Møte i brukerutvalget for NAV Sør-Trøndelag på Hjelpemiddelsentralen

Transkript

1 // REFERAT // Møtedato: kl // Tilstede: Jan Kristian Hammernes LO, Hanne Falstad NHO, Tina Marie R. Paulsen Velferdsalliansen, Oddvar Øyan FFO, Lise Connelly FFO, Ole Julius Ringstad SAFO, Arne Silset PFO, Arne Lyngstad Kreftforeningen, Terje Roel SAFO, Frode Selbo NAV Hjelpemiddelsentral, Bente Wold Wigum NAV Sør-Trøndelag, Arve Winsnes NAV Sør- Trøndelag, Harald Solbu NAV Lerkendal, Roar Aune NAV Klæbu, Jorunn Eli NAV Sør- Trøndelag og Kjell Tore Aftret NAV Sør-Trøndelag // Forfall: Bonny Okpe, Laila Bakke // Referent: Kjell Tore Aftret // Kopi til: Møte i brukerutvalget for NAV Sør-Trøndelag på Hjelpemiddelsentralen Lise ønsket velkommen til møte. Ingen hadde bemerkninger til innkallingen. Sak 7/14 Godkjenning av referat fra møte 28. mars Referatet godkjent. Sak 8/14 Orientering fra organisasjonene. Arne Lyngstad: Arne er oppnevnt som Kreftforeningens representant i Ekspertutvalget som skal gjennomgå og vurdere tiltak i NAV. I den forbindelse stilte han noen spørsmål/utfordringer: Hvor opplever brukeren lekkasjer? Ungdom i forhold til frafall i videregående skole? Samhandling NAV og helse? Det er behov for et strategisk nivå for å ta tak i overgangsfasene. Hvordan samordner staten sine ressurser på systemnivå? På individnivå bør den som står nærmest brukeren i hjelpeapparatet være den som samordner inn mot den enkelte bruker. Terje Roel SAFO: Terje poengterte at det er viktig med to-veiskommunikasjon i brukerutvalget. Brukerrepresentantene må bli flinkere til å ha kontakt med sine respektive organisasjoner før møter i brukerutvalget. Det gis nå hjelpemidler både i forhold til idrett og aktiviteter. NAV SØR-TRØNDELAG // Postadresse: Postboks 2954 Sluppen // 7438 TRONDHEIM Besøksadresse: Bassengbakken 1 // Trondheim Tel: // Faks: // nav.sor-trondelag@nav.no

2 Tina Marie R. Paulsen Velferdsalliansen: Tina hadde vært på en konferanse vedrørende «Fattigfolk som spør». Det finnes ikke fattigdom blant barn, men i den enkelte husholdning/familie. Dette gjør at barn ikke kan delta på aktiviteter. Barn blir spesielt ramma i slike situasjoner. Det blir vanskelig å gå på kulturaktiviteter fordi de ikke har råd. Dette gjør at barn holdes utenfor en del fellesskap. Gjennom «Fattigfolk som spør» kommer det fram en del frustrasjoner knyttet til NAV. Sak. 9/14 Presentasjon av NAV hjelpemiddelsentral hvordan jobber de? v/avdelingsdirektør Frode Selbo. Frode viste først en kort film som en presentasjon. Frode s power-pointpresentasjon sendes ut som vedlegg til referatet. Hjelpemiddelsentralen er: - Ressurs og kompetansesenter - Forvalter av hjelpemidler - Skal bidra til likeverd og helhetlige problemløsninger - Drive rådgivning og veiledning overfor helsetjenesten Hjelpemiddelsentralen har 3 hovedroller: - Forvalterrollen - Bistå individet - Bistå samfunnet Frode påpekte at det er viktig å jobbe både med forebygging og tilrettelegging. Samhandling med helsevesenet blir veldig viktig. Det gis ofte for lettvinte løsninger i stedet for å se helhet og tilrettelegge slik at man heller unngår å måtte ha hjelpemidler. Det er viktig at det tenkes hele tiltakskjeden for å få god treffsikkerhet. Fleksibilitet mellom kommune og hjelpemiddelsentralen bidrar til bedre løsninger. Overfor brukeren er det kommunen som har ansvaret for hjelpemiddelforvaltningen og med det også opplæring i bruk av hjelpemidlet. Hjelpemiddelsentralen har ansvar for å bistå kommunene med kompetansebygging. Leveranse av hjelpemidler fungerer bra det er generelt kort leveringstid fra sentralen. Flaskehalsen er ofte lang ventetid på utredning i kommunen. Det er uansett en utfordring for hele systemet sett fra bruker at den totale tiden fra søknad til løsning kan bli lang. Det er en rask utvikling mht. teknologi som også påvirker hele velferdsområdet. Hovedforskjellen nå er at ny teknologi er digital. Det setter ny og andre krav til kompetanse, forvaltning og struktur i hele formidlingskjeden. For hjelpemiddelsentralen er det en utfordring å følge utviklingen/være i forkant blant annet mht. kompetanse og oversikt over det som er tilgjengelig. En utfordring til slutt: Hjelpemiddelområdet må og skal i større grad jobbe innovativt for å utvikle tjenesteområdet videre. Det innebærer bla å utforske, kjøre prosjekter m.m. med

3 risiko. Vil NAV/forvaltningen evne å eksperimentere og prøve ut nye ting som også innebærer at en kan gjøre feil? Sak 10/14 Endring og rutiner vedrørende pensjon og tilleggspensjon. Orientering v/sonja Buarø NAV Østbyen: Sonja hadde en kort innledning og svarte på spørsmål. Det har vært mange endringer på pensjonsområdet de siste åra. Ei systemendring i 2010 som førte til en tolkningsendring av regelverket i Direktoratet, fikk store konsekvenser for en del brukere på pensjonsområdet. Etterlatte må nå søke på eventuell endring av tilleggspensjon. Før denne endringa hadde dette skjedd automatisk. Saken ble tatt opp med direktoratet, men dette medførte imidlertid ikke til at de gikk tilbake til gammel praksis. Etter et medieoppslag om saken har NAV fra nyåret begynt å gå igjennom lister for å sjekke ut om noen har fått for lite utbetalt. I forbindelse med dødsfall sendes det ut brev til den etterlatte, med informasjon om gjenlevendepensjon og at kravskjema må fylles ut. Hvis det ikke er kommet inn krav innen 4 uker, og det er åpenbart at den etterlatte har rettigheter, omregner NAV pensjon likevel saken. Dette gjør at en nå i stor grad fanger opp de som ellers ville gått glipp av en økt tilleggspensjon. Arne etterlyste om det faktisk har skjedd en endring tilbake til gammel ordning. Dette er også tatt opp gjennom organisasjonen PFO. Det er ikke skjedd den ønska endringen iflg. Sonja. Arne mener det bør bli en endring slik som det var før Tina mente vi bør ta denne saken videre. Denne saken skaper også unødvendig negativ omtale av NAV. Arne har tidligere oversendt et forslag til uttalelse som ble diskutert. Etter noe diskusjon og et endringsforslag fra Arve besluttet brukerutvalget følgende uttalelse: «I mer enn 40 år har det vært slik at NAV automatisk har regnet om både grunnpensjon og tilleggspensjon når noen har blitt enke/enkemann etter at de har passert 67 år. Fra 2010 har NAV endret praksis når det gjelder beregning av tilleggspensjon. Nå må de søke om beregning av tilleggspensjon. Etter at pensjonsreformen ble innført må en selv passe på å sende nytt krav hvis en ønsker at NAV skal foreta vurdering om en har rett til tilleggspensjon. Mange eldre er ikke klar over at de selv må søke om at NAV skal foreta en omregning av tilleggspensjon. De kan dermed tape betydelig beløp som en har rett til. Etter at en person hadde lest en artikkel i media at hun selv må søke NAV om å foreta beregning om hun har rett til tilleggspensjon, oppdaget hun at de to sisteårene etter ektemannens død hadde rett til kr. 9000,- mere pr. mnd. NAV etterbetalte i første omgang kun de 3 siste mnd. Etter at hun tok dette opp i media, endret NAV denne praksisen og erklærte at de ville etterbetale inntil de 3 siste årene. Svært ofte blir slike saker omtalt i media og søkelyset blir dermed satt på saken. Dette resulterer ofte i endringer og det kan være en fordel, men slik bør det ikke være. Det er ikke

4 alle som er i stand til å gå til media med sin sak og dermed taper de rettigheter som de ellers har rett til. DET BØR VÆRE ET FOLKEKRAV AT NAV MÅ GJENINNFØRE DEN TIDLIGERE PRAKSIS OM AUTOMATISK Å BEREGNE TILLEGGPENSJON. NAV MÅ FORETA OMREGNING AV TILLEGGSPENSJON UTEN AT DEN ENKELTE MÅ SØKE. KONKLUSJON: NAV Brukerutvalg i Sør-Trøndelag har merket seg at NAV har endret praksis og ikke lenger foretar automatisk vurdering om en har rett til tilleggspensjon når noen blir enke/enkemann etter 67 år. Etter at NAV i mer enn 40 år automatisk har regnet om tilleggspensjon må en nå søke å få vurdert om en har rett til tilleggspensjon. Mange eldre er ikke oppmerksom på at en må søke NAV om å foreta en vurdering om en har rett til tilleggspensjon etter at ektefelle/samboer er falt bort og kan dermed tape betydelige beløp som en har rett til. Brukerutvalget i Sør-Trøndelag oversender sak til sentralt brukerutvalg med anmodning om at dagens ordning blir belyst og vurdert tilbakeført til tidligere praksis.» Sak 11/14 Ny uføretrygd gjør det lettere å kombinere arbeid og trygdeytelse. Orientering v/jorunn Eli. - Uføreområdet er det største fagområdet i NAV etter alderspensjon - Fra går vi fra uførepensjon til uføretrygd - Endringen gjør det lettere å kombinere uføretrygd og lønnsinntekt - Endringen gir også mer handlingsrom og fleksibilitet for arbeidsgiverne - Uførereformen er en lovpålagt reform som NAV er pålagt å gjennomføre. Det blir ikke pensjonsbeskatning på den nye uføretrygden. Det blir vanlig lønnsbeskatning. Direktoratet mener at det kun er noen få som kan få redusert pensjon. Det er sendt ut informasjonsbrev i uke 19. I november kommer det brev om konsekvensene av den nye uføretrygden for den enkelte. Uføregraden endres ikke selv om uføretrygden går ned. Det skal lønne seg å jobbe. Det er automatisk saksbehandling ved endring av inntekt. Det kommer nye systemendringer i forhold til ny uføretrygd. Det vil bli et system hvor både bruker registrerer inntekt i inntektsplanleggeren og arbeidsgiver registrerer inntektsopplysninger i A-ordningen. Det vil være noen som ikke har digitale verktøy. Disse får tilbud om å komme på NAVkontoret. Mye informasjon ligger på nav.no, eller gjennom å ringe Kontaktsenteret for uføretrygd Det er ennå ikke avgjort hva som skjer med honnørkortet. Den nye reformen gjør at de som har uføretrygd får en enklere mulighet til å gå ut i arbeid.

5 Dette er en positiv endring for alle parter, men det uttrykkes en usikkerhet fra brukerrådet s medlemmer på hvordan endringene slår ut for den enkelte. Sak 12/14 Finnes det tilsyn og kvalitetssikring av tiltaksplasser i NAV? Arve orienterte om dette. Det finnes ikke tilsynsmyndighet i forhold til arbeidsmarkedsbedriftene. Her er de å betrakte som ordinære bedrifter. Det ligger mye kvalitetssikring i forbindelse med den årlig avtaleinngåelse med arbeidsmarkedsbedriftene. I Sør-Trøndelag har vi avtaler med 18 forskjellige bedrifter. Det jobbes også med kvalitetssikring i forhold til leveransen. De siste 2 årene er det jobbet mye med dette også i forhold til NAV s bestilling. Tiltaksbedriftene har selv også jobba med kvalitetssikring, bla i forhold til brukernes opplevelser. I Trondheim er det etablert kvalitetsteam som ser på forskjellige sider av kvalitetsarbeidet. Tina henviste til en samling i FAFO at det var forskjellige virkelighetsbeskrivelser fra NAV og fra brukerne selv. Bente: Vi gjennomfører arbeidsevnevurdering som redskap for å kartlegge brukeren. NAV er for svak på arbeidsmarkedet. Dette jobbes det med å forbedre og heve kompetansen på. Arve: Det er viktig å se på bruken av tiltak i skjerma sektor. Benyttes dette riktig? I dag er det alt for mange tiltaksvarianter. Vi har et ønske om å spisse tiltakene inn mot avklaring, oppfølging og kvalifisering. Sak 13/14 Innspill fra brukerutvalget på Lerkendal: Innspill fra arbeidsgiverrepresentant i brukerutvalget: «Viktig å tydeliggjøre hvilke verktøy og virkemidler som finnes for arbeidsgivere, samt at NAV har god og tett oppfølging av brukere som er i tiltak. Det oppleves tidvis at NAV-veiledere kommer i møte og er «bundet på hender og føtter» og ikke vet helt hva man kan si ja til. Veilederne mangler ofte tilstrekkelig verktøy. Mangel på systematikk i oppfølgingen av arbeidsgivere, samt mangel på verktøy. Viktig å tydeliggjøre verktøyene for de ansatte som skal i møte med arbeidsgiver. Konklusjon: Harald bringer denne tematikken inn for Fylkesbrukerrådet og ber dem om å ta dette videre til NAV Direktorat» Brukerutvalget på Lerkendal kommenterer ytterligere at de ønsker å gi uttrykk for at veilederne fra NAV-kontoret i mange sammenhenger ikke har tilstrekkelig med verktøy når de er i kontakt med arbeidsgivere med tanke på å få brukere ansatt. Det ble spesielt fokusert på at der er for lite tilgang til tiltaket Lønnstilskudd (tidsbegrenset eller tidsubegrenset), det er dette som i størst grad fører til arbeid. Brukerutvalget ved NAV Lerkendal ønsker at dette skal bringes vider til NAV Sør- Trøndelags brukerutvalg, og videre til sentrale myndigheter.

6 Bente: Det jobbes med å bedre arbeidet ut mot arbeidsgiverne. Dette er et prioritert område. Hanne: NHO opplever at de har et godt samarbeid med NAV, bla i forhold til «Ringer i vannet». Arve: Det er tøffe prioriteringer i forhold til tiltaksbudsjettet. Det er viktig å se på hvordan vi benytter disse midlene før vi ber om mer midler. En arbeidspraksis i skjerma sektor koster mye. Det er da viktig at vi ser på alternative løsninger. Vi må også se kritisk på hvordan vi benytter tiltakene i ordinær virksomhet. Brukerutvalget i Sør-Trøndelag støtter innspillet fra brukerutvalget på NAV Lerkendal og oversender det til det sentrale brukerutvalget. Eventuelt. Evaluering av brukerutvalg: FAFO på oppdrag for FFO holder på å evaluere brukerutvalgene i 3 4 fylker. Dette er en evaluering som vil gå litt inn i De har et ønske om å komme ut i brukerutvalgene og være tilstede i våre møter. Det er enighet om at de inviteres inn til vårt neste møte 5.9. Da kan de også si litt om hva som er kommet ut av evalueringen hittil. Aktivitetshjelpemidler v/frode: Det skal nå kunne gis aktivitetshjelpemidler for de over 25 år. Dette er en ordning som innføres fra Dette er en vanskelig og komplisert ordning som NAV vil slite med. Sannsynligvis greier ikke NAV å håndtere søknader fra Terje: Det er mange praktiske utfordringer ved innføringen av denne ordningen. Organisasjonene burde vært hørt tidligere i denne saken. NAV i Wærnesregionen v/bente: Det utredes nå om NAV Selbu og NAV Tydal skal gå inn i et samarbeid med NAV-kontorene som ligger i Wærnesregionen (Stjørdal, Frosta og Meråker). Bente ønsker å ha det som sak på neste møte i september.

7