Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Rana kommune 2015

Transkript

1 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Rana kommune 2015 Vedtatt i kommunestyre 14. desember 2015

2 Innhold 1. Bakgrunn og lovgrunnlag Informasjon om kilder og statistikk De viktigste folkehelseutfordringene i Rana kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Befolkningssammensetning Innbyggere Framskrevet befolkning og alderssammensetning Utsatte grupper Oppvekst og levekår Inntekt, økonomi Arbeidsforhold Andre arbeidsrelaterte forhold Boligforhold Barnehage Grunnskole Utdanning Sosiale ulikheter i helse Integrering Levealder etter utdanningsnivå Frafall i videregående opplæring etter foreldrenes utdanningsnivå Sosial skjevfordeling i Ungdataundersøkelsen Levevaner Fysisk aktivitet Stillesitting Kosthold Overvekt og fedme Tobakk Alkohol og andre rusmidler Miljøfaktorer Sosiale miljøfaktorer Friluftsliv og naturkontakt Luftkvalitet og svevestøv

3 Støy Andre miljøfaktorer Helsetilstand Forventet levealder Psykisk helse Diabetes type Hjerte-karsykdom KOLS/lungesykdom Kreft Muskel og skjelett Skader og ulykker Trafikksikkerhet i Rana Figuroversikt Kilder

4 1. Bakgrunn og lovgrunnlag Valg av satsingsområder, strategier og tiltak knyttet til det systematiske folkehelsearbeidet må være basert på kunnskap om helsetilstand, påvirkningsfaktorer og de folkehelseutfordringer kommunen står overfor. Kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og faktorer som kan påvirke befolkningens helse er todelt og hjemlet i Lov av 24. juni 2011 om folkehelsearbeid. Forskrift av 28. juni 2012 om oversikt over folkehelsen regulerer nærmere oversiktsarbeidet etter folkehelselovens 5. Kommunen skal: 1. Ha løpende oversikt over helsetilstand og faktorer som kan bidra positivt eller negativt på befolkningens helse. Det løpende oversiktsarbeidet skal danne grunnlag for arbeidet med den samlede oversikten som skal utarbeides med 4-års intervaller. 2. Lage en samlet og skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hvert 4. år, der hovedutfordringer er årsaks- og konsekvensvurdert. Dokumentet skal foreligge når arbeidet med planstrategien starter opp. Dette oversiktsdokumentet er kommunens samlede 4-årsdokument, og en del av Rana kommune sitt kunnskapsgrunnlag for langsiktig planlegging og valg av innsatsområder i folkehelsearbeidet. Rana kommune utarbeidet dette dokumentet første gang i For å komme inn på samme 4-års intervall som arbeidet med planstrategien, er oversiktsdokumentet nå oppdatert og supplert med relevante opplysninger. Det er foretatt en ny vurdering av hva som er de viktigste folkehelseutfordringene i kommunen, med andre ord hvilke utfordringer som er viktigst å ta tak i for Rana kommune i folkehelseøyemed i kommende planperiode. Rana kommune har iverksatt mange viktige prosjekter, strategier og tiltak for å møte de folkehelseutfordringene som kommunen står overfor. Men selv om kommunen er kommet langt og det er stor aktivitet i alle sektorer, så er det fortsatt et stort potensial i kommunen til å få til mer. 2. Informasjon om kilder og statistikk Folkehelseloven angir noen bestemte kilder til kunnskap som skal benyttes i oversikten: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og samfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. 3

5 Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) sender årlig ut folkehelseprofiler til alle kommunene som skal inngå som en del av den lovpålagte oversikten. I tillegg er Kommunehelsa statistikkbank en viktig kilde til oversiktsarbeidet. I tillegg til nevnte kilder er det gjennom møtevirksomhet og via epostkorrespondanse også innhentet noe erfaringsbasert kunnskap fra kommunens helse- og omsorgstjenester, fra kultursektoren, skoler, barnehager og teknisk avdeling. Samlet sett har kommunen en omfattende kunnskap om barn, familier, oppvekstforhold og nærmiljø, og om fysiske miljøfaktorer som arealdisponering, infrastruktur og bebyggelse. Også utenom kommunal forvaltning finnes viktige kilder til kunnskap, for eksempel frivillige organisasjoner og institusjoner som sykehus, politi, lokalt mattilsyn og næringsliv. Både offentlige og private organisasjoner og institusjoner er ikke bare viktige kilder til kunnskap, men også medaktører på tiltakssiden. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er viktig å være oppmerksom på utfordringer knyttet til bruk og tolkning av statistikk. Opplysninger fra statlige helsemyndigheter sier ikke noe konkret om landsgjennomsnittet, og det er heller ikke definert konkrete nasjonale mål for ønsket nivå på helseutfall knyttet til forebyggbare sykdommer eller påvirkningsfaktorer. På noen områder har landet som helhet store utfordringer og negativ utvikling. Det understrekes at selv om Rana kommune ligger bedre an enn landsgjennomsnittet på et område, kan det likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen fordi landnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. Det er også viktig å være oppmerksom på at statlige helsemyndigheter av og til bruker statistikk som viser gjennomsnitt over flere år. Videre mangler det i stor grad statistikk som gjør at kommunen klarer å ivareta følge-med-ansvaret når det gjelder målet om å redusere sosiale ulikheter i helse. Ofte mangler det bakgrunnsvariabler som utdanningsnivå/foreldrenes utdanningsnivå eller familieøkonomi, og det blir vanskelig å vite om valgte innsatsområder og tiltak i folkehelsearbeidet har effekt. Indikatorer som grunnleggende ferdigheter, deltakelse i ulike aktiviteter og frafall i videregående skoler er eksempel på statistikkområder der det er vanskelig å ivareta følge-med-ansvaret når det gjelder sosiale ulikheter. 3. De viktigste folkehelseutfordringene i Rana kommune Oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal identifisere de viktigste folkehelseutfordringene i kommunen, herunder samfunnsmedisinske vurderinger av konsekvenser og årsaksforhold. Dette innebærer at kommunen skal vurdere hvilke utfordringer som skal prioriteres i folkehelsearbeidet i kommende planperiode. I henhold til folkehelselovens 7 er kommunen forpliktet til å iverksette nødvendige og tverrsektorielle tiltak for å møte folkehelseutfordringene. 4

6 Rana kommune har i dette dokumentet pekt ut 8 hovedutfordringer som skal prioriteres i folkehelsearbeidet i kommende planperiode; 1. Sosiale ulikheter i helse. Sosiale ulikheter i helse er systematiske variasjoner i befolkningens helse som følger utdanning, yrke og inntekt. For hvert steg man beveger seg oppover den sosioøkonomiske stigen, jo bedre levevaner og helse, og jo høyere levealder. Sosiale ulikheter i helse er både et rettferdighetsproblem og et folkehelseproblem, og kommunene har en lovfestet plikt til å påvirke denne utviklingen med de virkemidler kommunen er tillagt. Gjennom tverrsektoriell innsats og kommunens plansystem skal folkehelselovens mål om å redusere sosiale helseforskjeller omsettes til kommunale styringsdokumenter og forpliktende handling. Dette oversiktsdokumentet viser at de helsefremmende faktorene er sosialt skjevfordelt i befolkningen. Oversikten viser blant annet at læring, mestring og trivsel i skolen samvarierer med familieøkonomi og foreldrenes utdanningsnivå (Ungdataundersøkelsen 2013). Videre viser dokumentet at frafall i videregående skole har sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå og at voksenbefolkningens levevaner, selvopplevd helse og helsetilstand er sosialt skjevfordelt. Årsakene til sosiale ulikheter i helse er sammensatte og det finnes ingen entydige svar på hvordan denne utfordringen skal møtes. Men kommunene har gjennom sine tjenester store muligheter til å påvirke utviklingen i positiv retning. Et offensivt arbeid for å redusere den klare sammenhengen mellom gjennomføring i videregående skole og foreldrenes utdanningsnivå er avgjørende for å redusere fremtidige helseforskjeller i befolkningen. Samarbeid på tvers av sektorer samt felles forståelse og kompetanse i kommunens tjenester er en forutsetning for å ta dette ansvaret. Kommunen har gjennom skole, barnehage, kulturavdelingen og helsesøstertjeneste et ansvar for å gi barn lik tilgang på de helsefremmende faktorene, og kan bidra med utjevning gjennom læring, mestring, trivsel og levevaner. Samtidig har sektorene en unik mulighet til å bidra med å styrke foreldrerollen og utjevne foreldrenes forutsetninger for å gi barn en helsefremmende oppvekst. 2. Integrering Innvandrergrupper vil ofte kunne møte sosiale og økonomiske utfordringer og vanskeligheter uavhengig av årsakene til migrasjon. Å sikre innvandrere gode boligforhold, god språkopplæring, mulighet til å delta i utdanning/arbeid, mulighet for kulturell utfoldelse samt sikre de minste barna barnehageplass vil være god integreringspolitikk på kommunenivå. Dette vil kreve et sterkere fokus og et sterkere samarbeid på tvers av de sektorer som møter innvandrere gjennom ulike tjenester. 5

7 I Rana har andel innvandrerbarn i barnehage har gått ned. I 2014 var det 79,6 % av minoritetsspråklige barn i Rana som gikk i barnehagen når de var mellom 1 og 5 år. Det er en betydelig nedgang fra 2012 og 2013, da andelen var over 84 %. En mulig konsekvens av nedgangen i andel minoritetsspråklige barnehagebarn i Rana er økte utfordringer knyttet til integrering. Nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år deltar i introduksjonsprogrammet (norsk, samfunnsfag, arbeidsrettede tiltak). Formålet med introduksjonsprogrammet er å styrke innvandrere sin mulighet til å delta videre i yrkes- og samfunnslivet. Erfaring viser imidlertid at det er en del voksne minoritetsspråklige (25 år eller eldre) som etter deltakelse i introduksjonsprogrammet søker, men som ikke starter opp eller klarer å gjennomføre voksenopplæring slik at de oppnår en fullverdig sluttkompetanse. Årsakene til at mange minoritetsspråklige elever ikke klarer seg i videregående opplæring er sammensatte. Noen søkere under 25 år kommer til Norge i ungdomsskolealder og får for lite tilpasset undervisning til å få på plass grunnleggende ferdigheter før de starter i videregående skole. En del unge og voksne kommer uten, eller med svært lite skolebakgrunn til Norge og trenger både norsk språkopplæring og opplæring i fag som engelsk, matematikk med flere før de starter i videregående opplæring. Det er krav om at du har gjennomført grunnskole eller har tilsvarende opplæring fra heimlandet for å få rett til videregående opplæring. Men det er ikke spesifikt krav til norskkompetanse for å komme inn i videregående opplæring. Dette medfører store utfordringer både for minoritetsspråklige deltakere og for skolen. Det er krevende å gå i videregående skole også for mange norskfødte elever. Dersom man samtidig skal takle en flyktningetilværelse, et nytt språk og en ny kultur vil mange av de minoritetsspråklige elvene uten god nok grunnkompetanse få en dobbel belastning. Når det gjelder flyktninger har Rana relativt lav sysselsettingsprosent og utfordringer knyttet til å fremme overgang til arbeid. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) presiserer at Rana ligger under både fylkesnivå og landsnivå. Trenden er at kommunen ikke greier å fremme overgang til arbeid og aktivitet på en god nok måte, og at en større andel av bosatte flyktninger har sosialhjelp som hovedinntektskilde over år. Også her vil konsekvensene være økte utfordringer knyttet til integrering. Andelen flyktninger og innvandrere antas å øke i tiden fremover, og det er viktig at kommunen klarer å håndtere integrering på en god måte. Rana tar nå imot mange krigsflyktninger, noe som også må tas i betraktning når det gjelder helseutfordringer i en allerede utsatt gruppe. Enkelte har levd og lever med store psykiske belastninger, mens andre kan slite med feilernæring/underernæring. 6

8 3. Frafall i videregående opplæring. Rana har et høyere frafall i videregående opplæring enn landsgjennomsnittet, Nordland og sammenlignbare kommuner. Gjennomsnitt for 3-årsperioden viser at Rana har et frafall på 32,8 %. Dette er en økning fra 3-årsperioden , som viste et frafall på 31,2 %. Frafallet inkluderer elever som har gjennomført VG2 eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som sluttet underveis i samme periode. Det er tatt utgangspunkt i elevenes bostedskommune det året eleven startet på grunnkurs i videregående opplæring. Frafall i videregående opplæring blant minoritetsspråklige elever er omtalt under punkt 2. Særlig det å fullføre videregående opplæring er en positiv påvirkningsfaktor for helsetilstanden i en befolkning. Grupper som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Færre arbeidsgivere etterspør personer med opplæring kun fra grunnskolen. Årsakene til høyt frafall i videregående opplæring er sammensatte. På landsnivå viser statistikk fra 2014 at elevenes karakterer fra grunnskolen har stor betydning for gjennomstrømningen i videregående opplæring. Naturlig nok fullfører elever med gode karakterer fra grunnskolen i større grad enn elever med dårligere karakterer. For eksempel hadde elever med mindre enn 25 grunnskolepoeng en gjennomstrømning på 14 %. Blant elever som hadde 55 grunnskolepoeng eller mer, fullførte nesten 99 % (SSB). Det er flere problemfaktorer i norske grunnskoler som kan virke negativt på frafallstatistikken, uten at vi vet om Rana har større problemer enn landet for øvrig; - høy andel elever med svak motivasjon for læring - mange elever mener det er for mye teori og for lite praktisk læring - skolerelatert stress suppleres med press som følge av en samfunnsutvikling preget av mye informasjon, sosiale medier etc. - høy andel sliter psykisk - høyt frafall i videregående skole starter gjerne som «mentalt frafall» i grunnskolen - økt skille i elevenes sosiale bakgrunn Mulige årsaksfaktorer som kan virke negativt på frafallstatistikken for Rana: o Frafall i videregående opplæring har sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå, og Rana har noe lavere utdanningsnivå enn landet forøvrig. 7

9 o Elever i Rana har over tid hatt noe svakere grunnleggende ferdigheter enn landsgjennomsnittet, målt på nasjonale prøver. Dette gjenspeiles også på gjennomsnittlig grunnskolepoeng, som gir informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Rana har over tid hatt noe lavere grunnskolepoeng sammenlignet med landsgjennomsnittet. o Det har vært relativt høy sysselsetting i Rana de siste årene. I følge Oppfølgingstjenesten for Nord-Helgeland har relativt mange av de som faller fra videregående opplæring gått ut i arbeidslivet istedenfor å fullføre sin utdannelse. I juni 2015 hadde Oppfølgingstjenesten for Nord-Helgeland registrert et høyere antall i ordinært arbeid enn de andre distriktene i Nordland. o Polarsirkelen videregående skole er ifølge Oppfølgingstjenesten underdimensjonert i enkelte programområder (særlig praktiske programmer som TIP og Elektro), og det blir dermed større konkurranse om plassene. Det er elever med svakest grunneskolepoeng som ikke kommer inn på sitt primærønske når det er konkurranse om plassene, og som kan bli tilbudt skoleplass utenfor sitt nærområde. Dermed er det ofte elever med de svakeste faglige forutsetningene som må flytte på hybel uten å være forberedt på det. I tillegg må disse elevene gjennom et programområde som de ikke har søkt på. Skoleavdelingen i Rana kommune har gjennom "Plan for skole- og kvalitetsutvikling " iverksatt flere utviklingsprogrammer og strategier med formål å øke kvaliteten på grunnskoleopplæringen i kommunen. Videre har Rana kommune, Nesna kommune og Hemnes kommune inngått en samarbeidsavtale med Kristen videregående skole Nordland og Polarsirkelen videregående skole. Avtalen skal sikre samarbeid om målretta tiltak som bidrar til økt gjennomføring i videregående skoler, særlig ved at elever i grunnskolen sikres en god overgang til videregående opplæring. 4. Spesialundervisning. Rana har en høy andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning. I tillegg er profilen på spesialundervisningen i Rana en stor utfordring. Andelen elever som fikk spesialundervisning på 1-4 og 5-7 trinn var henholdsvis lavere og litt høyere enn landsgjennomsnittet og kostragruppe 13 i Men på 8-10 trinn var andelen vesentlig høyere i Rana (16,8 %) enn landsgjennomsnittet (10,3 %) og kostragruppe 13 (10,0 %). Profilen, med en høy andel spesialundervisning på ungdomstrinnet i Rana kan tyde på at skole/ppt ikke håndterer målet om tidlig innsats på en tilfredsstillende måte. Samtidig viser undersøkelse at nesten 70 % av alle elevene i grunnskolen som får spesialundervisning er gutter (Udir 2014). Dette gjelder på alle trinn, og man kan stille spørsmål om skolen er for dårlig tilpasset gutters opplæringsbehov. 8

10 Generelt er årsakene til økning av andel elever som får spesialundervisning sammensatte. Rapporten «Spesialundervisning drivere og dilemma» (IRIS 2012/017) gir et bilde av hva forskningslitteraturen og sentrale aktører i skolen opplever som viktige drivere og dilemmaer i spesialundervisningsfeltet. Blant annet er skolenes praksis og kvalitet samt presset økonomi og ressurstilgang trukket frem som viktige forklaringer på økt bruk av spesialundervisning. I følge PP-tjenesten i Rana har spesialundervisning gjennom lang tid vært det tilbudet vi gir elever som sliter med fagvansker så vel som de med sosiale eller familiære vansker. Spesialundervisningen er ment å gi et bedre læringsutbytte enn den ordinære undervisningen for disse elevene, og den skal individuelt tilpasses. Tradisjonell praksis tar ofte utgangspunkt i den enkelte elevs vansker mer enn å vurdere kvaliteten på den ordinære undervisningen. Når mange elever har vedtak på spesialundervisning, så vil dette ofte gå på bekostning av handlingsrom og ressurser til ordinær undervisning - og følgelig muligheten til å drive god tilpasset opplæring i klasserommet. Det er også en utfordring i skolene at noe av spesialundervisningen utføres av ufaglærte. For elever som har behov for tett oppfølging og individuell opplæring er det i særlig grad viktig at undervisningen planlegges og gjennomføres av ansatte med fagbakgrunn. Generelt finnes det lite kunnskap om gevinster og kostnader knyttet til opplegget med spesialundervisning. For eksempel vet man ikke om elever som mottar spesialundervisning presterer bedre enn de ville ha gjort uten. Det finnes også lite kunnskap om hvordan spesialundervisning, enten det foregår i eller utenfor klasserommet, påvirker ordinære elever. Spesialundervisning der enkeltelever tas ut av klasserommet kan dessuten oppleves som stigmatiserende. Det finnes flere gode eksempler på kommuner som har klart å redusere andel spesialundervisning ved iverksetting av tiltak der spesialpedagoger er tilstede i klasserommet sammen med kontaktlærer i de timene en elev har vedtak på spesialundervisning. Det hjelper ikke bare eleven som har behov for spesialundervisning, men spesialpedagogen kan også hjelpe andre elever i klassen. Resultatet er ikke bare redusert andel spesialundervisning, men også bedre resultater på nasjonale prøver og kartleggingsprøver for hele skolen. Rana kommune er gjennom "Plan for skole- og kvalitetsutvikling " i gang med et forbedringsarbeid innen spesialundervisning, herunder et systematisk arbeid for å sikre godt nok læringsutbytte for alle elever fra skolestart. 5. Psykisk helse I Rana er psykiske problemer blant ungdom en økende utfordring, uten at Rana har et større problem enn landet for øvrig. Ungdataundersøkelsen 2013 fra ungdomstrinnet og videregående skole viser at mange unge sliter, særlig unge jenter. Undersøkelsen 9

11 viser også at foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for trivsel på skole, motivasjon, selvopplevd helse, depressive symptomer, om man er fornøyd med vennene og foreldrene, levevaner m.m. Folkehelseprofilen 2015 viser at andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere i Rana enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Andelen eldre i Norge vil øke i årene fremover, og Rana vil få en tidligere og større økning av andel eldre enn mange andre kommuner. Vi vet samtidig at eldre oftere opplever ensomhet, og særlig rammer dette eldre kvinner. Fokus på kommunens langsiktige folkehelsearbeid kombinert med tiltak for å fremme fysisk og sosial aktivitet blant eldre er viktige innsatsområder for å bidra til en frisk eldrebefolkning i fremtiden. Årsaksforholdene til økende psykisk uhelse i befolkningen er svært sammensatte. Familiene har gjennom de siste år skiftet karakter samtidig som det har skjedd betydelige samfunnsendringer. Dagens samfunn speiler en befolkning som må forholde seg til økte krav og konkurranse, store mengder informasjon, sosiale medier, samt økte muligheter og valg. Summen av belastninger kan over tid bli for stor for mange. Kommunen har et viktig ansvar for å bidra til å fremme og utjevne psykisk helse i befolkningen gjennom tjenester rettet mot barn, familier og eldre, og gjennom samarbeid med frivillig sektor. 6. Levevaner I Rana kommune er overvekt/fedme et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI (kroppsmasseindeks) > 25. Folkehelseprofilen for Rana 2013 viser at hele 35 % av menn fra Rana, målt ved sesjon har overvekt/fedme. Landsgjennomsnittet var på samme tidspunkt 25 %. Overvekt i et folkehelseperspektiv henger sammen med manglende daglig fysisk aktivitet og ugunstig kosthold. I følge Helsedirektoratet er fysisk hverdagsaktivitet kraftig redusert i Norge, og gir økt risiko for en rekke sykdommer. Resultater fra Ungdataundersøkelsen 2013 viser at barn og unge i Rana har en hverdag preget av for mye stillesitting og for lite aktivitet og bevegelse. Undersøkelsen viser i tillegg at barn fra familier med god økonomi og høyt utdanningsnivå er mer aktive. Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer. En del av konsekvensbildet vises på lokal sykdomsstatistikk. Rana har en høyere andel personer med høyt blodtrykk, høyt kolesterol og type 2 diabetes enn landsnivået. Overvekt og fedme kan også ha psykiske helsekonsekvenser. 10

12 Fordi erfaring viser at det er vanskelig å behandle overvekt og fedme, spesielt for barn, må utfordringene forebygges i mye større grad. Rana kommunen har som eier av barnehager og skoler en unik mulighet til å legge til rette for at en helsefremmende hverdag som på sikt både fremmer og utjevner helse mellom de ulike sosioøkonomiske gruppene i befolkningen. Mange personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming, og andre utsatte grupper i samfunnet har livsstilsproblemer knyttet til overvekt/fedme. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe og kan ha dårligere helse enn «normalbefolkningen». Dette understreker viktigheten av å legge til rette for en helsefremmende livsstil for denne gruppen. Helsesøstertjenesten, skoleavdelingen og barnehageavdelingen har nå en solid satsing på å skape helsefremmende barnehager og skoler. I tillegg er det iverksatt strategier for å påvirke og styrke foreldrene sine forutsetninger for å gi barna god fremtidig helse gjennom sunne levevaner. 7. Foreldrerollen og foreldreansvar Gjennom Ungdataundersøkelsen 2013 og kommunens erfaringer med å skape helsefremmende barnehager og skoler oppleves manglende bevissthet om foreldrerollen og foreldreansvar som en økende utfordring. De fleste foreldrene gir barn gode, helsefremmende og sunne oppvekstvillkår, men det oppleves en økende andel foreldre med manglende bevissthet knyttet til forhold og faktorer som påvirker barnas oppvekst, skolehverdag og fremtidig helse. Årsakssammenhengene til at et økende antall foreldre sliter med foreldrerollen er sammensatte. Generelt kan man si at familien gjennom de siste år har skiftet karakter samtidig som det har skjedd betydelige samfunnsendringer. Endringene i familier gjelder både størrelse, sammensetning, organisering og oppgaver. Nye familie- og samlivsformer innebærer at mange barn og foreldre får mer sammensatte og vekslende familieerfaringer, og dette kan være krevende både for foreldre og barn. Delt omsorg innebærer for mange en konfliktfylt hverdag, og konflikter påvirker både barnehagehverdagen, skolehverdagen og barns helse negativt over tid. Gjennom prosjektet «Helsefremmende skoler i Rana » ble det gjennomført personalmøter med alle grunnskolene i Rana i Her ble det gjort en del funn som kan forstyrre læresituasjonen og kvaliteten på undervisningen. Foreldreansvaret ble poengtert av lærere på alle møtene. Det oppleves enighet blant lærere om følgende: o For mange elever er for lite fysisk aktive, har for dårlige fysiske ferdigheter, mangler grunnleggende friluftsferdigheter, og er ikke nok fysisk robuste. o For mange elever har ikke med passende klær til uteaktivitet. 11

13 o kostholdsvanene til en god del, særlig ungdomsskoleelever oppleves som en utfordring for læring. Elever som ikke har spist frokost er den største utfordringen når det gjelder kosthold. o En god del elever møter ikke uthvilt til skolestart, problemet øker med økende klassetrinn. o Det er en utfordring at mange elever er «online» i friminuttene, det gjør mange elever ukonsentrerte når timene starter. o For mange elever blir kjørt til/fra noen skoler. Forhold som bidrar negativt i skolehverdagen vil få konsekvenser for kvaliteten på opplæringen. Videre vil god kvalitet på læring og gjennomføring av videregående skole påvirke befolkningens helse. Kommunen arbeider aktivt for å skape helsefremmende skoler med god kvalitet, og trenger en foreldregenerasjon som er bevisst på faktorer som fremmer barns helse. Kommunen møter foreldrene gjennom helsesøstertjenesten, helse- og sosiale tjenester, barnehage, skole, kultur- og fritidstilbud, og har her en unik mulighet til å påvirke denne utviklingen i en positiv retning. 8. Strukturelle utfordringer Folkehelsearbeidet er generelt beheftet med usikkerhet. Folkehelseutfordringene som kommunene er satt til å løse er komplekse og kontinuerlige problem med sammensatte årsaker, og ingen sektorer sitter alene på løsningene. Samtidig oppleves det sprikende forståelse av ansvar og oppgaver, samt manglende forankring og oppfølging av folkehelsearbeidet i kommunens plansystem. En del av bildet kan knyttes til strukturelle utfordringer i kommunen. En organisasjon med vertikal styring og horisontal budsjettkonkurranse skal jobbe «sektorløst» for å møte komplekse samfunnsutfordringer. Kommunene er inndelt i sektorer med egne oppgaver og budsjett. Folkehelsearbeidet utfordrer således kommunens tradisjonelle styringsmekanismer der sektorene har størst oppmerksomhet på egen måloppnåelse om økonomisk balanse, og relativt liten oppmerksomhet på samfunnsutfordringer som krever tverrsektoriell innsats. Strukturelle utfordringer og sprikende forståelse svekker på mange måter fremdriften i folkehelsearbeidet og bidrar til at kommunen på nåværende tidspunkt ikke er offensiv nok i folkehelsearbeidet. 12

14 4. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer menes oversikt over helsen på befolkningsnivå, samt positive og negative faktorer som kan virke inn på helsen til kommunens befolkning. Oversikten omfatter opplysninger om og vurderinger av befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, sosiale ulikheter i helse, miljøfaktorer, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. Helsetilstand måles med ulike indikatorer, for eksempel forebyggbare sykdommer, trivsel eller mer indirekte mål som sykefravær, trygdeytelser o.l. Positive og negative påvirkningsfaktorer representerer en stor bredde, og er ofte knyttet til samfunnsforhold, levekår og miljø. Følgende kan trekkes frem som eksempel på positive påvirkningsfaktorer i Rana; o Rana er en kommune som preges av vekst,muligheter og positiv utvikling o God tilgang på arbeidsplasser o Stor bredde og høy aktivitet i frivillige lag og organisasjoner o Tilgang til videregående skole og universitet i kommunen o Nærhet og lett tilgang til natur og friluftsliv o Kulturtilbud med stort mangfold og gode muligheter for kulturopplevelser o Helsefremmende fokus i kommunale tjenester o God tilgang til møteplasser o Gode muligheter for aktiv transport 4.1. Befolkningssammensetning Befolkningens sammensetning og fordeling i forhold til alder, kjønn, befolkningsgrupper og bosetning vil danne grunnlag for planlegging av framtidige tjenestebehov og hvilke hensyn som skal ivaretas. For eksempel vil andelen eldre øke i befolkningen. Dette har betydning for planlegging av framtidige helsetilbud- og omsorgstilbud, men også for øvrige tjenester som skal bidra til at fremtidens eldrebefolkning har god helse. På samme måte vil andelen flyktninger og innvandrere øke, og kommunal kompetanse om tiltak som fremmer helse og bidrar til å utjevne helse mellom ulike befolkningsgrupper er en forutsetning for god integrering. 13

15 Innbyggere Pr. 1. januar 2015 hadde Rana kommune innbyggere. Innbyggertallet i Rana har vært nokså stabilt siste tiårene, med en positiv tilvekst de senere årene. Se figur 1. Figur 1: Folkemengde 1. januar Rana. Kilde: SSB Framskrevet befolkning og alderssammensetning Befolkningsframskrivinger viser fremtidig utvikling av strukturen i befolkningen. Figur 2 viser befolkningsframskriving for utvalgte år frem til Rana får en nedgang i aldersgruppen 0-64 år frem mot 2040, og en økning i aldersgruppen 65 år og oppover. Sammenlignet med landsgjennomsnittet ligger Rana høyere i aldersgruppene over 65 år. Historiske forhold med stor tilflytting og store barnekull i kjølvannet av etableringen av Norsk Jernverk, gjør at Rana vil møte eldrebølgen på et noe tidligere tidspunkt enn andre kommuner. Økningen av eldre skjer parallelt med at andelen i yrkesaktiv alder avtar. Nedgang i aldersbæreevnen vil trolig bli en utfordring både når det gjelder personellsituasjonen innen helse- og omsorgssektoren, samt for øvrig verdiskapning og velferdsutvikling. 14

16 Årstall Geografi Alder Måltall 0-14 år andel (prosent) 18,52 18,27 18,33 18,43 18,40 17, år andel (prosent) 13,15 12,99 12,18 11,69 11,63 12,11 Hele landet år andel (prosent) 27,54 27,31 27,16 27,05 26,35 24, år andel (prosent) 25,39 25,36 25,34 24,70 24,25 23, år andel (prosent) 8,35 9,15 9,68 9,50 9,72 10, år andel (prosent) 2,61 2,68 3,19 4,02 3,88 4,25 80 år+ andel (prosent) 4,44 4,24 4,12 4,61 5,75 7, år andel (prosent) 17,99 17,55 17,87 18,12 18,19 17, år andel (prosent) 13,54 13,47 12,33 11,46 11,43 12,05 Rana år andel (prosent) 24,16 23,37 23,26 24,16 23,88 22, år andel (prosent) 26,95 27,43 27,25 25,48 24,11 23, år andel (prosent) 9,30 10,04 10,50 10,66 11,28 11, år andel (prosent) 3,05 3,21 3,77 4,48 4,34 5,08 80 år+ andel (prosent) 5,01 4,93 5,02 5,64 6,77 8,40 Figur 2: Framskrevet befolkning etter aldersgrupper. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Figur 3 viser dagens folkemengde i Rana kommune etter kjønn og alder. Figur 3: Folkemengde etter kjønn og alder i Rana. Kilde: SSB 15

17 Utsatte grupper Innvandrerbefolkningen Grupper som flytter fra et land til et annet utgjør ofte en minoritet som skiller seg fra majoritetsbefolkningen både fysisk og kulturelt. Disse gruppene vil kunne møte sosiale og økonomiske utfordringer og vanskeligheter uavhengig av årsakene til migrasjon. Mange mangler kunnskaper og ressurser, språklige og kulturelle koder og annet som den etniske befolkningen tar for gitt. Som følge av dette har enkelte innvandrergrupper lavere sosioøkonomisk status, spesielt de første årene etter ankomst til nytt land. Det gjør dem spesielt sårbare, også når det gjelder helse. Den viktigste sosiale forklaringsfaktor synes å være manglende arbeid etter ankomst til Norge, og i mindre grad økonomiske problemer. Viktigste psykososiale forklaringsfaktor er manglende integrasjon i det norske samfunnet, opplevelse av diskriminering, blant annet på boligmarkedet, og en generell opplevelse av maktesløshet. Noen innvandrergrupper er generelt lite fysisk aktive (St.meld. nr. 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller). Figur 4 viser andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Sammenlignet med landsgjennomsnittet, Nordland og sammenlignbare kommuner i Nordland, har Rana en relativt lav andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Samtidig vet vi at andelen innvandrere og flyktninger vil øke i tiden fremover, og det er viktig at kommunen klarer å håndtere integrering på en god måte. God integrering vil bidra til å redusere sosiale helseforskjeller. År Geografi Hele landet 10,6 11,4 12,2 13,1 14,1 14,9 Nordland 4,5 5,1 5,6 6,3 7,2 8,0 Bodø 5,3 5,7 6,2 6,6 7,6 8,3 Narvik 6,8 7,2 7,5 8,3 9,5 10,5 Vefsn 3,8 4,2 4,4 4,7 5,2 5,7 Rana 3,7 3,8 4,1 4,7 5,3 5,9 Figur 4: Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre - kjønn samlet, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 16

18 Personer med funksjonshemming Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe og kan ha dårligere helse og større utfordringer knyttet til levevaner enn «normalbefolkningen». Men selv om helsemessige gevinster av fysisk aktivitet er overbevisende, så inviterer samfunnet generelt til fysisk inaktivitet og stillesitting. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming finner ofte glede gjennom nettopp å mestre fysisk aktivitet. Dette understreker viktigheten av gode levevaner og mestringsopplevelser for denne gruppen. Kommunen yter ulike tjenester til personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming, og det er viktig at denne typen tjenester har et helsefremmende perspektiv. Rana kommune tilbyr videre et tilrettelagt og tilpasset kulturtilbud for funksjonshemmede. Kommunen samarbeider med frivillige lag og foreninger, foreldre og interesseorganisasjoner for å gi denne gruppen et godt og meningsfylt fritidstilbud. Kommunen har egne aktivitetslokaler med ukentlige tilbud av ulike slag. Det satses på aktiviteter der deltagerne får bruke sine evner/ interesser utfra egne forutsetninger og ferdigheter. Dette utløser en mestringsfølelse som har stor nytteverdi for resten av døgnets aktiviteter. Eneforsørgere For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være eneforsørger. Selv om folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, viser analyser at eneforsørgere oftere har lavere inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Rana ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder antall eneforsørgere. Men sammenlignet med Nordland og andre store kommuner i Nordland, ligger vi omtrent på samme nivå. Se figur 5. År Geografi Hele landet Nordland Bodø Narvik Vefsn Rana Figur 5: Eneforsørgere - under 45 år, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 17

19 Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Tabellen under viser antallet/andelen av barn i alderen 0-17 år med mor eller far som er eneforsørger. Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd. Figur 6 viser at det i Rana er flere barn av eneforsørgere enn landsgjennomsnittet. Men sammenlignet med Nordland og andre store kommuner i Nordland, ligger vi omtrent på samme nivå. År Geografi Hele landet 16,1 15,9 15,9 15,9 15,9 15,5 Nordland 17,8 17,6 17,7 17,8 17,8 17,5 Bodø 17,9 17,6 17,6 17,6 17,7 17,3 Narvik 18,6 18,0 17,6 17,3 17,3 17,3 Vefsn 20,2 20,1 20,4 20,8 20,9 20,0 Rana 17,5 17,5 17,7 17,7 17,7 17,7 Figur 6: Barn av eneforsørgere, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 4.2. Oppvekst og levekår Oppvekst- og levekårsforhold er viktige påvirkningsfaktorer for helse og livskvalitet i en befolkning. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Levekår kan defineres som tilgang til ulike ressurser og påvirker dermed helseutvikling og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Barnehager og skoler er eksempel på viktige arenaer i et oppvekstperspektiv Inntekt, økonomi Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Figur 7 viser at andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere i Rana sammenlignet med både landsgjennomsnittet, tall for Nordland fylke og sammenlignbare kommuner i Nordland. Rana kommer altså god ut. Unntaket er Bodø, som har en lavere andel personer 0-17 år i husholdninger med lav inntekt enn Rana. 18

20 År Geografi hele landet Nordland Bodø Narvik Vefsn Rana Alder alle aldre 10,2 9,5 9,4 9,6 10, år 9,4 8,9 9,0 9,5 10,2 alle aldre 9,9 8,8 8,3 8,3 9, år 8,3 7,4 7,4 7,7 9,1 alle aldre 7,8 7,0 6,7 6,4 7, år 6,4 5,3 5,4 4,8 6,2 alle aldre 9,0 7,7 7,5 7,6 9, år 6,6 5,2 5,7 5,9 7,8 alle aldre 7,9 7,4 7,4 7,1 7, år 6,6 6,2 6,4 6,8 7,1 alle aldre 7,3 6,6 6,1 6,2 7, år 6,1 6,0 5,4 5,5 7,4 Figur 7: Lavinntekt, personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. Figur 8 er et bilde på inntektsulikheter i Rana sammenlignet med Norge, Nordland, Bodø, Narvik og Vefsn. Gini-koeffisienten som vises varierer mellom 0, som vil si at det ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at en person eier all inntekt eller formue i kommunen. Dess større denne koeffisienten er, dess større er også inntektsulikhetene. Selv om Gini-koeffisienten må tolkes med varsomhet, ser vi at tendensen er økende inntektsulikhet. Rana kommer bedre ut enn landsgjennomsnittet, Nordland og sammenlignbare kommuner i Nordland. 19

21 Figur 8: Inntektsulikhet - Gini, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Arbeidsforhold Deltakelse i arbeidslivet er viktig for levekårene i vårt samfunn. Gjennom arbeid får vi brukt våre ressurser, vi inngår i et sosialt fellesskap og vi er i stand til å forsørge oss selv. Det å være i arbeid er altså bra for helsen i seg selv, og arbeidsplassen er en viktig folkehelsearena for å nå den yrkesaktive delen av befolkningen. I tillegg til god tilgang på arbeidsplasser, godt arbeidsmiljø og et fungerende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid ved hver arbeidsplass, så vil systematiske tiltak for å fremme gode levevaner være viktige elementer. Når det gjelder arbeidsplassen som helsefremmende arena finnes det lite statistisk materiale på fylkes- og kommunenivå. Rapporten «Levekår og livskvalitet i Nordland 2014» viser at både alder, kjønn, høyere utdanning og funksjonsnedsettelse har en selvstendig effekt på sannsynligheten for å være i heltids arbeid. Andelen i heltidsarbeid i Nordland er over dobbelt så stor blant personer med høyere utdanning som blant personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Kjønn har primært betydning for om man er i heltid eller deltidsarbeid, mens funksjonsnedsettelser primært har betydning for om man er innenfor eller utenfor arbeidslivet. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe og arbeidsledighet kan virke negativt inn på helsetilstanden (FHI). Figur 9 viser at Rana har lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Nordland i I følge NAV Rana har det vært relativt lav arbeidsledighet over lang tid i Rana. Høsten 2015 er det registrert ca. 300 helt ledige i Rana, ca. 130 av disse er under 30 år. Unge i aldersgruppen under 30 år har høy 20

22 prioritet i NAV. Det betyr at frafall i videregående opplæring, unge med psykiske helsevansker vies stor oppmerksomhet i samarbeid med andre berørte instanser. Figur 9: Arbeidsledighet år , andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder bidrar til informasjon om befolkningssammensetning. Figur 10 viser at Rana har en noe lavere andel yrkesaktive enn landsgjennomsnittet. År Geografi Måltall Hele landet andel (prosent) 66,9 67,0 67,0 67,0 66,9 Nordland andel (prosent) 65,4 65,5 65,6 65,6 65,5 Bodø andel (prosent) 68,0 68,2 68,2 68,2 68,3 Narvik andel (prosent) 66,0 65,9 66,4 66,3 66,4 Vefsn andel (prosent) 65,6 65,4 65,2 65,3 65,1 Rana andel (prosent) 65,5 65,4 65,5 65,8 65,8 Figur 10: Befolkning i yrkesaktiv alder , kjønn samlet år. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Andre arbeidsrelaterte forhold Omfanget av uføreytelser er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med blant annet utdanningsnivå og arbeidsmarked. I Rana er det en høyere andel uføreytelser i aldersgruppen år sammenlignet med landet og Nordland. Samtidig har Rana en høyere andel kvinner enn menn som får uføreytelser. Andelen som mottar uføreytelser er vesentlig høyere i aldersgruppen år enn i aldersgruppen år. Arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010 og statistikk for dette samt samlede uføreytelser finnes kun for perioden

23 2013. I følge NAV Rana var det høsten 2015 ca. 790 personer som mottar arbeidsavklaringspenger, og dette anses som et relativt høyt nivå. Se figur 11. År Geografi Ytelse Alder samlede uføreytelser år ,3 hele landet varig uførepensjon år 9,6 9,4 9,2 9,2 9,2 9,2 arbeidsavklaringspenger år ,3 samlede uføreytelser år ,1 Nordland varig uførepensjon år 11,9 11,7 11,6 11,6 11,7 11,7 arbeidsavklaringspenger år ,5 samlede uføreytelser år ,7 Rana varig uførepensjon år 12,3 12,3 12,1 12,1 12,3 12,6 arbeidsavklaringspenger år ,2 Figur 11: Andel uføretrygdede , år, kjønn samlet. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Mottakere av sosialhjelp har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. I Rana har andelen unge sosialhjelpsmottakere gått ned siden 2005, men vi ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet. Se figur 12. År Geografi hele landet Nordland Rana Alder år 6,6 5,9 5,7 5,8 5,9 5, år 3,5 3,3 3,3 3,3 3,3 3, år 8,8 8,0 7,7 7,9 8,1 7, år 4,0 3,8 3,8 3,8 3,9 3, år 11,8 10,8 10,0 9,5 9,0 7, år 4,6 4,5 4,3 4,2 4,2 4,1 Figur 12: Sosialhjelpsmottakere - kjønn samlet, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 22

24 Boligforhold Å ha en bolig eller et hjem er en grunnleggende forutsetning for god helse, velferd og samfunnsdeltakelse. Både fysiske forhold som inneklima og utemiljø, og sosiale faktorer knyttet til boligstandard, levekår og fattigdom, eierforhold og størrelse på bolig, samt boligmiljø og geografi utgjør faktorer som kan bidra til bedre eller dårligere helse. Men sammenheng mellom bolig, boligmiljø og helse er et lite utforsket område i Norge. Selv om de fleste i Norge har et sted å bo, viser rapporten Bolig, helse og sosial ulikhet (Hdir, 2011) at utsatte grupper kan ha utfordringer med å skaffe bolig og at dette er sosialt skjevfordelt. I tillegg har prisveksten i seg selv gjort det vanskelig å etablere seg på boligmarkedet. I følge «Rapport om boligpolitisk aktivitet 2014» er det årlig bostedsløse i Rana. Gruppa bostedsløse er i hovedsak kjente brukere av hjelpeapparatet i kommunen. Disse brukerne har ofte omfattende rus- og psykiske helseplager. Figur 13 viser boliger etter bygningstype og tid. Ved utgangen av 2013 var det til sammen bebodde og ubebodde boliger i Rana. Figur 13: Boliger i Rana etter bygningstype og tid, bebodde og ubebodde. Kilde: SSB 23

25 Barnehage I et folkehelseperspektiv er barnehagene en viktig arena for integrering/inkludering, helsefremmende levevaner, språklæring og forberedelse til skolegang. Her møter vi barn i en viktig fase i livet. God kvalitet i barnehager vil blant annet bidra til sosial utjevning gjennom mestring, læring og levevaner. I Rana arbeider alle barnehagene systematisk for å være helsefremmende barnehager, og i 2015 skal barnehagene implementere nytt kriteriesett for helsefremmende barnehager i daglig drift og i internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Dette er forankret både i kommunedelplan folkehelsearbeid , i samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune og i Indre Helgeland regionråd sin strategiske plan I Rana kommune drives også Åpen barnehage, et gratis barnehagetilbud for barn i alderen 0 6 år i følge med en voksen (foreldre/foresatte, dagmamma etc.). Figur 14 viser at 81,5 % av barn 0-5 år i Rana hadde plass i barnehage i Rana kommer godt ut sammenlignet med sammenlignbare kommuner i Nordland. Figur 14: Andel barn 0-5 år med barnehageplass. Kilde: SSB Figur 15 viser andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1 5 år ( ). I 2014 var det over 79,6 % av minoritetsspråklige barn i Rana som gikk i 24

26 barnehagen når de var mellom 1 og 5 år. Dette er en betydelig nedgang fra 2012 og 2013, da andelen var over 84%. Figur 15: Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år. Kilde: SSB Grunnskole Norsk grunnskole er kanskje den viktigste arenaen i folkehelsearbeidet. Der møter vi hele befolkningen i en viktig fase av livet. Skolen er en arena for utjevning av sosiale ulikheter i helse gjennom integrering/inkludering, læring, mestring og gode levevaner. Frafall i videregående skole er en stor utfordring i Norge, og årsakene til høye tall er sammensatte. Manglende opplevelse av mestring i grunnskolen kan være en av grunnene. God språkutvikling og mestring fra barnehage og tidlig skolealder vil forplante seg videre i skoleløpet. På samme måte kan mangel på grunnleggende ferdigheter forplante problemer for videre læring gjennom hele skolegangen. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. I grunnskolene er det 5. og 8. trinn som gjennomfører nasjonale prøver. 5. trinn har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest. 8. trinn har fem mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest. Med utgangspunkt i poengsum, fordeles elevene på ulike mestringsnivåer. Poenggrenser er satt ut ifra resultatene på nasjonalt nivå. 25

27 Figur 16 viser gjennomsnittsresultater på nasjonale prøver for 5. trinn for Rana kommune, sammenlignet med fylket og landet Rana kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet, særlig i regning. Figur 16: Resultater fra nasjonale prøver 5. trinn Rana, Kilde: Udir, skoleporten Figur 17 viser gjennomsnittsresultater på nasjonale prøver for 8. trinn for Rana kommune, sammenlignet med fylket og landet Rana kommer godt ut i lesing, men i regning og engelsk ligger vi noe under landsgjennomsnittet. Figur 17: Resultater fra nasjonale prøver 8. trinn Rana, Kilde: Udir, skoleporten Figur 18 viser at Rana kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i fylket i både på 5. trinn og på 8. trinn når det gjelder leseferdighet på laveste mestringsnivå. Skoleår 2007/ / / / /12- Geografi Klassetrinn 2008/ / / / /13 Hele landet Nordland Rana 5. trinn 25,5 25,6 26,6 25,6 26,2 8. trinn 7,7 7,8 7,5 7,5 7,6 5. trinn 30,2 28,6 30,5 29,1 29,2 8. trinn 7,8 8,2 8,2 8,5 8,5 5. trinn 31,9 30,0 30,5 26,2 30,8 8. trinn 8,1 11,0 12,0 11,0 10,7 Figur 18: Leseferdighet på laveste mestringsnivå 5. og 8. trinn, glidende gjennomsnitt 3 år, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 26

28 Andel elever som får tildelt spesialundervisning har økt generelt i hele landet, og årsakssammenhengene er sammensatte. Andelen som får spesialundervisning på 1-4 trinn i 2014 er lavere i Rana (3,8 %) enn gjennomsnitt for landet (5,1 %) og kostragruppe 13 (4,9 %). Andelen som får spesialundervisning på 5-7 trinn i 2014 er høyere i Rana (12,1 %) enn gjennomsnitt for landet (9,4 %) og kostragruppe 13 (8,9 %). Videre er andelen som får spesialundervisning på 8-10 trinn i 2014 vesentlig høyere i Rana (16,8 %) enn gjennomsnitt for landet (10,5 %) og kostragruppe 13 (10,0 %). Figur 19 viser andel elever i Rana (1-10 trinn samlet) som får spesialundervisning i grunnskolen, sammenlignet med utvalgte kommuner i kostragruppe 13. Andelen er høy i Rana, og ligger på 10,3 % i Gjennomsnittet er 8,0 % for landet og 7,6 % for kostragruppe 13 i Figur 19: Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning. Kilde: SSB Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten 2013 viser generelt positive resultater for Rana sammenlignet med Nordland og Norge. Men det må poengteres at landsgjennomsnittet ikke nødvendigvis representerer ønsket nivå. Rana kommer godt ut på mange punkter, f.eks trivsel på skole, nivå skulking, utdanningsplaner, tobakk/rus, helse/trivsel. De største utfordringene i Rana er de samme som landet for øvrig. 27

29 Ungdataundersøkelsen på ungdomstrinnet viser at familieøkonomi har stor betydning for trivsel på skole, motivasjon, utdanningsplaner, selvopplevd helse, depressive symptomer, om man er fornøyd med vennene og foreldrene, levevaner m.m. Dette bidrar til skjevfordeling av helse blant ungdom. Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på videregående trinn viser at når utdanningsnivå til foreldre er brukt som bakgrunnsvariabel, så forsterkes denne sammenhengen. En annen stor utfordring er økende psykisk uhelse blant ungdom og særlig jenter. Figur 20 sier noe om depressivt stemningsleie og ensomhet blant elever på ungdomstrinnet. Bekymret deg for mye om ting Gutter Jenter Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Vært sint og aggressiv Følt deg stiv eller anspent Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert 9 32 Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ensom Figur 20: Depressivt stemningsleie, andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike situasjoner sist uke. Kilde: Ungdata u-trinn Rana 2013 I Ungdataundersøkelsen er det i tillegg en del utfordringer som utmerker seg uten at Rana har et større problem enn landet for øvrig; måltidsvaner og kosthold, fysisk inaktivitet og mye skjermtid (særlig gutter). Se under temaområde «Levevaner». Figur 21 viser at Rana ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder trivsel på ungdomsskolen. Når det gjelder skulking kommer Rana bedre ut. Når det gjelder bruk av tid på lekser, andel som tror de vil ta høyere utdanning og andel som tror de vil bli arbeidsledige kommer Rana noe dårligere ut enn landsgjennomsnittet. 28

30 Norge Rana Trives på skolen Lekser (minst 30 min.) Skulking Tror de vil ta høyere utdanning Tror de vil bli arbeidsledig Figur 21: Skole og framtid. Kilde: Ungdata u-trinn Rana, 2013 Figur 22 viser resultater fra elevundersøkelsen Skalaen viser resultater fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent). Indikator Rana Nordland Nasjonalt» Trivsel 4,2 4,2 4,4» Støtte fra lærerne 4,0 4,2 4,3» Støtte hjemmefra 4,1 4,2 4,3» Faglig utfordring 3,8 3,9 3,9» Vurdering for læring 3,6 3,8 3,8» Læringskultur 3,4 3,6 3,8» Mestring 3,9 4,0 4,0» Motivasjon 3,6 3,8 3,9» Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,6 3,7» Felles regler 4,1 4,2 4,3» Mobbing på skolen 1,4 1,4 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i 8,7 7,0 5,4 måneden eller oftere (prosent) Figur 22: Elevundersøkelsen grunnskole Rana, , læringsmiljø. Kilde: U-dir 29

31 Gjennom prosjektet «Helsefremmende skoler i Rana » er det gjennomført personalmøter med alle grunnskolene i Rana i Inntrykket er at elevene i Rana er som gjennomsnittet av norske barn og unge, og at utfordrinene er de samme; - For mange elever er for lite fysisk aktive, har for dårlige fysiske ferdigheter, mangler grunnleggende friluftsferdigheter, og er ikke nok fysisk robuste. - Mange elever har ikke med passende klær til uteaktivitet. - Kostholdsvanene til ungdomsskoleelever oppleves som en utfordring for læring. Elever som ikke har spist frokost er den største utfordringen når det gjelder kosthold. - En god del elever møter ikke uthvilte til skolestart, problemet øker med økende alder. Dette kan skyldes at skjermtid går på bekostning av søvn, særlig i ungdomskolen. - Mange elever er online i friminuttene, det gjør elvene ukonsentrerte når timene starter. - For mange elever blir kjørt til/fra noen skoler. Skoleavdelingen har gjennom "Plan for skole- og kvalitetsutvikling " iverksatt flere utviklingsprogrammer med formål å øke kvaliteten på grunnskoleopplæringen i kommunen. I tillegg arbeider skolene for å være helsefremmende skoler. I 2015 har målet vært å implementere nytt kriteriesett for helsefremmende skoler i daglig drift, i virksomhetsplaner og i internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Også kulturarenaer som bibliotek, kulturskole og fritidsavdelingen er sentrale aktører for å bidra til økt motivasjon, mestring og faglig utvikling blant elever Utdanning Utdanningsnivå i en befolkning er den mest stabile indikatoren på ulikheter i helse mellom de sosioøkonomiske gruppene. Særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en av de viktigste påvirkningsfaktorene for helse. Personer som ikke har fullført videregående opplæring antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Figur 23 viser at Rana kommer noe dårligere ut enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland når det gjelder utdanningsnivå i befolkningen. Andelen med videregående eller høyere utdanning har gått ned i perioden År Geografi Hele landet 82,4 83,0 83,2 83,2 83,3 83,3 83,1 Nordland 79,8 80,1 80,0 79,5 79,4 78,8 77,9 Bodø 83,3 83,1 83,0 82,4 82,5 81,9 81,4 Narvik 84,6 85,4 84,9 83,6 83,5 82,4 81,3 Vefsn 81,3 82,4 81,6 80,7 80,7 80,5 80,0 Rana 81,7 82,2 82,4 82,2 81,5 80,7 79,6 Figur 23: Høyeste fullførte utdanningsnivå - videregående eller høyere utdanning, år, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 30

32 Reduksjon og utjevning av frafall i videregående opplæring er et av de viktigste tiltak i norsk folkehelsepolitikk. I Rana har vi hatt et jevnt høyt frafall i videregående opplæring siden Figur 24 viser at Rana har et betydelig høyere frafall i videregående opplæring enn landsgjennomsnittet, Nordland, sammenlignbare kommuner i Nordland og nabokommunene. Frafallet inkluderer elever som har gjennomført VG2 eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som sluttet underveis i samme periode. Gjennomsnitt for 3-årsperioden viser at Rana har et frafall på 32,8 %. Dette er en økning fra 3- årsperioden , som viste et frafall på 31,2 %. Landsgjennomsnittet viser henholdsvis 24,6 % og 25,1 % for samme 3-årsperioder. Det er tatt utgangspunkt i elevenes bostedskommune det året eleven startet på grunnkurs i videregående opplæring. Figur 24: Frafall i videregående opplæring, andel Kilde: Kommunehelsa statistikkbank På samme måte viser figur 25 at Rana kommer betydelig dårligere ut enn sammenlignbare kommuner på frafallsstatistikken, her sammenlignet med enkelte kommuner i kostragruppe

33 Figur 25: Frafall i videregående opplæring, andel Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Både Rana kommune og videregående skole har iverksatt flere strategier og tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Skoleavdelingen i Rana kommune har gjennom "Plan for skole- og kvalitetsutvikling " iverksatt flere utviklingsprogrammer med formål å øke kvaliteten på grunnskoleopplæringen i kommunen. Videre har Rana kommune, Nesna kommune og Hemnes kommune inngått en samarbeidsavtale med Kristen videregående skole Nordland og Polarsirkelen videregående skole. Avtalen skal sikre samarbeid om målretta tiltak som bidrar til økt gjennomføring i videregående skoler, særlig ved at elever i grunnskolen sikres en god overgang til videregående opplæring. Figur 26 viser at det er flere elever i fylket på studieforberedende utdanningsprogram (SF) som fullfører på normert tid enn på yrkesforberedende utdanningsprogram (YF). Frafallet på yrkesforberedende utdanningsprogram er altså høyere, og det er forskjeller mellom kjønnene på gjennomføringsgrad. Flere kvinner enn menn i fylket fullfører i allmenne fag. 32

34 Figur 26: Gjennomstrømming i videregående skole etter kjønn og studieretning. Fullført på normert tid Kilde: SSB Ungdataundersøkelsen på Polarsirkelen videregående skole våren 2013 sier noe om trivsel på skolen blant hjemmeboende elever og hybelboende elever. Figur 27 viser at det er en noe høyere andel ungdom som bor på hybel som trives svært eller nokså dårlig på videregående skole. 100 Hybel Hjemme Svært/nokså dårlig Nokså godt Svært godt Figur 27: Trivsel på skolen, hjemmeboende og hybelboende elever, andel. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole,

35 Figur 28 sier noe om konflikter og problematferd blant hjemmeboende og hybelboende ungdom. Figuren som viser andel som har utført ulike handlinger minst en gang siste 12 måneder, viser at det er en betydelig høyere andel hybelungdom som skulker skolen sammenlignet med ungdom som bor hjemme. Skulket skolen Hatt en voldsom krangel med en lærer Blitt sendt ut av klasserommet 7 8 Blitt innkalt til rektor for noe galt du har gjort 2 5 Hybel Hjemme Figur 28: Konflikter og problematferd, andel. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, 2013 Figur 29 viser depressivt stemningsleie og ensomhet blant elever på videregående skole, fordelt på kjønn. Figuren viser andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike situasjoner sist uke. Sammenlignet med ungdataresultater fra ungdomstrinnet høsten 2013, så viser ungdataresultater fra Polarsirkelen videregående skole at en enda større andel unge sliter psykisk på videregående trinn. Jenter sliter mest. 34

36 Bekymret deg for mye om ting Gutter Jenter Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Vært sint og aggressiv Følt deg stiv eller anspent Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ensom Figur 29: Depressivt stemningsleie, andel, fordelt på kjønn. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, 2013 Figur 30 sier noe om depressivt stemningsleie og ensomhet blant elever på videregående skole, fordelt på hjemmeboende og hybelboende elever. Figuren viser andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike situasjoner sist uke. På de fleste punktene er hybelboende ungdom mer plaget. Bekymret deg for mye om ting Hybel Hjemme Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Vært sint og aggressiv Følt deg stiv eller anspent Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ensom Figur 30: Depressivt stemningsleie, andel, fordelt på hjemmeboende og hybelboende ungdom. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole,

37 4.3. Sosiale ulikheter i helse Sosiale ulikheter i helse er systematiske variasjoner i befolkningens helse som følger utdanning, yrke og inntekt. For hvert steg man beveger seg oppover den sosioøkonomiske stigen, jo bedre levevaner og helse, og jo høyere levealder. Sosioøkonomiske forskjeller i befolkningen er ikke et nytt fenomen. Men at helse er et av de områdene det vises best på har ikke vært så tydelig. Utjevning av sosiale helseforskjeller er et av hovedmålene i folkehelsearbeidet og en oppgave for alle sektorer. Utjevningsarbeidet har mange innfallsvinkler men handler først og fremst om jevnere tilgang på de faktorene som fremmer befolkningens helse, herunder læring, mestring og trivsel i skolehverdagen, mulighet for å gjennomføre videregående skole, et meningsfylt arbeid og gode levevaner. Et grunnleggende trekk i utfordringen med å redusere sosiale helseforskjeller er at problemene har mange og uklare årsakssammenhenger, og det finnes ingen entydige svar på hvordan dette kan løses Integrering Det viktigste målet i norsk integreringspolitikk er å sørge for at alle som bor i Norge får brukt ressursene sine og ta del i fellesskapet. Dette er også god folkehelsepolitikk. Integrering i kommunene handler i stor grad om bosetting av personer som får opphold, samt bidra til at innvandrere kan delta i barnehage og skole, og i arbeids- og samfunnsliv på lik linje med andre innbyggere. Bosetting Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune, og hvert år anmoder IMDI norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. I 2014 vedtok Rana kommune å bosette 50 flyktninger. I 2015 og 2016 har kommunen vedtatt å bosette samme antall flyktninger. I tillegg har kommunestyret vedtatt å bosette 10 syriske overføringsflyktninger i Bosettingskommunen har ansvar for å skaffe bolig, som er en del av et helhetlig tilbud som også innebærer booppfølging, integrering og kvalifisering via Introduksjonsprogrammet. I følge flyktningetjenesten gjør Rana kommune en god jobb i forhold til rekruttering av boliger. Flyktningetjenesten har over mange år opparbeidet seg et godt rykte i det private utleiemarkedet, noe som gjør det mulig å planlegge bosettingsarbeidet på en god måte. Bosettingsarbeidet i Rana kommune er med andre ord ikke beheftet med store utfordringer. Barnehage Selv om Rana kommer relativt godt ut når det gjelder andel barn som har barnehageplass, så viser figur 15 (kapittel ) at andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til den totale andelen innvandrerbarn 1 5 år har gått betydelig ned. I 2014 var det 79,6 % av minoritetsspråklige barn i Rana som gikk i barnehagen når de var mellom 1 og 5 år. I 2012/2013 var andelen over 84%. 36

38 Sysselsetting Rett og plikt til deltakelse i Introduksjonsprogrammet (norsk, samfunnsfag, arbeidsrettede tiltak) gjelder for nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering. De har rett til skolegang ved kommunens voksenopplæring i inntil to år. Etter dette skrives de ut av programmet, til jobb, videre utdanning, eller til NAV. Formålet med introduksjonsprogrammet er å styrke innvandrere sin mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. På Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) sin hjemmeside finnes kommunedata på andel innvandrere som er sysselsatte/i utdanning etter endt introduksjonsprogram. Statens mål er at 55 % av flyktningene skal over i arbeid eller utdanning etter endt Introduksjonsprogram. I 2012 var statusen i Rana følgende: - Antall personer ut av programmet: 18 (8 menn og 10 kvinner) - Andel sysselsatt eller i utdanning: 39 % (63 % av alle menn og 20 % av alle kvinner) - Andel registrert ledig/på tiltak: 22 % I følge flyktningetjenesten gikk 33 % av flyktningene i Rana direkte over til arbeid eller utdanning i 2014, landsgjennomsnittet var da 44 %. Årsakene til at kommunen ikke har nådd de statlige målene er sammensatte. Resultatene vil endre seg i forhold til hvem som bosettes, hvilken bakgrunn de har, og når de skrives ut av introduksjonsprogrammet. Eksempelvis var det i 2014 mange analfabeter som ble skrevet ut av introduksjonsprogrammet. En opphopning av utskrivningsklare analfabeter vil ofte kunne gi et dårligere resultat. For inneværende år har vi mange flyktninger som går grunnskole, og som ved endt programtid skal over i videre utdanning til høsten. Dette vil bidra til mer positive tall for I følge NAV har Rana generelt lav arbeidsledighet, men det er trolig store mørketall da mange flyktninger ikke er registrert som aktive arbeidssøkere. Når det gjelder flyktninger har Rana lav sysselsettingsprosent og utfordringer knyttet til å fremme overgang til arbeid. IMDI presiserer at Rana ligger under fylkesnivå og landsnivå. Trenden er at kommunen ikke greier å fremme overgang til arbeid og aktivitet på en god nok måte, og at en større andel av bosatte flyktninger har sosialhjelp som hovedinntektskilde over år. Med bakgrunn i dette har Rana kommune søkt om og fått tilskuddsmidler til prosjektet «Jobbsjansen». Formålet med prosjektet er å videreutdanne lærere som arbeider med voksne elever som har lite eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet. I tillegg skal prosjektet forsøke å få på plass interne arbeidsplasser, slik at muntlig språktrening kan starte tidligere. NAV skal ha prosjektansvaret, og Rana voksenopplæring og flyktningetjenesten er samarbeidspartnere. Kandidater til prosjektet vil være flyktninger som er langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, og som ikke har lyktes med å kvalifisere seg til arbeid etter endt introduksjonsprogram. Prosjektet vil omfatte 24 kandidater, og har varighet fra våren 2015 og ut

39 Levealder etter utdanningsnivå De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Dette gjelder også forventet levealder. Figur 31 viser forventet levealder etter høyeste fullførte utdanningsnivå, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell (gjennomsnitt for 15-årsperioder). I figuren under ser vi at det er noe lavere ulikheter i forventet levealder mellom utdanningsgruppene i Rana enn i landet for øvrig. Figur 31: Forventet levealder etter utdanning - kjønn samlet, leveår. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank På samme måte viser figur 32 antall år forskjell i forventet levealder mellom den delen av befolkningen som har videregående eller høyere utdanning og den delen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Her kommer Rana bedre ut enn landsgjennomsnittet. Figur 32: Forventet levealder, forskjell mellom to utdanningsgrupper - kjønn samlet, antall leveår forskjell, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 38

40 Frafall i videregående opplæring etter foreldrenes utdanningsnivå På landsnivå viser statistikk fra SSB at foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for elevenes gjennomstrømning i videregående opplæring. Blant elever som har foreldre med høyere utdanning av lengre varighet fullførte 87 % i løpet av fem år ( ). Har foreldrene derimot grunnskole som høyeste utdanning, er gjennomstrømningen i samme femårsperiode på 46 %. Figur 33 viser antall videregående elever i Nordland som har sluttet underveis i femårsperioden , etter foreldrenes utdanningsnivå. Figur 33: Antall elever som har sluttet underveis, etter foreldrenes utdanningsnivå, Nordland Kilde: SSB Sosial skjevfordeling i Ungdataundersøkelsen Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet og i videregående skole i 2013 gir også et bilde på sosial ulikhet. Vi ser at familieøkonomi har betydning både for trivsel på skole, motivasjon, utdanningsplaner, levevaner, selvopplevd helse, depressive symptomer, om man er fornøyd med venner og foreldrene m.m. Dette bidrar til skjevfordeling av helse i befolkningen. Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på videregående trinn viser at når utdanningsnivå til foreldre er brukt som bakgrunnsvariabel, så forsterkes denne sammenhengen. Figur 34 viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi. 39

41 God råd Verken god eller dårlig Dårlig råd Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene? Figur 34: Andel elever som har skulket skolen siste år etter familiens økonomiske situasjon. Kilde: Ungdata Rana u-trinn, 2013 På samme måte viser figur 35 sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi, etter andel som tror de vil ta høyere utdanning God råd 48 Verken god eller dårlig 41 Dårlig råd Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene? Figur 35: Andel som tror de vil ta høyere utdanning etter familiens økonomiske situasjon. Kilde: Ungdata Rana u-trinn, 2013 Figur 36 viser en klar sammenheng mellom familiens økonomiske situasjon og andel med depressive symptomer. Ungdommene på ungdomstrinnet ble bedt om å oppgi hvor ofte de i løpet av den siste uka hadde vært plaget av følgende: «Følt at alt er et slit», «hatt søvnproblemer», «følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», «følt håpløshet med tanke på framtida», «følt deg stiv eller anspent», «bekymret deg for mye om ting». Svaralternativene var: «ikke plaget i det hele tatt», «lite plaget», «ganske mye plaget» og «veldig mye plaget». 40

42 God råd Verken god eller dårlig Dårlig råd Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene? Figur 36: Andel med depressive symptomer etter familiens økonomiske situasjon. Kilde: Ungdata Rana u-trinn, 2013 Figurene under viser resultater fra ungdataundersøkelsen på Polarsirkelen videregående skole (2013) med foreldrenes utdanningsnivå som bakgrunnsvariabel. Elever med foreldre som har høyere utdanning bruker mest tid på lekser, har bedre tro på at de vil ta høyere utdanning, har bedre subjektiv livskvalitet, er mer fysisk aktive og har sunnere kostholdsvaner enn elever med foreldre som har lavere utdanningsnivå. Figur 37 viser hvor lang tid elever gjennomsnittlig bruker per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletid) etter foreldrenes utdanningsnivå 100 Høyere utdanning VGS eller lavere Under 30 minutter 1/2-2 timer To timer eller mer Figur 37: Tidsbruk lekser etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole,

43 Figur 38 viser elevenes forventninger til framtiden etter foreldrenes utdanningsnivå. Tror du at du vil komme til å få et godt og lykkelig liv? Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole? Tror du at du vil komme til å bli boende i Norge når du er voksen? Tror du at du vil oppleve en omfattende miljøkatastrofe som påvirker hele verden? Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig? Høyere utdanning VGS eller lavere Figur 38: Elevers forventninger til framtiden etter foreldrenes utdanningsnivå, andel som svarer ja på ulike påstander. Kile: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, 2013 Figur 39 viser elevers tidsbruk på ulike medier etter foreldrenes utdanningsnivå. Bruke datamaskin utenom skolen Høre på musikk Spille dataspill/tv-spill Se på TV Se på filmer/dvd Høre på radio 2 2 Lese bøker (ikke skolebøker) 4 3 Lese tegneserier 1 Lese ukeblad Lese aviser Høyere utdanning VGS eller lavere Figur 39: Andel elever som bruker to timer eller mer på ulike medier en gjennomsnittsdag etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole,

44 Figur 40 viser elevenes subjektive livskvalitet etter foreldrenes utdanningsnivå. Utseendet ditt Høyere utdanning VGS eller lavere Skolen du går på Lokalmiljøet der du bor Helsa di Det norske samfunnet Foreldrene dine Vennene dine Figur 40: Andel elever som er litt eller svært fornøyd med ulike sider av livet sitt etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, 2013 Figur 41 sier noe om det fysiske aktivitetsnivået etter foreldrenes utdanningsnivå. Trener eller konkurrerer i et idrettslag Høyere utdanning VGS eller lavere Deltar i idrett og trening på skolen (utenom skoletida) Trener eller trimmer på egen hånd (løper, svømmer, sykler, går tur) Trener på treningsstudio eller helsestudio Danser (som trening) 9 10 Er på kampsport eller selvforsvarstrening (boksing, karate, kickboksing e.l.) Figur 41: Andel som trener eller driver med ulike aktiviteter minst månedlig etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole,

45 Figur 42 viser at elevers måltidsvaner samvarierer med foreldrenes utdanningsnivå. Frokost Høyere utdanning VGS eller lavere Lunsj/formiddagsmat/niste Middag alene 8 10 Middag med familien Kveldsmat Figur 42: Andel elever som spiser ulike måltider hver dag etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, Levevaner Dagens helsetilstand og morgendagens helseutfordringer er i stor grad knyttet til levevaner som inaktivitet, for mye stillesitting, ugunstig kosthold, bruk av tobakk og bruk av rusmidler Fysisk aktivitet For å bevare god helse bør voksne og eldre være i moderat fysisk aktivitet minst 150 minutter i uken. Barn og unge bør herje og være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, med både moderat og høy intensitet. Inaktivitet i befolkningen påvirker utvikling av livsstilssykdommer. I Norge er en stor andel av befolkningen inaktive, og inaktivitet i befolkingen samvarierer med utdanningsnivå. Rana kommune har stor fokus på helsefremmende levevaner gjennom tjenesteproduksjon og arealplanlegging. Helsefremmende barnehager, helsefremmende skoler og tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet i nærmiljøet er viktige innsatsområder i kommunens folkehelsearbeid. I forbindelse med prosjektet «På tur i Rana» ble det sommeren 2012 foretatt en spørreundersøkelse for å samle mer kunnskap om brukere av nærmiljøområder i Rana. Undersøkelsen viste at det er flere kvinner enn menn som er brukere av nærmiljøet i kommunen, og stort sett bruker innbyggere tursteder på sitt eget bosted. De fleste turgåere er i aldersgruppen år, og 58 % har høyere utdanning. 44

46 Resultater fra Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på u-trinnet høsten 2013 sier noe om aktivitetsvaner i ungdomsgenerasjonen. Figur 43 viser at aktivitetsnivå/deltakelse er generelt lav og avtar med økende skoletrinn. Trener eller konkurrerer i et idrettslag Deltar i idrett og trening på skolen (utenom skoletida) Trener eller trimmer på egen hånd (løper, svømmer, sykler, går tur) Trener på treningsstudio eller helsestudio Danser (som trening) Er på kampsport eller selvforsvarstrening (boksing, karate, kickboksing e.l.) trinn 9. trinn 10. trinn Figur 43: Andel elever u-trinn som trener eller driver med ulike aktiviteter minst månedlig. Kilde: Ungdata u-trinn Rana, 2013 Figur 44 sier noe om forskjellene i aktivitetsnivået mellom kjønn. 100 Gutter Jenter Minst 3 ganger i uka 1-2 ganger i uka Sjeldnere enn ukentlig Figur 44: Andel elever som er så fysisk aktive at de blir andpusten eller svett, fordelt på kjønn. Kilde: Ungdata u-trinn Rana,

47 Figur 45 viser at aktivitetsnivået blant ungdomsskoleelever avtar med økende skoletrinn trinn 9. trinn 10. trinn Minst 3 ganger i uka 1-2 ganger i uka Sjeldnere enn ukentlig Figur 45: Andel elever som er så fysisk aktive at de blir andpusten eller svett, fordelt på klassetrinn. Kilde: Ungdata u- trinn Rana, 2013 Gjennom arbeidet med å skape helsefremmende skoler og møtevirksomhet med lærere våren 2014 er det gjort en del erfaringer/funn. For mange elever er for lite fysisk aktive, har for dårlige fysiske ferdigheter, mangler grunnleggende friluftsferdigheter og er ikke nok fysisk robuste. Samtidig øker utfordringene med stigende klassetrinn. Et mindretall av voksne i Norge oppfyller anbefalingene fra Helsedirektoratet. Vi vet samtidig at det vil være betydelige forskjeller i statistikk om fysisk aktivitetsnivå når vi sammenligner spørreundersøkelser versus objektive målinger (for eksempel aktivitetsmåler). I en kartlegging fra 2008 og 2009» (KAN1-undersøkelsen) ble målinger foretatt med aktivitetsmålere hos nesten 3500 personer fra 20 til 85 år. Resultatene viser at bare 22 % av voksne kvinner og 18 % av voksne menn oppfylte anbefalingene om 30 minutters daglig aktivitet. Figur 46 viser andel voksne i Norge og Nordland som oppgir at de utfører fysisk aktivitet slik at de blir svette og andpustne henholdsvis under 1 time per uke, 1-2 timer per uke og 3 timer eller mer per uke de siste 12 månedene. Spørsmål om fysisk inaktivitet er stilt ved personlig intervju i Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. 46

48 Fysisk aktivitetsnivå under én time per uke 1-3 timer per uke 3 timer i uka eller mer Geografi hele landet Nordland Figur 46: Fysisk aktivitetsnivå, 2012, år, andel. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank Stillesitting Stillesitting er i denne sammenheng definert som våken tid i sittende, liggende eller annen fysisk hvilende stilling. Eksempler på stillesitting er bruk av nettbrett og pc, tv-titting, dataspill og annen skjermaktivitet, bilkjøring osv. For mye stillesitting anses som en selvstendig risikofaktor for uhelse, og helsemyndighetene kommer nå med anbefaling om å redusere stillesitting for barn, ungdom, voksne og eldre. Regelmessig fysisk aktivitet for voksne to-tre ganger i uka veier ikke opp for risikoen det medfører å sitte ned store deler av dagen. Dette er viktig å gjøre kjent både for foreldre, ansatte i barnehager og skoler, helsepersonell, arbeidsgivere og i befolkningen for øvrig. Resultat fra Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på u-trinnet høsten 2013 sier noe om stillesittende aktivitetsvaner i ungdomsgenerasjonen. Se figur 47. Bruke datamaskin utenom skolen Høre på musikk Spille dataspill/tv-spill Se på TV Se på filmer/dvd Høre på radio Lese bøker (ikke skolebøker) Lese tegneserier Lese ukeblad Lese aviser trinn 9. trinn 10. trinn Figur 47: Andel elever som bruker to timer eller mer på ulike medier en gjennomsnittsdag, fordelt på trinn. Kilde: Ungdata u-trinn Rana,

49 Resultater fra Ungdataundersøkelsen i videregående skoler i Nordland i 2013 bekrefter at ungdom bruker mye tid på stillesittende aktiviteter, og hovedsakelig ved datamaskinen. Rundt halvparten av guttene og en noe mindre andel av jentene tilbringer mer enn 3 timer daglig foran skjermen utenom skolen (Ung i Nordland 2013). Gjennom arbeidet med å skape helsefremmende skoler i Rana er et av hovedfunnene at mange elever ikke møter tilstrekkelig uthvilt til skoledagen. Det kan tyde på at mange ungdommer har for mye skjermtid som går på bekostning av søvn. Dette er en utfordring som igjen kan gå på bekostning av læring Kosthold Kosthold har innvirkning på befolkningens helse og fremtidige helseutfordringer. Grupper med lav inntekt og utdanning spiser generelt mer usunn og energitett mat (fett og sukker) og mindre grønnsaker enn grupper med høy inntekt og utdanning. Resultat fra Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på u-trinnet høsten 2013 sier også noe om elevenes måltidsvaner. Som det fremgår av figur 48, er det en betydelig andel ungdomsskoleelever som ikke spiser frokost. Gjennom arbeidet med helsefremmende skoler et av hovedfunnene at kostholdsvanene til mange elever oppleves som en utfordring. Elever som ikke spiser frokost er en av hovedutfordringene her. Frokost Lunsj/formiddagsmat/niste Middag alene Middag med familien Kveldsmat trinn 9. trinn 10. trinn Figur 48: Andel elever som spiser ulike måltider hver dag, fordelt på trinn. Kilde: Ungdata u-trinn Rana, 2013 Resultater fra Ungdataundersøkelsen i videregående skoler i Nordland i 2013 bekrefter at en betydelig andel ungdom dropper frokosten. I tillegg er det klare forskjeller mellom de som bor hjemme og de som bor på hybel. 56 % av de som bor hjemme spiser frokost hver dag, mot 39 % av de som bor på hybel. Polarsirkelen videregående skole har iverksatt tiltak med gratis 48

50 skolefrokost for elevene. Figur 49 viser daglig inntak av grønnsaker og frukt blant voksne. Generelt kan vi se at det er en lavere andel voksne i Nordland som spiser grønnsaker og frukt daglig sammenlignet med landsgjennomsnittet. År Geografi hele landet Nordland Figur 49: Andel voksne år som spiser frukt og grønsaker daglig. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank Overvekt og fedme Overvekt og fedme i et folkehelseperspektiv henger sammen med manglende daglig fysisk aktivitet og uheldig kosthold. I følge Helsedirektoratet er fysisk hverdagsaktivitet kraftig redusert i Norge, og gir økt risiko for en rekke sykdommer. Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. En av fem nordmenn har KMI (kroppsmasseindeks) > 30 (fedme). Erfaring viser at det er vanskelig å behandle overvekt og fedme, spesielt for barn, og må derfor forebygges i større grad. Utviklingen av overvekt og fedme er i tillegg sosialt skjevfordelt i befolkningen. Kommunen har som eier av barnehager og skoler en unik mulighet til å legge til rette for at barna tidlig får positive erfaringer med sunn mat og fysisk aktivitet. Helsestasjonen er en annen arena der kommunen kan påvirke gjennom sin kontakt med foreldre. I følge folkehelseprofilen 2013 for Rana er overvekt inkludert fedme et betydelig større problem i Rana sammenlignet med landet som helhet. Hele 34,7 % av menn ved sesjon har en KMI > 25. Landsgjennomsnittet er 25 %. Se figur 50. År Geografi Hele landet 25,5 Nordland 30,5 Bodø 25,3 Narvik 32,0 Vefsn 25,0 Rana 34,7 Figur 50: Overvekt og fedme, menn ved sesjon, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 49

51 På samme måte viser figur 51 at Rana kommer dårlig ut sammenlignet med utvalgte kommuner i kostragruppe 13 når det gjelder overvekt og fedme. Figur 51: Overvekt og fedme (KMI > 25), menn ved sesjon, andel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Tobakk Rapporten «Tal om tobakk » (Helsedirektoratet) viser at 16 % av den voksne befolkningen i Norge røyker daglig. Mye tyder på at det først og fremst er redusert rekruttering som står for den store nedgangen i røyking de siste årene. Det er en klar sammenheng mellom daglig røyking og utdanningsnivå. Det er mest vanlig å røyke blant personer med kort utdanning, noe som bidrar til fremtidige helseforskjeller mellom utdanningsgruppene. Rapporten viser at bruk av snus har økt siste tiår. Daglig snusbruk er mest vanlig hos menn under 45 år, mens det blant kvinner er de yngste under 25 år som snuser daglig. Det er nå flere som snuser enn røyker. Resultater fra Ungdataundersøkelsen i videregående skoler i Nordland i 2013 bekrefter at røyking er lite utbredt blant ungdom. Figur 52 viser at 3 % av elever ved Polarsirkelen videregående skole røyker daglig. Andelen unge som bruker snus regelmessig er betydelig høyere enn andelen som røyker. 20 % av elevene ved Polarsirkelen videregående skole snuser daglig. 50

52 Har aldri røykt Har røykt før, men har sluttet helt nå Røyker sjeldnere enn Røyker ukentlig, men én gang i uka ikke hver dag Røyker daglig Figur 52: Røykevaner og snusbruk blant elever. Kilde Ungdata Polarsirkelen videregående skole, 2013 Figur 53 viser at Rana kan ha en høyere andel kvinner som røyker sammenlignet med landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Figur 53: Andel kvinner som røyker ved første svangerskapskontroll. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 51

53 Alkohol og andre rusmidler Alkohol- og rusmisbruk kan føre med seg mange problemer, for eksempel dårligere helse og vansker i forhold til familie, sosialt nettverk og arbeid. Rusproblemer er særlig knyttet til psykiske helseproblemer. I Norge er alkoholforbruket høyere blant menn enn blant kvinner. Menn og kvinner med høyest inntekt drikker mest alkohol. Forbruket av alkohol varierer fra landsdel til landsdel, og er høyest i Oslo og Akershus. På slutten av 1990-tallet var det en økning i alkoholforbruket hos unge (FHI). Rapporten «Levekår og livskvalitet i Nordland» (Nordland fylkeskommune 2014) viser at andelen som har drukket alkohol ukentlig de siste 12 måneder er 35 % (41 % menn og 29 % kvinner). Samme levekårsundersøkelse viser at det er unge (15-24 år) og folk i perifere områder i Nordland som drikker mest når de drikker. Gjennomsnittlig debutalder for alkohol synes å være stabil i Norge med omkring 14,5 år for øl og 15 år for vin og brennevin (SIRUS). Vel 10 % av 15-åringene drikker alkohol minst en gang i uken, viser spørreundersøkelser i grunnskolen. Ungdataundersøkelsen på ungdomstrinnet i Rana høsten 2013 sier noe om alkoholvaner hos ungdom trinn 9. trinn 10. trinn Aldri 1-4 ganger Fem ganger eller mer Figur 54: Andel elever som har drukket seg tydelig beruset siste 6 måneder, fordelt på klassetrinn. Kilde: Ungdata u-trinn Rana,

54 Figur 55 sier noe om alkoholvaner blant ungdom på videregående skole i Rana. Elevene ble spurt hvor ofte de drikker alkohol. 100 VG1 VG2 VG Aldri/har bare smakt noen få ganger Av og til, men ikke så ofte som månedlig Minst månedlig Figur 55: Alkoholmønster elever videregående skole i Rana, andel. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, 2013 I følge Rana kommune sin alkoholpolitiske handlingsplan etterspørres det færre og færre ambulerende skjenkebevillinger (lukkede selskaper) mens det er flere som søker om skjenkebevilling for en enkelt anledning. Det kan være åpne arrangement som eksempelvis kunstutstillinger, korkonserter, pubkvelder og større arrangement som festivaler og martnaer. Det blir stadig færre arenaer igjen uten alkohol. All forskning viser at økt tilgang på alkohol gir økt omsetning. Dette har også vist seg i Rana. Det ble en vesentlig økning på omsetning av øl da dagligvarebutikker fikk anledning til å selge øl i Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført ved Polarsirkelen videregående skole i 2013 sier noe om ungdom og rusmidler. Se figur

55 Drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset Drukket smuglersprit eller hjemmebrent Sniffet (for eksempel lim) Brukt hasj eller marihuana Brukt andre narkotiske stoffer VG1 VG2 VG Figur 56: Andel elever som har brukt ulike rusmidler minst en gang siste 12 måneder. Kilde: Ungdata Polarsirkelen videregående skole, Miljøfaktorer Kunnskap om miljøets betydning for helsen har utviklet seg mye, og stadig nye miljøfaktorer viser seg å kunne påvirke helsa i befolkningen, enten positiv eller negativt. Positive miljøfaktorer kan være stimulerende omgivelser med god tilgang på sosiale møteplasser, muligheter for kulturelle opplevelser, rekreasjon og opphold i friluft. Slike faktorer er helt sentrale og helsefremmende miljøgoder for dagens mennesker. Negative miljøfaktorer kan være dårlig uteluft, dårlig inneklima, uønsket støy, komponenter i vann, fremmedstoffer og sykdomsfremkallende mikroorganismer i mat, kjemikalier og stråling Sosiale miljøfaktorer Begrepet sosiale miljøfaktorer omfatter blant annet sosiale levekår og sosial kapital, bomiljø, arbeidsmiljø, samt skole- og utdanningsmiljø. Sosial isolasjon, manglende sosial deltakelse og støtte, dårlig fungerende familieliv, overgrep og vold er risikofaktorer som synes å være av særlig betydning. På samme måte brukes begreper som tillit, sosiale nettverk og inkludering, fellesskap, mestring, glede og lykke for å beskrive positive opplevelser og mellommenneskelige prosesser. God tilgang til møteplasser, et godt kulturtilbud og mulighet for deltakelse og fritidsaktiviteter vil være positive påvirkningsfaktorer for befolkningens helse. Kulturtilbud Kultur og helse er nært knyttet sammen. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, «HUNT 3, Folkehelse i endring» er en av mange undersøkelser og prosjekter som viser at det finnes klare sammenhenger mellom kultur og helse. I folkehelsearbeidet må det jobbes med å fremstille 54

56 hvordan Rana kommune kan utnytte disse sammenhengene både internt i egen organisasjon og ut mot innbyggerne. I Rana er det over tid utviklet et kulturtilbud med stort mangfold,, og mulighetene for kulturopplevelser og deltakelse i ulike idretter er store. Frivillig sektor og kultursektoren i kommunen bidrar med et bredt spekter av innfallsvinkler for opplevelse, deltakelse og mestring. Dette er en helsefremmende faktor for befolkningen i Rana. På den kulturelle arenaen vil også innvandrere kunne finne sosiale møteplasser, læringsaktiviteter og mulighet for kulturell utfoldelse som kan bygge bro mellom forskjellige kulturer. Kultur er et universelt språk som kan bidra sterkt til integrering gjennom deltakelse i aktiviteter men også fordi kultur gir de som kommer utenfra mulighet til å innta lederroller i det sosiale livet gjennom å presentere sin egen kultur og sitt eget kulturliv. Biblioteket fungerer i dag som en møteplass og arena for integrering for folk fra mange forskjellige kulturer. Figuren under viser at Rana kommune sine netto driftsutgifter på kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter fra har gått ned, her sammenlignet med noen utvalgte kommuner i kostragruppe 13. Figur 57: Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. Kilde SSB. 55

57 Figur 58 viser at kommunens utgifter på aktivitetstilbud for barn og unge har gått ned siste 5 år. Samtidig vet vi at denne statistikken ikke gir et fullstendig bilde på barns mulighet til å delta i ulike aktiviteter. Her er det stor variasjon mellom en del utvalgte kommuner i kostragruppe 13. Figur 58: Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge. Kilde SSB. Sosiale møteplasser Vi trenger å møtes og vi trenger steder å møtes. HEPRO-undersøkelsen fra 2008 viste at 28 % av menn og 32 % av kvinnene fra Rana-undersøkelsen rapporterte om å være alene uten å ville det, av og til eller ofte. Barnehager, skoler, kulturarenaer og arbeidsplasser er viktige møteplasser. Frivillige organisasjoner har spilt en sentral rolle når det gjelder møteplasser i norsk kultur- og samfunnsliv gjennom generasjoner. Videre er offentlige institusjoner og virksomheter som bibliotek, museer, kulturskoler, kulturhus, kino, butikker/kjøpesenter og kulturdager/markedsdager viktige møteplasser. Vold og kriminalitet Vold og kriminalitet truer vår trygghet, og dermed livskvaliteten til enkeltmennesker. Vold og kriminalitet kan føre til skader, utrygghet og frykt for å ferdes ute. Dette er også et samfunnsproblem som medfører utgifter til blant annet behandling og sykefravær. 56

58 Statistikk fra Mo i Rana politistasjon viser utviklingen i fordelingen av forbrytelser over en 12-årsperiode. Figur 59 og 60 viser at den prosentvise fordelingen av vinningskriminalitet har gått ned, mens narkotikaforbrytelser har økt i perioden 2002 til Figur 59: Fordeling av forbrytelser i Kilde Mo i Rana politistasjon Figur 60: Fordeling av forbrytelser i Kilde Mo i Rana politistasjon I Rana er ordningen med Natteravner godt etablert og forankret. Natteravnene er et frivillig tiltak drevet av Rana frivilligsentral. I Rana-modellen for natteravner er det et bredt samarbeid med blant annet SLT-koordinator, skolesjef, rektorer, FAU og klassekontakter, PPT, helsesøstertjeneste, politi, ungdomsklubber, Fritidsavdelingen og næringslivet. 57

59 I 2012 vedtok kommunestyret at skjenketiden fredag og lørdag skal reduseres med 30 minutter. Det ble også vedtatt at metoden ansvarlig vertskap skal benyttes som samarbeidsarena mellom kommunen, politi og næringen med sikte på å forebygge og unngå overskjenking, skjenking av mindreårige og rusrelatert vold. Ungdataundersøkelsen i 2013 viser generelt at dagens ungdom er mindre involverte i ulike typer problematferd, og dette gjelder også i Rana. Nedgangen i omfanget av problematferd gjelder både mindre alvorlige og mer alvorlige typer av problematferd. Dette kan være resultatet av endringer i fritidsmønstre. De unge tilbringer mer tid hjemme, og særlig foran datamaskinen Friluftsliv og naturkontakt Tilgang til natur og friluftsliv er en viktig helsefremmende faktor, og kommunen innehar en viktig rolle som planmyndighet og tilrettelegger. Rana kommune har turløyper og nærhet til natur og friluftsliv i alle boligområder, og kommunen har et godt tilrettelagt sti- og løypenett for både sommer- og vinterbruk Luftkvalitet og svevestøv Kvaliteten på luften vi ånder inn, har betydning for helsa vår. I Rana er det stor aktivitet i Mo Industripark, og luftkvaliteten påvirkes av dette. I tillegg genereres støv gjennom trafikk og annen aktivitet, særlig i perioder med kaldt og klart vær, gjerne utover høsten. Om våren er kan det være mye sand og strømasse på veiene, og i denne perioden kan det også være mye støv i lufta. Det pågår en kontinuerlig overvåkning av luftkvaliteten i Rana, og det måles på svevestøv PM10 og PM2,5. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten de siste ti årene, men kommunen har enda ikke nådd sin egen målsetting om kun 7 overskridelser per år 1. Dagens tillatte grenser 2 for konsentrasjon av svevestøv ligger over nivåene som Verdens Helseorganisasjon og Miljødirektoratet/Folkehelseinstituttet har satt som norm. Vi har ikke nok kunnskap om hva slags typer svevestøv som gir størst helsepåvirkninger. Betydningen av ulike partikkelstørrelser, overflateegenskaper samt effekter av partikler fra en rekke ulike spesifikke kilder og byluftpartikler er undersøkt i eksperimentelle studier. Siden små partikler (ultrafine/fine) har et relativt stort overflateareal, er de ofte mer toksiske enn større partikler av samme sammensetning. Grovfraksjonen (PM10-2,5) avsettes hovedsakelig i de øvre luftveiene (nese, svelg, luftrør), men også til en viss grad i den perifere regionen. Finfraksjonen (PM2,5) inkludert mesteparten av de ultrafine partiklene avsettes hovedsakelig i lungeblærene (Luftkvalitetskriterier, 2013, FHI). 1 Overskridelse av grenseverdien for døgnmiddelkonsentrasjon av PM10 i forurensningsforskriften. 2 Forurensningsforskriften kapittel om lokal luftkvalitet regulerer tillatte nivåer av svevestøv i lufta. 58

60 I perioder er støvpåvirkningen av helsemessig betydning for utsatte grupper. Kommunen varsler da om dette for at innbyggere skal kunne forebygge helseproblemer knyttet til dårlig luftkvalitet. PM10 PM10 er en samlebetegnelse for partikler der minst 50 prosent av partiklene har en diameter på 10 mikrometer (µm - tusendels millimeter) eller mindre. Grovfraksjonen er partikler mellom PM10 og PM2,5. På vinterstid i Rana stammer det mye av støvet i grovfraksjonen fra slitasje av asfalt- og annen vegdekke, samt industrivirksomhet Ant. overskridelser av grenseverdi Figur 61: Antall døgnoverskridelser av svevestøv PM10 i Rana Kilde MOLAB PM 2,5 Finfraksjonen PM2,5 er partikler med diameter på 2,5 µm og mindre. Vanlige kilder til PM2,5 er sot og andre partikler fra ufullstendig forbrenning av bensin, diesel, olje, vedfyring osv. I mars 2014 startet overvåkning av PM2,5 i Rana. Figuren under viser svevestøvkonsentrasjon i µg/m 3 per måned siden oppstart Den viser også prosentvis andel av PM2,5 i forhold til PM10. 59

61 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer PM10 PM2,5 %-vis andel PM2, Figur 62: Svevestøvkonsentrasjonen PM2,5 og PM10 i µg/m3. Kilde MOLAB Støy Det er store individuelle forskjeller i følsomhet overfor støy, og effektene av støy vil være avhengig av en rekke andre faktorer enn selve støyen. Støy er uønsket lyd. Omlag en fjerdedel av befolkningen er mer eller mindre plaget av støy. I de fleste miljøundersøkelser som omfatter lokale forhold er støy et av de viktigste problemene. De dominerende støykilder er samferdsel, tekniske installasjoner i/utenfor bygninger og industri- og næringsvirksomhet. Det finnes lite lokal statistikk om støyplager i Rana, men en undersøkelse fra 2008 viste at om lag en av tre menn at de opplever forstyrrende støy i nærmiljøet i Rana (Kommuneprofilen for Rana 2008, HEPRO). Også kvinner i Rana ligger over HEPRO-gjennomsnittet på støy i nærmiljøet. Blant de yrkesaktive er over dobbelt så mange menn som kvinner utsatt for støy på arbeidsplassen (34 % vs. 15 %). Undersøkelsen viste at andelen som er utsatt for støy avtar med økende utdanning. Kommunen mottar sporadiske klager fra innbyggere som føler seg plaget av ulike typer støy. Henvendelsene gjelder oftest enkelthendelser eller enkeltvirksomheter innenfor industri, transport, og trafikk fra E6 og veinettet ellers 3. Utover støysonekart for flyplassene (Røssvoll og Hauan) og E6, har ikke kommunen egne støysonekart. I utkast til kommuneplanens arealdel er det nevnt at for det øvrige veinettet anses behovet for slike kart lite ettersom trafikktettheten vurderes som relativt lav. Generelt vil kommunen forebygge uønsket 3 Forurensningsforskriften kap.5 inneholder bestemmelser om innendørs støynivå fra følgende anlegg: vei, jernbane, sivile og militære flyplasser, industri, havner og terminaler. Forskriften har tiltaksgrenser for støynivå ved eksisterende helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner. 60

62 støy ved å ta inn bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel som bygger på retningslinjene i T Andre miljøfaktorer Faktorer i det fysiske, biologiske og kjemiske miljøet kan gi helsemessige konsekvenser. Eksempler på slike faktorer kan være trafikkforhold, forekomst av smittsomme sykdommer, inneklima i offentlige bygg, drikkevannskvalitet og radonforekomst. Trafikkforhold Undersøkelser viser at det samlede fysiske aktivitetsnivået i befolkningen er redusert. En av hovedårsakene til redusert daglig fysisk aktivitet er at bilen har overtatt som transportmiddel over korte avstander der det tidligere var vanlig å sykle eller gå. Trafikksikre gang- og sykkelveger skal stimulere til daglig fysisk aktivitet ved at det er trygt å gå og sykle til skole, jobb, butikk og fritidsaktiviteter. I et folkehelseperspektiv er aktiv transport et tiltak som kan nå de fleste. Kommunen har i dag et godt utbygget gang- og sykkelvegnett fra de ulike bydelene og inn til Mo. En lokal kartlegging blant skolene og med innspill fra andre interesserte i 2012 konkluderte med at områdene rundt skolene er de som oppleves som mest risikable fra elevene. Dette gjelder parkering, trafikk med på- og avstigning, inn- og utkjøring etc. Det er også en del mangelfull oppmerking av gangfelt, de som sykler føler seg henvist til smale fortau, og det er uoversiktlige og farlige kryss (Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana, 2013). Drikkevannskvalitet De kommunale vannverkene i Rana leverer samlet vann til ca. 88 % av kommunens innbyggere. I 2011/12 ble Andfiskvannet erstattet med Akersvannet som Rana kommune sin drikkevannskilde, og i 2013 fikk 100 % av befolkningen som er tilknyttet kommunalt vannverk i Rana tilførsel av tilfredsstillende vannkvalitet mht. tarmbakterien E. coli. Radonforekomst Radon er en usynlig, luktfri gass som finnes naturlig i alle typer bergarter og løsmasser. Gassen er lettere enn luft og kan derfor sive inn i bygninger. Eksponering av for høye konsentrasjoner av radon over tid kan forårsake lungekreft. Statens strålevern foretok i 2003 en kartlegging av radonforekomst i Rana kommune. I et område av Ytteren og i to områder ved Skonseng ble det funnet høy sannsynlighet for forhøyde radonkonsentrasjoner. I resten av Ytteren og på Båsmoen er det middels høy sannsynlighet for høye radonverdier. Store deler av Mo i Rana og omegn har lav sannsynlighet for forhøyde radonkonsentrasjoner, da mindre enn 5 % av målingene var over 200 Bq/m 3. Det ble målt enkelte radonverdier over 200 Bq/m 3 ved Dunderland, Storforshei og Dalselv, men antall målinger i disse områdene er ikke tilstrekkelig til at sannsynligheten for forhøyde radonkonsentrasjoner kan anslås (RaMAP, Statens strålevern, 2003). 61

63 4.6. Helsetilstand Indikatorer som levealder, selvopplevd helse, dødelighet, samt forekomsten av forebyggbare sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og en del kreftsykdommer forteller noe om helsetilstand, befolkningens tidligere levevaner og at forebyggingspotensiale er betydelig. Det sier også noe om at faktorer som påvirker befolkningens helsetilstand er skjevfordelt. Både levealder og andre indikatorer på helsetilstand samvarierer betydelig med sosioøkonomisk status i befolkningen, og dette er synliggjort med statistikk fra Norgeshelsa statistikkbank. Indikatorer på helsetilstand varierer også mellom kvinner og menn. Legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om forekomsten av sykdommer, men det understrekes at data fra reseptregisteret må tolkes varsomt. Forskrivningspraksis kan variere mellom kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot flere ulike sykdommer Forventet levealder Levealder samvarierer med sosioøkonomisk status. Forventa levealder er lavest for de med grunnskoleutdanning og høyest for de med høgskole/universitetsutdanning. Som figuren under viser, så ligger forventet levealder for begge kjønn i Rana omtrent på landsgjennomsnittet og samme nivå som sammenlignbare kommuner i Nordland. Kvinner i Rana har 5 år lenger forventet levealder (82,6 år) enn menn. Det er fortsatt forventet at levealder vil øke. År Geografi Hele landet Nordland Bodø Narvik Vefsn Rana Kjønn menn 77,3 77,6 77,9 kvinner 82,3 82,4 82,6 menn 77,1 77,3 77,6 kvinner 82,3 82,4 82,5 menn 78,4 78,6 78,9 kvinner 82,4 82,8 82,9 menn 77,5 77,7 78,1 kvinner 82,4 82,6 82,8 menn 78,1 78,4 78,4 kvinner 81,4 81,5 81,6 menn 77,7 77,9 78,0 kvinner 82,8 82,9 83,1 Figur 63: Forventet levealder. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Psykisk helse Folkehelse handler i stor grad om psykisk og sosialt velvære i en befolkning. Det finnes ikke en entydig definisjon av hva det innebærer å ha god psykisk helse, men det er vanlig å skille 62

64 mellom psykiske vansker og psykiske lidelser. Psykiske vansker kan beskrives som symptomer som i betydelig grad går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre % av barn og unge i Norge har psykiske vansker. Psykiske lidelser kjennetegnes ved at symptombelastningen er så stor at det kvalifiserer til diagnoser som for eksempel angst, depresjon, anoreksi, atferdsvansker eller ADHD. De aller fleste som utvikler psykiske lidelser, vokser opp i vanlige familier. Det er imidlertid noen forhold som gjør at risikoen for en negativ utvikling øker, for eksempel dersom foreldrene selv sliter med psykiske lidelser, dersom forholdet mellom foreldrene er konfliktfylt eller dersom familien har mange belastninger og lite sosial støtte. Sosial støtte og sosial deltagelse kan ha en positiv effekt på psykisk helse og har sammenheng med opplevelse av glede, vitalitet og livskvalitet. Det motsatte av god sosial støtte er ensomhet. Ensomhet kan påvirke helsa negativt på ulike måter og gir økt risiko for psykiske helseproblemer (FHI). Mange i samfunnet vårt er ensomme, og ensomhet rammer i større grad yngre og eldre mennesker enn andre, og i Rana vil andelen eldre øke mer og tidligere enn i sammenlignbare kommuner. Rapporten «Levekår og livskvalitet i Nordland 2014» viser en klar tendens til at kvinner i større grad opplever ensomhet enn menn. Det er størst andel kvinner i aldersgruppene år og 67 år eldre som ofte føler seg ensomme. Rapporten viser også at det har skjedd en endring i opplevelse av ensomhet fra 2001 til Flere yngre kvinner og færre eldre kvinner opplever ofte ensomhet i 2014 sammenlignet med Figuren under viser at Rana har et høyt antall personer som er i kontakt med primærlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer og lidelser sammenlignet med landet, Nordland og noen utvalgte kommunene i kostragruppe 13. Det har vært en økning fra tidsperioden til År Geografi Alder Sykdomsgruppe Hele landet 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 135,8 138,5 Oppegård 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 119,7 122,1 Hamar 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 150,2 153,7 Lillehammer 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 136,8 140,1 Kristiansund 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 155,6 160,4 Steinkjer 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 147,6 150,6 Nordland 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 137,6 140,2 Bodø 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 140,8 145,4 Rana 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 151,2 152,6 Figur 64: Brukere av primærhelsetjenesten grunnet psykiske symptomer og lidleser, kjønn samlet, per Kilde Kommunehelsa statistikkbank. 63

65 I Rana er det også en noe høyere andel som bruker legemidler mot psykiske lidelser, sovemidler og angstdempende midler sammenlignet med landet og Nordland. Når det gjelder antidepressiva ligger Rana lavere/nærmere snittet sammenlignet med landet og Nordland. Figur 65 viser andelen voksne i Norge med betydelige symptomer på psykiske plager etter utdanningsnivå. Figuren bekrefter betydelige sosiale helseforskjeller i befolkningen. Figur 65: Andel voksne år med psykiske plager og symptomer etter utdanningsnivå, kjønn samlet. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank Til tross for at det forventes lite sykelighet blant ungdommer og at en høy andel ungdom trives på skolen, så viser resultater fra Ungdataundersøkelsen at en ganske stor del av ungdommene rapporterer om ulike psykiske helseplager. Sammenlignet med ungdataresultater fra ungdomstrinnet i Rana høsten 2013, så viser ungdataresultater fra Polarsirkelen videregående skole at en enda større andel unge sliter psykisk på videregående trinn. Jenter sliter mest. Se figuren under. 64

66 Bekymret deg for mye om ting Gutter Jenter Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Vært sint og aggressiv Følt deg stiv eller anspent Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ensom Figur 66: Depressivt stemningsleie, fordelt på kjønn. Andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike situasjoner sist uke. Kilde Ungdataresultater Polarsirkelen videregående skole, høst 2013 Både kommunen, frivillig sektor og privat sektor har arenaer som fremmer sosial deltagelse og bidrar til å forebygge ensomhet. For eksempel driver Rana Frivilligsentral felles besøkstjeneste for personer som har behov for ledsager eller besøksvenn. På samme måte bidrar for eksempel kommunens fritidsavdeling positivt i folkehelsearbeidet med sosiale og integrerende møteplasser for ungdom Diabetes type 2 Forekomst av diabetes type 2 har hatt en betydelig økning siste tiår. Mange undersøkelser viser at minst halvparten av nye tilfeller diabetes type 2 kan unngås ved at personer med påvist høy risiko driver regelmessig fysisk aktivitet, har et sunt kosthold og reduserer eventuell overvekt. Figur 67 viser at utbredelsen av type 2-diabetes i Rana, vurdert etter antall brukere av legemidler er lavere sammenlignet med landet, Nordland og noen av de utvalgte kommunene i kostragruppe

67 Figur 67: Antall brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes, år, kjønn samlet, per 1000, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Hjerte-karsykdom Hjerte- og karsykdom i en befolkning kan si noe om bakenforliggende faktorer, for eksempel levevaner. Vi vet at levevaner er sosialt skjevfordelt og skjevfordelt mellom kjønn. Dette kommer til syne også på hjertekar-statistikken. Hjerte/kar - dødelighet samvarierer med utdanningsnivå. Jo høyere utdanningsnivå i en befolkning, jo lavere er dødeligheten. Figur 68 viser at hjerte- og karsykdom i Rana ikke skiller seg vesentlig fra landsgjennomsnittet og Nordland, vurdert etter antall pasienter innlagt i somatiske sykehus. Men sammenlignet med landet og Nordland er det flere legemiddelbrukere (0-74 år) og brukere av primærhelsetjenesten i Rana. Figur 68: Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 66

68 KOLS/lungesykdom KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) skyldes hovedsakelig røyking (80 95 %), men sykdommen rammer også ikke-røykere. Høy alder, arv, lav sosioøkonomisk tilhørighet, yrkesmessig eksponering fra industriell luftforurensning og bymiljø øker risikoen for å utvikle sykdommen. Til tross for at risikoen for å utvikle KOLS er uavhengig av kjønn, er likevel den negative effekten av røyking større hos kvinner. Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne i Rana skiller seg ikke vesentlig fra landsgjennomsnittet basert på innleggelse på sykehus eller bruk av legemidler. Når det gjelder dødelighet av KOLS, kommer Rana bedre ut enn både landsgjennomsnittet og Nordland. Se figuren under. Figur 69: KOLS, dødelighet KOLS (J44), per , standardisert Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Kreft På landsbasis ser man at kreftdødeligheten har endret seg lite fra 1950 til i dag. Kreftforekomsten har derimot økt. Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår. Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten i en befolkning. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. Gode levevaner i befolkningen har derfor et stort potensiale til å redusere volum av risiko for å utvikle kreft. Det er dessuten større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, særlig gjelder det lungekreft. Man ser også at kreftdødeligheten blant menn er høyere enn blant kvinner. Figur 70 viser kreftdødelighet etter utdanningsnivå og kjønn på nasjonalt nivå. Det er større kreftforekomst blant menn enn kvinner. Samtidig samvarierer kreftforekomst i befolkningen med utdanningsnivå. 67

69 Figur 70: Kreft - dødelighet etter utdanning alle voksne (25+ år), døde per personer per år, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Når det gjelder dødelighet av kreft i Rana, så ligger Rana noe lavere enn landsgjennomsnittet og Nordland. Figur 71 viser antall personer per som dør av kreft før 75 års alder (totalt alle krefttyper). Fordi Rana er en industrikommune, er tall på dødelighet av lungekreft tatt med. År Geografi Dødsårsak Kjønn Hele Kreft (C00-C97) kjønn samlet 118,7 117,5 116,1 115,3 114,4 113,3 landet Lungekreft (C33- C34) kjønn samlet 27,2 27,3 27,3 27,4 27,4 27,3 Nordland Kreft (C00-C97) Lungekreft (C33- C34) kjønn samlet kjønn samlet 116,4 116,2 114,2 113,4 112,5 112,7 27,5 27,1 27,9 27,9 28,0 28,0 Rana Kreft (C00-C97) Lungekreft (C33- C34) kjønn samlet kjønn samlet 116,5 115,3 110,7 108,3 107,7 111,1 23,7 22,5 24,3 25,4 26,4 26,3 Figur 71: Dødelighet kreft (0-74 år) , per , standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank 68

70 Når det gjelder antall nye krefttilfeller for menn (alle krefttyper), har Rana et høyere antall enn landsgjennomsnittet og Nordland. Unntaket er lungekreft, der Rana ligger noe lavere enn landet og Nordland for menn. Når det gjelder antall nye krefttilfeller for kvinner (alle krefttyper), har Rana et lavere antall enn landsgjennomsnittet og Nordland. Unntaket er kreft i fordøyelsesorganer, der Rana ligger høyere enn landet og Nordland Muskel og skjelett Når det gjelder muskel- og skjelettsykdom/plager viser figuren under at Rana ligger vesentlig høyere når det gjelder brukere av primærhelsetjenesten. Geografi Alder Sykdomsgruppe 2012 År Hele landet Nordland Rana 0-74 år år 0-74 år år 0-74 år år Muskel- og skjelettplager (L01-29) 173,6 177,9 Muskel- og skjelettsykdomsdiagnoser (ekskl. brudd og skader (L70-71 og L82-99)) 127,9 127,7 Muskel- og skjelettplager (L01-29) 153,7 156,8 Muskel- og skjelettsykdomsdiagnoser (ekskl. brudd og skader (L70-71 og L82-99)) 68,0 67,1 Muskel- og skjelettplager (L01-29) 197,8 203,1 Muskel- og skjelettsykdomsdiagnoser (ekskl. brudd og skader (L70-71 og L82-99)) 141,3 139,8 Muskel- og skjelettplager (L01-29) 175,5 181,2 Muskel- og skjelettsykdomsdiagnoser (ekskl. brudd og skader (L70-71 og L82-99)) 75,6 74,6 Muskel- og skjelettplager (L01-29) 200,6 209,8 Muskel- og skjelettsykdomsdiagnoser (ekskl. brudd og skader (L70-71 og L82-99)) 147,9 145,1 Muskel- og skjelettplager (L01-29) 183,4 189,7 Muskel- og skjelettsykdomsdiagnoser (ekskl. brudd og skader (L70-71 og L82-99)) 77,0 77,9 Figur 72: Antall brukere av primærhelsetjenesten grunnet muskel- og skjelettplager/sykdom, kjønn samlet, per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Når det gjelder antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus grunnet sykdom i muskel- og skjelettsystemet viser figur 73 derimot at Rana ligger lavere enn fylket og landsgjennomsnittet. 69

71 År Geografi Sykdomsgruppe Hele landet Sykdom i muskel-skjelettsystemet og bindevev (M00-M99) 18,2 18,2 18,4 18,4 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) 2,2 2,2 2,1 2,1 Nordland Sykdom i muskel-skjelettsystemet og bindevev (M00-M99) 18,4 18,3 18,4 18,6 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) 2,1 2,1 2,1 2,1 Rana Sykdom i muskel-skjelettsystemet og bindevev (M00-M99) 15,5 15,3 15,8 15,8 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) 2,1 2,2 2,2 2,1 Figur 73:Spesialisthelsetjenesten, antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) grunnet muskel- og skjelettsykdom, kjønn samlet, per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 4.7. Skader og ulykker Selv om dødeligheten av skader og ulykker i Norge har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant unge og eldre. Blant eldre er fallulykker og hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og særlig unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Ulykker kan i stor grad forebygges, og det finnes mange tiltak med god effekt. Forebygging av ulykker og skader er et felt som ingen "eier", men som mange aktører har et ansvar for. Et viktig verktøy i det lokale forebyggingsarbeidet er registrering av skadedata. Et registreringssystem kan brukes til å danne oversikt over skadeomfanget, følge utviklingen av ulykker over tid og måle effekten av ulike tiltak. Tilgjengelig skade- og ulykkesdata for befolkingen i Rana er noe manglende. Men tall for Nordland viser et betydelig forebyggingspotensial (Norsafety, 2015): o personer dør i ulykker hvert år. o Rundt skades i ulykker o Rundt blir innlagt på sykehus o Rundt 700 eldre får hoftebrudd o Over ungdommer skades o Over skades i skoleulykker Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste skadene. Statistikk over personskader og lårbensbrudd i figuren under viser at Rana kommer bedre ut enn landet, Nordland og sammenlignbare kommuner i Nordland i perioden

72 Figur 74:Personskader etter ulykker og hoftebrudd, Spesialisthelsetjenesten, somatikk , kjønn samlet, per Når det gjelder dødelighet forårsaket av ulykker ligger Rana høyere enn landet og Nordland. Se figuren under. Figur 75:Dødelighet ulykker (0-74 år) , kjønn samlet, per Kilde Kommunehelsa statistikkbank. 71

73 Trafikksikkerhet i Rana I et folkehelseperspektiv har økt aktiv transport stort fokus, særlig gjelder dette aktiv transport til og fra skole. Gjennom Rana kommune sin trafikksikkerhetsplan har kommunestyret vedtatt at det skal arbeides aktivt på flere nivå for større risikoreduksjon for gående og syklende. Årsakene til de fleste trafikkulykker kan knyttes til feilhandlinger fra trafikantene selv. Forklaringen til disse feilhandlingene er som regel at man ikke har opptrådt i henhold til vegtrafikkloven ved å avpasse fart etter forhold, ikke tatt de nødvendige forhåndsregler eller manglende kunnskap til å håndtere trafikksystemet. Figuren under viser utvikling i antall drepte og skadde personer i veitrafikkulykker i Rana i perioden 2000 til Statistikken bygger på SSBs statistikk over veitrafikkulykker og omfatter politirapporterte ulykker med personskade. Figur 76: Antall drepte og skadde personer i veitrafikkulykker i Rana i perioden 2000 til Kilde Kommuneprofil / SSB 72