Saksprotokoll. Representanten Frode Knutzen Midtlund (H) fremmet opposisjonens forslag slik:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksprotokoll. Representanten Frode Knutzen Midtlund (H) fremmet opposisjonens forslag slik:"

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 51/11 Resultat: Vedtatt m/tillegg Arkivsak: 11/742 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIPLAN Behandling: Representanten Frode Knutzen Midtlund (H) fremmet opposisjonens forslag slik: Sammen for Hedmark Venstre, Pensjonistpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti står for nestekjærlighet og omsorg, respekt for enkeltmennesket, frihetsutfoldelse under ansvar, vern om familien og svakere stilte grupper. Vårt felles ståsted bygger på respekt for det sivile samfunn i erkjennelse av at fylkeskommunen er til for borgerne. Partiene har tillit til at enkeltmennesket og familien tar ansvar for egne valg. Det er viktig at samfunnet stimulerer til individualitet og mangfold. Samtidig skal fylkeskommunen være bevisst sitt ansvar for fellesskapet og de kommende generasjoner, og sikre et verdig liv til mennesker som ikke greier seg selv. Alle mennesker er likeverdige og skal behandles som likeverdige. I Hedmark skal det være rom for individualitet og egne meninger. Gjennom bedre dialog, bruk av sunn fornuft, kreativitet og ansvarsfull forvaltning skal vi sammen jobbe for å skape et bedre Hedmark og sterkere samhold mellom innbyggerne. Behov for politisk skifte Vi ser et potensial ved å forbedre dialogen mellom politikere og innbyggere. Gjennom nye og bedre kommunikasjonskanaler skal innbyggere gis mulighet til å bidra med ideer og tilbakemeldinger kommunisere løpende med politikere på en enkel måte - og delta i gode prosesser. Fylkeskommunen som utviklingsaktør må benytte seg av lokalt næringsliv og frivillige ressurser for å løse sine oppgaver. Frivilligheten og private vil med vår politikk få økt mulighet til å bidra i leveringen av gode og hensiktsmessige tjenester.

2 Fylkesrådet fokuserer lite på å effektivisere organisasjonen. I innbyggerundersøkelsen fra 2009 svarte flere enn 6 av 10 av de spurte fra Hedmark, at de mente det offentlige sløste med midler, mens færre enn 2 av 10 var uenige i påstanden. Det sender et klart signal om hvordan innbyggerne oppfatter bruken av skattepenger. Et voksende låneopptak setter Hedmark i en sårbar posisjon og svekker evnen til å åetømfremtidige utfordringer. Investeringspakken må gjøres med mindre låneopptak. Tiden er inne for et politisk skifte. Fylkeskommunen skal prioritere kjerneoppgavene, med satsning på utdanning, næringsliv, samferdsel og kultur. Fylkeskommunen skal stå for en god forvaltning av fellesskapets ressurser med respekt og forståelse for det harde arbeidet som ligger bak skattepengene. Vår økonomiplanen viser at det finnes et klart og tydelig alternativ til sittende fylkesråd. Vi ønsker mindre byråkrati - mer nyskaping og kunnskapsbygging i Hedmark! Hovedlinjene i vårt budsjettforslag De samarbeidende partiene legger frem en økonomiplan med en samlet driftsramme på 8,9 mrd.kr for de neste 4 årene. Innen utgangen av 2015 skal fylkeskommunen investere over halvannen milliard i skole og samferdsel, flere store vegprosjekter skal gjennomføres og det skal bygges ny videregående skole i Nord-Østerdal. Den nye skolen er vedtatt gjennomført av sittende Fylkesting. Prosjektet har en kostnadssprekk selv før første spadetak. I tillegg er nå oppussingen til godt over en halv milliard på Ringsaker og Elverum VGS et steg nærmere. Satsningen på gode undervisningsbygg og et fungerende arbeidsmiljø for elever og lærere er viktig men uten gode lærere som skaper et konstruktivt miljø er det til liten nytte. Det er derfor svært viktig at satsningen på utdanning også går til å heve kompetanse og kvalitet hos lærerne. Vi ønsker at fylkeskommunen skal bidra til en god og langsiktig næringsutvikling for Hedmark. Det viktigste fylkeskommunen kan gjøre for næringslivet er å bidra til god tilgang på kompetent arbeidskraft også i fremtiden. Det betyr å investere i dagens unge slik at de får en god utdanning. I tillegg er det viktig at fylkeskommunen tar en aktiv rolle i å utvikle kompetansesentre rundt høyskolene og fremtidsrettede næringer. Vår økonomiplan har en økt satsning på utdanning og kompetanse med over 100 millioner kroner utover sittende fylkesråd. I forbindelse med forvaltningsreformen hvor fylkeskommunene tok over deler av riksveinettet fulgte det med et betydelig vedlikeholdsetterslep. Investeringer på veg i årene som kommer er derfor viktig. Det samme er videreutviklingen av skolebygg og rehabilitering. De samarbeidende partier ønsker derfor å stille seg bak fylkesrådets satsning og det som oppfattes som et høyt investeringsnivå på 1,6 mrd.kr. Høy investeringsvilje hos fylkesrådet over tid betyr at en vesentlig og stadig økende andel av fylkeskommunens midler bindes til å betale renter og avdrag. Vi er kritiske til dette, da det reduserer handlingsrommet som vi erfaringsmessig vet er nødvendig for å møte endrede krav og utfordringene i fremtiden. Vi ser det derfor som

3 nødvendig å gjennomføre satsingen på utdanning og veg med en mer moderat bruk av lånefinansiering. De samarbeidende partiene gjennomfører investeringene med 120 millioner kroner lavere låneopptak. Hedmark fylkeskommune har et stort byråkrati med høye kostnader. De samarbeidende partiene ønsker å innføre klarere krav når det gjelder ressursbruk i administrasjonen. Reduksjon i ressursbruk skal fortrinnsvis foregå ved naturlig avgang. Samtidig vil vi ta i bruk flere av de tilgjengelige virkemidlene til å redusere kostnader ved dagens investeringsprosjekt. Økt konkurranseutsetting og mer bruk av offentlig privat samarbeid (OPS) på veibygging er blant eksemplene på virkemidler. Økonomiplanen for er en offensiv og krevende plan. For å gjennomføre denne planen må det stilles klare og strenge krav til fylkeskommunens evne til å prioritere. Samtidig skal private og frivillige få økt mulighet til å hjelpe fylkeskommunen med å løse fellesskapsoppgavene. Sammen er dette tiltak som vil bidra til bedre og mer tjenester for skattekronene i årene som kommer. Hedmark skal være et Ja-fylke Åpenhet og innsyn i beslutningsprosessene er viktig for at alle borgere skal kunne orientere seg i og delta i folkestyret. Åpenhet hindrer maktmisbruk og er en forutsetning for tillit. Borgerne skal kunne delta på egne premisser, uten at det kreves spesialkompetanse. De samarbeidende partiene vil: Benytte private og frivillige aktører når det gir innbyggerne valgfrihet og god kvalitet i tilbudet. Være imøtekommende overfor innbyggernes ønsker og verdsette initiativ og nyskaping. Arbeide for at fylkeskommunen skal være mest mulig tilgjengelig for innbyggerne. Det stiller krav til god service, klare ansvarsforhold, gode tjenester på internett og universell utforming. Igangsette et innbyggerdialogprosjekt som åpner for enklere og klarere kommunikasjon mellom politikere og innbyggere i enkeltsaker. Avvikle parlamentarisme som styringsform i fylkeskommunen Synkende politisk interesse er en utfordring for demokratiet, fordi det overlater viktige beslutninger til andre enn folkevalgte organ. Deltagelse i folkestyret handler om å ta medansvar. Avgjørelser må tas nærmest mulig dem det angår. Det er derfor en viktig politisk oppgave å delegere makt nedover i systemet. De samarbeidende partiene vil at alle politiske

4 avgjørelser skal fattes så nært mulig dem det angår. Derfor er lokaldemokratiet bærebjelken i et levende folkestyre. De samarbeidende partiene er av den prinsipielle oppfatning at formannskapsmodellen vil gi et mer levende folkestyre og en mer åpen politisk forvaltning enn den eksisterende parlamentariske modellen, og vil kunne bidra til å styrke fylkeskommunens legitimitet. Satsing på Innbyggerdialog Innbyggernes påvirkning av politikere og derav forvaltningen ligger i dag primært gjennom valg eller direkte deltagelse i politikken. Innbyggernes medbestemmelse over utformingen av forvaltningen må i større grad også komme via dialog mellom politisk ledelse og innbyggerne. Det er selvsagt en del innbyggere som kjenner lokalpolitikere og forteller politikerne hvor de mener skoen trykker. Det er også mange som i hverdagen er engasjert, men som i liten grad har tid eller mulighet til å la sine forslag og meninger bli hørt. Det må bli lettere å være engasjert, og samtidig la sine meninger komme frem til de folkevalgte. I dag er veien for lang til at alle har tid eller energi til å fremme sine synspunkter. Hva er innbyggerdialog? Innbyggerdialog er først og fremst et tankesett, hvor politikere har en klarere forståelse og tanke om at innbyggerne skal delta i beslutningsprosesser, og dermed at det også legges til rette for det. Innbyggerne må vite hvordan de kan delta, samtidig som det skal være enkelt å delta. Innbyggerdialog er et system for demokratiutvikling og effektivitetsutvikling som er utbredt i blant annet Sverige. Lyd- og bildeoverføring fra fylkes- og kommunestyrets møter, med mulighet for å følge direkte eller å se på opptak av diskusjoner knyttet til relevante saker. En slik løsning må være lagt opp slik at det enkelt kan søkes, og finne frem til riktig sak. Det bør være mulig for innbyggerne å kommentere direkte til politikerne på saker som skal, eller er debattert. Et saklig og åpent nettforum, hvor politikerne også deltar. Innbyggere kan ta opp forvaltningsmessige forhold de reagerer på eller komme med ideer og innspill. Politikere kan også diskutere aktuelle saker og meninger for å få et bredere perspektiv og høre flere innspill. Nettforum er en utbredt kommunikasjonsform som benyttes av både unge og de litt eldre. Dette er en måte å kommunisere på som er fleksibel og åpen for de aller fleste. Nettforum er imidlertid svært lite utbredt i norsk politikk som en seriøs kanal for kommunikasjon. Rent praktisk måtte reglene for forumet utformes på en hensiktsmessig måte som sørger for konstruktiv, opplyst og saklig debatt. Bruk av sosiale medier som facebook og twitter for å informere og engasjere knyttet til aktuelle saker. Mange av kommunens innbyggere bryr seg om det som skjer rundt seg, men med lange prosesser og komplisert regelverk blir det vanskelig for innbyggere å

5 vite når beslutninger som påvirker dem tas, ofte er det for sent å komme med meninger og oppfatninger når spaden går i jorden. Det må derfor bli politikernes ansvar at det i større grad gis informasjon også på de kanalene som innbyggerne faktisk benytter, og ikke bare på nettsteder som i liten grad besøkes regelmessig. Andre tiltak etter innspill fra innbyggerne. Utdanning og kompetanse Utdanning er en viktig investering i Hedmark sin fremtid. Sammen må vi sikre et godt utdanningsmiljø og kompetansesentre rundt næringsliv. Det er viktig at hele utdanningsløpet ses på som en helhet. De samarbeidende partiene vil satse på: Videregående utdanning Elevene skal selv få velge skole uavhengig av bosted og økonomi (fritt skolevalg). I tillegg skal det legges tilrette for private videregående skoler som et verdifullt supplement. Prøveprosjekt med kutt/valgfrihet av sidemål for å frigjøre tid til andre kjernefag. Arrangere årlig gründer-konkuranser i de videregående skolene. Elever som går sommerskole tildeles stipend fra Fylkeskommunen for å dekke tapt mulighet for sommerjobb. Sommerskolen presenteres som et bredere tilbud med mulighet til deltagelse for alle. Det er viktig at eksamen avlegges tidlig slik at forbedrede karakterer eller godkjent studiekompetanse kan legges til grunn for høstopptak. Sommerskolen skal også ha tilbud til faglig sterke elever som ønsker å styrke kompetanse eller karakterer. Tilrettelegge for økt bruk av kollokvier blant elever etter ordinær skoletid og mulighet for leksehjelp. Kartlegge lese- og matematikk kunnskapene i videregående skoler i Hedmark, etter modell fra Oslo-prøvene, og offentliggjøre resultatene. Resultater fra de nasjonale prøvene må også offentliggjøres. Tallene må analyseres og brukes aktivt i forbedring i skolen. Ta et initiativ til en bred gjennomgang og undersøkelse av vår videregående opplæring i samarbeid med Høgskolen i Hedmark eller andre forskningsmiljøer. Styrke det målrettede, forebyggende arbeidet mot rus og narkotika overfor elever i den videregående skolen.

6 Skolemamma-ordning som forsøksprosjekt for å redusere frafall med ELVIS som oppstartsskole. Elverum VGS har en gjennomføringsgrad på ca 70 prosent. Det er lavest blant de videregående skoler i Hedmark. Ha en tettere dialog og oppfølging av elever som slutter i videregående opplæring. Grunnskole Innenfor videregående opplæring i Hedmark er det et stort og voksende problem at mange elever velger å avbryte opplæringen før skolegangen er gjennomført. Det er flere faktorer som er årsaken til frafallet, men hovedutfordringen kommer allerede før elevene begynner i den videregående skolen. Selv om andre årsaker naturligvis kan påvirke frafallet, viser forskningen at det er en direkte årsakssammenheng mellom resultat i grunnskolen og fullført videregående utdannelse. Fylkeskommunen har i større grad enn mange mindre kommuner ressurser til å gjennomføre en rekke kvalitetstiltak for skolen. Fylkeskommunen skal derfor bidra med kompetanse og virke som en støttespiller for kommunalt skolevesen. Fylkeskommunen skal ivareta en helhetstankegang. De samarbeidende partiene ønsker derfor å lansere en kunnskapspakke, hvor Hedmark Fylkeskommune i samarbeid med kommunene skal forbedre og utvikle hele det 13-årige skoleløpet. Det er viktig med et tett samarbeid med kommunene for å sikre en lettere overgang og godt samspill mellom ungdomsskolen og den videregående skolen. Informasjonsutveksling mellom grunnskole og videregående opplæring skal blant annet forbedres slik at lærere ved videregående opplæring har bedre informasjon om kompetanse og behov til elevene som begynner på videregående opplæring. Etablere oppfølgingsprogram for elever som avslutter grunnskole, men som ikke påbegynner videregående opplæring. Høyere utdanning Det legges til rette for økt samarbeid mellom de videregående skolene og høgskoleavdelingene for å skape sterke kompetansemiljøer blant både elever, lærere og rektorer. Mulighet for elever på høyere utdanning til å være betalte hjelpelærere på videregående ved siden av studiene. Helse og ernæring i videregående skole Forbedre arbeidet med å forebygge og lindre psykiske lidelser blant unge i den videregående skolen. Deriblant ved å forebygge psykiske lidelser gjennom bedre rutiner for varsling og bedre utbygget helsetjeneste.

7 ånmåsonemnmåh åeum åpmømsårænåmsååolapakkeordning der hver enkelt elev kan bestille en sunn matpakke og betale for den (jf. skolemelkordningen). Et minimum er at alle videregående skoler skal sikre at det eksisterer en praktisk tilgang på populær mat med gode ernæringsmessige egenskaper til elevene i arbeidstiden. Å knytte elevkantiner og skolemat opp mot ungt entreprenørskap ved å sette av midler til forsøk med elevkantiner. Lærer og skoleledelse Det settes av minst 4,5 millioner kroner årlig til videre- og etterutdanning av lærere på fylkets videregående skoler. Lærere i teknologi- og yrkesfagene får tilpasset og tilstrekkelig fagpåfyll. Utvikle en kompetanseplan som møter skolens krav til fag for alle skoler. Satse mer på forpliktende og målrettet etter- og videreutdanning i tråd med skolenes kompetanseplan for alle lærere. Kartlegge lærer- og ledelseskompetansen ved alle skoler. Gjennomføre obligatorisk skolelederutdanning for alle ledere ved alle skoler. Kreve at alle lærere har pedagogisk realkompetanse kombinert med lederegenskaper som gjør læreren skikket til å gjennomføre en konstruktiv undervisning og opplæring. Alle uten faglig eller pedagogisk kompetanse må inn på en forpliktende plan for å tilegne seg nødvendig kompetanse. Innføre lærerevaluering ved alle videregående skoler. Gi rektor mulighet til å premiere gode lærere med bedre lønn. Tilpasset opplæring og utvikling av den videregående opplæringen Innføre et system med anonym retting av prøver. Innføre anti-mobbeprogram i alle skoler. Gjennomføre et yrkesfagløft hvor yrkesfagene i videregående skole får egne læreplaner, og en teoridel som er mer yrkesrettet. Gå i samarbeid med næringslivet i Hedmark, for å tilby utdanningsløp i bedrifter på yrkesfag. Se på muligheten til at flere, for eksempel innen helse og sosialfag, kan kombinere læretid og studier i et flerårig løp (TAF-modellen).

8 Åpne for at flere kan komme inn på høyere utdanning med fagbrev som erfaring slik at færre hopper av fagutdanningen underveis. Gjennomføre et forsøksprosjekt med egen forskerlinje ved enkelte videregående skoler hvor elever på videregående blant annet kan følge et eller flere fag på høyskole. Forskerlinjen må åpne for en sterkere spesialisering på videregående nivå som også kvalifiserer til relevante studieprogram på høyere nivå. Gjennomføre et forsøk sammen med forsvaret om en egen forsvarslinje på Elverum videregående, og Sentrum videregående i Kongsvinger. Utdanning og forskning Samarbeide målrettet med næringslivet og ha et mål om å lage Norges beste høyskole representert i alle regioner. Videre å arbeide aktivt for å styrke et desentralisert høyskoletilbud i Fjellregionen. Beholde Politihøgskolen, avdeling Kongsvinger som permanent tilbud. Det regionale forskningsfondet styrkes med økte bevilgninger. Fylkeskommunens mest kostnadskrevende oppgave er gjennomføringen av den videregående utdanningen. I 2010 var det i Hedmark om lag elever ved de videregående skolene. Til sammen sysselsatte de videregående skolene om lag årsverk. Hedmark har på nasjonalt nivå svært mange lærerårsverk per elev. Selv med mange lærere per elev var Hedmark det fylket hvor færrest gjennomførte utdanningsløpet på normert tid (hvis en ser bort fra Finnmark). Videregående skoler i Hedmark brukte flere kroner på undervisning per elev i året enn Oppland for årene Likevel har det i Oppland vært mellom 6 og 13 prosent flere elver som fullfører VG opplæring på normert tid. Det er en klar indikasjon på at vi må ha en gjennomgang av undervisningsopplegget i Hedmark for å kartlegge og gjennomføre grep som kan sikre at kommende generasjoner får en effektiv og god utdanning i våre videregående skoler. I de senere årene har det foregått store investeringer på skolebygg i Hedmark fylke. I Kongsvinger og Hamar står nye og flotte skolebygg klare. Vi tror ikke at bygninger alene skaper det gode læringsmiljøet. Vi ønsker derfor å øke satsningen på videreutvikling og kompetanseheving blant alle de som hver dag gjør en innsats for at våre barn og barnebarn skal få en god utdannelse. Det må også gjøres grep slik som utvidelse av tilbudet om sommerskole og leksehjelp.

9 Næringsliv og innovasjon De samarbeidende partiene ønsker et konkurransedyktig og fremtidsrettet næringsliv i hele Hedmark. Næringslivet har utfordringer knyttet til å opprettholde marginer, tiltrekke seg nye kunnskapsnæringer og kompetent arbeidskraft. Derfor vil vi: Sikre næringslivet gode og konkurransedyktige rammevilkår, blant annet gjennom god infrastruktur og tilrettelegging for attraktive næringsarealer. Arbeide for å etablere et kompetanse- og innovasjonsprogram for å tiltrekke kunnskapsbedrifter og kompetanse til Hedmark. Tiltak vi ønsker oss er: o Etablere ny møteplass for oppstartsbedrifter og/eller lansere en Gründer-skole. o Gunstige låneordninger for lokal innovasjon, oppstart og læring i klynger av bedrifter. o Benytte sosiale medier til å fremme dialogen med innbyggerne og hente kompetanse hjem igjen til regionen. Redefinere fylkeskommunens rolle som næringsutviklingsaktør og redusere det fylkeskommunale næringsbyråkratiet. De samarbeidende partiene ønsker at nytteeffekten av å ha en egen internasjonal avdeling mot det å benytte ressursene mot prosjekter uten samme internasjonale dimensjon evalueres. Satse på næringshager og kunnskapsparker gjennom konkrete og målsatte partnerskapsavtaler. Konkurranseutsette oppgaver som vaktmestertjenester, renhold osv. knyttet til fylkeskommunale bygg og areal. I tillegg igangsettes et pilotprosjekt hvor private tjenesteleverandører og kommunale aktører deler erfaringer og minsker terskler for bruk av andre enn fylkeskommunens egne leverandører. Fylkeskommunen skal stimulere enda sterkere til å starte egen virksomhet aktivt støtte og legge forholdene til rette for gründere. Innovasjon Norge avd. Hedmark skal i økt grad fokusere på prosjekter med gode forretningsmessige muligheter, fremfor kun etableringsstøtte til bedrifter i nye markeder. Oppstarts- og gründerprosjekter i tradisjonelle bransjer bør også kunne få støtte til etablering. Fylkeskommunen skal aktivt bidra til at Hedmark utvikles til å bli det viktigste kompetanse- og produsentmiljøet innen 2. generasjons biobrensel. Oppheve delingsforbudet i landbruket. Opprette en årlig Innovasjonspris til den mest nyskapende Hedmarksbedrift.

10 Eierskap Ha en bred gjennomgang av fylkeskommunens eierskap i næringslivet med mål om at fylkeskommunen reduserer sitt eierskap der det ikke er spesielle strategiske grunner for eierskapet. Frigjorte midler brukes til samferdselsinvesteringer eller reduksjon av gjeld. Underbygge og styrke holdningen til det private eierskapet i næringslivet gjennom tett kontakt, dialog og samarbeid. På Østlandet er Hedmark det fylket med færrest nyetableringer og eierskifter. Samtidig er Hedmark det fylke på Østlandet med færrest bedrifter per innbygger i arbeidsfør alder. Fylkeskommunen spiller en viktig rolle som bidragsyter og tilrettelegger for næringslivet. Det er viktig at vi får i gang en vellykket satsing på næringsutvikling slik at det lokale arbeidsmarkedet gjør det attraktivt å bli boende og å bosette seg i Hedmark. Lite demografisk tilsig i arbeidsmarkedet skaper også store utfordringer for næringslivet og offentlig sektor. Av de som fullfører VGS utdanningen flytter mange til store byer for å fortsette på høyskole eller universitet. En stor andel av studentene velger å bli boende utenfor Hedmark når de senere skal inn i arbeidslivet. Årsakene til dette er flere, men en del av forklaringen er knyttet til næringsstrukturen i fylket. De samarbeidende partier ønsker at det skal være flere relevante og attraktive arbeidsplasser i Hedmark. For å få til det må vi satse på et økt innslag av innovasjon, kompetanse og teknologibedrifter i Hedmark. Vi er nødt til å tenke langt frem allerede i dag, hvis vi som lokalsamfunn skal sikre gode tjenester, mindre fraflytting og varig verdiskaping for fremtiden. Hedmark er et fylke med mye jord og skogbruk. Av den grunn er også næringen i Hedmark preget av industri og foredlingsbedrifter i disse verdikjedene. Dessverre har det regionale næringslivet utfordringer med å rekruttere unge. Fylkeskommunen bevilger i dag betydelige midler til satsning på internasjonalt samarbeid og regional næringsutvikling. En rekke av disse midlene brukes i dag til å sysselsette personer direkte i fylkeskommunen eller indirekte i selskaper eid eller finansiert av fylkeskommunen. Det er behov for en gjennomgang av satsningen på næringsutvikling og identifisering av tiltak som fører til nye arbeidsplasser og varig verdiskapning i Hedmark. Midler til de tiltakene som i mindre grad gir direkte effekter bør vurderes omprioritert. Samferdsel Hedmark er et av Norges største fylker målt i areal. Gode og effektive veier er en forutsetning for å sikre gode levekår til Hedmarkinger. En av fylkeskommunens kjerneoppgaver er å sikre et velfungerende veinett internt i Hedmark og mellom naboregioner. De samarbeidende partiene ønsker:

11 Å få mer ut av vegbevilgningene. Særlig på vedlikeholdssiden skal det legges til rette for kontrakter og kompetanse i fylkeskommunen som muliggjør adgang og utvikling av flere private aktører, samt bruk av OPS (offentlig privat samarbeid). Frigjorte midler brukes til bedret vedlikehold. Åpne for å inngå vedlikeholdsavtaler med lokale bønder etter anbudsprinspipp, da særlig på grusveier etc. Mange bønder har både utstyr, kompetanse og trenger tilleggsinntekter. Alle fylkesveger skiltes med vegnummer. Kongsvingerbanen konkurranseutsettes. Vi vil arbeide for en forlengelse av Flytoget til Hamar og Lillehammer samt at tog inkluderes i innlandskortet. Det iverksettes tiltak for å harmonisere overgang innen kollektivtrafikktilbudet i Hedmark. Prioritere mulighet for egen sykkelbane ved gjennomføring av vegprosjekter dette gir syklister et sterkere vern og gjør det mindre farlig å ferdes i trafikken både for syklister, fotgjengere og billister. Hedmark er et av Norges største fylker målt i areal. I Hedmark gjøres det nå omfattende investeringer i nye veier, og det er et bredt løft som også har bred politisk oppslutning. Dessverre skjer det fortsatt alvorlige ulykker hvor liv går tapt. I det siste tiåret er Hedmark det fylke hvor flest liv har gått tapt på veien. Heving av standard på veinettet er en prioritert oppgave. Det er viktig at slikt arbeid har god fremdrift og at sikkerhetstiltak kommer på plass hurtig. Bruk av eksterne leverandører gir innsparing I Hedmark fylkeskommune er det liten bruk av eksterne leverandører i tjenesteproduksjonen. Hedmark er ett av fylkene som kan bruke samspillet mellom privat og offentlig på en mer aktiv måte. God konkurranse bidrar til å holde kostnadene nede i både kommuner, fylkeskommuner og privat sektor. I Sverige har man gode erfaringer med stor grad av konkurranseutsetting. Det betyr at fylkeskommunen finansierer tjenesten som før, men servicen til innbygger utføres av en privat bedrift. På den måten gir det mer valgfrihet og kvaliteten holdes på samme nivå. Fylkesadministrasjonen kan spare kostnader og det utføres tjenester som folk er mer fornøyd med. Det er heller ingen ulempe at grunnlaget for næringsliv og varige jobber i fylket styrker seg. Bruk av konkurranse som virkemiddel for økt kvalitet og reduserte kostnader må vurderes i alle deler av fylkeskommunenes virksomhet.

12 Raskere og rimeligere veibygging med OPS I forbindelse med forvaltningsreformen har fylkeskommunen overtatt ansvaret for deler av riksveinettet, med denne overtagelsen fulgte det med betydelig etterslep på vedlikehold. På landsbasis er det et beregnet vedlikeholdsetterslep på 10 mrd.kr. I Hedmark er tallet 1-1,2 mrd. kr. Økte kostnader har bare i begrenset grad har blitt kompensert med økte overføringer fra staten. Økt vedlikeholdsetterslep kommer i tillegg til de etterslep som eksisterer på den vegmassen som fylkeskommunen allerede har ansvar for. Med nye utfordringer er vi nødt til å se etter alternative løsninger. Vi ønsker derfor å åpne for en økt konkurranse hvor offentlige og eksterne tilbydere kan konkurrere på både pris, kvalitet og gjennomføringstid, slik at vi kan sikre en best mulig veg og sikkerhet for innbyggerne i Hedmark. Det er betydelige fordeler ved å utnytte samspillet mellom private og offentlige aktører innen samferdsel. Erfaringer fra norske og internasjonale OPS prosjekter har vist at innsparingspotensialet ligger på prosent sammenliknet med tradisjonelle vegprosjekter. De viktigste fordelene er: raskere utbygging av vegprosjektet, forutsigbar og sikker finansiering, utnyttelse av spisskompetanse og læring, lavere samlede kostnader, samt at forsinkelse eller kostnadsoverskridelse gir lavere lønnsomhet for privat aktør og ikke mindre penger til samferdsel lokalt. I økonomiplanen til Hedmark fylkeskommune er det lagt inn omlag 700 mill. kr. til investeringer i samferdsel i perioden Av dette går mellom 1/3 og halvparten til relevante vegutbygginger hvor OPS kan være et alternativ. Ved bruk av OPS i utbygging av samferdsel i fylket med en forsiktig anslått gevinst på 10 prosent, vil fylkeskommunen frigjøre millioner kroner. I økonomiplanen er det lagt inn at OPS løsninger benyttes på 1/3 av investeringsprosjekter og vedlikeholdsavtaler. I tillegg til økonomiske gevinster kommer positive elementene som bedre forutsigbarhet, bedre deling av risiko og raskere fremdrift. Tid for reformer Fylkeskommunen i Hedmark har en stor og omfattende administrasjon. De samarbeidende partiene ønsker en effektiv fylkeskommune som fokuserer på kjerneoppgaver. De samarbeidende partiene vil: Redusere byråkratiet og benytte pengene til å løse fylkeskommunens oppgaver bedre. Administrasjonen i Hedmark skal være på nivå med de andre fylkene på Østlandet sett i forhold til folketall. Nedbemanning skal primært foregå gjennom naturlig avgang. Ha fokus på kjerneoppgavene fremfor litt på alle områder. Endre fylkeskommunens administrative organisering til å bli mer i tråd med fylkets lovpålagte oppgaver, samt

13 bygge administrative strukturer som ivaretar helhetlige hensyn både i drift og utbygging av fylkeskommunale institusjoner At fylkeskommunen skal bestrebe seg på å gi god service og raske tilbakemeldinger på alle henvendelser. Ha færre og mer bærekraftige kommuner i Hedmark. Legge til rette for læring mellom kommuner knyttet til effektiv styring og lokalt samarbeid Skaffe konkret oversikt over innsparingspotensial ved bruk av private bedrifter i samspill med offentlige aktører Avvikle parlamentarisme som styringsform i fylkeskommunen. Valget av Fylkesrådsmodellen var en dårlig beslutning og er ikke en hensiktsmessig styringsmodell for en organisasjon som Hedmark Fylkeskommune. Selv om modellen gir mulighet for større grad av politisk styring av organisasjonen, blir dagens ordning sterkt overadministrert sammenliknet med organisasjonens oppgaver. Samtidig fører den til mindre, ikke mer demokrati, da posisjonens innsikt i organisasjonens virke er så proporsjonalt mye større at det vanskeliggjør opposisjonens rolle som kontrollør. Bruk av parlamentarisme som styringsverktøy i Hedmark fylkeskommune er uhensiktsmessig, kostbar og skal avvikles så raskt det er formelt og praktisk mulig. På sikt jobbe for kommunal overtagelse av fylkeskommunale oppgaver. Fylkesrådets disposisjonsfond fjernes. Som et minimum orienteres fylkestinget løpende om anvendelse av slike midler. Det opprettes et fond som kommuner i Hedmark kan benytte til utredning og kartleggingsarbeid knyttet til effekter fra økt samarbeid og eventuelle kommunesammenslåinger. Dette fondet opprettes for å sikre at kommuner med svak økonomi ikke blir forhindret i å danne seg et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Fondet vil være tilgjengelig for opposisjon og posisjon i den enkelte kommune. Fondet bør ha et årlig innskudd på minimum to millioner kroner. Det er viktig at Hedmark fylkeskommune fører en politikk som sikrer økonomiske handlefrihet både på kort og lang sikt. Det må til for å sikre gode tjenester til borgerne. Et vilkår for å realisere et slikt mål er en moderat gjeldsbelastning. De samarbeidende partiene mener det ligger et potensial i å modernisere og omorganisere fylkeskommunen som derfor må utnyttes. Det vil si å satse mer på kjerneoppgavene på bekostning av andre gode, men mindre viktige oppgaver. Kjerneoppgaver omfatter først og fremst videregående utdanning, samferdsel, næringsutvikling og kultur. Rollen som regional utviklingsaktør skal først og fremst handle om disse områdene hvor fylkeskommunen allerede besitter kompetanse og kunnskap.

14 En sentral velferdsoppgave for fylkeskommunen er å sørge for en forsvarlig bruk av skattepengene som fylkeskommunen rår over. Denne målsettingen følges aktivt opp i vår økonomiplan for Hedmark fylkeskommune trenger tydeligere mål, krav til administrasjon og sysselsetting i fylkeskommunen fremover. Det betyr langt klarere prioritering av ressursene og smartere økonomistyring. Blant unødvendige ressursbruk er bruken av parlamentarisme i Hedmark fylkeskommune. Om fylkeskommunens oppgaver Fylkeskommunens viktigste funksjon er å organisere fellesoppgaver der det ikke er naturlig at hver enkelt, markedet eller det sivile samfunnet tar ansvar. Offentlig forvaltning i Hedmark er bygd opp av 22 kommuner og fylkeskommunen. Det betyr mange ordførere, råd, utvalg og administrative stillinger. Etter at ansvaret for de regionale sykehusene ble flyttet fra fylkeskommunen har en vesentlig andel av fylkeskommunens rolle blitt fjernet. De samarbeidende partier har som et langsiktig mål at det fylkeskommunale forvaltningsnivået skal være overflødig og dermed kan avvikles eller reduseres vesentlig. For å komme dit må det sørges for at den regionale helhetstankegangen bedre kan ivaretas på kommunalt nivå. Større kommuner vil i større grad kunne gjøre dette. Med dette som mål ønsker vi å opprette et fond for å virkeliggjøre flere kommunesammenslåinger eller tettere samarbeid. Fondet skal kunne tilføre midler til kommuner som nyttes til blant annet å gjennomføre kartlegging og utredninger. Kostnader i fylkeskommunal tjenesteproduksjon I dag betaler fylkeskommunen lønn til om lag 2100 mennesker som produserer ca 1940 årsverk. Hedmark fylkeskommune er dermed en stor arbeidsgiver. Den mest ressurskrevende delen av fylkeskommunens oppgaver er gjennomføring av den videregående opplæringen. Rundt 940 årsverk består av lærerstillinger i den videregående skolen. Hedmark fylkeskommune har en stor stab og et omfattende register med oppgaver. Flere av disse oppgavene er knyttet til prosjekter som fremstår som positive, men som ikke er en del av de oppgavene som vi oppfatter som fylkeskommunens kjerneoppgaver. Fylkeskommunen har en tendens til å innføre nye stillinger ved endrede krav fremfor å prioritere arbeidsoppgaver ved eksiterende stab. Det gjør tjenesteproduksjonen i Hedmark langt mer kostnadskrevende enn nødvendig. Vi vil endre ressursbruken fra administrasjon til mer nyskaping og bedre kunnskap! Andre tiltak Internasjonalt samarbeid Partiene ønsker en gjennomgang av engasjementet i internasjonale regionprosjekter(interreg). Prosjektene som gjennomføres er en stor utgift som det er

15 vanskelig å beregne gevinsten av og i hvilken grad den er nyttig for fylkeskommunens kjerneoppgaver. Kultur og fritid De samarbeidende partiene mener kultur og fritidstilbud både er viktig i seg selv, men også sentralt for å være et attraktivt fylke å leve og arbeide i. Partiene ønsker å sikre mangfoldet i hele Hedmark, og mener dette kommer frem ved satsning både på Innlandsteateret, Kunstbanken og det frivillige kultur og friluftslivet. Idrettsmiljøet trenger også noe å strekke seg etter og støtter derfor videre bidrag til elitesatsning i de største idrettene. Det settes av kr til utredning av et Erik Werenskiold museum i Kongsvinger. Kulturminnevernavdeling bevilges ytterligere kr Vi ønsker å bidra til å styrke festivalene og være med på å gi bedre forutsigbarhet i planleggingen for arrangørene. De mange festivalene er i dag en viktig del av Hedmarks rike kulturliv, til glede både for fastboende og turister. I Hedmark fylkeskommunes kulturpolitiske satsing bør festivalene stå sentralt. Vi ønsker derfor at det inngås 3-årige driftsavtale med et utvalg av festivaler og større arrangementer. Avtalen skal sikre disse festivalene grunnfinansiering av driften. Kriteriene for slike driftsavtaler utarbeids raskt slik at det kan inngås avtaler allerede fra høst 2011-vår Det settes av 2,5 millioner kroner årlig til å sørge for et godt tilbud av vinteråpne museer. Frivillighet Det settes av ressurser til utarbeides en fylkeskommunal frivillighetsmelding med fokus på partnerskap mellom frivillige og fylkeskommunen. Fylkestinget har enstemmig bifalt et forslag om slik melding - nå mangler bare ressursene. Eldrerådet Eldrerådets budsjett økes med kr Pensjonistforeningenes budsjett økes med kr Oppfølging av energi- og klimaplanen Det settes av kr til oppfølging av tiltakene som er beskrevet i energi- og klimaplanen. Erstatningsordning for barn og unge

16 De samarbeidende partiene ønsker at det etableres en erstatningsordning for barn og unge som ble plassert på barnehjem og spesialskoler etc. Mange av disse menneskene ble utsatt for overgrep, omsorgssvikt og dessverre har alt for mange av dem blitt påført skader for livet. Mange av landets fylker, inkl. Oslo, og i tillegg byer som Bergen og Trondheim har innført slike ordninger. Bypolitikk Byene og byregionene vil spille en viktig rolle i utviklingen av fremtidens Norge både økonomisk og kulturelt. I dag bor mer enn halvparten av landets befolkning i storbyregionene. I tillegg kommer andre større byregioner. Urbaniseringen skjer over store deler i verden. Dette krever at det legges til rette for en sunn og god utvikling i byene og at man ser byregionene gjennom en helhetlig regionpolitikk. Hedmark har 5 byer, etter at Brumunddal og Moelv nå har fått bystatus. Hedmark mangler en politikk for hvordan vi skal utvikle gode byer og hvordan byene skal samhandle med regionene de er en del av. Det bør avsettes midler til et byprosjekt for Hedmarksbyene. Annet Alle brukere av TT-ordningen får tildelt samme beløp. Valg av transportør bestemmes av bruker. Kjørekontoret i Folldal legges ned. Trygghetsalarm tilbys gratis til de som trenger det.

17

18

19

20 Representanten Per Gunnar Sveen (A) fremmet slikt tilleggsforslag: Folkehelse/universell utforming Fylkestinget ber om at de vedtatte føringene for området folkehelse/universell utforming følges opp gjennom en strategisk handlingsplan, som tydeliggjør de prioriteringer og aktiviteter som ønskes gjennomført. Planen revideres årlig. Representanten Gunn Marit Nilsen innvilget permisjon kl 15. Til stede: 32 representanter Votering: Opposisjonens forslag falt med 24 mot 8 stemmer. Komiteens innstilling vedtatt med 20 mot 12 stemmer. Tilleggsforslaget fremmet av repr. Sveen (A) ble enstemmig bifalt. Vedtak:

21 1. Driftsbudsjettet Fylkestinget vedtar følgende driftsrammer for perioden : Hovedoversikt (tall i mill. kroner) Årsbudsj Driftsutg 1 Sentraladm/fellestiltak Utgifter 230,1 0,6-0,2-0,8-0,2 230,7 230,0 229,4 230,0 ekskl renter 2 Utdanning Utgifter 1 086,5-6,0-7,4-7,4-7, , , , ,1 3 Tannhelse Utgifter 108,8 3,2 3,2 3,3 3,6 112,0 112,0 112,1 112,4 4 Plan og miljø Utgifter 15,5 0,0 0,0 0,0 0,0 15,5 15,5 15,5 15,5 5 Kultur Utgifter 97,1 0,2 0,2 0,2 0,2 97,3 97,3 97,3 97,3 6 Næringsutvikling Utgifter 156,3-1,7-1,8-1,8-1,8 154,5 154,5 154,5 154,5 7 Samferdsel Utgifter 559,9 11,9-19,4-19,4-19,4 571,8 540,5 540,5 540,5 Sum hovedtjeneste ,3 8,2-25,4-25,9-25, , , , ,3 Driftsutg ekskl renter 2 254,3 8,2-25,4-25,9-25, , , , ,3 Driftsinnt 1 Sentraladm/fellestiltak Inntekter -27,3-0,2 0,0 0,0 0,0-27,5-27,3-27,3-27,3 ekskl renter 2 Utdanning Inntekter -112,9 0,0 0,0 0,0 0,0-112,9-112,9-112,9-112,9 3 Tannhelse Inntekter -31,1 0,0 0,0 0,0 0,0-31,1-31,1-31,1-31,1 4 Plan og miljø Inntekter -3,0 0,0 0,0 0,0 0,0-3,0-3,0-3,0-3,0 5 Kultur Inntekter -42,9 0,0 0,0 0,0 0,0-42,9-42,9-42,9-42,9 6 Næringsutvikling Inntekter -124,8 0,0 0,0 0,0 0,0-124,8-124,8-124,8-124,8 7 Samferdsel Inntekter -20,5 0,0 0,0 0,0 0,0-20,5-20,5-20,5-20,5 Sum hovedtjeneste ,6-0,2 0,0 0,0 0,0-362,7-362,6-362,6-362,6 Fylkesskatt/rammetilskudd Inntekter ,2-10,0-10,0-10,0-10, , , , ,2 Sum frie inntekter ,2-10,0-10,0-10,0-10, , , , ,2 Mva.kompensasjon 1) Inntekter -16,3-9,0 3,5 16,3 16,3-25,3-12,8 0,0 0,0 Sum mva.kompensasjon -16,3-9,0 3,5 16,3 16,3-25,3-12,8 0,0 0,0 Driftsinnt ekskl renter ,1-19,2-6,5 6,3 6, , , , ,8 Brutto driftsresultat -138,8-11,0-31,9-19,6-18,7-149,8-170,7-158,4-157,5 Renter/ Renteinntekter Inntekter -31,4-10,6-17,6-23,6-34,0-42,0-49,0-55,0-65,4 avdrag Renteutgifter Utgifter 52,2 10,9 20,3 34,9 39,4 63,1 72,5 87,1 91,6 Avdrag Utgifter 88,0 2,1-18,7-10,8-7,9 90,1 69,3 77,2 80,1 Sum renter/avdrag 108,8 2,4-16,0 0,5-2,5 111,2 92,8 109,3 106,3 Aksjeutbytte Aksjeutbytte 2) Inntekter -58,8 6,3-0,7-0,7-4,7-52,5-59,5-59,5-63,5 Sum aksjeutbytte -58,8 6,3-0,7-0,7-4,7-52,5-59,5-59,5-63,5 Intern- - Utgifter 62,4 0,0 0,0 0,0 0,0 62,4 62,4 62,4 62,4 husleie Inntekter -62,4 0,0 0,0 0,0 0,0-62,4-62,4-62,4-62,4 Sum internhusleie 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Overf til Forvaltn.ref, fylkesveginv 3) Utgifter 85,2-10,0 18,0 18,0 18,0 75,2 103,2 103,2 103,2 inv.budsjett Bruk av utbytte Hedm F.kraft Utgifter 3,2-3,2-3,2-3,2-3,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Disp.fond Red avdragsutg 4) Utgifter 0,0 0,0 25,0 20,0 20,0 0,0 25,0 20,0 20,0 Bruk- Mva-komp 5) Inntekter 0,0 0,0 0,0-14,6-8,5 0,0 0,0-14,6-8,5 Avsetn - Mva-komp 5) Utgifter 0,4 15,5 8,8-0,4-0,4 15,9 9,2 0,0 0,0 Mer (+) /mindre (-) forbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1) Gjelder mva-kompensasjon knyttet til investeringer. 2) Gjelder bruk av aksjeutbytte fra Hedmark Fylkeskraft AS i driftsbudsjettet. Endringer Økonomiplan ) Gjelder overføring til investeringsbudsjettet knyttet til forvaltningsreformen/fylkesveger. Beløpene er basert på de investeringsmidler som er oppført for Hedmark fylkeskommune i statsbudsjettet 2010 på 70,2 mill. kroner, samt ekstra styrking i frie inntekter på 45 mill. kroner for å innhente etterslep på det overførte vegnettet. I budsjett 2010 ble den ekstra styrkingen på 45 mill. kroner i sin helhet disponert i investeringsbudsjettet, men dette er midler som også kan benyttes til å styrke vegvedlikeholdet. I henhold til Økonomiplan er det omdisponert fra investeringer til økt fylkesvegvedlikehold med årlig 12 mill. kroner, samt en ekstraordinær vedlikeholdssatsing/vridning i årene 2011 og 2012 på hhv 18 og 28 mill. kroner. 4) Fylkeskommunen får en reduksjon i utbetalingene til avdrag som følge av at fylkeskommunen for alle ny lån, de siste 10 år, har lagt seg på en avdragstid på 30 år. Dette beregnes isolert sett å gi seg utslag på ca. 30 mill. kroner fra I 2013 er det lagt opp til å benytte 25 mill. kroner av disse som en del av finansieringen av investeringsbudsjettet, mens det for 2014 og 2015 er avsatt 20 mill. kroner årlig. 5) Gjelder avsetning og bruk av momsreguleringsfondet, både ift tilpasning av fylkeskommunens budsjett til nye regler for mva-kompensasjon, et varierende investeringsnivå, samt i salderingen.

22 2. Investeringsbudsjettet Fylkestinget vedtar følgende investerings- og finansieringsopplegg for perioden : INVESTERINGER P rosjektets Bev. før BUDSJ. Tall i mill kroner to t.ko stn /15 FELLESTILTAK - Prosjekteringsmidler 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 - Fylkeshuset, div. oppgraderinger 3,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 - Energiøkonomisering 6,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 SUM FELLESTILTAK 9,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 14,0 UTDANNING - Ny Nord-Østerdal videregående skole *) 400,0 20,0 20,0 200,0 160,0 0,0 360,0 - Storsteigen v.g., ny driftsbygning 27,5 7,0 20,5 0,0 - Elverum v.g., rehab. 422,0 0,0 0,0 3,0 100,0 103,0 - Trysil v.g., ventilasjonsanlegg, div. oppgraderinger 3,0 3,0 8,0 0,0 8,0 - Skarnes v.g., tilbygg 0,0 5,0 5,0 - Skoleinvesteringer, Region 3, forprosj. 6,0 4,0 0,0 Ajerhallen 10,0 0,0 0,0 Storhamar v.g. skole 65,0 25,0 30,0 55,0 Jønsberg v.g. skole, nytt verkstedbygg 35,0 10,0 25,0 25,0 Stange v.g. skole 14,0 14,0 14,0 Ringsaker v.g. skole 260,0 5,0 80,0 80,0 95,0 260,0 - Videregående skoler, oppgradering og univ. utform. 6,1 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 - Brannforebyggende tiltak 40,0 3,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 SUM UTDANNING 45,1 71,5 276,0 277,0 98,0 207,0 858,0 FYLKESVEGER - Strekningsvise investeringer 7,0 - Mindre utbedringer 88,0 - Gang- og sykkelveger 28,0 - Trafikksikkerhetstiltak 22,9 - Miljøtiltak 5,3 - Kollektivtrafikktiltak 3,6 - Til disposisjon 14,4 - Planlegging 14,4 SUM FYLKESVEGER 183,6 173,6 181,6 181,6 181,6 718,4 SUM INVESTERINGSPROSJEKTER 258,6 453,1 462,1 283,1 392,1 1590,4 Kjøp av aksjer, fylkesmuseum 1,1 SUM, INVESTERINGSUTGIFTER 259,7 453,1 462,1 283,1 392,1 1590,4 *) Anslaget er basert på styringsgruppas forslag til prosjekt. ØKONOMIPLAN Fylkesrådets forslag til investeringer i økonomiplanperioden er i tillegg til låneopptak, forutsatt finansiert ved midler etter kapitalnedsettelsen i Eidsiva, midler fra momskompensasjon på investeringer, driftsmidler som frigjøres i forbindelse med fylkeskommunens avdragsinnbetalinger og driftsmidler som overføres fra staten etter at fylkeskommunen fra 2010 fikk ansvar for nye fylkesveger. Følgende oppstilling viser hovedtrekkene i finansieringsopplegget:

23 FINANSIERING AV INVESTERINGER /15 - Nye lån 109,3 310,0 272,7 122,1 217,5 922,2 - Tilskudd/refusjoner 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - Salg av fast eiendom, Eidsiva-midler, m.v. 41,1 20,0 0,0 0,0 0,0 20,0 - Bruk av utbytte, Hedmark fylkeskraft 3,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - Bruk av fond (mva.) 10,0 10,0 10,0 6,0 0,0 26,0 - Mva.-kompensasjon 10,9 37,9 51,2 31,8 51,4 172,4 - Driftsmidler 0,0 0,0 25,0 20,0 20,0 65,0 - Driftsmidler, fylkesveger 85,2 75,2 103,2 103,2 103,2 384,8 SUM FINANSIERING 259,7 453,1 462,1 283,1 392, ,4 3. Grunnlag for Årsbudsjett 2012 Drifts- og investeringsrammene, jf. vedtakets pkt. 1 og 2 skal danne grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens Årsbudsjett for Verbalforslag: Folkehelse/universell utforming Fylkestinget ber om at de vedtatte føringene for området folkehelse/universell utforming følges opp gjennom en strategisk handlingsplan, som tydeliggjør de prioriteringer og aktiviteter som ønskes gjennomført. Planen revideres årlig.

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/758 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIPLAN 2011-2014

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/758 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIPLAN 2011-2014 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 31.08.2010 Sak: 47/10 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/758 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIPLAN 2011-2014 Behandling: Representanten Solveig Seem (H)

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 12/965 Saksprotokoll: Økonomiplan 2013-2016 / Årsbudsjett 2013 - Hedmark fylkeskommune

Saksprotokoll. Arkivsak: 12/965 Saksprotokoll: Økonomiplan 2013-2016 / Årsbudsjett 2013 - Hedmark fylkeskommune Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: 04.12.2012 Sak: 95/12 Resultat: Vedtatt m/endring/tillegg Arkivsak: 12/965 Tittel: Saksprotokoll: Økonomiplan 2013-2016 / Årsbudsjett 2013

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. 190 Saksbehandler: Hilde Anette Neby ØKONOMIPLAN Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 11/ Ark.nr. 190 Saksbehandler: Hilde Anette Neby ØKONOMIPLAN Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 11/742-11 Ark.nr. 190 Saksbehandler: Hilde Anette Neby ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget

Detaljer

Saksprotokoll ØKONOMIPLAN UTDANNING

Saksprotokoll ØKONOMIPLAN UTDANNING Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 28.-29.09.2009 Sak: 55/09 Resultat: Vedtatt m/endringer Arkivsak: 09/275 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIPLAN 2010-2013 Behandling: Representanten Gunn Randi

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Alternativt forslag Budsjett 2007 for Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt revidert økonomiplan 2007-2010

Alternativt forslag Budsjett 2007 for Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt revidert økonomiplan 2007-2010 Alternativt forslag Budsjett 2007 for Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt revidert økonomiplan 2007-2010 - 1 - INNLEDNING Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med dette sitt alternative forslag

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Livskraft, nærhet og trivsel i Inderøy

Livskraft, nærhet og trivsel i Inderøy Livskraft, nærhet og trivsel i Inderøy IDA STUBERG ordførerkandidat Ole Anders Iversen 2. kandidat STEM SENTERPARTIET Kjære velger Senterpartiet i Mosvik og Inderøy går til valg med stor tro på at kommunen

Detaljer

Innledning. På skoleområdet er kvalitet og innhold det viktigste og vi vil derfor styrke lærernes kompetanse og status.

Innledning. På skoleområdet er kvalitet og innhold det viktigste og vi vil derfor styrke lærernes kompetanse og status. 1 Innledning Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og VPP legger med dette frem et felles alternativt budsjettforslag. Planen baserer seg på rådmannens fremlagte budsjettforslag. Forslaget viser at det er

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Åpning av Vrådalskonferansen 2008

Åpning av Vrådalskonferansen 2008 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Åpning av Vrådalskonferansen 2008 Kampen om arbeidskraften i et globalt perspektiv rhg - 30 oktober 2008 kompetanseforum Telemark Framtidsrettet og nyskapende kompetansesatsning

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Utbygging av gang og sykkelveger, sammenhengende sykkelveg til Fåberg. At Øyer kommune skal ha best mulig fagkompetanse inne alle driftsområder

Utbygging av gang og sykkelveger, sammenhengende sykkelveg til Fåberg. At Øyer kommune skal ha best mulig fagkompetanse inne alle driftsområder Innledning. Kristelig folkeparti bygger sin politikk på det kristne menneskesynet, nestekjærlighetsbudet, forvalteransvaret og vår felles kulturarv. Vi vil være med å bygge et samfunn der enkeltmennesket

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

Partiprogram for perioden 2015 2019

Partiprogram for perioden 2015 2019 Partiprogram for perioden 2015 2019 Skape og dele Framtidas lokalsamfunn Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger, fordi vi får til

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 A lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 - en helhetlig tilnærming til et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/363 Budsjett 2015 med økonomiplan 2015-2018 Saksbehandler: Anne-Kari Grimsrud Arkiv: 150 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 41/14 Formannskapet 04.12.2014 PS 66/14

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 0 Innholdsfortegnelse HANDLINGSPROGRAM 2015-2019... 2 4.1 Kultur/holdninger... 2

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler

Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler Saknr. 14/10063-88 Saksbehandler: Mari-Mette T. Solheim Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.

Detaljer

POLITISK PLATTFORM HADSEL ARBEIDERPARTI, SENTERPARTI OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI

POLITISK PLATTFORM HADSEL ARBEIDERPARTI, SENTERPARTI OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI POLITISK PLATTFORM HADSEL ARBEIDERPARTI, SENTERPARTI OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI Innledning Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti er enige om å samarbeide om den politiske styringen

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus!

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009 Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i 2009: - Kutt i administrasjon og støtte til politiske partier - Konkurranseutsetting

Detaljer

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og

Detaljer

Frihet uten egoisme. Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre

Frihet uten egoisme. Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre Frihet uten egoisme Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre Til velgerne! Venstres program vil vise Venstres grunntenkning om å sette Mennesket i sentrum Vi vil i denne folderen få presentere hva vi står

Detaljer

Larvik Høyres budsjettforslag 2015 2018. Kunnskap, by- og stedsutvikling

Larvik Høyres budsjettforslag 2015 2018. Kunnskap, by- og stedsutvikling Larvik Høyres budsjettforslag 2015 2018 Kunnskap, by- og stedsutvikling Kunnskap, by- og stedsutvikling. Mer enn noen gang trenger Larvik et budsjett som gir grunnlag for vekst og tilflytting. Områdene

Detaljer

TVEDESTRAND KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2014-2017 OG BUDSJETT 2014 FORMANNSKAPETS INNSTILLINGER FRA MØTET 3.12.2013

TVEDESTRAND KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2014-2017 OG BUDSJETT 2014 FORMANNSKAPETS INNSTILLINGER FRA MØTET 3.12.2013 TVEDESTRAND KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2014-2017 OG BUDSJETT 2014 FORMANNSKAPETS INNSTILLINGER FRA MØTET 3.12.2013 Forslag fra Morten Foss på vegne av TTL, Høyre og Fremskrittspartiet, som fikk 5 stemmer: 245

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på

i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på Våre kandidater ved kommunevalget 2015 1. Tor Olav Tønnessen 2. Arnt Helleren 3. Agnete F. Knudsen STEM PÅ 4. Leiv Per Olsen 5. Thor Olav Govertsen 6. Sissel

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre.

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. ! Folk først. Brønnøy Venstre (http://www.venstre.no/lokal/nordland/bronnoy/). Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. Kommunestyreperioden 2015-2019 vil bli preget av hardt og målrettet arbeid for alle ansatte

Detaljer

ÅRSBUDSJETT DISPONERING AV FYLKESKOMMUNENS OVERSKUDD FOR 2010

ÅRSBUDSJETT DISPONERING AV FYLKESKOMMUNENS OVERSKUDD FOR 2010 Saknr. 10/5453-19 Ark.nr. 151 Saksbehandler: Steinar Holen ÅRSBUDSJETT 2011 - DISPONERING AV FYLKESKOMMUNENS OVERSKUDD FOR 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Innledning. På skoleområdet er kvalitet og innhold det viktigste og vi vil derfor styrke lærernes kompetanse og status.

Innledning. På skoleområdet er kvalitet og innhold det viktigste og vi vil derfor styrke lærernes kompetanse og status. 1 Innledning Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og VPP legger med dette frem en felles alternativ økonomiplan. Planen baserer seg på rådmannens fremlagte økonomiplan. Forslaget viser at det er mulig med

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

Avslutning av byggesaker 2014

Avslutning av byggesaker 2014 Saknr. 15/9567-1 Saksbehandler: Per Kr. Ljødal Avslutning av byggesaker 2014 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Kjære velgere! Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger. For Sør-Aurdal arbeiderparti

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

Arbeidsøkt 6. Samhandle med lokalsamfunnet

Arbeidsøkt 6. Samhandle med lokalsamfunnet Arbeidsøkt 6 Samhandle med lokalsamfunnet DELKAPITLER Folkevalgt l tld lederskap i kommunen som samfunn Hvordan involvere innbyggerne? Hvordan samhandle med frivilligheten? Hvordan styre og lede i nettverk

Detaljer

Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016

Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016 Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016 KS løfter fram arbeidsgiverrollen «Kommunens rolle som arbeidsgiver må ivaretas på en god måte dersom kommunestyrer

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR UNGDOMMENS FYLKESTING 2015-2016

HANDLINGSPROGRAM FOR UNGDOMMENS FYLKESTING 2015-2016 HANDLINGSPROGRAM FOR UNGDOMMENS FYLKESTING 2015-2016 Utarbeidet av Ungdommens fylkesutvalg 20.-22. november 2014. Vedtatt av Ungdommens fylkesting 16. desember 2014. SKOLE NULLTOLERANSE FOR MOBBING Ungdommens

Detaljer

lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012

lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012 A lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012 - vi går steg for steg, mot et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med dette

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/8515 Saksprotokoll - Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 - Hedmark fylkeskommune

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/8515 Saksprotokoll - Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 - Hedmark fylkeskommune Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 08.-10.12.2014 Sak: 72/14 Resultat: Innstilling vedtatt m/tillegg Arkivsak: 14/8515 Tittel: Saksprotokoll - Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 - Hedmark

Detaljer

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008 Saksframlegg Program for kvalitetsutvikling i trondheimsskolen 2008 Arkivsaksnr.: 08/17305 Forslag til vedtak: 1.Formannskapet støtter de prioriteringer som er gjort i Program for Kvalitetsutvikling i

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer