MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: Klokkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på Det kan bli avviklet formannskapsmøte under en pause i bystyremøte. Referatsaker SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0076/06 03/01570 SUPPLERINGSVALG - MEDDOMMER FOR ØST-FINNMARK TINGRETT FOR VALGPERIODEN 1. MAI APRIL /06 06/01771 ARBEIDSREGLEMENT 0078/06 06/01979 NY REVISJONSLØSNING 0079/06 06/01906 FRIVILLIGHETSPOLITIKK I VADSØ KOMMUNE 0080/06 06/01982 SØKNAD OM DRIFTSSTØTTE TIL BESØKGÅRD 0081/06 06/01494 LØNNSMIDLER / TILSKUDD TIL FLYKTNINGEGUIDE KOORDINATOR - FINNMARK RØDE KORS 0082/06 05/01484 VADSØ KUNSFORENING SØKNAD OM DEKNING AV HUSLEIE

2 0083/06 06/01736 KJØP AV EIENDOMMEN SOLBAKKEN 0084/06 06/01596 NYTT MUSEUMSBYGG - ØKONOMISK STATUS, PROSJEKTORGANISERING OG PROSESS 0085/06 04/01765 NYE BARNEHAGEPLASSER I /06 05/00696 BARNEHAGENS KVALITET -ØKT PEDAGOGTETTHET 0087/06 06/01874 UTVIKLINGSUTVALG - LOKALE MÅL FOR GRUNNSKOLEN 0088/06 05/00388 FREMTIDIG SKOLESTRUKTUR FOR BARNESKOLENE I VADSØ KOMMUNE - KOSTNADS- OG PEDAGOGISK VURDERING AV ULIKE ALTERNATIVER 0089/06 06/01980 GRANSKING AV OVERGREP MOT TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN - KOMMUNENS ROLLE 0090/06 06/00580 LØSNINGSALTERNATIVER FOR FREMTIDIG HELDØGNS OMSORG I VADSØ KOMMUNE - OPPFØLGING AV VEDTAK 0091/06 05/01562 INTENSJONSAVTALE OM ETABLERING AV RØNTGENTILBUD VED VADSØ HELSESENTER 0092/06 06/01000 KOMMUNEDELPLAN IDRETTSANLEGG OG FRILUFTSLIV ÅR 2007 HANDLINGSPLAN /06 06/01819 BUDSJETT 2007 / INVESTERINGSPLAN - VELFERDSMELDING Vadsø, Hauk Johnsen ordfører

3 SUPPLERINGSVALG - MEDDOMMER FOR ØST-FINNMARK TINGRETT FOR VALGPERIODEN 1. MAI APRIL 2008 Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 033 Arkivsaksnr.: 03/01570 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0010/06 Valgnemnda /06 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Som meddommer for Øst-Finnmark tingrett, i stedet for Leif Unsgaard, velges Bjørn Sverre Jakola. Valget gjelder fram til 30. april Valgnemndas behandling den sak 0010/06: Administrasjonens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Valgnemndas vedtak den sak 0010/06: Som meddommer for Øst-Finnmark tingrett, i stedet for Leif Unsgaard, velges Bjørn Sverre Jakola. Valget gjelder fram til 30. april Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Leif Unsgaard er valgt til meddommer for Øst-Finnmark tingrett for valgperioden 1. mai april Leif Unsgaard har flyttet fra Vadsø kommune og rådmannen har slettet han i fortegnelsen over meddommere til Øst-Finnmark tingrett. Vurdering: Suppleringsvalg må foretas. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 3 av 65

4 ARBEIDSREGLEMENT Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 400 &00 Arkivsaksnr.: 06/01771 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0014/06 Administrasjonsutvalget /06 Formannskapet /06 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Arbeidsreglement for Vadsø kommune vedtas og gjøres gjeldende fra vedtaksdato. Administrasjonsutvalgets behandling den sak 0014/06: Tilleggsforslag fra Fagforbundet v/toril Stock: Pkt. 6. Helseopplysninger: Det vises til Arbeidsmiljøloven 9.3. Endringsforslag fra Fagforbundet v/tormod Holko: Pkt. 7 Arbeids- og hviletider 3. avsnitt endres til følgende.: Den ordinære ukentlige arbeidstiden er hhv 35,5, 37,5 timer pr. uke jfr. arbeidskontrakt. Inkludert i den ordinære arbeidstiden er hvile/spisepauser på 30 min. pr. dag. Tilleggsforslag fra Hjalmar Steinnes SV: Pkt. 11. Alminnelig orden 1. avsnitt endres til følgende: Arbeidstakeren må være på arbeidsstedet ved arbeidstidens begynnelse. Det vises til flexitidreglementet. Votering: Administrasjonens forslag til innstilling med tilleggs og endringsforslag fra Fagforbundet og tilleggsforslag Hjalmar Steinnes ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets vedtak den sak 0014/06: Arbeidsreglement for Vadsø kommune vedtas og gjøres gjeldende fra vedtaksdato. Pkt. 6. Helseopplysninger: Arbeidsgiver kan be arbeidstaker om helseopplysninger kun i de tilfeller der dette er nødvendig for å utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen. Det vises til Arbeidsmiljøloven 9.3. Pkt. 7 Arbeids- og hviletider, 3. avsnitt: Side 4 av 65

5 Sak 0077/06 Den ordinære ukentlige arbeidstiden er hhv 35,5, 37,5 timer pr. uke jfr. arbeidskontrakt. Inkludert i den ordinære arbeidstiden er hvile/spisepauser på 30 min. pr. dag. Pkt. 11. Alminnelig orden, 1. avsnitt: Arbeidstakeren må være på arbeidsstedet ved arbeidstidens begynnelse. Det vises til flexitidreglementet. Formannskapets behandling den sak 0122/06: Administrasjonsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 0122/06: Arbeidsreglement for Vadsø kommune vedtas og gjøres gjeldende fra vedtaksdato med følgende endringer: Pkt. 6. Helseopplysninger: Arbeidsgiver kan be arbeidstaker om helseopplysninger kun i de tilfeller der dette er nødvendig for å utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen. Det vises til Arbeidsmiljøloven 9.3. Pkt. 7 Arbeids- og hviletider, 3. avsnitt: Den ordinære ukentlige arbeidstiden er hhv 35,5, 37,5 timer pr. uke jfr. arbeidskontrakt. Inkludert i den ordinære arbeidstiden er hvile/spisepauser på 30 min. pr. dag. Pkt. 11. Alminnelig orden,1. avsnitt: Arbeidstakeren må være på arbeidsstedet ved arbeidstidens begynnelse. Det vises til flexitidreglementet. Vedlegg: Utkast til arbeidsreglement for Vadsø kommune Bakgrunn: Av Arbeidsmiljølovens fremgår at ved virksomheter som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgte gjennom en skriftlig avtale fastsette et arbeidsreglement som skal gjøres gjeldende for alle arbeidstakere i Vadsø kommune. Vurdering: Frem til i dag har Vadsø kommune benyttet seg av KS sine retningslinjer hva gjelder arbeidsreglement. Disse har vist seg å være noe ufullstendig da de naturlig nok ikke er spesifikt tilpasset Vadsø kommune som organisasjon, og heller ikke i tilstrekkelig grad har vært gjort kjent for de ansatte i Vadsø kommune. På bakgrunn av dette har Vadsø kommune utarbeidet et forslag til arbeidsreglement. Vedlagte forslag har vært sendt fagorganisasjonene Side 5 av 65

6 Sak 0077/06 til høring. Ved høringsfristens utløp den 1.oktober 2006 var det ikke kommet merknader til forslaget. Rådmannen anmoder Vadsø bystyre om at vedlagte arbeidsreglement blir vedtatt. Reglementet vil umiddelbart etter vedtak gjøres kjent for ansatte i Vadsø kommune. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 6 av 65

7 NY REVISJONSLØSNING Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 03 Arkivsaksnr.: 06/01979 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0123/06 Formannskapet /06 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Vadsø Bystyre tar til etterretning en ny organisering av dagens regnskap- og forvaltningsrevisjon. 2. Vadsø Bystyre ber forberedt utlysning av kommunens fremtidige revisjonstjenester med tanke på å innhente tilbud på tjenester fra flere leverandører. 3. Saken forelegges Vadsø Bystyre for realitetsbehandling når slikt tilbud foreligger. Formannskapets behandling den sak 0123/06: Brev av fra Kontrollutvalgan IS vedr. vedtak i Kontrollutvalget Vadsø ble utdelt til formannskapets medlemmer. AP v/ ordfører Hauk Johnsen satte fram følgende forslag: Vadsø bystyre slutter seg til kontrollutvalgets innstilling i brev av Votering: Det ble votert over APs forslag og administrasjonens forslag Administrasjonens forslag fikk 2 stemmer APs forslag ble vedtatt med 4 stemmer Formannskapets vedtak den sak 0123/06: Vadsø bystyre slutter seg til kontrollutvalgets innstilling i brev av Vedlegg: Brev fra Kontrollutvalgan IS av Brev fra Kontrollutvalgan IS av Bakgrunn: Side 7 av 65

8 Sak 0078/06 Sak om fremtidig revisjonsløsning er tidligere fremmet for formannskapet den og for bystyret den samt 6.11.d.å. Følgende er blitt behandlet og vedtatt: Bakgrunn: I forbindelse med budsjettbehandlingen 2006 ble det i sak 01/06 til Bystyret den 9.2.d.å. fremmet et forslag om å redusere budsjettet for kjøp av revisjonstjenester. Rådmannens tilrådning var at en brukte 2006 til å innhente tilbud på disse tjenestene fra andre leverandører, og parallelt med dette vurderte andre muligheter for organisering av kommunens revisjonstjenester. Bystyret gjorde følgende vedtak: 1. Rammen på ligger fast. 2. Det foretas kutt i henhold til administrasjonens forslag med unntak av punkt 8. Her reduseres kuttet til som søkes løst utenom de forslag som ligger i punkt 8. Parallelt med dette fikk styret for Finnmark kommunerevisjon IKS på eiermøtet den 26.januar i oppdrag å utrede konsekvensene av å samle regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon i et selskap. Dette som en følge av at flere av eierkommunene hadde uttrykt misnøye mht dagens organisering. En foreløpig utredning ble presentert for eierkommunene den 20.juni, men ble pga sin mangelfullhet ikke behandlet. Ny utredning skal i følge Finnmark kommunerevisjon legges frem for politisk behandling i kommunene medio august. Vurdering: Bystyrets vedtak fra februar d.å. er gjennomført ved at budsjettrammen for kjøp av revisjonstjenester er kuttet. Derimot er arbeidet med å innhente tilbud fra andre leverandører ikke gjennomført. Dette primært fordi en fra politisk side har ønsket å avvente det pågående utredningsarbeidet i Finnmark kommunerevisjon. Slik rådmannen vurderer det som pr. i dag foreligger av informasjon vil imidlertid utredningsarbeidet kun konsentrere seg om en alternativ organisering av dagens modell, dvs. en modell der regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon slås sammen. Rådmann vurderer det som svært relevant å innhente tilbud også fra andre leverandører enn det nye Finnmark kommunerevisjon. Gjeldende avtale med Finnmark kommunerevisjon har en oppsigelse på 1 år, og rådmann anser i så henseende det som hensiktsmessig å benytte høsten til å forberede en utlysingsrunde med tanke på å innhente revisjonstjenester fra flere leverandører. Innstilling: Formannskapet tilslutter seg rådmannens vurderinger vedr. fremtidige revisjonstjenester, og ber administrasjonen forberede en utlysningsrunde med tanke på å innhente tilbud fra flere leverandører. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 0105/06 Behandling: Administrasjonens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 8 av 65

9 Sak 0078/06 Bystyret tilslutter seg rådmannens vurderinger vedr. fremtidige revisjonstjenester, og ber administrasjonen forberede en utlysningsrunde med tanke på å innhente tilbud fra flere leverandører. Behandling/vedtak i Bystyret den sak 0062/06 Behandling: Grunnet stor saksmengde og sakenes kompleksitet foreslo ordføreren at nytt bystyre settes til 6. november 2006 hvor følgende saker overføres: sak nr. 60, 61, 62, 69 og 70/06. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Grunnet stor saksmengde og sakenes kompleksitet settes nytt bystyre til 6. november 2006 hvor følgende saker overføres: sak nr. 60, 61, 62, 69 og 70/06. Behandling/vedtak i Bystyret den sak 0074/06 Behandling: Saken trekkes. Vedtak: Saken trekkes. Vurdering: I etterkant av bystyrets behandling den har Finnmark kommunerevisjon IKS i eiermøte den bedt iverksatt ny organisering av den interkommunale revisjonstjenesten. Den nye organiseringen er foreslått løst slik en nedsatt arbeidsgruppe i sin tilrådning har fremlagt eierne: 1. Finnmark Kommunerevisjon IKS avvikles som eget selskap. Samarbeidet mellom Finnmark fylkeskommune og kommunene om Forvaltningskontrollen IS opphører også. 2. Det dannes et nytt selskap, gjerne kalt Finnmark Revisjonstjenester IKS, der både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjonstjenester tilbys. Alle besatte stillingshjemler fra de to tidligere enhetene inngår i det nyopprettede selskapet. Det nye selskapet bør styrkes kompetanse- og ledelsesmessig. Selskapets forretningsadresse settes til 9950 Vardø. 3. Eierne oppretter et avviklingsstyre for de to revisjonsenhetene. Avviklingsstyret kan også fungere som interimstyre for det nye selskapet Finnmark Revisjonstjenester IKS. Det forutsettes at avviklingsstyret/interimstyret gjennomfører avviklingsprosessen i henhold til de føringer som ligger i Hovedavtalens og Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansattes rettigheter i en slik prosess. Side 9 av 65

10 Sak 0078/06 4. Finnmark Revisjonstjenester IKS forutsettes å være operativt som selskap innen 01. juni Ved vurdering av en ny revisjonstjeneste må kostnadene forbundet med denne legges til grunn. Dette var et viktig argument for å fremme saken første gang, og bør fremdeles være aktuell. Selv om en omstrukturering av eksisterende tjeneste i utgangspunktet skal bli rimeligere for Vadsø kommune foreligger fortsatt strukturelle og organisatoriske forhold som tilsier at løsningen ikke er optimal mht kostnader og tilgjengelig kompetanse. Den endrede organisatoriske løsning som forutsettes innført innen antas å gi Vadsø kommune en utgift på kr /år. Dette er en reduksjon på kr sammenlignet med inneværende år. Dette antas fortsatt å være en uforholdsmessig høy pris, sammenliknet med hva kommunen vurderer den får igjen for tjenesten. Det antas at en med dagens sum i prinsippet kan være i stand til å ansette en autorisert revisor i full stilling. Dette tilsier både en kompetanse- og kapasitetsøkning i forhold til dagens tjenester. Av den grunn ser rådmannen det fremdeles som svært relevant å innhente tilbud på revisjonstjenester også fra andre leverandører enn det nye Finnmark kommunerevisjon. Rådmannen vil i så henseende vise til lov om offentlige anskaffelser og presisere at ethvert innkjøp over terskelverdien håndteres gjennom innkjøpssirkelen. En slik tjeneste er gratis for kommunen, og uten forpliktelser ift valg av fremtidig leverandør, idet dette til sist er knyttet til bystyrets behandling. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 10 av 65

11 FRIVILLIGHETSPOLITIKK I VADSØ KOMMUNE Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 06/01906 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0138/06 Formannskapet /06 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: 1.Vadsø bystyre vedtar at man setter i gang et systematisk samarbeid med frivillig sektor og næringsliv og oppretter et frivillighetsforum. 2. Vadsø bystyre vedtar endringer i vedtekter for allmenne kulturformål og vedtar å tilføre fondet til sammen ,- kr fra Vadsø bystyre vedtar å opprette en stilling som frivillighetskoordinator fra Formannskapets behandling den sak 0138/06: Det ble votert over administrasjonens forslag punkt 1 og 2 som ble enstemmig vedtatt. Det ble votert over administrasjonens forslag punkt 3 som fikk 0 stemmer Formannskapets vedtak den sak 0138/06: 1.Vadsø bystyre vedtar at man setter i gang et systematisk samarbeid med frivillig sektor og næringsliv og oppretter et frivillighetsforum. 2. Vadsø bystyre vedtar endringer i vedtekter for allmenne kulturformål og vedtar å tilføre fondet til sammen ,- kr fra Vedlegg: Forslag til nye vedtekter for allmenne kulturformål (endringer i kursiv) Veileder: sammen om det gode liv Undersøkelse Stifinner lag og foreninger Bakgrunn: Vadsø kommune har gjennom Stifinnerprogrammet hatt fokus på bruker og innbygger som ett av sine tre perspektiver. Når det gjelder innbyggerperspektivet er samarbeid mellom frivillig sektor og kommune et av temaene som er satt på dagsorden. Side 11 av 65

12 Sak 0079/06 Gjennom en undersøkelse i regi av Stifinneren har både næringsliv og frivillig sektor blitt spurt om sin erfaring med og sin forventning til samarbeid med kommunen. Gjennom kommunens deltakelse i en undersøkelse i forbindelse med Europarådets lokaldemokratiprosjekt (CLEAR) har kommunen også fått synspunkter fra et utvalg av befolkningens syn på samarbeid med og kommunikasjon med kommunen. Opprettelsen av Frivillighetssentraler i kommunene for 10 år siden, var og er et uttrykk for at man fra nasjonale myndigheters side ønsket å styrke frivillighetsarbeidet. I saken om evaluering av kommunens flyktningepolitikk er følgende to punkter relevante i denne sammenheng: b) Vadsø kommune skal satse på sosial integrering, trygghet og sjølhulpenhet for bosatte flyktninger. h)bystyret vedtar at det avsettes midler til kulturfond i 2006 for utvikling av sosial integrering og miljøskapende arbeid i frivillighetssektoren og i kommunale virksomheter. Mandat og retningslinjer legges frem for bystyret i egen sak. Kommunen arrangerte et møte om dette tema der lag og foreninger var inviterte. På møtet kom det fram både velvilje til tettere samarbeid og konkrete ønsker om tema. Lokale politikere deltok også. Det er en økende erkjennelse generelt at frivillig sektor er en viktig betingelse for livskraftige lokalsamfunn, noe som bl.a Kommunenes Sentralforbund tar opp i sin veileder til kommunene kalt Sammen om det gode liv. Til informasjon kan nevnes at Vadsø kommune og Murmansk kommune nå tar et felles initiativ til et frivillighetsprosjekt i Murmansk basert på ide om partnerskap og frivillighetsbørs. Det er søkt om eksterne midler via Nordisk ministerråd og Barentssekretariatet. I disse dager sender Kulturdepartementet ut et høringsnotat i forbindelse med forslag om å lovfeste offentlige myndigheters ansvar for å fremme og legge til rette for et mangfold av kulturuttrykk, som en stadfesting av betydningen kultur har i samfunnet som helhet. Vurdering: Gjennom den dokumentasjonen som kommunen nå har om ønsker og forventninger fra lokalsamfunnet, foreslås det at kommunen systematiserer samarbeidet med frivillig sektor basert på partnerskapsavtaler og eventuelt en frivillighetsbørs. Lag og foreninger er gjennom undersøkelsen mindre tilfreds med kommunens vilje til å trekke lag/foreninger med i beslutninger eller bruke lag og foreninger aktivt. De er veldig tydelige på at disse områdene kan utvikles: Mer informasjon fra kommunen Knyttes tettere bånd Flere initiativ til samarbeid fra kommunens side Og lag og foreninger kan tenke seg å bidra innenfor disse områdene: Side 12 av 65

13 Sak 0079/06 Kulturelle arrangement Planarbeid Skole/undervisning Nettverksbygging mellom kommune, lag og foreninger og næringsliv Delta i et frivillighetsforum Administrasjonen gjør i det følgende den vurdering at innenfor tema frivillighet er det naturlig å vurdere nye tiltak for å oppfylle vedtak i saken om flyktningepolitikk fordi sosial integrering og miljøskapende tiltak i stor grad skjer i fritid og innenfor det frivillige arbeidet i lag og foreninger. Frivillig innsats handler i hovedsak om å utvikle en kultur for opplevelser, sosialt arbeid og fellesskap. Frivillig arbeid handler om samhandle om de oppgaver som dreier seg om medmenneskelighet, livskvalitet, hobbyer som ikke er definert inn i kommunale tjenester eller arbeid, og som kommunen som lokalsamfunn er avhengige av, også innenfor kommunale tilbud. Frivillighet skal imidlertid ikke erstatte ansatte, men være et supplement for utvikling av sosiale felleskap og møteplasser, kort sagt det gode liv for alle. Et partnerskap om frivillighet vil måtte bygge på samhandling mellom partene i definisjon av tjenester og ytelser. Hvilke oppgaver? Det foregår mye frivillig arbeid i kommunen, også inn mot kommunale virksomheter(hyggekvelder, besøkstjeneste etc.). Vi har også avtaler mellom kommunen og lag, for eksempel preparering av skiløyper. I denne sammenheng det om å utvikle dette i et forutsigbart system som omfatter flere lag og foreninger og også enkeltpersoner. a)kommunen kan legge til rette for at lag og foreninger får bedre muligheter til å utvikle sine tilbud og sitt engasjement for befolkningen. b)kommunen har selv oppgaver som den ikke får løst innenfor definert tjenesteproduksjon og som den må ha hjelp til, for eksempel matombringingen til eldre som Frivillighetssentralen utfører, hyggekvelder for ulike grupper etc. Kommunen har et perspektiv på forebygging og mestring for barn og unge (opprettelse av Ungdommens hus), sosial inkludering av nye landsmenn, sosial inkludering av grupper som faller utenfor vanlige møteplasser fordi terskelen for deltakelse på vanlige premisser er for høy. c)kommunen kan utfordre næringslivet på deres samfunnsansvar ved å bidra til at partnerskap utvikles mellom frivillig sektor og næringslivet. Et eksempel fra Nederland: en privat bedrift gir gamle, men brukbare pc er til en amatørkunstforening og får malekurs til ansatte som gjenytelse. Her er det snakk om tjeneste mot tjeneste. En annen bedrift gir en time fra hver ansatt pr. måned til et eldresenter der gjenytelsen er gleden disse ansatte får ved å kunne være til nytte i lokalsamfunnet. Bedrifter kan i ulike sammenhenger ønske å vise samfunnsengasjement ved bl.a. å støtte lokale frivillige initiativ. Dette samfunnsengasjementet kan kommunen også legge til rette for å utvikle det uttrykkes bl.a i stifinnerundersøkelsen. Bedrifters samfunnsengasjement kan være en konkurransefordel i et stramt arbeidsmarked. Side 13 av 65

14 Sak 0079/06 Eksempler på partnerskap: - kunstforening garanti for husleie mot tjenester fra foreningen - prosjektet grønn omsorg som kan realiseres i et partnerskap - den kulturelle spaserstokk som samarbeid mellom kommune og lag og foreninger - partnerskapsavtaler i forhold til aktiviteter knyttet til Ungdommens hus - Sosiale partnerskap mellom bedrifter og kommune - Sosiale partnerskap mellom bedrifter og lag og foreninger - Frivillig arbeid i kommunale tjenester kultur og kunstopplevelser - Kommunal bistand til frivillige organisasjoner mot gjenytelser for eksempel ved bruk av kommunale lokaler. - Samarbeid mellom kommunen og frivillige om tiltak i nærmiljøet - Frivillige organisasjoners medvirkning i kommunale beslutningsprosesser Hvilke type avtaler? 1. Med lag og foreninger om spesifikke aktiviteter/oppgaver. Kort eller lang varighet 2. Avtaler mellom bedrifter (børs) 3. Enkeltpersoner kan melde seg for enkeltoppdrag eller av lengre varighet (formidlingssentral - frivillighetssentralen) Partnerskapsavtaler Partnerskap er en gjensidig avtale mellom for eksempel kommunen og en ekstern partner med et bestemt formål. Partnerskap kan være basert på oppgaveløsning mot økonomisk kompenasjon eller tjeneste mot tjeneste. Det finnes flere gode eksempler på partnerskapsavtaler. Sogndal kommune( Stifinnerkommune) har brukt systemet i forhold til barn/unge bl.a. En avtale med idrettsenteret går på å etablere et lavterskeltilbud i løpet av to lørdager for å inspirere uorganisert ungdom til å begynne med fysisk aktivitet + en oppfølging på gruppetimer for interesserte. Denne koster kommunen ,- totalt. Avtalen kan gjelde en gang eller flere ganger. Samme type avtale er inngått med alpinsenteret i Sogndal kommune. I vår kommunen kan partnerskapsavtaler inngås både ved at kommunen går inn med økonomisk kompensasjon eller med en annen gjenytelse. Frivillighetsbørs Etter modell fra Nederland (se kan man utvikle en frivillighetsbørs som har det formål å være en møteplass for lag og foreninger og næringsliv for utveksling av frivillige tjenester. På møteplassen som skjer en gang i året, treffes aktørene for å inngå avtale om tjenesteutveksling. I forkant av selve møtet, planlegges dette godt ved at en koordinator tar kontakt med bedrifter og lag og foreninger for å markedsføre muligheten og debattere med aktøren hva som kan være aktuelt både å tilby og etterspørre. På selve dagen for møtet finner man en partner som kan i møtekomme ens behov mot en gjenytelse. Behovene kan være mangfoldige: utveksling av kunnskap, veiledning, behov for dugnadshjelp, bedrifter som ønsker å gjøre en sosial innsats men ikke helt vet hva, behov for materiell eller lokaler. Lag og foreninger kan ha behov for å delta på flere arenaer i samfunnet, arenaer for å vise frem sine resultater og aktiviteter, materiell eller andre fasiliteter(lokaler), veiledning, hjelp til Side 14 av 65

15 Sak 0079/06 bokføring etc. Bedrifter kan ha behov for å vise samfunnsengasjement gjennom konkrete ytelser til lokalsamfunnet via frivillig sektor. Disse ytelsene kan være økonomisk og juridisk veiledning, stille utstillingslokaler til disposisjon, bruke kultur- og kunstforeninger i sine arrangementer, la ansatte bruke av sin tid til frivillig innsats og lignende. Listen kan gjøres lang. Hovedpoenget er at gjennom utveksling av tjenester beriker man lokalsamfunnet og bidrar til økt engasjement. Kommunens rolle i frivillighetsbørsen vil være å legge til rette for at dette møtet blir vellykket. I forkant av et slikt møte må man oppsøke alle aktørene innenfor frivillig sektor og bedrifter for å markedsføre muligheten og veilede og støtte. Erfaringer fra Nederland er tydelige på at suksessen er helt avhengig av at dette forberedes og markedsføres godt. På møteplassen finner man en partner som kan i møtekomme behovet og inngår en avtale der og da. Dette er en ubyråkratisk og kontaktskapende metode. Hvordan får vi dette til? Kommunen bør legge opp til målrettet bruk av midlene ved i større omfang å inngå partnerskapsavtaler med frivillig sektor om oppgaver både av forvaltningsmessig og innholdsmessig art. Ett grunnlag vil være å målrette retningslinjer for allmenn kulturformål. Videre bør det opprettes et frivillighetsforum som drøfter og samordner tiltak. I dag eksisterer Idrettsrådet, mens kulturrådet er hvilende. Et frivillighetsforum kan omfatte disse to tradisjonelle rådene og foreninger for sosialt arbeid. Frivillighetssentralen kan gis en mer koordinerende rolle og flere oppgaver. Her er et stort potensiale for å trekke andre frivillige organisasjoner inn i dette systemet. Innad i kommuneorganisasjonen må temaet følges opp ved å utvikle en kultur for samarbeid med frivillige på virksomhetene og blant ansatte. Ansatte og frivillige må oppleve tillit til hverandre for at dette skal lykkes. Kommunen må være åpen for å kunne utvikle oppgaver i fellesskap med frivillig sektor. Kommunale ressurser Vadsø kommune setter av midler til frivillig kulturarbeid. Gjennom allmenne kulturmidler settes det av ,- med et fokus på barn og unge. Midlene er ment å dekke tilskudd til barn unge, og stikking av løypenettet i Vadsø, kulturprisen og kulturdagene (ca ,-) av de midlene vi har på kulturbudsjettet er øremerket dirigenttjenester. Dette benyttes kun til å refundere de utgifter lag og foreninger har til dirigenter. Dette er et vedtak som kom til fra 2005 da kor og korps hadde store problemer med å rekruttere dirigenter. Utklingen på midlene har vært slik med hensyn til nettotallene for kulturbudsjettet til allmenne kulturformål: I fra 2005 er det inkludert til dirigenttjenester så de reelle tallene er: Side 15 av 65

16 Sak 0079/ Kulturmidlene bør nå vurderes ut fra det faktum at nesten halvparten er bundet opp til dirigentavtaler. Det er også et faktum at proffe kulturstiftelser som Varangerfestivalen, Polar Spectacle, Musikk i Finnmark etc. også spiser av den samme potten til enkeltstående prosjekter. Videre bør det vurderes å tilpasse kulturmidlene til en partnerskapstankegang: et element av inkludering bør legges inn, at lag og foreninger kan få midler til utvikling av fellesskapsprosjekter med et inkluderingsperspektiv. I denne sammenheng kan midler fra integreringstilskuddet kan tilføres kulturmiddelpotten i stedet for å operere med et separat vedtektsgrunnlag. Forslag til endring av vedtekter legges ved. Kommunen kan for eksempel sette av 100 kr. Pr. innbygger i potten og vil da komme opp til 2004 nivå og legge midler fra integreringstilskuddet inn. I tillegg til kulturmidler bevilger kommunen gjennom politiske vedtak støtte til ulike frivillige formål i løpet av året. Kommunen yter i dag økonomisk, faglig og materiell bistand til frivillige organisasjoner. Lag og foreninger får låne kommunale lokaler gratis for ungdom under 18 år. Kommunen yter fast tilskudd til Frivillighetssentralen, stiftelsen Varangerfestivalen og støtter andre festivaler, og gjør politiske vedtak om støtte til ulike arrangement som faller utenfor kriterier for allmennkulturmidler. I 2005 viser tallene at Formannskapet har bevilget om lag ,- til ulike tiltak som lag og foreninger har søkt på. Når det gjelder større enkeltstående arrangement, yter kommunen betydelige midler (or eksempel NNM og NM på ski). Søknader sendes kommunen hele året og det er liten koordinering innenfor frivillig sektor. Dette kan føre til en forfordeling av enkelte områder. Arbeid knyttet til frivillig sektor Kommunen har de senere år bygd ned ressursinnsatsen knyttet til kulturarbeid. Kulturkonsulentsstilingen ble nedlagt fra Dersom kommunen skal systematisere arbeidet slik det er skissert her, må man ha en ressurs som har dette som ansvarsområde. Kommunen kan for eksempel omfordele/øke ressurser inn mot denne funksjonen eller kommunen kan velge å styrke Frivillighetssentralen som et koordinerende ledd med oppgaver inn mot frivillig sektor i tett samarbeid med kommunen og et frivillighetsforum. Oppgavene vil være å utvikle tett kontakt med lag og foreninger og næringsliv med sikte på utvikle og definere oppgaver, fange opp prosjektideer inn mot vedtektene i allmenne kulturformål, skape felles arenaer for lag og foreninger, bringe inn tema til frivillighetsforum mellom kommune og frivillig sektor. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 16 av 65

17 SØKNAD OM DRIFTSSTØTTE TIL BESØKGÅRD Saksbehandler: Svein Tore Dørmænen Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 06/01982 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0127/06 Formannskapet /06 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø Bystyre bevilger kr i årlig driftstilskudd til Barnengen Besøksgård som et 2- årig prøveprosjekt innen rammen av en partnerskapsavtale mellom Kommunen og Barnengen Besøksgård. Mottaker forplikter seg i samarbeid med aktuelle virksomheter og brukere til å avtale tilpassede program og en brukerfrekvens i samsvar med tildelte midler. Formannskapets behandling den sak 0127/06: Høyre v/ repr. Bjørn Pedersen satte fram følgende endringsforslag 1. avsnitt: Vadsø Bystyre bevilger kr i årlig driftstilskudd til Barnengen Besøksgård som et 2- årig prøveprosjekt som en partnerskapsavtale mellom Kommunen og Barnengen Besøksgård. AP v/ repr. Beate Aronsen satte fram følgende tilleggsforslag: Prosjektet finansieres som følger: 50% dekkes av psykiatrimidler og 50% dekkes av kommunale midler. Det ble votert over Høyres forslag 1. avsnitt og administrasjonens forslag 2. avsnitt som ble enstemmig vedtatt Det ble votert over Beate Aronsens forslag som fikk 3 stemmer 3 stemte imot. Pga. stemmelikhet falt Beate Aronsens forslag da møteleder (ordfører) stemte imot forslaget fra Beate Aronsen. Formannskapets vedtak den sak 0127/06: Vadsø Bystyre bevilger kr i årlig driftstilskudd til Barnengen Besøksgård som et 2- årig prøveprosjekt som en partnerskapsavtale mellom Kommunen og Barnengen Besøksgård. Mottaker forplikter seg i samarbeid med aktuelle virksomheter og brukere til å avtale Side 17 av 65

18 Sak 0080/06 tilpassede program og en brukerfrekvens i samsvar med tildelte midler. Vedlegg: Bakgrunn: Barnengen Besøksgård søker Vadsø Kommune om driftstilskudd på kr Gården eies og drives av Line Kristiansen og hennes mann. Søker la om driften fra tradisjonell gårdsdrift til omsorgs- og aktivitetssenter i Pr. i dag benytter 6 av kommunens 7 barnehager samt 2 boliger for psykisk utviklingshemmede seg av gårdens tilbud. Søker ønsker å videreutvikle tilbudet på gården for å kunne ta imot flere brukere både fra de virksomheter som allerede benytter tilbudet og fra andre kommunale virksomheter som for eksempel Psykiatrisk enhet og virksomheter innen Helse, pleie- og omsorg. I følge søker er en slik utvidelse med tilhørende omsetningsøkning nødvendig for å opprettholde driften ved Barnengen Besøksgård Vurdering: Barnengen Besøksgård tilbyr ulike aktiviteter til kommunens innbyggere uavhengig av alder eller fysiske og psykiske forutsetninger. Driftsansvarlig er utdannet omsorgsarbeider med erfaring fra arbeid med psykisk utviklingshemmede, Vadsø Helsesenter og hjemmesykepleien. Hun har kurs i spesialpedagogikk og bruk av hest i spesialpedagogiske tiltak. Gården har 4 døve brukere, og i den forbindelse har driftsansvarlige også lært seg tegnspråk. Hun har for øvrig deltatt i prosjektet Grønn omsorg som omfatter ulike tilbud og aktiviteter som gårdsbruk tilbyr innen omsorg, rehabilitering, opplæring, trening og annet på gården. Gården kan betraktes som et kvalitetstilbud innen kommunale oppgaver som omsorg, forebygging og rehabilitering. Psykisk og fysisk utviklingshemmede, eldre i tidlig fase av demens og andre med psykiske lidelser er grupper som vil kunne ha stort utbytte av de aktiviseringsmuligheter som finnes her. Barn og unge med atferds- og konsentrasjonsvansker, uføre og andre som ønsker arbeidstrening, rusavhengige i ettervern og flyktninger i introduksjonsprogram er også aktuelle brukere av et slikt tilbud Barnengen Besøksgård som allmennpedagogisk aktiviseringstilbud for barn og unge er også et kommunalt anliggende. Fagmiljøet er samstemt i at de aktiviteter og opplevelser slike gårder tilbyr har en sosialiserende funksjon og bygger opp om verdier som omsorg og samarbeid. Opplevelse av mestring og tilhørighet i et større fellesskap er også kjente tilbakemeldinger fra brukere av slike tilbud. Gården kan også ses i et nærings- og stedsutviklingsperspektiv. Vilkårene for tradisjonelt landbruk er blitt vanskeligere i Finnmark. Kommunen bør således stille seg positiv til initiativ Side 18 av 65

19 Sak 0080/06 som kan sikre arbeidsplasser og forebygge nedleggelser av gårder, med den kostnad det medfører i form av tapte arbeidsplasser og forringelse av kulturlandskapet. Denne type omstrukturering fra tradisjonell gårdsdrift er for øvrig i samsvar med Fylkesmannens anbefalinger for fremtidig utnyttelse av gårdsstrukturer i Finnmark. Felles for disse dimensjoner er at de har et klart inkluderende og samfunnsbyggende perspektiv. Gården som allment omsorgs- og aktivitetssenter, er en inkluderende arena som fremmer sosial tilhørighet og felleskapsfølelse i lokalsamfunnet. En vektlegger særlig Barnengen Besøksgård som et tilbud innen kvalitetsomsorg. Gården representerer en ny og fremtidsrettet måte å drive omsorgsarbeid på. Det eksisterer bred konsensus innen aktuelle fagmiljø om at slike tilbud er en ressurs i arbeidet med å fremme livskvalitet, helse og utvikling. For ressurssvake grupper vil bortfall av et slikt tilbud kunne oppleves svært belastende. En eventuell utvidelse av tjenestetilbudet er i samsvar med aktuelle gruppers ønsker og behov. Særlig gjelder dette eldre i tidlig fase av demens. Søker har levert et gjennomarbeidet og faglig velbegrunnet program for denne gruppen. Erfaring fra lignende tiltak i andre kommuner har vist at denne gruppen opplever at sykdommens progresjon hemmes og at de selv og deres pårørende opplever en betydelig forbedret livskvalitet. En antar at også eldre generelt vil ha glede av de tjenester Barnengen Besøksgård tilbyr, med eller uten et supplement til et dagsenter- tilbud i kommunen. Psykisk utviklingshemmede er annen gruppe som i større grad kan utnytte tilbudet. Eksisterende brukergrupper må involveres mer aktivt og regelmessig, samtidig som nye grupper tar i bruk tilbudet. Psykiatrisk virksomhet og Pleie- og omsorgs virksomhetene har gitt uttykk for at dette er et tilbud som mange av deres brukere vil kunne ha nytte av. Andre virksomheter som kunne ta del i en utvidelse av tilbudet er for eksempel Barnevern- og Flyktningetjenesten. De aktuelle virksomheter som har vært passiv i forhold til å benytte Barnengen Besøksgård har begrunnet dette med økonomiske hensyn. Det er derfor ønskelig at tilbudet ved Barnengen Besøksgård opprettholdes og utvikles. En ønsker at frivillige organisasjoner som Røde Kors, Mental Helse, m.fl. involveres i samarbeidet mellom virksomhetene og gården for å sikre best mulig organisering, kompetanse og utnyttelse. Et slikt samarbeid er i tråd med temaet utvikling av samarbeid med frivillig sektor. Et slikt 3-parts samarbeid mellom Kommunen, frivillige organisasjoner og Barnengen Besøksgård vil kunne åpne for tildeling av eksterne midler. Fylkeskommunens partnerskap for folkehelseprosjekt i Finnmark med oppstart i januar 2007 er et slikt eksempel. Kommunens mulighet til å ta del i de midler som ligger i prosjektet vil avhenge av at en selv inviterer til forpliktende samarbeid om lokalt folkehelsearbeid. Fylkeskommunen bekrefter at partnerskap med Besøksgården er i tråd med folkehelseprosjektets retningslinjer. Andre aktuelle eksterne bidragsytere kan være Helse- og Sosialdepartementet som gjennom lansering av den kulturelle spaserstokken har erklært at regjeringen ønsker å satse på et utvidet aktiviseringstilbud for eldre. Dette prosjektet er ikke konkretisert. Side 19 av 65

20 Sak 0080/06 Søker har fremlagt fullstendige opplysninger i forhold til gårdens drift, inkludert den økonomiske situasjonen. Opplysningene støtter søkers påstand om at Besøksgårdens økonomiske situasjon ikke er bærekraftig på dagens aktivitetsnivå, og at ekstern støtte er nødvendig for å unngå avvikling av tilbudet. Rådmannen innstiller på at søknad om årlig driftsstøtte på kr innvilges i første omgang som et prøveprosjekt i 2 år. Med henvisning til mulighet for deltagelse i overnevnte fylkeskommunale partnerskapsprosjekt, ønsker en at støtten blir tildelt innen rammen av et formalisert partnerskap i form av et 2-årig prøveprosjekt. Beløpet skal dekke lønn, leie av lokaler og andre driftsutgifter i forbindelse med eksisterende og fremtidig utvidet tilbud. Støtten foreslås innvilget fra og med 1. januar Innen denne dato har virksomhetene og søker kommet til enighet om innholdet i samarbeidet i form av faste dager og tider. Omfanget av tjenestene og bruken må være i samsvar med tildelte midler. Rådmannen ønsker at ressurssvake som eldre med tidlig demens og utviklingshemmede prioriteres. Det er ikke en tilfredsstillende situasjon at et slikt kvalitetstilbud står uutnyttet av disse grupper på grunn av budsjetthensyn i virksomhetene. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 20 av 65

21 LØNNSMIDLER / TILSKUDD TIL FLYKTNINGEGUIDE KOORDINATOR - FINNMARK RØDE KORS Saksbehandler: Svein Tore Dørmænen Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 06/01494 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0134/06 Formannskapet /06 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø Bystyre stiller seg positive til å yte et tilskudd på inntil kr til en flyktningeguide koordinator i regi av Finnmark Røde Kors. Vadsø Bystyre er av den formening at et slikt tilskudd vil bidra til et godt partnerskap mellom Vadsø kommune og frivillige organisasjoner, og som derav vil gi god hjelp til de tiltaket rettes mot. Vadsø Bystyre tilrår at partnerskapsavtalen effektueres og ber om at virksomheten tiltaket rettes mot (flykningetjenesten) finansierer dette. Formannskapets behandling den sak 0134/06: Administrasjonens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 0134/06: Vadsø Bystyre stiller seg positive til å yte et tilskudd på inntil kr til en flyktningeguide koordinator i regi av Finnmark Røde Kors. Vadsø Bystyre er av den formening at et slikt tilskudd vil bidra til et godt partnerskap mellom Vadsø kommune og frivillige organisasjoner, og som derav vil gi god hjelp til de tiltaket rettes mot. Vadsø Bystyre tilrår at partnerskapsavtalen effektueres og ber om at virksomheten tiltaket rettes mot (flykningetjenesten) finansierer dette. Vedlegg: Brev fra Finnmark Røde Kors av Side 21 av 65

22 Sak 0081/06 Bakgrunn: Finnmark Røde kors har i halvannet år drevet flyktningeguide koordinator for flyktninger med fast opphold i Vadsø. Stillingen er på 50 % og har vært finansiert med lønnsmidler av Aetat i For året 2006 er denne i sin helhet dekket av Norges Røde Kors. Stillingen ønskes videreført for kommende år, men forutsetter et spleiselag med kommunen. Finnmark Røde Kors søker om kr til lønnsmidler for Vurdering: Fra virksomheten sosial, barnevern og flyktning er det hentet inn uttalelse ift deres erfaring med tjenesten. Virksomheten sier seg svært fornøyd med den tjenesten som gis fra Finnmark Røde Kors, og har videre et godt samarbeid med koordinatoren. Arbeidet som utføres er helt i tråd med de målsettingene som kommunen har om integrering av flyktninger i Vadsø. For å oppnå den samme effekt ville kommunen utvilsomt måtte bruke langt mer midler på forebyggende sosialt arbeid. Som det og vil framgå av regnskapet for 2006 har virksomheten redusert innsatsen på dette området betydelig. Dette har flere årsaker, men det viktigste er at behovet for tiltak knyttet til integreringstiltak er redusert og innsatsen til de frivillige organisasjonene er mye av grunnen til det. En vil utvilsomt anbefale at kommunen takker ja til invitasjonen om å delta i et spleiselag for å sikre at denne ordningen blir videreført. Dette vil være en styrke for integreringsarbeidet uten at det vil koste vesentlig ekstra. Alternativet er ekstra utgifter for flyktningvirksomheten. For øvrig vil en vise til sak om frivillighet og partnerskap. Rådmannen betrakter et slikt tiltak som meget velegnet for partnerskap. I det videre bør det åpnes for at enkelte virksomheter inngår partnerskapsavtaler med frivillige organisasjoner med sikte på å engasjere frivillig innsats til oppgaver som enten forebygger eller direkte løser oppgaver som ellers ville vært kommunale. Dog må dette ikke på noen måte forveksles med utsettelse (outsourcing) av kommunale oppgaver. Når det gjelder finansieringen av et slikt tilskudd bør dette belastet der/den virksomhet som eventuelt vil kunne påregne innsparinger. På generelt grunnlag bør det åpnes for at denne type partnerskap er ønskelig der virksomheten finner det økonomisk forsvarlig. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 22 av 65

23 VADSØ KUNSFORENING SØKNAD OM DEKNING AV HUSLEIE Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 614 &52 Arkivsaksnr.: 05/01484 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0139/06 Formannskapet /06 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Vadsø bystyre sier opp den kommunale husleiegarantien for Vadsø kunstforening gitt i sak 00047/ Vadsø bystyre slutter seg til rådmannens vurdering og anmoder om at det inngås en partnerskapsavtale mellom Vadsø kommune og Vadsø kunstforening. Den økonomiske rammen for avtalen settes til kr ,-. Avtalen skal gjelde for 1 år fra tidspunkt for inngåelse. Formannskapets behandling den sak 0139/06: Administrasjonens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 0139/06: 1. Vadsø bystyre sier opp den kommunale husleiegarantien for Vadsø kunstforening gitt i sak 00047/ Vadsø bystyre slutter seg til rådmannens vurdering og anmoder om at det inngås en partnerskapsavtale mellom Vadsø kommune og Vadsø kunstforening. Den økonomiske rammen for avtalen settes til kr ,-. Avtalen skal gjelde for 1 år fra tidspunkt for inngåelse. Vedlegg: Søknad fra Vadsø kunstforening. Bakgrunn: Vadsø kunstforening har siden juni 2006 etablert et fast utstillingslokale i egnede lokaler i Vadsø Torg. I følge foreningen har denne etableringen vært svært positiv for både besøkstallet og for det tilbudet de gir kunsten. Utfordringen er knyttet til økonomien og nærmere bestemt til de økonomiske muligheter for videre leie. Slik situasjonen er i dag tilsier denne at kunstforeningen ved årsskiftet må flytte ut av lokalene. På bakgrunn av dette søker Vadsø kunstforening kommunen om økonomisk støtte til dekning av 1-års husleie. Ut fra dagens husleiesats, kr.6.900/mnd, utgjør dette totalt kr ,-. I tillegg har foreningen utgifter til strøm. Side 23 av 65

24 Sak 0082/06 Vurdering: Kunstforeningen viser i sin søknad til vedtaket som ble gjort av Vadsø bystyre den , sak 0047/02. Vadsø bystyre vedtar ikke å omgjøre kommunal husleiegarant til Vadsø kunstforening på ,- i 18 måneder til driftstilskudd og samtidig øke dette til ,-. Vadsø bystyre opprettholder den kommunale husleiegaranti for Vadsø kunstforening på ,- i 18 måneder, uavhengig av hvilket lokale kunstforeningen etablerer seg i. Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppvekst skal godkjenne lokalene. Til grunn for dette vedtaket lå bl.a. argumentet om at Vadsø kommune ser positivt på at kunstforeningen får et permanent utstillingslokale. Dette argumentet gjelder naturligvis fremdeles, og da særlig mht til de positive effekter som foreningen selv viser til etter ½-års drift i lokalene i Vadsø torg. Nå synes imidlertid garantien om kr ,- begrenset til en tidsperiode på 18 måneder å være moden for oppsigelse. Dette ut fra følgende endringer i rammevilkår: 1) garantibeløpet var i sin tid satt med utgangspunkt i lokaler i Hermetikken Næringshage, og 2) endringer i kommunens forutsetninger for støtte til lag og foreninger. Hva gjelder det opprinnelige garantibeløpet så var det knyttet til leie av lokaler i Hermetikken Næringshage. Husleiekostnadene her var langt høyere enn hva som er tilfelle der foreningene i dag er lokalisert. Etter rådmannens vurdering bør dette tas hensyn til i en ny vurdering av økonomisk støtte til foreningen. Videre søker Vadsø kommune nå å utvikle en ny modell for samarbeid mellom kommunen og det som i dag kalles for frivillig sektor, herunder lag og foreninger. Det vises her til sak til Vadsø bystyre om frivillighetspolitikk i Vadsø kommune. Dette konseptet innebærer bl.a. et samarbeid med frivillig sektor basert på partnerskapsavtaler, dvs. en gjensidig avtale mellom kommunene og en ekstern part med et bestemt formål. Avtalen kan baseres på oppgaveløsning mot økonomisk kompensasjon eller tjeneste mot tjeneste. I nevnte sak til bystyret er nettopp støtte til Vadsø kunstforening nevnt som et eksempel for inngåelse av partnerskapsavtale. Ut fra rådmannens vurdering vil inngåelse av en partnerskapsavtale mellom Vadsø kommune og Vadsø kunstforening være en god løsning for begge parter i denne saken. I dette tilfellet lages det en avtale mellom partene der Vadsø kommune gir en husleiegaranti gjeldende for 1 år på totalt kr ,- mot en gjenytelse, spesifisert i avtalen, fra Vadsø kunstforening. Gjenytelsen kan eksempelvis være i form av male-/kunstkurs for utvalgte målgrupper, et gitt antall skole- og barnehagebesøk m.m. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 24 av 65

25 KJØP AV EIENDOMMEN SOLBAKKEN Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: EIE 10-3 Arkivsaksnr.: 06/01736 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0129/06 Formannskapet /06 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Vadsø formannskap vedtar kjøp av gnr 10 bnr 3 for kr ,-. 2. Arealet vil være et viktig fremtidig bynært friluftsområde. 3. Beløpet finansieres over kommunens eiendomsfond. Formannskapets behandling den sak 0129/06: Høyre v/ repr. Bjørn Pedersen satte fram følgende forslag: Nytt punkt 1: Dersom tilliggende naboer til g.nr. 10/bnr. 3 ønsker å gå til anskaffelse av nevnte eiendom takker Vadsø kommune nei til kjøp av eiendommen. Dersom ingen av naboene oppnår kjøp av eiendommen gis administrasjonen fullmakt til kjøp av gnr. 10 bnr. 3 for kr ,-. Nytt punkt 2: Et eventuelt kjøp finansieres av eiendomsfondet. Votering: Det ble votert over administrasjonens forslag til innstilling og Høyres forslag til innstilling Administrasjonens forslag fikk 3 stemmer Høyres forslag fikk 3 stemmer Pga. stemmelikhet falt Høyre forslag da møteleder (ordfører) stemte imot forslaget fra Høyre. Administrasjonens forslag til innstilling ble vedtatt med ordførerens dobbelstemme Formannskapets vedtak den sak 0129/06: 1. Vadsø bystyre vedtar kjøp av gnr 10 bnr 3 for kr ,-. 2. Arealet vil være et viktig fremtidig bynært friluftsområde. 3. Beløpet finansieres over kommunens eiendomsfond. Vedlegg: Brev fra Advokathuset dat Side 25 av 65

26 Sak 0083/06 Bakgrunn: Advokathuset er bedt om å bistå gjenlevende ektefelle v/hjelpeverge i anledning privat skifte. I den anledning har de vært i kontakt med kommunen om kommunen er interessert i å kjøpe gnr 10 bnr 3 Solbakken i Vadsø kommune. Denne eiendommen er på 164 da og ligger i tilknytning til Sanddalen, like nord for Vadsø by. Jordbrukssjefen i kommunen, som ble kontaktet av Advokathuset, har bedt om å få et skriftlig tilbud som så vil bli fremmet til politisk behandling. Advokathuset har vært i kontakt med fylkesmannen og har der fått antydet en pris på kr 400,- pr da ved kjøp av eiendommen. Kommunen er tilbudt å kjøpe eiendommen til denne prisen, totalt kr ,-. Vurdering: Eiendommen ligger som nevnt i Sanddalen og grenser til to landbrukseiendommer. Eieren av den ene landbrukseiendommen, Hans Henrik Kristiansen, har vært i kontakt med jordbrukssjefen og har sagt at han er interessert i å kjøpe gnr 10 bnr 3. Den ligger strategisk til hans bruk og han vil nytte den til beite for hest. Kjøp av eiendommen er konsesjonspliktig og dersom kommunen kjøper denne, vil konsesjonsspørsmålet bli avgjort av fylkesmannen. Om kommunen får konsesjon, vil være avhengig av prisen på eiendommen og formålet med ervervet. At der er andre som har behov for arealet, vil ikke være tema for vurderingen. Denne vurderingen kan imidlertid kommunen gjøre i forbindelse med at en vurderer om en ønsker å kjøpe arealet. En må derfor først vurdere om kommunen ønsker å kjøpe arealet. Dersom en kommer fram til at kommunen har interesse av arealet, bør eventuelle konsekvenser for bruket til Kristiansen vurderes. Denne vurderingen kan ende opp i at kommunen er best tjent med at Kristiansen kjøper arealet og da gir kommunen beskjed om at kjøp av arealet er ikke aktuelt. Arealet nord for Vadsø by er et attraktivt friluftsområde for byens innbyggere. Stadion ved Fossen er utgangspunkt for diverse skiløyper, lysløype samt gang- og sykkelløyper. Når det gjelder Øvre Fossgård, som ligger i tilknytning til Fossen, så forligger det nå planer for steds- og næringsutviklingstiltak her. Her kan komme diverse tilrettelagte utendørsaktiviteter så som skateboardrampe, BMX bane og fotballbinge og volleyballbane. En eventuell utvidelse av dette området med andre tilbud, vil måtte gå mot øst. Området vest for Fossen er ganske godt utnyttet allerede da her går flere ski- og turløyper samt at arealet er begrenset av bebyggelse mot sør og privat grunn/snaufjell mot nord. Fra Fossen mot øst, går der i dag ei lysløype samt at der planlegges ei terrengløype for sykkel. Lysløypa går nord for gnr 10 bnr 3 og følger så grensa til denne eiendommen mot sør og går helt fram til vegen til Navarsvann. Dette er ei løype som benyttes mye om vinteren av beboere i Ytrebyen som en innfallsport til friluftsområdet rundt Fossen. Gnr 10 bnr 3 som er omkranset av denne lysløypa i nord og øst, er bevokst med forholdsvis grov skog og vil med litt tilrettelegging fremstå som en lun og attraktiv plass for spesielt beboerne i Ytrebyen. Side 26 av 65