Folkehelsearbeid i Rana kommune

Transkript

1 RANA KOMMUNE Folkehelsearbeid i Rana kommune Rapport om status og fremdrift 2014 Gro Sæten

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Ny folkehelsepolitikk Oversikt over lovkrav og de viktigste folkehelseutfordringene Systematisk folkehelsearbeid Oppbygging av det systematiske folkehelsearbeidet Rapportering status og fremdrift Vurderinger Konklusjon

3 1. Innledning Årlig folkehelserapportering til administrativ og politisk ledelse i Rana kommune begrenser seg til status og fremdrift i folkehelsearbeidet i henhold til kommunedelplan folkehelsearbeid og samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune. Rapporten gir først en oversikt over lovkrav og de viktigste folkehelseutfordringene som ligger til grunn for folkehelsearbeidet i kommunen. Deretter redegjør rapporten for hvordan kommunens systematiske folkehelsearbeid er bygd opp. Til slutt viser rapporten status og fremdrift for folkehelsearbeidet 2014 i forhold til prioriterte satsingsområder, strategier og tiltak. Rapporten skal sammen med helseoversikten (folkehelseloven 5) brukes som kunnskapsgrunnlag for å foreta vurderinger og eventuelle endringer av valgte strategier/tiltak i folkehelsearbeidet. Eventuelle justeringer i kommunens folkehelsearbeid fastsettes gjennom revidering av folkehelseplanen. Det er bare et halvt år siden folkehelseplanen ble vedtatt, og det forventes på ingen måte at kommunen/avdelingene er i mål med operasjonalisering av ulike folkehelsestrategier- og tiltak. Det er likevel nyttig å gjøre en oppsummering av status og fremdrift i denne fasen - for å kunne gjøre vurderinger, justeringer og forbedringer videre i det systematiske folkehelsearbeidet. Denne rapporten har ikke som formål å liste opp i detalj alle tiltak eller prosjekter kommunen gjør i folkehelseøyemed. Rapporten har som formål å vise hvordan kommunen håndterer fremdrift, samhandling, styring og den nødvendige bredden i folkehelsearbeidet for å nå overordna mål i folkehelseplanen, for å møte de utfordringene vi har pekt på i oversiktsdokumentet, for å bidra til reduserte helseforskjeller og for å innfri forpliktelser i samarbeidsavtalen. 2. Bakgrunn Gjennom bruk av virkemidler som planlegging, forvaltning og tjenesteyting har kommunen stor påvirkning på utviklingen av befolkningens helsetilstand. I tillegg til lovpålagte kommunale oppgaver har stadig nye tiltak og prosjekter vært igangsatt med formål om tidlig innsats for å forebygge problemer eller uhelse. Tradisjonelt har mange slike tiltak vært prosjektfinansiert og rettet mot enkeltindivid og/eller risikogrupper. 2

4 2.1. Ny folkehelsepolitikk Den nye folkehelsepolitikken gir klare føringer for å dreie folkehelsearbeidet fra risikostrategier over til befolkningsstrategier med størst fokus på de bakenforliggende faktorer som påvirker og skjevfordeler befolkningens helse. Folkehelseloven som trådt i kraft i 2012 er tilpasset «nye» folkehelseutfordringer knyttet til sosiale ulikheter i helse og ikke-smittsomme livsstilssykdommer. Ansvaret for folkehelsearbeidet er nå lagt til kommunene. Tilgangen på virkemidler er dermed større, og loven understreker at kommunene skal jobbe systematisk i alle sektorer med folkehelsearbeid. Figuren under er et bilde på «forebyggingsparadokset» og illustrerer at hoveddelen av sykdom i en befolkning kommer fra gruppen med lav til middels risiko fordi denne gruppen er mye større. Befolkningsstrategier påvirker «de mange» i retning lavere risiko og har mye større effekt enn risikostrategier. Figur 1. Sykdomsrisiko i en befolkning Folkehelsearbeidet skal drives frem som et systematisk og langsiktig arbeid på tvers av sektorer, og planlegging anses derfor som et viktig verktøy. Strategiske planer som følger planlovgivningens 4-årshjul er egnet som verktøy til å fange opp den tverrsektorielle karakteren som folkehelsearbeidet forutsetter. Planer som følger kommunens 1-årshjul er egnet som verktøy for operasjonalisering av folkehelsearbeidet i ulike avdelinger. 3

5 I et langsiktig perspektiv ser Rana kommune folkehelsearbeidet i tre hovedfaser: 1. Systematisering av folkehelsearbeidet. 2. Iverksetting av systematikken operasjonalisering av tiltak. 3. Helsegevinster som følge av operasjonalisering, samhandling og bred tilnærming. 3. Oversikt over lovkrav og de viktigste folkehelseutfordringene Lov om folkehelsearbeid og forskrift om oversikt over folkehelsen - Kommunen skal etablere et systematisk og målrettet folkehelsearbeid basert på lokale folkehelseutfordringer. - Hele kommunen skal fremme og utjevne befolkningens helse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. - Kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer; o Ha løpende oversikt over helsetilstand og faktorer som kan bidra positivt eller negativt på befolkningens helse. Helseoversikten skal identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Det løpende oversiktsarbeidet skal danne grunnlag for arbeidet med den samlede oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som skal utarbeides med 4-års intervaller. o Lage en samlet og skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hvert 4. år. Dette dokumentet skal foreligge når arbeidet med planstrategien starter opp. - Helseoversikten og utfordringsbildet skal legges til grunn for mål og strategier for folkehelsearbeidet, som igjen skal forankres i planprosesser etter plan- og bygningsloven. - Kommunens skal iverksette tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. - Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at lovkrav etterleves. 4

6 Viktigste folkehelseutfordringer for Rana kommune I dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune 2013» er følgende utfordringer identifisert som hovedutfordringer: 1. Rana kommune har en lavere andel 10-klassinger som trives godt på skolen sammenlignet med landsgjennomsnittet. 2. Rana kommune har et høyere antall 10-klassinger som blir mobbet på skolen sammenlignet med landsgjennomsnittet. 3. Rana kommune har et høyere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet. 4. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Rana i 2011 er høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland. 5. I Rana kommune er overvekt et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med BMI > 25 på sesjon. Hele 35 % av menn fra Rana, målt ved sesjon har overvekt inkludert fedme. Landsgjennomsnittet er 25 %. 6. Mange personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming har livsstilsproblemer knyttet til fedme. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn «normalbefolkningen». Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv og helsefremmende kosthold for denne gruppen. 7. Rana er en industrikommune og har i lengre tid vært plaget av svevestøv og høye utslipp av tungmetaller fra industrien. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten fra , og både kommunen og industrien har stort fokus på tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Siden 2007 har antall døgnoverskridelser gått betraktelig ned, men i 2012 har det igjen vært en økning. 8. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 9. Rana har en høyere andel personer med type 2 diabetes enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 10. Rana har en høyere andel personer med høyt blodtrykk og høyt kolesterol enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 11. Generell manglende forståelse og kunnskap i kommunen om folkehelseutfordringer, hvordan bakenforliggende faktorer og levevaner påvirker folkehelsa, folkehelseloven og folkehelsearbeid i praksis er en utfordring som blant annet forsinker mobilisering av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er også lite synlig i Rana kommune sitt planverk. 5

7 4. Systematisk folkehelsearbeid Systematikken for kommunes folkehelsearbeid bygger på krav i folkehelselovens 4, 5, 6, 7 og 30. Det er utarbeidet følgende dokumenter: 1. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder identifiserte hovedutfordringer. 2. Løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (kommunens hjemmeside). 3. Kommunedelplan som viser hvordan kommunen samlet systematiserer, organiserer og utøver folkehelsearbeidet på et strategisk nivå iht folkehelselovens bestemmelser, og hvordan kommunen samlet møter de utfordringene som er pekt ut som de viktigste i oversiktsdokumentet. 4. Internkontrollsystem for folkehelsearbeid etter folkehelseloven 4, 5, 6 og 7. IKsystemet skal sikre styring med folkehelsearbeidet på et overordnet nivå, sikre etterlevelse av folkehelseloven, sikre at ansvar og roller er definert og sikre at vedtatt folkehelseplan gjennomføres. 5. Samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid, med tilhørende tiltaksplan for Oppbygging av det systematiske folkehelsearbeidet Figuren under viser hvordan Rana kommune skal ivareta oppgaven med folkehelsearbeidet. Oversikt og kunnskap om helsetilstand, påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer er grunnlag for utforming og prioriteringer i folkehelseplanen. Videre gir helseoversikten sammen med folkehelseplanen føringer for implementering av mål, strategier og tiltak i hele kommunens plansystem, herunder virksomhetsplaner. Alle avdelinger skal utfra sitt virksomhetsområde årlig definere konkrete mål, strategier og tiltak for å fremme helse og utjevne helseforskjeller i sine virksomhetsplaner og gjeldende internkontrollsystem. Status, fremdrift og måloppnåelse rapporteres årlig fra produksjonsledere via folkehelserådgiver til administrativ og politisk ledelse. Informasjon fra rapportering skal sammen med informasjon fra det løpende oversiktsarbeidet danne grunnlag for eventuelle justeringer av mål, strategier og tiltak ved revidering av folkehelseplanen. Informasjonen skal også brukes til vurdering av behov for iverksetting av snarlige tiltak i periodene mellom planlovgivningens fireårsintervaller. 6

8 Figur 2. Systematisk folkehelsearbeid i Rana kommune 5. Rapportering status og fremdrift Innledningsvis er det viktig å understreke at kommunen gjennomfører mange tiltak som påvirker folkehelsa og sosiale ulikheter. Et eksempel på tiltak som har stor betydning for folkehelsearbeidet og arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller er kommunens partnerskapsavtale med Husbanken. Også prosjekt som «Vårres unga, vårres fremtid» er eksempel på viktige bidrag i kommunens folkehelsearbeid. Denne rapporten omtaler et fåtall av alle strategier og tiltak i folkehelseøyemed. Rapporteringen her må først og fremst ses opp mot satsingsområder, strategier og tiltak i Kommunedelplan folkehelsearbeid , og i tiltaksplanen knyttet til folkehelseavtalen med Nordland fylkeskommune. 7

9 Rapporteringen er gjort med bakgrunn i opplysninger fra folkehelserådgiver og et spørreskjema som ble sendt ut til administrativ ledelse i kommunen i november Rapporteringen er delt inn etter folkehelseplanens 10 prioriterte satsingsområder og strategier: 1. Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid Rana kommune har bygd opp et systematisk folkehelsearbeid bestående av; - Rådmannens ledergruppe er sammen med kommuneoverlege og folkehelserådgiver etablert som styringsgruppe for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i Rana kommune. - Det er utarbeidet et internkontrollsystem som skal sikre styring med folkehelsearbeidet gjennom plassering av ansvar/oppgaver samt ulike rutinebeskrivelser. - Løpende oversikt over helsetilstand og faktorer som kan bidra positivt eller negativt på befolkningens helse er etablert på kommunens hjemmeside. 4 av 7 temaområder er ferdig etablert. - Kommunen har laget en samlet og skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som skal revideres hvert 4. år og foreligge når arbeidet med planstrategien starter opp. Ble første gang laget i 2012/2013. Skal revideres og politisk behandles høsten Resultater fra ungdataundersøkelsen skal brukes i helseoversikten. - Kommunedelplan folkehelsearbeid som viser hvordan kommunen organiserer og utøver sitt folkehelsearbeid innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Planen viser prioriterte satsingsområder og strategier for å møte folkehelseutfordringer, og for å fremme og utjevne befolkningens helse. Handlingsdel skal revideres vinter/vår Kommunen har inngått en samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med NFK, med årlig tiltaksplan. Kommunen må årlig rapportere på forpliktelser i avtalen. 2. Helse i plan - Kommunen har egen kommunedelplan folkehelsearbeid. - Kommuneplanens samfunnsdel skal ved neste revisjon implementere folkehelseperspektivet. - Kommuneplanens arealdel har folkehelse som eget fokusområde. - Skoleavdeling har strategiplan der folkehelseplanens strategier er implementert. - Kulturavdeling har strategiplan der folkehelseplanens strategier er implementert. - Omsorgsavdeling har implementert prosjektet «Hverdagsrehabilitering» som tiltak for brukere i sin virksomhetsplan. - Kommunens alkoholpolitiske plan har implementert folkehelseperspektivet, blant annet gjennom tiltaket «Ansvarlig alkoholhåndtering». - Kommunen arbeider nå for å få på plass en felles mal for virksomhetsplaner som også vil bidra til å sikre at folkehelse blir operasjonalisert i avdelingene på en mer systematisk måte. 8

10 3. Kompetansebygging - Produksjonsavdelingene generelt har i liten grad kartlagt kompetansebehov i samsvar med roller, mål og strategier vedtatt i folkehelseplanen. - Rana kommune prioriterer folkehelsekompetanse ved å ha en egen stilling som folkehelserådgiver med særskilt kompetanse på fagområdet. - For å sikre felles forståelse av systematikken i folkehelsearbeidet er det høsten 2014 gjennomført møter med rådmannens ledergruppe, samt ledere i skoleavdeling, barnehageavdeling, teknisk avdeling og helse- og sosialavdelingen. Gjennomgåelse av folkehelselov, systematikken i folkehelsearbeidet, samt ansvar, roller og oppgaver knyttet til folkehelsearbeid i de ulike avdelingene har vært tema. - Kompetansebygging i skoleavdelingen: I regi av prosjektet med å skape «Helsefremmende skoler» har vi gjennom møtevirksomhet med rektorer, lærere og foreldre fått bred forankring, nyttig kunnskap samt større bevissthet rundt folkehelseutfordringer og viktigheten av helsefremmende skoler. I 2015 planlegges det «Røris-kurs» ved alle skolene. - For å møte utfordringen knyttet til levevaner og utsatte grupper har MTA gjennom Polarsirkelen friluftsråd gjennomført kurs for ansatte, «Klart vi kan» - et motivasjonskurs for fysisk aktivitet ute/inne med formål om å øke aktivitetsnivået og friluftsopplevelser for brukere. 4. Barn, foreldre og tidlig innsats. - Barne- og familieavdelingen rapporterer at ny organisering også innebærer økt fokus på barn, foreldre og tidlig innsats. Avdelingen har lagt Rana kommune sitt utfordringsbilde og resultater fra Ungdata til grunn ved justeringer innen enkelte tjenester, og avdelingen rapporterer at de har flere tiltak rettet mot styrking av foreldrerollen (hovedfokus er på risikostrategier, men det signaliseres en dreining mot mer befolkningsstrategier). - Møte med helsesøstertjenesten er gjennomført; orientering om helsefremmende skoleprosjektet (funn, signaler og status fra arbeidet). Videre i 2015 skal det være fokus på styrking av samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og skole med mål om å styrke foreldrerollen. - I arbeidet med å skape helsefremmende skoler i Rana vektlegges fokus på å styrke foreldrerollen. Det er gjennomført foreldremøter ved de fleste skolene. Bevisstgjøring av foreldre med vekt på levevaner som fysisk aktivitet/herjing, kosthold/måltidsvaner, begrense stillesitting og skjermtid, søvn, mobbing har vært formål. 5. God kvalitet og helsefremmende barnehager og skoler - Barnehageavdelingen rapporterer at arbeidet med å bli helsefremmende barnehager er forankret i planer og diverse rutiner. De kommunale barnehagene har imidlertid ikke implementert HFB-arbeidet i IK-system for miljørettet helsevern. 9

11 - I 2015 er målet å implementere nylig vedtatte kriterier for å være helsefremmende barnehager - Gjennom "Plan for skole- og kvalitetsutvikling " har skoleavdelingen startet et systematisk arbeid for å sikre at avdelingen som helhet arbeider mot felles målsettinger for alle kommunens skoler. - Kommunens tilsynsmyndighet innenfor miljørettet helsevern rapporterer at de fleste skolene har mangler ved internkontrollsystemet. - For å sikre et systematisk folkehelsearbeid bistår folkehelserådgiver skolene med å etablere internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Arbeidet for å bli en helsefremmende virksomhet er et ledd arbeidet med å etterleve krav i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og vil bli implementert i ik-systemene i skolene. - Prosjektet med å få helsefremmende skoler i Rana (Polarsirkelen friluftsråd i samarbeid med folkehelserådgiver) har hatt hovedfokus i det tiltaksretta folkehelsearbeidet i Gjennom møtevirksomhet med rektorer, lærere og foreldre har vi fått bred forankring, nyttig kunnskap samt større bevissthet rundt folkehelseutfordringer og viktigheten av helsefremmende skoler. - I 2015 er målet å implementere vedtatte kriterier for å være helsefremmende skoler (inkludert SFO), herunder tiltak for økt daglig aktivitet og redusert stillesitting, økt fokus på kosthold, måltidsvaner, søvn, mobilbruk/nettbruk, samt innføre bruk av selvevalueringsverktøy som grunnlag for implementeringsarbeid og rapportering. - Skoleavdelingen har ved bruk av tilskuddsmidlene fra Nordland fylkeskommunen for 2014 (kr ,-) kjøpt inn diverse utstyr for å fremme fysisk aktivitet og trivsel i skolene, hovedsakelig gjennom trivselslederordningen. 6. Helsefremmende arbeidsplasser - En del avdelinger tilbyr inntil en time trening pr. uke i arbeidstiden. - Kommunen bruker blant annet kampanjen TRØ PÅ til å motivere ansatte til daglig fysisk aktivitet. - Omsorgsavdelingen rapporterer at de er aktive i arbeidet med å utvikle egen avdeling som en helsefremmende arbeidsplass. I tillegg til tradisjonelt HMS-arbeid, drives det med informasjons- og motivasjonsarbeid med fokus på levevaner, og felles fysisk aktivitet som toppturer, trappekampanjer, spinning og styrketrening. Avdelingen har fokus på sunnere kosthold, og ved to av områdene er det ikke lov å røyke i arbeidstiden. - Teknisk avdeling rapporterer at de oppfordrer ansatte til å delta på morgentrim på rådhuset. 7. Gode levevaner - Omsorgsavdelingen rapporterer at de aktivt fremmer gode levevaner gjennom tjenesteyting og møtevirksomhet. 10

12 - H/S-avdelingen ved MTA har startet opp et prosjekt som bidrar til gode levevaner blant brukere. H/S- avdelingen ved helsesøstertjenesten rapporterer at levevaner er tema på foreldrekonsultasjoner, og at skolehelsetjenesten fremover vil ha fokus på levevaner og psykisk helse (styrking av foreldrerollen vil være en viktig del av dette arbeidet). - Kulturavdelingen rapporterer at de har fokus på å fremme gode levevaner i noen av tjenestene. - Teknisk avdeling rapporterer at de bidrar til å fremme gode levevaner gjennom tilrettelegging for fysisk aktivitet og friluftsliv (Kommunedelplan for idrett og friluftsliv). Kommunens bruk av spillemidler skal støtte seg til fylkeskommunens retningslinjer for bruk av spillemidler til anleggsformål, og skal i større grad bidra til sosial utjevning i aktivitetsdeltakelse. I tillegg vil det nå bli større fokus på folkehelserelaterte kriterier som utjevning av deltakelse og sunnere kosthold ved ulike arrangementer gjennom nye/reforhandling av avtaler med f.eks idrettslag. - Implementering av kriteriesett for helsefremmende barnehager og skoler vil bidra til å fremme og utjevne gode levevaner. 8. Samarbeid med frivillig sektor og næringsliv - Frivilligsentralen er organisert som egen stiftelse der Rana kommune er en av stifterne. - Ingen rapportert fremdrift i 2014 når det gjelder kommunens videre arbeid med å tilrettelegge for og systematisere samarbeid med frivillig sektor og næringsliv. 9. Tilrettelegging for fysisk aktivitet og møteplasser - Det foreligger ikke en fullstendig oversikt over hvordan arbeidet drives frem i henhold til vedtatte arealplaner, FAN-plan og Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana. Teknisk avdeling rapporterer at innsatsen Rana kommune gjør som tilrettelegger for økt fysisk aktivitetsnivå og aktiv transport videreføres på best mulig måte utfra de rammer som er satt. Det kan nevnes at gang- og sykkelveger forbedres kontinuerlig, og en ny turvei er bygd i 2014 (Stenneset-Skillevollen). 10. Hverdagsrehabilitering - Omsorgsavdelingen rapporterer at prosjektet med hverdagsrehabilitering er startet ultimo 2014 med varighet i inntil to år. 6. Vurderinger Forutsetninger for iverksetting av et systematisk folkehelsearbeid i en så stor og kompleks organisasjon, er at folkehelseloven er tilstrekkelig kjent, at det er etablert et tverrsektorielt 11

13 samarbeid, at oppgavene er definert, at de som gjennomfører oppgavene har nødvendig kompetanse og ellers andre forutsetninger for å gjennomføre aktivitetene, samt at det er rutiner for rapportering og forbedring dersom oppgavene ikke ivaretas som forutsatt. Kommunen har klart å systematisere folkehelsearbeidet. Gjennom etablert systematikk har kommunen gode forutsetninger for å klare å iverksette et planstyrt folkehelsearbeid implementert i driften, skape nødvendig bredde og samhandling, og samtidig sikre god styring med folkehelsearbeidet. Folkehelseloven er gjort tilstrekkelig kjent blant ledelse og andre nøkkelpersoner. Rådmannens ledergruppe er sammen med kommuneoverlege og folkehelserådgiver etablert som styringsgruppe for folkehelsearbeidet, og styringsgruppens ansvar og oppgaver er definert i internkontrollsystemet. Det tverrsektorielle samarbeidet gjennom styringsgruppen har enda ikke funnet sin endelige form, og må utvikles i takt med at systematikken nå iverksettes. Et overordnet mål er at folkehelseperspektivet skal implementeres i hele plansystemet. Folkehelse er implementert i flere sektorovergripende planer og i noen strategiske planer. Folkehelse er i begrenset omfang implementert i virksomhetsplaner og/eller internkontrollsystem. Gjennom rapporteringen ser det ut til at produksjonsavdelingene i liten grad bruker helseoversikten aktivt som kunnskapsgrunnlag i planlegging. Målet om at foreldre, barn og tidlig innsats skal være viktigste målgruppen i folkehelsearbeidet er synliggjort gjennom valgte satsingsområder, strategier og tiltak både i folkehelseplan og i samarbeidsavtale om folkehelsearbeid. Men det er fortsatt en vei å gå før strategier er operasjonalisert. Den nylig etablerte barne- og familieavdelingen bør sammen med barnehageavdelingen og skoleavdelingen styrke/videreutvikle samhandling og samarbeidsarenaer med tanke på valgte befolkningsstrategier. Kompetansebygging og forankring i planer/internkontrollsystem er helt sentralt i dette arbeidet. Miljørettet helsevern er en sentral del av barnehagenes og skolenes folkehelsearbeid, og kriterier for å være helsefremmende barnehager og skoler skal derfor implementeres i internkontrollsystemene, noe som også er vedtatt gjennom folkehelseplanen. Dette arbeidet er startet opp. I 2015 er det et mål at barnehagene/skolene implementerer helsefremmende kriterier i driften. Selve prosjektet med å skape helsefremmende skoler i regi av Polarsirkelen friluftsråd i samarbeid med folkehelserådgiver har god fremdrift. Prosjektet er godt forankret, og både skoleledelse og lærere er svært engasjert i arbeidet. Skolens arbeid med å skape helsefremmende skoler vurderes sammen med iverksetting av Plan for skole og kvalitetsutvikling som viktig bidrag i arbeidet med å redusere utfordringer knyttet til frafall i videregående skole, spesialundervisning og levevaner. 12

14 7. Konklusjon Rana kommune er kommet langt i det tiltaksretta folkehelsearbeidet. Parallelt med det tiltaksretta folkehelsearbeidet har kommunen hatt stort fokus på å systematisere folkehelsearbeidet slik folkehelseloven forutsetter. Systematiseringen er nødvendig for å løfte folkehelsearbeidet til et mer strategisk nivå, slik at bred tilnærming supplerer fragmenterte og personavhengige enkelttiltak. Dette har kommunen langt på vei klart, og sammenlignet med andre kommuner er Rana kommet langt. Men når kommunen nå har etablert et systematisk folkehelsearbeid, er det grunn til å være mer utålmodig med tanke på iverksetting av systematikken for å få nødvendig fremdrift, bredde, samhandling og styring. Utfra vurderinger i denne rapporten anbefales følgende prioriteringer i kommunens folkehelsearbeid i 2015: - Styrke styringsgruppens tverrsektorielle samarbeid om folkehelse. - Produksjonsledere bør ta et mer tydelig pådriveransvar i folkehelsearbeidet i sine avdelinger. - Ta i bruk rutiner for konsekvent bruk av helseoversikten som kunnskapsgrunnlag i tjenesteyting og planlegging. - Etablere/revidere virksomhetsplaner og/eller internkontrollsystem i avdelinger der dette mangler. - Prioritere fokus på implementering av folkehelse i hele plansystemet. - Sikre nødvendig folkehelsekompetanse i ulike avdelinger i tråd med mål og strategier i folkehelseplanen. - Styrke samarbeid mellom avdelinger og tjenester som berører foreldre, barn og ungdom. Gro Sæten Folkehelserådgiver 13