ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER HARKMARK APRIL 2004

Transkript

1 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER HARKMARK APRIL 2004 H A R K M A R K I M A N DA L K O M M U N E GNR. 2 BNR 1O

2 R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Mandal Gårdsnavn: Harkmark Gårdsnummer: 2 Bruksnummer: 10 Kartreferanse BG , BG Tiltakshaver: Adresse: Janne Fredriksen Harkmark Navn på sak: Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: April 2004 Ved: Morten Olsen / Linn Knudsen Rapport utført: April 2004 Ved Linn Knudsen Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Boplass jernalder, tuft og kokegropfelt Nei Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Faglige konklusjoner: Vegplanen for området er i konflikt med automatisk fredede kulturminner. Det er ikke påvist fornminner i planarealet som gjelder for tomtene. Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader:

3 BAKGRUNN Janne Fredriksen søkte xx.xx.xxxx om å få legge ut fire tomter for salg på sin eiendom i Harkmark gnr 2 bnr 10. Dagens bnr 10 er et av de eldste husene i Harkmark. Dette koblet med økende kunnskap om Harkmarksområdet var bakgrunnen for at det ble varslet om en arkeologisk registrering av området. Undersøkelsen består i hovedsak av en maskinell flateavdekking av jordet øst for husene på gården og nord for riksvegen. Her er det planlagt veg inn til tomtene som ligger på høydedraget nord for jordet. Se plankart under. Feltleder har vært Morten Olsen som tok for seg første fase av registreringen med flateavdekkinga, mens Linn Knudsen har hatt ansvar for inntegning, fotografering og rapportskriving. Plankart for Harkmark gnr 2 bnr 10

4 BESKRIVELSE AV FELT - TOPOGRAFI Jordet heller nedover fra husene til bekken og den planlagt nye innkjørselen, og i utgangspunktet regnet vi med at det var størst mulighet for funn av bosetningsspor lengst i vest av jordet mot husene. Vi valgte likevel å sette sjaktene lengst øst til å begynne med. Her dukket det raskt opp både kull og stolpehull, og det ble derfor besluttet å følge opp dette området som kommer i direkte kontakt med vegplanene. Sjaktene ble utvidet nordover, og flere funn kom til syne relativt fort. Det er påvist flere strukturer som klart hentyder til tett bosetning i området. DET FORHISTORISKE MILJØET I HARKMARK Navn paa en Elvedal (?) I følge Oluf Rygh er navnet Harkmark første gang nevnt i skriftlige kilder i 1534 (DN.XIII , 1534). Rygh gir ingen sikker forklaring på stedsnavnet Harkmark, men han heller i retning av at det kan stamme fra et eldre Harp, som står i forbindelse med det islandske harpa - knipe sammen. Gaarden ligger ved den korte Strøm, som gaar fra Djubovandet til Hartmarksfjorden. Paa en af Shetlandsøerne findes Harpadal som Navn paa en Elvedal. Rygh har ingen tro på en tidligere tolkning i retning av navnet på innlandsfisken Harpe. Når man tenker seg betegnelsen Elvedal, og kikker nærmere på Harkmarksområdet, så er ikke tanken så fjern. Hele sletten opp mot Valand ligger på det meste 2.5 meter over dagens havnivå, og ved Valand ligger Skagestadvannet, med Glupekilen som strekker seg nesten helt ned til Skeie. Glupekilen og Djubovatnet går nesten i ett, og skaper dermed en ferdselskorridor som strekker seg fra Mønesland i sør til Vatne i nord. Gårdsnavnet Valand mener Rygh har sin eldste skriftlige utgave som Vadeland (DN. VIII 435, 1490, og Vadæland DN. IX 403, 1499) og kan dermed ha fått navnet sitt etter en stedsfunksjon. Et sted hvor man vader, eller krysser vannveger med hest eller til fots. Ser man på kartet så kan dette vadestedet ha vært på det smaleste mellom Valand og Skeie. Gården Skeie ligger omtrent midt i mellom de to gårdene Valand og Harkmark. Skei - navn blir ofte regnet for å ha sitt opphav i jernalderen, og Rygh mener at opprinnelsen også her kan ha vært Skeid - bane til Kapløb eller Kapridning. Det er ikke mulig å gjøre en sikker tolkning av dette navnet i dag, men vi kan konkludere med at det etter all sannsynlighet har eksistert i jernalderen sammen med både Harkmark ( i en eller annen form) og Valand. Det er også fristende å forestille seg at Harkmark har vært navnet for hele elvedalen opp til Valand og videre nordover Skagestadvannet. Hva sier så fornminnene om dette? Det forhistoriske miljøet i Harkmark står i sammenheng med området rundt, og ikke minst området mellom bunnen av Harkmarksfjorden og Valand. Disse to gårdene har tidligere hørt til hvert sitt kirkesogn. Valand hørte tidligere under Holme kirkesogn mens Skeie og Harkmark hørte inn under Halsaa og Harkmark sogn, men det arkeologiske materialet viser at det er sterke bånd mellom gårdene i området. Valand er den nordligste av gårdene, og her er det registrert 3 gravhauger. På Skeie er det registrert 3 gravhauger, og i tillegg er det gjort funn av steinøks fra steinalderen På gnr 2 Harkmark i Mandal er det fra tidligere av registrert flere automatisk fredede kulturminner, spesielt i området rundt kirken. Under er vedlagt et kart som viser registrerte

5 fornminner i undersøkelsesområdets umiddelbare nærhet. I appendixet er vedlagt en liste med mer utfyllende opplysninger om hvert fornminnefelt. Referanse er ID -nummer. DET MARITIME PREG Vi har tidligere vært inne på Harkmarks forbindelser til innlandet. Det som imidlertid gjør Harkmarks beliggenhet så unik er nærheten til havet og de gamle ferdselsvegene der. Harkmark forbinder innlandet med kysten og havet, som i uminnelig tid har vært hovedferdselsåren og det største kontaktpunktet med verden rundt. Mens Harkmark i dag er en ubetydelig havn sett fra sjøfarendes side, så inngikk den i et mye større system i jernalderen. Da var ferdselsbildet langs kysten et helt annet enn det vi finner i dag. Da var ferdseldynamikken fundert i en måte å reise på som gikk dels til lands og dels til vanns. Dette ser vi tydeligere lenger vest i fylket - fra Spangereid til Lista og Flekkefjord. Der ligger det tett i tett med små og store eid, som har sterke tradisjoner og indikatorer som tyder på at de har inngått i dette systemet med å dra båter og/eller last, mannskap og passasjerer over land der det var skummelt farvann på yttersiden. Lindesnes har i alle dager helt frem til og med vår tid vært et skremmende møte for sjøfarende. Her står storhavet rett på og gjør rundingen svært usikker. Alternativet var å reise over land ved Spangereid, der landskapet smalner inn og den korteste vegen over mellom havet og fjordene innenfor ligger. Et eid er den korteste landvegen mellom to vannveger. Harkmark ligger også ved foten av et slikt eid. I tillegg finnes sterke tradisjoner for bruk av Harkmarksfjorden. Lokalhistorikeren Laurits Fuglevik forteller også om det kjente handelsstedet Harkmark. Eid - østre og vestre ved Lian. Ferdselslandskapet. Kystrøysene ved Storholmen - en del av det maritime ferdselslandskapet Fjordbunnen Handelssentertradisjonene Hvor legger man et handelssenter? Der folk ferdes = ved eidene HARKMARK EN HANDELSPLASS FRA XXXX. DEN MARITIM ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSEN FRA 2000 I 2000 ble det gjennomført et større samarbeidsprosjekt mellom Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo, Mandal Dykkerklubb, Harkmark Historielag, Norsk Forlishistorisk Forening, Norsk Metallsøkerforening og Fylkeskonservatoren i Vest-Agder. Dette var et pionerprosjekt med tanke på samarbeid mellom land- og maritimarkeologer, men også mellom fagarkeologi og lokalhistorie. Harkmark ble valgt som arena for undersøkelsen hovedsaklig med tanke på de standhaftige tradisjonene om en stor handelshavn i Harkmark, som er omtalt i Laurits Fuglevik sine skriftlige etterlevninger. Håpet var å finne spor som kunne tyde på at det har ligget en mye eldre handelsplass innerst i Harkmarksfjorden, enn det de skriftlige kildene forteller om. Forhåpentligvis så langt tilbake at man kan snakke om en kaupang fra jernalder eller middelalder.

6 Undersøkelsen konkluderte med at det var mulig å føre havnetradisjonene innerst i Harkmarksfjorden tilbake til 1500 tallet. Det ble konkludert med at videre undersøkelser ville kunne si mer om denne problemstillingen.