Områderegulering av Ingeberg. Fagnotat. Kulturminner og kulturmiljø

Transkript

1 Områderegulering av Ingeberg Fagnotat Kulturminner og kulturmiljø 1

2 Forord Dette fagnotatet utreder konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med områderegulering på Ingeberg. Notatet er utarbeidet av Rådgjevande Arkeologar ved Oddhild Dokset Engedal. Ørjan Engedal har kvalitetsikret arbeidet og stått for illustrasjoner. 2

3 1 Teori og metode Definisjoner Kulturminneloven (LOV 1978 nr. 50 Lov om kulturminne) definerer kulturminner som: «alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til» Når et eller flere kulturminner inngår i en videre helhet eller sammenheng, kan man snakke om et kulturmiljø. Vurderinger av kulturhistorie, tidsdybde, landskap og det enkelte kulturminne ligger til grunn når et kulturmiljø blir definert og avgrenset. Man skiller også mellom faste- og løse kulturminner. Faste kulturminner er gjerne nettopp faste og integrerte i landskapet som et steingjerde, en gravrøys eller en kokegrop. Selv om de lar seg flytte, regner man også stående bautasteiner og steinkors til denne kategorien. Løse kulturminner er de som kan skilles fra landskapet og settes i en monter i et museum som en pilspiss, et vevlodd eller et klesplagg. Man skiller også mellom kulturminner som er synlige på markoverflaten, og slike som ikke er det. Synlige kulturminner kan være, for eksempel, steingjerder, ruiner eller helleristninger. Ikke-synlige kulturminner er slike som er skjulte under sand, grus, stein, jord, torv eller annen vegetasjon. I prinsippet kan alle typer kulturminner finnes slik, men det er ofte snakk om ildsteder, steinsetninger, pløyespor, graver eller bygningsspor. En 9 undersøking, dvs. en overflateregistrering eller registrering med prøvestikk og sjakter, i regi av fylkeskommunen, har som hovedmål å kartlegge slike ikke-synlige, eller ikke kjente-, kulturminner i et utbyggingsområde. Man regner med at bare rundt 10 % av kulturminnene er kjente i dag resten finnes, men er vanskelig- eller ikke synlige, eller av andre grunner ikke registrerte. Automatisk fredete kulturminner Kulturminneloven (LOV 1978 nr. 50 Lov om kulturminne) gir noen kulturminner et automatisk vern, dvs. at de er automatisk fredet. Dette gjelder alle kjente og ukjente kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen), stående bygg og mynter eldre enn 1650, kulturminner i sjø, vann og vanndrag eldre enn 100 år, og samiske kulturminner eldre enn 100 år. Om ikke annet er bestemt av vernestyresmaktene, gjelder fredningen selve kulturminnet og en sone på 5m rundt kulturminnet. Andre kulturminnekategorier kan fredes ved spesielle vedtak, og man snakker da om vedtaksfredete kulturminner. Automatisk fredete kulturminner, førreformatoriske kulturminner og fornminner blir brukt synonymt i mange sammenhenger. Nyere tids kulturminner Med nyere tids kulturminner mener man kulturminner yngre enn 1537 (reformasjonen). I prinsippet finnes ikke en nedre tidsavgrensning for kulturminner. Med unntak av stående bygg og mynter eldre enn 1650, kulturminner i sjø, vann og vassdrag eldre enn 100 år, og samiske kulturminner eldre enn 100 år, har nyere tids kulturminner ikke automatisk vern. Gjennom vedtak kan Riksantikvaren også frede nyere tids kulturminner. Nasjonale, regionale og lokale mål 1 i Kulturminneloven av 9. juni 1978, slår fast følgende formål med loven: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. 3

4 Utover retningslinjene i Kulturminneloven er dagens kulturminnepolitikk tuftet på føringer i stortingsmelding nr. 16 ( ) «Leve med kulturminner», med særlig vedlegg NOU 2002: «1 Fortid former framtid». Her blir følgende målsetninger skissert: Tabell 1. Nasjonalt strategisk mål Nasjonalt resultatmål 1 Nasjonalt resultatmål 2 Nasjonalt resultatmål 3 Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020 Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen I det strategiske målet ligger altså en avgrensing av hva som skal tas vare på: Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer [ ]». I nasj. res.måls. 1 blir det signalisert en strammere linje i forhold til tap av verneverdige kulturminner og kulturmiljø: «Det årlige tapet [ ] skal minimaliseres». På regionalt plan gjelder eventuelle fylkesplaner som omhandler kulturminner. For Hedmark gjelder: «Fylkesdelplan for kulturminnevern» (2005). Her er følgendemål skissert: Sikre mangfoldet og særpreget i Hedmarks kulturminner og kulturmiljøer som del av en helhetlig miljøog arealforvaltning. Sikre et utvalg kulturminner og kulturmiljøer av nasjonal verdi og et representativt utvalg av regiontypiske kulturminner og kulturmiljøer i Hedmark. Styrke sosial og kulturell tilhørighet og lokal utvikling ved tilrettelegging og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Legge grunnlag for vern og utvikling av Hedmarks kulturminner og kulturmiljøer gjennom brede samarbeidsprosesser og aktiv bruk av planen. Videre er følgende tema plukket ut som spesielle satsningsområder: A. Hedmarks eldste historie B. Bygningsarv og kulturmiljø i jord- og skogbruk C. Kulturlandskap D. Teknisk-industrielle kulturminner E. Byer og tettsteder F. Møteplasser, institusjoner og samferdsel G. Etnisk mangfold 4

5 På lokalt nivå er det mulig for kommunene å skissere mål for forvaltning av kulturminner i kommuneplanen eller i spesielle tema/sektor/delplaner for kulturminner. Hamar har planen»kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Byens kulturlandskap» (2009). Den omhandler imidlertid bare bysonen Hamar og ikke hele kommunen. Metodikk Statens vegvesen håndbok V712 Konsekvensutredningen er utført i samsvar med metodikk for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, beskrevet i Statens vegvesen håndbok V712. Denne består av tre trinn. Første trinn er å kartlegge og verdivurdere kulturminner og kulturmiljø innenfor plan- og influensområdet. Andre trinn består av omfangsvurdering, og tredje og siste trinn er konsekvensvurderingen. Videre har retningslinjer i Riksantikvaren sine veiledere Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar og Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Plan- og bygningsloven, vært veiledende i vurderingene som er gjort (Riksantikvaren 2003, 2010). Verdi Kulturminneloven gir en vid definisjon på hva som er et kulturminne og et kulturmiljø. Dette betyr ikke at alle kulturminner eller kulturmiljø kan eller skal vernes. Retningslinjene for forvaltningen av kulturminner og kulturmiljø går ut på at mangfoldet av kulturmiljø og kulturminner skal tas vare på, og at et representativt utvalg skal prioriteres for vern. Begrunnelsen for å ta vare på kulturminner og kulturmiljø er at de har verdi som kilde til kunnskap, som grunnlag for opplevelse og som bruksressurs. På bakgrunn av dette blir det i konsekvensutredningen gjort en verdivurdering av de ulike kulturminnene/miljøene. Denne verdivurderingen er gjort i henhold til kriteriene listet i tabell hentet fra Statens vegvesens Håndbok V712 (Tabell 6-15) og Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003). Verdien skal angis på en glidende skala og markeres med en pil Liten Middels Stor Figur 1. Fra Håndbok V712 Konsekvensanalyser, figur 6-19, verdien av de enkelte kulturminnene/-miljøene blir vist på en trinnløs skala. Omfang Omfangsvurderingene er en vurdering av hvor store negative eller positive forandringer tiltaket vil medføre for det enkelte kulturmiljøet/kulturminnet. Omfanget blir vurdert i forhold til 0-alternativet, og rangert på en trinnløs skala fra stort positivt til stort negativt, i samsvar med figur under. 5

6 Figur 2. Skala for vurdering av omfang. Fra Håndbok V712, figur Konsekvenser Siste trinn i konsekvensutredningen er å sammenholde verdien av et område og omfanget av forandringer tiltaket vil påføre de enkelte kulturminnene/miljøene, dette gjør man i henhold til diagram vist i figur under. Figur 3. "Konsekvensviften". Konsekvensviften viser hvordan verdi og omfang kombineres for å finne konsekvens (Statens vegvesen 2014). Denne sammenstillingen gir et resultat langs en glidende skala fra meget negativ konsekvens til meget positiv konsekvens. Planprogram Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet, «Planprogram. Områderegulering av Ingeberg.» (Høringsutkast 2013). Her står følgende under tema kulturminner og kulturmiljø: 6

7 «Kulturminner og kulturmiljøer Det skal gi en oversikt over kjente kulturminner i området og det skal vises hvordan disse integreres og hensyntas i forhold til arealutnyttelse i planen. Utredningen skal si noe om potensial for ytterligere kulturhistoriske funn. Det skal gjøres registrering og vurdering av bevaringsverdig bebyggelse.» Definisjon av plan- og influensområdet Planområdet er alle områder som blir direkte rammet av arealbeslag av den planlagte utbyggingen. Det vil i dette tilfellet si hele arealet innenfor planområdet. Influensområdet er areal utenfor det definerte planområdet, men som likevel blir påvirket av tiltaket, for eksempel gjennom visuelle innvirkninger. Datagrunnlag og feltarbeid Utredningen sammenfatter informasjon om kjente kulturminner i plan- og influensområdet som er offentlig tilgjengelig. Følgende kilder er benyttet: Tabell 3. Askeladden SEFRAK UNIMUS Lokalhistorisk litteratur Arkeologisk faglitteratur Infoland Riksantikvarens landsomfattende fornminnedatabase. I omtale av kjente automatisk fredete kulturminner refererer vi til denne databasen med ASK ID. Landsomfattende register over bygninger eldre enn 1900 og andre faste kulturminner yngre enn Landsdelsmuseene sine databaser over løse kulturminner (gjenstander) integrerte i felles søkemotor ( Bygdebøker mm. Oversiktsverk, spesiallitteratur, registreringsrapporter mm. Eiendomsregisteret EDR, Informasjon fra kommuner, boligbyggelag, m.v. Detaljerte kartdata, eiendomsprofiler m.v. I forbindelse med planarbeidet er det utført en arkeologisk registrering i planområdet. Denne ble gjort i perioden av Kulturavdelingen ved Hedmark fylkeskommune. Her ble det avdekket 4 enkeltliggende kullgroper i planområdet, disse er alle automatisk fredet (Brodshaug 2014). Befaring av området er vesentlig for å danne seg et inntrykk av landskap, terreng og kjente kulturminner. Befaring av planområdet ble gjennomført ved Ørjan Engedal

8 2 Kulturhistoriske utvikling Oversikt Da isen smeltet etter siste istid ble det satt i gang et komplekst samspill mellom hav og land. Til den isfrie kysten kom så planter, dyr og de første menneskene. Den tunge breen hadde presset ned landet, og uten denne børen begynte landet å heve seg. Samtidig gjorde alt smeltevannet til at havnivået steg. En kartlegging av denne prosessen, dvs. hvor høyt stranden lå til en hver tid, i ulike områder, er avgjørende for at man har klart å finne boplassene til menneskene i steinalderen. De livnærte seg som jegere og fiskere og var nær knyttet til strandsonen. Fangstboplasser er også å finne i høyfjellet. Selv om menneskene fortsatte med jakt og fiske frem mot moderne tid, skjedde det et sentralt skifte i økonomisk tilpasning i slutten av steinalderen. Da jordbruket fikk sitt gjennombrudd rundt 2000 f.kr., med større og mer solide hus, husdyr, åkrer og gjerder, ble folk mer stedbundne enn før, og nå bundne til de gode jordbruksområdene heller enn til stranden. Overgangen til jordbruk førte med seg en lang rekke nye kulturminnekategorier, mange av dem er lokalisert til historisk innmark. I bronsealderen ble jordbruket sterkere fundamentert og samfunnene synes å bli mer komplekse med varehandel over lange avstander, metallteknologi og ulik maktfordeling. Selv om man kjenner få rike graver fra eldste jernalder, vet man i dag at dette var en ekspansjonsfase i jordbruk og bosetning som holdt frem uten opphold fra yngre bronsealder. Utmarksressurser var fortsatt viktig og tilskudd til gårdsdriften. Fra eldre jernalder begynte man også å utvinne jern fra de mange malmholdige myrene på høgfjellet og i de dype skogene. Produksjon av jern dannet grunnlag for rikdom og politisk makt og var således en svært viktig ressurs. Rike gravfunn, i tillegg til skriftlige kilder, kaster lys over den yngre jernalderen og vikingtid. Gårdsanlegg er derimot veldig sjeldne, trolig fordi man har hatt kontinuitet i tun fra yngre jernalder gjennom middelalder og inn i nyere tid. Dette vil si at husene og tunet fra vikingtid og middelalder ligger i tunet til den historiske gården, og er slik ofte ødelagt. Med middelalderen forsvinner de hedenske gravritualene som en viktig arkeologisk kildekategori. Middelalderen utenfor middelalderbyene og kirkestedene er dårlig kjent gjennom arkeologiske kilder. 8

9 Figur 4. Tidslinje: de vanligste periodenavnene, forkortinger og tidfesting i vanlige kalenderår og C-14 år. Ingeberg (planområdet) Utbyggingsområdet er dominert av skogkledd, udyrka mark. Innimellom er det dyrka jordteiger med mindre gårdstun. Opprinnelig var jordteigene her fordelt på 6 matrikkelgårder: Store Ingeberg, Lille Ingeberg, Østre Imerslund, Store Imerslund, Nordre Hol og Gutteberg. Dette er alle store gårder med røtter tilbake til, i alle fall, jernalder og middelalder. Ingeberg er den første man finner i skriftlige kilder. I 1348 er gården omtalt som prestegård, de andre gårdene blir omtalt i skriftlige kilder utover 1500-tallet ( Det er ikke gjort funn av oldsaker innenfor selve planområdet. Det er funnet en celt av jern (C33566), trolig fra vikingtiden og et jernsverd med ukjent datering (C 34915) på Store Ingeberg. På gården Gutteberg er det funnet en lansespiss (C52336) fra yngre jernalder og en armbrøstpil (C52117) med usikker datering ( Ingen av matrikkelgårdene har gårdstunene sine innenfor planområdet, alle er plassert lenger sør. Det er derfor naturlig å se på teigene i planområdet, hovedsakelig, som utmark tilknyttet de aktuelle gårdene i eldre tid. Denne hypotesen støttes av at det er registrert typiske kulturminner knyttet til utmark i og nær planområdet (Ask id nr 11586, , , , ,180173, , ). Det ble heller ikke gjort funn av bosetningsspor under den arkeologiske registreringen i planområdet. 9

10 De mindre gårdene som ligger innenfor planområdet ble skilt ut fra midten av 1800-tallet og fremover. Noen av gårdene ble etablert senere og er bureisningsbruk (gårdsbruk som ble opprettet med offentlig støtte for å skaffe arbeid og næringsgrunnlag for en familie). Frem til 1970-tallet var Ingeberg preget av mindre gårdsbruk og spredt bebyggelse. På 50-og 60 tallet var det en storstilt boligutbygging, både i Norge og i Hamarområdet. Mye av denne utbyggingen var arealkrevende eneboliger og det ble etter hvert en omfattende diskusjon om arealbruk de kommende årene. Byggefeltet sør for veien, slik det fremstår i dag, ble etablert på 1970-tallet. Boligutbyggingen på Ingeberg har frem til i dag vært begrenset av de områdene som kommunen kjøpte inn på 70-tallet. 10

11 3 Verdivurdering - kulturminner og kulturmiljø i planområdet Vi har funnet det hensiktsmessig å dele planområdet inn i to delområder. Delområde 1, er utbyggingsområdet, det vil si AB1, H710_1 i kommuneplanen (s 6 i planprogrammet). Innenfor dette området, samt influensområdet, er det registrert 8 automatisk fredete kulturminner (1 har status som fjernet). Kulturminnene er alle registrert som kullgroper. I tillegg er det registrert 7 bygninger i SEFRAK. Delområde 2 er det resterende området for områdereguleringen, altså arealet sør for Gåsbuvegen (jmf kart side 8 i planprogram). Her er det registrert 16 bygninger i SEFRAK. Her er det foreløpig ikke utbyggingsplaner. Delområde 1 Automatisk fredete kulturminner De 8 automatisk fredete kulturminnene er alle kullgroper. Kullgroper er spor etter produksjon av kull til jernvinneovner eller til gårdssmier. Veden har blitt stablet i gropa, og jord og torv har blitt kastet på og deretter tente man på. Etter at veden var ferdig forkullet, ble kullet gravd opp. Kullgropene vises i dag derfor som groper i terrenget med voll rundt. Som regel finnes det rester av kull i gropene. En arkeolog kan derfor enkelt påvise om gropene er kullgroper ved hjelp av jordbor eller en spade. Kullgroper man finner i utmark knyttes til utvinning av jern i yngre jernalder og middelalder (i eldre jernalder benyttet man en ovn der veden ble brent direkte i forbindelse med jernutvinningen, man produserte derfor ikke kull i groper som senere). Kullgroper som ligger nærmere innmark, gårder eller veier kan ha vært benyttet til produksjon av kull til gårdssmier. Kullgroper har ulike størrelser og former, og er et vanlig forekommende kulturminne i Hedmark. KM 1 Kullgroper Ask id nr (K1), (K2), (K3, fjernet), (K4), alle kullgroper, ligger slik til at det er naturlig å se på dem som et kulturmiljø. De ligger i det samme plantefeltet (grantrær) og er plassert relativt nær hverandre. Ask id nr Vernestatus Beskrivelse (utdrag fra databasen 6/ ) K Automatisk fredet Klart markert grop. Kvadratisk bunn. Ligger ytterst på en smalnende forlengelse av flata (platået) - Kull påvist med jordbor. Noe diffus voll. I: 3m. Y: 8m. D: 85cm. Registrert av: Lisa Mari Mandal, Ove Holseng og Egil Brodshaug K Automatisk fredet Sirkulær kullgrop med dybde på 30-40cm. Indre mål 2.5x2.5m. Ytre diameter 4.5x4.5m. Lav voll, tydeligst i øst. En sti går midt gjennom kullgropa. K Automatisk Rektangulær form. Påvist kull. Dybde 40cm. Ingen voller. Ytre mål fredet 3x3m. K Fjernet Klart markert grop. Kvadratisk bunn. Ligger ytterst på en smalnende forlengelse av flata (platået) - Kull påvist med jordbor. Noe diffus voll. Registrert av: Lisa Mari Mandal, Ove Holseng og Egil Brodshaug 11

12 Figur 5.Kullgrop, K 3/ask id nr Foto:Ø.Engedal. Figur 6. Kullgrop, K 2/ask id nr Foto:Ø.Engedal. 12

13 Figur7. Kullgrop, K 1/ask id nr Foto:Ø.Engedal. Verdivurdering Kullgropene er forhistoriske kulturminner og således automatisk fredete. Kullgroper er synlige vitnesbyrd på hvor viktig utmark var som ressurs, også for forhistoriske gårdsbruk. Det er usikkert hvorvidt kullgropene ble benyttet til å produsere kull til utvinning av jern eller til smikull, uansett var kullet som ble produsert i gropene, en viktig del av økonomien til gården. Kullgroper er en vanlig kulturminnekategori i denne delen av landet, det finnes mange av dem. De har likevel høy verdi fordi de sier noe om bruken av området i forhistorien. De er således et viktig historiefortellende element. De er også synlige på overflaten, noe som hever opplevelsesverdien til kulturmiljøet. Opplevelsesverdien til kulturmiljøet er ellers noe forringet av små hytter og en slags aktivitetsløype i og rundt gropene. Dette er et forstyrrende element. En samlet verdivurdering av kulturmiljøet blir stor verdi. Liten Middels Stor K 5 Ask id nr Denne kullgropen ligger utenfor planområdet, men innenfor det definerte influensområdet. Gropen ligger i granskog. Ask id nr Vernestatus Beskrivelse (utdrag fra databasen 6/ ) Automatisk fredet Kullgrop Verdivurdering Kullgropen inngår ikke i et større kulturmiljø, men er likevel et synlig og viktig vitnesbyrd om bruk av utmark i forhistorien (se ellers verdivurdering til KM 1). 13

14 Kullgropen er vurdert til å ha stor verdi. Liten Middels Stor K 6 Ask id nr Denne kullgropen ligger innenfor planområdet, i granskog. Ask id nr Vernestatus Beskrivelse (utdrag fra databasen 6/ ) Automatisk fredet Markert kullgrop med rektangulær form og kraftige voller. En mulig sidegrop vest for kullgropa. Påvist kull. Dybde 120cm. Sidegropa dybde 40cm. Figur 8. Kullgrop., ask id nr Foto:Ø.Engedal. Verdivurdering Kullgropen inngår ikke i et større kulturmiljø, men er likevel et synlig og viktig vitnesbyrd om bruk av utmark i forhistorien. Kullgropen er vurdert til å ha stor verdi. Liten Middels Stor K7 Ask id nr Denne kullgropen ligger utenfor planområdet, men innenfor det definerte influensområdet. Gropen ligger i skog. Ask id nr Vernestatus Beskrivelse (utdrag fra databasen 6/ ) Automatisk fredet Sirkulær kullgrop. Diameter 8m. Vollbredde 120cm. Dybde 110cm. Lite kull. 14

15 Figur 9. Kullgrop, ask id nr Foto:Ø.Engedal. Verdivurdering Kullgropen inngår ikke i et større kulturmiljø, men er likevel et synlig og viktig vitnesbyrd om bruk av utmark i forhistorien Kullgropen er vurdert til å ha stor verdi. Liten Middels Stor K8 Ask id nr Denne kullgropen ble funnet under sjakting på innmark i planområdet. Siden kullgropen lå i dyrket mark var bare bunnen intakt. Gropen ble undersøkt ved å gjøre et tverrsnitt og det ble tatt ut kullprøve. Denne kullprøven viste at gropen ble brukt i første del av middelalderen. Gropen er fjernet, men har fortsatt status som automatisk fredet kulturminne i Askeladden. Ask id nr Vernestatus Beskrivelse (utdrag fra databasen 6/ ) Automatisk fredet 25cm tykt kullag. Diameter målt til 420cm. Kvadratisk form. 14C-datert til middelalderen og og e.kr. Verdivurdering Kullgropen lå i innmark, og er ikke et synlig kulturminne. Under den arkeologiske registreringen ble gropen dokumentert, undersøkt og det ble tatt ut kullprøve. Det vil si at gropen har svært liten opplevelsesverdi og den kunnskapen man kan hente fra denne typen kulturminner er hentet ut og sikret. Kulturminnet blir vurdert til å ha en liten verdi. Liten Middels Stor

16 Nyere tids kulturminner KM 2 Gårdstunet Hagen På gårdstunet Hagen er det registrert 3 bygninger i SEFRAK (K 9, 10 og 11). De har alle kode rød og er datert til Nærmere datering er ukjent. Hentet fra Miljøstatus den Fakta: Bygninger før 1900 (Sefrak) Navn Bolighus, Hagen, (ingebergshagen) Kommune: HAMAR Fylke: Hedmark Bygningstype: Våningshus Opprinnelig funksjon: Bolighus for eier/bruker Nåværende funksjon: Bolighus for eier/bruker Tidfesting: Bygningsstatus: Tatt i bruk SEFRAK-nummer: Bygningsnummer: Opprinnelig sosialt miljø: Bonde Hentet fra Miljøstatus den Fakta: Bygninger før 1900 (Sefrak) Navn: Låve, Hagen (ingerbergshagan) Kommune: HAMAR Fylke: Hedmark Bygningstype: Hus for dyr/landbr.lager/silo Opprinnelig funksjon: Hus for lagring av stråfôr Nåværende funksjon: Hus for svin Tidfesting: Bygningsstatus: Tatt i bruk SEFRAK-nummer: Bygningsnummer: Opprinnelig sosialt miljø:bonde Hentet fra Miljøstatus den Fakta: Bygninger før 1900 (Sefrak) Navn: Fjøs, Hagen, (ingebergshagan). Kommune: HAMAR Fylke: Hedmark Bygningstype: Hus for dyr/landbr.lager/silo Opprinnelig funksjon: Hus for storfe Nåværende funksjon: Hus for forråd av brensel og utstyr Tidfesting: Bygningsstatus: Tatt i bruk SEFRAK-nummer: Bygningsnummer: Opprinnelig sosialt miljø: Bonde 16

17 Figur 10. KM 2, Gårdstunet Hagen. Foto:Ø.Engedal. Verdivurdering Bygningene på tunet har gjennomgått endringer og moderniseringer. Våningshuset (K9) har blant annet fått to tilbygg, nye vinduer og nytt tak. Låven på tunet (K10) var opprinnelig to bygninger, stall med plass til to hester og en låve. Disse er bygd om til dagens låve. Faspanel er slått på utenpå hele låven ( Fjøset (K11) har også gjennomgått moderniseringer i form av blant annet nytt taktekke. Gårdene innenfor planområdet er alle skilt ut fra slutten av 1800-tallet og fremover. Alderen på bygningene tilsier at denne gården er en av de første som ble skilt ut (det er ikke registrert årstall for etableringen av Hagen i Norges Eiendommer). Bygningene er alle modernisert og bygd om. Tunet ligger likevel stort sett som det har gjort siden etableringen, med innmark og utmark rundt seg. Samlet verdivurdering er liten til middels verdi. Liten Middels Stor K 12 SEFRAK id nr , Krokstua Krokstua er registrert i SEFRAK med kode gul og er datert til 1900-tallet, første kvartal. Hentet fra Miljøstatus den Fakta: Bygninger før 1900 (Sefrak) Navn: Bolig, Imerslund Østre, Krokstua Kommune: HAMAR Fylke: Hedmark Bygningstype: Enebolig Opprinnelig funksjon: Bolighus for eier/bruker Nåværende funksjon: Enfamiliebolig Tidfesting: Bygningsstatus: Tatt i bruk SEFRAK-nummer: Bygningsnummer: Opprinnelig sosialt miljø: Arbeider 17

18 Figur 11. K 12, SEFRAK id nr , Krokstua og uthus. Foto:Ø.Engedal. Verdivurdering Bygningen har fått et lite tilbygg i nyere tid, det er også skiftet tak og vinduer. Det er likevel lett å lese den opprinnelige formen på huset og det fremstår som velholdt. I SEFRAK registeret er huset oppført som arbeiderbolig. Like ved bygningen står et uthus fra 1930 ( Samlet verdivurdering er liten til middels verdi. Liten Middels Stor K 13 SEFRAK id nr , våningshus Haugom Gården Haugom ble etablert i Våningshuset på gården er registrert i SEFRAK med kode gul og er registrert som tatt i bruk i 1916 ( Hentet fra Miljøstatus den Fakta: Bygninger før 1900 (Sefrak) Namn: Bolighus, Haugom Kommune: HAMAR Fylke: Hedmark Bygningstype: Våningshus Opprinnelig funksjon: Bolighus for eier/bruker Nåværende funksjon: Bolighus for eier/bruker Tidfesting: Bygningsstatus: Tatt i bruk SEFRAK-nummer: Bygningsnummer: Opprinnelig sosialt miljø: Bonde 18

19 Figur 12. K 13, SEFRAK id nr , våningshus Haugom og låve. Foto:Ø.Engedal. Verdivurdering Våningshuset ble bygd like etter gården ble skilt ut som egen gård. Låven på gården ble tatt i bruk i 1930 (ikke registrert i SEFARK). Begge bygningene har gjennomgått moderniseringer, våningshuset har blant annet fått nye vindu, nytt tak og ny kledning. Samlet verdivurdering er liten verdi. Liten Middels Stor K14 SEFRAK id nr , Lundbo Eiendommen ble skilt ut i 1952 og bolighuset er registrert i SEFRAK med kode rød, datert til Hentet fra Miljøstatus den Fakta: Bygninger før 1900 (Sefrak) Navn: Bolig, Lundbo Kommune: HAMAR Fylke: Hedmark Bygningstype: Enebolig Opprinnelig funksjon: Bolighus for eier/bruker Nåværende funksjon: Enfamiliebolig Tidfesting: Bygningsstatus: Tatt i bruk SEFRAK-nummer: Bygningsnummer: Opprinnelig sosialt miljø: Husmann, strandsitter 19

20 Figur13. K 14, SEFRAK id nr , Lundbo. Foto:Ø.Engedal. Verdivurdering Bolighuset var opprinnelig en husmannsstue fra 1800-tallet. Bygningen har fått påbygg både mot nord og sør, ny kledning, nye vinduer og nytt tak. Det er ikke mye igjen fra den opprinnelige husmannsstuen på utsiden, men den tidligere husmannsplassen ligger i sitt opprinnelige miljø og er et synlig vitnesbyrd om husmannsvesenet på 1800-tallet. Samlet verdivurdering er liten verdi. Liten Middels Stor K 15 SEFRAK id nr , Flekkengen Bygningen er registrert i SEFRAK med kode rød og er datert til Hentet fra Miljøstatus den Fakta: Bygninger før 1900 (Sefrak) Navn: Bolig, Imerslund Østre, Flekkengen Kommune: HAMAR Fylke: Hedmark Bygningstype: Våningshus Opprinnelig funksjon: Bolighus for leid arbeidskraft Nåværende funksjon: Hytte, sommerhus Tidfesting: Bygningsstatus: Tatt i bruk SEFRAK-nummer: Bygningsnummer: Opprinnelig sosialt miljø: Husmann, strandsitter 20

21 Figur 14. K 15, SEFRAK id nr , Flekkengen. Foto:Ø.Engedal. Verdivurdering Bygningen tilhørte gården Østre Imerslund og ble opprinnelig benyttet som innkvartering for leid arbeidskraft. I dag blir bygningen benyttet som barnehage. Bygningen har gjennomgått moderniseringer i form av nytt tak, vinduer og kledning, men det er ingen nye påbygg. Bygningen har liten grad av autentisitet og ligger heller ikke i sitt opprinnelige miljø. Bygningen forteller likevel en historie fra gårdslivet på tallet. Samlet verdivurdering er liten verdi. Liten Middels Stor Delområde 2 Delområde 2 er ikke berørt av de nåværende utbyggingsplanene. I planprogrammet er det likevel spurt etter kartlegging av kulturhistoriske verdier i hele arealet for områdereguleringen. Vi har derfor kort listet opp kulturminner og kulturmiljø, med verdivurdering, innenfor dette området. Siden tiltaket er vurdert til ikke å få noen konsekvenser for noen av objektene i delområde 2, er det ikke gjennomført individuell omfangs- og konsekvensvurdering for hvert enkelt objekt. KM K nr SEFRAK id Beskrivelse Alder Verdivurdering K Bolighus. Fremstår som modernisert med blant annet to tilbygg (veranda og gang), nye vinduer og nytt tak 1900 Liten KM 3 K Bolighus, sommervilla, landsted. Fremstår som noe Liten/middels modernisert med blant annet ny panel, nye vinduer og nytt tak K Uthus K Den eldste delen av boligen var opprinnelig skole og Liten tilhørte det som nå er Ingeberg barneskole. 21

22 Bygningen fikk et tilbygg i 1975 og er i dag benyttet som enebolig med sokkelleilighet. Den eldre delen fremstår som modernisert med blant annet ny kledning, vindu og tak. K Bolighus, fremstår som modernisert med to tilbygg og moderne element som blant annet vindu og tak Liten KM 4 K Holstua, bolighus. Opprinnelig husmannsplass under 1920 Liten/middels gården Hol. Bygningen har fått moderne element som blant annet vindu og tak, men har behold sin opprinnelige form. K Uthus 1920 KM 5 K Låve, påbygg i Liten/middels K Fjøs, benyttes som oppholdsrom og kan huse overnattingsgjester om sommeren. K Våningshus, påbygd bad og gang rundt Kulturmiljøet er i ferd med å få et større bustadfelt helt inntil bygningene. Dette forringer opplevelsesverdien til gårdstunet. Km 6 K Våningshus Bakkerud. Den eldste bygningen i kulturmiljøet (også i hele planområdet), påbygd to ganger, først i 1810 og senere etter 2.verdenskrig. Gårdstunet ligger for seg selv med både innmark og utmark rundt seg og er et av de eldste tunene i planområdet K Uthus K Låve/fjøs. Påbygg mot sør også tilført en ekstra etasje K Uthus Middels verdi 22

23 4 Omfangs- og konsekvensvurdering I utredningen blir tiltaket vurdert opp mot 0-alternativet som er dagens tilstand i planområdet. 0-alternativet har per definisjon intet omfang og ubetydelig konsekvens. Som tidligere skrevet, er det bare kulturminnene/miljøene i delområde 1 som får individuell omfang- og konsekvensvurdering. Delområde 1 KM 1: Kullgroper, stor verdi. Alternativ 1: det er planlagt boliger innenfor KM1 og tiltaket vil medføre direkte konflikt med kulturmiljøet. Omfanget av tiltaket er vurdert til stort negativt. KM 1: stor verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir stor negativ konsekvens (---). Alternativ 2: det er planlagt boliger innenfor KM1 og tiltaket vil medføre direkte konflikt med kulturmiljøet. Omfanget av tiltaket er vurdert til stort negativt. KM 1: stor verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir stor negativ konsekvens (---). K5: Kullgrop, stor verdi. Alternativ 1: K5 ligger utenfor planområdet, konflikten tiltaket medfører er således av en indirekte karakter. Det er planlagt boliger tett opp til grensen av planområdet, og dermed ca. 30m fra kullgropen. Omfanget av tiltaket er vurdert til lite negativt. KM 1: stor verdi sammenholdt med lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-). Alternativ 2: K5 ligger utenfor planområdet, konflikten tiltaket medfører er således av en indirekte karakter. Det er planlagt boliger tett opp til grensen av planområdet, og dermed ca. 30m fra kullgropen. 23

24 Omfanget av tiltaket er vurdert til lite negativt. K5: stor verdi sammenholdt med lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-) K6: Kullgrop, stor verdi. Alternativ 1: det er ikke planlagt tiltak som kommer i direkte konflikt med kullgropen. De planlagte tiltakene vil komme i god avstand til kullgropen. Omfanget av tiltaket er vurdert til intet. K6: stor verdi sammenholdt med intet omfang gir ingen konsekvens (0). Alternativ 2: det er ikke planlagt tiltak som kommer i direkte konflikt med kullgropen. De planlagte tiltakene vil komme i god avstand til kullgropen. Omfanget av tiltaket er vurdert til intet. K6: stor verdi sammenholdt med intet omfang gir ingen konsekvens (0). K7: Kullgrop, stor verdi. Alternativ 1: K7 ligger utenfor planområdet, konflikten tiltaket medfører er således av en indirekte karakter. Det er planlagt boliger opp til grensen av planområdet, og dermed ca. 16m fra sikringssonen rundt kullgropen. Omfanget av tiltaket er vurdert til lite negativt. K7: stor verdi sammenholdt med lite omfang gir liten negativ konsekvens (-). 24

25 Alternativ 2: K7 ligger utenfor planområdet, konflikten tiltaket medfører er således av en indirekte karakter. Det er planlagt boliger tett opp til grensen av planområdet, og dermed ca. 16m fra sikringssonen rundt kullgropen. Omfanget av tiltaket er vurdert til lite negativt. K7: stor verdi sammenholdt med lite omfang gir liten negativ konsekvens (-). K8: Kullgrop, liten verdi. Alternativ 1: det er planlagt boliger i dette området og tiltaket vil medføre direkte konflikt med kullgropen. Omfanget av tiltaket er vurdert til stort negativt. K8: liten verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir ubetydelig (negativ) konsekvens (0). Alternativ 2: det er planlagt boliger i dette området og tiltaket vil medføre direkte konflikt med kullgropen. Omfanget av tiltaket er vurdert til stort negativt. K8: liten verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir ubetydelig (negativ) konsekvens (0). KM 2: Gårdstunet Hagen, liten/ middels verdi Alternativ 1: det er planlagt boliger øst, vest og sør for tunet. Tunet blir ikke direkte berørt, men landskapet det ligger i blir endret. Omfanget er vurdert til lite negativt. KM 2: liten/middels verdi sammenholdt med lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-). Alternativ 2: det er planlagt boliger i området. Tunet med bygninger vil bli direkte berørt. 25

26 Omfanget er vurdert til stort negativt. KM 2: liten/middels verdi sammenholdt med lite negativt omfang gir middels negativ konsekvens (--). K 12 SEFRAK id nr Krokstua, liten/middels verdi Alternativ 1: det er ikke planlagt tiltak i denne delen av planområdet Omfanget er vurdert til intet. K 12: liten/middels verdi sammenholdt med intet omfang gir ubetydelig konsekvens (0). Alternativ 2: det er planlagt i området og bygningen blir fjernet. Omfanget er vurdert til stort negativt K 12: liten/middels verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir middels negativ konsekvens (--). K 13 SEFRAK id nr Bolighus Haugom, liten verdi Alternativ 1: det er ikke planlagt boliger nær K 13. Omfanget er vurdert til intet. K 13: liten verdi sammenholdt med intet omfang gir ubetydelig konsekvens (0). Alternativ 2: det er planlagt noen boliger i området og bygningen K 13 vil bli fjernet. Omfanget er vurdert til stort negativt. 26

27 K 13: liten verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-). K14 SEFRAK id nr Lundbo (gbnr 23/8), liten verdi Alternativ 1: det er ikke planlagt tiltak som utgjør en konflikt med K 14. Omfanget er vurdert til intet. K 14: liten verdi sammenholdt med intet omfang gir ingen konsekvens (0). Alternativ 2: det er ikke planlagt tiltak som utgjør en konflikt med K 14. Omfanget er vurdert til intet. K 14: liten verdi sammenholdt med intet omfang gir ingen konsekvens (0). K 15 SEFRAK id nr , Flekkengen, liten verdi Alternativ 1: det er ikke planlagt tiltak som utgjør en konflikt med K 15. Omfanget er vurdert til intet. K 15: liten verdi sammenholdt med intet omfang gir ingen konsekvens (0). Alternativ 2: det er ikke planlagt tiltak som utgjør en direkte konflikt med K 15, men landskapet i nord vil bli endret i større grad enn for alternativ 1. Omfanget er vurdert til lite. 27

28 K 15: liten verdi sammenholdt med lite omfang gir ingen konsekvens (0). Oppsummering Delområde 1, Alternativ 1 Kulturminne og Verdi Omfang Konsekvens kulturmiljø KM 1 Stor Stort negativt Stor negativ (---) K 5 Stor Lite negativt Liten negativ(-) K 6 Stor Intet Ubetydelig (0) K 7 Stor Lite negativt Liten negativ(-) K 8 Liten Stort negativt Ubetydelig (0) KM 2 Liten/middels Lite negativt Liten negativ (-) K 12 Liten/middels Intet Ubetydelig (0) K 13 Liten Lite negativt Ubetydelig (0) K 14 Liten Intet Ubetydelig (0) K 15 Liten Intet Ubetydelig (0) Delområde 1, Alternativ 2 Kulturminne og Verdi Omfang Konsekvens kulturmiljø KM 1 Stor Stort negativt Stor negativ (---) K 5 Stor Lite negativt Liten negativ(-) K 6 Stor Intet Ubetydelig (0) K 7 Stor Lite negativt Liten negativ (-) K 8 Liten Stort negativt Ubetydelig (0) KM 2 Liten/middels Lite negativt Middels negativ (--) K 12 Liten/middels Stort negativt Middels negativ (--) K 13 Liten Stort negativt Liten negativ (-) K 14 Liten Intet Ubetydelig (0) K 15 Liten Lite negativt Ubetydelig (0) Begge alternativene medfører stor konflikt med KM 1. For de andre kulturminnene registrert i og nær planområdet er konfliktene små og ubetydelige for alternativ 1. Alternativ 2 innebærer fjerning av to gårdstun med verneverdi, med middels negativ konsekvens i begge tilfeller. Alternativ 2 innebærer også fjerning av tre andre gårdstun i nordvestre del av planområdet, som selv om de ikke omfatter bygninger med særskilte verdier, utgjør en del av et videre kulturmiljø preget av jordbruksaktivitet på Ingeberg. Alternativ 1 blir derfor rangert som det klart beste alternativet for temaet kulturminner og kulturmiljø. 5 Potensialvurdering Hedmark fylkeskommune har gjennomført en arkeologisk registrering i delområde 1 (Brodshaug 2014). Det er derfor unødvendig å foreta en potensialvurdering av dette området. 28

29 Når det gjelder delområde 2, er det et lite areal som ikke er utbygd. Øst i planområdet er det likevel teiger med dyrka mark Hedmark fylkeskommune trolig vil undersøke ved maskinell sjakting ved en eventuell 9 undersøkelse. Den ene teigen tilhører gbnr 60/2, Søndre Tomter. Gården ble skilt ut på slutten av tallet. Den andre teigen tilhører gbnr 64/1, Nordre Hol. Nordre Hol kjenner man fra skriftlige kilder fra 1500-tallet og er en av storgårdene i området. Gården var blant annet militær sjefsgård fra midten av 1700-tallet ( Dagens gårdstun er likevel lokalisert langt fra den aktuelle teigen. Det er ikke kjent funn av verken løse eller faste fornminner nær disse teigene. Det er likevel et område med god jordbruksjord, så potensialet for funn av hittil ikke kjente kulturminner er vurdert til middels. 6 Avbøtende tiltak Den største konflikten er konflikten med KM 1. Begge alternativene innebærer fullstendig fjerning av kulturmiljøet og alle enkeltobjektene. De aktuelle kullgropene er automatisk fredet. Kulturmiljøet har stor verdi, men kullgroper er et vanlig forekommende kulturminne i dette området. Det vil si at Hedmark fylkeskommune trolig vil kunne stille seg bak en søknad om frigiving av kulturminnene mot en arkeologisk undersøkelse ( 10 undersøkelse). Tiltakshaver må selv bære kostnadene ved en slik undersøkelse. Om fylkeskommunen ikke stiller seg bak en søknad om frigiving av KM 1, eller om man vil unngå arkeologiske utgravinger, kan man i områdereguleringen legge kulturmiljøet i et grøntareal med hensynssoner. De fredete områdene kan da reguleres til 11-8 d), og en sone rundt til Pbl. 11-7,3. Vårt forslag til avgrensing på grøntarealet er vist på kartutsnitt under. 29

30 Tiltaket vil også medføre direkte konflikt med K 8. Denne kullgropen ble snittet og det ble tatt ut dateringsprøve under den arkeologiske registreringen, den vil derfor trolig bli frigitt uten videre undersøkelser. Vår anbefaling til avbøtende tiltak er å velge alternativ 1, eventuelt med hensynssone og grøntstruktur rundt KM 1 som skissert over. 30

31 Kilder Ambita Infoland. Nasjonal formidlingskanal for eiendoms- og geografisk informasjon i Norge. Askeladden. Nasjonal Fornminnedatabase. Riksantikvaren. Brodshaug, E. 2014: Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med områderegulering av Ingeberg. Hamar kommune, 2013: Planprogram. Områderegulering Ingeberg. 21.mai Hedmark fylkeskommune, 2005: Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer gjeldende fra Oldsakssamlingen, Universitetet i Oslo. Arkeologisk tilvekst. Riksantikvaren 2003: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Rettleiar. Oslo, Riksantikvaren 2010: Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Plan- og bygningsloven. Versjon juni Veileder. Oslo, Rygh, O : Norske Gaardnavne. SEFRAK-registeret. Statens vegvesen 2014: Konsekvensanalyser Håndbok V

32 Temakart 32