursbruk i avdelingene. I denne planen er det foreslått at kommunen skal jobbe mot en fremtidig godkjennelse som trafikksikker kommune. En del av arbeidsbyrden i en slik prosess kan trolig tas internt i kommunen allerede, men det står klart at hvis kommunen for alvor ønsker å fremskynde prosessen må det også her avsettes midler. Side 10 av

98 Arkiv: K20 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Allan Berg Kommunedelplan for klima- og energi Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø, plan og ressurs Utvalg for helse- og omsorg Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunedelplan for klima- og energi for Rana kommune med tilhørende handlingsprogram vedtas med følgende målsetninger: Hovedmål: Rana kommune skal redusere utslippet av klimagasser i Rana (eksklusiv industrien) målt i CO 2 ekvivalenter med 30 % innen 2020 fra 1991 nivå. Mål innen energibruk i kommunen: energiforbruket skal reduseres med minimum 10 % kwh/m 2 i den kommunale bygningsmassen innen 2020 (2009 brukes som referanseår). Rana kommune skal konvertere energiforsyningen med 10 % målt i kwh innen 2020 (2009 brukes som referanseår) til best tilgjengelige miljøvennlige energiformer. Delmål: Rana kommunes klima- og energistrategier skal være langsiktige og tydeliggjort i kommuneplanleggingen. Rana kommune skal ha et innkjøp, forbruk og en produksjon som er med på å redusere klimabelastningen i kommunen. Rana kommune skal i samarbeid med andre, redusere klimautslipp gjennom dialog og aktiviteter. Rana kommune skal være en pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp. Rana kommune skal sikre at innbyggere har god kunnskap om de muligheter som finnes for å redusere klimautslippene gjennom gjenbruk, avfallsminimering mv. Rana kommune skal gjennom helhetlig planlegging tilpasse seg og redusere virkningene av fremtidens klimaendringer. Kommunedelplan for klima- og energi behandles i alle politiske utvalg da handlingsdelen vil ha økonomisk innvirkning på alle kommunale avdelinger. -98-

99 Saksopplysninger Bakgrunn Gjennom «Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene» skal kommunene i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Retningslinjen presenterer en rekke momenter som klima- og energiplanlegging i kommunen bør inneholde: a. Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes. b. Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser. c. Fremskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. Fremskrivningsperioden bør være minst ti år. d. Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. e. Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. f. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. g. Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene. h. Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene. Kommunedelplan for klima og energi, heretter kalt klima- og energiplanen, er en temaplan. Planen ble vedtatt første gang i 2010 og gir en oversikt over status og forventet utvikling for klimagassutslipp og energibruk i Rana. I forbindelse med kommunestyresak 91/12, «Planstrategi Planoppgaver Rana kommune », ble det fattet vedtak om rullering av kommunedelplan for klima- og energi i Arbeidet med rullering av plan Alle mål, delmål og strategier i klimaplanen er gjennomgått i lys av nye nasjonal- og regionalpolitiske føringer, ny kunnskap og erfaringer med tiltak i handlingsprogrammet. Oppdatering på utvikling innen klimagassutslipp, energibruk og tilpasning til et klima i endring har vært en utfordring, av mangel på oppdatert statistikk på regionalt og lokalt nivå. Det har vært en gjennomgang av alle tematiske områder i planen gjennomgangen har vært basert på Side 2 av 9-99-

100 medvirkning og dialog internt i kommunen og med en rekke offentlige etater og interessenter i sivilsamfunnet. Følgende temaer har vært utredet i forbindelse med planarbeidet: - Utfordringer, utviklingstrekk og muligheter - Energiforbruk - Klimagassutslipp og framskrivninger - Klimatilpasning - Vurdering av mål og tiltak i tidligere plan - Nye mål eller tiltak - Areal- og transportplanlegging Sektorer som har vært involvert eller kommet med innspill i planprosessen: - Statslig-, fylkeskommunal- og kommunal virksomhet - Helgelandskraft - Helgeland avfallsforedling - Mo industripark - Rana utviklingsselskap - Naturvernforbundet avd. Rana Internt i kommunen har det vært avholdt møter med; Plankontor, Landbrukskontor, Byggdrift, Bydrift (vann- og avløpskontoret). Organisering og prosess Arbeidet med rullering av klima- og energiplanen har vært utformet som et prosjekt med start i august Rullering av kommunedelplanen har fulgt de prosesskravene som er gitt i plan- og bygningsloven 4-1 (jf. tabell 1). Tabell 1. Rulleringsprosess for Rana kommunes Klima- og energiplan Fase Tidsplan Aktivitet Utarbeidelse og stadfesting av planprogram September (2014) Januar (2015) Varsling av planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram Utarbeidelse av planforslag Februar mai Medvirkningsprosesser, temamøter og involvering for å innhente erfaringer og utfordringer med tidligere plan og nye momenter til nytt planforslag. Politisk 1. gangs behandling Mai Politisk behandling av planforslag Høringsperiode Juni august Forslag til plan sendes på høring Innspill til plan bearbeides August september Politisk 2. gangs behandling November desember Planen behandles i alle utvalgene, Formannskapet og Kommunestyret Politisk organisering: Miljø- plan og ressursutvalget er kommunens faglige utvalg innen klima- og energi. Formannskapet er kommunens kommuneplanutvalg. Kommuneplanutvalget har ansvar for kommunedelplan for Klima- og energi. Kommunestyret fastsetter planprogram og vedtar endelig plan. Side 3 av

101 Administrativ organisering Styringsgruppe: Rådmannens strategiske ledergruppe Prosjektansvarlig: Sverre Å. Selfors, (tidl. Teknisk sjef) og Jan Erik Furuheim (Teknisk sjef) Prosjektleder: Allan Berg, miljøvernkontoret Høringsinnspill til planforslaget I høringsperioden for planforslaget, juni august 2015, kom det innspill fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen (se vedlegg). Fylkesmannen i Nordland bemerker følgende: 1. Generelt: Fylkesmannen vil først fremheve at etter vår vurdering gir planforslaget en grundig og bred gjennomgang av status og muligheter i Rana kommune innen de ulike sektorene, både med hensyn på mål og mange gode og konkrete tiltak. 2. Energi: Med hensyn til energibalanse i kommunen ser vi at både fjernvarme og bioenergi som energikilde utgjør mindre enn 5 % av total energiproduksjon. Elektrisitet er hovedenergikilde i den totale energiproduksjon i Rana kommune. Som kommunen oppfører selv er det i kommunen et stort uutnyttet potensiale når det gjelder lokale energiressurser. Potensiale på bioenergi som energikilde angis å ligge mellom GWh/år. Etter vår vurdering burde kommunen bli mer konkret på tiltak som går på å fremme produksjon og bruk av bioenergi og fjernvarme i kommunal bygningsmasse. 3. Planlegging: Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av en kompakt by og de tettstedene som finnes i Rana, redusere transport behovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Dette forhold forutsettes imidlertid fulgt opp i aktuelle arealplaner, og hvor de avgjørende rammene fastsettes i kommuneplanens arealdel og/eller områdeplaner. 4. Landbruk: Fylkesmannen peker på en rekke tiltak der kommunen kan være mer konkret: Arbeide for god jordstruktur, god drenering og god gjødselplanlegging for å redusere utslippene av lystgass fra nitrogenholdig materiale i jorda. Arbeide for at all spredning av husdyrgjødsel skjer så tidlig i vekstsesongen at utslippene av metan og lysgass reduseres, og mest mulig av næringsstoffene tas opp av planteveksten. Der det er hensiktsmessig skal det også arbeides for at det tas i bruk nye metoder for nedfelling av husdyrgjødsel. Gjødsel som spres etter 15. august bør moldes ned. Fremme god gjødselhåndtering fra fjøs til jord, slik at utslippene av metan reduseres. Redusere utslippene av CO2 fra maskinparken. Begrense nydyrking av myr der dette kan erstattes av annen jord som ikke er i bruk, alternativt dyrking av fastmark. Fylkeskommunen i Nordland har i følgende innspill til planforslag (utdrag): 1. Fylkestinget i Nordland vedtok i 2013 en regional plan for klimautfordringene i fylket Regional plan Klimautfordringene i Nordland. For å skape en klimasatsing i hele fylket er det viktig at det også utformes lokale planer, slik Rana kommune har gjort. Det hadde imidlertid vært formålstjenlig om det kommunale arbeidet hadde vært Side 4 av

102 knyttet tettere opp mot den regionale planen. Vi kan ikke se at denne er omtalt som en del av føringene for arbeidet. Dette gjelder også kobling mot Fylkesplan for Nordland Her er det blant annet arealpolitiske retningslinjer som legger føringer for den kommunale planlegging. Her trekkes spesielt kapittel 8.6 Klima og klimatilpasning frem som viktig. 2. Integrering av energi- og klimaplanen i øvrig kommunalt planverk er et sentralt grunnlag for en klimavennlig samfunnsutvikling. Det er positivt at Rana kommune satser på en kobling mot kommuneplanens arealdel. Det er viktig at kommunedelplanen utformes slik at ytterligere målsettinger og tiltak på sikt kan integreres i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Høringsinnspillene har gitt grunnlag for justeringer av planen. Kommunen ivaretar i en rekke planer en rekke av innspillene som er kommet inn. Planen er supplert og justert for å imøtekomme de forskjellige nye innspill som er kommet inn. Det er ikke gjort noen vesentlige endringer i forhold til planens målsetning eller det tematiske innhold. Innhold i plan Klima- og energiplanen er justert og oppdatert på en rekke områder og tema. Bakgrunnen for justeringer og suppleringer er flere forhold og grunnleggende knyttet til: ny kunnskap, nye nasjonale forventninger, nasjonale og regionale føringer, fravær av klimastatistikk, behov for større grad av forankring og erfaringer innen klimaarbeidet i kommunen. Målsetning i plan Målsetningene fra gjeldende klima- og energiplan videreføres. Målsetningene er formulert i kommunestyrets vedtak : «Rana kommune skal redusere utslippet av klimagasser i Rana (eksklusiv industri) målt i CO2 ekvivalenter med 30 % innen 2020 fra 1991 nivå». For å sikre kontinuitet i arbeidet med henblikk på resultatoppnåelse, videreføres delmål i planen: Rana kommunes klima- og energistrategier skal være langsiktige og tydeliggjort i kommuneplanleggingen Rana kommune skal ha et forbruk og en produksjon som er med på å redusere klimabelastningen i kommunen. Rana kommune skal i samarbeid med andre, redusere kommunens klimautslipp gjennom positiv dialog og aktiviteter Rana kommune skal være en pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp. Rana kommune skal sikre at innbyggerne har god kunnskap om de muligheter som finnes for å redusere klimagassutslippene gjennom gjenbruk, avfallsminimering mv. Rana kommune skal gjennom helhetlig planlegging tilpasse seg og redusere virkningene av fremtidens klimaendringer. Avgrensning I Rana domineres klimagassutslippene av prosessutslippene fra de kraftkrevende industribedriftene i Mo industripark og Rana Gruber. Likevel er industrien ikke en del av tiltaksarbeidet i planen. Industrien reguleres i hovedsak av nasjonale og overnasjonale virkemidler og kommunen har begrenset med muligheter til å sette inn tiltak i denne sektoren. Industrien er derfor ikke omfattet av kommunens målsetting da utslippene i hovedsak styres av Side 5 av

103 nasjonale virkemidler. Industrien bidrar positivt til reduserte utslipp fra stasjonære kilder (bygg) gjennom leveranse av fjernvarme til offentlige og private bygg. Det kommunale handlingsrom Klima- og energiplanen fokuserer på de områdene der kommunen har handlingsrom til å gjennomføre tiltak og muligheter for samarbeid rundt tiltak. Det kommunale handlingsrommet gir en rekke muligheter for å styrke klimaarbeidet i egen organisasjon og virksomhet og i sivilsamfunnet. For å styrke klimaarbeidet i organisasjonen implementeres miljøledelse, i form av Miljøfyrtårn i kommunen, i kommende periode. Miljøfyrtårn i kommunen vil bidra til forankring, bevisstgjøring, kompetanse og engasjement rundt klimaspørsmålet. For å sikre en aktiv plan og måloppnåelse bør planens fremdrift presenteres, rapporteres og forankres på et overordnet styringsnivå i den kommunale organisasjon politisk og administrativt. Nedenstående momenter er justeringer og prioriteringer som er innarbeidet i klima- og energiplan for de kommende årene. En rekke momenter er en konsekvens av utenforliggende forhold. Klimaregnskap Behovet for et kommunalt klimaregnskap har blitt større etter SSB ikke lengre publiserer utslippsstatistikk for klimagasser. Kommunen må få på plass et klimaregnskap som kan bidra til å vise trender og utvikling innen klimagassutslipp i den kommunale virksomhet. Klimaregnskapet vil kunne bidra til å peke på tiltak for effektivisering og prioritering av innsats for klimavennlige løsninger. Klimaregnskapet vil bidra til å synliggjøre klimagassutslipp fra stasjonære- og mobile kilder, energiforbruk og kostnader i den kommunale virksomhet. Regnskapet vil være formålstjenlig innen kommunens strategiske og økonomiske arbeid. Det må påberegnes årlige kostnader i størrelsesordenen kr til ekstern kompetanse. Areal- og transportplanlegging I 2014 vedtok regjeringen nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Målet med planretningslinjen er å sikre at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Det er kommunens ansvar å sikre at planarbeidet er i tråd med planretningslinjene i forbindelse med regulering- og arealplanleggingen. Kommunale bygg Klima og energiplan inneholder målsetninger innen energiforsyning og energieffektivisering i egne bygg: energiforbruket skal minimum reduseres med 10 % kwh/m2 i den kommunale bygningsmasse innen 2020 (2009 brukes som referanseår). Side 6 av

104 Rana kommune skal konvertere energiforsyningen med 10 % målt i kwh innen 2020 til best tilgjengelige miljøvennlige energiformer. Rana kommune arbeider aktivt med ENØK og energieffektivisering i nåværende bygningsmasse, nye bygg og i forbindelse med renovering av bygg. Arbeidet ledes og driftes av den kommunale Byggdriftavdelingen og vil bli videreført i henhold til å oppfylle målsetningene. Kommunal transport I forbindelse med anbudskonkurransen for kommunale leasingbiler i 2012, har miljø og lave utslipp vært kriteria. I forbindelse med anbudsrunden leaset kommunen ca. 60 hybridbiler med lavt utslipp. Tiltaket i klima- og energiplanen om innkjøp av el-biler ble ikke hensyntatt i anbudsrunden. Dagens el-biler har samme standard som konvensjonelle biler som kjører på drivstoff. Det er en økonomisk avveining og prioritering som må gjøres hvis kommunen ønsker å satse og gå foran med el-biler. Tiltak for flere el-biler i den kommunale drift vil bli fremmet ved kommende anbudsrunde i Ladestasjoner må prioriteres før en større satsning på el-biler kan realiseres. Et kommunalt klimaregnskap vil kunne presentere forbruk og utslipp fra kommunal transport. Skal vi måle på effekter av for eksempel eco-driving, må vi ha på plass et regnskap for å kunne måle på effekten og vise til trender. Klimaregnskapet kan være nyttig for å vise utvikling i forbruk og besparelser sett i sammenheng med investering/leasing av biler over tid. Kommunalt forbruk og innkjøp. Ved innkjøp av varer og tjenester er det stort potensial for reduserte miljøbelastninger. Ulike løsninger som dekker samme behov, kan gi forskjellig miljøbelastning. Derfor er det hensiktsmessig allerede ved planlegging av en anskaffelse att det tas hensyn til miljøkonsekvensene, og miljøkriterier må inn i anbudsdokumentene og tildelingskriteriene. Loven om offentlige anskaffelser ( 6) stiller krav om at det ved planlegging av den enkelte anskaffelse skal tas hensyn til miljømessige konsekvenser. Miljøsertifisering Pr. november 2015 har Rana kommune totalt 27 miljøfyrtårnbedrifter. Dette er en økning på 15 miljøfyrtårn bedrifter siden planen ble vedtatt i Det er potensial for å bli flere. De siste årene har det blitt større fokus på miljøsertifisering og det er potensial for at det kan bli en god del flere. Samarbeid med næringslivet og næringsforeningen vil kunne løfte fokus på miljøsertifiseringer i kommunen. Rana kommune vil i kommende periode sette i gang i en større miljøsertifisering av kommunens forskjellige avdelinger. Stiftelsen Miljøfyrtårn har lansert «Hovedkontormodellen» som gjør det enklere for større virksomheter å bli miljøfyrtårn sertifisert. Med hovedkontormodellen vil Rana kommune på en enkel måte kunne gjennomføre en sertifisering i egen virksomhet. Miljøfyrtårnsertifiseringen forankres i ledelsen av kommunen, og vil dermed bidra til å innfri en rekke andre tiltak og strategier i klima- og energiplanen, herunder miljøledelse, holdningsskapende arbeid, forankring, fokus på reduksjon av avfall og energi mv. Miljøfyrtårnsertifisering bør være en hovedsatsning i kommende periode. Samarbeid Rana kommune har anledning til å initiere forpliktende og uforpliktende samarbeid/nettverk mellom næringsliv, organisasjoner, befolkning og kommunen. Kommunen bør i større grad i Side 7 av

105 kommende periode søke å ta initiativ overfor aktører utenom den kommunale virksomhet. Miljøvernkontoret har ved flere anledninger de siste fire årene samarbeidet med private bedrifter om arrangement som hadde til formål å skape fokus på klimaendringer. Industrien står utenfor det området av klimapolitikken hvor kommunen har direkte innflytelse. Klimapolitikken, som er styrende for industrien, formuleres overnasjonalt (EU) og nasjonalt staten gir konsesjoner og utslippstillatelser til industrien. Industrien i Rana står for langt størstedelen av utslippen i Rana. Samtidig som spillvarmen fra industrien bidrar til reduserte utslipp i lokalsamfunnet. Spillvarmen fra industrien bidrar til at større bygg og boliger i Mo i Rana har et energibruk basert på fjernvarme. Det er behov for god dialog og fremtidige samarbeid med industrien i Rana om klima og reduksjon av utslipp. Landbruk Kommunen er landbruksmyndighet og har en viktig rolle i forhold å bidra til å redusere klimagassutslipp fra jordbruk. Fokus på reduksjon knyttet til nydyrking, gjødselhåndtering, og drenering er viktig i klimaarbeidet. Landbruket har et stort potensial for å redusere utslipp og bidra reduserte utslipp gjennom satsning på bioenergi. Det er behov for å avklare kommunens ressurser og handlingsrom innen arbeidet med reduksjon av klimagasser i landbruket. Økt produksjon og leveranse av bioenergi kan være en viktig strategi for næringsutvikling og økt verdiskapning i landbruket. Økt produksjon av bioenergi vil kunne bidra til å øke andelen fornybar energi og redusere sektorenes klimagassutslipp. Avfall Rana kommune har et ansvar for å sikre god kunnskap for å redusere klimagassutslipp gjennom avfallsreduksjon, gjenbruk og materialgjenvinning. I årene fremover blir det større fokus større fokus på holdningsskapende arbeid for å sikre bedre kildesortering. Det er primært restavfallet som har potensial for bedre sortering. Rana kommune har et ansvar i forhold til å gå foran innen avfallsreduksjon og det holdningsskapende arbeid. Skoler og barnehager og arbeidsplassen er viktige arenaer for det holdningsskapende arbeid og det er viktig den kommunale virksomhet går foran som et godt eksempel. Klimatilpasning Klimaet er i endring med mer ekstremvær til følge. Først og fremst må vi regne med økt og mer intens nedbør. Temperaturøkningen, hyppigere temperaturendringer og mer vind er også sannsynlig. Det nye klimaet stiller kommunesektoren overfor nye og tøffe utfordringer. I arbeidet med klimatilpasning de kommende år bør en rekke strategier legges til grunn. Klimatilpasningen må integreres i den ordinære samfunns- og kommuneplanleggingen. Klimatilpasning må være er en oppgave for ledere av operative kommunale virksomheter. Det er en rekke tiltak innen som må gjennomføres og sikres de kommende år. Vann- og avløpsområdet og veger står overfor store utfordringer med et klima i forandring. Innen vann- og avløpsområdet bør det i kommende år kartlegges og planlegges utbedringer for et fremtidig klima i forandring. Godt vedlikehold av kommunale veger kan redusere negative konsekvenser av endringer i klimaet. Konklusjon Klima- og energiplanen Rana presenterer en helhetlig og grundig tilnærming til klimautfordringene og viser en rekke tiltak som vi kan gjennomføre i Rana. Rana kommune vil gjennom klima- og energiplanen vise at kommunen tar ansvar i klimaspørsmålet innen det kommunale handlingsrom og i samarbeid med aktører i lokalsamfunnet. Side 8 av

106 Klima- og energiplanen skal bidra til å stimulere og motivere til å imøtekomme klimautfordringen Mo, den Jan Erik Furunes Teknisk sjef Hilde Sofie Hansen Miljøvernsjef 1 Fylkeskommunen i Nordlands innspill til kommunedelplan for klima og energi 2 Fylkesmannen i Nordlands innspill til kommunedelplan for klima og energi 3 Kommunedelplan for klima- og energi Side 9 av

107 Vår dato: Vår referanse: 15/41668 Deres dato: Deres referanse: 2015/ Org.nr: Rana kommune Postboks MO I RANA Uttalelse til høring og offentlig ettersyn - planforslag kommunedelplan for klima og energi - Rana kommune Rana kommune har sendt planforslag for kommunedelplan for klima- og energi på offentlig ettersyn. Målet for planen er å skape rammer for å sikre en bærekraftig og klimavennlig utvikling i Rana. Planen skal være et verktøy for å identifiserer klimatiltak og nå Rana kommunes klima- og energimål. Med bakgrunn i lov om kulturminner, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven, herunder fylkesplanen og rikspolitiske retningslinjer, gir Kultur- og miljøavdelingen følgende uttalelse: Vi beklager at vi ikke ga innspill til oppstart og planprogram høsten Prosessen rundt utarbeidelse av planene kunne ha vært beskrevet i dokumentene ved høring. Dette gjør det lettere for høringspartene og publikum og sette seg inn i hvordan medvirkningen har vært i utforming av planen. Dersom planen skal forplikte andre aktører enn kommunen selv, er dette et viktig arbeid. Fylkestinget i Nordland vedtok i 2013 en regional plan for klimautfordringene i fylket Regional plan Klimautfordringene i Nordland. For å skape en klimasatsing i hele fylket er det viktig at det også utformes lokale planer, slik Rana kommune har gjort. Det hadde imidlertid vært formålstjenlig om det kommunale arbeidet hadde vært knyttet tettere opp mot den regionale planen. Vi kan ikke se at denne er omtalt som en del av føringene for arbeidet. Dette gjelder også kobling mot Fylkesplan for Nordland Her er det blant annet arealpolitiske retningslinjer som legger føringer for den kommunale planlegging. Her trekkes spesielt kapittel 8.6 Klima og klimatilpasning frem som viktig. Integrering av energi- og klimaplanen i øvrig kommunalt planverk er et sentralt grunnlag for en klimavennlig samfunnsutvikling. Det er positivt at Rana kommune satser på en kobling mot kommuneplanens arealdel. Det er viktig at kommunedelplanen utformes slik at ytterligere målsettinger og tiltak på sikt kan integreres i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planen omhandler flere tema som også opptar fylkeskommunen. Vi deltar gjerne i en dialog å få fram de beste løsningene innen relevante tema som for eksempel omtales i planens kap. 6 Klima og samarbeid. Adresse: Postmottak Tlf.: Kultur og miljø Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Plan og miljø 8048 Bodø Katrine Erikstad Tlf: Besøksadresse: Prinsens gate

108 Med vennlig hilsen Katrine Erikstad fagleder miljø Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Rana kommune Postboks MO I RANA

109 15-/z AUG7015 Fylkesmanneni NORDLAND L;1 Rana kommune Postboks MO i RANA Saksb.: David Johann (landbruk) Ole Chr. Skogstad (miljø) e-post: fmnodjo@fylkesmannen.no Tlf.: Var ref.: 2015/3958 Deres ref.: Var dato: Deres dato: Arkivkode: Fylkesmannens innspill til kommunedelplan for klima og energi Rana kommune Vi viser til brev om offentlig ettersyn av planforslaget for kommunedelplan for energi og klima, Rana kommune, mottatt her Fylkesmannen vil først fremheve at etter vår vurdering gir planforslaget en grundig og bred gjennomgang av status og muligheter i Rana kommune innen de ulike sektorene, både med hensyn på mål og mange gode og konkrete tiltak. Forslag gir et godt grunnlag for oppfølging av utfordringene knyttet til klimaendringer og reduksjon av energibruk. Det kunne med fordel vært foretatt prioriteringer av tiltakene. Vi vil likevel peke på noen viktige dilemmaer som etter vår vurdering burde vært nærmere belyst og diskutert i planforslaget. Kapittel 4. Klima og kommune Kommunedelplan har formulert følgende delmål: Rana kommune skal ha et innkjøp, forbruk og en produksjon som er med å redusere klimabelastningen i kommunen. Vi peker på at kommunene i Nordland har en nøkkelrolle når det gjelder å være krevende kunde på innkjøp av energiløsninger til oppvarming av kommunale bygninger og legge til rette for økt utbygging av fjernvarme. Regjeringen har i Stortingsmeldinger Nr. 21 og 39 satt som konkret mål å fase ut oljefyring i husholdninger og til grunnlast fram mot Fylkesmannen roser kommunens arbeid med å fjerne oljekjeler. I følge kommunen har konvertering til fjernvarme og pellets gitt en CO2-besparelse på ca tonn. Kommunale bygg og kommunalt forbruk og innkjøp Med hensyn til energibalanse i kommunen ser vi at både fjernvarme og bioenergi som energikilde utgjør mindre enn 5 % av total energiproduksjon. Elektrisitet er hovedenergikilde i den totale energiproduksjon i Rana kommune. Som kommunen oppfører selv er det i kommunen et stort uutnyttet potensiale når det gjelder lokale energiressurser. Potensiale på bioenergi som energikilde angis å ligge mellom GWh/år. LANDBRUKS- OG REINDRIFTSAVDELINGA MOSJØEN FAUSKE BODØ fmnopost@fylkesmannen.no Postadresse: 8002 Bodø Besøksadresse: Besøksadresse: Besøksadresse: Telefon: Strandgata 24 Sjøgata 78 Moloveien 10 Telefaks: Mosjøen 8200 Fauske 8002 Bodø -109-

110 Etter vår vurdering burde kommunen bli mer konkret på tiltak som går på å fremme produksjon og bruk av bioenergi og fjernvarme i kommunal bygningsmasse. Bioenergi fra nærvarmesentraler til oppvarming av kommunale bygg har flere fordeler. For det første er det miljømessige aspekter ved bruk av skogråstoff som energikilde og for det andre reduserer bruk av et lokalt energisystem belastningen i strømnettet. Økt etterspørsel etter skogråstoff kan føre til næringsutvikling og bedre inntektssituasjon i landbruksnæringa. For å legge til rette for bruk av bioenergi er det nødvendig med vannbåren varme eller viftekonvektorer som energisystem. Vannbåren varme som energisystem åpner for tilkoblingsmuligheter av ulike energikilder. Å kreve vannbåren varme som oppvarmingssystem ved alle kommunale nybygg, eller bygg som blir oppført på kommunens områder, kan være et konkret tiltak. Kommunen kan sette krav i reguleringsplanen om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme, jf. plan- og bygningsloven 12-7 nr. 2 og 8. Vi peker på at det er viktig å ha oversikt over kommunale bygg med installert vannbåren varme. Når det gjelder fjernvarme har kommunen i henhold til plan- og bygningslovens 27-5 en mulighet til på visse vilkår å sette fast tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg for alle nybygg. Etter vår vurdering har kommunen også mulighet å fremme fornybar oppvarming gjennom å sette opp tiltak som går på å vurdere etablering av fjernvarmeanlegg eller lokale nærvarmesentraler basert på bioenergi (flis) til oppvarming av kommunale bygg. Vi henviser i den sammenheng til at det finnes gode støtteordninger på fjernvarme og lokale nærvarmesentraler fra Enova. Kapittel 5. Klima oo planlegoino Vi er enig i kommunens vurderinger under kapittel Mål for Rana kommune om at et av de viktigste virkemidlene kommunen besitter er knyttet opp mot arealplanlegging. I tillegg vil selvfølgelig tiltak innenfor landbruket, avfallshåndtering og energibruk, samt kommunens innkjøp være av betydning, men vi antar likevel at samordnet bolig-, areal- og transportplanleggingen er det viktigste enkeltområdet i denne forbindelse. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av en kompakt by og de tettstedene som finnes i Rana, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Dette forhold forutsettes imidlertid fulgt opp i aktuelle arealplaner, og hvor de avgjørende rammene fastsettes i kommuneplanens arealdel og/eller områdereguleringsplaner. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Fylkesmannen er tilfreds med at kommunen anfører dette som tiltak, og er av den formening at dette forhold må gis prioritet. Kapittel 7. Klima oo landbruk Kommunedelplanen har formulert et godt og ambisiøst delmål: Rana kommune skal være en pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp. Vi mener at kommunen er spesielt tydelig på strategien på å fremme satsingen på bioenergi. Det er veldig positiv at kommunen i handlingsdelen på området bioenergi har foreslått konkrete tiltak med formål å stimulere jord- og skogbrukere til etablering av gårdsvarmeanlegg og bidra til å øke markedspotensialet for biobrensel. Under Tiltak 24 står det: Ha fokus på klimautfordringene ved rullering av landbruksplanen. Side 2 av

111 Vi mener at Kommunedelplan for klima og energi gjerne kan være mer konkret når det gjelder tiltak mot klimagassutslippene fra landbruket, og ber derfor kommunen vurdere å ta inn følgende tiltak i planen: Arbeide for god jordstruktur, god drenering og god gjødselplanlegging for å redusere utslippene av lystgass fra nitrogenholdig materiale i jorda. Arbeide for at all spredning av husdyrgjødsel skjer så tidlig i vekstsesongen at utslippene av metan og lysgass reduseres, og mest mulig av næringsstoffene tas opp av planteveksten. Der det er hensiktsmessig skal det også arbeides for at det tas i bruk nye metoder for nedfelling av husdyrgjødsel. Gjødsel som spres etter 15. august bør moldes ned. Fremme god gjødselhåndtering fra fjøs til jord, slik at utslippene av metan reduseres. Redusere utslippene av CO2 fra maskinparken. Begrense nydyrking av myr der dette kan erstattes av annen jord som ikke er i bruk, alternativt dyrking av fastmark. Kapittel 9. Klimatilpasning Vi registrerer at kommunen blant annet har viet havnivåstigning og springflo, økt vannstand og flom, samt ras/skred et spesielt fokus, og at dette skal tas opp i kommunens ROSanalyse, jfr. pkt. 35. I pkt. 37 omtales avløpsproblematikk og dimensjonering av avløpsanlegg med tanke på fremtidige nedbørsmengder. Vi viser i denne forbindelse til Fylkesmannens tilsynsrapport av fra Avløpsaksjonen 2014 til Rana kommune ved Driftsavdelingen. Her ble det i avvik 1 påpekt at kommunen ikke har gjort tilstrekkelige forberedelser for å tilpasse avløpsanleggene til framtidige klimaendringer. Vi registrerer at kommunen i tiltaksplan av for å rette opp avvik skal engasjere konsulentfirma spesifikt for dette forhold. Det bør i denne forbindelse tas inn tiltak med sikte på konkrete vurderinger, klimaprognoser og modellberegninger som grunnlag for saneringsplanlegging og fremtidig utbygging og dimensjonering. Resultatene fra forestående arbeid bør innarbeides i klimaplanene etter hved. Med hilsen John Kosmo (e.f.) seksjonsleder David Johann rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 3 av

112 Kommunedelplan for klima og energi Rana kommune -112-

113 Kommunedelplan for klima og energi INNLEDNING ENERGI... 2 LOKALE ENERGIRESSURSER... 3 PROGNOSE FOR STASJONÆR ENERGIBRUK KLIMAMÅL... 5 INTERNASJONALE, NASJONALE, OG REGIONALE FØRINGER... 5 INTERNASJONALE FØRINGER... 5 NASJONALE FØRINGER... 6 MÅL FOR RANA KOMMUNE KLIMA OG KOMMUNE...10 KOMMUNENS HANDLINGSROM KOMMUNENS ULIKE SAMFUNNSROLLER KOMMUNALE BYGG KOMMUNAL TRANSPORT KOMMUNALT FORBRUK OG INNKJØP TILTAK KLIMA OG PLANLEGGING...15 TRANSPORTPLANLEGGING AREALPLANLEGGING TILTAK KLIMA OG SAMARBEID...17 INDUSTRI OFFENTLIGE FORETAK OG NÆRINGSLIV MILJØSERTIFISERING TILTAK KLIMA OG LANDBRUK...19 TILTAK KLIMA OG AVFALL...21 TILTAK KLIMATILPASNING HANDLINGSPROGRAM...25 Rana kommune

114 Kommune delplan for klima og energi INNLEDNING Verden står ovenfor store utfordringer når det gjelder klimaet på jorda. Store endringer kan medføre alvorlige ko nsekvenser. Et globalt miljøproblem krever forpliktende globalt samarbeid. I Norge skal alle kommuner ha sin klima - og energiplan og være en del av løsningen. Målet for klima - og energiplanlegging i Rana kommune er å komme fram til en handlingsrettet pla n om hvordan innbyggere og virksomheter i Rana sammen skal kunne nå fastsatte mål for klima og energi. Klima - og energiplan skal være et verktøy for å identifisere klimatiltak og nå klima - og energimålet som vi har satt oss. P lanen skal motivere innbyg gere til å endre holdninger og adferd, og har derfor stort fokus på samarbeid. Kommunen har en unik mulighet for å gå inn i dialog og samarbeid med innbyggere, næringsliv mfl. Planen viser våre satsningsområder, som i tillegg til klimagassreduksjoner, og så kan gi innsparinger i kommunale driftskostnader og positive effekter for trivsel, helse og miljø. Planen har status som kommunedelplan og skal være et strategisk dokument for kommunens drift og ikke minst annen type planlegging. Planen inneholder en r ekke prioriterte tiltak som sees på som viktige for måloppnåelse. 2. ENERGI Det totale energiforbruket i Rana kommune er ca GWh. Den lokale kraftproduksjonen av elektrisitet i kommunen i 2012 var ca GWh og det elektriske forbruket 1600 GWh - hv orav ca. 85 % gikk til industrien. Stasjonær energibruk omfatter netto energibruk unntatt energi til transportformål. De største brukerne av energi i Rana er industrien etterfulgt av husholdninger og tjenesteytende sektor. De største energikilder fordelt på forbruksgrupper i Rana er elektrisi tet etterfulgt av gass og olje. Figur 1. Energibalanse for Rana kommune ( H elgelands K raft 2012 ). Rana kommune

115 Kommunedelplan for klima og energi Lokale energiressurser Av de lokale energiressursene i Rana kommune som har et uutnyttet potensiale, er de antatt viktigste vist i tabell 1. Med «lokal ressurs» menes her enten naturressurser som befinner seg innenfor kommunen, eller biprodukter som ville ha gått tapt dersom de ikke ble utnyttet (spillvarme og gass fra industrien). Tabell 1. Lokale energiressurser i Rana kommune i GWh/år.(HK 2012) Energikilde Potensiale Merknad Vannkraft Ca. 700 Fra NVEs kartlegging av småkraftpotensiale + planer Bioenergi (ved, flis, pellets, etc) Avfall Gass fra industri Varme fra omgivelser Vindkraft Basert på regional statistikk 8 16 Årlig mottak hos HAF, fordelt etter folketall pr. kommune... Pr. i dag har det vært utnyttet ca GWh/år... Potensial begrenset av kostnad/teknologi... Ikke kartlagt Spillvarme fra industrien i Mo industripark har et stort potensial som fremtidig energikilde i Rana. Mo Fjernvarme har en total produksjon pr på MWh og et salg på MWh (jf. Tabell 2). Tabell 2. Produksjon og salg av fjernvarme i perioden (Mo fjernvarme) MWh Total produksjon Salg Helgelandskraft har kartlagt vannkraftpotensialet til 700 GWh - det reelle potensiale kan være større. Utbygging avhenger av rammebetingelser (lønnsomhetskriterier, nettkostnader, miljøhensyn mv). Bioenergi har et stort potensial i en stor skogkommune som Rana. En lokal pelletsproduksjon vil kreve en del investeringer men ville kunne fungere som alternativ til oljefyring og vedfyring i husholdninger og større bygg. I følge planer hos Helgeland Avfallsforedling (HAF) er det beregnet et potensial på ca. 20 GWh/år ved avfallsforbrenning, samt ca. 1 GWh elektrisitet og 1,3 GWh varme ved utnyttelse av deponigass. Dette inkluderer imidlertid avfall fra flere kommuner. Avfall i form av deponigass utnyttes i dag til oppvarming på HAF s område på Røssvoll. Varme fra omgivelsene i form av varmepumper, der varmen tas fra luft, jord eller vann, er godt egnet som energikilde. Varmepumper er egnet til montering i husholdninger, større bygg og nær- /fjernvarmeanlegg. Med unntak av tallene for vannkraft, hvor det også er gjort en økonomisk vurdering, er tallene i tabell 1 et grovt anslag av teknisk utnyttbart potensiale. Lønnsomheten vil variere med tilgjengelig teknologi, pris på konkurrerende energikilder mm. Helgelandskraft estimerer et vindkraftpotensial på Helgeland. Det er ikke beregnet noe potensial for Rana kommune. Det har tidligere vært planer om vindkraft på Sjonfjellet som ikke er realisert. Rana kommune

116 Kommunedelplan for klima og energi Prognose for stasjonær energibruk I Rana domineres energiforbruket av de kraftkrevende industribedriftene i Mo industripark (MIP) og Rana Gruber. Da rammebetingelser har innflytelse på hvordan den enkelte bedrift og industrien som helhet vil utvikle seg, behandles all større industri under ett, der det opereres med et maksimums- og et minimumssenario. For det ene scenario - maksimumsscenario - gjelder en utvikling som er tilnærmet status quo. For det andre scenario - minimumsscenario er det antatt at industrivirksomheten i Rana reduseres betydelig (HK 2013): Maksimum: Stabilisering av maksimalt effektuttak og energiforbruk på ca. 240 MW og knapt 1900 GWh/år. Minimum: Effektreduksjon til 140 MW f.o.m og nedgang i samlet energiforbruk til ca GWh. Alminnelig forbruk Innen alminnelig forbruk, dvs. forbruk utenom industri, er det i overensstemmelse med energiutredningen fra Helgelandskraft, antatt at energiutviklingen er proporsjonal med befolkningsutviklingen 1 (figur 2). Planstrategien , og økonomiplanen beskriver følgende prognose som er lagt til grunn for kommunens planer for bolig bygging: I perioden forventes en økning i antall innbyggere til personer. Ved utgangen av 2020 viser prognosen at kommunen vil få innbyggere. Personer i yrkesaktiv alder, aldersgruppen år forventes å øke fra til i perioden. Ved utgangen av 2020 forventes en økning i aldersgruppen til personer. I figur 2 er både SSB s og kommunens egen befolkningsprognose omregnet til energiprognoser. Gitt den store usikkerheten som ligger i slike estimater, er forskjellen mellom de to prognosene forholdsvis liten. I praksis vil alminnelig forbruk også være avhengig av utviklingen av næringslivet i regionen (HK 2013). 1 (Statistisk Sentralbyrås framskrivning -middels fruktbarhet, middels levealder, middels sentralisering og middels innvandring) Rana kommune

117 Kommunedelplan for klima og energi Figur 2. Prognose for alminnelig forbruk i Rana, i GWh/år. Grå søyler er basert på MMMMframskrivning fra SSB. Blå søyler (for 2017 og 2020) er basert på kommunens egne befolkningsframskrivninger (HK 2013). 3. KLIMAMÅL Internasjonale, nasjonale, og regionale føringer Gjennom internasjonale avtaler er det fastsatt globale mål for klimagassutslipp. Disse avtalene danner grunnlaget for både nasjonalt, regionalt og kommunalt arbeid med å redusere utslippene av klimagasser. Internasjonale føringer Klimakonvensjonen - rammeverket for samarbeidet Rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet er «FNs rammekonvensjon om klimaendring» (Klimakonvensjonen). Konvensjonen ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter. Klimakonvensjonen har som langsiktig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Konvensjonen inneholder ingen tallfestede utslippsforpliktelser for de enkelte partene, men sier at industriland må gå foran i bekjempelsen av klimaendringene og deres negative effekter, og demonstrere dette gjennom nasjonale virkemidler og tiltak. Kyotoavtalen Kyotoavtalen ble ferdigforhandlet og vedtatt på partsmøtet under Klimakonvensjonen i Kyoto i Japan i desember Kyotoavtalens mål er å redusere de samlede utslippene av de viktigste klimagassene til minst 5 prosent under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra 2008 til Kyotoavtalen er inne i sin andre forpliktelsesperiode som går fra 2013 til Siden store fremvoksende økonomier som Kina, India og Brasil ikke er forpliktet av Kyotoavtalen og store industriland som USA og Canada ikke har ratifisert avtalen, så dekker avtalen kun 15 % av de globale klimagassutslippene. Rana kommune

118 Kommunedelplan for klima og energi Nasjonale føringer Norge har gjennom St. melding nr. 21 ( ) «Norsk klimapolitikk» og klimaforliket satt seg mål for å begrense utslippene av klimagasser. Klimaforliket ble inngått av regjeringspartiene og deler av opposisjonen på stortinget under behandlingen av klimameldingen. I tråd med klimaforliket har den norske klimapolitikken følgende overordnet mål: Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % an Norges utslipp i Gjennom Klimameldingen og klimaforliket er det slått fast at det er realistisk å ha et mål om å redusere utslippene i Norge med millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert i tråd med eksisterende regelverk under Kyotoprotokollen. Karbonnøytralitet senest i 2030 Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i Det sentrale rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet er FNs klimakonvensjon, som trådte i kraft i Konvensjonen har som endelig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Kyotoprotokollen, som utløper i 2020, er en oppfølging av dette. Protokollen er juridisk bindende og omfatter tallfestede, tidsbestemte utslippsreduksjoner av klimagasser i alle industriland. Kyoto-protokollen åpner for at landene kan oppfylle sine forpliktelser gjennom 3 typer tiltak: Tiltak i eget land. Internasjonal kvotehandel. Binding av CO2 ved planting av skog og bruk av treprodukter. I henhold til Klimaforliket skal Norge innen 2020 redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Figur 3 viser at norske utslipp må reduseres til mellom millioner i 2020 for å nå målet om innenlandske utslippsreduksjoner på millioner tonn. Resten skal dekkes opp gjennom kvotekjøp. Nasjonale forventninger For å fremme en bærekraftig utvikling har plan- og bygningsloven av 2008 fått nye bestemmelser om at det hvert fjerde år skal utarbeides et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. 2. utgave av nasjonale forventninger ble vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni Regjeringen forventer følgende innenfor området klima og energi: Fylkeskommunene og kommunene legger vekt på reduksjon av klimagassutslippene, energiomlegging og energieffektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester. Fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet i sin samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Kommunene sikrer at det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingsplaner, som gir et godt kunnskapsgrunnlag for å forebygge og redusere aktuelle risiko- og sårbarhetsforhold. Det tas særlig hensyn til naturfarer og eksisterende og fremtidige klimaendringer. Rana kommune

119 Kommunedelplan for klima og energi Disse forventingene er nærmere utdypet i statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene fra 2009 og Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging fra Regionale føringer Nordland fylkeskommune har gjennom regional plan klimautfordringene ( ) utarbeidet en visjon om at «Nordland skal bli et av de fremste miljøfylkene i Europa ut fra prinsippet om en bærekraftig utvikling.» Det overordnede målet for fylkeskommunen er «å identifisere tiltak som samlet sett fører til at Nordland bidrar til å oppfylle nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp knyttet til Kyotoprotokollen.» Dette overordnede målet er videre konkretisert i tre hovedmålsetninger: 1) De samlede utslippene i Nordland skal reduseres med 20 % i forhold til 1991 (dette innebærer 30 % reduksjon i forhold til 2008). 2) Nordland fylkeskommune skal jobbe for å utnytte det potensialet som ligger i produksjon av ny fornybar energi og energieffektivisering. 3) Nordland fylkeskommune skal bidra til å redusere kommunenes sårbarhet for klimaendringer og styrke deres tilpasningskapasitet/evne. For å nå disse målene er det konkretisert en rekke tiltak rettet mot ulike aktører der kommunene er tenkt å spille en viktig rolle. Fylkesplan for Nordland ( ) inneholder arealpolitiske retningslinjer for klima og klimatilpasning. Her oppfordres kommunene til å belyse sårbarhet og tilpasning til klimaendringer gjennom rullering av klima- og energiplaner. Figur 3. Målsetting for klimapolitikken Norge har følgende nasjonale mål for reduksjon av klimagasser. Rana kommune