Saksprotokoll. Arkivsak: 10/758 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIPLAN

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 47/10 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/758 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIPLAN Behandling: Representanten Solveig Seem (H) fremmet slikt forslag til Økonomiplan på vegne av Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet: Mer nyskaping og mindre byråkrati i Hedmark Venstre, Pensjonistpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti baserer sin politikk på nestekjærlighet og omsorg, respekt for enkeltmennesket, frihetsutfoldelse under ansvar, vern om familien, svakere stilte grupper og forvalteransvaret. Dette er utgangspunktet for vårt samarbeid og grunnlaget for våre budsjett og økonomiplaner. Vårt felles ståsted bygger på respekt for det sivile samfunn i erkjennelse av at fylkeskommunen er til for borgerne. Partiene har tillit til at enkeltmennesket og familien tar ansvar for egne valg. Det er viktig at samfunnet stimulerer til individualitet og mangfold. Samtidig skal fylkeskommunen være bevisst sitt ansvar for fellesskapet og de kommende generasjoner, og sikre et verdig liv til mennesker som ikke greier seg selv. Alle mennesker er likeverdige og skal behandles som likeverdige. Dette likeverdet gjelder uavhengig av nasjonalitet, kjønn, alder, religion, seksuell legning og etnisk tilhørighet. Vår økonomiplan - mål Det er de samarbeidende partiers mål at fylkeskommunen skal fokusere mer på kjerneoppgavene og prioritere bedre utdanning, samferdsel, kultur og næringsliv enn det som fremkommer av forslaget til sittende fylkesråd. De fylkeskommunale velferdsordningene skal fornyes og forbedres. Det skal samtidig legges til rette for verdiskaping og utvikling i hele fylket. Vår økonomiplanen er en strategisk plan som angir langsiktige prioriteringer. Vårt alternativ bygger på fylkesrådets forslag. Vår økonomiplan er likevel en helhetlig og selvstendig plan for de kommende årene. Økonomiplanen angir økonomiske konsekvenser av vår felles politikk og viser at det finnes et klart og tydelig alternativ til sittende fylkesråd. Vi ønsker mindre byråkrati - mer nyskaping og kunnskapsbygging i Hedmark!

2 Vi gjør opp status Fylkeskommunen har fire kjerneoppgaver, samferdsel, videregående utdanning, næringsutvikling og kultur. Det er til disse oppgavene at vi skal prioritere de store pengene. Vi ønsker at oppgavene utføres best mulig innenfor de tilgjengelige økonomiske midler. Innbyggerne fortjener at skattepengene forvaltes klokt og effektivt. De samarbeidende partier ser dessverre at Hedmark ofte har svakere resultater enn ønskelig på statistikker innenfor kunnskap, samferdsel og næringsliv. Dessverre er det slik at veiene våre er farlige og at mange dør i trafikken. Det siste tiåret er Hedmark det fylket hvor ulykker i trafikken har krevd flest liv. I dag gjøres det betydelig investeringer på vegstandarden, men det er viktig at vi får ferdig utbyggingen raskere. Samtidig må vi som politikere prioritere slik at dyre prosjekter ikke går på bekostning av viktige tiltak som vi vet bidrar til trygghet for både myke og harde trafikanter. Vi ønsker derfor å videreføre satsning på separate sykkel og gangveier på utsatte strekninger som fylkesrådet kuttet i et hastevedtak tidligere i sommer. Elevene i Hedmark sliter med å fullføre videregående opplæring på normert tid. Hedmark er blant de fylkene hvor færrest kommer gjennom det treårige VGS skoleløpet innen fem år. På skolen investerer vi i dag betydelig midler i nye skolebygg. Vi tror ikke at bygninger alene skaper det gode læringsmiljøet. Vi ønsker derfor å øke satsningen på videreutdanning av alle de som hver dag gjør en innsats for at våre barn og barnebarn skal få en god utdannelse. På Østlandet er Hedmark det fylket med færrest nyetableringer og eierskifter. Samtidig er Hedmark det fylke på Østlandet med færrest bedrifter per innbygger i arbeidsfør alder. Av de som fullfører VGS utdanningen flytter mange til store byer for å fortsette på høyskole eller universitet. En stor andel av studentene velger å bli boende utenfor Hedmark når de senere skal inn i arbeidslivet. Årsakene til dette er flere, men noe av årsaken hører sammen med næringsstrukturen i fylket. De samarbeidende partier ønsker at det skal være flere relevante og attraktive arbeidsplasser i Hedmark. For å få til det må vi satse på et økt innslag av innovasjon, kompetanse og teknologibedrifter i Hedmark. Vi er nødt til å tenke langt frem allerede i dag, hvis vi som lokalsamfunn skal sikre gode tjenester, mindre fraflytting og varig verdiskaping frem mot En sentral velferdsoppgave for fylkeskommunen er å sørge for en forsvarlig bruk av skattepengene som fylkeskommunen rår over. Fylkeskommunen skal sørge for at midlene gir gode tjenester til de ett hundre og nitti tusen innbyggerne som har Hedmark som sitt hjemfylke. Denne målsettingen følges aktivt opp i vår økonomiplan for Fylkeskommunen har vokst seg for stor. Vi trenger tydeligere mål og krav til administrasjon og sysselsetting i fylkeskommunen fremover. Det betyr langt klarere prioritering av ressursene og smartere økonomistyring. Videre mener vi at fylkeskommunen bør konsentrere seg mer om kjerneoppgavene. Politisk styre i Hedmark er basert på parlamentarisme, dette er en kostbar måte å drive politisk styre og samtidig reduserer det innsyn og påvirkningsmulighet for opposisjonen. Behov for politisk skifte

3 I Hedmark har fylkeskommunens politiske ledelse i lang tid vært ledet av Arbeiderpartiet, i perioder alene, nå i samarbeid med Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet. I Hedmark er det mye som er bra, men det er også et betydelig rom for forbedring. I økonomiplanen til sittende fylkesråd kommer det klart frem et eget ønske om å effektivisere og unngå sløsing i organisasjonen! Dette skriver fylkesrådet uten at det er verken er satt av midler til å gjennomføre slike utredninger, definert klare mål eller presentert en god fremdriftsplan. Samtidig ser vi betydelige utfordringer knyttet til svak prioriteringsevne og liten vilje til å benytte bidrag fra eksterne leverandører. Frivilligheten og private vil med vår politikk få økt mulighet til å hjelpe til med å løse fellesskapsoppgavene på en kvalitetsmessig og hensiktsmessig måte. Lite utskiftning av ledelse har over tid svekket handlingsevnen og tilgangen til nye ideer. Vi mener at tiden er inne for et politisk skifte. Det vil gi Hedmark en ny retning som gir mer nyskaping og mindre byråkrati etter kommune- og fylkestingsvalget i Hamar, 23.august.2010

4 Hovedlinjene i vår økonomiplan De samarbeidende partiene legger frem en økonomiplan med en samlet driftsramme på 8,5 mrd.kr for de neste 4 årene. Innen utgangen av 2014 skal fylkeskommunen investere nesten halvannen milliard i skole og samferdsel, flere store vegprosjekter skal gjennomføres og det skal bygges ny videregående skole i Nord-Østerdal. Økonomiplanen for er en offensiv og krevende plan. For å gjennomføre denne planen må det stilles klare og strenge krav til fylkeskommunens evne til å prioritere. Samtidig skal private og frivillige få økt mulighet til å hjelpe fylkeskommunen med å løse fellesskapsoppgavene. Sammen er dette tiltak som vil bidra til bedre og mer tjenester for skattekronene i årene som kommer. Vi ønsker at fylkeskommunen skal bidra til en god og langsiktig næringsutvikling for Hedmark. På lang sikt er det viktigste fylkeskommunen kan gjøre å investere i dagens unge, det vil over tid gi tilgang på god arbeidskraft og skape grunnlag for fremtidens næringsliv i Hedmark. Vår økonomiplan innebærer derfor en økt satsning til utdanning på over 100 millioner kroner. Næringslivet og innbyggerne trenger gode og trygge veier. 50 millioner kroner ekstra går derfor til samferdselstiltak. Satsningen på veg og skole i årene som kommer er viktig. De samarbeidende partier ønsker å opprettholde fylkesrådets forslag til et høyt investeringsnivå på 1,5 mrd.kr. Høy investeringsvilje hos fylkesrådet over tid betyr at en vesentlig og stadig økende andel av fylkeskommunens midler bindes til å betale renter og avdrag. Vi er kritiske til dette, da det reduserer handlingsrommet som vi erfaringsmessig vet at er helt nødvendig for å møte endrede krav og utfordringene som kommer i fremtiden. Vi ser det derfor som nødvendig å gjennomføre satsingen på utdanning og veg med minst mulig bruk av lånefinansiering. De samarbeidende partiene gjennomfører investeringene med over 180 millioner kroner mindre låneopptak. Hedmark fylkeskommune har et stort byråkrati med høye kostnader. De samarbeidende partiene ønsker å innføre klarere krav når det gjelder krav til reduksjon av antall årsverk i administrasjon. Slik reduksjon skal fortrinnsvis foregå ved naturlig avgang. Samtidig vil vi ta i bruk flere virkemidler tilgjenglig for å redusere kostnader ved dagens investeringsprosjekt. Økt konkurranseutsetting og mer bruk av offentlig privat samarbeid (OPS) på veibygging er ett eksempel. Nærmere om utfordringer for Hedmark Region Hedmark står ovenfor flere store utfordringer de neste årene. Siden årtusenskiftet har det skjedd en vesentlig endring i befolkningssammensetningen. Vi har blitt flere eldre og i følge SSB sine befolkningsfremskrivninger vil denne utviklingen fortsette også i årene fremover. Det er viktig at vi i dag forstår omfanget av disse endringene slik at fylkeskommunen kan jobbe målrettet for å imøtekomme nye utfordringer. For bare ti år siden var det i Hedmark en overvekt av innbyggere under pensjonsalderen. Omkring årtusenskiftet startet en trend hvor ungdom i større grad flyttet til store byer for å studere etter videregående. Mange av disse har valgt å bli boende utenfor Hedmark. Det er derfor gledelig at det ved årets opptak til Høgskolen i Hedmark var flere som fikk studieplass og som søkte utdanning. Et attraktivt arbeidsmarked er en av nøklene til å sørge for at flere ønsker å bo i Hedmark også etter studietiden. I tillegg til denne effekten ser vi at de store etterkrigskullene som for ti år siden var i fullt arbeid nå har begynt sin inntreden i pensjonisttilværelsen. I dag ser vi effektene fra dette, boksen under illustrerer endringene på en god måte. De årlige kullene med nye pensjonister er nå kraftig økende og vil nå en topp i løpet av de neste 5 til 10

5 årene. Deretter vil det holde seg på et høyt nivå videre. Fremskrivningene til SSB viser at vi i Hedmark om ti år har en høy overvekt av eldre sett både lokalt og i forhold til den nasjonale utviklingen. Dette skaper særlig en utfordring for kommunene. Samtidig gir dette en økt etterspørsel etter personell utdannet innenfor pleie og omsorgssektorene. Om fylkeskommunens oppgaver I innbyggerundersøkelsen fra 2009 svarte 62 %, eller 6 av 10 av de spurte, fra Hedmark at de var helt eller delvis enig i at det offentlige sløste med midler, mens bare 17 % var delvis uenige. Det sender et klart signal om hvordan innbyggerne oppfatter bruken av skattepenger. Offentlig forvaltning i Hedmark er bygd opp av 22 kommuner og fylkeskommunen. Det betyr mange ordførere, råd, utvalg og administrative stillinger. Etter at ansvaret for de regionale sykehusene ble flyttet fra fylkeskommunen har en vesentlig andel av fylkeskommunens rolle blitt fjernet. De samarbeidende partier har som et langsiktig mål at det fylkeskommunale forvaltningsnivået skal være overflødig og dermed kan avvikles eller reduseres vesentlig. For å komme dit må det sørges for at den regionale helhetstankegangen bedre kan ivaretas på kommunalt nivå. Større kommuner vil i større grad kunne gjøre dette. Med dette som mål ønsker vi å opprette et fond for å virkeliggjøre flere kommunesammenslåinger eller tettere samarbeid. Sammen med staten og kommunene utgjør fylkeskommunene det offentlige Norge. De siste årene har det vært foretatt flere store endringer i oppgavefordelingen mellom de tre forvaltningsnivåene. Derfor har også fylkeskommunens rolle endret seg. Hovedoppgavene er nå videregående opplæring og regional utvikling. Fylkeskommunen som tjenesteprodusent tilbyr videregående opplæring, kollektivtrafikk og tannhelse. Rollen som regional utviklingsaktør består i oppgaver som samferdsel, næringsutvikling, kultur, internasjonalt arbeid, miljø, arealplanlegging og folkehelse. Det er viktig å vurdere nøye hvilke oppgaver som er viktigst å satse mest på i fremtiden. Om næringslivet og arbeidsmarkedet Hedmark er et fylke med mye jordbruk og skog. Mye av næringen i Hedmark er derfor også industri og foredlingsbedrifter i disse verdikjedene. Dessverre har det regionale næringslivet utfordringer med å rekruttere unge. I tillegg er det få nyetableringer i vårt fylke. I 2009 var det færrest nyetableringer i Hedmark sett mot nabofylker og fylkene på Østlandet. I tillegg er det få arbeidsplasser i forhold til innbyggere i arbeidsfør alder.

6 Fylkeskommunen spiller en rolle som bidragsyter og tilrettelegger for næringslivet. Det er viktig at vi får i gang en vellykket satsing på næringsutvikling slik at det lokale arbeidsmarkedet gjør det attraktivt å bli boende og å bosette seg i Hedmark. Lite naturlig tilsig i arbeidsmarkedet skaper også store utfordringer for næringslivet og offentlig sektor. Fylkeskommunen bevilger i dag betydelige midler til satsning på internasjonalt samarbeid og regional næringsutvikling. En rekke av disse midlene brukes i dag til å sysselsette personer direkte i fylkeskommunen eller indirekte i selskaper eid eller finansiert av fylkeskommunen. Det er behov for en gjennomgang av satsningen på næringsutvikling og identifisering av tiltak som fører til nye arbeidsplasser og varig verdiskapning i Hedmark. Midler til de tiltakene som i mindre grad gir direkte effekter bør vurderes omprioritert. Om utdanning Fylkeskommunens mest kostnadskrevende oppgave er gjennomføringen av den videregående utdanningen. I 2009 var det i Hedmark om lag elever ved de videregående skolene. Til sammen sysselsatte de videregående skolene nesten årsverk. Hedmark har på nasjonalt nivå svært mange lærerårsverk per elev. Selv med mange lærere per elev var Hedmark det fylket hvor færrest gjennomførte utdanningsløpet på normert tid (hvis en ser bort fra Finnmark). Videregående skoler i Hedmark brukte flere kroner på undervisning per elev i året enn Oppland for årene Likevel har det i Oppland vært mellom 6 og 13 prosent flere elver som fullfører VG opplæring på normert tid. Det er en klar indikasjon på at vi må ha en gjennomgang av undervisningsopplegget i Hedmark for å kartlegge grep som kan gjøres for å sikre at kommende generasjoner får en effektiv og god utdanning i våre videregående skoler. I de senere årene har det foregått større investeringer på skolebygg i Hedmark fylke. I Kongsvinger og Hamar står nye og flotte skolebygg klare. Det er bra, men nye skolebygg alene skaper ikke bedre kunnskapsnivå. Det må også gjøres grep for lærernes etter- og videreutdanning, og utvidelse av tilbudet om sommerskole og leksehjelp. Om samferdsel Hedmark er et av Norges største fylker målt i areal. I Hedmark gjøres det nå omfattende investeringer i nye veier, og det er et bredt løft som også har bred politisk oppslutning. Dessverre skjer det fortsatt alvorlige ulykker hvor liv går tapt. I det siste tiåret er Hedmark det fylke hvor flest liv har gått tapt på veien. For 2010 er statistikken bedre, selv om det fortsatt skjer svært dramatiske ulykker. Heving av standard på veinettet er derfor fortsatt en prioritert oppgave. Det er viktig at slikt arbeid har god fremdrift og at sikkerhetstiltak kommer på plass hurtig. Tall fra SSB viser at satsingen på vei i Hedmark så langt ikke har gitt de ønskede resultatene. I snart 10 år har det sittende politiske regimet i Hedmark vært blant de dårligste i landet på vei. Samferdsel har vært for svakt prioritert. Landets fylkesveinett utgjorde i alt knapt kilometer i Fylkenes samlede utgifter til drift og vedlikehold av disse veiene utgjorde i ,3 milliarder kroner, som tilsvarer kroner i gjennomsnitt per kilometer. Dette var om lag kroner mer per kilometer enn i Rogaland og Nordland var fylkene med størst brutto driftsutgifter til fylkesveier dette året, med drøyt 190 millioner kroner hver. Ser vi derimot på driftsutgifter per kilometer fylkesvei, lå Akershus på topp med kroner. Lavest lå Hedmark med kroner. I hele landet var det til sammen kilometer fylkesvei med fast dekke i Dette tilsvarer en dekningsgrad på drøyt 83 prosent. I perioden økte den totale lengden fylkesveier med fast dekke med knapt kilometer. Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-

7 Trøndelag var fylkene med lavest andel fast dekke i Selv om disse er blant fylkene med sterkest vekst i antall kilometer med fast dekke, både absolutt og relativt sett, var det likevel de samme tre fylkene som kom dårligst ut også i I Nord-Trøndelag var det snaut kilometer fylkesvei i 2009 kun 46 prosent hadde fast dekke. Nest lavest, men likevel med en betydelig større dekningsgrad, kom Hedmark. I Vestfold, Hordaland, Sogn og Fjordane og Finnmark har hele fylkesveinettet fast dekke. Satsningsområder Undervisning En solid utdannelse er det viktigste som fylkeskommunen kan gi Hedmarks barn og unge. Ved siden av familien, er skolefellesskapet det viktigste for barn og unges utvikling. Skolen skal gi elevene opplæring av høy kvalitet tilpasset den enkelte elevs behov, ønsker og forutsetninger slik at alle får et likeverdig tilbud. Skolen skal formidle kultur, skape holdninger og gi vekstkraft til individ og samfunn. Videregående skole Det legges til rette for økt samarbeid mellom de videregående skolene og høgskoleavdelingene for å skape sterke kompetansemiljøer blant både elever, lærere og rektorer. Elevene skal selv få velge skole uavhengig av bosted og økonomi (fritt skolevalg). Prøveprosjekt med kutt/valgfrihet av sidemål for å frigjøre tid til andre kjernefag. Legge til rette for private videregående skoler som et verdifullt supplement. Arrangere årlig grunder-konkuranser i de videregående skolene. Elever som går sommerskole tildeles stipend fra Fylkeskommunen for å dekke tapt mulighet for sommerjobb. Sommerskolen presenteres som et tilbud for alle. Innenfor videregående opplæring i Hedmark er det et stort og voksende problem at mange elever velger å avbryte opplæringen før skolegangen er gjennomført. Det er flere faktorer som er årsaken til frafallet, men hovedutfordringen kommer allerede før elevene havner inn i den videregående skolen. Selv om andre årsaker naturligvis kan påvirke frafallet, viser forskningen at det er en direkte årsakssammenheng mellom resultat i grunnskolen og fullført videregående utdannelse. Fylkeskommunen har i større grad enn mange mindre kommuner ressurser til å gjennomføre en rekke kvalitetstiltak for skolen. Høyre, Kristelig Folkeparti, Pensjonistpartiet og Venstre mener rollen som regional utviklingsaktør er viktigst nettopp i egne kjerneoppgaver. Vi ønsker derfor å lansere en kunnskapspakke, hvor Hedmark Fylkeskommune i samarbeid med kommunene skal forbedre og utvikle hele det 13-årige skoleløpet. Videre- og etterutdanning av lærere Det settes av minst 4,5 millioner kroner årlig til videre- og etterutdanning av lærere på fylkets videregående skoler. Lærere i teknologi- og yrkesfagene får tilpasset og tilstrekkelig fagpåfyll.

8 Samferdsel Sikker, komfortabel, rask og enkel transport er alle viktige bidrag for å gjøre Hedmark til det gode sted å leve og å arbeide. Partiene mener det er vesentlige uløste problemer innenfor samferdsel som krever en sterkere satsning og større forutsigbarhet. Skal Hedmark fremstå som et fremtidsrettet miljøfylke, med gode transportmuligheter er vi nødt til å ha god kollektivtransport mellom de viktigste arbeidsmarkedene. Dette krever en skinnebasert togtrikk i og mellom Elverum og Hamar. Før dette er en realitet bør det allerede nå etableres busstilbud på samme strekning med en regularitet som gjør tilbudet til et reelt alternativ til bil. Som en videreføring av prinsippet om vekst i hele fylket er Hedmark nødt til å satse på vei der hvor kollektivtransport ikke er noe reelt alternativ. Samtidig trenger Statens Vegvesen forutsigbarhet i prosjekteringen av vedlikehold, bygging av gang og sykkelstier og andre trafikksikkerhetstiltak. Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet foreslår derfor å gjøre Eidsiva-fondet om til et rent samferdselsfond. Avkastningen er allerede foreslått brukt på samferdsel av Fylkesrådet, men partiene mener utbyttingen av fondet må skje på en mer hensiktsmessig og profesjonell måte. Det betyr å gjøre om fondet etter modellen til Statens Pensjonsfond Utland, og hente ut en årlig avkastningsandel som vil sørge for at fondet ikke mister realverdi over tid. Dette skaper mer forutsigbarhet. Samtidig er dette et område der partiene ønsker styrking utover planperioden, etter hvert som omorganiseringen av fylkeskommunen øker muligheten til å prioritere sektoren. Dette kan også sees på som en del av et regionalt utviklingsprosjekt. Veg For å få mer ut av vegbevilgningene, særlig på vedlikeholdssiden, skal det legges til rette slik at flere private aktører slipper til, samt bruk av OPS (offentlig privat samarbeid). Se eget punkt nedenfor. Åpne for å inngå vedlikeholdsavtaler med lokale bønder etter anbudsprinspipp, da særlig på grusveier. Mange bønder har både utstyr og kompetanse og trenger tilleggsinntekter. Alle fylkesveger skiltes med vegnummer. Kollektivtransport Kongsvingerbanen konkurranseutsettes. Vi vil arbeide for en forlengelse av Flytoget til Hamar og Lillehammer. Det skal arbeides for å inkludere tog i innlandskortet. Det iverksettes tiltak for å harmonisere overgang innen kollektivtrafikktilbudet i Hedmark. Det skal arbeides for å utbygge togtrikk mellom Hamar og Elverum. Rett hjem for 75 Hjem for en 50 lapp videreføres i under navnet Rett hjem for 75. Hedmark fylkeskommunes designprogram fra 1998 endres slik at det tillates utvendig reklame på

9 busser som trafikkerer i regi av Hedmark Trafikk FKF. Reklameinntektene brukes til å delfinansiere prosjektet. Sykkelveg Reversere kutt i tiltak for syklende og gående. Prioritere mulighet for egen sykkelbane ved gjennomføring av vegprosjekter dette gir syklister et sterkere vern og gjør det mindre farlig å ferdes i trafikken. Næringsutvikling og innovasjon Innovasjon Fylkeskommunen skal aktivt bidra til at Hedmark utvikles til å bli det viktigste kompetanse- og produsentmiljøet innen 2. generasjons biobrensel. I tillegg er det aktuelt å opprette en årlig Innovasjonspris til den mest nyskapende Hedmarksbedrift. Fylkeskommunen skal stimulere enda sterkere til å starte egen virksomhet aktivt støtte og legge forholdene til rette for gründere. Internasjonalt samarbeid Partiene ønsker en gjennomgang av engasjementet i internasjonale regionprosjekter(interreg). Prosjektene som gjennomføres er en stor utgift som det er vanskelig å beregne gevinsten av og i hvilken grad den er nyttig for fylkeskommunens kjerneoppgaver. Regionalt utviklingsfond for samarbeid mellom kommuner Det opprettes et fond som kommuner i Hedmark kan benytte til utredning og kartleggingsarbeid knyttet til effekter fra økt samarbeid og eventuelle kommunesammenslåing. Dette fondet opprettes for å sikre at kommuner med svak økonomi ikke blir forhindret i å danne seg et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Fondet vil være tilgjengelig for opposisjon og posisjon i den enkelte kommune. Fondet bør ha et årlig innskudd på minimum to millioner kroner. Kultur og fritid Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet mener kultur og fritidstilbud både er viktig i seg selv, men også sentralt for å være et attraktivt fylke å leve og arbeide i. Partiene ønsker å sikre mangfoldet i hele Hedmark, og mener dette kommer frem ved satsning både på Innlandsteateret, Kunstbanken og det frivillige kultur og friluftslivet. Idrettsmiljøet trenger også noe å strekke seg etter og støtter derfor videre bidrag til elitesatsning i de største idrettene.

10 Frivillighet Det utarbeides en fylkeskommunal frivillighetsmelding med fokus på partnerskap mellom frivillige og fylkeskommunen. Eldrerådet Eldrerådets budsjett økes med kr Pensjonistforeningenes budsjett økes med kr Kultur Det settes av kr til utredning av et Erik Werenskiold museum i Kongsvinger. Vi ønsker å bidra til å styrke festivalene og være med på å gi bedre forutsigbarhet i planleggingen for arrangørene. De mange festivalene er i dag en viktig del av Hedmarks rike kulturliv, til glede både for fastboende og turister. I Hedmark fylkeskommunes kulturpolitiske satsing bør festivalene stå sentralt. Vi ønsker derfor at det inngås 3-årige driftsavtale med et utvalg av festivaler og større arrangementer. Avtalen skal sikre disse festivalene grunnfinansiering av driften. Kriteriene for slike driftsavtaler utarbeids raskt slik at det kan inngås avtaler allerede fra Annet Oppfølging av energi- og klimaplanen Det settes av kr til oppfølging av tiltakene som er beskrevet i energi- og klimaplanen. Parlamentarisme i Hedmark fylkeskommune Valget av Fylkesrådsmodellen var en dårlig beslutning og er ikke en hensiktsmessig styringsmodell for en organisasjon som Hedmark Fylkeskommune. Selv om modellen gir mulighet for større grad av politisk styring av organisasjonen, blir dagens ordning sterkt overadministrert sammenliknet med organisasjonens oppgaver. Samtidig fører den til mindre, ikke mer demokrati, da posisjonens innsikt i organisasjonens virke er så proporsjonalt mye større at det vanskeliggjør opposisjonens rolle som kontrollør. Bruk av parlamentarisme som styringsverktøy i Hedmark fylkeskommune er uhensiktsmessig og kostbar og skal avvikles så raskt det er formelt og praktisk mulig. Fylkesrådets disposisjonsfond Fylkesrådets disposisjonsfond fjernes. Erstatningsordning for barn og unge Det bør etableres en erstatningsordning for barn og unge som ble plassert på barnehjem og spesialskoler etc. Mange av disse menneskene ble utsatt for overgrep, omsorgssvikt

11 og mange av dem påført skader for livet. Mange av landets fylker, inkl. Oslo, og i tillegg byer som Bergen og Trondheim har innført slike ordninger. Bypolitikk Byene og byregionene vil spille en viktig rolle i utviklingen av fremtidens Norge både økonomisk og kulturelt. I dag bor mer enn halvparten av landets befolkning i storbyregionene. I tillegg kommer andre større byregioner. Urbaniseringen skjer over store deler i verden. Dette krever at det legges til rette for en sunn og god utvikling i byene og at man ser byregionene gjennom en helhetlig regionpolitikk. Hedmark har 3 byer, i tillegg har Brumunddal og Moelv nå fått bystatus. Hedmark mangler en politikk for hvordan vi skal utvikle gode byer og hvordan byene skal samhandle med regionene de er en del av. Det bør avsettes midler til et byprosjekt for Hedmarksbyene. Tid for reformer Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet ønsker å føre en politikk som sikrer Hedmark Fylkeskommunes økonomiske handlefrihet både på kort og lang sikt. Det må til for å kunne gi gode tjenester til borgerne. Dette krever stram budsjettstyring og lav gjeld. Samtidig har fylkeskommunen store utfordringer i å gi innbyggerne tjenester av høy kvalitet. Partiene mener det ligger et stort uutnyttet potensial i å modernisere og omorganisere administrasjonen. Det vil si satse mer på kjerneoppgavene på bekostning av andre gode, men mindre viktige oppgaver. Kjerneoppgaver omfatter først og fremst videregående utdanning, samferdsel og kultur. Rollen som regional utviklingsaktør skal først og fremst handle om disse områdene hvor fylkeskommunen allerede besitter kompetanse og kunnskap. Fylkeskommunens viktigste funksjon er å organisere fellesoppgaver det ikke er naturlig at hver enkelt, markedet eller det sivile samfunnet tar ansvar for. Det er også viktig at fylkeskommunen ikke påtar seg oppgaver det er mer naturlig at foregår på kommunalt nivå. Slike oppgaver er det kommunen selv som har best kompetanse til å utføre. Kostnader i fylkeskommunal tjenesteproduksjon De samarbeidende partiene ønsker at Hedmark Fylkeskommune skal være en fremtidsrettet og effektiv organisasjon. Et enklere Hedmark skal sikre en effektiv ressursutnyttelse og gi bedre tjenester til fylkets innbyggere. Fylkeskommunen er til for innbyggerne og ikke omvendt. Hensynet til demokratisk kontroll og innsikt betyr at innbyggerne skal vite hvordan fylkeskommunen arbeider, ha innsikt i vurderinger som gjøres og hvilke standpunkter som tas. I dag betaler fylkeskommunen lønn til om lag 2100 mennesker som produserer ca 1940 årsverk. Hedmark fylkeskommune er dermed en stor arbeidsgiver. En svært viktig del av fylkeskommunens oppgaver er gjennomføring av den videregående opplæringen. Rundt 940 årsverk består av lærerstillinger i den videregående skolen. Hedmark fylkeskommune har en stor stab og et omfattende register med oppgaver. Flere av disse oppgavene er knyttet til prosjekter som fremstår som positive, men som ikke er en del av de oppgavene som vi oppfatter som fylkeskommunens kjerneoppgaver. Fylkeskommunen har en tendens til å innføre nye stillinger

12 ved endrede krav fremfor å prioritere arbeidsoppgaver blant eksiterende stab. Det gjør tjenesteproduksjonen i Hedmark langt mer kostnadskrevende enn nødvendig. Vi vil endre ressursbruken fra administrasjon til mer nyskaping og bedre kunnskap! Fra tabellen nedenfor fremkommer det klart at Hedmark har høye kostnader knyttet til produksjon, lønn og administrasjon sammenlignet med fylkene på Østlandet og nabofylker. En differanse på 5 kroner betyr for Hedmark om lag en million kroner i hhv høyere eller lavere kostnader. Eksempelvis betyr 78 kroner per innbygger til administrasjonslokaler fremfor 50 kroner som er nivået i Oppland, en høyere kostnad på ca 5,3 millioner kroner(jf. tabell under). Høye kostnader til administrasjon Tabellen nedenfor viser en oversikt over ansatte i norske fylkeskommuner. Fra tabellen fremkommer det at Hedmark fylkeskommune har en høy andel av årsverk innenfor administrasjon. Antall ansatte er også høyt sammenlignet med nærliggende fylker. Sammenligning av tall for fylkene viser at stab per innbygger er om lag likt med nabofylke Oppland.

13 Sammenligner en med Buskerud, Akershus og Østfold har Hedmark betydelig høyere stab målt per innbygger. For å komme på samme nivå som disse fylkene vil det være nødvendig med en reduksjon på årsverk. Dette er fylker med større befolkning en Hedmark. Ser en på fylker med omtrent samme folketall, er Oppland, Telemark og Vest-Agder de nærmeste. Oppland er også godt bemannet, mens det i Telemark og Vest-Agder er færre avtalte årsverk. I de neste årene skal om lag 300 årsverk i Hedmark avslutte sitt virke ved naturlig avgang. Dette muliggjør større nedbemanning uten direkte sosiale eller arbeidsmarkedskonsekvenser. Mål for administrasjon i Hedmark fylkeskommune Basert på sammenligning av tall for sysselsetting i fylkeskommunene kommer det klart frem at sysselsettingen og bruk av ressurser til administrative oppgaver er høy i Hedmark. De samarbeidende partier har i sin økonomiplan som mål at størrelsen på administrasjonen skal være sammenlignbar med fylker på Østlandet. Befolkningsvektet snitt av antall årsverk i Østfold, Akershus, Oppland og Buskerud, justert til Hedmark sitt befolkningsnivå gir et måltall på om lag 190 årsverk. Et slikt nivå ligger om lag 80 årsverk lavere enn dagens nivå på administrasjon. De samarbeidende partier har som mål at ca 80 årsverk med administrativt hovedinnhold skal reduseres frem til utgangen av Fremdriften settes til en årlig reduksjon på ca 20 årsverk. Realiseringen av et slikt mål innebærer en total besparelse nær 90 millioner frem til utløpet av I alternativ økonomiplan er kuttet innarbeidet i tjenesteområdet 1 selv om slike stillinger kan ha kostnadsbaser organisert under andre tjenesteområder. Kort om gjennomføring Nedbemanningsprosesser har generelt negative effekter på lokalsamfunn og holdninger i organisasjoner. I Hedmark fylkeskommune vil det de neste årene være en betydelig naturlig avgang. Fra fylkeskommunens side anslås dette til å være i størrelsesorden 300 ansatte de neste årene. De samarbeidende partiers forslag til reduksjon i årsverk er langt innenfor hva som er realistisk å få til gjennom naturlig avgang kombinert med interne omdisponeringer. Vårt forslag har dermed begrensede negative effekter relativt til ordinære nedbemanningsprosesser.

14 Raskere og rimeligere veibygging med OPS I forbindelse med forvaltningsreformen det siste året har fylkeskommunen overtatt ansvaret for deler av riksveinettet, med denne overtagelsen fulgte det betydelig etterslep og vedlikeholdsbyrder som må dekkes via fylkeskommunens rammer. På landsbasis er det et beregnet vedlikeholdsetterslep på 10 mrd.kr. Dette er en økt byrde for fylkeskommunen som bare i begrenset grad har blitt kompensert med økte overføringer fra staten. Økt vedlikeholdsetterslep kommer i tillegg til de etterslep som eksisterer på den vegmassen som fylkeskommunen allerede har ansvar for. Med nye utfordringer er vi nødt til å se etter alternative løsninger. Vi ønsker derfor å åpne for en økt konkurranse hvor offentlige og eksterne tilbydere kan konkurrere på både pris, kvalitet og gjennomføringstid, slik at vi kan sikre en best mulig veg og sikkerhet for innbyggerne i Hedmark. Det er betydelige fordeler ved å utnytte samspillet mellom private og offentlige aktører innen samferdsel. Ifølge Kostra-tall har Hedmark investert langt mindre i samferdsel enn sammenlignbare fylker i siste 10 års periode. Det er tydelige tegn på at Hedmark er svake på utnyttelse av eksterne aktører. Erfaringer fra norske og internasjonale OPS prosjekter har vist at innsparingspotensialet ligger på prosent sammenliknet med tradisjonelle vegprosjekter. De viktigste fordelene er: raskere utbygging av vegprosjektet, forutsigbar og sikker finansiering, utnyttelse av spisskompetanse og læring, lavere samlede kostnader, samt at forsinkelse eller kostnadsoverskridelse gir lavere lønnsomhet for privat aktør og ikke mindre penger til samferdsel lokalt. I budsjettet til Hedmark fylkeskommune er det lagt inn 180 mill kroner til samferdsel på investeringsbudsjettet i Av dette går mellom 1/3 og halvparten til relevante vegutbygginger hvor OPS kan være et alternativ. På økonomiplanen for perioden er det lagt inn 720 mill kroner til samferdsel. Ved bruk av tilsvarende fordelingsnøkkel (som i 2010) for bruk av OPS i utbygging av samferdsel i fylket og en forsiktig anslått gevinst på 10 prosent, vil fylkeskommunen frigjøre millioner kroner. I økonomiplanen er det lagt inn at OPS løsninger benyttes på 1/3 av investeringsprosjekter og vedlikeholdsavtaler. I tillegg til økonomiske gevinster kommer positive elementene som bedre forutsigbarhet, bedre deling av risiko og raskere fremdrift. Bruk av eksterne leverandører gir innsparing I Hedmark fylkeskommune er det liten bruk av eksterne leverandører i tjenesteproduksjonen. KOSTRA-tall viser at Hedmark er ett av fylkene som ikke bruker dette samspillet mellom privat og offentlig på en aktiv måte. Det er et problem siden konkurranse som oftest bidrar til å holde kostnadene nede i både kommuner, fylkeskommuner og privat sektor. I Sverige har man gode erfaringer med stor grad av konkurranseutsetting. Det betyr at fylkeskommunen finansierer tjenesten som før, men servicen til innbygger utføres av en privat bedrift. På den måten gir det mer valgfrihet og kvaliteten holdes på samme nivå. Fylkesadministrasjonen kan spare kostnader og det utføres tjenester som folk er mer fornøyd med. Det er heller ingen ulempe at grunnlaget for næringsliv og varige jobber i fylket styrker seg. Flere private aktører gir altså økte valgmuligheter både for innbyggerne og de ansatte ved at tilfanget av leverandører og arbeidsgivere kan bli større i Hedmark. NHO har gjort en undersøkelse sommeren 2010 hvor de spurte 350 ordførere og rådmenn om det er fordeler ved å åpne for konkurranse. Hele 3 av 4 svarer at de tror på fordeler ved konkurranse i kommunal

15 tjenesteproduksjon. Ordførere fra alle partier bortsett fra SV tror på slike positive effekter. Det underbygger klart at vi bør satse på mer bruk av eksterne krefter i fylkeskommunen fremover. Renholdsbudsjett for fylkeskommunen For å illustrere effektene fra økt bruk av private leverandører har renholdsorganiseringen i Hedmark blitt gjennomgått. I dag utføres alt renhold i egen regi. Fylkeskommunen har store renholdsområder innen for eksempel videregående skole, administrasjon og andre fylkeskommunale bygg. Anslagsvis disponerer fylkeskommunen ett samlet areal som potensielt kan konkurranseutsettes som er rundt kvadratmeter. Det totale renholdsbudsjettet er anslått for dette arealet til ca 50 millioner årlig. Ved å se nærmere på tall for alternativ utgift ved konkurranseutsetting av renholdet, er det et beregnet innsparingspotensial på mellom 8 og 10 millioner kroner årlig. I dette eksempelet er det hentet erfaringer fra bruk av eksterne på renhold i en mellomstor kommune. Beregningen er basert på den innsparing som kommunen oppnådde ved et faktisk skifte til bruk av en ekstern leverandør. Flere andre fylkeskommunale oppgaver kan oppnå høyere kvalitet og/eller lavere pris ved mer konkurranse. Svenske undersøkelser støtter opp ved dette resultatet, og viser at det på renovasjon er en kostnadsbesparelse på mellom 10 og 20 prosent i året ved å flytte oppgavene til eksterne leverandører. Renholdere som i dag er ansatt av fylkeskommunen, har mulighet til å organisere seg i foretak, og sammen delta som en leverandør i en anbudsprosess. I tabellen under er det skissert et forsiktig innsparingspotensial for Hedmark fylkeskommune i perioden ved konkurranseutsetting. Her er det lagt til grunn moderate anslag, nemlig konkurranseutsetting av halve arealet og at tiltak først kan iverksettes fra Samlet innsparing knyttet til tiltaket frem til 2014 er rundt 12 millioner kroner. De samarbeidende partier vil at fylkeskommunen setter i gang en prosess hvor de kartlegger nøye utgiftene knyttet til renhold og andre tjenester som kan kjøpes eksternt. I neste fase er det aktuelt å skaffe anbud fra eksterne aktører som kan levere de samme tjenestene. På sikt er det store muligheter for å oppnå økonomisk fordeler ved bruk av eksterne tjenesteleverandører. Det betyr at skattepengene blir bedre anvendt og at fylkeskommunen har råd til mer og bedre tjenester. Flytting av beslutninger nærmere brukere (eierskap) Hedmark fylkeskommune har en rekke eierinteresser. Av økonomisk betydning eier fylkeskommunen ca 22 prosent av Eidsiva Energi AS via holdingselskaper. Denne aksjeposten har en anslått verdi på i overkant av 2mrd.kr. Fylkeskommunen eier også en boligmasse som primært består av skolebygg. I tillegg eier fylkeskommunen andeler i en rekke mindre selskaper som har begrenset med økonomisk verdi. Om en ser bort fra Hedmark fylkeskommunes eierandel i Eidsiva Energi ligger balansetall på et nivå som ikke avviker vesentlig fra nabofylker og snitt for landet. Et ledd i økt velferd er å overføre beslutninger til de nivåer hvor beslutningene også har konsekvenser. De samarbeidende partier har som et generelt mål at fylkeskommunen, i den grad det er mulig, skal overføre kontroll og/eller eierskap av eiendeler til private, organisasjoner og frivilligheten i de tilfeller hvor dette er hensiktsmessig. På den måten kan beslutninger og ansvar flyttes nærmere brukere.

16 Særlig om eierskapet i Eidsiva Energi AS Fylkeskommunens største eierskap er via eierskapet i Eidsiva Energi. Hedmark eier aksjer i Eidsiva indirekte via holdingselskapet Hedmark Energi AS. I eierskapsmeldingen fra 2008 fremgår det at det foreligger en aksjonæravtalen mellom Hedmark fylkeskommune og Eidsiva energi som forplikter fylkeskommunen til å opprettholde sitt eierskap frem til Eierskapet via holdingselskapet er en måte å omgå regnskapsregler for klassifisering av inntekter til drifts- eller investeringsregnskapet. Ved å opprettholde eierskapet i et holdingselskap kan fylkeskommunen ta ut likvide midler fra salg av aksjer i holdingsselskapet som utbytte som kan nyttes direkte i driftsbudsjettet. Ved direkte eierskap må en ved salg av aksjer bruke slike midler til å finansiere investeringer eller til nedbetaling av gjeld. De siste årene har fylkeskommunen mottatt en avkastning på om lag 6-8 prosent. Denne avkastningen må ansees moderat relatert til investeringens størrelse og risiko. De samarbeidende partiene ønsker en gjennomgang av fylkeskommunen sin rolle og effektivitet som eier i det som i dag er et kommersielt foretak.

17 Tiltak Driftsområdet Eldrerådet 1 Adm og fellesutg Kutt i årsverk 1 Adm og fellesutg Fjerne fylkesrådets disposisjonspost 1 Adm og fellesutg Konkurranseutsetting av renholdstjenester 1 Adm og fellesutg Sum hovedtjeneste 1 Administrasjon og fellesutgifter Entreprenørskap i skolen, flyttet fra næring (6) 2 Utdanning Helsesøsterordning, flyttet fra folkehelse (6) 2 Utdanning Skoleutviklingsfond 2 Utdanning Utdanningsstipend 2 Utdanning Sommerskole 2 Utdanning Skoleportal 2 Utdanning 4 Kompetanseløft lærer 2 Utdanning Kompetanseløft i grunnskolen 2 Utdanning Miljøtiltak vgs 2 Utdanning Sum hovedtjeneste 2 Utdanning Avvikling regionkontorer 4 Miljø og plan Fjerne partnerskapsmidler 4 Miljø og plan Tiltak klimaplan 4 Miljø og plan Sum hovedtjeneste 4 Plan og miljø Åker gård, flyttet fra næring (6) 5 Kultur Film innland, flyttet fra næring (6) 5 Kultur Kulturskoler i fylket og idrettskretsen 5 Kultur Idrettskretsen 5 Kultur Vinteråpne museer 5 Kultur Prosjekter/nyskapning for økt satsing på frivillig kulturliv 5 Kultur Utredning av Erik Wærenskiold-museum 5 Kultur 0.25 Sum hovedtjeneste 5 Kultur Regionale utviklingsmidler 6 Næring og nyskaping Entrepenørskap i skolen, flyttet til utdanning (2) 6 Næring og nyskaping Avvikle samarbeidsavtale med norsk husflidslag 6 Næring og nyskaping Fjerne fri midler 6 Næring og nyskaping Kommunalt næringsfond 6 Næring og nyskaping Andre tiltak/tilskudd organisasjoner 6 Næring og nyskaping Helsesøsterordning, flyttet til utdanning (2) 6 Næring og nyskaping Arbeid med finansiering til folkehelseprosjekter 6 Næring og nyskaping Reduksjon folkehelse 6 Næring og nyskaping Åker gård, flyttet til kultur (5) 6 Næring og nyskaping Film innland, flyttet til kultur (5) 6 Næring og nyskaping Fond for kommunalt samarbeid 6 Næring og nyskaping Sum hovedtjeneste 6 Næring og nyskaping Utredningsprosjekt - togtrikk mellom Hamar og Elverum 7 Samferdsel 1 Reversering av tidligere kutt i samferdsel 7 Samferdsel Økt vegvedlikehold 7 Samferdsel Skoleskyss-satsing 7 Samferdsel Økt bruk av OPS, vedlikehold 7 Samferdsel Sum hovedtjeneste 7 Samferdsel Til disposisjon Disponert til investeringsbudsjett, reduserer låneopptak Reduserte låneutgifter som følge av redusert låneopptak Sum driftsmidler disponert til investeringsbudsjett

18 Hovedoversikt(tall i mill.kroner) Budsjett Endringer fra fylkesrådet plan Alternativ økonomiplan Driftsutgifter ekskl. renter 1 Sentraladm/fellestiltak Utgifter Utdanning Utgifter Tannhelse Utgifter Plan og miljø Utgifter Kultur Utgifter Næringsutvikling Utgifter Samferdsel Utgifter Totalt Hovedtjenester Totalt driftsutgifter ekskl. renter Driftsinntekter ekskl. renter 1 Sentraladm/fellestiltak Inntekter Utdanning Inntekter Tannhelse Inntekter Plan og miljø Inntekter Kultur Inntekter Næringsutvikling Inntekter Samferdsel Inntekter Totalt Hovedtjenester Rammetilskudd Inntekter Fylkesskatt Inntekter Totalt frie inntekter Mva. kompensasjon Inntekter Totalt Mva. kompenasjon Totale driftsinntekter ekskl. renter Brutto driftsresultater Renter/avdrag Renteutgifter Utgifter Renteinntekter Inntekter Avdrag Utgifter Aksjeutbytte Inntekter Totalt renter/avdrag Netto driftsresultat Overføring til investeringsbudsjett Forvaltn.ref, fylkesveginv Utgifter Bruk av utbytte hedmark f.kraft Utgifter Finansiering fra drift Utgifter Finansiering fra drift Utgifter Bruk av disp fond Inntekter Disp.fond Mva-komp Inntekter Avsetning til disp.fond Utvandrermuseet Utgifter andre avsetninger Utgifter disp.find mva komp Utgifter

19 Mer(+) /mindre(-) forbruk

20 INVESTERINGER Total kostnad Bevilget før Budsj Endringer fra fylkesrådets plan Alternativ investeringsplan Tall i mill kroner Prosjekt /14 FELLESTILTAK - Prosjekteringsmidler Fylkeshuset, div.oppgraderinger Energiøkonomisering Sum Fellestiltak Ny Hamar katerdralskole Ny sentrum videregående skole Kunstgressbaner, Ajer Elverum VGS UTDANNING - Ny Nord-Østerdal VGS Storsteigen VGS Elverum vg, kjøkken og kantine Elverum vg, bygg og anlegg Elverum vg, rehab Midt Østerdal vg, ventilasjonsanlegg Trysil vg, ventilisjonsanlegg Trysil vg, fjernvarme Storhamar vg, tilpasning mfh Skarnes vg, tilbygg SKOLEINVESTERINGER, region Ajerhallen Storhamar vgs Jønsberg vgs Stange vgs Ringsaker vgs Inv. I forbindelse med "Kunnskapsløftet" Fremtidas vgs, oppgrad., univ. Utform Brannforebyggende tiltak SUM UTDANNING FYLKESTANNLEGEN Ny tannklinikk i Elverum, utstyr FYLKESVEGER - Strekningsvise investeringer Mindre utbedringer Gang- og sykkelveier Trafikksikkerhetstiltak Miljøtiltak Tiltak for kollektivtrafikk Til disposisjon(spleiselag) Planlegging SUM FYLKESVEGER SUM INVESTERINGSPROSJEKTER Kjøp av aksjer, fylkesmuseum SUM INVESTERINGSUTGIFTER

21 FINANSIERING Budsj. Endringer fra fylkesrådets plan Alternativt finansieringsopplegg Totalt /14 - Nye lån Tilskudd/refusjoner Salg av fast eiendom, Eidsiva, m.v Bruk av utbytte, Hedmark fylkeskraft Bruk av fond(mva.) Mva.-kompensasjon Driftsmidler Driftsmidler, fylkesveger Sum finansiering

22 Representanten Kjell Arne Hanssen (FrP) innvilget permisjon fra kl Til stede: 31 representanter. Representanten Geir Lorents Byberg (KrF) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet: 1. Det innføres et prøveprosjekt med kutt/valgfrihet av sidemål for å frigjøre tid til andre kjernefag. 1. Elever som går på sommerskole tildeles stipend fra fylkeskommunen for å dekke tapt mulighet for sommerjobb. Sommerskolen presenteres som et tilbud for alle. Representanten Erik Ringnes (V) fremmet slikt forslag på vegne av Høyre, Venstre, KrF og Pensjonistpartiet: 2. Det settes av minst 4,5 millioner kroner årlig til videre- og etterutdanning av lærere på fylkets videregående skoler. Lærere i teknologi- og yrkesfagene får tilpasset og tilstrekkelig fagpåfyll. Representanten Erik Ringnes (V) fremmet slikt forslag på vegne av Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet: 3. For å få mer ut av vegbevilgningene, særlig på vedlikeholdssiden, skal det legges til rette slik at flere private aktører slipper til, samt bruk av OPS (Offentlig privat samarbeid). Representanten Erik Ringnes (V) fremmet slikt forslag på vegne av Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet: 4. Det blir åpnet for å inngå vedlikeholdsavtaler med lokale bønder etter anbudsprinsipp, da særlig på grusveger. Mange bønder har både utstyr og kompetanse og trenger tilleggsinntekter. Representanten Erik Ringnes (V) fremmet slikt forslag på vegne av Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet: 5. Kutt i tiltak for syklende og gående blir reversert. Vi må prioritere mulighet for egen sykkelbane ved gjennomføring av vegprosjekter dette gir syklister et sterkere vern og gjør det mindre farlig å ferdes i trafikken. Representanten Frode Knutzen Midtlund (H) fremmet slikt forslag på vegne av Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet: 6. Fylkestinget ønsker en gjennomgang av engasjementet i internasjonale regionprosjekter (Interreg). Prosjektene som gjennomføres er en stor utgift som det er vanskelig å beregne gevinsten av og i hvilken grad den er nyttig for fylkeskommunens oppgaver.