Forfall må meldast til utvalssekretæren snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed. Vedtakssaker

Transkript

1 Offentleg møteinnkalling Styremøte 6/2014 Utval: Høgskulestyret Dato: kl. 10:45 Møtested: BK 220 VIP Arkivsak: 14/00446 Forfall må meldast til utvalssekretæren snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed. SAKSKART Side 49/ / Vedtakssaker Godkjenning av innkalling og sakliste til styremøte 6/ / / Godkjenning av protokoll frå styremøte 5/ august / / / / Sommarfullmakt - Oppnemning av kommisjon for stilling nr. 6/2014 Eksternrekneskapen 2. tertial med eigenerklæring for styring og kontroll / / Økonomirapportering pr / / Prosess revisjon strategiplan 11 55/ / Finansiering av PhD 22 56/ / Orientering om arbeid med arbeidsmiljøet 26 57/ / Tiltak for rekruttering og utvikling av toppkompetanse ved HVO 31 58/ / Lokale lønsforhandlingar / / Endring av valreglement 36 60/ / / / Kalling av professor II ASH - Unntatt etter Offl 25 første ledd Kalling av professor II AHL - Unntatt etter Offl 25 første ledd

2 62/ / / / / / Oppretting av professorat i organisasjonsvitskap og leiing, st.nr. 29/ Unntatt etter Offl 25 første ledd Godkjenning av utlysingstekst, st.nr. 30/2014 professorat IPAS - samfunnsvitskap og planlegging - Unntatt etter Offl 25 første ledd Orienteringssaker Revisjonsberetning 2013 og innleiande revisjonsbrev Unntatt etter Offl / / Internasjonalt utval - Protokoll frå møte / / Protokoll - Internasjonalt utval / / Referat frå avdelingsrådsmøte AMF 40 11/ / Referat frå avdelingsrådsmøte AMF 40 12/ / / / Protokoll frå møte i Avdelingsrådet for ASH Informasjonsbrev i forbindelse med endringane i Universitets- og høgskulelova

3 49/2014 Godkjenning av innkalling og sakliste til styremøte 6/2014 Arkivsak-dok.: 14/ Arkivkode: 012 Sakshandsamar: Jacob Jr Kjøde Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2014 Framlegg til vedtak Innkalling og sakliste vart godkjende. 3

4 50/2014 Godkjenning av protokoll frå styremøte 5/ august 2014 Arkivsak-dok.: 14/ Arkivkode: 012 Sakshandsamar: Jacob Jr Kjøde Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2014 Framlegg til vedtak Protokollen frå styremøte 5/2014 vart godkjend. Vedlegg Møteprotokoll - styremøte 5/2014 Vedlegg til sak Møteprotokoll - styremøte 5/2014 4

5 MØTEPROTOKOLL STYREMØTE 5/2014 VED HØGSKULEN I VOLDA Høgskulestyret Dato: Stad: Arkivsak: kl. 11:30-14:20 BK 220 VIP 14/00446 Til stades: Per Halse, Marie Nedregotten Sørbø, Jacob Jr Kjøde, Marit Vartdal Engeset, Pål Hamre, Siri Rygh Jerndahl, Arne Christian Ingvaldsen, Arvid Blindheim, Terje Heggem, Ann-Marit Sæbønes, Sølvi Lillebø Remøy Varamedlemer: Roar Amdam Forfall: Marte Bogen Sinderud Frå leiinga møtte: Jacob Kjøde jr. Ingunn Welle Gonnie Smit SAKSKART Side Vedtakssaker 46/ / Godkjenning av innkalling og sakliste til styremøte 5/ / / Godkjenning av protokoll frå styremøte 4/ juni / / Strategiarbeidet ved HVO fram mot møte med KD H Ymse: Terje Heggem fremja ynskje om at det blir gjennomført ei uavhengig arbeidsmiljøundersøkjing blant dei tilsette ved høgskulen. Som eit utgangspunkt for ei slik ' undersøkjing orienterer administrasjonen om eksisterande arbeid med arbeidsmiljøet på neste styremøte. Volda,

6 Underskriving av protokoll frå styremøte 5/2014: Marie Nedregotten Sørbø og Marit Vartdal Engeseth vart etter møtet bedne om å skrive under protokollen frå dette styremøtet, då det vart gløymt i sjølve møtet. / Marie Nedregotten Sørbø Marit Vartdal Engeseth Godteennin av innkallin o sakliste til st remøte Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2014 Vedtak Innkalling og sakliste vart godkjende. 2

7 Godk'ennin av rotokoll frå st remøte 'uni 2014 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2014 Vedtak Protokollen frå styremøte 4/2014 vart godkjend. 3

8 Strate iarbeidet ved HVO fram mot møte med KD H-2014 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2014 Framlegg til vedtak Styret vedtek utkast til notat til dialogmøtet med KD med dei endringane som kom fram på møtet. I tillegg til rektor og direktør blir desse med på dialogmøtet: Siri Rygh Jerndahl, Sølvi Lillebø Remøy, Arvid Blindheim og Pål Hamre. Utkast til notat frå HVO til KD for dialogmøtet i Molde 17. september Med tilvising til oppdragsbrevet av 26. mai d.å. får De med dette ei kort oppsummering av status i arbeidet ved Høgskulen i Volda (HVO) og ønskje om kva strukturendringar vi gjerne vil diskutere. Status i strategiarbeidet Strategiplanen for HVO vart revidert i januar. Samstundes vart det initiert ein grundigare prosess for vidare arbeid med profil og strategi ikkje minst i lys av signala frå statsråden. I tillegg til ordinære møte i leiargrupper og avdelingsråd har vi hatt eigne strategiseminar med utvida leiarmøte (februar), avdelingsråda (mai) og styret (januar og juni). Vidare er det lagt opp til allmøte om saka 18. august og ekstra styremøte 22. august (for m.a. å vedta innhaldet i dette notatet). Ny strategi skal etter planen vedtakast på styremøte i september, og dei endelege innspela til struktur i sektoren vert tema for seminar og styremøte i oktober. Sentrale spørsmål i drøftingane er både demografisk utvikling, faglege prioriteringar, vurdering av styrker og utfordringar, viktige samarbeidspartar og mogelege scenario for endra struktur i UH-sektoren. Den strategiske profilen fram mot 2020 kan førebels formulerast slik: HVO er høgskulen for human- og samfunnsvitskapane i Møre og Romsdal med fagog profesjonsutdanningar på bachelor-, master- og PhD-nivå. Utover den regionale rolla skal høgskulen vere nasjonalt leiande på yrkesretta medieutdanning og nynorsk i utdanning, forsking og formidling. Strukturendringar til diskusjon HVO har utvikla mange kvalitetar og har framleis potensial som sjølvstendig institusjon. I det følgjande svarar vi ut frå KD's føringar om strukturendringar. Den politiske leiinga har vore tydeleg på at grunnutdanningane skal sikrast over heile landet og at kvalitetskriteria skal vere styrande. Vi deler det utgangspunktet og er opptekne av korleis fagmiljøa kan gjerast 4

9 meir robuste og korleis kvaliteten kan hevast i utdanningane for viktige velferdsyrke. For å nå slike mål oppfattar vi følgjande konstellasjonar som mest aktuelle å diskutere: «Vestlandsuniversitetet». Dette handlar om vidareutvikling av noverande UH-nettvest til meir forpliktande samarbeid og gjerne ei utviding som inkluderer høgskulane i Ålesund og Molde. Ulike alternativ bør vurderast for organiseringa t.d. ein slags «føretaksmodell» der styret for den nye eininga får overført avgjerdsmynde på viktige område både frå dei enkelte institusjonsstyra og frå sentrale organ som NOKUT og KD. «Fjordhøgskulen» på Nordvestlandet. Høgskulane i Volda og i Sogn og Fjordane er relativt like institusjonar som saman vil kunne vidareutvikle og styrke sentrale humanistiske og samfunnsvitskaplege fagmiljø og slik sikre dei viktige lærar- og sosialarbeidarutdanningane i regionen. Fagmiljøa og utdanningstilboda i Molde og Ålesund er komplementære i forhold til Volda, men dei har sentrale fag sams med Sogn og Fjordane. Møtebehandling Ann-Marit Sæbønes sette på vegner av seg sjølv, Arvid Blindheim, Marit Vartdal Engeseth, Terje Heggem, Arne Christian Ingvaldsen og Siri Rygh Jerndahl fram eit alternativt framlegg til notat frå HVO til dialogmøtet med KD: Utkast til notat frå HVO til KDfor dialogmøtet i Molde 17. september Med tilvising til oppdragsbrevet av 26. mai d.å. får De med dette ei kort oppsummering av status i arbeidet ved Høgskulen i Volda (HVO) og ønskje om kva strukturendringar vi gjerne vil diskutere. Status i strategiarbeidet Strategiplanen for HVO vart revidert i januar. Samstundes vart det initiert ein grundigare prosess for vidare arbeid med profil og strategi ikkje minst i lys av signala frå statsråden. I tillegg til ordinære møte i leiargrupper og avdelingsråd har vi hatt eigne strategiseminar med utvida leiarmøte (februar), avdelingsråda (mai) og styret (januar og juni). Vidare er det lagt opp til allmøte om saka 18. august og ekstra styremøte 22. august (for m.a. å vedta innhaldet i dette notatet). Ny strategi skal etter planen vedtakast på styremøte i september, og dei endelege innspela til struktur i sektoren vert tema for seminar og styremøte i oktober. Sentrale spørsmål i drøftingane er både demografisk utvikling, faglege prioriteringar, vurdering av styrker og utfordringar, viktige samarbeidspartar og mogelege scenario for endra struktur i UH-sektoren. Den strategiske profilen fram mot 2020 kan førebels formulerast slik: HVO er høgskulen for human- og samfunnsvitskapane i Møre og Romsdal med fag og profesjonsutdanningar på bachelor-, master- og PhD-nivå. Utover den regionale rolla skal høgskulen vere nasjonalt leiande på yrkesretta medieutdanning og nynorsk i utdanning, forsking og formidling. Til diskusjon Høgskulen i Volda er ein av tre høgskular i Møre og Romsdal og har ei sterk forankring i regionen. Både historisk og i framtida er samspelet gjennom rekruttering, utvikling av 5

10 studietilbod og kompetanseutvikling for både privat og offentlig sektor avgjerande for det framtidige høgskuletilbodet i regionen. Høgskulane i Møre og Romsdal har ved fleire høve diskutert behovet for nærare samarbeid til beste for både institusjonane og regionen. I 2011 blei det levert ei utgreiing om korleis dette samarbeidet kunne utviklast. Utgreiinga førte til etableringa av Mørealliansen, eit formalisert samarbeid mellom dei tre høgskulane. I samarbeidsavtalen er det formulert ein visjon for alliansen som legg vekt på at Nordvestlandet skal utviklast til ein sterk kunnskapsregion på område der regionen har særlege føresetnader og fortrinn. Dette skal skje gjennom tettare samarbeid mellom institusjonane og i samspel med næringsliv, offentleg og frivillig sektor. Styret ser på vidareutvikling og ytterlegare formalisering av dette samarbeidet som det beste grunnlaget for utdanning og forsking på Nordvestlandet i nært samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale samfunnsaktørar. Styret ser det som ynskjeleg at Høgskulen i Sogn og Fjordane er med i eit slikt samarbeid. Kombinasjonen av komplimentære og like fag vil styrke tilbodet i regionen og dermed legge grunnlag for auka kvalitet på forskinga, både nasjonalt og internasjonalt. Styret ser på ein felles organisasjon mellom desse høgskulane som ein styrke for andre samarbeid som t.d. UH Nett Vest for Høgskulen i Volda og NTNU for Høgskolen i Ålesund. Både det opphavlege framlegget og framlegget frå Sæbønes m. fl. vart seinare justerte i løpet av debatten, m.a. med eit tillegg frå Sølvi Lillebø Remøy. Rektor fekk tilslutning til at det ikkje er realistisk å vedta ny strategiplan i september. Styret justerer tidsplanen slik at revidert strategi vert vedteken i oktobermøtet. Notat frå HVO til KD for dialogmøtet i Molde 17. september Rektors justerte notat i møtet. Med tilvising til oppdragsbrevet av 26. mai d.å. får De med dette ei kort oppsummering av status i arbeidet ved Høgskulen i Volda (HVO) og ynske om kva strukturendringar vi gjerne vil diskutere. Status i strategiarbeidet Strategiplanen for HVO vart revidert i januar. Samstundes vart det initiert ein grundigare prosess for vidare arbeid med profil og strategi ikkje minst i lys av signala frå statsråden. I tillegg til ordinære møte i leiargrupper og avdelingsråd har vi hatt eigne strategiseminar med utvida leiarmøte (februar), avdelingsråda (mai) og styret (januar og juni). Vidare har vi hatt allmøte om saka 18. august og ekstra styremøte 22. august (for m.a. å vedta innhaldet i dette notatet). Ny strategi skal etter planen vedtakast på styremøte i oktober, og dei endelege innspela til struktur i sektoren vert tema for seminar og styremøte då. Sentrale spørsmål i drøftingane er både demografisk utvikling, faglege prioriteringar, vurdering av styrker og utfordringar, viktige samarbeidspartar og mogelege scenario for endra struktur i UH-sektoren. Den strategiske profilen fram mot 2020 kan førebels formulerast slik: 6

11 HVO er høgskulen for human- og samfunnsvitskapane i Møre og Romsdal med fag- og profesjonsutdanningar på bachelor-, master- og PhD-nivå. Utover den regionale rolla skal høgskulen vere nasjonalt leiande på yrkesretta medieutdanning og nynorsk i utdanning, forsking og formidling. Strukturendringar til diskusjon HVO har utvikla mange kvalitetar og har framleis potensial som sjølvstendig institusjon. I det følgjande svarar vi ut frå KD's føringar om strukturendringar. Den politiske leiinga har vore tydeleg på at grunnutdanningane skal sikrast over heile landet og at kvalitetskriteria skal vere styrande. Vi deler det utgangspunktet og er opptekne av korleis fagmiljøa kan gjerast meir robuste og korleis kvaliteten kan hevast i utdanningane for viktige velferdsyrke. For å nå slike mål oppfattar vi følgjande konstellasjonar som mest aktuelle å diskutere: Vi ynskjer primært ei vidareutvikling av noverande UH-nett-vest til meir forpliktande samarbeid og gjerne ei utviding som inkluderer høgskulane i Ålesund og Molde. Høgskulen i Volda er ein av fire høgskular på Nordvestlandet og har ei sterk forankring i regionen. Både historisk og i framtida er samspelet gjennom rekruttering, utvikling av studietilbod og kompetanseutvikling for både privat og offentleg sektor avgjerande for det framtidige høgskuletilbodet i regionen. Høgskulane i Møre og Romsdal har ved fleire høve diskutert behovet for nærare samarbeid til beste for både institusjonane og regionen. I 2011 blei det levert ei utgreiing om korleis dette samarbeidet kunne utviklast. Utgreiinga førte til etableringa av Mørealliansen, eit formalisert samarbeid mellom dei tre høgskulane. I samarbeidsavtalen er det formulert ein visjon for alliansen som legg vekt på at Nordvestlandet skal utviklast til ein sterk kunnskapsregion på område der regionen har særlege føresetnader og fortrinn. Dette skal skje gjennom tettare samarbeid mellom institusjonane og i samspel med næringsliv, offentleg og frivillig sektor. Styret ser på vidareutvikling og ytterlegare formalisering av dette samarbeidet som grunnlag for utdanning og forsking på Nordvestlandet i nært samarbeid med regionale og internasjonale samfunnsaktørar. Styret meiner det er avgjerande at Høgskulen i Sogn og Fjordane er med i eit slikt samarbeid. Kombinasjonen av komplimentære og like fag vil styrke tilbodet i regionen og dermed leggje grunnlag for auka kvalitet på forskinga, både nasjonalt og internasjonalt. Votering Framlegget frå Sæbønes m. fl. fekk 8 røyster. Framlegget frå rektor fekk 3 røyster. Under punkt 2 gjorde Arvid Blindheim framlegg om at Ann-Marit Sæbønes blir med på dialogmøtet i staden for Arvid Blindheim. 7

12 Endeleg vedtak Styret vedtek utkast til notat til dialogmøtet med KD med dei endringane som kom fram på møtet. I tillegg til rektor og direktør blir desse med på dialogmøtet: Siri Rygh Jerndahl, Sølvi Lillebø Remøy, Ann-Marit Sæbønes og Pål Hamre. Vedteke notat frå HVO til KD for dialogmøtet i Molde 17. september 2014: Med tilvising til oppdragsbrevet av 26. mai d.å. får De med dette ei kort oppsummering av status i arbeidet ved Høgskulen i Volda (HVO) og ønskje om kva strukturendringar vi gjerne vil diskutere. Status i strategiarbeidet Strategiplanen for HVO vart revidert i januar. Samstundes vart det initiert ein grundigare prosess for vidare arbeid med profil og strategi ikkje minst i lys av signala frå statsråden. I tillegg til ordinære møte i leiargrupper og avdelingsråd har vi hatt eigne strategiseminar med utvida leiarmøte (februar), avdelingsråda (mai) og styret (januar og juni). Vidare har vi hatt allmøte om saka 18. august og ekstra styremøte 22. august (for m.a. å vedta innhaldet i dette notatet). Ny strategi skal etter planen vedtakast på styremøte i oktober, og dei endelege innspela til struktur i sektoren vert tema for seminar og styremøte då. Sentrale spørsmål i drøftingane er både demografisk utvikling, faglege prioriteringar, vurdering av styrker og utfordringar, viktige samarbeidspartar og mogelege scenario for endra struktur i UH-sektoren. Den strategiske profilen fram mot 2020 kan førebels formulerast slik: HVO er høgskulen for human- og samfunnsvitskapane i Møre og Romsdal med fagog profesjonsutdanningar på bachelor-, master- og PhD-nivå. Utover den regionale rolla skal høgskulen vere nasjonalt leiande på yrkesretta medieutdanning og nynorsk i utdanning, forsking og formidling. Strukturendringar til diskusjon Høgskulen i Volda er ein av fire høgskular på Nordvestlandet og har ei sterk forankring i regionen. Både historisk og i framtida er samspelet gjennom rekruttering, utvikling av studietilbod og kompetanseutvikling for både privat og offentleg sektor avgjerande for det framtidige høgskuletilbodet i regionen. Høgskulane i Møre og Romsdal har ved fleire høve diskutert behovet for nærare samarbeid til beste for både institusjonane og regionen. I 2011 blei det levert ei utgreiing om korleis dette samarbeidet kunne utviklast. Utgreiinga førte til etableringa av Mørealliansen, eit formalisert samarbeid mellom dei tre høgskulane. I samarbeidsavtalen er det formulert ein visjon for alliansen som legg vekt på at Nordvestlandet skal utviklast til ein sterk kunnskapsregion på område der regionen har særlege føresetnader og fortrin. Dette skal skje gjennom tettare samarbeid mellom institusjonane og i samspel med næringsliv, offentleg og frivillig sektor. Styret ser på vidareutvikling og ytterlegare formalisering av dette samarbeidet som grunnlag for utdanning og forsking på Nordvestlandet i nært samarbeid med regionale og internasjonale samfunnsaktørar. Styret meiner det er viktig at Høgskulen i Sogn og Fjordane er med i eit 8

13 slikt samarbeid. Kombinasjonen av komplimentære og like fag vil styrke tilbodet i regionen og dermed leggje grunnlag for auka kvalitet på forskinga, både nasjonalt og internasjonalt. Styret ser på ein felles organisasjon mellom høgskulane i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som ein styrke for andre samarbeid som t.d. UH-nett Vest og andre nasjonale og internasjonale forskings- og utdanningsmiljø. 9

14 51/2014 Sommarfullmakt - Oppnemning av kommisjon for stilling nr. 6/2014 Arkivsak-dok.: 14/ Arkivkode: 212 Sakshandsamar: Per Halse Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2014 Framlegg til vedtak Etter sommarfullmakt til rektor vert sakkunnig kommisjon oppnemnt. Bakgrunn Med grunnlag i sommarfullmakt gjeven av høgskulestyret i sak 42/2014 oppnemner eg følgjande sakkunnige kommisjon for vurdering av søkjarane til stilling nr. 6/2014 Professor i sosiologi: Professor Liv Solheim, Avdeling for pedagogikk og sosialfag, Høgskolen i Lillehammer, liv.solheim@hil.no Professor Hans Svärd, Socialhögskolan, Lunds universitet, Sverige. hans.sward@soch.lu.sv Professor Anne Marie Støkken, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder. anne.m.stokken@uia.no Professor Kåre Heggen vil vere lokal kontaktperson og administrere komité-arbeidet utan å ta del i den faglege vurderinga av søkjarane. Heggen skal ha eitt eksemplar av vedlegga. Vedlegg til sak kommisjon docx 5

15 Rektor Høgskulen i Volda Til Personaldirektøren, her. DYKKAR REF: VÅR REF: DATO: Postboks Volda Telefon: Besøksadresse: Joplassvegen Volda postmottak@hivolda.no OPPNEMNING AV KOMMISJON FOR STILLING NR. 6/2014 Med grunnlag i sommarfullmakt gjeven av høgskulestyret i sak 42/2014 oppnemner eg følgjande sakkunnige kommisjon for vurdering av søkjarane til stilling nr. 6/2014 Professor i sosiologi: Professor Liv Solheim, Avdeling for pedagogikk og sosialfag, Høgskolen i Lillehammer, liv.solheim@hil.no Professor Hans Svärd, Socialhögskolan, Lunds universitet, Sverige. hans.sward@soch.lu.sv Professor Anne Marie Støkken, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder. anne.m.stokken@uia.no Professor Kåre Heggen vil vere lokal kontaktperson og administrere komité-arbeidet utan å ta del i den faglege vurderinga av søkjarane. Heggen skal ha eitt eksemplar av vedlegga. Med helsing, Per Halse.

16 52/2014 Eksternrekneskapen 2. tertial med eigenerklæring for styring og kontroll Arkivsak-dok.: 14/ Arkivkode: 115 Sakshandsamar: Ingunn Welle Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2014 Framlegg til vedtak 1. Styret godkjenner og signerer eigenerklæring om styring og kontroll 2. Rektor og høgskuledirektør bruker fullmakten frå sak 26/2014 til å godkjenne leiingskommentar, løyvingsoppstilling og verksemdrekneskap og signere leiingskommentarane Vedlegg Brev frå KD om rapportering 2. tertial 2014 Notat: Eigenerklæring om styring og kontroll Ny hovedinstruks frå KD om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler Finansdepartementet fastsette den 18. september 2013 endringar i «Reglement for økonomistyring i staten. Bestemmelser om økonomistyring i staten» av 12. desember Endringane trådde i kraft 1. januar På nettsidene til DFØ ( finn ein oppdatert utgåve av reglementet og føresegnene i tillegg til at endringane er kommentert. Styret bør gjere seg kjent med desse. Endringane er i hovudsak knytt til innføring av standard kontoplan frå 2014 (2013 for UH-sektoren) og arbeidet med å standardisere presentasjonen av årsrapport og årsrekneskap i staten. I tillegg er mellom anna krava til bokføring, dokumentasjon og oppbevaring av rekneskapsmateriale oppdatert på grunnlag av endringar i bokføringsloven og i tråd med endringane med standard kontoplan og årsrekneskap. Innhald i årsrapporten etter nytt reglement Vi har tidlegare år rapportert årsrekneskapen og budsjett gjennom Rapport og Planer. Frå og med rapporteringa for 2014 skal alle statlege verksemder levere ein årsrapporter som skal følgje ei fastsett inndeling, nemning og rekkefølge: I. Styrets rapport II. Introduksjon til verksemda og hovudtall III. Årets aktivitetar og resultat IV. Styring og kontroll i verksemda V. Vurdering av framtidsutsikter VI. Årsrekneskap Del I. og IV. skal signerast av styret. Ny hovudinstruks frå Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltninga ved statlege universitet og høgskular Kunnskapsdepartementet fastsette 10. juli 2014 ny hovudinstruks om økonomiforvaltninga ved statlege universitet og høgskular. Denne er lagt ved saka. Den gir føresegner på dei same 6

17 myndeområda som tidlegare, men er forenkla på nokre punkt. Instruksen er utforma med utgangspunkt i at styret er øvste myndighet ved statlege universitet og høgskular. Instruksen er og tilpassa den nye versjonen av Bestemmelser om økonomistyring i staten. Eksternrekneskapen 2. tertial 2014 Frist for rapportering av eksternrekneskapen for 2. tertial 2014 er 1. oktober. Vi er dermed ikkje ferdig med denne rapporten innan frist for utsending av sakspapir til dette styremøtet. Grunnen til at vi likevel har dette som sak er at det i samband med delårsrapportering no er kome inn eit nytt element i rapporteringa: Eigenerklæring om styring og kontroll. Frå brevet om delårsrapportering for 2. tertial 2014: Delårsregnskapet pr. 2.tertial 2014 skal inneholde følgende obligatoriske elementer: ledelseskommentarer egenerklæring om styring og kontroll bevilgningsoppstilling virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet Styret skal i egenerklæringen om styring og kontroll kunne bekrefte at institusjonen overholder lover og regler. I egenerklæringen skal institusjonen kunne bekrefte at den har et fungerende og dokumentert internkontrollsystem, og at institusjonen har foretatt risikovurderinger. Denne eigenerklæringa vart diskutert i uformelle fora i samband med at det vart avhalde økonomiog personaldirektørsamling på Lillehammer den 3. og 4. september. Det vart etterspurt ein mal frå KD for korleis ein slik eigenerklæring skulle settast opp, men dette vil ikkje verte utarbeidd i følgje kjelder i KD. Vi fekk forståelsen av at dette er eit «treningsforsøk» fram til avlevering av årsrapporten for Erklæringa skal signerast av styret. I sak 26/2014 fikk rektor og høgskuledirektør fullmakt til å godkjenne rekneskapsrapportar og leiingskommentarar for Høgskulen i Volda på vegne av styret for Vedlegg til sak Brev frå KD Delårsrapportering 2. tertial 2014.pdf Notat Eigenerklæring om styring og kontroll.pdf Hovedinstruks frå KD om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler.pdf 7

18

19

20

21

22 Notat: Eigenerklæring om styring og kontroll Kva skal rapporterast i årsrapporten på del IV. Styring og kontroll i verksemda? Frå Rapporteringskrav for årsrapport ( ) frå KD: Hensikten med dette kapitlet er at departementet får et grunnlag for å vurdere om institusjonen har god styring og tilfredsstillende kontroll. Departementet vil imidlertid sjelden ha behov for en fullstendig redegjørelse om styring og kontroll i virksomheten hvert år. I kapitlet ber departementet derfor om en overordnet vurdering av internkontrollen, og om supplerende informasjon om enkelte forhold knyttet til styringen og/eller kontroll i virksomheten når dette er vesentlig informasjon for departementet. I tillegg minner departementet om redegjørelsesplikten som følger av lovverk som gjelder for institusjonen. Rapportering på føringer som er gitt i årets tildelingsbrev skal også tas med i dette kapitlet. Overordnet vurdering Departementet ber om at institusjonene gir en kort og overordnet vurdering om hvorvidt institusjonen oppfyller kravene til styring og kontroll som fremgår av Økonomireglementet 4 og 14 og bestemmelsene pkt. 2.4 om intern kontroll. Departementet ber også om omtale av eventuelle vesentlige forhold, for eksempel dersom institusjonen har iverksatt vesentlige endringer, særskilte tiltak og/eller det har skjedd spesielle hendelser. Dersom institusjonen har fått vesentlige merknader fra Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 skal dette omtales. Merknad: Dette er et nytt krav som følger av den nye standarden. Institusjonene skal gi en overordnet vurdering på intern kontroll. Kravet kan besvares relativt kort dersom institusjonen mener å ha kontroll og det ikke har skjedd spesielle ting eller har vært iverksatt særskilte undersøkelser. Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet Styret har ansvar for at rapporteringen i årsrapporten tilfredsstiller redegjørelsesplikten institusjonen har etter Likestillingsloven, Diskrimineringsloven om etnisitet, Diskrimineringsloven om seksuell orientering og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har utarbeidet en egen håndbok for universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren. Universitets- og høgskolerådet (UHR) har med utgangspunkt i denne utarbeidet en mal for rapportering på likestilling som er tilpasset universitets- og høyskolesektoren og som tilfredsstiller kravene, se UHR sine nettsider. Styret bør vurdere om denne malen er anvendelig for virksomheten. Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen Det vises til tildelingsbrevet for Institusjonene skal i årsrapporten rapportere om hvilke lærefag som vurderes som aktuelle for virksomheten og antall lærlinger fordelt pr. lærefag. Samfunnssikkerhet og beredskap Det vises til tildelingsbrevet for Departementet ber om at det rapporteres på følgende i årsrapporten for budsjettåret 2014: Er det gjennomført/revidert en ROS-analyse i 2013 eller 2014? Er det gjennomført og evaluert en kriseøvelse i 2014? Er styringssystem for informasjonssikkerhet (SSIS) innført? Dersom spørsmål besvares med nei må institusjonen opplyse hvorfor tiltaket ikke er gjennomført, samt presentere en forpliktende plan for når og hvordan tiltaket skal gjennomføres. Fellesføring 2014: Redusere og fjerne tidstyver i forvaltningen Det vises til tildelingsbrevet for Statlige virksomheter skal i forbindelse med årsrapporten for 2014 rapportere til eget departement om arbeidet med fjerning av "tidstyver". Det vil si

23 effektivisering av egen drift, regelforenkling og andre gjennomførte forenklingstiltak i egen virksomhet og overfor innbyggere, næringsliv og offentlige virksomheter. HVO si overordna vurdering av opplegget for styring og kontroll 4 og 14 i økonomireglementet samt Bestemmelser om økonomistyring kapittel 2 omhandlar overordna rammer og krav for statlege verksemders styring og kontroll. Opplegg for styring og kontroll skal vere tilpassa risiko og vesentlighet, det skal fungere på ein tilfredsstillande måte og det skal dokumenterast. Ved etablering av kontrolltiltak skal leiinga i verksemda også vurdere kostnadar målt mot nytte og fordelar som ein kan oppnå med tiltaket. Kontrollfunksjonane skal dekke forvaltnings-, økonomi- og resultatkontroll. Følgjande moment bør inngå i grunnlaget for vurdering: Om vi når fastsette mål og resultatkrav? Er ressursbruken effektiv? Etterlever vi lover og reglar? Er resultat- og rekneskapsinformasjonen relevant og påliteleg? Vert det avdekka vesentlege styringssvikt, feil og manglar? Kan vi dokumentere internkontrollen? Rapport og Planar er eit sentralt dokument i vår styring og kontroll. Her har overordna prioriteringar og mål for sektoren kommunisert gjennom tildelingsbrevet frå KD danna utgangspunkt for verksemdspesifikke mål. For kvart av måla er styringsparametre frå KD og HVO sine eigne styringsparametre og tiltak spesifisert. Desse har vi målt både mot ambisjonsnivå for året og mot historiske tal. Alle leiarar ved HVO har tatt aktivt del i utarbeiding og har eigarskap til dokumentet. Det har og vore handsama i to styremøter kvart år slik at styret har tatt del i prosessen. Planlagde tiltak har stort sett vorte gjennomført og vi ser at vi når dei fleste av måla vi har sett oss. Om vi ikkje når fastsette mål og resultatkrav er tiltak iverksatt gjennom arbeidsgrupper, utgreiingar eller tiltaksplanar. Døme på dette er BOA-gruppen, gruppa som såg på utnytting av FoU-ressursen samt toppkompetanse /rekrutterings-prosjektet. Ressursbruken er tilpassa løyvingar vi får gjennom finansieringssystemet for UH-sektoren. Vår interne budsjettfordelingsmodell er i stor grad bygd opp etter same prinsipp som den nasjonale modellen. Dei overordna målsetningane for budsjettfordelingsmodellen ved HVO skal vere at den: stimulerer til måloppnåing stimulerer til at vi får balanse mellom korleis vi blir finansierte og den interne ressursdisponeringa gir planleggings- og handlingsrom i ein desentralisert struktur. For å oppnå dette, må vi sjå fordeling av rammer og ansvar over tid, og vi må leggje større vekt på dei prinsipielle enn dei spesielle og kortsiktige løysingane. skaper vilkår for høgskulestyret og leiinga til å styre på eit overordna nivå, mellom anna ved at modellen synleggjer utfordringane våre i størst mogleg grad er gjennomsynleg og pårekneleg, og at den skal kunne aksepterast i miljøet

24 Det har vore noko misnøye med blant anna utteljing for praksiskostnadar i lærarutdanninga, men hovudtrekka i modellen er likevel akseptert i organisasjonen. Vår kostnadsstruktur er prega av at vi har ei relativt lav basisløyving. Dette har gjort at vi må tenke effektivitet og lønnsemd på alle nivå i organisasjonen. Samanliknar vi oss med andre høgskular i sektoren, ser vi at vi driv kostnadseffektivt både innan undervisning og forsking. Når det gjeld etterleving av lover og reglar har vi på nokre områder fått tilbakemeldingar om at vi må forbetre oss. Det har då i stor grad gått på at vi ikkje har arbeidd systematisk nok og at vi ikkje er flinke nok til å dokumentere det som vert gjort. Dette gjeld følgande område: Systematisk HMS-arbeid inkl. beredskapsarbeid Innkjøp og offentlege innkjøpsreglar Prosjektrekneskap for bidrags- og oppdragsaktivitet Dette har vi tatt alvorlig og vi har gjennomgått våre interne regelverk og rutinar samt satt av meir ressursar og brukt mykje tid på intern opplæring for å få på dette på plass. Når det gjeld innkjøp og HMS-arbeid er det og investert i nye IKT-system for å sikre prosessar og dokumentasjonskrav. Overgang frå ephorte til Public 360 som sak-/arkiv-system vil og lette dokumentasjonsprosessen generelt. Det er i tillegg satt av større ressursar til å jobbe kontinuerlig på desse områda. Systematisk HMS-arbeid inklusive arbeid med beredskapsplanar har vore i fokus siste par åra. Her har vi formulert mål, avklart roller og ansvar og revidert sakshandsamingsprosessane for å sikre etterleving av relevant lovverk. Vi har arbeidd aktivt ut mot heile organisasjonen heilt frå prosjektet vart starta til opplæring er gjennomført. Dette for å sikre forankring og felles forståing av mål og prosesser. Spesielt i arbeid med beredskapsplanen er det nytta ROS-analyser som verktøy. Det er etablert dokumentasjonskrav til område der dette er relevant og dokumentasjonen er på plass. Tilbakemeldingar frå Riksrevisjonen på manglande etterleving av regelverk på område knytt til økonomifunksjonen har vore knytt til manglande etterleving av lov og forskrift om offentlige anskaffingar og BOA-regelverket. Etter desse tilbakemeldingane har vi hatt full gjennomgang av våre interne rutinar på desse områda. Nye rutinar er etablerte og det har vore stort fokus på opplæring av nøkkelpersonell på begge områda. Det har og kome ny klassifiseringsrettleiar for Bidrags- og oppdragsprosjekt (BOA). Når det gjeld innkjøp og offentlege innkjøpsreglar ser vi at vi er relativt sårbare då mykje av kompetansen er knytt til ein tilsett. Dette er noko vi har til felles med dei fleste høgskulane og vi ønsker her at det vil bli etablert eit regionalt eller eit nasjonalt tenestesenter for å ta bort deler av denne risikoen. Det har ikkje vore avdekka vesentlege feil ved resultat- og rekneskapsinformasjonen siste åra. Dei siste åra er det lagt mykje arbeid i å skrive ned og dokumentere rutinar knytt til lønns- og rekneskapsarbeid. Dette er også gjort for å redusere risikoen i samband med at tilsette går av med pensjon, og nye tilsette skal lærast opp. Det er og ein stor fordel at vi kjører med same system og i stor grad same rutinar som dei andre høgskulane i sektoren. Det skjer ein god del samordning /samkøyring på nasjonalt plan på desse områda i dag gjennom tenestesentra Uninett og DFØ, der høgskulane er kundar. Internkontroll er eit systematisk arbeid som skal vere med å sikre målretta og effektiv drift, påliteleg rapportering, og at lover og reglar vert følgde. Dette omfattar system, strukturar, fullmakter, fordeling av roller, kompetanse kultur og haldningar.

25 Alle leiarar og medarbeidarar jobbar med internkontroll i sitt daglege arbeid, men alle er ikkje oppmerksame på at oppgåver som vert utførte og måten det vert gjort på, inngår som ein del av vår internkontroll. Bruk av passord og fullmakter, opplæringstiltak, prosessutgreiingar og rutinar, sjekk av referansar og talgrunnlag, arbeidsdeling og sidemannskontroll er alle eksempel på tiltak som ofte er ein del av vår internkontroll. Vi er likevel ikkje gode nok når det gjeld å arbeide systematisk med risikoanalyser og dokumentere alt som vert gjort i organisasjonen. Økonomikontoret arbeider i dag med å lage eit dokument som skal bidra til å systematisere, samle og sikre dokumentasjon av internkontrollarbeidet ved høgskulen. Dette arbeidet må utvidast slik at det involverer alle kontor og avdelingar. Etiske retningslinjer for Høgskulen i Volda vart vedtekne av høgskulestyret 24. september 2009 (sak 36/2009). Våre Forskingsetiske retningslinjer vart vedtekne av høgskulestyret 7. desember 2006 (sak 54/2006). Begge desse ligg på Innsida. Det har i tillegg vore halde opplæringssesjonar knytt til fusk i undervisning samt at habilitet og etikk har vore ein viktig del av opplæringssesjon knytt til innkjøp (Innkjøpsdag) i 2012 og Høgskulen skal til alle tider ha oppdatert oversikt over bistillingar og sidegjeremål for sine tilsette der både lønna og ulønna arbeid skal registrerast. Tilsette skal også registrere enkeltpersonforetak og andelar i selskap, unntatt der verksemda utvilsomt ikkje har nokon innverknad på høgskulen si verksemd. Dette er lister revisor etterspør i sine gjennomganger av skulen. Intern revisjon er eit anna område som no er i fokus i statleg sektor. Dette vart diskutert på samlinga på Lillehammer og det var semje om at dette er noko som må byggast opp gjennom eit tenestesenter eller liknande på nasjonalt plan for sektoren. Dei fleste av høgskulane er ikkje store nok til å forsvare oppbygging av ein uavhengig internrevisjon-funksjon internt. Forslag med utgangspunkt i 14 i Reglement for økonomistyring i staten: Egenerklæring om styring og kontroll fra styret ved Høgskulen i Volda Styret er sammen med høgskolens ledelse ansvarlig for at høgskolen vert drevet i samsvar med gjeldende regler og rammeverk. Vi erkjenner vårt ansvar for å fastsette interne kontrollrutiner innen alle system som blir benyttet i økonomiforvaltningen vår. Vi erkjenner og vårt ansvar for å se til at høgskolens interne kontroll blir dokumentert og tilpasset risiko og vesentlighet og hindrer styringssvikt, feil og mangler. Basert på den kunnskapen vi har bekrefter vi at vi har system og rutiner som har innebygd intern kontroll for å sikre at: a) beløpsmessige rammer ikke overskrides og at forutsatte inntekter kommer inn b) måloppnåelse og resultater står i et tilfredsstillende forhold til fastsatte mål og resultatkrav, og at eventuelle vesentlige avvik forebygges, avdekkes og korrigeres i nødvendig utstrekning c) ressursbruken er effektiv d) regnskap og informasjon om resultater er pålitelig og nøyaktig e) virksomhetens verdier, herunder fast eiendom, materiell, utstyr, verdipapirer og andre økonomiske verdier, forvaltes på en forsvarlig måte f) økonomistyringen er organisert på en forsvarlig måte og utføres i samsvar med gjeldende lover og regler g) misligheter og økonomisk kriminalitet forebygges og avdekkes Volda, 25. september 2014 Høgskulen i Volda

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40 53/2014 Økonomirapportering pr Arkivsak-dok.: 14/ Arkivkode: 115 Sakshandsamar: Ingunn Welle Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2014 Framlegg til vedtak 1. Styret tek den interne økonomirapporten per til vitande. Vedlegg Rekneskapsrapport for ordinær drift 2. tertial 2014 Investeringsoversikt 2. tertial 2014 Opptente eksterne inntekter 2. tertial 2014 Budsjetterte avsetningar ved utgangen av 2014 Midlar er no overført frå sentrale buffermidlar til avdelingar og kontor etter dei sentrale lønnsjusteringane i Lokale lønnsforhandlingar er ikkje ferdigstilt og verknaden av desse er dermed ikkje med i denne tabellen. Ordinær drift utanom investeringar i kr Avsetningar Fordelt ramme for 2014 * Overføring etter lønnsforhandlingar 2014 Overført stipendiatstillingar Endeleg ramme 2014 * Innlagt disposisjonsbudsjett 2014 * Budsjettert avvik mot ramme 2014 Budsjetterte avsetningar IT Biblioteket Drift Andre felles SUM Felles AKF ASH AMF AHL SUM HVO * Utanom investeringsmidlar, spesielle prosjektmidlar og sentrale buffermidlar, men eksklusive avsetningar frå tidlegare år 8

41 Rekneskapsrapport for ordinær drift 2. tertial 2014 Resultat 2. tertial viser rekneskapstal 4,3 mill. lågare enn budsjettert for HVO; rekneskap 175,9 mill. kroner mot budsjett 180,2 mill. kroner. Budsjettavvika fordelt på budsjetteiningar er som følger: Positivt avvik på 2,4 mill. kroner på fellesadministrasjonen knytt til lågare driftskostnadar. Dette gjeld i hovudsak lokalkostnader /drift, lågare innkjøp av bøker og tidsskrift på biblioteket samt auka eksterne inntekter /prosjektarbeid som er med på å redusere lønnskostnadane under ordinær drift. Når det gjeld studieannonsering har vi eit overforbruk på 0,4 mill. kroner. Overforbruket er i hovudsak relatert til annonsering knytt til GLU. Positivt avvik på 1,1 mill. kroner på ASH er i hovudsak knytt til høgare eksterne inntekter enn budsjettert ved utgangen av 2. tertial Mindreforbruk på 1,0 mill. kroner på AHL knytt til lågare forbruk på praksiskostnader (dette er til dels eit periodiseringsavvik) samt færre tilsettingar ved Institutt for Pedagogikk enn planlagt Overforbruk på 0,2 mill. kroner på AMF er knytt til kostnader for arbeidskraft. Ein prosess er i gang for å redusere tal på tilsette gjennom naturleg avgang, men vi har og auka kostnader på grunn av nye tiltak (Fotodokumentar) og auka studenttal mellom anna på Animasjon. AKF er på budsjett Samanlikna med fjorårstala ser vi at der er ein auke i kostnadene på 9,3 mill. kroner (5,6 %) i hovudsak knytt til auke i lønn- og godtgjersler samt reiser og annonsering. Reduksjon i sjukefråværet er med å bidra positivt inn på resultatet. Vi har siste åra hatt ISS som leverandør av reinhaldstenester. I august vart det signert ny avtale på reinhald med Toma AS. I samband med konkurransen fekk vi inn fem tilbod, der ein av tilbydarane i ettertid trakk sitt tilbod. Den nye avtalen vil føre til årlege innsparingar. Samstundes har vi starta prosessen med å fornye husleige-avtaler med Volda Kommune, her reknar vi med at dette vil kunne medføre auke i kostnadene. Investeringsoversikt Vi har i 2014 eit investeringsbudsjett på totalt 13 mill. kroner, inkludert det resterande av tilleggsløyvinga som AMF fekk tildelt i desember Det er bokført totalt 7,3 mill. kroner på investeringar 2. tertial i år, delt på 4,0 mill. kroner på fellesadministrasjonen, 2,4 mill. kroner på AMF, 0,7 mill. kroner på AKF og 0,1 mill. kroner på AHL. For AMF går arbeidet med bestilling og montering av utstyr etter plan, men er noko forsinka grunna tidkrevjande innkjøpsprosessar. Det er venta at det er på plass til nyttår. Opptente eksterne inntekter På opptente eksterne inntekter ligg vi vel 2 mill. kroner over fjorårstala. Den store auken ligg her på AHL og fellesadministrasjonen. Studieavgifter har auka med 0,3 mill. kroner, medan andre salsinntekter er redusert med 0,6 mill. kroner. Studieinntekter for hausten 2014 kjem i rekneskapet for 3. tertial. Vi har lågare inntekter på oppdragsprosjekt, men stor auke på bidragsprosjekt. Auken ligg på prosjekt i samarbeid med NFR /RFF og andre statlege etatar. Ser vi på einskildprosjekt, ser vi at ABLU - Arbeidsplassbasert Barnehagelærar-utdanning, SPEED - The Function of special education, SEANSE, Ungdomstrinnsatsing, Helse og omsorg i Plan og Fylkeshistorie S&F gir dei største bidraga i tala hittil i år. 9

42 Vedlegg til sak Vedlegg til økonomirapport per pdf 10

43

44

45

46

47 54/2014 Prosess revisjon strategiplan Arkivsak-dok.: 14/ Arkivkode: 02 Sakshandsamar: Jacob Jr Kjøde Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /2014 Framlegg til vedtak Saka leggast fram til vidare drøfting utan framlegg til vedtak. Vedlegg Utkast til strategiplan Bakgrunn Strategiarbeidet H-14 vidare drøfting fram mot oktobermøtet Til dette styremøtet tenkte vi at vi bør få synspunkt på dei punkta i oppdragsbrevet som handlar om profil, ambisjonar og tiltak. Og så bør vi tenkje på tiltak som fremjar samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Etter innspel frå avdelingane har vi lista opp ein del ambisjonar på utdanning, FoU og EVU/formidling. Vi har også prøvd å vurdere eigne føresetnader for å realisere ambisjonane og kome med nokre framlegg til tiltak her står det nok att ein del. Punktet om sterke og svake sider er berre litt omarbeidd. Den vidare diskusjonen om ulike framtidige modellar kan vente til neste møte. No har vi oppmoda avdelingsråda om å engasjere seg i diskusjonen og kome med innspel slik at det endelege svaret vi sender til KD er godt forankra i organisasjonen. Vi legg også ved nytt utkast til strategiplan. Er det samsvar mellom ambisjonane og tiltaka våre og strategiplanen? Oppdragsbrevet Bakgrunnen for oppdragsbrevet er at KD meiner å sjå ein del alvorlege kvalitetsproblem ved ein del institusjonar og utdanningar. Nokre har problem med å tiltrekke seg fagfolk og studentar, har få studentar på campus og uteksaminerer få kandidatar. Det blir forska og publisert lite, og evna til å hente ekstern finansiering er avgrensa. Det er likevel mange gode fagmiljø og aktivitetsveksten har vore stor dei siste åra. Med grunnlag i Tilstandsrapporten stiller KD spørsmål om dagens struktur er tilpassa ambisjonane om at Norge skal vere ein leiande kunnskapsnasjon. Sjølve oppdraget til institusjonane er å vurdere kor dei ser plassen sin i ein sektor med færre institusjonar: Ønsket strategisk profil 2020 herunder o Faglige prioriteringer (forskning og utdanningstilbud) o Konkrete ambisjoner innen kjerneoppgavene utdanning, forskning, kunnskapsdeling o Viktigste målgrupper og partnere Kritisk vurdering av egne forutsetninger for a realisere strategisk profil innenfor gjeldende budsjettrammer Hovedgrep institusjonen vii gjennomføre for å realisere ønsket strategiske profil 11

48 Vurdering og konkretisering av tiltak som fremmer samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing Identifisering av nødvendige endringer i rammebetingelser som ikke angår budsjett Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et landskap med: o Færre institusjoner o En krevende demografisk utvikling o Tydeligere forventinger til akademisk standard i form av læringsutbytte, forskningskvalitet som følges opp og får konsekvenser Hvordan kan institusjonen styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere andre institusjoner, eller hvordan kan institusjonen bidra til å løfte kvaliteten på utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslåing? Store institusjoner bør eksplisitt vurdere sin nasjonale rolle. Institusjonane må vurdere eigne styrker og veikskapar og gjere ein grundig sjølvevaluering av verksemda. I brevet blir det stilt mange spørsmål som KD meiner står sentralt i diskusjonen. Fleire av dei verkar retoriske, nokre vil krevje lange utgreiingar som det ikkje er råd å gjennomføre på den korte tida som er til rådvelde. Prosessen internt til no Eg sendte brev til dekanane (sjå vedlegg) der eg viste til oppdragsbrevet frå KD om at vi skal vurdere eigne styrker og veikskapar, gjere ei grundig sjølvevaluering av verksemda og kome med framlegg til prioriteringar. Eg spurte også avdelingane om kven som vil vere dei viktigaste samarbeidspartnarane i åra framover som kan bidra til å styrke fagmiljøa. Tilbakemeldingane frå avdelingane fekk styret til møtet i august. Vi har også samla ein del informasjon om nasjonale søkjartal i Samordna opptak og om opptakstal ved HVO. Vi er også bedne om å vurdere den demografiske utviklinga og har difor henta inn data frå SSB om fødselstal. Kva betyr den demografiske utviklinga for HVO? Tal fødde Årstal Heile landet M og R S og Fj

49 Framskriving tal fødde 19 år i og framskriving tal 14-åringar 19 år i (feit skrift) Årstal Heile landet M og R S og Fj Heile landet M og R S og Fj Den første tabellen viser at fødselstala går ned i heile landet og i vår region. Dei nasjonale tala når botnen i 2002, så går fødselstala opp igjen og frå 2009 ligg dei over 1996-tala. Dei regionale tala viser at nedgangen held fram til I Møre og Romsdal og Sogn Fjordane kjem ikkje tala opp igjen på 1996-nivået. Dette gir signal om at det ikkje vil bli fleire søkjarar til høgre utdanning i åra som kjem under føresetnad av at studiefrekvensen er den same som no heller færre, særleg i vår region. SSB oppgir at dei ikkje har gjort undersøkingar om mogeleg auke i studiefrekvens. Den andre tabellen kan gi grunnlag for ei meir optimistisk utvikling. Her ser vi at talet på 14-åringar både i heile landet og i vår region er høgre enn det ein kan forvente ut frå fødselstala. Det skuldast at innvandringa til Norge har vore relativt høg dei seinare åra. Vi veit også at mange innvandrarbarn tek høgre utdanning. Ein førebels prognose er at søkninga kan bli om lag som no. Det er ikkje berre den demografiske utviklinga som verker inn på søkjartal i åra framover, men kanskje i like stor grad ungdomen sine studieval. Ein ting er kva behova for arbeidskraft vil vere i åra framover. Det veit vi ein del om. SSB har laga rapporten «Forecasting demand and supply of labour by education». Ein av konklusjonane i rapporten er at det er stort behov for fleire av våre profesjonsutdanningar særleg lærarutdanningane og sosialarbeidarutdanningane. Men ungdomen gjer ikkje alltid val som er i samsvar med samfunnet sine behov. Sjølv om det er ein veldig god arbeidsmarknad for nyutdanna lærarar, så ser vi at søkjartala til GLU ikkje har auka dei tre siste åra (sjå tabell nedanfor). Spørsmålet er då om vår studieportefølje vil vere attraktiv i åra framover. Utvikling av søkjartal Opptak/studenttal

50 VED HØGSKULEN I VOLDA TREND GLU 1-7 HEILTID GLU SUM GLU FLU/BLU HEILTID Barnevernspedagog Sosionom Idrett/friluftsliv Estetiske fag Språk Mediefag Historie Samfunnsfag ALLE SØKJARAR HVO (IKKJE SUM) Vurdering: I fagporteføljen til HVO finn ein fleire av fagområda som har ei negativ utvikling nasjonalt og lokalt. Det gjeld estetiske fag, mediefag og historie. Utanom sosialfaga og samfunnsfaga har ingen av våre fag ei eintydig positiv utvikling. På nasjonalt nivå er det den 5-årige lærarutdanninga, sjukepleiarutdanninga, jus- og ingeniørutdanningane som er i framgang dei siste 5 åra. 14