TEMARAPPORT KULTURMINNER OG -MILJØ. Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU

Transkript

1 TEMARAPPORT KULTURMINNER OG -MILJØ Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU Region øst 15. april 2016

2

3 Temarapport kulturminner og -miljø 3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Temarapport kulturminner og -miljø Utgave/dato: Revidert Arkivreferanse: - Lagringsnavn Oppdrag: Kommunedelplan for overordnet vegsystem Elverum Oppdragsbeskrivelse: (Basert på tilbud): Kommunedelplan for overordnet vegsystem Elverum Oppdragsleder: Ola S. Brandvold Fag: Analyse og utredning Tema Konsekvensutredninger Leveranse: Konsekvensutredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Astrid Storøy Kjell Arne Valvik

4 4 Temarapport kulturminner og -miljø FORORD Statens vegvesen har i samarbeid med Elverum kommune utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredning for overordnet vegnett i Elverum. Planarbeidet er basert på planprogram, godkjent av Elverum kommune 20. juni Denne temautredningen er basert på foreliggende planmateriale med plankart datert Temarapporten er utarbeidet som et selvstendig dokument der beslutningsrelevant materiale er overført til hoveddokumentet/planbeskrivelsen. Sammen med øvrige utredninger vil denne danne grunnlaget for en beslutning for valg av alternativ og videre bearbeiding i neste planfase. Resultatene fra denne og andre temautredninger er sammenstilt i hovedrapporten for kommunedelplanen. Hamar,

5 Temarapport kulturminner og -miljø 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Sammenstilling og sammendrag Tiltaksbeskrivelse Dagens situasjon, (0-alternativet) Utredningsalternativene Om temautredningen Definisjon av temaet Planprogrammet Metode og datagrunnlag Beskrivelse og verdi Overordnet beskrivelse Verdivurdering Omfang og Konsekvens Alternativ Alternativ Alternativ Sammenstilling Konsekvenser i anleggsperioden Massedeponi Riggområder Avbøtende tiltak Potensialvurdering og behov for ytterligere undersøkelser Kilder...83

6 6 Temarapport kulturminner og -miljø

7 Temarapport kulturminner og -miljø 7 0 SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG Avgrensning av tema og metode Tema kulturminner og kulturmiljøer er utredet i henhold til metodikk for konsekvensutredninger i Statens vegvesens håndbok V712. Retningslinjer i Riksantikvarens veileder (rapport nr ) om Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar, har vært veiledende i vurderingene. Denne utredningen er en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på i forhold til kjente kulturminner og -miljø i planområdet. Det er foretatt befaring i området, men ikke nyregistreringer, og det er gjort en vurdering av potensialet for nye funn av automatiske fredete kulturminner. Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet. Som grunnlag for utredningen er det hentet inn dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø. Dokumentasjonen er basert på tilgjengelige kilder og litteratur. Det har vært kontakt med kulturminneforvaltningen i Hedmark fylkeskommune og Elverum kommune. Plan- og influensområde er delt inn i til sammen ni kulturmiljø presentert i kapittel 3.2, som er vurdert hver for seg ut fra verdi. Omfang (tiltakets virkning) og konsekvens er vurdert under kapittel 4. Kriterier for utvelgelse av kulturmiljøene følger Riksantikvarens anbefalinger om at kulturminner har størst verdi i en større helhet. Kulturmiljøene er vist på vedlagte temakart for kulturminner og kulturmiljø. Alle kulturminner som er beskrevet i denne temarapporten er også vist på temakartet med kode. A-nr er kulturminner registrert i Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden, og S-nr er fra SEFRAK-registeret. Omfanget av kartfestede og beskrevne kulturminner og kulturmiljøer er vurdert ut fra det som anses som planområdets influensområde. Overordnet beskrivelse av influensområdet og verdier Fisken i innlandsjøer og elver og elgen i skogene trakk de første landnåmsmenn langs elvene innover i innlandets skogtrakter allerede i eldre steinalder. I yngre steinalder ble klimaet mer gunstig, bosetningsområdene ble utvidet og nye redskap og arbeidsmåter kom inn og førte til endringer i dagliglivet. Overgangen fra fangst til jordbruk førte til at folk ble mer bofaste. Funn vitner om en innvandring av bønder og februksfolk fra Mellom-Europa via Sverige. Yngre jernalder var for mange bygder en storstilt rydningstid. Den viktigste årsaken til det var jernvinna som gjorde jernet til allemannseie. Ryddingen av gårder med husdyrhold og jordbruk i Elverum økte sterkt særlig i yngre jernalder. Utgravinger på Grundset viser at elggravene har en datering fra ca år 300 e.kr., mens kullgropene ble brukt omkring år e.kr. I jernalderen oppsto en nær sammenheng mellom fast gårdsbosetning og gravhauger. I vikingtiden økte folketallet og ga støtet til nyrydning av gårder og en utstrakt oppdeling av de eldre ættegårdene. Bakgrunnen for utviklingen var en voksende velstand innenfor det norske bondesamfunnet basert på bedre og tørrere værlag. Spesielt vikingtiden har satt spor etter seg i gårdsdannelser og navneformer. Både navn og beliggenhet peker tydelig ut noen av de eldste bosatte stedene i Elverum, og at disse gårdene har vært av betydelig størrelse. Innføringen av kristendommen markerte overgangen til en ny tidsepoke, middelalderen. Gjennom hele middelalderen var det tekniske nivået i jordbruket svakt, og produktiviteten liten. Bosetningen spredte seg utover det som i dag er dyrket mark i bygdene. I tillegg til

8 8 Temarapport kulturminner og -miljø korndyrking og husdyrhold, benyttet man seg også av de resursene skogen og myrene kunne tilby. Skogen gav viktige produkter som tømmer til hus og bygningsmateriale til båter, og man brukte skogen til produksjon av kull, til utvinning av jern fra myrmalm og til å vinne ut tjære. Samfunnsutviklingen i høymiddelalderen kjennetegnes ved en sterk vekst i offentlig organisasjon og myndighet. Den første kirken som ble bygget, trolig på 1100-tallet, ble bygget på Gårders grunn, og man tror at det har vært tidlig jordbruk både på Gårder og Prestegården. Høsten 1349 kom Svartedauden, og nærmere 2/3 deler av det norske folk strøk med. Etter svartedauden var det langt mellom gårdene på vestsiden av Glomma. Her var stort sett skog, samt de to store gårdene Grundseth og Vesterhaug. Først på 1500-tallet begynte det å gå oppover igjen, og ikke før et stykke ut på 1600-tallet var folketallet oppe på samme nivå som før pesten. Reformasjonen i 1536 førte til at en flere hundre år gammel katolsk tradisjon ble brutt. Den norske kirken mistet selvstendigheten, og fordanskningen tok til. Det har vært ferdsel mellom Løten og Grindalen så lenge det har vært fast bosetting i Hedmark. Om sommeren gikk ferdselen til fots eller til hest. Det aller meste av frakt ellers foregikk på sledeføre. Ved Grindalen på Vestad lå det et sundsted som betjente det meste av trafikken mellom Hedmarken og Hernes, Trysil og Sverige. Idre og Särna var annekser under Elverum til i 1644, og prestveien dit var en ridesti. Gamle skifter viser at det ikke forekom kjøretøy med hjul før mot slutten av 1700-tallet i Elverum. Veien mellom Kongsvinger og Elverum var den første som ble kjørbar. I 1833 var det etablert en kjørbar vei til riksgrensen ved Støa. Da Trysilveien sto ferdig, ble den selve livsnerven for grensefolket. Det vekslende folketallet og behovet for flere boplasser og mer mat var årsaken til at husmannssystemet utviklet seg. I Elverum var dette ikke uvanlig. Disse plassene lå gjerne i utkanten av gårdens kjerneområde, i randsonen mot skogen eller på marginale jordbruksområder i skogen eller langs vegene. Gårder er en av Elverums eldste eiendommer. Det opprinnelige navnet, Alfarheimr, er minst 200 år gammelt, og er opphavet til kommunenavnet Elverum. Alfarheimr ga i sin tid grunn både til kirke og prestegård. Den norske hær fikk fra 1620-årene faste støttepunkter for grensevernet mot Sverige. I løpet av 1600-tallet ble det oppført seks større og mindre anlegg rundt Elverum. Alle anleggene ble demolert i Terningen skanse oppført er det yngste bevarte polygonale forsvarsanlegget som er bygget i Norge. Terningmoen ble ervervet av Armédepartementet fra Grindalen til eksersersersplass for Østerdalens bataljon i 1878, og ble fra da fast garnison. Elverum som geografisk møtested var også bestemmende for utviklingen av sorenskriverembetet og skriverens faste tilholdssted i Elverum på slutten av 1700-tallet. Dette har betydd mye for fremveksten av et sentrum nettopp her. Tidlig på 1800-tallet besto Elverum enda bare av noen få store eiendommer, Gårder og Prestegården på østsiden og Grindalen på vestsiden av Glomma. Under disse gårdene var det et stort antall husmannsplasser årene ga et markert skifte i jordbruksnæringen. Bygdesamfunnet bestod av en rekke småsamfunn der gårdsbruket utgjorde kjernen. Frem mot århundreskiftet ble jordbruket omlagt, og nye redskap, dyrkingsmåter og driftsformer effektiviserte jordbruket og økte produktiviteten. Jernbanestrekningen Elverum-Grundset (Grundset-banen) ble åpnet i 1862, og brua over Glomma som opprinnelig var tenkt som jernbanebru stod ferdig samme år. Jernbanen ble bygget på vestsiden av Glomma, og etter hvert forlenget gjennom Østerdalen over Røros til

9 Temarapport kulturminner og -miljø 9 Trondheim i Jernbanebrua fikk funksjon som vanlig veibru. Den første jernbanestasjonen på Elverum ble anlagt i nærhet til husmannsplassen Vestad. Fra midten av 1880-årene kom det en sterkt framvekst av tettbebyggelsen rundt jernbanestasjonen og Vestad som industriområde. Flere sagbruk og møbelfabrikker opprettes. Samtidig etablerer håndverkere, forretningsdrivende, kafeer og overnattingssteder seg i området. På 1890-tallet startet en fortetting av Leiret som ga Nedre Leiret, bebyggelsen nedenfor Christianfjeld festning og Galgebergparken preg av småby og handelssenter. De første som bodde i småbyen var håndverkere, jernbanefunksjonærer og formenn på trevarebedriften Glommen trevare, senere Odin møbler, og Elverum Dampsag. I 1896 kom den første reguleringsplan for Elverum. Bebyggelsen ble organisert i kvartaler og langs gater i et mønster mellom Gamle Trysilveg/ St. Olavsgate og Storgata som danner grunnlaget for Leirets kvartalsstruktur. I 1924 kom en ny sentrumsplan for Elverum. Planen viser en ambisjon om å gi området en bymessige struktur. Dagens gater og vegtraseer er preget av planen fra I siste halvdel av det 19. århundre ble skogbruket mer fremtredende. I 1898 ble Elverum Dampsag og Høvleri opprettet. Boligene i Bullgarien ble oppført som arbeiderboliger i denne sammenheng. Industrien på Vestad vokste utover 1900-tallet. I 1900 ble Herambs mekaniske verksted etablert, i 1907 Glommen trevare og i 1936 Elverum Auto. Glomdalsmuseet ble etablert i Jernbanestasjonen ble i 1913 flyttet dit den står i dag, og tre nye stasjonsbygninger ble oppført. Nybrua ble oppført i Ved tyskernes angrep på Norge under andre verdenskrig ble deler av Elverum bombet 11. april De største ødeleggelsene skjedde i Storgata og St. Olavs gate. Våren 1940 fikk Sverre Pedersen gjennom «Brente Steders Regulering» oppdrag med å lage nye byplaner med tanke på snarlig oppbygging. Planen ble stadfestet i 1942, men mangelen på bygningsmaterialer og byggeforbud gjorde at lite gjenreisningsarbeid kom i gang før etter krigen. Etterkrigsstilen endret Leirets bygningsmiljø vesentlig. Etter krigen gjorde bilene sitt inntog. Biltrafikkøkning og vegbygging endret sentrum radikalt. Etter 1950 ble store deler av industrien nedlagt. I perioden ble vegsystemet omlagt og Glåmbrua bygd i Elverum ble by i 1996, men har lenge før det vært et administrativt sentrum og viktig handelssentrum. Konsekvensutredning Sammenstilling og rangering av alternativene. Rangeringen avspeiler en prioritering gjort ut fra faglige vurderinger, og resultatet er vurdert ut fra en totalvurdering av verdien av de ulike kulturmiljøene og tiltakets konsekvens for disse. Dette tilsier at konflikter i svært verdifulle kulturmiljø er vektlagt i rangeringen.

10 10 Temarapport kulturminner og -miljø Tabell 0-1: Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvens for delområder og samlet konsekvens av alternativene Kulturminner og kulturmiljø Alternativ 0+ Alternativ 1 Alternativ 2 Delområde Verdi Konsekvens 1 Jernbanestasjonen/ Terningmoen Middels til stor Hamarvegen/ Meierigata Liten Vestad Middels til stor 0 0 -/-- 4 Glomdalsmuseet Stor -- 5 Veimiljø med bruene/ Rolvshaugen Stor Torget/ Lundgaardvegen Liten til -/-- - -/-- middels 7 Sentrum/ Leiret Middels til stor Gårder/ Elverum kirke og kirkested Stor Prestegården Stor 0 0 Samlet konsekvens Alternativ 0+ medfører svært få konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Av alternativ 1 og 2 anses alternativ 2 som det beste. Alternativ 1 medfører riving av den vedtaksfredete Glåmbrua, og vil i tillegg gi stor negativ innvirkning på kulturmiljøet ved Rolvshaugen. Alternativ 2 innebærer ingen direkte konflikter, men vil få en sterk nærføring til Danserestauranten som er under fredning og den verneverdige småhusbebyggelsen Bullgarien, i tillegg til å skape en barriere mellom boligbeybggelsen på Vestad og Glomdalsmuseet. Alternativ 2 innebærer også en antatt reduksjon av trefikkmengde, noe som vil gi bedre forhold for både Rolvshaugen og Gårder gård. Avbøtende tiltak (kortversjon) Redusere negative konsekvenser med god tilpasning til kultur- og bylandskap. En bør søke å justere traseene for å unngå konflikt med de kulturminnene som er mest uberørt og har høyest verdi i området. Ved nærføring av vei mot verneverdig og fredet bebyggelse bør det gjøres nødvendige tilpassinger som kan opprettholde og ivareta det opprinnelige visuelle inntrykket det aktuelle kulturminent eller kulturmiljøet har hatt i sin opprinnelige situasjon. Nye store støyskjermer, skilt, og lysinstallasjoner i nær sammenheng med fredete kulturmiljøer bør unngås så langt dette er mulig. Gjelder spesielt Bullgarien og Danserestauranten. Dispensasjon fra kulturminneloven, jf 8, 4. ledd. Dersom dispensasjon blir gitt av Riksantikvaren, vil det normalt bli satt vilkår om arkeologiske utgravinger. Eventuelle undersøkelser i forbindelse med dispensasjon fra kulturminneloven for berørte lokaliteter kan formidles i tråd med en skjøtsels- og tilretteleggingsplan. I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger kan planmyndighet bestemme at det skal utarbeides et eget Miljøoppfølgingsprogram (MOP) med sikte på å overvåke og avbøte vesentlige negative virkninger av prosjektet. Prosjektets plan for Ytre miljø (YM-plan) skal ivareta dette behovet. Kulturminner og kulturmiljø bør være et eget tema i miljøoppfølgingsplanen i byggefasen. Eldre verneverdige bygninger som skal rives må dokumenteres før riving. En eventuell dokumentasjon må skje i samråd med Akershus fylkeskommune. I anleggsfasen bør det tas hensyn til potetkjelleren fra andre verdenskrig slik at rystelser og lignende Ikke påvirker og svekker konstruksjonen unødig.

11 Temarapport kulturminner og -miljø 11 1 TILTAKSBESKRIVELSE 1.1 Dagens situasjon, (0-alternativet) Vegsystemet Vegsystemet i Elverum ble ombygd i 1979 med ny bru over Glomma og Leiret bru under forlengelsen av Storgata ble etablert i Vegsystemet, rv. 25 og rv. 2 er gitt hovedprioritet som gjennomfartsårer gjennom sentrum der samtidig forbindelser nord-sør på Vestad og Leiret er brutt. Krysset på Basthjørnet ble bygd om fra lyskryss til rundkjøring i Videre østover er rv. 25 utformet med midtrabatt og svingefelt fram til og med kryssingen med Rørosbanen. Brua over jernbanen har tilbud til gående og syklende kun på nordsiden slik anlegget framstår i dag, men det vil være fullt mulig å etablere et tilbud også på sørsiden innenfor dagens tverrsnitt. Krysset med Vestheimvegen ved Statoilstasjonen er kanalisert. Det samme er krysset ved Jernbanegata. Det siste er i tillegg lysregulert. Glåmbrua er bygget over Glomma uten separat tilbud til gående og syklende. Disse er henvist til Nybrua oppstrøms eller Gammelbrua nedstrøms. Leiret Gammelbrua Glåmbrua Nybrua Vestad Figur 1-1 Oversiktsbilde som viser vegsystemet i Elverum med de tre bruene Nybrua, Glåmbrua og Gammelbrua lengst til høyre på bildet. Krysset mellom rv. 25 og rv. 2 øst for Glomma er etablert som rundkjøring. Lengre øst er krysset med Strandbygdvegen kanalisert og lysregulert.

12 12 Temarapport kulturminner og -miljø Rv. 2 langs Glomma ble også anlagt som et vegsystem med kanaliserte kryss med venstresvingefelt inn mot sentrum i Elvarheimsgata og ved Kirkevegen. 1.2 Utredningsalternativene Alternativ 0+ Dagens situasjon opprettholdes, men med utbedring av hovedkryssene på Vestad og ombygging av krysset med Kirkevegen og Strandbygdvegen til rundkjøring. Det er videre forutsatt at kollektivterminalen på Vestad gjennom kryssutbedringene vil få bedre adkomstforhold. Brua i rv. 25 over Røros- og Solørbanen har et tverrsnitt som er tilstrekkelig til å romme tofelts veg og tosidig fortau. Dagens løsning ivaretar kun gang- og sykkeltrafikk på nordsiden av vegen. I 0+-alternativet foreslås å etablere et tosidig tilbud med kobling mot det øvrige vegnettet. Figur 1-2 Alternativ 0+. Mindre endringer i dagens vegnett Alternativ 1, dagens trasé Alternativet følger i hovedsak dagens veg med unntak over Glomma der det er forutsatt å etablere ny bru nedstrøms eksisterende riksvegbru, Glåmbrua. Eksisterende bru er forutsatt revet.

13 Temarapport kulturminner og -miljø 13 Figur 1-3 Oversiktskart alternativ 1 Det etableres firefeltsveg mellom Basthjørnet og ny rundkjøring på Vestad. Videre østover etableres firefeltsgate fram til ny rundkjøring øst for elva. Mellom rundkjøringene på rv. 2 etableres svingefelt/firefeltsgate. Sør for rundkjøringen, med adkomst til Leiret i forlengelse av Bækbakken, etableres ny gate med to felt fram til Kirkevegen. Alle kryss med det sekundære vegnettet etableres som rundkjøringer Alternativ 2, ny bru Glomdalsmuseet Kirkevegen Til forskjell fra alternativ 1 etableres ny hovedvegforbindelse mellom Vestad sør og Leiret via ny bru over Glomma nord for Glomdalsmuseet. I dette alternativet kan den eksisterende Glåmbrua stå urørt inntil ombygging av tekniske årsaker tvinger seg fram.

14 14 Temarapport kulturminner og -miljø Figur 1-4 Oversiktskart alternativ 2 Det etableres firefeltsveg mellom Basthjørnet og ny rundkjøring på Vestad. Rv. 25 mellom nytt kryss på Vestad og fram til Glåmbrua, tiltakets utstrekning langs rv. 2, Vestheimgata samt ny bru over Glomma etableres med tofelts gatetverrsnitt. Hovedkryss etableres som rundkjøringer med unntak av ved Leiret der kryssene utformes som T-kryss.

15 Temarapport kulturminner og -miljø 15 2 OM TEMAUTREDNINGEN 2.1 Definisjon av temaet Begrepene kulturminner og kulturmiljø er definert i kulturminneloven: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor et eller flere kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Forvaltningen skiller mellom automatisk fredete kulturminner (også kalt fornminner) og nyere tids kulturminner. Fornminner er kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen), med unntak av stående bygninger og mynter (1650) og samiske kulturminner og kulturminner i vann og vassdrag (eldre enn 100 år). Automatisk fredning gjelder selve kulturminnet og en sikringssone på minst fem meter omkring det inntil rette forvaltningsmyndighet har bestemt noe annet. Nyere tids kulturminner kan fredes etter vedtak. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde vil danne grunnlag for avgrensing av kulturmiljø. Det er fylkeskommunene som er rette forvaltningsmyndighet i forhold til kulturminner (automatisk fredete/ nyere tids) og kulturmiljø. I dispensasjonssaker som gjelder kulturminneloven er Riksantikvaren rette myndighet. Temautredningene for landskap og kulturminner og kulturmiljø vil overlappe hverandre i beskrivelsen av konsekvenser for kulturlandskapet. De ulike temarapportene vil ha ulike innfallsvinkler til begrepet kulturlandskap. Den delen av kulturlandskapet som har registrerte fysiske spor etter menneskers bruk av landskapet blir vurdert under fagtema kulturminner og kulturmiljø. 2.2 Planprogrammet Føringer gitt i planprogrammet for kulturminner og kulturmiljø:

16 16 Temarapport kulturminner og -miljø 2.3 Metode og datagrunnlag Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet for kommunedelplanen, som ble fastsatt Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesens håndbok V712, Konsekvensutredninger. I følge håndbok V712 bygger en slik KU på følgende trinn: 1. Verdivurdering 2. Omfangsvurdering 3. Fastsettelse av konsekvens Retningslinjer i Riksantikvarens veileder (rapport nr ) om Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar har vært veiledende i de fagvurderingene som er gjort Kriterier for verdi Det første steget i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi for temaet. Verdien for det enkelte delområdet blir fastsatt på en flytende skala fra liten til stor verdi. Liten Middels Stor Håndbok V712 sine kriterier for vurdering av et enkeltområdes verdi er gjengitt i figuren under.

17 Temarapport kulturminner og -miljø 17 Figur 2-1. Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø basert på Statens vegvesens håndbok V712. Kulturminneloven gir en bred definisjon av hva som er kulturminner og kulturmiljø. Dette betyr at ikke alle kulturminner eller kulturmiljø kan eller skal vernes. I forvaltningen av kulturminner blir det lagt vekt på at mangfoldet av kulturmiljø og kulturminner skal tas vare på, og at et representativt utvalg skal prioriteres for vern. Det skal legges vekt på kulturhistoriske sammenhenger fremfor enkeltobjekt. Grunnlaget for å verne kulturminner og kulturmiljø er at de har verdi som kilde til kunnskap, som grunnlag for opplevelse og som ressurs for bruk. Kilde til kunnskap: Ved vurdering av et kulturminnes kunnskapsverdi skal representativitet, sammenheng/ miljø, autentisitet og fysisk tilstand vurderes. Grunnlag for opplevelse: Menneskene opplever kulturminner og kulturmiljø på hver sin måte. Opplevelsene henger blant annet sammen med kunnskap, holdninger, tilknytning til stedet

18 18 Temarapport kulturminner og -miljø og hvilke sosiale eller etniske gruppe en hører til. Kulturminnene er med på å vise kontinuitet og endring i det fysiske miljøet og gir stedet karakter. Bruksressurs: Mange kulturminner og kulturmiljø er i daglig bruk, og har slik sett verdi som bruksressurs i seg selv. I sammenheng med friluftsliv og turisme inngår kulturminnene som en del av opplevelsene, og kan dermed også ha en pedagogisk verdi. Kulturminnene er med andre ord en indirekte ressurs som gir grunnlag for næringsutvikling. De ulike kriteriene tilknyttet vurderingen av kunnskaps- og opplevelsesverdier kan ofte overlappe hverandre. Hvilke kriterium som det blir lagt mest vekt på, er derfor avhengig av de aktuelle kulturminnene eller kulturmiljøene. Kunnskapsverdiene blir tyngre vektlagt ved vurderinger av nasjonale interesser. Verdivurderingen er holdt på et generelt nivå. I denne sammenheng kan lokal/regional verdi være vel så viktig for det lokalsamfunnet de er en del av som at de har nasjonal verdi. Fornminner er automatisk fredet etter kulturminneloven, og har sammen med vedtaksfredete kulturminner per definisjon stor verdi. Kulturminner med nasjonal verdi er sjeldnere, mens det er de mange lokale og regionale kulturminnene som utgjør det lokale og regionale særpreget, og som i de fleste tilfeller er bærere av historie og tradisjon som er viktige for lokalsamfunnene Kriterier for omfang (påvirkning) Omfangsvurderingene angis på en glidende skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Vurderingen skal vises på en figur der omfanget markeres med en pil på en linjal, se Figur 6-4. Det kan være behov for å nyansere omfangsvurderingene ytterligere. Dette kan gjøres ved at pilen flyttes til høyre eller venstre innen en kategori. Linjalen er sammenfallende med y- aksen i konsekvensvifta i Figur 2-3. Figur 2-2 angir de ulike kategoriene som omfangsvurderingen kan deles inn i. Ved en positiv vurdering skal det tas stilling til om tiltaket fører til noe forbedring, forbedring eller stor forbedring for et delområde. Ved en negativ vurdering skal det tas stilling til om tiltaket vil føre til noe forringelse, forringelse eller ødeleggelse for et delområde. Figur 2-2. Skala for vurdering av omfang. Skalaen er glidende og pilen skal flyttes oppover eller nedover for å nyansere omfangsvurderingen. Pila illustrerer graden av påvirkning på delomådet. Del to består i å vurdere omfang. Omfangsvurderinger er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte delområde. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert, og vurderes i forhold til dagens situasjon (0-alternativ). I vurderingene av omfang og konsekvens ligger også en vurdering av hvor sårbare kulturminnene er. Sårbarhet er et mål på kulturminnenes og kulturmiljøenes evne til å holde

19 Temarapport kulturminner og -miljø 19 på grunnleggende og verdifulle egenskaper mot ulike typer påvirkning. Påvirkninger kan være direkte eller indirekte, reversible eller irreversible, og kan skyldes flere forhold, for eksempel fysiske tiltak, klimatiske forhold for forurensing, ødeleggelser forårsaket av bevisste og ubevisste handlinger hos folk Kriterier for konsekvens Med utgangspunkt i verdi og omfang fastsettes konsekvensen for det enkelte delområdet ved hjelp av konsekvensvifta i Statens vegvesens håndbok V712 (se under). Konsekvensen angis på en skala fra svært negativ til svært positiv konsekvens. Med utgangspunkt i fastsatt konsekvens for de enkelte delområdene fastsettes en samlet konsekvens av tiltaket. Figur 2-3: Konsekvensvifta (Statens vegvesens håndbok V712) Meget stor positiv konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Figur 2-4: Karakteristikker og fargekoder for konsekvens.

20 20 Temarapport kulturminner og -miljø Influensområde Influensområder er områder der en venter at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan bli påvirket av tiltakene. Influensområdet utgjør det området som vil bli berørt av tiltaket utenfor planområdet. Med berørt menes her direkte inngrep i kulturminner og/eller visuell påvirkning/ endring som i vesentlig grad påvirker forståelsen og opplevelsen av kulturminner, tiltakets lokalisering og utforming, visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap. For å kunne se helheten i den kulturhistoriske utviklingen og i bevarte kulturmiljø i en større sammenheng er disse områdene omtalt. I denne utredningen omfatter influensområdet også arealer som kan bli påvirket av endringer i støybildet Datagrunnlag Som grunnlag for utredningen er det hentet inn dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø. Dokumentasjonen er basert på tilgjengelige kilder og litteratur. Det har vært kontakt med både kulturminneforvaltningen i Hedmark fylkeskommune og Elverum kommune. Planområdet er befart med hensyn på verdivurdering av kulturminner og avgrensing av kulturmiljø. Befaringen ble gjennomført over en dag av både arkeolog med kompetanse på forhistorisk tid og sivilarkitekt med kompetanse på nyere tid. Representanter fra Elverum kommune deltok. Plan- og influensområde er delt inn i til sammen ni kulturmiljø presentert i kapittel 3.2. Kriterier for utvelgelse av kulturmiljøene følger Riksantikvarens anbefalinger om at kulturminner har størst verdi i en større helhet. Inndelingen av kulturmiljøene synliggjør at kulturminner som enkeltobjekt inngår i større kulturhistoriske strukturer som må sees i sammenheng, og som står i en nær relasjon til kulturlandskapet de er en del av. Gjenkjenning og avgrensing av kulturminner er basert på en faglig begrunnet vurdering og tolkning av landskap og kulturhistoriske spor. Kulturmiljøene er vist på vedlagte temakart for kulturminner og kulturmiljø. Alle kulturminner som er opplistet og beskrevet i denne temarapporten er også vist på temakartet med samme kode. A-nr er kulturminner registrert i Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden, og S-nr er fra SEFRAK-registeret. Omfanget av kartfestede og beskrevne kulturminner og kulturmiljøer er vurdert ut fra det som anses som planområdets influensområde Usikkerhet Eventuelle usikkerheter ved utredningen, knyttet til f.eks. datagrunnlag og metodikkvil være: - Det kan komme frem nye funn av fornminner i forbindelse med gjennomføring av tiltak og oppføring av nye konstruksjoner. - Usikkerhet rundt uferdig tiltaks- og anleggsbeskrivelse. - Usikkerhet rundt endelig valg av lokalitet for massedeponi. - Kulturminnelovens 9 registreringer er ikke gjennomført. Det vil kunne bli påvist nye funnlokaliteter innenfor plan- og influensområdet. - Usikkerheter i registreringene - Usikkerhet i verdi-, omfangs- og konsekvensvurderingene

21 Temarapport kulturminner og -miljø 21 3 BESKRIVELSE OG VERDI 3.1 Overordnet beskrivelse Eldre steinalder ( f.kr.) Eldre steinalder omfatter perioden fra issmeltingen til ca 6000 år før nåtid. De første menneskene fulgte reinen, som var den viktigste næringskilden, etter hvert som isen trakk seg tilbake. I denne perioden levde menneskene som jegere og sankere. De benyttet redskaper og utstyr av stein, bein, horn, lær og tre. I Elverum er det funnet to grønnsteinøkser på boplassen Svevollen som man antar tilhører Nøstvetkulturen, og er fra eldre steinalder. Radiologiske dateringer angir en alder på ca år f.kr. Den arkeologiske forskningen de senere år har flyttet innlandets bosettingshistorie stadig lenger tilbake i tid. Tidligere teorier om at bosetningen langs kysten har vært veldig mye eldre enn i innlandet viser seg å være feil. Fisken i innlandets sjøer og elver og elgen i skogene har vært så sikre matressurser at de første landnåmsmenn allerede i eldre steinalder trakk langs elvene innover i innlandets skogtrakter. Figur 3-1: Grønnsteinøkser fra Svevollen (1986) Kilde: Årbok for Elverum nr / Yngre steinalder ( f.kr.) og Bronsealder ( f.kr.) I yngre steinalder ble klimaet mer gunstig ved at det ble tørrere og varmere. Bosetningsområdene ble utvidet, og nye redskap og arbeidsmåter kom inn og førte til endringer i dagliglivet. En økning i funnmengden bekrefter dette. Fra å være en hovednæringskilde ble jakt og fangst etter hvert mer og mer et tillegg til jordbruksnæringen. Overgangen til jordbruket førte til at folk ble mer bofaste. Dette viser bein- og knokkelfunn av husdyr som ku, sau og svin på fangststasjoner i huler og hellere. Avtrykk av korn i kokekar forteller om åkerbruk. Flintsaker som må være forarbeidet i Danmark eller Sør-Sverige tyder på at også handel fikk en økende betydning i løpet av yngre steinalder. Først i bronsealderen ble korndyrking mer vanlig. Sammen med kunnskapen om jordbruket kom det til en rekke nye gjenstandstyper som keramikk, slipte flintøkser og stridsøkser. Lokale bergarter ble tatt i bruk, og da særlig skifer som var lett å tilvirke.

22 22 Temarapport kulturminner og -miljø Funnene fra denne tiden viser at det har vært folk med rot i den nye bondekulturen, mennesker som har fulgt de store vannveiene fra kysten og innover landet. Sørfra har Glomma vært hovedveien. På gården Dellerud i Sørskogbygda er det funnet en dobbelegget steinøks. Slike økser hører til de aller mest sjeldne oldsaker fra Norden i steinalderen, og kan ha vært innført fra Europa. De kan dateres til ca 2500 f.kr. Øksas sjeldenhet tilsier at den har vært gravgods for en mann som har funnet veien inn til Østerdalen. Det er også gjort et sjeldent funn ved småbruket Solbakken ved Sagtjernet, der det ble funnet en ca 20 cm lang våpenøks av sandstein. Det antas at også denne har vært gravgods. Et tredje funn fra denne perioden er en flintøks funnet på Grindhagen i nærhetene av Glomma. Det er grunn til å tro at disse funnene vitner om en innvandring av bønder og februksfolk fra Mellom-Europa via Sverige. Figur 3-2: Dobelegget steinøks fra Dellerud (Kilde: Årbok for Elverum nr /98) Bronsealderen i Norge er satt fra ca 1800 f.kr. til ca 500 f.kr. Flintøkser, dolker og sigder fra de danske øyer ble erstattet med økser og smykker laget av metall. I Norge er det funnet relativt få gjenstandsfunn som kan knyttes til denne perioden, med unntak av bygdene rundt Trondheimsfjorden, Rogaland og området rundt Oslofjorden. Med bronsealderen endret gravskikken seg da folkene ble bofaste, og de første gravmonumentene ble konstruert. Gravene besto av hauger av stein, gravrøyser, plassert på toppen av nes, holmer og bergrydder, godt synlige over store avstander Jernalder (500 f.kr e.kr.) I yngre jernalder ( e.kr.) holdt veksten og ekspansjonen fra eldre jernalder frem, og for mange bygder ble denne tidsperioden en storstilt rydningstid. Den viktigste årsaken til det var jernvinna som gjorde jernet til allemannseie. Folk flest fikk rikelig tilgang til jern og lagde våpen og redskaper inspirert av romerske former. På denne tiden var det gode vilkår for å drive med jernfremstilling. Der sumpmark og myrer hadde bredt seg etter klimaskiftet, var det myrmalm å finne. Ryddingen av gårder med husdyrhold og jordbruk i Elverum økte sterkt i jernalderen (500 f.kr e.kr.), og særlig i yngre jernalder. Utgravinger på Grundset viser at elggravene har en datering fra ca år 300 e.kr., mens kullgropene ble brukt omkring år e.kr. En kullgrop radiologisk datert i Svartholtet har omtrent samme alder. I jernalderen ble gravene rikere, og det er gjerne snakk om graver med skjelett. Gravskikken speiler endringer av religiøse tanker og bruksmåter. I jernalderen oppsto en nær sammenheng mellom fast gårdsbosetning og gravhauger. De gårdene som hadde flest gravhauger tilhører som regel de eldste. Mange ble gravlagt nær husene. Gravhauger i utmarka eller langt borte fra tunene på gården vitner om forsvunne gårder, eller gårder som har blitt lagt under andre. Slike gravhauger og gravrøyser, med unntak av åsrøyser, hører alle til århundrene etter Kristi fødsel. De gikk av bruk omkring år e.kr. da

23 Temarapport kulturminner og -miljø 23 kristendommen begynte å få alminnelig utbredelse. Gravene inneholder både brente og ubrente begravelser, og har varierende størrelse. Skikken med å gravlegge de døde på gården ble ført videre helt opp i vikingtid, men jordhauger erstattet etter hvert røysene. I hundreårene etter Kristi fødsel kom en rik periode. I romertiden blir Østlandet gjenstand for innvandringer og kulturell oppblomstring som var merkbart rundt Oslofjorden og Mjøsa samt Hadeland, men ikke Elverum. Her er det ikke gjort noen funn fra denne perioden Vikingtid ( e.kr.) Vikingtiden er preget av nyskapinger og omveltninger innenfor samfunnslivet. Folketallet økte og ga støtet til nyrydning av gårder og en utstrakt oppdeling av de eldre ættegårdene. Bakgrunnen for utviklingen var en voksende velstand innenfor det norske bondesamfunnet. Bedre og tørrere værlag var en viktig årsak til denne velstanden. Omtrent midt i perioden ble grunnlaget for den norske staten lagt, og rundt år ble kristendommen innført i Norge, og gravskikken endret seg. I Elverum finnes mange rike gravfunn fra denne tiden som forteller at landnåm og bosetning var kommet langt. Det er registrert mange gravhauger, og noen er utgravd. Gravgodset fra Strand er usedvanlig rikt med funn. I Heradsbygda forteller gårdsnavnene Storhov og Løken at det har vært et gammelt kultsentrum i førkristen tid. I Hernes har det også vært et tidlig bygdesamfunn. Ved inngangen til middelalderen var det blomstrende grender i Heradsbygda og Hernes der jordsmonnet var gunstig. Her er også gravhauger som vitner om bosetning i Vestadområdet fra vikingtiden og fram til Svartedauden. I Elverum sentrum finnes kun en gravhaug, Rolvshaugen, som det ikke er kjent historie rundt. Haugen ligger alene på vestsiden av elva like sør for Glåmbrua. Figur 3-3: Vikingetids mannsgrav fra Nordre Strand med rikt funn av redskaper, våpen og skjoldbule. (Kilde: Årbok for Elverum nr /98)

24 24 Temarapport kulturminner og -miljø Gårdsnavn tyder på at de fleste gårdene i Elverum er fra relativt nyere tid, og spesielt vikingtiden har satt spor etter seg i gårdsdannelser og navneformer. Gårdsnavn som Løken, Houm og Hovin går trolig tilbake til noen hundre år før vikingtiden. Både navn og beliggenhet peker tydelig ut noen av de eldste bosatte stedene i Elverum, og at disse gårdene har vært av betydelig størrelse. De kan ha vært en gammel kjerne i bosettingen som lettere kan forklare den sterke ekspansjonene som er karakteristisk for sluttperioden av hedenskapets tid i Norge. I vikingtiden blir det arkeologiske materialet på nytt mer rikt og de språklige minner i form av gårdsnavn langt flere og mer nyansert. Vikingtiden har vært preget av nyrydning og bosetting mer enn handelsreiser og tokt til andre land. Især gjelder dette skogbygdene nordover langs Glomma. I denne delen av Hedmark er det en markert høykonjunktur i jernframstillingen i perioden Dette er godt dokumentert gjennom utgravningene på Rødsmoen og Gråfjellet. Jernutvinningen var med på å danne det økonomiske grunnlaget for en sterk ekspansjon. Gravfunn viser at jordbrukets redskap er nesten på like fot med mennenes våpenutstyr. Det er til dels rike funn fra det typiske storbondemiljøet i innlandets vikingtid. Funnene kan spesielt knyttes til gårdene Houm, Skjefstad, Tuven og Kvarstad. En annen gård som må ha blitt ryddet i denne perioden er Hov, nå delt i brukene Lillehov og Storhov samt Opsal (Uppsalir) som i dag er delt i et søndre og et nordre bruk. Opsal er kjent gjennom kilder fra begynnelsen av tallet Middelalder ( e.kr.) Innføringen av kristendommen markerte overgangen til en ny tidsepoke, middelalderen. Den indre veksten i vikingtiden fortsatte inn i kristen tid. Gjennom hele middelalderen var det tekniske nivået i jordbruket svakt, og produktiviteten liten. Bosetningen spredte seg utover det som i dag er dyrket mark i bygdene. I tillegg til korndyrking og husdyrhold, benyttet man seg også av de resursene skogen og myrene kunne tilby. Skogen gav viktige produkter som tømmer til hus og bygningsmateriale til båter, og man brukte skogen til produksjon av kull, til utvinning av jern fra myrmalm og til å vinne ut tjære. Samfunnsutviklingen i høymiddelalderen kjennetegnes ved en sterk vekst i offentlig organisasjon og myndighet. Den første kirken som ble bygget, trolig på 1100-tallet, ble bygget på Gårders grunn, og man tror at det har vært tidlig jordbruk både på Gårder og Prestegården. Frem til Svartedauden i 1349 var det en jevn befolkningsvekst og ekspansjon av gårdene landet rundt. Høsten 1349 kom Svartedauden, og nærmere 2/3 deler av det norske folk strøk med. Det er uvisst hvor mange som strøk med på Hedmarken. Det synes ikke å ha foregått noen nyrydning i Elverum mellom Først på 1500-tallet begynte det å gå oppover igjen, og ikke før et stykke ut på 1600-tallet var folketallet oppe på samme nivå som før pesten. Svartedauden førte til en økonomisk katastrofe for jordeierne. Hele grender og bygder ble helt eller delvis lagt øde. En del av ødegårdene ble tatt opp igjen, i tillegg til at nye gårder ble tatt opp og etablering av plasser gav livsgrunnlag for en stadig økende befolking. Det var som regel de største og mest sentrale gårdene som tålte krisen best, og de folkene som var igjen tok de beste gårdene. Slik sett er ikke ødegårdene først og fremst spor etter pesten sine herjinger. Det dreier seg like mye om flytting inn til «sentrum». Folk trengte ikke holde på tungdrevne gårder i yttergrendene når det ble ledige gårder i de mest sentrale og ettertraktete delene av bosetningsområdet.

25 Temarapport kulturminner og -miljø 25 Gårder med navn som ender på vin, -heim, -stad, -set og -land utgjør middelaldergårdene, i tillegg til navn som peker tilbake på norrøn mytologi Nyere tid (1536 e.kr. - ) tallet Reformasjonen i 1536 førte til at en flere hundre år gammel katolsk tradisjon ble brutt. Den norske kirken mistet selvstendigheten, og fordanskningen tok til. Starten på oppryddingen og veksten etter pesten falt noenlunde sammen med de store hendelsene på riksplan. Akkurat når oppsvinget startet vet man ikke. Frem til 1590 er det oppryddingen av ødegårdene som ga den store økningen i tallet på brukere. Nye små, avsidesliggende og skrinne marginalgårder (1600-tallsrydningene) tyder på et hardt befolkningspress, og de gamle gårdene ble delt opp i flere bruk. Det er i de ytre områdene en finner mest bruksdeling, det var her presset på ressursene var størst. Etter svartedauden var det langt mellom gårdene på vestsiden av Glomma. Stort sett skog, samt de to store gårdene Grundseth og Vesterhaug. Det har vært ferdsel mellom Løten til Grindalen så lenge det har vært fast bosetting i Hedmark. Om sommeren gikk ferdselen til fots eller til hest. Det aller meste av frakt ellers foregikk på sledeføre. Gamle skifter (arveoppgjør) viser at det ikke forekom kjøretøy med hjul før mot slutten av 1700-tallet i Elverum (kilde: Kari Lintoft). Kartskissen fra nedenfor viser vegtraseen. Kartet viser også at vegen følget traseen for dagens rv. 3/25 og ganske tett. Veien nordøstover i krysset mellom kirken og festningen er Gamle Trysilveg. Vegen som tar av mot nord tilsvarer St. Olavsgate. Figur 3-4 :Veisystem og forsvarsanlegg ved Elverum Kilde: Hedmark fylkeskommune. Det vekslende folketallet og behovet for flere boplasser og mer mat var årsaken til at husmannssystemet utviklet seg. De første husmenn kom til på 1600-tallet. Den gang var husmann en betegnelse enten på en føderådsmann eller en mann som bruker en del av en eiendom mens han venter på å overta en gård. I Elverum var dette ikke uvanlig. En husmann på 1800-tallet fikk lov av gårdbrukeren til å slå seg ned på gården, drive et lite stykke jord for

26 26 Temarapport kulturminner og -miljø seg selv og betale for dette til gårdbrukeren enten med penger eller arbeid. Disse plassene lå gjerne i utkanten av gårdens kjerneområde, i randsonen mot skogen eller på marginale jordbruksområder i skogen eller langs vegene. Ved siden av plassens mulige inntekt og pliktarbeidet på gården, var muligheten for arbeid i skogen viktige lokaliseringsfaktorer. Gårder er en av Elverums eldste eiendommer. Det opprinnelige navnet, Alfarheimr, er minst 2000 år gammelt, og er opphavet til kommunenavnet Elverum. Storbonden på Alfarheimr ga i sin tid grunn både til kirke og prestegard, senere ble både den opprinnelige gården og prestegarden erkebispegods. Ved reformasjonen kom Gårder på kronens hånd, mens prestegården ble regnet som presteskapets benefiserte gods. Elverums prestegard antas utgått fra Gårder, og er som denne tidligere kalt både Alfarheimr og Gårder. Figur 3-5: Gårder fra jernbanebrua (Kilde: Årbok for Elverum nr /98). Den dansk/ norske stat var utsatt for store påkjenninger på 1600-tallet. Nasjonen fikk etter hvert organisert et litt mer effektivt forsvar, og den norske hær fikk fra 1620-årene faste støttepunkter for grensevernet mot Sverige. I løpet av 1600-tallet ble det oppført seks større og mindre anlegg rundt Elverum startet byggingen av hovedanlegget Grindalsskansen, ved sundstedet Grindalen på vestsiden av Glomma, samt Terningen Skanse noe lenger vest. Grindalsskansen ble etter hvert avløst som hovedanlegg av Christianfjeld festning. Den ble påbegynt i 1683 under navnet Hammersberget skanse og gitt status som festning etter inspeksjon av kong Christian 5 i Den lange fredelige perioden etter den store Nordiske krig førte til at alle anleggene i Elverum ble demolert i Terningen skanse oppført er det yngste bevarte polygonale forsvarsanlegget som er bygget i Norge. Som hovedanlegg ved Elverum hadde skansen stor betydning som transitt- og forsyningsleir for mannskaper på vei mot kamphandlinger sør i Hedmark. Det ga den en viktig rolle i spillet om Norges selvstendighet og vernet av grunnloven. Sammen med Elverums øvrige befestningsanlegg utgjorde festningen det nordligste støttepunktet i forsvarslinjen mot Sverige langs Glomma. I ufredstider kunne belegget på festningen skape næringsgrunnlag for en del håndverkere som slo seg ned i små stuer med åkerløkker i Øverleiret, men slike perioder var korte sammenlignet med den lage fredstiden etter Den store nordiske krig ( ) og Napoleonskrigene ( ). Sammen med en rekke skanseanlegg har festningen spilt en viss betydning. Festningen ble revet i 1815 som et ledd i unionsavtalen med Sverige.

27 Temarapport kulturminner og -miljø 27 Forsvarsanlegget på Grindalsskansen ble først opprettet for forsvar mot svenskene ca , og ble i gjenopprettet for å forsvare sundstedet fram til ufredstiden var over i Figur 3-6: Hammersborg skanse anlagt i 1683 av Wedel Jarlsberg. Fikk navnet Christianfjeld ved Christian V s inspeksjon i Festningen ble lagt ned i Kilde: (Kilde: Årbok for Elverum nr /98) Lenge sto det på Gårders grunn, mellom det som i dag er Kirkestua og innkjøringen til Kremmertorget, en militær depotbygning - et telthus. På slutten av 1700-tallet ble det i en kort periode brukt som kornlager. Arealene rundt huset, som i dag er Kremmertorget og nedre del av kirkeveien, fikk etter hvert navnet Telthusløkken. Et viktig element på Vestad var sundstedet, som lå ved Grindalen. Grindalen gård var ødegård under Vesterhaug. Gårdbrukeren på Grindalen hadde kongelig privilegium som sundmann. Kartet nedenfor viser Grindalssundet med sundstedet Støa på østsiden. En tror at sundstedet er adskillig eldre enn Grinddalen, som først ble bebodd i Man vet ikke om det bodde en sundmann på vestsiden eller om det var Støa (se kart nedenfor) på østsiden som var sundmannens hovedkvarter i tidligere epoker. Sundstedet betjente det meste av trafikken mellom Hedmarken og Hernes, Trysil og Sverige. Figur 3-7: Sundstedet Støa. Kilde: Hedmark fylkeskommune.

28 28 Temarapport kulturminner og -miljø Figur 3-8: Kart over Elverum fra 1798 (kilde: Elverum kommune) Idre og Särna var annekser under Elverum til i 1644, og prestveien dit var en ridesti. I 1833 var det etablert en kjørbar vei til riksgrensen ved Støa. Da Trysilveien sto ferdig, ble den selve livsnerven for grensefolket. Matvarer og annet viktig gods ble fraktet frem av hest og vogn. Trafikken kunne til tider være ganske stor. Veien mellom Kongsvinger og Elverum var den første som ble kjørbar i Elverumsdistriktet, og det på grunn av forsvarshensyn. Den beste tiden for å komme seg frem var på vinteren. Elverum som geografisk møtested var også bestemmende for utviklingen av sorenskriverembetet og skriverens faste tilholdssted i Elverum på slutten av 1700-tallet. Dette har videre betydd mye for fremveksten av et sentrum nettopp her. Tidlig på 1800-tallet besto Elverum av noen få store eiendommer, Gårder og Prestegården på østsiden og Grindalen på vestsiden av Glomma. Under disse gårdene var det et stort antall husmannsplasser. I 1801 bodde det 301 personer på grunn under disse gårdene, dvs ca 10 % av alle Elverums innbyggere, men bare 48 av dem kan knyttes til virksomhet utenom bygdenæringer. Det var presten og fogdens husstander, landhandler, klokker og organist og to pensjonerte underoffiserer årene ga et markert skifte i jordbruksnæringen. Bygdesamfunnet bestod av en rekke småsamfunn der gårdsbruket utgjorde kjernen. Frem mot århundreskiftet ble jordbruket omlagt, og nye redskap, dyrkingsmåter og driftsformer effektiviserte jordbruket og økte produktiviteten. Fra gammelt av var Haug (Vesterhaug) og Grundset nabogårder. På 1500-tallet var den eneste eiendommen i det området som nå kalles Vestad, den ødegården under Haug som fikk navnet Grindalen. I 1829 ble Grindalen solgt på tvangsauksjon. En av daværende eiers sønner fikk overta en gammel husmannsplass under Grindalen som ble hetende Vestad. Den var fra før jernbanen kom den eneste bebodde eiendommen mellom Grindalen og

29 Temarapport kulturminner og -miljø 29 Vesterenga. Den lå der Vestad borettslag ligger i dag, og har gitt navn til hele området og bydelen. Et utskiftingskart fra 1841 viser ingen sentrumsdannelse. I 1810 lå Leiret under Strandbygda som til sammen hadde 24 oppsittere og 11 skolebarn. Matrikkelen fra denne tiden viser at her var kun fem eiendommer med eget gårdsnummer, Nyborg, Grindhagen, Bæk, Gårder og Prestegarden. Andre viktige samfunnsendringer i denne tiden var utbyggingen av kommunikasjonsmidler og tettsteder, industrialisering og byvekst. Jernbanestrekningen Elverum-Grundset (Grundsetbanen) ble åpnet i 1862, og brua over Glomma som opprinnelig var tenkt som jernbanebru for en mellomriksbane til Sverige stod ferdig samme år. Jernbanen ble bygget på vestsiden av Glomma, og etter hvert forlenget gjennom Østerdalen over Røros til Trondheim i Jernbanebrua fikk funksjon som vanlig veibru. Den første jernbanestasjonen på Elverum ble anlagt i nærhet til husmannsplassen Vestad. Fra midten av 1880-årene kom det en sterkt framvekst av tettbebyggelsen rundt jernbanestasjonen og Vestad som industriområde. Flere sagbruk og møbelfabrikker opprettes. Samtidig etablerer håndverkere, forretningsdrivende, kafeer og overnattingssteder seg i området. Før 1860-tallet var alle våninghus oppført av tømmer. Reisverkkonstruksjoner forekom av og til som tilbygg og i noen tilfeller som frittstående uthus. På 1700-tallet og tidlig 1800-tall ble det oppført enetasjes stuebygninger. Fra midten av 1800-tallet ble bygninger oppført i to etasjer. Figur 3-9: Jernbanebrua mot Gårder (kilde: Elverum kommune) Terningmoen ble ervervet av Armédepartementet fra Grindalen til eksersersersplass for Østerdalens bataljon i Fra da av ble det fast garnison her. I 1894 ble nye arealer oppkjøpt for å få til en skikkelig skytebane, og i 1896 ble skyteskolen for infanteriet flyttet fra Øre ved Fredrikstad til Terningmoen På 1880-tallet sto fortsatt jordbruket sentralt i Leiret, men på 1890-tallet startet en fortetting

30 30 Temarapport kulturminner og -miljø av stedets svært åpne bebyggelse. Rundt århundreskiftet hadde Leiret fått et visst bypreg begrenset til hovedgatene som ga Nedre Leiret, bebyggelsen nedenfor Christianfjeld festning og Galgebergparken preg av småby og handelssenter. Jernbanebrua som vanlig veibru ble av stor betydning for utviklingen av både Vestad og Leiret som sentrumsformål. De første som bodde i småbyen var håndverkere, jernbanefunksjonærer og formenn på trevarebedriften Glommen trevare, senere Odin møbler, og Elverum Dampsag. Empirestilen med enkle panelte tømmerhus var gjennomgående byggestil på 1800-tallet. Sveitserstilen kom til Elverum rundt århundreskiftet, og varte frem til andre verdenskrig. I 1896 kom den første reguleringsplan for Elverum. Planen viser en vesentlig bebyggelse mellom Gamle Trysilveg/ St. Olavsgate og Storgata. Bebyggelsen ble organisert i kvartaler og langs gater i et mønster som fortsatt finnes, og som danner grunnlaget for Leirets kvartalsstruktur. Planen viser stramme, rektangulære kvartaler med gater som ender i Glomma. Figur 3-10: Reguleringsplan fra 1924 (vestsiden) (kilde: Elverum kommune) I 1924 kom en ny sentrumsplan for Elverum som avløste planen fra Planen var svært ambisiøs, og viste et stort utbyggingspotensial med bevisst bruk av kvartaler og akser. Planen viser en ambisjon om å gi området en bymessige struktur samtidig som den

31 Temarapport kulturminner og -miljø 31 eksisterende bebyggelsen har et selvgrdd bred fra stedets første tid. Den var mer nyansert og tok hensyn til naturgitte forhold. Galgebergparken med festningshøyden og strandområdene langs Glomma ble lagt inn som viktige parkområder med slyngende gangstier og strandpromenade. Dagens gater og vegtraseer er preget av planen fra Figur 3-11: Reguleringsplan fra 1924, revidert 1925 (østsiden) (kilde: Elverum kommune) I siste halvdel av det 19. århundre kom jordbruket i skyggen av skogbruket. Skogen ga penger. I 1898 ble Elverum Dampsag og Høvleri opprettet. Sammen med arkitekt Berner planla og oppførte skogeier O. Bull Aakrann i et boligkompleks med 6 bolighus for arbeidsfolk i nærheten av Herambs mekaniske verksted. Elverum ble sete for det nye politiembetet i Østerdalen i Hedmark fylkessykehus sto ferdig i Elverum i Industrien på Vestad vokste utover 1900-tallet. I 1900 ble Herambs mekaniske verksted etablert, i 1907 Glommen trevare og i 1936 Elverum Auto. Glomdalsmuseet ble etablert i Jernbanestasjonen ble i 1913 flyttet dit den står i dag, og tre nye stasjonsbygninger ble oppført. Nybrua ble oppført i Ved tyskernes angrep på Norge under andre verdenskrig ble deler av Elverum bombet 11. april De største ødeleggelsene skjedde i Storgata og St. Olavs gate. Bygningene som forsvant var i hovedsak bygårder fra perioden 1880 til Våren 1940 vendte de kommunale myndighetene i flere av de krigsskadde byene seg til professor Sverre Pedersen ved akritektavdelingen ved NHT i Trondheim for å få hjelp til å lage nye byplaner med tanke på snarlig oppbygging av byene. Pedersen var en internasjonal autoritet innen byplanlegging og kjente mange av de bomba stedene fra før gjennom arbeid med tidligere reguleringsplaner. I 1940 ble Pedersen av Administrasjonsrådet utnevnt til sjef for et nyopprettet kontor kalt «Brente Steders Regulering» (BSR) som overtok arbeidet med oppbyggingen. De første planene var klare i september I samme måned kom arbeidet under tysk kontroll. Tyskerne mente at det ble tatt for mye hensyn til de lokale forhold og private grunneierforhold, og ønsket litt større dimensjoner på enkelte gater og en mer bevisst utforming av plasser. På grunnlag av dette utarbeidet BSR nye planer, som ble stadfestet i

32 32 Temarapport kulturminner og -miljø Mangelen på bygningsmaterialer og byggeforbud gjorde at lite gjenreisngsarbeid kom i gang før etter krigen til i dag Etter betydelige ødeleggelser under krigen og sanering like etter krigen startet gjenoppbyggingen av bygningsmassen i slutten av førtiårene. Det ble satset på bygging i etterkrigsstil, og Leirets bygningsmiljø ble vesentlig forandret. Eksisterende gater og kvartalsstruktur var bestemmende for plassering av bygningene. I 1948 ble sørvestre del av Martensplassen regulert til torg, og etter hvert asfaltert og tatt i bruk til torghandel og parkering. Det har siden foregått en gradvis miljøopprusting. Figur 3-12: Kart over Elverum fra 1963 (kilde: Elverum kommune) Etter krigen gjorde bilene sitt inntog. Biltrafikkøkning og vegbygging endret sentrum radikalt. Selv om kvartalsstrukturene og de gamle hovedveiene eksisterer, er disse underordnet og fullstendig dominert av de nye hovedtrafikkårene, riksvegene nord/sør og øst/vest. Tidligere grøntstrukturer og forbindelser til Glomma er brutt. I tidligere grøntdrag langs nedre del av Sagåa er riksvegen til Trysil nå lagt om og blitt en barriere. Sammenhengen mellom sentrum nord/sør er innskrenket til gågata over Lokket, gangsti langs Glomma og kjørebruer med fortau over riksvegen.

33 Temarapport kulturminner og -miljø 33 Etter 1950 ble store deler av industrien nedlagt. I perioden ble vegsystemet omlagt og Glåmbrua bygd i I tiåret mellom kom rekkehusbebyggelse langs Grindalsvegen samt Glommen Terrasse med bolig og næring. Elverum ble by i 1996, men har lenge før det vært et administrativt sentrum og viktig handelssentrum. Kremmertorget kjøpesenter sto ferdig i 1994, og Elverum tinghus i Figur 3-13: Elverum sentrum etter andre verdenskrig (Kilde: Elverum kommune) 3.2 Verdivurdering I plan- og influensområdet er det definert ni kulturmiljø. Den overordnede beskrivelsen i kapittel 3.1 danner sammen med avgrensede kulturmiljø og enkeltkulturminner grunnlag for verdivurderingene. I verdivurderingene nedenfor er også hus som er revet tatt med i vurderingene. Her kan være gjenværende spor/ ruiner i terrenget som kan være de eldste sporene etter bygninger i kulturlandskapet. Revet bebyggelse sier også noe om kulturhistorien til stedet, samt at områder med stor andel revet bebyggelse gir nyanser i verdivurderingene. Foreløpig temakart med avgrensing av kulturmiljøene og verneverdi er lagt ved Kulturmiljø 1 Jernbanstasjonen/ Terningmoen Kulturmiljø 1 ligger vest for sentrum og jernbanen, mellom rundkjøringen ved Elgstua og Glåmbrua/ Nybrua. Hamarveien deler kulturmiljøet i to med Terningmoen i sør og boligområdet ved Grundsetveien og jernbanestasjonen i nord. Kulturmiljøet ligger i et urbant kulturlandskap brutt opp av klynger av store trær. Fredete kulturminner Terningmoen Sør for jernbanelinjen står tre ekstyske lemmebrakkene fra 1943 som et komplett bygningsmiljø etter en kompanileir lagt som et u-formet tun (inv.nr. 0150, 0151 og 0152).

34 34 Temarapport kulturminner og -miljø Bygningene er utformet som frittliggende, lange brakker med midtkorridor met et svært opprinnelig interiør og eksteriør. Bygningene er forskriftsfredet, kml 22a ( Landsverneplan for Forsvaret). Se også under nyere tids kulturminner. Tabell 3-1 Askeladden Kart ref. Askeladden ID Lokalitet A Terningmoen. Forsvarsanlegg, tre forlegningsbrakker fra Fredet gjennom landsverneplan for forsvaret. Kilde: Riksantikvaren Vernestatus Forskriftsfredet Nyere tids kulturminner Både Terningmoen og jernbanestasjonen er prioriterte kulturminner og kulturmiljø gjennom nasjonale landsverneplaner for henholdsvis forsvaret og jernbanen (kml 22a). Terningmoen - Landsverneplan for forsvaret Terningmoen ble opprettet som ekserserplass for Østerdalens bataljon, og ble etterhvert utvidet til også å omfatte skyteskole for infanteriet. Tre omfattende utbyggingsperioder preger leiren: Etableringsperioden sent på 1800-tallet, en del bygninger fra annen verdenskrig og bebyggelse fra etterkrigstiden. Terningmoens tidlige periode er i dag representert ved viktige bygningsmiljøer og en bevart hovedstruktur med blant annet veinett. Figur 3-14: Terningmoen verna objekt Kilde: Forsvarsbygg. Leirbebyggelsen var frem til annen verdenskrig konsentrert til et rektangulært område i øst, mellom jernbanen og hovedveien. Okkupasjonstiden medførte en betydelig utbygging av leirområdet, i første rekke langs jernbanesporet mot vest og syd og en del bygninger i bue omkring den opprinnelige leirkjernen i nordøst. Fra 1950-tallet og senere er enkelte nybygg oppført innenfor det gamle kjerneområdet, nærmest hovedporten. Fra det eldste bygningsmiljøet står det 12 en-etasjes soldatbrakker gruppert i rader. Brakkene hadde opprinnelig åpne svalganger, men disse ble på 1930-tallet bygget inn for helårsbruk. En gammel smie fra 1800-tallet står nord for jernbaneovergangen. Vernet omfatter bygninger og alle spor etter militær aktivitet innenfor verneområdet, dvs eksteriør og hovedstruktur med enkeltbygningers interiør. Bygningene er vernet i verneklasse 2.

35 Temarapport kulturminner og -miljø 35 Deler av bebyggelsen inne på leirområdet er regulert til spesialområde bevaring i reguleringsplan for Terningmoen leir vedtatt Figur 3-15: Reguleringsplan Terningmoen leir (kilde: Elverum kommune) Elverum stasjon - Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen Elverum stasjon ble bygget til Solørbanens åpning i Stasjonsbygningen er tegnet av jernbanearkitekten Paul Armin Due i en jugendpreget stilart. Bygningen er en representant for tidlig 1900-talls institusjonsarkitektur. Den nye stasjonen fikk også godshus, privet, lokstall med svingskive samt to vanntårn. Vanntårnene ble revet på 1970-tallet. Elverum stasjon er del av landsverneplan for Jernbaneverket. Tre bygninger stasjonsbygning, ilgodshus og garasje er definert som kulturminner med bindende bestemmelser for administrativt vern på en nasjonal verneliste for Jernbaneverket. Bygningene er ikke fredet, men er av nasjonal verdi, og skal fortrinnsvis behandles etter plan- og bygningsloven. Det vurderes vern gjennom plan- og bygningsloven i igangsatt byplan. Figur 3-16: Den nye jernbanestasjonen på Elverum (kilde: Landsverneplan for Jernbanen). Boligbebyggelse Eiendommene Framtid og Vest fikk en sentral beliggenhet da de under første verdenskrig ble oppført i veikrysset Hamarvegen/ Grundsetvegen da Grundsetvegen var hovedvegen nordover fra Elverum. I Framtid lå Terningmoen Café som var populær hos soldatene på

36 36 Temarapport kulturminner og -miljø Terningmoen. Det ligger også et tredje hus langs Hamarvegen fra samme tidsperioke (Jugendstil). Figur 3-17: Eiendommene Framtid og Vest på tidlig 1900-tall (Kilde: Årbok for Elverum nr /98) Figur 3-18: Eiendommene Framtid og Vest 2014 Potetkjeller fra 2. verdenskrig. Ved jernbanestasjonen ligger det en potetkjeller som tyskerene bygde som forsyningslager av potet til Terningmoen. Kjelleren omfatter et stort areal fordelt på tre nivå under bakken. I dag brukes den til lagring av veteranbiler. Hedmark fylkeskommune i er ikke kjent med at det finnes andre tilsvarende kjellere fra krigstiden. Kjelleren har ingen formell vernestatus per i dag, men den er aktuell som del av et prioritert tema i fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljø. Tabell 3-2: SEFRAK Kart ref SEFRAK ID GÅRD KULTURMINNE DATERING KATEGORI S Elverum stasjon Stasjonsbygning 1900 tallet, første kvartal Elverum stasjon Ilgodsbygning 1900 tallet, første kvartal Elverum stasjon Toalett 1900 tallet, første kvartal S Vest Bolighus 1900 tallet, første kvartal Fremtid Bolighus 1900 tallet, første kvartal Fremtid Bolighus 1900 tallet, første kvartal

37 Temarapport kulturminner og -miljø Skogheim Drengstue 1800-tallet Solly Bolighus 1900 tallet, første kvartal Solly Uthus 1900 tallet, første kvartal S Terningmoen Befalsmesse 1800-tallet, fjerde kvartal , 230, 231, 234, 235, 236, 238, , , 237 Terningmoen Mannskapsbrakke 1800-tallet, fjerde kvartal Terningmoen Depot 1800-tallet, fjerde kvartal Terningmoen Verksted, kontor 1800-tallet, fjerde kvartal Terningmoen Sykestue 1800-tallet, tredje kvartal Terningmoen Barfrøstue 1900 tallet, andre kvartal Terningmoen Befalsmesse 1900 tallet, første kvartal Terningmoen Snekkerverksted 1800-tallet, tredje kvartal Terningmoen Bad 1900 tallet, andre kvartal Meldepliktig i hht kml 25, Annet SEFRAK- bygg, Ruin eller fjernet objekt. Kilde: SEFRAK Kilde: Riksantikvaren Verdivurdering Kulturmiljø 1 Jernbanestasjonen og Terningmoen. Deler av militærleiren og tre av stasjonsbygningene er prioritert og vernet gjennom hver sin landsverneplan, og har derav nasjonal verdi. Her har vært få endringer, og kulturhistorien er fortsatt godt lesbar. Terningmoen representerer viktige enkeltvise bygningsmiljøer og en bevart hovedstruktur. Stasjonsbygningene er relativt autentiske med stor arkitektonisk verdi, og er representative for tidlig 1900-talls institusjonsarkitektur. Begge miljøene har identitetsverdi. De har stor kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdi isolert sett, og bidrar til å dra hele kulturmiljøet opp på stor verdi. Potetkjelleren fra andre verdenskrig har ut fra størrelse og funksjon samt sjeldenhet stor regional og trolig nasjonal kunnskapsverdi. Boligeiendommene fra tidlig 1900-tall langs Hamarvegen er tidstypiske og godt bevarte bygninger i jugendstil som viser en sammenheng med eldre samferdselshistorie og soldatene på Terningmoen, noe som gir kunnskapsverdi. Opplevelsesverdien er fortsatt stor selv om utvidelser av Hamarvegen og Grundsetvegen har påvirket kulturmiljøet. Bygningene er godt bevart, selv om ikke Terningmoen Café eksisterer lenger, ligger miljøet i sin opprinnelige sammenheng som fortsatt er godt lesbart. Ingen av disse er formelt fredet, men har verdi som del av en historisk sammenheng med militærleiren og jernbaneutbyggingen på Elverum. Kulturmiljø 1 Jernbanestasjonen/ Terningmoen er vurdert til å ha middels til stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Samlet vurdering blir middels til stor verdi. Liten Middels Stor

38 38 Temarapport kulturminner og -miljø Kulturmiljø 2 Hamarveien/ Meierigata Kulturmiljø 2 ligger i søndre del av Vestad øst for jernbanelinjen. Dette er et område som ble utbygd i sammenheng med jernbanen, men der deler av bebyggelsen ble revet som følge av utbyggingen av Hamarvegen. Området er tilnærmet flatt, men skråner noe ned mot Glomma. Hamarveien kommer ned fra jernbanebrua og legger seg etter hvert ned i eksisterende terrengnivå ved avkjørselen til Fv 505. Vegutbygging har gitt utflytende byrom med store veg- og parkeringsarealer brutt opp av noen få trær. Bebyggelsen har blandet formål, og er oppført over tid. Fredete kulturminner Det er ikke registrert kjente fredete kulturminner innenfor kulturmiljøet. Nyere tids kulturminner Gamle veifar. Kart fra 1798 viser at hovedvegene har gått forbi og gjennom Elverum på omtrent samme sted som i dag. Bebyggelsen. Fra gammelt av var Haug (Vesterhaug) og Grundset nabogårder. En ødegård under Haug fikk navnet Grindalen. I 1829 ble Grindalen solgt på tvangsauksjon. En av daværende eiers sønner fikk overta en gammel husmannsplass under Grindalen som ble hetende Vestad. Den var den eneste bebodde eiendommen mellom Grindalen og Vesterenga fra tiden før jernbanen ble utbygget. Vestad lå på sørsiden av og helt inntil Hamarvegen, omtrent der Vestad borettslag i dag ligger, og hvor senere Elverum kaffebrenneri lå. Eiendommen er i dag revet. Jernbaneutbyggingen og jernbanebru bidro til at det fra midten av 1880 årene kom en sterk framvekst av tettbebyggelse rundt jernbanestasjonen og Vestad som industri- og boligområde. Flere sagbruk og møbelfabrikker opprettes. Samtidig etablerer håndverkere, forretningsdrivende, kafeer og overnattingssteder seg i området. En vesentlig del av boligbebyggelsen på Vestad er oppført i sveitserstil i perioden 1890 og frem til andre verdenskrig. Reguleringsplanen fra 1924 er fortsatt lesbar i dette området. Figur 3-19: Forretningsbygget Vestberg, bygd i I 1920 da bildet ble tatt var her mange virksomheter (Kilde: Årbok for Elverum nr /98)

39 Temarapport kulturminner og -miljø 39 Vestheim. I 1896 overtok brødrene Næstad denne gården, og startet opp et bakeri i kjelleren. Eiendommen ble etter hvert utvidet, og i 1912 ble det reist en fireetasjes forretningsgård med et hypermoderne bakeri på eiendommen. I 1929 overtok Elverum Meieri gården og bygde ut et mer moderne meieri på nordsiden av eiendommen. I den gamle bygningen vest for forretningsgården var det kafé, i en periode også gjestgiveri. Vestberg var et stort forretningsbygg på Vestad oppført i 1881 som ga lokaler til mange ulike virksomheter. Breidablikk. Embret Aakrann kjøpte opp store områder på Vestad på og 1870-tallet og sammenføyde dem under navnet Breidablikk. I 1875 drev han både gårdsdrift og landhandleri. Senere ble eiendommen oppdelt, og navnet Breidablik fulgte med en parsell som ble solgt, mens Aakrann beholdt Solheim hvor han bygde et bolighus i Etter at Elverum Meieri overtok Vestheim, startet familien Næstad opp igjen med et mindre bakeri på Breidablikk, til eiendommen ble revet i 1978 for å gi plass til det nye riksveianlegget (Hamarvegen). Figur 3-20: Bakketun i dag Bakketun ble bygd som bolig for Olaf Bull Aakrann, sønn av Embret Aakrann i Bakketun har hatt en sentral beliggenhet på Vestad. Elverum Auto. Gudbrand Moe tok over Elverum Auto i Hummeldalen i 1930, og i 1937 flyttet han virksomheten til eget forretningsbygg på Vestad. Det startet med bilrekvisita og sportsforretning. Beliggenheten var strategisk i forhold til den nye brua og den nye hovedveien. Stasjonen ligger der fortsatt. Elverum Auto er med sine 80 år den eldste bilforretningen i Elverum. Figur 3-21: Elverum Auto i dag

40 40 Temarapport kulturminner og -miljø Tabell 3-3: SEFRAK Kart ref SEFRAK ID GÅRD KULTURMINNE DATERING KATEGORI S Øvre Borgheim Bolighus 1900 tallet, første kvartal Øvre Borgheim Uthus 1900 tallet, andre kvartal Turn I Bolighus 1900 tallet, første kvartal Turn II Bolighus 1900 tallet, første kvartal S Elverum Auto Bilverksted og forretning 1900 tallet, andre kvartal Elverum Auto, Stenborg Bolighus/butikk 1900 tallet, andre kvartal S Breidablikk Våningshus 1800-tallet, tredje kvartal Breidablikk Lekestue 1900-tallet Bakeri Næstad Bakeri 1800 tallet, tredje kvartal Bakeri Næstad Bakeriutsalg 1900 tallet, første kvartal Breidablikk Stabbur 1900 tallet, første kvartal Breidablikk Uthus 1900 tallet, andre kvartal Vester, Østbygården Bolig/forretning 1800-tallet, fjerde kvartal Vester, Østbygården Uthus 1900 tallet, andre kvartal S Vestheim kafe Uthus 1900 tallet, første kvartal Vestheim kafe Kafebygning 1800-tallet, fjerde kvartal Elverum Meieri II Forretningsgård 1900 tallet, første kvartal Elverum Meieri II Bakeribygning 1900 tallet, første kvartal Vestmo Søndre Butikk (jernvare) 1800-tallet, fjerde kvartal Elverum Meieri Tankbilgarasje 1900 tallet, andre kvartal Elverum Meieri Meieri 1900 tallet, andre kvartal S Holmen I og II, Glommen Pensjonat 1900 tallet, andre kvartal S Bakketun/Vestad postkontor Bolighus 1900 tallet, første kvartal Bakketun Uthus 1900 tallet, første kvartal Bakketun/Vestad fargehandel Uthus 1900 tallet, første kvartal Sand og Sande Forretning/bolig 1800-tallet, fjerde kvartal Vestberg Bensinstasjon 1900 tallet, andre kvartal Hotel Nobel Hotell, felleskjøpet 1800 tallet, fjerde kvartal Meldepliktig i hht kml 25, Annet SEFRAK- bygg, Ruin eller fjernet objekt. Kilde: SEFRAK Kilde: Riksantikvaren Verdivurdering Kulturmiljø 2 Hamarveien/ Meierigata omfatter den opprinnelige husmannsplassen Vestad som i dag er revet, og framveksten av de ulike næringsvirksomhetene i dette området som kom med jernbanutbyggingen og som senere ble revet på grunn av vegutbygging. Innenfor kulturmiljøet er det kjent 25 SEFRAK-registrerte bygninger, derav er 11 revet. De fleste av bygningene er mye ombygd og endret, mens noen boligeiendommer som Bakketun (S9), Øvre Borgheim, Turn (S4) og Elverum Auto (S5) har en større kunnskaps- og opplevelsesverdi som representater for sin tid. Den tekniske tilstanden på bygningene varierer en del.

41 Temarapport kulturminner og -miljø 41 Kulturmiljøet er i dag lite lesbart da det kun er igjen en liten og usammenhengende rest av det opprinnelige kulturmiljøet. Kulturmiljø 2 - Hamarveien/ Meierigata er vurdert til å ha liten kunnskapsverdi, liten opplevelsesverdi og liten bruksverdi. Samlet vurdering blir liten verdi. Liten Middels Stor Kulturmiljø 3 Vestad Kulturmiljø 3 utgjør den sørlige delen av Vestad-området avgrenset av jernbanelinja i vest, Glomma i øst, Hamarvegen i nord og Glomdalsmuseet i sør. Området ble utbygd i sammenheng med etableringen av jernbanen fra 1860-tallet og utover 1900-tallet. Området er relativt flatt med et vegetasjonsbelte i skråningen ned mot elvebredden, og består av hovedsakelig boligbygg langs et eldre, regulert gatenett ispedt noe industribebyggelse i vest. Fredete kulturminner Det er ikke registrert kjente fredete kulturminner innenfor kulturmiljøet. Nyere tids kulturminner Bebyggelsen. Jernbaneutbyggingen og jernbanebrua forårsaket den rene klondykestemningen. Fra midten av 1880 årene kom det en sterkt framvekst av tettbebyggelsen rundt jernbanestasjonen og Vestad som industri-, håndverk- og boligområder som la grunnlag for utviklingen på Vestad. Flere sagbruk og møbelfabrikker ble opprettet samtidig sammen med håndverkere, forretningsdrivende, kafeer og overnattingssteder. Reguleringsplanen fra 1924 er fortsatt lesbar i dette området. En vesentlig del av boligbebyggelsen på Vestad er oppført i perioden 1890 og frem til andre verdenskrig. Typisk byggestil fra før århundreskiftet var enkle panelte tømmerhus. Sveitserstilen med vekt på bygningsdetaljer kom omkring århundreskiftet og varte frem til første verdenskrig. Figur 3-22: Veien fra Gamlebrua forbi jernbanestasjonen og videre vestover ble naturlig nok en slags hovedgate på Vestad. Gata var omringet av stakittgjerder Bildet er fra 1917.i. Kilde: Elverum kommune. Broberg lå strategisk til ved enden av Gamlebrua. Broberg ble fradelt Vestad og solgt til baker Fredrick Brinck i I 1869 kjøpte Marte Immerslund eiendommen og etablerte «Herberge for reisende» de. Rundt århundreskiftet drev Karoline Bjørnstad pensjonat på

42 42 Temarapport kulturminner og -miljø Broberg. Dette mistet næringsgrunnlaget da jernbanestasjonen ble flyttet i Lovise Kleven drev deretter kolonial og melkebutikk på Broberg en mannsalder. Eiendommen ble i 1940 solgt til en privat eier. Hovedbygningen oppført i tredje kvartal på 1800-tallet ligger her enda. Figur 3-23: Kartutsnitt av Vestad fra 1878 (Kilde: Årbok for Elverum nr /98). Nyparken ble anlagt på 1860-tallet som jernbanepark. Figur 3-24: Nyparken med Austad, Elverum Gjestegiveri og Lille-Vestad (i midten). Bildet er udatert. (Kilde: Årbok for Elverum nr /98) og Nyparken i dag