Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Transkript

1 Någå om! -ei førebels KOSTRA-analyse for 212, pr mars -13

2 Innleiing Det er valt å lage ei utdjupande KOSTRA-oppstilling som eit supplement til årsmeldinga. Årsaka til dette er at årsmeldinga gir eit totalt bilete av den kommunale verksemda, men på eit meir overordna nivå. KOSTRA gjer det mogleg å samanlikne oss med t.d. kommunane i Nord-en, kommunane i Oppland samla sett, eit snitt for samanliknbare kommunar i heile landet og eit snitt for heile landet. Som eit styringsdokument for administrativ og politisk leiing, har vi derfor å innarbeide dette som eit årleg dokument. Ei slik analyse vil m.a. bidra til å synleggjere den kommunale innsatsen på ulike område, samt bidra til å fjerne mytar om kommunal ressursbruk som ikkje samsvarar med verkelegheita. Datamateriellet frå SSB er på bokmål. Du kan finne desse tala og andre KOSTRA-tal på sidene til SSB: I denne oppstillinga er det lagt vekt på følgjande tema: -Befolkningsdata -Økonomiske nøkkeltal -Prioriteringar -Dekningsgradar -Produktivitet Tor Arne Gangsø rådmann 2

3 3

4 4

5 Andel 5 år i % Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utanom For første gong sidan 26 har også hatt ein nedgang i tal på fødde 5

6 Andel 6 15 år i % Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utanom Vi kan registrere ein svak nedgang i aldersgruppa. 6

7 Andel år i % Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom SSB si folketalsframskriving for viser at denne aldersgruppa vil auke med 15 personar i perioden Dette skjer samstundes med at aldersgruppa 8+ aukar med 144 og gruppa år minkar med 124 personar. 7

8 Andel 8 år over over i % Gj.snitt kommunegruppe 2 Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom Pr 1. januar 212 var det 252 personar i denne aldersgruppa i. SSB si folketalsframskriving viser ein nedgang til 237 i 22 for så å auke til 329 i 23 og 394 i 24. 8

9 Økonomiske nøkkeltal 9

10 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom Netto driftsresultat viser resultat etter finanspostar. Netto driftsresultat seier oss kva kommunen har igjen etter at alle driftsutgiftene er betalte. kommune sin rekneskap for 212 viser eit positivt netto driftsresultat på kr,6 mill. Det utgjer,19 % av sum driftsinntekter, noko som ligg under tilråding om at netto driftsresultat over tid bør utgjere 3 % av driftsinntektene. Brutto driftsresultat viser eit negativt resultat på ca kr 2,8 mill. Hovudårsaka til det låge nettoresultatet er stor nedgang i inntektene utbytte frå Eidefoss og toppfinansieringstilskot ressurskrevjande brukarar. I tillegg har kommunen hatt ekstraordinære kostnader knytt til to ordførarlønningar. 1

11 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom Langsiktig gjeld er redusert med kr 15,2 mill og utgjer no ca kr 31,7 mill. I tillegg kjem pensjonsforpliktingar på kr 361,6 mill som er bokført som langsiktig gjeld. Ubrukte lånemiddel utgjorde kr 1 mill ved utgangen av 212. Kommunen tek opp lån frå Husbanken og lånar ut vidare såkalla startlån til kommunen sine innbyggjarar. Av total lånegjeld utgjer låneopptak til slike formål kr 25,9 mill ved utgangen av

12 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom Arbeidskapitalen har i 212 vorte redusert med ca kr 2,3 mill. Dette skuldast i hovudsak at det ikkje er tatt opp lån til investeringar i 212, slik at ubrukte lånemidlar er redusert med kr 22,7 mill. Arbeidskapitalen som er fri til drifta har vorte styrka med ca kr 1,5 mill i 212, og viser eit positivt beløp med kr 14,8 mill. 12

13 Frie inntekter i kroner per innbygger Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom Frie inntekter er inntekter som kommunane kan disponere utan andre bindingar enn gjeldande lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskott frå staten blir definert som frie inntekter. 13

14 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Gj.snitt kommunegruppe 2 Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom 23 er fyrste året med tilgjengelege KOSTRA-data på denne faktoren. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktingar) fråtrekt totale utlån og ubrukte lånemidlar. Tabellen illustrerer utviklinga i netto lånegjeld pr innbyggar dei siste åra og viser at kommune ligg over landsgjennomsnittet for netto lånegjeld pr innbyggjar. I talet er det også lån med spesialordningar, som rentefrie lån og lån innanfor sjølvkostområdet. Kommunen har gjennom mange år hatt ein høg investeringstakt og har dermed opparbeidd ei stor lånegjeld, men dei siste tre åra har det flata noko ut. 14

15 Nøkkeltal frå årsrekneskapen Investeringar Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Resultat finans Motpost avskriving Netto driftsresultat i %,2% Resultat ift budsjett 15

16 Utgifter/inntekter fordelt på sektor Utgifter Inntekter 4 2 Sektor 1 - Fellestenester Sektor 2 - Oppvekst og kultur Sektor 3 - Helse og omsorg Sektor 4 - Landbruk Sektor 5 - Teknisk 16

17 Sysselsettingsutvikling i kommune Endring Endring i % Tilsette (faste, vikariat,lærlingar), ,3 Endring i årsverk, pr ,5 327,3 315,8-11,5-3,5 Gjennomsnittleg stillingsstorleik 77,9 76,1 77,6 1,5 1,9 Administrative stillingar - tilsette ,4 Administrative stillingar - årsverk 19,1 18,8 19,2 1 17

18 Prioriteringar 18

19 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom kommune har nå lågare netto driftsutgifter enn snittet i kommunegruppe 2 og i Oppland. Dette skuldast innlemming av rammetilskot i 211 og arbeidet med å rasjonalisere barnehagedrifta i. 19

20 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom Av dei totale ressursane som har til disposisjon, går 23,4% till grunnskulen. Vi brukte i 212 kr noko som er ei svak auke frå 211. Auke i driftsutgiftane i skulen er lågare enn gjennomsnittet både i kommunegruppe 2 og i Nord- en. 2

21 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom Det er utgiftsauke i dei helsetenestene som regionen samarbeider om, som ein konsekvens av at kvaliteten i tenestene også er styrka. 21

22 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom I tillegg til mange eldre med omsorgsbehov har relativt store kostnader til «yngreomsorga» (omsorgstenester til personar under 67 år). har mange personar med psykisk utviklingshemming og som mottek tenester, samtidig som kommunen er nesten på topp i fylket når det gjeld tenestemottakarar innanfor toppfinansieringsordninga for ressurskrevjande tenester. 22

23 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom 23 er fyrste året med KOSTRA-data på denne faktoren. NAV-kontoret arbeider godt og systematisk for å styre mottakarar av økonomisk sosialhjelp over i aktivitet, utdanning og arbeid. Den kommunale sysselsettingsgruppa er eitt av fleire gode verkemiddel. 23

24 Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barneverntjenesten Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom Kostnadsauken er stor, både når det gjeld administrasjon/saksbehandling og i tiltak i og utanfor familien. Auken er uttrykk for store behov i tenestene. 24

25 Netto driftsutgifter pr. innb. i kr., adm., styring og fellesutgifter Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom 22 er fyrste året med KOSTRA-data på denne faktoren. Omfattar det sentrale politiske apparatet med formannskap, hovudutval m.fl. og kommunestyre. Det er høg politisk aktivitet i kommunen, noko Kostra-tala også indikerer. Dersom ein samanliknar kommune med andre kommunar i Oppland, ser ein at forbruket innan politikarområdet ligg ca 25 % over gjennomsnittet. 212 var riktig nok eit spesielt år for kommunen med løns- og pensjonskostnader for to ordførarar i permisjonstida til tidlegare ordførar. Når det gjeld administrasjon og fellesutgifter, ligg kommune omtrent på same nivå eller litt under dei andre kommunane i Nord- en, sett i forhold til kostnader pr innbyggjar 25

26 Netto driftsutgift pr. innb. i kr, adm., styring og fellesutgifter samanlikna med dei andre norddalskommunane Gj.snitt Oppland Dovre Lesja Skjåk Lom Sel 23 er fyrste året med KOSTRA-data på denne faktoren. 26

27 Dekningsgradar 27

28 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom I kommune har 82.7% av alle barn plass i barnehage og har stor fleksibilitet. Heile 27,1 % av brukarane i våre barnehagar har deltidsplass. Dette er fint for brukarane men dyrt for kommunen om ein ikkje kan selje «resttida». 28

29 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom kommune har hatt ein kraftig nedgang i spesialundervisning for 212. Dette skuldast eit godt samarbeid mellom PPT og skuleleiarane. Ein vil og få naturleg variasjon frå årskull til årskull, slik at prosentsatsen vil variere noko framover. 29

30 Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom 24 er fyrste året med KOSTRA-data på denne faktoren. Ein legeheimel var delar av 212 bemanna med vikarar. F.o.m var alle avtaleheimlane fylte opp med faste legar. 3

31 Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom 24 er fyrste året med KOSTRA-data på denne faktoren. 31

32 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom heimen har 58 sjukeheimplassar. Ytterlegare 5 sjukeheimplassar for korttidsopphald, avlasting og rehabilitering skal etter planen stå ferdige innan

33 Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom 22 er fyrste året med KOSTRA-data på denne faktoren. Andelen går ned, som resultat av manglande kapasitet i sjukeheimplassar, men også fordi eit aukande antal eldre ønskjer å motta helse- og omsorgstenester i eigen heim så lenge som mogleg. 33

34 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 2-66 år, av innbyggerne 2-66 år Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom Vi ser at andelen mottakarar av sosialhjelp er relativt høg, men kostnadene pr. innbyggjar er likevel låge, samanlikna med andre kommunar. 34

35 Andel barn med barneverntiltak ift. innb. -17 år Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom Andelen er relativt låg samanlikna med andre kommunar, men dei tiltak som er sett i verk kostar mykje. 35

36 Brutto driftsutgifter i kr per km kommunal veg og gate Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u. 36

37 Produktivitet 37

38 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u. 22 er fyrste året med KOSTRA-data. Årsaken til at vi har forhaldsvis høgare korrigerte brutto driftsutgiftar enn netto driftsutgiftar, når vi samanliknar oss med kommunegruppe 2 og Oppland skuldast høgare lokalkostnadar og fleksibilitet i barnehagetilbodet 38

39 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kroner Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u. Diagrammet omfattar alle som bur i eigen heim, i kommunal trygdebustad eller i bufellesskap med heildøgns tenester. Dette fortel lite om kapasitet eller kvalitet i tenestene, da kommunane kan ha ulik praksis for tildeling og fordeling av ressursane mellom brukarar med lite og stort behov for tenester. 39

40 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u. Ein institusjonsplass (sjukeheim og avlastingstilbod for familiar med funksjonshemma born i tilrettelagt bustad) i kosta i 212 kr 79. Dette er relativt lite samanlikna med andre kommunar. 4

41 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u. Fyrste år med data er

42 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u. Fyrste år med data er

43 Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u. 43

44 Gjennomsnittleg saksbehandlingstid kartforretning (kalenderdagar) Gj.snitt kommunegruppe 2 Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u. 44

45 Diagrammet viser ressurskrevjande helse- og sosialtenester i Oppland fylke, utgifter i kr pr. innbyggjar. Diagrammet viser faktiske utgifter i 211 (kjelde: Helsedirektoratet). På bakgrunn av desse utgiftene blir dei fire kommunane med høgaste utgifter tilstått skjønnsmidlar frå staten i

46 Driftskostnadene til aktivisering og støttetenester utgjer i 1% av totale driftskostnader i pleie og omsorg. Diagrammet nedanfor viser samanlikning med andre kommunar i regionen, heile Oppland fylke og landet i

47 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottakar av heimetenester 212, samanlikna med andre kommunar i regionen, Oppland fylke og landet 47