Hans Heier Nydyrking Lunner. Konsekvensutredning fagtema kulturminner og kulturmiljø,

Transkript

1 Nydyrking Lunner. Konsekvensutredning fagtema kulturminner og kulturmiljø, Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Nydyrking Lunner. Konsekvensutredning fagtema kulturminner og kulturmiljø, Utgave/dato: 1/ Filnavn: Nydyrking Lunner. Konsekvensutredning fagtema kulturminner og kulturmiljø,.docx Arkiv ID - Oppdrag: KU kulturminner og kulturmiljø nydyrking Lunner Oppdragsleder: Kjell Arne Valvik Avdeling: Plan og urbanisme Leikanger Fag Kulturminner Skrevet av: Kjell Arne Valvik Kvalitetskontroll: Kjersti Vevatne

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide konsekvensutredning i forbindelse med nydyrking på Bolken gnr/bnr 14/1, Bolken Vestre gnr/bnr 14/6 og Ballangrud nordre gnr/bnr 17/4 i Lunner kommune. Planlagt nydyrking vil overstige 50 daa og det er følgelig stilt krav om konsekvensutredning i henhold til «Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover» (2015) og nydyrkingsforskriften (Landbruks og matdepartementet, FOR , 6). Kjell Arne Valvik har vært oppdragsleder for Asplan Viak, og utført arbeidet med rapporten. Kjersti Vevatne har kvalitetssikret rapporten. Leikanger, 03/07/2015 Kjell Arne Valvik Oppdragsleder Kjersti Vevatne Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Avgrensing av fagområdet Hensikten med utredningen Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Metode og datagrunnlag Definisjon av tiltaks- og influensområdet Datagrunnlag Kulturminner og kulturmiljø beskrivelse og verdivurdering Kulturmiljø Kulturmiljø 1 Nordre Ballangrud Fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Verdivurdering Kulturmiljø 2 Bolken Fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Verdivurdering Kulturmiljø 3 Lunner Vestre Fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Verdivurdering Kulturmiljø 4 Bolken Vestre Fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Verdivurdering Kulturmiljø 5 gardsveg Bolken Virstad over Heggen Fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Verdivurdering Samlet verdivurdering og oppsummering... 24

5 4 4 Mulige konsekvenser alternativet Nydyrkingstiltak Samlet konsekvensvurdering og oppsummering Mulige avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Kilder Informanter... 31

6 5 1 INNLEDNING 1.1 Avgrensing av fagområdet Begrepene kulturminner og kulturmiljø er definert i kulturminneloven: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor et eller flere kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Forvaltningen skiller mellom automatisk fredete kulturminner (også kalt fornminner) og nyere tids kulturminner. Fornminner er kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen), med unntak av stående bygninger og mynter (1650) og samiske kulturminner og kulturminner i vann og vassdrag (eldre enn 100 år). Automatisk fredning gjelder selve kulturminnet og en sikringssone på minst fem meter omkring det inntil rette forvaltningsmyndighet har bestemt noe annet. Nyere tids kulturminner kan fredes etter vedtak. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde vil danne grunnlag for avgrensing av kulturmiljø. Det er fylkeskommunene som er rette forvaltningsmyndighet i forhold til kulturminner (automatisk fredete/nyere tids) og kulturmiljø. Sametinget har forvaltningsmyndighet når det gjelder samiske kulturminner i området. I dispensasjonssaker som gjelder kulturminneloven er Riksantikvaren rette myndighet. Den delen av kulturlandskapet som har registrerte fysiske spor etter menneskers bruk av landskapet blir vurdert under fagtema kulturminner og kulturmiljø. 1.2 Hensikten med utredningen Hovedmålet med konsekvensutredningen for fagtema kulturminner og kulturmiljø er å skaffe kunnskap om viktige kulturhistoriske verdier i plan og influensområde for nydyrkningen, og hvilke konsekvenser tiltaket vil medføre for kulturminneverdiene, slik at dette kan legges til grunn ved videre behandling av saken. 1.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer St.meld. nr. 16 ( ) "Leve med kulturminner er fulgt opp med en ny St.meld. nr. 35 Framtid med fotfeste ( ). Den nye meldingen omtaler justeringene i kulturminnepolitikken som er viktige for at en skal nå de målene Stortinget har satt. Fredningspolitikken skal prioritere helhetlige kulturmiljø, og i større grad ta hensyn til de praktiske og økonomiske konsekvensene en fredning får for samfunnet. Meldingen er retningsgivende for kulturminneforvaltningen i Norge.

7 6 Fylkestinget i Oppland vedtok 26. april 2007 et handlingsprogram for kulturminnevern for Oppland. Handlingsprogrammet inneholder satsingsområder og prioriteringer for den regionale kulturminneforvaltningen som er førende for planområdet. Det er ikke utarbeidet egen kulturminneplan for Lunner kommune. 1.4 Metode og datagrunnlag Generelt Utredningen er en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på i forhold til kjente kulturminner og miljø i plan og influensområdet. Det er skilt ut fire kulturmiljøer som er vurdert hver for seg ut fra verdi, omfang (tiltakets virkning) og konsekvens. Kulturmiljøene er vist på kart i verdivurderingen. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesen håndbok V712 (Statens vegvesen 2014). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og vurdering av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. Retningslinjer i Riksantikvarens veileder (rapport nr ) om Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar har vært veiledende i de fagvurderingene som er gjort Verdikriterier Det første steget i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi for temaet. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi. Håndbok V712 sine kriterier for vurdering av et enkeltområdes verdi er gjengitt i figuren under. Kulturminneloven gir en bred definisjon av hva som er kulturminner og kulturmiljø. Dette betyr at ikke alle kulturminner eller kulturmiljø kan eller skal vernes. I forvaltningen av kulturminner blir det lagt vekt på at mangfoldet av kulturmiljø og kulturminner skal tas vare på, og at et representativt utvalg skal prioriteres for vern. Det skal legges vekt på kulturhistoriske sammenhenger fremfor enkeltobjekt. Grunnlaget for å verne kulturminner og kulturmiljø er at de har verdi som kilde til kunnskap, som grunnlag for opplevelse og som ressurs for bruk. Kilde til kunnskap: Ved vurdering av et kulturminnes kunnskapsverdi skal representativitet, sammenheng/ miljø, autentisitet og fysisk tilstand vurderes. Grunnlag for opplevelse: Menneskene opplever kulturminner og kulturmiljø på hver sin måte. Opplevelsene henger blant annet sammen med kunnskap, holdninger, tilknytning til stedet og hvilke sosiale eller etniske gruppe en hører til. Kulturminnene er med på å vise kontinuitet og endring i det fysiske miljøet og gir stedet karakter. Bruksressurs: Mange kulturminner og kulturmiljø er i daglig bruk, og har slik sett verdi som bruksressurs i seg selv. I sammenheng med friluftsliv og turisme inngår kulturminnene som en del av opplevelsene, og kan dermed også ha en pedagogisk verdi. Kulturminnene er med andre ord en indirekte ressurs som gir grunnlag for næringsutvikling.

8 7 De ulike kriteriene tilknyttet vurderingen av kunnskaps og opplevelsesverdier kan ofte overlappe hverandre. Hvilke kriterium som det blir lagt mest vekt på, er derfor avhengig av de aktuelle kulturminnene eller kulturmiljøene. Kunnskapsverdiene blir vektlagt ved vurderinger av nasjonale interesser. Verdivurderingen er holdt på et generelt nivå. Fornminner er automatisk fredet etter kulturminneloven, og har sammen med vedtaksfredete kulturminner per definisjon stor verdi. Figur 1 1. Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø basert på Statens vegvesens håndbok V712. Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/samiske kulturminner (automatisk fredete) Kulturmiljø knyttet til primærnæringene (gardsmiljø/ fiskebruk/småbruk og lignende) Kulturmiljø i tettbebygde områder (bymiljø, boligområder) Tekniske og industrielle kulturmiljø og rester etter slike (industri, samferdsel) Andre kulturmiljø (miljø knyttet til enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) - Vanlig enkeltobjekt ute av opprinnelig sammenheng - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljøet er vanlig eller inneholder bygninger som bryter med tun formen - Inneholder bygninger av mindre kulturhistorisk/ arkitektonisk verdi - Miljøet er vanlig eller er fragmentert. - Inneholder bygninger som har mindre kulturhistorisk verdi - Miljøet er vanlig - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter - Miljøet er vanlig og/ eller fragmentert. - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endra topografi - Representative for epoken/ funksjonen og inngår i en kontekst eller miljø med noe tidsdybde - Steder med tro/tradisjon. - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. - Helhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og der tunformen er intakt - Inneholder bygninger som har kulturhistorisk/ arkitektonisk verdi - Helhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og /eller er av kulturhistorisk verdi - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Bygninger/ objekt med arkitektoniske/ kunstneriske kvaliteter. - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi - Sjelden eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde. - Spesielt viktige steder med tro/ tradisjon - Miljøet ligger i opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljø som er sjelden eller er et særlig godt eksempel på epoken/ funksjonen og der tun formen er intakt - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/arkitektonisk verdi - Helhetlig miljø som er sjelden eller er et særlig godt eksempel på epoken/funksjonen - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/ eller er av svært stor kulturhistorisk verdi - Miljøet er sjelden og et godt eksempel på epoken. - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter. - Miljø som er sjelden og/ eller er et særlig godt eksempel på epoken. - Bygninger/ objekt med svært høy arkitektonisk/ kunstnerisk kvalitet. - Sjeldent/gammalt kulturlandskap Omfangskriterier Del to består i å vurdere omfang. Omfang er vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for ulike enkeltområder eller kulturmiljøer, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert, og vurderes i forhold dagens situasjon (0 alterantiv). I vurderingene av omfang og konsekvens ligger også en vurdering av hvor sårbare kulturminnene er. Sårbarhet er et mål på kulturminnenes og kulturmiljøenes evne til å holde på grunnleggende og verdifulle egenskaper mot ulike typer påvirkning. Påvirkninger kan være direkte eller indirekte, reversible eller irreversible, og kan skyldes flere forhold, for eksempel fysiske tiltak,

9 8 klimatiske forhold for forurensing, ødeleggelser forårsaket av bevisste og ubevisste handlinger hos folk. Kriterier for vurdering av omfang er gjengitt i tabellen under. Tabell 1. Kriterier for omfangsvurdering av tema kulturminner og kulturmiljø. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite / intet positivt omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Kulturminner og miljøers endring og lesbarhet Tiltaket vil i stor grad forbedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten. Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten. Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/ miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten. Tiltaket vil medføre at kulturminner/ miljøer blir skadet. Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten. Tiltaket vil ødelegge kulturminner/ miljøer. Tiltaket vil ødelegge historiske lesbarheten. Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer. Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil forsterke historiske strukturer. Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer. Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil redusere historiske strukturer. Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer Konsekvenser Del tre av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien i området med omfanget av tiltakene for å få den samlede konsekvensutredningen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper tiltaket medfører i forhold til 0 alternativet. Den samlede konsekvensen vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens ( ) til svært positiv konsekvens (++++). Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av konsekvensviften under.

10 9 Figur 1-2: Konsekvensvifta (Håndbok 140) Meget stor positiv konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ - - -/ konsekvens Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Figur 1-3: Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. 1.5 Definisjon av tiltaks- og influensområdet Saken gjelder plan om nydyrking på Bolken gnr/bnr 14/1, Bolken Vestre gnr/bnr 14/6 og Ballangrud nordre gnr/bnr 17/4 i Lunner kommune. Planlagt nydyrking vil overstige 50 daa og det er følgelig satt krav om konsekvensutredning i henhold til «Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover» (2015) og nydyrkingsforskriften (Landbruksog matdepartementet, FOR , 6).

11 10 Tiltaksområdet (planområdet) består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte nydyrkingen, dvs. alle nydyrkingsområder, anleggsveger, rigg og massedeponi med mer. Influensområder er områder der en venter at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan bli påvirket av tiltakene. Influensområdet utgjør det området som vil bli berørt av tiltaket utenfor planområdet. Med berørt menes her direkte inngrep i kulturminner og/eller visuell påvirkning/ endring som i vesentlig grad påvirker forståelsen og opplevelsen av kulturminner, tiltakets lokalisering og utforming, visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap. For å kunne se helheten i den kulturhistoriske utviklingen og i bevarte kulturmiljø i en større sammenheng er disse områdene omtalt. Figur 1-4. Aktuelle nydyrkingsarealer er markert med svart strek.

12 Datagrunnlag Som grunnlag for utredningen er det hentet inn dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø. Dokumentasjonen er basert på tilgjengelige kilder og litteratur. Det har vært kontakt med kulturminneforvaltningen i Oppland fylkeskommune. Det viktigste grunnlaget for konsekvensutredningen er befarings og registreringsrapporter fra arbeidet Oppland fylkeskommune har utført i det aktuelle området. I forbindelse med nydyrkingssaken har kulturminnemyndigheten i Oppland fylkeskommune avklart de aktuelle nydyrkingsarealene i henhold til kulturminnelovens 9. Deler av området har tidligere vært befart av fylkeskommunen i 2010, jf uttalelse og befaringsrapport datert Kulturarvenheten gjennomførte årets befaringer den 11. og 12. mai. Befaringen omfattet 6 nye nydyrkingsarealer. Dette var en fortsettelse fra befaringen i fra Kriterier for utvelgelse av kulturmiljøer følger Riksantikvarens anbefalinger om at kulturminner har størst verdi i en større helhet. Med utgangspunkt i dette er det i forbindelse med denne utredningen avgrenset fire områder som utgjør kulturmiljøer i planområdet. Inndelingen av kulturmiljøene synliggjør at kulturminner som enkeltobjekt inngår i større kulturhistoriske strukturer som må sees i sammenheng, og som står i en nær relasjon til kulturlandskapet de er en del av. Gjenkjenning og avgrensing av kulturminner er basert på en faglig begrunnet vurdering og tolkning av landskap og kulturhistoriske spor. Registrerte kulturminneverdier og nydyrkingsområder (tiltaket) er vist på oversiktskart over plan og influensområdet, og på detaljkart knyttet til beskrivelsen av hvert kulturmiljø i planområdet. Omfanget av kartfestede og beskrevne kulturminner og kulturmiljøer er vurdert ut fra det som anses som planområdets influensområde.

13 12 2 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ BESKRIVELSE OG VERDIVURDERING Yngre steinalder (år f.kr.) og bronsealder (år f.kr.) De eldste spor etter mennesker i området er fra yngre steinalder. Det er ikke kjent boplasser fra denne perioden, bare gjenstandsfunn. I yngre steinalder ble klimaet gunstigere, tørt og varmt. Steinalderen og fangstkulturen holdt stort sett frem til i jernalderen. Det arkeologiske materialet viser en stor økning i funnmengde for denne tiden. Bosettingsområdene, og ikke minst jakt og fangstområdene, har blitt vesentlig utvidet, og nye redskap og arbeidsmåter har kommet inn og ført til endringer i dagliglivet. Denne tiden var en brytningstid mot jordbruket, og åkerbruk og februk fikk gradvis innpass. Dette viser bein og knokkelfunn av husdyr som ku, sau og svin på fangststasjoner i huler og hellere. Avtrykk av korn i kokekar forteller om åkerbruk. Flintsaker som må være forarbeidet i Danmark eller Sør Sverige tyder på at også handel fikk en økende betydning i løpet av yngre steinalder. Mye tyder på at menneskene i denne perioden hadde en halvnomadisk livsform. Fra bronsealder fikk jordbruket større betydning. På Vestby, ca 1,5 km vest for det aktuelle området på Bolkan, er det gjort et viktig votivfunn fra bronsealder. Votivfunnet inneholdt halsring av bronse, to bronsebukker og mengder av bronseperler. Vestbyfunnet ble gjort like nord for hovedveien fra Lunner til Sløvika. Jernalder (500 f.kr e.kr.) Det finnes få funn fra de første årene av eldre jernalder. Årsaken var gravskikken der de døde ble brent og gravlagt under flatmark uten synlig haug eller røys. Funnmangelen kan også skyldes klimaskifte som skapte enklere levekår. Ut over i perioden ble samfunnene mer stabile og generasjoner med mer bofaste jordbrukere skapte kulturlandskap med grender og bygder. Som grunnlag for det kompakte gårdssamfunnet som det ser ut til å ha vært i Lunner sist i eldre jernalder, ligger det en lang formingsperiode. Det er grunn til å tro at jernalderen har vært den mest aktive landvinningstiden. Området ble smått om senn omformet til velorganiserte gårder. Fra de sentrale jordbruksområdene har bosettingen spredt seg oppover dalene og liene. Først og fremst vokste det norske gårdssamfunnet frem som følge av en indre utvikling. De store ættene som satt på de eldste gårdene ble sprengt og mindre familier flyttet ut og ryddet nye gårder. De første årene av vår tidsregning synes å ha vært en aktiv rydningsperiode, helt til naturen selv satte sine grenser. Det var trolig flere gårder i området som eksisterte i eldre jernalder. Gjenstandsfunn og graver tyder på det. Det er kjente gravminner på alle gårdene (Bolken, Nordre Ballangrud, Skirstad, og Lunner) i det aktuelle området. De faste fornminnene ligger oftest på midtligårdene langs de gamle allfarvegene. I tiden etter Kristi fødsel tok den romerske ekspansjonen over, og impulser fra det mektige Romerriket nådde Norge for fullt på 200 tallet. På denne tiden ble gravene rikere igjen, og det er gjerne snakk om graver med skjelett. Gravskikken speiler endringer av religiøse tanker og bruksmåter. I yngre jernalder ( e.kr.) holdt veksten og ekspansjonen fra eldre jernalder frem, og for mange bygder ble denne tidsperioden en storstilt rydningstid. Den viktigste årsaken til det var

14 13 jernvinna som gjorde jernet til allemannseie. Det er gjort mange og rike gravfunn fra denne tidsperioden. Middelalder ( e.kr.) Med utgangspunkt i gravfunn mener man at den kristne troen påvirket gravskikken allerede ca. år 900. Trosskiftet skjedde ikke så brått, en jevn kontakt med de britiske øyer åpnet veien for kulturelle og religiøse impulser. I denne perioden var det generelt et stort behov for jord, og på landsbasis fikk man en omfattende utvidelse av bosettingsområdene. I Lunner ga naturen anledning til utstrakt flytting ut i skog og mark. Dette gav fradeling av nye gårder, men også delingen av gårdene ved at de gamle gardsvaldene ble delt i flere bruk. Av og til ble disse til selvstendige gårder. En gjennomgang av det mest relevante kildematerialet for gårdshistorien i Lunner tilsier at det fantes mange gårder i dette området før Lunner var kirkested i middelalderen. Kirken hadde stor makt på denne tiden. I den tiden kristendommen fikk fotfeste eide bøndene selv det meste av jorda og gårdene de satt på. Bare noen få var leilendinger. Det var jorda kirka bygde opp makten si på, på bekostning av bøndene. Antallet leilendinger steg raskt. Det var i denne tiden samfunnet for alvor ble et klassesamfunn. Den store folkeøkningen førte til press på jorda, og bøndene ble mer og mer kuet av de som eide jorda. Avmakta bredte seg, men staten, kirka og de andre jordeierne satt trygt. Høsten 1349 kom Svartedauden, og nærmere 2/3 deler av det norske folk strøk med. Først på 1500 tallet begynte det å gå oppover igjen. Alle de store jordeierne hadde mistet mange av bygselsbøndene sine, og Svartedauden førte til en økonomisk katastrofe for jordeierne. Hele grender og bygder ble helt eller delvis lagt øde. Manntallet fra 1520 viste at det var de største og mest sentrale gårdene som tålte krisa best, og de folkene som var igjen tok de beste gårdene. Slik sett er ikke ødegårdene først og fremst spor etter pesten sine herjinger. Det dreier seg like mye om flytting inn til sentrum. Folk trengte ikke holde på tungdrevne gårder i yttergrendene når det ble ledige gårder i de mest sentrale og ettertraktete delene av bosettingsområdet. Nyere tid (1536 til ca 1900 e.kr.) Reformasjonen i 1536 førte til at en flere hundre år gammel katolsk tradisjon ble brutt. Den norske kirka mistet selvstendigheten, og fordanskningen tok til. Det påvirket bygda lite, men markerer starten på oppryddingen og veksten etter pesten faller noenlunde sammen med de store hendelsene på riksplan. Akkurat når oppsvinget startet vet man ikke, men man antar at det skjedde rundt Frem til 1590 er det oppryddingen av ødegårder som gir den store økningen i tallet på brukere. Nye små, avsides og skrinne marginalgårder (1600 tallsrydningene) tyder på et hardt befolkningspress. Det vekslende folketallet og behovet for flere boplasser og mer mat var årsaken til at husmannssystemet utviklet seg. Husmannsvesenet ble til på 1600 tallet. En husmann fikk lov av gårdbrukeren til å slå seg ned på gården, drive et lite stykke jord for seg selv og betale for dette til gårdbrukeren enten med penger eller arbeid. Husmannsplassene lå gjerne i utkanten av gårdens kjerneområde, i randsonen mot skogen eller på marginale jordbruksområder i skogen eller langs vegene. Ved siden av plassens mulige inntekt og pliktarbeidet på gården, var muligheten for arbeid i skogen eller på anlegg viktige lokaliseringsfaktorer.

15 14 På 1700 tallet ble det stagnasjon og nedgangstider. En del gårdsbruk ble lagt øde, og noen bønder slo sammen flere bruk. Først på 1800 tallet nevnes håndverkere. I denne perioden ble også seterdriften stadig viktigere som tilleggsjord til brukene. Seterbruket ekspanderte sterkt utover fra siste del av 1700 tallet. Næringslivet på tallet omfattet først og fremst jordbruket. Skogbruk og sagbruksdrift startet for alvor opp i fra ca Jordbruket på 1600 tallet er kjennetegnet av en omfattende bruksdeling og nydyrking. Det fantes ikke noe organisert veisystem denne tiden, i alle fall ikke utenom de store ferdselsårene. Ferdselen mellom bygdene gikk stort sett til fots og med hest. Det fantes også gamle ferdselsveier ut fra bygda der det var farbart for hest med kløv. De samme veiene ble brukt for å nå setrene og beite i utmark / fjellet. Spor etter disse veiene finnes i dag. Tiden etter 1840 Denne perioden ble preget av både utvandring til Amerika og anleggsarbeid åra var også et markert skifte i jordbruksnæringen. Frem mot århundreskiftet ble jordbruket omlagt, og nye redskap, dyrkingsmåter og driftsformer effektiviserte jordbruket. Lenge var det ikke annet enn bygdeveier. På 1950 og 60 tallet erstattet moderne traktorer med gummihjul og hydraulisk redskapstilkopling gradvis hesten som trekkraft i jordbruket. Fôrhøsteren gjorde ensilering av gressavlingene lettvint, og høylåvene ble stående tomme. Fra 1970 tallet ble nye driftsbygninger oppført i en etasje, gjerne med silo i enden. Mekaniseringen reduserte behovet for arbeidsfolk. Tabell 2. Tidstabell med perioder og dateringer (etter Indrelid, 2009) f.kr. ELDRE STEINALDER (MESOLITICUM MESOLITTISK TID) f.kr. Tidligmesolitikum (TM) f.kr. Mellommesolitikum (MM) f.kr. Senmesolitikum (SM) f.kr. YNGRE STEINALDER (NEOLOTICUM NEOLITTISK TID) f.kr. Tidligneolitikum (TN) f.kr. Mellomneolitikum A (MN A) f.kr. Mellomneolitikum B (MN B) f.kr. Senneolitikum (SN) f.kr. BRONSEALDER (BRA) f.kr. Eldre bronsealder (EBRA) f.kr. Yngre bronsealder (YBRA) 500 f.kr e.kr. JERNALDER (JA) 500 f.kr. 570 e.kr. Eldre jernalder (EJA) 500 f.kr. Kr.f. Førromersk jernalder (Keltertid) Kr.f. 400 e.kr. Romersk jernalder (Romertid) Kr.f 200 e.kr. Eldre romertid e.kr. Yngre romertid e.kr. Folkevandringstid e.kr. Yngre jernalder (YJA) e.kr. Merovingertid e.kr. Vikingtid e.kr. MIDDELALDER (MA) 1537 e.kr. NYERE TID (ETTERREFORMATORISK TID)

16 15 3 KULTURMILJØ I plan og influensområdet er det definert til sammen 4 kulturmiljø. Kulturmiljøene er inndelt etter kriteriene i håndbok V712, samt Riksantikvarens metodikk der kulturhistorisk sammenheng og tidsdybde er viktige kriterier. Figur 3-1. Automatisk fredete kulturminner og SEFRAK-registrerte kulturminner sett i forhold til aktuelle nydyrkingsarealer (rød gjennomsiktig skravur). Illustrasjon: Asplan Viak as. Kilde: I områdene rundt nydyrkingsarealene ligger det en rekke fornminnelokaliteter, SEFRAKregistrerte bygningsmiljø, gamle vegfar og andre lokaliteter fra nyere tid. I hovedsak endrer tiltakene opplevelsen av disse i liten grad, og er derfor vurdert til ikke å være innenfor plan og influensområdet. 3.1 Kulturmiljø 1 Nordre Ballangrud Kulturmiljø 1 Nordre Ballangrud ligger i like øst for tunet på Nordre Ballangrud i den sørlige del av plan og influensområdet. Kulturmiljøet ligger i tilknytning til eksisterende kraftlinje i området.

17 16 Figur 3-2. Automatisk fredete kulturminner og SEFRAK-registrerte kulturminner sett i forhold til aktuelle nydyrkingsarealer (rød gjennomsiktig skravur). Askeladden id 75263, og utgjør samlet KM1. Illustrasjon: Asplan Viak as. Kilde: Fredete kulturminner Det er registrert automatisk fredete kulturminner innenfor kulturmiljø 1 Nordre Ballangrud. Dette er et gravfelt bestående av tre gravminner; rundrøys, rundhaug og gravrøys. Tabell 3. Kulturminner registrert i Askeladden. Askeladden ID Lokalitet Lokalitet Ballangrud Østre Gravminne. Rundrøys. Lav. I V og N kant er overflaten omrotet. Synes likevel uplyndret. Delvis overtorvet og bevokst med endel løvtrær. D 17m, h 1m. Jernalder Lokalitet Ballangrud Østre Gravminne. Rundhaug. Bygget av jord og stein. På haugen er det plassert en vannkum som er gravet 20cm ned i haugen. På dette nivå ble det iflg funnet en spydspiss av jern, en steinøks og en tredje ting. Alt ble lagt tilbake på plass og man unnlot å grave videre. Gressbevokst. D 10m, h 1m. Jernalder Lokalitet Gravminne. Gravrøys. Ligger på kant av terrasse (N S retning), med åker i vest og beitemark i øst. Røysa er delvis ødelagt/skadet i østre del av høyspentmaster som ligger oppå /gjennom røysa, det er også et gjerde tvers igjennom østkanten av røys i N S retning. Østre kant av røysa ligger på en annen teig som i dag er beitemark. På grunn av nyhogst var det ikke lett å se røysa, men mest synlig/tydelig i østkanten. Den ligger ca.30m nord for gravrøysa id.75263, og ca.60m nordøst for gravhaugen id Mål: ca.20m i diameter, ca.1,1 1,3m høy. Jernalder Kilde: Riksantikvaren Vernestatus Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet

18 17 Nyere tids kulturminner Det er ikke kjente SEFRAK registrerte bygninger i området. Av andre kulturminner fra nyere tid er det registrert en røys. Denne ligger nord for nyregistrert gravrøys (id213137). Denne røysen ligger i tilknytning til en eldre, nå tilgrodd åker, og er derfor tolket som en rydningsrøys. Åkerflaten har en tydelig åkerrein mot sør der rydningsrøysa ligger i nordvestre ende. Innenfor kulturmiljøet er det kjent et eldre veifar / sti. Denne veien antas å være fra nyere tid. Verdivurdering I utgangspunktet er automatisk fredete kulturminner vurdert til å ha nasjonal verdi i form i kraft av høy alder. Gravfeltet består av synlige gravminner, og har derfor opplevelses og bruksverdi. Eksisterende kraftlinjer og moderne inngrep reduserer opplevelsesverdien og bruksverdien noe. Samlet viser kulturminnene kontinuitet i bruken av området, sammenhengen mellom gård og gravminner og gravfeltet har fortsatt opplevelsesverdi som del av sin opprinnelige sammenheng. Kulturmiljø 1 Nordre Ballangrud er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, middels til stor opplevelsesverdi og middels bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor 3.2 Kulturmiljø 2 Bolken Kulturmiljø 2 Bolken ligger omtrent i nordre og midtre del av plan og influensområdet, på begge sider av en driftsveg som strekker seg øst vest i området. Kulturmiljøet består av et gravfelt og enkeltstående gravminner. En SEFRAK registrert bygning og ruin ligger utenfor plan og influensområdet i sør.

19 18 Figur 3-3. Automatisk fredete kulturminner og SEFRAK-registrerte kulturminner sett i forhold til aktuelle nydyrkingsarealer (rød gjennomsiktig skravur). Askeladden id og utgjør samlet KM2. Illustrasjon: Asplan Viak as. Kilde: Fredete kulturminner Det er registrert automatisk fredete kulturminner innenfor kulturmiljø 2 Bolken. Dette er to gravfelt. Tabell 4. Kulturminner registrert i Askeladden. Askeladden ID Lokalitet Lokalitet Bolken Gravfelt. Lengst øst: 1. Gravrøys, 9 10 meter i diameter og ca 1 meter høy. Rund, noe ujevn form. Røysa er overgrodd av mose, og det vokser to store grantrær i røysa, flere rundt. Relativt store stein, hodestor og større. Ca 50 m vest for røys 1: 2. Gravrøys ca 6 8 meter i diameter og ca 0,5 meter høy. Noe ujevn rund form. Skarpere kant i søndre del med noen eksponerte stein. Ellers overgrodd av mose. Vokser et par store grantrær i ytterkant. 3 m vest for 2: 3. Ditto røys ca 9 meter lang, 3 4 meter bred og 0,5 meter høy. Ligger i samme terreng som røys 1 og 2, på toppen av høydedraget. Avlang, noe ujevn form. Rotvelt har delvis ødelagt nordre del, og eksponert flere stein. Samtlige røyser ligger på et høydedrag i et småkupert terreng i relativt åpen granskog. Flere mindre hauger i terrenget rundt, men de registrerte røysene skiller seg ut ved at de er høyere og større. Jernalder Lokalitet Bolken Gravfelt. Rundrøys. Lav. Med kantstein av tildels store blokker. Antydning til krater i midten. Delvis overtorvet og bevokst med enkelte grantrær. D 10m, h 0,75m. 60m NV for denne: Haug. Uregelmessig overflate, men ganske rund. Vernestatus Automatisk fredet Automatisk fredet

20 19 Inneholder mye stein. Bevokst med mose og gran. D 8m, h 1m. Usikker (kanskje tvilsom) gravhaug da det finnes en del mer uregelmessige hauger i terrenget. 225m SSV for våningshuset, 75m N for hovedveien mellom Lunner og Sløvika lå: Gravhaug. Nå utslettet. Lå sammen med to andre.ofk v/øystein R. Andersen : Kontrollregistrert i forbindelse med nydyrkingstiltak på gården. Haugene lå feilmarkert i kartet. Nye innmålinger tatt og geometri endret i Askeladden. Knytter seg noe usikkerhet til id da det ligger flere rydningsrøyser i området. Rydningsrøysene er tolket å være etter reformatoriske. Røys tolket som id utgjør en klar røys, riktignok skadet av hogst mai 2015, men med fin beliggenhet på en tydelig brink i terrenget med godt utsyn mot sør. Røysa ligger imidlertid rett vest og nærmere 80 m fra id noe som avviker fra orienteringsbeskrivelsen fra ØK registreringene i Det går en traktorveg rett nord for og i kant av røysa. Id ikke forsøkt gjenfunnet under kontrollregistreringen. Jernalder. Kilde: Riksantikvaren Nyere tids kulturminner Det er ikke kjente SEFRAK registrerte bygninger eller andre kulturminner fra nyere tid innenfor kulturmiljøet. Like sør for plan og influensområdet har det ligger det en husmannsplass, Jordestua, i dag i bruk som hytte. På plassen ligger det også en ruin etter en låve. Både Jordestua og ruinen er tidfestet til 1800 tallet. Verdivurdering I utgangspunktet er automatisk fredete kulturminner vurdert til å ha nasjonal verdi i kraft av høy alder. Kunnskapsverdien er derfor vurdert som stor. Gravfeltet består av synlige gravminner, og har derfor opplevelses og bruksverdi. Eksisterende kraftlinjer og moderne inngrep reduserer opplevelsesverdien og bruksverdien noe. Samlet viser kulturminnene kontinuitet i bruken av området, sammenhengen mellom gård og gravminner og gravfeltet har fortsatt opplevelsesverdi som del av sin opprinnelige sammenheng. Kulturmiljø 2 Bolken er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, middels til stor opplevelsesverdi og middels bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor 3.3 Kulturmiljø 3 Lunner Vestre Kulturmiljø 3 ligger i østre del av nydyrkingsområdet.

21 20 Figur 3-4. Automatisk fredete kulturminner og SEFRAK-registrerte kulturminner sett i forhold til aktuelle nydyrkingsarealer (rød gjennomsiktig skravur). Askeladden id og med enkeltstående gravminner utgjør samlet KM3. Illustrasjon: Asplan Viak as. Kilde: Fredete kulturminner Det er registrert automatisk fredete kulturminner innenfor kulturmiljø 3 Lunner Vestre. Dette er to gravminner fra jernalder (rundrøys og gravrøys). Tabell 5. Kulturminner registrert i Askeladden. Askeladden ID Lokalitet Lokalitet Bolken. Rundrøys. Klart markert. Bygget av stor og liten bruddstein. Avflatet på toppen. Antydning til krater i midten. Ubevokst. D 14m, h 1,5m. Jernalder. Kilde: Riksantikvaren Vernestatus Automatisk fredet Lokalitet Gravrøys. Gravrøys, 8 9 m i diameter. Jernalder. Automatisk fredet Nyere tids kulturminner Det er ikke kjente SEFRAK registrerte bygninger eller andre kulturminner fra nyere tid innenfor kulturmiljøet.

22 21 Verdivurdering I utgangspunktet er automatisk fredete kulturminner vurdert til å ha nasjonal verdi i kraft av høy alder. Kunnskapsverdien er derfor vurdert som stor. Gravminnene består av to enkeltliggende røyser. Dette er synlige gravminner, og har derfor opplevelses og bruksverdi. Samlet viser kulturminnene kontinuitet i bruken av området, sammenhengen mellom gård og gravminner og gravfeltet har fortsatt opplevelsesverdi som del av sin opprinnelige sammenheng. Kulturmiljø 3 er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, middels til stor opplevelsesverdi og middels bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor 3.4 Kulturmiljø 4 Bolken Vestre Kulturmiljø 4 Bolken Vestre ligger inne i vestre del av nydyrkingsfeltet, vel 50m nord for eksisterende landbruksveg i området. Figur 3-5. Automatisk fredete kulturminner og SEFRAK-registrerte kulturminner sett i forhold til aktuelle nydyrkingsarealer (rød gjennomsiktig skravur). Askeladden id utgjør KM4. Illustrasjon: Asplan Viak as. Kilde:

23 22 Fredete kulturminner Det er registrert ett automatisk fredet kulturminne innenfor kulturmiljø 4 Bolken Vestre. Tabell 6. Kulturminner registrert i Askeladden. Askeladden ID Lokalitet Vernestatus Kullfremstillingsanlegg. Enkeltliggende kullgrop: 2,4 meter i indre diameter, 5,5 meter i ytre diameter og 0,5 0,6 meter dyp. Kull påvist med jordbor. Antydning til voll i sør. Ligger vest for liten kolle i åpen granskog, med mose som undergrunnsvegetasjon. Yngre jernalder / middelalder. Kilde: Riksantikvaren Automatisk fredet Innenfor kulturmiljøet er det registrert en automatisk fredet kullgrop. Nyere tids kulturminner Det er ikke kjente SEFRAK registrerte bygninger eller andre kulturminner fra nyere tid innenfor kulturmiljøet. Verdivurdering Kullfremstillingsanlegget består av en enkeltstående kullgrop, og inngår ikke i et større kullgropfelt knyttet til jernvinna. Kullgroper er et vanlig forekommende kulturminne i deler av Oppland. I Lunner og Hadeland er antallet kjente kullgroper betydelig lavere. Få kullgroper er undersøkt i dette området. Kullgropen er et synlig kulturminne med høy alder. Kulturmiljø 4 Bolken Vestre er vurdert til å ha middels kunnskapsverdi, liten opplevelsesverdi og liten bruksverdi. Samlet vurdering blir liten til middels verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor 3.5 Kulturmiljø 5 gardsveg Bolken Virstad over Heggen Kulturmiljø 5 gardsveg Bolken Virstad over Heggen strekker seg gjennom nydyrkingsområdet på Bolken, i grensa mellom bruk 6 og 1.

24 23 Figur 3-6. Automatisk fredete kulturminner og SEFRAK-registrerte kulturminner sett i forhold til aktuelle nydyrkingsarealer (rød gjennomsiktig skravur). Vegen er markert med blå linje og utgjør KM5. Illustrasjon: Asplan Viak as. Kilde: Fredete kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner knyttet til vegen mellom Virstad og Bolken i tilknytning til nydyrkingsarealene. Utenfor plan og influensområdet ligger det fornminner tett på ferdselsvegen. Nyere tids kulturminner Vegfaret er en del av en større strekning som går fra Bolken via Heggen til Virstad. Deler av vegfaret er oppmurt på vestsiden. Dette tyder på at vegen har vært mye brukt tidligere, trolig som en lokalveg. Vegen er tegnet inn på historiske kart fra 1827 og Verdivurdering Vegen mellom Virstad og Bolken over Heggen er godt bevart med stedvis fint oppbygde støttemurer. Vegen er noe skadet av skogsdrift. Vegfaret utgjør et viktig element i det kulturhistoriske jordbrukslandskapet, der den forteller om historiske sammenhenger i kulturlandskapet. Vegen viser på en god måte hvordan eldre ferdsel og gamle forbindelseslinjer

25 24 mellom gårdene i bygda har vært tilbake i tid. Vegen kan være betydelig eldre enn det historiske kartmaterialet fra 1800 tallet. Kulturmiljø 5 gardsveg Bolken Virstad over Heggen er vurdert til å ha middels kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og liten til middels bruksverdi. Samlet vurdering blir middels verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor 3.6 Samlet verdivurdering og oppsummering Det er skilt ut fem samlede kulturmiljø i plan og influensområdet (KM1 KM5) der alle med unntak av kulturmiljø 4 og 5 er vurdert til stor kulturhistorisk verdi. Dette er hovedsakelig gravminner og gravfelt fra jernalderen som viser sammenhengen mellom gårdstun og gravminner i jordbrukslandskapet på en god måte. Fornminnelokalitetene viser at gårdene og kulturlandskapet i området har stor tidsdybde. Samlet er det derfor store kulturminneverdier knyttet til nydyrkingsarealene. I tillegg til de avgrensede samlede kulturmiljøene, er det generelt mange spor etter bruk av området i etterreformatorisk tid. Dette er i hovedsak rydningsrøyser og gamle stier og veifar som kan knyttes til ressursutnyttingen fra gårdene og husmannsplassene i området. I det følgende vil tiltakets konsekvenser for avgrensede kulturmiljøer i plan og influensområdet vurderes.

26 25 4 MULIGE KONSEKVENSER alternativet 0 alternativet utgjør referansealternativet og representerer forventet utvikling innenfor influensområdet uten tiltaket innenfor et 20 års perspektiv. Vi kjenner ikke til at det foreligger konkrete planer om tiltak som kan påvirke kulturminner og kulturmiljø i vesentlig grad. Dagens skogsdrift og landbruksdrift i området kan medføre slitasje og skade på kulturminner. I det vesentlige er skogen hugget i området, og det forventes derfor ingen ytterligere forandring i forhold til dagens situasjon innenfor analyseperioden. 4.2 Nydyrkingstiltak KM 1 Nordre Ballangrud Tiltaket vil komme i direkte berøring med registrerte kulturminneverdier. Dette er kulturminnelokalitetene Id 75263, og , alle automatisk fredet, og vurdert til å samlet ha stor kulturhistorisk verdi. Kulturminnelokalitetene som består av en rundrøys, en rundhaug og et gravminne, ligger samlet innenfor et gravfelt og vil bli ødelagt. Tiltaket er derfor vurdert til stort negativt omfang. Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Stor verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir meget stor negativ konsekvens ( ). Figur 4-1. Utsnitt som viser direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner (Id 75263, og ).

27 26 KM 2 Bolken Tiltaket vil komme i direkte berøring med registrerte kulturminneverdier. Dette er kulturminnelokalitetene Id og , begge automatisk fredet. Begge gravfeltene er hver for seg og samlet vurdert til å ha stor kulturhistorisk verdi. Kulturminnelokalitetene som består av gravrøyser og gravhauger ligger samlet innenfor et større gravfelt og vil bli ødelagt. Tiltaket er derfor vurdert til stort negativt omfang. Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Stor verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir meget stor negativ konsekvens ( ). Figur 4-2. Utsnitt som viser direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner (Id og ). KM 3 Lunner Vestre Tiltaket vil komme i direkte berøring med registrerte kulturminneverdier. Dette er kulturminnelokalitetene Id og , begge automatisk fredet. Dette er to gravminner (gravrøys og gravhaug) fra jernalder som er vurdert til å ha stor kulturhistorisk verdi. Kulturminnelokalitetene som består av gravrøys og gravhaug vil bli ødelagt. Tiltaket er derfor vurdert til stort negativt omfang. Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Stor verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir meget stor negativ konsekvens ( ).

28 27 Figur 4-3. Utsnitt som viser direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner (Id og ). KM 4 Bolken Vestre Tiltaket vil komme i direkte berøring med registrerte kulturminneverdier. Dette er kulturminnelokalitetene Id , automatisk fredet. Dette er et kullfremstillingsanlegg fra yngre jernalder / middelalder som er vurdert til å ha liten kulturhistorisk verdi. Kulturminnelokalitetene som består av en kullgrop vil bli ødelagt. Tiltaket er derfor vurdert til stort negativt omfang. Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Liten verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir middels negativ konsekvens ( ). Figur 4-4. Utsnitt som viser direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner (Id ).

29 28 KM 5 gardsveg Bolken Virstad over Heggen Tiltaket vil komme i direkte berøring med det registrerte kulturminnet/vegfaret som utgjør KM5. Vegfaret er vurdert til å ha middels kulturhistorisk verdi. Det historiske vegfaret vil bli ødelagt. Tiltaket er derfor vurdert til stort negativt omfang. Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Middels verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir middels negativ konsekvens ( ). 4.3 Samlet konsekvensvurdering og oppsummering Nr. Kulturminner og kulturmiljø Verdivurdering Konsekvenser nydyrkingstiltak 1 Nordre Ballangrud Stor Bolken Stor Lunner Vestre Stor Bolken Vestre Liten Gardsveg Virstad Bolken over Heggen Middels - - Samlet konsekvens* for nydyrkingstiltaket uten avbøtende tiltak og justeringer *i samlet vurdering er konsekvenser for kulturmiljø med stor verdi vektlagt Kombineres tiltakets omfang og virkning med kulturminneverdiene innenfor nydyrkingsarealene, kan det konkluderes med at nydyrkingen har meget stor negativ konsekvens ( ) slik nydyrkingsplanen nå foreligger. Innenfor deler av tiltaksområdet er det registrert viktige kulturhistoriske miljøer. Dersom planen justeres i forhold til disse vil tiltakets omfang vurderes som avgrenset. Det er direkte konflikt med KM1, KM2 og KM3 som gir den store negative konsekvensen knyttet til nydyrkingstiltakene. Med en justering av planen slik at en unngår direkte konflikt og nærføring til kulturminneverdier med stor verdi vil graden av konsekvens bli betydelig redusert. Samlet konsekvens, dersom de foreslåtte avbøtende tiltakene og justering av grenser for nydyrkningsarealer blir iverksatt, er vurdert til liten negativ konsekvens (0/ ). Tiltaket uten avbøtende tiltak og justeringer er vurdert til å ha meget stor negativ konsekvens ( ) for kulturminner og kulturmiljø, men med gjennomføring av avbøtende tiltak som nevnt i Kap. 4.4, vurderes tiltaket til bare å ha mindre negative konsekvenser for kulturminneverdiene i området. Det er da forutsatt at justeringen mot kulturminnelokaliteter avgrenses slik at kulturminnene ikke blir liggende som øyer med nydyrkingskanter tett opp mot enkeltkulturminner.

30 29 Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i anleggsperioden er først og fremst knyttet til arealinngrep, men også visuell innvirkning. Anleggsperioden vil medføre større negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø enn det fremtidige anlegget fordi anleggsområdet vil berøre større areal enn det fremtidige anlegget. Flere kulturminner kan derfor bli direkte og visuelt berørt i anleggsfasen. Anleggsområdet samt tilkjøringsvegene til anlegget vil kunne gi stor belastning på kulturminner og kulturmiljøer. Det er ennå ikke endelig bestemt hvor anleggsveger, riggområder, massedeponier, etc. skal lokaliseres. Denne rapporten beskriver derfor ikke konsekvenser av konkrete tiltak i anleggsperioden. Generelt vurdert kan tiltak i anleggsperioden gi store konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. For å begrense direkte og visuelle virkninger er det viktig at anleggsområdet ikke omfatter mer enn nødvendig areal, og at en unngår å legge tilkomstveger og rigg og deponiområder i eller nærme viktige kulturminneverdier i området. 4.4 Mulige avbøtende tiltak Avbøtende tiltak som omfatter kulturminner og kulturmiljø er nært knyttet til både naturlandskap og kulturlandskap. Avbøtende tiltak knyttet til landskap vil derfor i mange tilfeller ha virkning også for kulturminner og kulturmiljø innenfor samme landskapsrom. I utforming av planer og tiltak bør det være et generelt prinsipp å dempe negative virkninger på kulturminner og kulturlandskap. En god landskapstilpasning reduserer negative konsekvenser, og nye inngrep i området bør ideelt sett legges i god avstand til kulturminner og kulturmiljø. For å redusere virkningen vil gjennomføring av avbøtende tiltak være viktig for et godt sluttresultat, for eksempel gjennom bearbeiding av terreng og kantarealene inn mot nydyrkingsfeltene. En bør søke å justere avgrensingen av nydyrkingsfeltene for å unngå konflikt eller for tett nærføring med de kulturminnene som er mest uberørt og har høyest verdi i området. Dette gjelder KM1, KM2 og KM3. Blir nydyrkingstiltakene justert slik at det blir en god avgrensing mot fornminnelokalitetene vil den store negative konsekvensen bli betydelig redusert. Dersom tiltak medfører direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner, og det ikke lar seg gjøre med justering av tiltak, kreves det dispensasjon fra kulturminneloven, jf. 8, 1. ledd. Dersom dispensasjon blir gitt av Riksantikvaren, vil det normalt bli satt vilkår om arkeologiske utgravinger. Ved fjerning av automatisk fredete kulturminner etter dispensasjonsvedtak, vil sikring av kunnskapsverdien som kulturminnene har gjennom utgraving, være et viktig avbøtende tiltak. Dette kan være aktuelt tiltak for KM4 (Kullgrop, Id ) som ligger midt inne i et nydyrkingsareal. Automatisk fredet kulturminner med sikringssoner og buffersone bør sikres med midlertidige gjerder i anleggsfasen, for å unngå at kulturminner blir skadet. Det er generelt mange kulturminner fra nyere tid i området, hovedsakelig rydningsrøyser, gamle stier og veifar. Disse kulturminnene forteller om gårdsutviklingen i nyere tid og det bør i størst mulig grad søkes å bevare disse så langt som mulig. Et utvalg av kulturminne fra nyere tid kan sikres med justering av grensene for nydyrking, og ved at en opprettholder historiske veilinjer i