Rådmannens forslag 31. oktober 2013 VERBALDELEN. Rygge kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rådmannens forslag 31. oktober 2013 VERBALDELEN. Rygge kommune"

Transkript

1 Rådmannens forslag 31. oktober 2013 VERBALDELEN Rygge kommune

2 Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens helhetlige vurdering 1 2. Planforutsetninger Planer og styringssystem Kommuneplan Prioriteringer i perioden Demografiutvikling Styringssystemet i Rygge kommune Fokusområder i målekartet Ansatte og arbeidsmiljø Brukere og tjenester Økonomi Folkehelse og samfunn Driftsbudsjett Hovedoversikt drift Driftsoversikt Budsjettskjema 1a Kommunal- og politikkområder Fellesområder Oppvekst og kultur Levekår Plan og miljø Investeringsbudsjett Hovedoversikt investeringer Kommentarer til investeringene Eierskapsstrategi Gebyroversikt 99 Vedlegg: Gebyrgrunnlag selvkostområder

3 1. RÅDMANNENS HELHETLIGE VURDERING Rådmannens forslag til budsjett tar i hovedsak utgangspunkt i regulert budsjett for Formannskapets medlemmer samt de gruppelederne som ikke sitter i utvalget, har hatt et to dagers seminar hvor budsjettet for den nærmeste fireårsperioden var tema. Videre bygger budsjettforslaget på de forutsetninger regjeringen Stoltenberg har gitt i sitt budsjettfremlegg. Regjeringen Solberg har varslet at de vil legge frem sine endringer i løpet av november, med endelig vedtak i Stortinget før jul. Dersom det er omfattende endringer som følge av regjeringsskifte, vil rådmannen utarbeide en tilleggsinnstilling til budsjettforslaget. Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Kommunesektoren står ovenfor flere utfordringer som begrenser dette handlingsrommet. Det vil derfor være kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Gjennom 2013 har kommunen på bakgrunn av de analyser Telemarksforsking/BDO rapporten fra 2012 ga, gjennomført en rekke tiltak for å få til en bedre økonomi særlig innenfor pleie- og omsorgsektoren. Så langt i 2013, ser det ut til at de gjennomførte tiltakene har gitt resultater i form av betydelig mindre bruk av vikarer og derigjennom en styrket og bedret økonomisk situasjon. På denne bakgrunnen ser det ikke ut til at det vil være behov for dramatiske budsjettreduksjonen i Imidlertid vil det fortsatt være betydelig behov for omfattende omstilling og effektivisering på tjenesteområdene. Forebygging, tidlig innsats og samhandling vil fortsatt ha hovedfokus for virksomhetenes videre krav til effektivisering. Rådmannen har lagt opp til å gjennomføre særskilte effektiviseringsprogram på følgende utvalgte områder/enheter: Praktisk bistand og aktivisering. Vurdere tjenesteomfang/vedtak, organisering og effektivitet Hjemmebaserte tjenester/koordinerende enhet. Vurdere vedtak og tjenesteomfang Tekniske tjenester/vaktmestertjenesten: Vurdere organisering, rutiner og effektivitet IKT. Vurdere samarbeid med andre kommuner Kemnerfunksjonen. Vurdere samarbeid med andre kommuner I tillegg legges det opp til justeringer innenfor barnehageområdet og prosjekt fra 3 til 1 ungdomsskole vil følges opp videre. Kommunestyret har tidligere lagt til grunn at de ønsker nye investeringer både i skole og eldreomsorgen. Planlegging av ny felles ungdomsskole og investering i nye omsorgsboliger som forutsetter heldøgn pleie og omsorg, gjør at kommunen i løpet av perioden må ta høyde for økte utgifter til renter og avdrag.

4 For å styrke kommunens handlefrihet har rådmannen lagt opp til et stramt økonomisk opplegg i fireårsperioden hvor følgende hovedelementer bør ligge fast: Avsetning til fond minimum 5 mill kroner pr år Effektivisering og forbedring av den kommunale organisasjonen Investeringer som foretas må tas med sikte på en mer effektiv og enklere drift Sørge for løpende kostnadskontroll Rådmannen har gitt sine anbefalinger om driftsrammer, investeringer og tjenesteutvikling for perioden Kommunestyrets prioriteringer og vedtak den 12.desember 2013 vil fastsette kommunens mål og rammer for perioden. Rygge kommune, 31.oktober 2013 Ivar Nævra Rådmann

5 2. PLANFORUTSETNINGER 2.1 Planer og styringssystem Lovforankring Kommunens pålagte planer er omtalt i både kommuneloven og i plan- og bygningsloven. Kommunene skal utføre kommuneplanlegging og kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument og gi rammer for samfunnsutviklingen og forvaltningen av arealer. Kommuneplanen skal bestå av en samfunnsdel og en arealdel. Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m. Kommuneplanen skal videre synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon. Arealdelen skal være et kart med tilhørende bestemmelser for bruk, vern og utforming. Videre skal den vise hvor i kommunen utbygging kan skje og hvilke arealer som skal benyttes til landbruk, natur, eller friluftsliv. I henhold til ny plandel i plan og bygningsloven skal Kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. En av de viktigste vurderingene vil være behovet for rullering av hele eller deler av kommuneplanen i løpet av valgperioden. I kommuneloven 5 fremgår det at kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomheten, og at kommuneplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utviklingen i kommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen. I 44 fremgår blant annet at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. 2.2 Kommuneplan Kommuneplan for Rygge ble vedtatt av Kommunestyret den 16. juni Planen synliggjør utfordringer, målsettinger og strategier i et langsiktig perspektiv. Planens samfunnsdel er bygget opp med fire prioriterte satsningsområder; Levekår og folkehelse, Verdiskaping og kompetanse, Miljø og energi, samt Arealdisponering og infrastruktur. I 2012 vedtok kommunen kommunal planstrategi Planstrategien bygger på overordnede føringer fra kommuneplanen og er ment å gi en oversikt og forutsigbarhet for kommunens strategiske planarbeid.

6 Kommunen vil i 2014 følge opp kommuneplan og planstrategi innenfor de fire satsningsområdene på følgende måte: Overordnet, alle satsningsområder: Kommunene i Mosseregionen er i gang med prosjektet «Knutepunkt og stedsutvikling» (fra felles kommuneplanvedtak) som nå er omdøpt til «Bolig-, by- og stedsutvikling i Mosseregionen.» Prosjektet har som formål å bidra til å realisere kommuneplanenes visjon om å utvikle Mosseregionen til den mest attraktive regionen ved Oslofjorden gjennom en koordinert bolig-, by- og stedsutvikling. Dette bidrar også til å oppfylle kommuneplanenes mål om å øke regionens konkurransekraft og gjennomføringsevne. I Rygge omhandler prosjektet knutepunktene Halmstad og Høyda/ Varnaveienområdet. Det skal utarbeides ulike analyser vedrørende sted, befolkning, muligheter, trafikk, handel og næring, som vil gi et godt grunnlag for vurdering av videre utvikling av disse viktige områdene i kommunen. Prosjektet har også som målsetting å ende opp med et felles boligbyggeprogram for regionen. Prosjektet vil gi kommunen kunnskap som kan brukes i videre planlegging innenfor alle de fire satsningsområdene. Kommunene i Mosseregionen har blitt invitert til å delta i forskningsprosjektet «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon» i regi av Telemarksforskning som står for prosjektledelsen, mens Telemark fylkeskommune er prosjekteier. Prosjektet skal gå over fire år med til sammen 16 samlinger og har en økonomisk ramme på 8,5 millioner. Det er ingen utgifter for deltakelse, med unntak av kost og losji på samlinger. Prosjektets faglige aktivitet er finansiert av Oslofjordfondet og fylkeskommunene. Gjennom prosjektet får kommunen en årlig analyse av sin utvikling og attraktivitet. Levekår og folkehelse: Fylkesmannen har varslet pilottilsyn med kommunens folkehelsearbeid høsten Folkehelsemeldingen «God helse felles ansvar» etterspør tydeligere folkehelseperspektiv i alle kommunens planer. Det er utarbeidet forslag til ny mal for saksframlegg. Denne malen vil synliggjøre folkehelseperspektivet i alle kommunens saker som fremmes til politisk behandling. Verdiskaping og kompetanse: Arbeidet med kulturminneplan har stoppet opp. Oppstart av arbeidet i 2014.

7 Miljø og energi: Gjennom kommunens medlemskap i Klima Østfold, vil arbeid gjennom planer og prosjekter videreføres i Arealdisponering og infrastruktur: Kommunen inngår i et samarbeid med andre kystkommuner i Østfold pluss Vestby kommune om å utarbeide felles fartsgrenser i sjø. Kommunen deltar administrativt i prosjektgruppe for utarbeiding av ny Kystsoneplan for Østfold. Arbeidet med oppfølging av KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge fortsetter i Arbeidet med KVU for kryssing av Oslofjorden fortsetter i Planhierarkiet: Kommuneplanen er med sin samfunns- og arealdel kommunens overordnede plandokument. Her identifiseres status, fortrinn og utfordringer som legger føringer for hvordan utviklingen tenkes og hvilke strategier som velges for å oppnå den ønskede utviklingen. Kommunedelplaner finnes både som tema- og arealplaner og det finnes videre fagplaner. Gjennomføring av planer vil synliggjøres i kommunens handlingsprogram økonomiplanen. KOMMUNEPLANENS LANGSIKTIGE DEL, SAMFUNNS- OG AREALDEL KOMMUNEDELPLANER, SAMFUNN Plan for idrett og fysisk aktivitet KOMMUNEDELPLANER, AREAL Halmstad Høyda/ Varnaveien/ Melløs (felles med Moss) Dobbeltspor Sandbukta/ Såstad (felles med Moss) KOMMUNEPLANENS KORTSIKTIGE DEL, ØKONOMIPLAN

8 2.4 Demografiutvikling Befolkningsutvikling/demografi - prognose Siden kommunens primæroppgave er å gi velferdstjenester til innbyggerne, er det en nær kobling mellom befolkningsutvikling og kommunens økonomi. Dette kommer til uttrykk på inntektssiden hvor befolkningssammensetning og befolkningsøkning i kommunen spiller en stor rolle, og gjennom utgiftssiden, først og fremst gjennom behov for tjenester innenfor sektorene oppvekst og levekår. I en langsiktig planleggingshorisont er det derfor viktig å ha kunnskap om hvilke faktorer det er som påvirker kommunens demografi. Kommuneplanen legger opp til en relativ høy befolkningsvekst, da det legges til grunn at kommunen aktivt skal jobbe for å tiltrekke seg flere innbyggere, særlig med fokus på flere yngre mennesker. Kommunen avgjør selv i hvilket tempo boligbyggingen skal foregå, gjennom boligbyggeprogrammet i kommuneplanen legges det opp til en ganske ekspansiv boligbygging for å møte den ønskede befolkningsveksten. En stram økonomisk styring i perioden blir derfor en forutsetning for å kunne balansere forholdet mellom inntekter og utgifter på dette området. Kommunen får som kjent overført midler fra sentralt nivå, basert på blant annet antall og alder på innbyggerne. Slik sett "tjener" kommunen på økt antall innbyggere. Disse midlene går på den annen side ut igjen i form av tjenester til innbyggerne, kommunen opererer med et meget begrenset "overskudd". Utbygging av ny infrastruktur vil være kostnadskrevende, jfr utvikling og utbygging innen skoleog pleie- og omsorgssektoren. Tabell 1: Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Rygge Østfold Hele landet 0-5 år 6,1 6,8 7, år 13,6 12,3 12, år 65,7 66,2 67, år 10,2 10,0 8, år 3,8 3,9 3,6 90 år og eldre 0,6 0,8 0,8

9 Rygge har generelt en befolkningssammensetning som avviker lite fra landet for øvrig. Andelen eldre over 67 år utgjorde 14,6 prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 14,7 prosent og 13,3 prosent. Tabell 2 Befolkningsframskrivinger Rygge kommune Kilde: SSB år 6-15 år år år år 90 år og eldre Sum Oppstillingen ovenfor viser befolkningsframskrivinger for Rygge fordelt på aldersgrupper i perioden Samlet befolkningsframskriving i planperioden er ca. 4 % pr år gir det en gjennomsnittlig befolkningsøkning på rundt 1 % pr år. Hvis ovenstående prognose-alternativ slår til, vil det bety en lavere vekst enn hva som har vært tilfelle de siste årene, hvor årlig vekst har vært på om lag 1,7 %. Innenfor de enkelte aldersgruppene ser vi at for barn i barnehagealder vil det bety 36 flere barn, for de i «grunnskolealder» en markert nedgang på 99 personer, mens den store aldersgruppen år vil øke med 400 personer. En økning med 248 personer finner vi i aldersgruppen år, prosentvis vekst er lik 16 %, og det vil være 12 flere i 2017 for de mellom 80 og 89 år. Størst relativ økning vil det være for 90 + gruppen, med 21 flere innbyggere, en vekst på hele 22 %.

10 Tabellen ovenfor som er utarbeidet av Telemarkforsking på oppdrag fra kommunen, viser beregnede demografikostnader basert på befolkningsprognosen som ble lagt til grunn i foregående avsnitt. Det gjøres oppmerksom på at de beregnede demografikostnadene for aldersgruppen år er tatt ut av totalsummen siden elever i videregående skole hører til fylkeskommunens ansvar og utgifter. Beregningene som er gjort i tabellen viser isolert, innenfor den enkelte aldersgruppe og det enkelte år, en økning eller nedgang for Rygge målt mot et landsgjennomsnitt, en annen utvikling for perioden enn det som her er beskrevet vil derfor gi andre tall. Likevel vil de beregnede kostnadene kunne gi en god pekepinn på økningen i demografikostnadene og hvilke utfordringer kommunen vil stå overfor framover.

11 2.5 Kommunens styrings - og rapporteringssystem I henhold til kommuneloven 23 nr. 2 har rådmannen som øverste ansvarlige for forvaltningen ansvar for å sikre betryggende kontroll. Hva som ligger i begrepet betryggende kontroll er ikke nærmere definert i loven, men forarbeidene viser til at selv om administrasjonssjefen etter kommuneloven i dag ikke eksplisitt er pålagt å etablere internkontroll, må ansvaret for slik kontroll regnes som en nødvendig del av administrasjonssjefens ledelsesansvar. Det er i tråd med allment aksepterte ledelsesprinsipper at en leder av en virksomhet etablerer rutiner og systemer som blant annet skal bidra til å sikre at organisasjonen når de mål som er satt 1 COSO er en internasjonalt utbredt og anerkjent modell innenfor internkontroll. I denne modellen er risiko og vesentlighetsvurdering en integrert del. Internkontroll er her å forstå som en kontinuerlig prosess i organisasjonen. Internkontroll forstås som en rekke handlinger som gjennomsyrer aktivitetene i virksomheten slik at menneskene på alle nivåer i organisasjonen har ulike roller, men felles ansvar i forhold til kontroll. BMS som styringsmodell og etablering av Kvalitetslosen innebærer viktige grep for enhetlig forankring av god internkontroll i kommunen. Rygge kommune erkjenner at alle virksomheter står overfor usikkerhet, og utfordringen for ledelsen er å avgjøre hvor mye usikkerhet den skal akseptere i sin streben etter å skape verdier for sine interessenter. Usikkerhet innebærer både risikoer og muligheter, med potensial til å forringe eller øke verdier. Helhetlig risikostyring gjør ledelsen i stand til å håndtere usikkerhet og tilhørende risikoer og muligheter på en effektiv måte, og derved øke mulighetene for verdiskapning.

12 COSO Modellen i Rygge kommune OPPFØLGING skal sikre at nødvendige handlinger eller endringer blir gjennomført. Resultater skal følges opp mot mål som er fastsatt i virksomhetens strategier og Kontrollmiljø INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON må være effektiv og virke både horisontalt og vertikalt i organisasjonen. Tilstrekkelig og relevant informasjon til rett tid skal gjøre det mulig for hver enkelt å ivareta det ansvar de har blitt tildelt. KONTROLLTILTAK henger nøye sammen med risikovurderingen. De skal sikre at det settes i verk tiltak for å møte risikoene, og bidra til at rutiner og systemer fungerer slik som bestemt. RISIKOVURDERINGEN forutsetter at det fastsettes mål for virksomheten og aktivitetene. Risikoen for at vi ikke vil oppnå målene må kartlegges og analyseres. Analysen danner grunnlaget for hva vi velger å gjøre for å kontrollere risikoene. KONTROLLMILJØET er grunnmuren som de andre komponentene bygger på og omfatter menneskene i virksomheten - deres individuelle egenskaper og integritet, etiske verdier, holdninger og kompetanse - og hvordan virksomheten er organisert. Ledelsesfilosofi og lederstil inngår også i kontrollmiljøet.

13 Målekartet: Økonomiske mål og resultater er sentral styringsinformasjon for en kommune. For å søke større forståelse for sammenhenger, er det imidlertid også nødvendig å balansere ulike hensyn mot hverandre, for eksempel økonomi og effektivitet, bruker- og innbyggertilfredshet, utvikling av lokalsamfunnet, samt læring og fornyelse i organisasjonen. Sentralt i styrings- og rapporteringssystemet er målekartene som viser de kritiske suksessfaktorer, styringsindikatorer og målsettingene innenfor hvert av fokusområdene.(ansatte, bruker og tjenester, økonomi, folkehelse og samfunn) I år er det overordnede målekart operasjonalisert ned på hvert politikkområde for å tydeliggjøre mål og strategi ut til den enkelte enhet. Enhetene vil gjennom utarbeidelse av handlingsprogram forankres dette på det enkelte tjenesteområde og i den enkelte virksomhet. Mål: Rygge kommune er en utviklende, effektiv og endringsvillig arbeidsplass, basert på ansvar og tillit. ANSATTE OG ARBEIDSMILJØ KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Arbeidsmiljøet følges opp og underlegges kritisk oppfølging Enheter og avdelinger har rutiner og planer for læring, medvirkning og fornyelse Medarbeider tilfredshet Sykefravær Turnover Avvik Likestilling Opplevd læring, utvikling og fornyelse Engasjement, trivsel og mestring Opplæringsmål Medarbeider US Registrere sykefravær Registrere tilsettinger Registrere avvik Lønnsforskjeller Deltidsproblematikk Medarbeider US Medarbeidersamtaler Ledersamtaler Kompetansemålinger Medarbeidersamtaler Gjennomføre undersøkelser med snitt resultat over 4 Nærvær over 93% Maks 5% turn over Kartlegge og lukke avvik innen frist Null toleranse Redusere antall ansatte med ufrivillig deltid Snitt resultat over 4 Gjennomføre 1 pr ansatt Gjennomføre 2 pr enhetsleder Registrere avvik mellom nødvendig kompetanse og faktisk kompetanse Gjennomføre 1 pr ansatt

14 Mål: Tjenestene er i samsvar med vedtatte kvalitetsstandarder og etiske retningslinjer BRUKERE OG TJENESTER KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Tjenestekvaliteten måles Brukernes mening tas på alvor Kontinuitet i tjenestetilbudet Brukertilfredshet i forhold til serviceerklæringer, B1. 2 Opplevelse av etisk standard ihht. etikkplakaten Brukertilfredshet ifht. medvirkning Bruk av vikarer B1.1 Registrere avvik ift. serviceerklæringer B1.2 Registrering klager B1.3 Bruker US B2.Bruker US Registrering av vikarbruk Avvik lukkes innen frist Nulltoleranse Brukerundersøkelser gjennomført etter plan Vikarbruk reduseres ift. tidligere år Mål: Vi har økonomisk handlings rom og effektiv tjenesteyting ØKONOMI KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Rutiner for planmessig økonomikontroll -Budsjettbalanse Rutiner for måling av effektiv tjenesteproduksjon, resultatledelse -Egen utvikling over tid -Sammenligning med andre -Regnskap -Månedlig rapport - Tertialrapporter Registering over tid Kostra tall 100 % samsvar mellom budsjett og regnskap Forbedring over tid Tjenester som er minst like kostnads effektive som komm.gruppe 8.

15 Mål: Rygge kommune er mest attraktiv ved Oslofjorden KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Levekår Utdanning, skolehelsetjenester Frivillig deltagelse Folkehelseaktiviteter Helsetilstand Støymålinger, Fly Nasjonale prøver, mobbing, Antall organisasjoner/ medlemmer/ aktivitet frivilligsentralen Registreringer Målinger/ Østfold analyse- statistikk Tilbakemeldinger nettsted Sosial rettferdighet og livskvalitet for alle Positiv sosial kapital og god integrering i et samarbeid med frivillig sektor Selvhjulpne eldre gjennom fysisk planlegging og styrket sosial aktivitet Økt vekst og kompetanse gjennom et flerkulturelt samfunn Universelt utformede møteplasser og uteområder for allmenn bruk med Vansjø som senter for friluftsaktivitet. FOLKEHELSE OG SAMFUNN Miljø og energi Verdiskapning og kompetanse Arealdisponering og infrastruktur Vannkvalitet Vannsjø Gjenbruk Avfalls- og kildesortering Skatteinntekter Ny etableringer Inn/utflytting Bosettingsmønster Vern av strandsone Trafikkutvikling Arealutnyttelse Samfunnssikkerhet Morsa- målinger/ rapport MOVAR rapport MOVAR rapport Skatt SSB/ MNU SSB/ Østfold analyse SSB/ Østfold analyse Dispensasjoner/ FMØ STV- trafikktellinger/- målinger ØFKarealregnskap Styrking av det forebyggende og helsefremmende arbeidet for å dempe veksten i offentlig tjenesteproduksjon innen helse- og omsorgsområdet. Barn og unge skal vokse opp i utviklende miljøer og bidra aktivt i lokalsamfunnene Se PMU området Se PMU området Se PMU området Godt omdømme Tilfredshet med nærmiljø Tilhørighets- opplevelse Omtale Lokale undersøkelser Lokale undersøkelser Omdømmeprosjekt (regionalt Se PMU området

16 3. Fokusområdene i målekartet 3.1 OVERORDNET MÅLSETTING FOR ANSATTE OG ARBEIDSMILJØ: Mål: Rygge kommune er en utviklende, effektiv og endringsvillig arbeidsplass basert på ansvar og tillit. Rygge kommune har et bredt ansvar for å ivareta de grunnleggende velferdstjenestene. Dette må gjøres ved disponering av fellesskapets ressurser. Samtidig stilles det store krav til kvaliteten i tjenestetilbudet samt effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Ansatte er kommunens viktigste ressurs for å få gjennomført vedtatte mål, planer og tiltak. Møtet mellom ansatte og brukere betyr mye for kommunens omdømme og for hvordan brukerne opplever kommunen. KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Arbeidsmiljøet følges opp og underlegges kritisk oppfølging Medarbeider tilfredshet Sykefravær Turnover Avvik Likestilling Medarbeider US Registrere sykefravær Registrere tilsettinger Registrere avvik Lønnsforskjeller Gjennomføre undersøkelser med snitt resultat over 4 Nærvær over 93 % Maks 5 % turn over Kartlegge og lukke avvik innen frist Null toleranse Enheter og avdelinger har rutiner og planer for læring, medvirkning og fornyelse Opplevd læring, utvikling og fornyelse Engasjement, trivsel og mestring Opplæringsmål Deltidsproblematikk Medarbeider US Medarbeidersamtaler Ledersamtaler Kompetansemålinger Medarbeidersamtaler Redusere antall ansatte med ufrivillig deltid Snitt resultat over 4 Gjennomføre 1 pr ansatt Gjennomføre 2 pr enhetsleder Registrere avvik mellom nødvendig kompetanse og faktisk kompetanse Gjennomføre 1 pr ansatt 2.1 Arbeidsmiljøet følges opp og underlegges kritisk oppfølging Medarbeidertilfredshet Ved implementeringen av resultatledelse i Rygge kommune, ble balansert målstyring innført som styrings- og rapporteringsverktøy. Det er en sentral oppgave for enhetsledere å ha fokus på de ansattes miljø, trivsel - og utviklingsmuligheter. Medarbeiderundersøkelser måler medarbeidertilfredshet i organisasjonen.

17 Medarbeiderundersøkelsen for alle ansatte har gitt følgende resultat i perioden : ÅR Svarprosent Resultat % 4, % 4, % 4, Ikke gjennomført % 4, % 4, % 4, % 4,94 Alle svarene er gitt innenfor en skala fra 1 til 6 hvor 1 er dårligst og 6 er best score. Oppsummert på de enkelte spørsmålsgrupper er resultatene som følger: Spørsmål vedrørende: Forhold på min arbeidsplass 4,80 4,84 4,93 På min arbeidsplass oppfylles 4,87 4,88 4,96 kravene i arbeidsmiljølovens 4-3 Snitt 4,85 4,85 4,94 Deltagelsen i undersøkelsen er 70 % og må vurderes til å være godt. Deltagelsen er rimelig jevnt fordelt på de ulike enhetene. Det er viktig å gjennomføre medarbeiderundersøkelser. Undersøkelsene er en "her og nå" måling på status i organisasjonen og gir nødvendig kunnskap om hvor det skal vurderes å sette inn tiltak eller hvor det er nødvendig å foreta mer arbeide/ytterligere undersøkelser for å ivareta arbeidsmiljøet og den enkelte arbeidstaker. Selv om det samlede resultatet er godt også på spørsmålene vedr. vold, trusler, trakassering mv., så er det ca. 100 personer som har scoret lavt (1-3). Arbeidet med å få redusert dette antallet må ha høyt fokus i det videre arbeidet på enhetene. Rådmannen vurderer resultatene til generelt å være tilfredsstillende med visse unntak. Innenfor de forskjellige enhetene må det arbeides videre med resultatet fra medarbeiderundersøkelsen. Rådmannen skal ha tilbakemelding fra den enkelte enhetsleder på hva som er gjennomført og hva det er planer å gjennomføre. Dette arbeidet skal drøftes med ansatte, tillitsvalgte og verneombud. Kommunalsjefene, i samarbeid med kvalitetsrådgiver, følger opp undersøkelsene og gjennomgår resultatene for den enkelte enhet. Enhetslederne går igjennom resultatene for sin enhet med ansatte, tillitsvalgte og verneombud. Forslag til forbedringstiltak sendes rådmannen innenfor gitt frist. Mål: Det skal gjennomføres en medarbeiderundersøkelse i Opprettholde samme nivå score 4,9 Arbeide aktivitet i forhold til forbedringsområdene som er definert på hver enkelt enhet.

18 Leder undersøkelsen hadde 100 % oppslutning og gav et samlet resultat på spørsmålsgruppene som følger: Spørsmål vedrørende: Mål og strategier 4,60 5,03 4,68 Oppfølging av resultater 3,80 4,97 4,65 Trivsel og ivaretakelse 4,70 5,27 4,87 Snitt 4,36 5,08 4,73 Resultatet er bedre enn for 2011 og lavere enn for Det er i perioden mars 2012 til februar 2013 vært gjennomført omorganiseringer av enheter og tilsetting av nye enhetsledere. Den svake nedgangen fra 2012 til 2013 kan skyldes at det tar tid før ny organisering «setter seg» og normale samarbeidsforhold er opprettet. Det er mange gode resultater på leder undersøkelsen. Rådmannen vil arbeide videre sammen med enhetslederne og kommunalsjefene med resultatene og med særlig vekt på å holde samme gode resultat/og finne ytterligere forbedringer. På begge undersøkelsene kommer det frem at de aller fleste er "stolte av å være ansatt i kommunen. Mål: Det skal gjennomføres en leder undersøkelse i Opprettholde de gode resultatene fra tidligere år med snitt score over 4,7 Arbeide med å forbedre mål og strategier, samt oppfølging av resultatene. Seniorpolitikk Sammenlignet med 2013 er det til sammen 12 flere ansatte i aldersgruppen år. Antall med AFP (Avtale Festet Pensjon) er pt på 16 personer. Kommunen har hatt en god seniorpolitikk for ansatte frem til Dette resulterte at for få personer gikk over på AFP-ordninger i forhold til hva vi har av utgifter til KLP og STP (Statens pensjonskasse) på denne ordningen. Rådmannen inngikk med arbeidstagerorganisasjonene en avtale om revidert seniorpolitisk plan f.o.m Dette har resultert i flere søknader om hel eller delvis AFP uttak og noen personer 3-4 har så langt sagt opp hele sitt arbeidsforhold for å gå over på trygd. Langtidsfrisk/Nærvær/Sykefravær Rygge kommune er en IA (Inkluderende Arbeidsliv) bedrift og arbeider løpende med tiltak for å redusere og holde sykefravær på et lavest mulig nivå. Kommunen satser på nærvær, alle enheter har derfor utarbeidet handlingsplaner for Langtidsfrisk.med handlingsmål for utvikling av tiltak som påvirker at ansatte ikke blir sykemeldte. Handlingsplanene er nå innarbeidet i de ordinære handlingsplanene for enhetene. Fokus på Langtidsfrisk videreføres og det skal avholdes egne møter med dette og IA arbeidet som tema på enhetene, jf årshjulet.

19 Samtidig som kommunen har høyt fokus på friskvær og nærvær må det arbeides kvalitativt godt opp mot de som er sykemeldte. Kommunen har gode rutiner for oppfølging av sykemeldte. Det gjøres i hovedsak på den enkelte enhet med bistand fra NAV, bedriftshelsetjenesten og kommunens egen enhet for personal - og organisasjon. Gravide arbeidstakere får tilbud om oppfølging og samtaler med jordmor via bedriftshelsetjenesten. Disse samtalene skal ha som mål å tilpasse arbeidet og hindre sykemeldinger på grunn av graviditet. Nærværstall for hele kommunen over tid: År 1. Tertial 2. Tertial Gjennomsnitt pr. år ,7 90,9 90, ,8 91,1 88, ,3 89,1 90, ,8 91,3 90, ,5 90,1 90, ,5 92,3 90, ,9 90,5 90, ,5 89,8 89, ,7 91,2 91, ,8 91,3 91, ,6 92,7 91, ,2 91,7 Mål: Nærvær over 93 %. Aktiv satsning på langtidsfrisk og elementer som påvirker positive, ivaretagende og utviklende arbeidsmiljøer, samt oppfølging av sykemeldte. Bedriftshelsetjenesten Alle ansatte har tilbud om bedriftshelsetjeneste via avtale mellom Fokus på din helse og kommunen. Bedriftshelsetjenesten (BHT) er en viktig samarbeidspart i både forebyggende arbeid og arbeid med oppfølging av sykemeldte. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for BHT som beskriver generelle tiltak, samt spesifikke tiltak for enkelte enheter. Tidlig kontakt med bedriftshelsetjenesten for å diagnostisere utfordringer, hindrer sykemeldinger. Ansatte med akutte helseproblemer får utredningstime i løpet av svært kort tid med anbefaling om videre behandling. I løpet av 2014 vil det bli gjennomført nytt anbud vedr. denne tjenesten.

20 Turnover Antall ansatte i kommunen pr. oktober 2013: Aldersgruppe Antall Årsverk Gjennomsnittsalder personer , , , , , ,5 63 Sum Kommentarer til tallene: - Antall ansatte totalt er pr personer / 35 årsverk lavere enn tilsvarende tall fra Dette har sin årsak i opprydding i lønns- og personaldatasystemet som en konsekvens av mer erfaring med det nye datasystemet som ble innført i Det er nå ikke dobbelt føringer, ansatte som har sluttet telles ikke med. Dette gir oss en utfordring i å sammenligne tall fra 2012 til Omlegging av systemene er nå gjennomført og kontrollert. Dette bør gi oss bedre grunnlag for sammenligninger i årene fremover. - Innenfor PMU (Plan og Miljø) området er nå alle lederstillingene besatt og en sekretærstilling er inndratt. Utover dette er det mindre endringer på stillings størrelser hos enkelt ansatte. - Innenfor Levekårsområdet er det en økning på 3 ansatte / 2 årsverk som nattevakt innenfor Praktisk bistand og aktivisering. For øvrig er det en stor reduksjon i vikarbruken. - Innenfor Oppvekst/kulturområdet (skole, barnevern, barnehage og fellesadministrasjonen) er det ca 4 flere årsverk på skole/sfo og 11,8 årsverk er redusert i den kommunale barnehagen. Familiesenteret har i perioden økt antall ansatte med 2 personer (tilskuddsmidler fra staten). - alle i gruppen under 20 år er lærlinger. Det er nå 13 lærlinger i kommunen. I tillegg er det 45 personer som utgjør 16,74 årsverk for å utføre oppgaver med omsorgslønn. Det er 13 personer i Rygge som har BPA (brukerstyrt personlig assistent) som til sammen utgjør 11 årsverk. For å utføre denne tjenesten er det inngått avtaler med ca 45 oppdragstakere i tillegg til avtale med ULOBA i forhold til 2 brukere. Det siste året har det vært fokus på honorar/lønn til disse oppdragstakerne. Det er nå inngått avtale om å honorere assistenter knyttet til BPA ordningen som kommunalt ansatte assistenter. Kostanden til dette er lagt inn i rådmannens budsjettforslag 2014.

21 Beholde og rekruttere Gjennomsnittsalderen for ansatte i Rygge kommune er 46 år. Organisasjonen har en betydelig andel ansatte i segmentet år, noe som kan ha sammenheng med at unge ofte velger andre enn kommunen som arbeidsgiver, i tillegg til at de står lenger i utdanning enn tidligere. Dette gir Rygge kommune rekrutteringsutfordringer i fremtiden, spesielt innenfor omsorgsyrkene. I samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene må det arbeides kontinuerlig med rekrutteringsutfordringene, med sikte på å finne ulike tiltak både for å beholde og rekruttere kompetent arbeidskraft. Dette hensynstas i arbeidet med rekrutterings- og kompetanseplanene i de ulike enhetene. Det er viktig med en god livsfasepolitikk. Dette må vurderes ved gjennomgang av rekrutteringstiltak. Det er inngått tariffmessige avtaler med de ansattes organisasjoner om at ansatte fra høgskolegrupper skal tilskrives høyere ansiennitet enn de faktisk har. Dette gir for de fleste yrkesgruppene høyere begynnerlønn i Rygge sammenlignet med andre kommuner. Mål: Turnover maks 5 %, beholde kompetanse og ha konkurransedyktige vilkår for ansatte Midlertidig ansatte / vikarer Det er stor bruk av midlertidige ansatte/vikarer. Flere av disse arbeider i kommunen over lang tid og vil ha tilnærmet krav på fast tilsetting i henhold til arbeidsmiljølovens Kommunen har som målsetting å redusere bruk av midlertidig ansatte til et minimum. Sammen med arbeidstagerorganisasjonene bør det utarbeides en strategi for å nå denne målsettingen. Mål: Redusere bruk av vikarer/midlertidig ansatte som ikke går i spesifikke vikariater eller prosjekter. Kvalitetsarbeid / Avvikshåndtering Kommunen har et styrings- og ledelsessystem for å sikre kvalitetsdokumentasjon, kvalitetsutvikling og avvikshåndtering. I dette systemet skal det ligge alle prosedyrer, rutiner og arbeidsbeskrivelser både av overordnet karakter og på enhetsnivå. Alle ansatte har tilgang til det nye kvalitetssystemet. Det vises til dokument Styrings- og kvalitetssystem i Rygge kommune - Epleboka, behandlet i Kommunestyret

22 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har oppnevnt et Kvalitetsråd med oppgave å overvåke kvalitetsarbeidet og bidra til å styrke kommunens langsiktige og helhetlige kvalitetsarbeid. I rådet sitter representanter for rådmannen, kommunalsjefer, hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet. Rygge kommune har et system for å melde avvik - dette gjøres i Kvalitetslosen. I det samme systemet skal avvik behandles og lukkes, eller sendes videre i organisasjonen til det evt. ender hos rådmannen. Det er to viktige dimensjoner ved avvik. Få registrert/dokumentert og behandlet avvikene. Lære av avvikene og ta dette med i arbeidet med å forbedre tjenester og arbeidsforhold. Registrerte avvik i hele kommunen: Avvik tertial tertial 2013 Totalt antall 739* 960* 338* 278* Avvikskategorier: HMS Brukere Organisasjon Mål: Kartlegge og redusere antall avvik. Redusere antall avvik og forbedre læringseffekt av de avvikene som gjøres. Likestilling Lønn Det er tilnærmet lik lønn for sammenlignbare stillinger. Det er ingen bevisst strategi for at enkelte områder skal ha høyere lønn enn andre. Lønnsplassering skal være uavhengig av plass i organisasjonen, men henge sammen med stillingstype, kompetanse. Ufrivillig deltid I lov- og avtaleverket gis det klare føringer for at deltidsansatte i virksomheten skal gis anledning til å utvide sin stilling dersom dette er ønskelig og mulig. Dette vurderes fortløpende i samarbeid med arbeidstagerorganisasjonene. I denne sammenheng blir det ofte en avveiing mellom kommunens behov for små stillinger for å få helgeturnuser til å gå opp, og den enkeltes ønske/krav om økt stillingsbrøk. Det vil bli arbeidet aktivt med ulike arbeidstidsordninger (turnuser) for å få større stillingsbrøker og mer kontinuitet i arbeidsstokken. I løpet av 2013 er det gjennomført en kartlegging av uønsket deltid. I det videre tilsettingsarbeidet vil kommunen sjekke ut ledige stillinger mot denne registreringen. Mål: Redusere antall med ufrivillig deltid med aktiv bruk av gjennomført kartlegging for å kunne tilby økt stilling ved ledighet i stillinger.

23 Tilrettelegging Tilrettelegging av lokaler og innkjøp av tilpasset utstyr for ansatte som trenger dette gjennomføres etter anbefaling fra blant annet bedriftshelsetjenesten. Kommunen samarbeider med eksterne organisasjoner, NAV mv. ved. Utprøving og integrering av personer med behov for spesiell tilrettelegging. Mål: Ta imot flere personer som trenger arbeidsutprøving og tilrettelegging. Enheter og avdelinger har rutiner og planer for læring, medvirkning og fornyelse Opplevd læring, utvikling og fornyelse Kompetanse Økte forventninger til kommunens tjenestetilbud og stramme økonomiske rammer stiller krav til fleksibilitet og omstillingsevne. Å sikre at kommunen er i besittelse av den til enhver tid nødvendige kompetanse, forutsetter en aktiv rekrutterings- og kompetansestrategi. Rygge kommune har behov for rullerende kompetanseplaner. Kravet til kompetanse er i stadig endring, og derfor er det avgjørende å satse på løpende planlegging og utvikling av kompetanse for å nå de mål kommunen har satt seg. Kompetansetiltakene som settes i verk må være styrende og ha klare mål, og ikke bære preg av tilfeldige kurstilbydere som dukker opp i markedet. Det må være en avveining med hensyn til bruk av interne eller eksterne aktiviteter og arenaer. Planene må bære preg av at opplæring i all hovedsak har organisatoriske og ikke individuelle mål, noe enhetene må ta høyde for. Å legge til rette for at kommunen gjør seg nytte av prinsippene i en lærende organisasjon, er derfor et overordnet mål. En lærende organisasjon er en organisasjon, som har gjort det til sitt vesentligste kulturtrekk å lære av erfaring (Hauen, Vang, Kastberg) Det er en forutsetning at både rådmannsnivået og enhetene lager egne kompetanseplaner, som skal være retningsgivende for hvilke prioriteringer som blant annet gjøres ved behandling av permisjoner og bruk av økonomisk støtteordninger. Engasjement, trivsel og mestring Det gjennomføres medarbeiderundersøkelser og leder undersøkelser. Se beskrivelse under pkt Medarbeidertilfredshet ovenfor. Videre har kommunen etablert regime for medarbeidersamtaler og leder undersøkelser. Medarbeidersamtaler gjennomføres mellom den enkelte ansatte og den nærmeste leder. Samtalen er for å få frem den enkelt ansattes syn på egen arbeidssituasjon, utviklingsmuligheter og ønsker.

24 Leder skal gi tilbakemelding på status og forbedrings / utviklingsområder. Ledesamtaler er en samtale mellom kommunalsjef og enhetsledere med hensikt å veilede, følge opp og korrigere. Mål: Medarbeiderundersøkelse skal gjennomføres med alle fast ansatte engang i Ledersamtaler skal gjennomføres mellom kommunalsjefene og enhetsledere minimum 2 ganger i løpet av året. Opplæringsmål Det skal være kompetanseplaner både på rådmannens nivå og enhetsnivået. En strategisk kompetanseplan må derfor samordne disse læringsveiene ut fra arbeidsplassens behov slik at disse veiene bygger opp om hverandre i større grad enn det som kanskje har vært hittil. På overordnet nivå er det vedtatt målsettinger og ambisjonsnivå som kommer til utrykk i kommunens målekart. Ut fra de ulike strategiske mål som der er skissert, utpeker det seg svært mange handlinger og aktiviteter det forutsettes at ledere/medarbeidere håndterer på en optimal måte. Den viktigste opplæringsoppgaven rådmannen ser for seg, er å istandsette ledere og medarbeidere til nettopp å kunne håndtere disse aktiviteter og inngi opplevelsen av trygghet i oppgaveløsingen. Rådmannen har utarbeidet en modulbasert læring for lederkorpset, som er igangsatt i 2013, jf årshjulet. Hovedmålet med kompetansebygging i Rygge kommune er som tidligere nevnt å sette medarbeidere i stand til å løse de oppgaver og utfordringer enhetene til enhver tid står ovenfor. Økt brukerbevissthet, økende krav til kvalitet og effektivitet, bidrar til at våre ferdigheter og kunnskaper stadig utfordres til å løse oppgaver på endrede eller helt nye måter. For å møte disse utfordringene, skal kompetanseplaner utarbeides og følges opp ved den enkelte enhet i organisasjonen. Skal man nå målet om at ansatte i Rygge skal ha en utviklende, effektiv og endringsvillig arbeidsplass basert på ansvar og tillit, må kompetanse styring derfor være en kontinuerlig og integrert prosess i enhetene. Det er mange ansatte med lang fartstid i kommunen. Høsten 2011 var det 22 jubilanter med 25 års tjeneste, høsten jubilanter og høsten jubilanter. Denne trenden fortsetter og innebærer at kommunen har mange ansatte med erfarings basert kompetanse bygd opp gjennom mange år. Mål: Gjennomføre lederopplæringsprogram sentralt 3 moduler Gjennomføre HMS kurs for nye VO og nye ledere. Videreutvikle og gjennomføre introduksjonsprogram for alle nytilsatte. Enhetene må følge sine kompetanseplaner.

25 3.2 OVERORDNET MÅLSETTING FOR BRUKERE OG TJENESTER: 3.3 Tjenestene er i samsvar med vedtatte kvalitetsstandarder og etiske retningslinjer. KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Tjenestekvaliteten måles B1.1Brukertilfredshet i forhold til serviceerklæringer, B1.1 Registrere avvik ift. serviceerklæringer Avvik lukkes innen frist Brukernes mening tas på alvor B1. 2 Opplevelse av etisk standard ihht. etikkplakaten Brukertilfredshet ifht. medvirkning B1.2 Registrering klager Nulltoleranse B1.3 Bruker US B2. Bruker US Brukerundersøkelser gjennomført etter plan Kontinuitet i tjenestetilbudet Bruk av vikarer Registrering av vikarbruk Vikarbruk reduseres ift. tidligere år Brukere og kommunale tjenester MÅL: Tjenestene er i samsvar med vedtatte kvalitetsstandarder og etiske verdier Tjenestene kvaliteten måles Serviceerklæringer Kommunen innførte i 2010 en felles mal for serviceerklæringer og rutiner for innføring og vedlikehold av serviceerklæringer. En serviceerklæring gir skriftlig informasjon til brukerne om det konkrete innholdet i en tjeneste, men også hvilke forventninger brukerne kan ha til kommunen og hvilke forventninger kommunen har til brukerne. Kommunen må være tydelig på hvilke tjenester som tilbys, og hva innbyggerne kan forvente av kvalitet og omfang. Serviceerklæringene koples til styringssystemet blant annet gjennom måleindikatorer som kan fortelle om kommunen leverer det som er beskrevet. Rådmannen vil fortsatt ha fokus på at tjenestekvaliteten må underlegges streng kontroll og at målinger skal foretas. Det er lagt til rette for at klager og evt. tilbakemeldinger på tjenestene skal være enkelt å få gjort og at det faktisk er ønskelig at mottakere av tjenestene kan få sagt fra. Det er lagt til rette for klagemulighet på kommunens hjemmeside i tillegg til at en på enhetsnivå har ulike klage og tilbakemeldingsløsninger. Det kraftigste verktøyet som er innført er kommunens gjennomgående avvikssystem som samtlige ansatte har tilgang til. Avvikssystemet er hierarkisk oppbygd dvs. at avvik tas tak i av nærmeste leder, men i tillegg har overordnet ledelse innsyn og oppfølgingsmuligheter. Kvalitetsrådet, som er opprettet bestående av personal og organisasjonssjef, kommunalsjefer, kvalitetsrådgiver og representanter for fagbevegelsen, har et spesielt ansvar for oppfølging.

26 Ajourhold og utbedringer av eksisterende rutiner og prosedyrer innen de aktuelle fagfeltene prioriteres og det er klart at avvik fører til forbedrede rutiner og prosedyrer i enhetene. Opplevelse av etisk standard ihht. Etikkplakaten. I årsrapporten 2010 står følgende: Rygge kommune har siden 2008 hatt en etikkplakat, eller etiske retningslinjer, som gjelder for folkevalgte og ansatte i Rygge kommune. Retningslinjene har to formål ;a) føre til økt bevissthet i etiske spørsmål og b) å være veiledende til ansatte /politikere i problemstillinger som ikke er regulert eller konkretisert gjennom lov og avtaleverk (etikken utenfor lovverket). Det viktigste er ikke retningslinjer isolert sett, men en integrert etisk bevissthet og refleksjon i arbeidskollegiet. Spørsmålet om det er en dynamisk relasjon mellom de skrevne retningslinjene og praksis, gjenstår å se, og om slike retningslinjer fører til en mer etisk praksis. Dette vet vi pr. i dag ikke nok om, men det er ikke meldt noe som tyder på annet enn god etisk holdning og praksis i kommunen. Likevel har rådmannen tatt til ordet for økt fokusering av etiske utfordringer i forvaltningen, der både arbeidslivsetikken og profesjonsetikken bør gjennomgås og arbeides med. Siden har denne gang rådmannen satt etikk som tema opp på de samlinger han har med sine ledere. Ikke i den tro at dette er nok, men nettopp for at disse spørsmål skal tas med ut i enhetene, jobbes med og ideelt sett gjennomsyre tjenesteutøvelsen. Selvsagt vil det være forskjeller i hvor «høyt dette flagges», noen avdelinger utfordres nok lang sterkere enn andre. I levekår deltar man i prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanse» Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, arbeidstakerorganisasjonene innen helse og omsorg samt KS. Prosjektets hovedmål er å bidra til at kommunene styrker den etiske kompetansen i helse-, sosial- og omsorgstjenestene og gjennomfører systematisk etisk refleksjon i tjenestene. Prosjektet er forankret i Stortingsmelding nr. 25 Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer og i avtalen om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene inngått mellom regjeringen og kommunesektoren representert ved KS. Prosjektet startet opp i 2007 og er nå besluttet videreført ut Brukernes mening tas på alvor Brukertilfredshet ifht. medvirkning «Myndighetene må bli mer lydhøre overfor samfunnets og innbyggernes behov og forventninger. Virksomheter i offentlig sektor forbedrer seg stadig for å kunne tilby bedre, raskere og flere tjenester. Men kvalitet, kvantitet og hurtighet er ikke de eneste nye kravene samfunnet stiller til sine myndigheter.

27 Siden samfunnet endrer seg med akselererendehastighet, bør også myndighetene på samme måte være i stand til å svare på nye krav ved å tilby nye løsninger. For det andre gjennomfører myndighetene reformer for å gjenopprette tilliten til myndighetene. Denne tilnærmingen innebærer naturligvis ikke at innbyggerne/brukerne alltid får nøyaktig det de vil ha. Men vellykkede organisasjoner tar brukerens behov og forventninger som et utgangspunkt og utarbeider forslag basert på disse, samtidig som man tar hensyn til andre viktige krav til organisasjonen. Brukerretting har altså å gjøre med tilpassing av tjenester og/eller produkter, men også med styring/påvirkning av innbyggernes/brukernes forventninger til og opplevelse av disse. Måling av tilfredshet synes bare å være ett element i denne helhetlige tilnærmingen til brukerretting». Kilde: Europeisk veileder i brukermedvirkning og brukerretting, Fornyings- og adm. departementet/ Difi. Kommunen og den enkelte enhet gjennomfører med jevne mellomrom brukerundersøkelser. Kommunen prioriter undersøkelser, og har forenklet gjennomføringen ved å ta i bruk elektronisk verktøy (QuestBack). En del undersøkelser utformes lokalt, andre tar utgangspunkt i maler som tidligere er brukt f.eks. fra KS - bedrekommune.no. Noe av det viktige med disse undersøkelsene er at de gir mulighet for sammenligning og utvikling fra år til år og sammenligning med seg selv. Det er viktig å ha gode systemer for å fange opp, analysere og anvende den kunnskap man tilegner seg ved at brukernes meninger tas på alvor. Brukermedvirkning har i flere år hatt fokus og stadig flere områder i kommunen har gjennomført brukerundersøkelser. Likevel er det på sin plass å minne om at det er den totale «datafangsten» som gjennom året samles, vurderes og anvendes enten lokalt eller sentralt, som er avgjørende for kvalitetsforbedringen. Avviks system i kommunen er antagelig den viktigste bidragsyter i så måte. Brukermedvirkning er viktig enten det gjelder å rette opp «enkelt-misligheter» eller som rettesnor i kontinuerlig å tilpasse tjenestene til brukernes behov; den såkalte brukerretting. Kontinuitet i tjenestetilbudet Til flere av kommunens tjenester er kontinuitet og forutsigbarhet vesentlig for å opprettholde god tjenestekvalitet. Ofte tilskrives manglende kontinuitet at mange ulike personer må utføre samme tjeneste/overfor samme person. Dette igjen tilskrives turnusarbeid, arbeidstidsordninger og helgearbeid der man har en utstrakt bruk av vikarer. Rådmannen har nedsatt en arbeidsgruppe som har som mandat å utrede omfanget av ufrivillig deltid. Dette prosjektet har ikke først og fremst kontinuitetsproblematikken som hovedfokus, men ordninger som gagner deltidsproblematikken, vil også gi bedre kontinuitet i tjenestene. Å redusere vikarbruken er ikke bare en økonomisk utfordring, men i høyeste grad en trussel mot god kvalitet på tjenestene; særlig når kontinuitet er en slik kritisk suksess faktor.

28 3.3 OVERORDNET MÅLSETTING FOR ØKONOMI MÅL: Økonomisk handlingsrom og effektiv tjenesteyting KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Rutiner for planmessig økonomikontroll -Budsjettbalanse -Regnskap -Månedlig rapport -Tertialrapporter 100 % samsvar mellom budsjett og regnskap Rutiner for måling av effektiv tjenesteproduksjon, resultatledelse -Egen utvikling over tid -Sammenligning med andre Registering over tid Kostra tall Forbedring over tid Tjenester som er minst like kostnadseffektive som kommunegruppe 8. Budsjettbalanse Den overordnede målsettingen innen fokusområde Økonomi for 2014 vil være å oppnå budsjettbalanse. Operasjonalisering av hovedmålsettingen om budsjettbalanse er gjort ved å sette ønsket driftsavvik i forhold til budsjettet til 0. Målt i forhold til brutto driftsinntekter vil et ønsket resultat bety et netto driftsresultat på om lag 0 mill. kroner som da vil være budsjettbalanse. Kravet om balanse er gjort med bakgrunn i kommunestyrets vedtak om avsetning av minimum 5 mill. kroner til disposisjonsfond. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av brutto driftsinntekter, det er signalisert fra statens side at denne normen kan bli justert ned som følge av at ordningen med inntektsføring av momskompensasjon i driftsregnskapet opphører i I forhold til anbefalingen på 3 % bør netto driftsresultat utgjøre om lag 30 mill. kroner, noe som ikke vil være et realistisk mål for kommunen i årene framover. Dette har sammenheng med fortsatt utfordringer for å kunne tilpasse budsjettrammene innen område Levekår, selv om det er en positiv utvikling i 2013 med reduksjon i merforbruket sammenlignet med 2014, vil det først i 2015 være mulig å kunne oppnå tilnærmet budsjettbalanse for området. I tillegg kommer økt utbetaling av tilskudd til ikke- kommunale barnehager på 5 mill. kroner, inntil nå har det vært en bevisst strategi med bruk av fondsmidler for å møte de økte utbetalingene, pr vil det ikke være midler igjen på barnehagefondet. Fra 2015 vil kapitalutgifter som følge av investeringer i skole og omsorgsboliger øke mye, og gjøre at omstilling og effektivisering av kommunens drift må holde fram for å gjøre plass til voksende kapitalutgifter i budsjettene i årene framover.

29 Kravet om null avvik i budsjettbalanse sier ikke noe om størrelsen på merutgifter, mindre utgifter, merinntekter og mindreinntekter, den sier at samlet utgifts- og inntektsside ikke skal gi et negativt avvik i forhold til budsjettbalanse. Oppfyllelse av kravet vil gi kommunen et minimum av økonomisk handlingsrom som er nødvendig for å kunne møte framtidige økonomiske utfordringer. Egen utvikling over tid Å fastsette økonomiske målstørrelser fram i tid er viktig for å vise hva som må skapes av økonomiske resultater for å kunne realisere kommunestyrets vedtatte mål. De måltallene som sier mest om kommunens økonomiske situasjon og målsettinger er: Netto driftsresultat Netto lånegjeld Netto renter og avdrag Størrelse på disposisjonsfondet Netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter: År Netto driftsres. i kr 0,9 mill. 9 mill. 0,2 mill. 5 mill. 0 mill. 0 mill. Netto driftsres. i % 0,1 % 1,0 % 0,0 % 0,5 % 0,0 % 0,0 % Det svake resultatet i 2012 har sammenheng med overføring av øremerkede midler til barnehager inn i rammefinansieringen, samt krevende utfordringer innen område levekår. Utgiftsutjevningen som er en del av inntektssystemet, gav med de nye kostnadsnøklene knyttet til barnehage et økt trekk på ca. 10 mill. kroner fra 2010 til 2011, dette ble ytterligere forsterket med et samlet trekk på ca. 12 mill. kroner i Det har tatt tid å omstille for å møte utfordringene som her er beskrevet og det jobbes aktivt for å øke gjennomføringstakten for de igangsatte effektiviseringstiltakene, noe som er nødvendig å lykkes med for å nå kommunens økonomiske målsettinger. Blant annet medførte kjøp av vikartjenester langt utover budsjett innen hjemmesykepleien, høyere lønnsoppgjør enn budsjettert og utbetalinger til oppreisningsordningen ikke planlagte utgiftsøkninger i Økonomisk status pr viser at det er realistisk med et netto driftsresultat på rundt 9 mill. kroner for 2013, dette vil i så fall utgjøre 1,0 % målt i forhold til brutto driftsinntekter. Som nevnt under avsnittet om budsjettbalanse er målsettingen for 2014 et netto driftsresultat på 0 mill. kroner, som vil være lik 0 %. Kommunen vil i 2014 bygge ned fond til avløp innenfor VAR-området, derfor er det budsjettert med bruk av bundet fond på 4,9 mill. kroner for å redusere dette fondet. Denne inntektsføringen påvirker ikke netto driftsresultat, men regnskapsmessig mer/mindre forbruk (bunnlinja) i kommuneregnskapet, normalt ville denne inntekten påvirket netto driftsresultat som da ville vært tilsvarende bedre. For årene er denne målsettingen justert opp til 5 mill. kroner for Med bakgrunn i økte renter og avdrag i forbindelse med bygging av en felles ungdomsskole og nye omsorgsboliger er netto driftsresultat satt til 0 for 2016 og Det vises i denne sammenheng til rapporten «Økonomien i et langsiktig perspektiv» hvor dette er beskrevet.

30 Netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter: År Netto 524 mill. 540 mill. 623 mill. 754 mill. 878 mill. 892 mill. lånegjeld i kr Netto lånegjeld i % 59,0 % 58,5 % 65,5 % 77,0 % 86,8 % 85,7 % Med netto lånegjeld menes brutto langsiktig gjeld minus formidlings lån, pensjonsforpliktelser og ubrukte lånemidler. Økningen fra 2013 til 2014 gjelder i hovedsak utgifter til prosjektet med ny felles ungdomsskole og bygging av omsorgsboliger, som i investeringsbudsjettet for 2014 er lagt inn med henholdsvis 42 mill. og 43,5 mill. kroner. Låneopptak i 2014 er beregnet til 85,1 mill. kroner i 2014, fra brutto investeringer er det fratrukket momskompensasjon med 24,4 mill. kroner, salg av boliger 7 mill. kroner, tilskudd trafikksikkerhetstiltak 0,6 mill. kroner og bruk av innbetalte fondsmidler på utbyggingsavtale 0,5 mill. kroner. Det gis ikke momskompensasjon på investeringer i VAR, de er derfor tatt ut ved beregning av momskompensasjonen. For 2015 er samlet låneopptak beregnet til 128,7 mill. kroner og i 2016 til 124,1 mill. kroner, jfr rådmannens forslag til investeringsbudsjett. Netto renter og avdrag i forhold til brutto driftsinntekter: År Netto renter og avdrag i kr 40,6 mill. 40,6 mill. 41,0 mill. 50,5 mill. 56,0 mill. 62,0 mill. Netto renter og avdrag i % 4,6 % 4,4 % 4,3 % 5,2 % 5,5 % 6,0 % Kommunen inntektsfører årlig renteinntekter i form av driftslikviditet på drifts konto i kommunens samarbeidsbank Dnb, og overskuddslikviditet som er plassert på kapitalkonto i samme bank. Renteutgifter og avdrag utgiftsføres årlig i kommunens regnskap, netto kapitalutgifter framkommer da ved å trekke renteutgifter og avdrag fra renteinntekter. Økningen i netto kapitalutgifter som vises i tabellen ovenfor har i stor grad sammenheng med økte kapitalutgifter til ny felles ungdomsskole. I forhold til rapporten «Økonomien i et langsiktig perspektiv» som ble lagt fram til kommunestyrets møte 7. mai 2013 viser en revurdering av prosjektets ulike faser at det vil påløpe noe mer utgifter til skoleutbyggingen i 2014 enn tidligere antatt, og mindre utgifter isolert sett i Dette er tatt inn i investeringsoversikten som er en del av budsjett 2014, økonomiplan Det som her er nevnt bygger på en forutsetning om at det først vil komme en renteøkning i 2017, pr nå er det et realistisk scenario sett i forhold til Norges bank sine renteprognoser. I forbindelse med låneopptakene må det vurderes og velges rentesikring med hensyn på hvilken risikoeksponering kommunen kan tåle. I dagens rentemarked kan det oppnås flyt rente på rundt 2,4 %, rentebindingsalternativer i form av rentebytteavtaler mellom fast og flytende rente ligger noe høyere, mens fast rente med 7 års / 10 års bindingstid ligger på henholdsvis 3,7 % og 4,0 %. For øvrig er gjennomsnittlig rente på kommunens gjeldsportefølje pr nå lik 3,43 %.

31 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter: År Avsetning/bruk av disp.fond i 4,8 mill. 7,9 mill. 7,8 mill. 2,5 mill. - 5,0 mill. kr -7,1 mill. Sum disp.fond i kr Sum disp.fond i % 4,8 mill. 12,7 mill. 20,5 mill. 23,0 mill. 15,9 mill. 10,9 mill. 0,6 % 1,3 % 2,1 % 2,3 % 1,5 % 1,0 % I den tidligere omtalte rapporten «Økonomien i et langsiktig perspektiv» er det på side 17 tatt inn en tabell som viser avsetning til disposisjonsfond og netto driftsresultat. Med tillegg av allerede avsatt 4,8 mill. på disposisjonsfondet for 2012 vil det ved å summere tallene i de to kolonnene for 2013, 2014 og 2015, innen utgangen av 2015 stå ca. 23 mill. kroner på dette fondet. Forutsetningen vil da være at positive netto driftsresultat også avsettes til disposisjonsfondet, samtidig som bruk av fondsmidler i 2016 og 2017 vil redusere fondet, dette er lagt inn i tabellen ovenfor. Sammenligning med andre Å foreta sammenligninger med andre kommuner er viktig for å se hvordan kommunens økonomiske situasjon har utviklet seg i forhold til andre kommuner. For Rygge sin del gjøres denne sammenligningen først og fremst i forhold til kommunegruppe 8 i KOSTRA, som kommunen er en del av. Gruppe 8 består av mellomstore kommuner med lave bundne kostnader og middels frie inntekter. Av nærliggende kommuner er Askim, Ås, Vestby og Frogn også i denne kommunegruppen. I tillegg kan det være interessant å sammenligne Rygge med gjennomsnittet for Østfold og gjennomsnittet for landet uten Oslo. Nøkkeltall fra KOSTRA Her brukes de samme måltallene som i egen utvikling over tid i forrige avsnitt. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter (2011) 2012 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet u Oslo (- 1,3) 0,1 (1,6) 2,9 (0,2) 1,7 (1,8) 2,6 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter (2011) 2012 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet u Oslo (59,0) 59,0 (69,5) 69,3 (66,3) 66,0 (65,9) 65,7 Netto renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter (2011) 2012 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet u Oslo (4,9) 4,6 (4,0) 3,3 (4,3) 4,1 (3,7) 3,3

32 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter (2011) 2012 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet u Oslo (0,4) 0,6 (4,2) 4,9 (2,5) 3,1 (4,5) 4,9 Når tallene ovenfor leses er det viktig å være klar over at de tallene som sammenligningsgruppene representerer er gjennomsnittlige tall, innenfor gruppene vil det være store forskjeller fra kommune til kommune. Gjennomgående viser tallene ovenfor at Rygge har dårligere tall enn sammenlignbare grupper. Unntaket er netto lånegjeld hvor kommunen har en lavere netto gjeldsbyrde sammenlignet med de andre, en bevisst strategi har de senere årene vært å holde låneopptakene på nivå med hva som betales i avdrag på lån det enkelte år. Utviklingen fra fire fem år tilbake har vist dette med en god nedgang i netto lånegjeld. De to målestørrelsene som er dårligst for Rygge i forhold til sammenligningsgruppene er netto driftsresultat og disposisjonsfondets størrelse. Som nevnt tidligere i rapporten er det viktig å kunne forbedre disse to sentrale måltallene for å kunne ha en drift og tjenesteproduksjon som er i samsvar med gitte budsjettrammer, og en oppbygging av fond som tåler uforutsette utgiftsøkninger og svingninger i inntektene. Statsbudsjettet for 2014 Statsbudsjettet for 2014 ble lagt presentert av avgående regjering 14. oktober, den nye regjeringen vil komme med en tilleggsproposisjon som fremmes senest 10. november. Endelig behandling av statsbudsjettet for 2014 foretas i Stortinget senest 15. desember, endringer i statsbudsjettet fram til denne dato kan av den grunn forekomme. Rådmannens budsjettforslag presenteres 31. oktober, derfor kan det komme endringer i statsbudsjettet med påvirkning på kommunens økonomiske forutsetninger for 2014 etter budsjettforslaget fra rådmannen. På makronivå er det lagt inn en vekst på 4,3 mrd kroner i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) for kommunene. For Rygge kommune utgjør dette en vekstprognose i frie inntekter på rundt 13 mill. kroner, i tillegg gir en økning av kommunens innbyggere siste år en positiv påvirkning på inntekts- og formuesskatten som tilfaller kommunen, og innbyggertilskuddet i rammefinansieringen. Sammenlignet med budsjett 2013 er det en vekstprognose på ca. 40 mill. kroner, imidlertid er beløpet som er foreslått fordelt på politikk- og kommunalområdene ca. 38 mill. kroner, jfr forslag til hovedoversikt som er en del av rådmannens budsjettforslag. Dette har sammenheng med at det er lagt inn noe mer til kapitalutgifter i 2014 og at rentekompensasjonsordningene er justert ned i forhold til 2013.

33 Selv om inntektsveksten som er omtalt ovenfor fra 2013 til 2014 virker stor så er det viktig å huske at den blant annet skal dekke følgende: - vekst i demografikostnader, flere eldre, flere pleietrengende m.v - vekst i pensjonskostnader - økte kostnader til barnevern - økte kostnader som følge av endring i rammebetingelsene for særlig ressurskrevende tjenester Utfordringer for Rygge kommune Det er varslet en innstramming i forutsetningene for beregning av pensjonskostnader for Reduksjon i realrenten fra 1,1 % til 1,0 %, reduksjon i forventet avkastning på premieinnbetalingene og en økning i amortiseringskostnadene gjør at det på makronivå er beregnet en samlet kostnadsvekst på 1,75 mrd kroner. Dessuten skal alderspensjonen levealder - justeres og ansatte med lave stillingsprosenter skal inn i pensjonsordningen, dette vil også øke pensjonskostnadene for kommunene. I kommunens budsjett er pensjonsavsetningen til Kommunal Lands Pensjonskasse (KLP) og Statens Pensjons Kasse (SPK) økt med 1 %, tilsvarer en økning med om lag 4,5 mill. kroner fra 2013 til Det akkumulerte premieavviket har vokst de senere årene og med virkning fra 2015 ligger det et forslag om å redusere amortiseringstiden for premieavvik fra dagens 10 år til 5år eller 7 år, pensjonskostnadene vil med det vokse ytterligere. Fra og med inneværende år kuttes det fra statens side i toppfinansieringen til særlig ressurskrevende tjenester. Kompensasjonsgraden er foreslått redusert fra 80 % til 77,5 %, denne nedgangen på 2,5 % gir økte utgifter på 1,5 mill. kroner for Rygge allerede fra Dessuten prisjusteres innslagspunktet fra kroner til kroner med virkning fra Når det gjelder barnehager så legges det opp til en økning med 650 mill. kroner nasjonalt neste år som gjelder følgende: to barnehageopptak i året, det er lagt inn midler til økt administrasjon for å sikre gjennomføringen av dette helårseffekt av opptrapping av likeverdig behandling mellom kommunale og ikke- kommunale barnehager nominell videreføring av maksimal foreldrebetaling. Den klart største utgiftsveksten er lønnsveksten gjennom de årlige lønnsoppgjørene. For 2014 er det satt av 12 mill. kroner til lønnsoppgjøret som da vil få 7/11 virkning i 2014, det er da forutsatt en årslønnsvekst på 3,3 %. For øvrig har SSB og KS prognoser på årslønnsvekst oppdatert pr september i år lik 3,5 % for neste år. Helårseffekten av 3,3 % er i underkant av 20 mill. kroner. I 2015 vil derved lønnsoppgjøret i 2014 alene koste ca. 20 mill. kroner pluss lønnsoppgjøret som kommer i 2015 og får 7/11 virkning samme år. Når dette kommer i tillegg til økte demografikostnader, pensjonskostnader og andre typer kostnader som nevnt ovenfor, så må kommunen omstille og effektivisere for å ha kontroll over kostnadsutviklingen.

34 Omstillinger og effektiviseringer i driften Som tidligere nevnt under avsnittet om statsbudsjettet 2014 er det særlig demografiutviklingen med en sterkt aldrende befolkning, voksende pensjonsutgifter og høy lønnsvekst som legger økt press på kommunes tjenesteyting. Framtidige inntektsrammer som ikke står i stil med de utfordringer kommunen vil stå overfor, er noe som gjør det nødvendig med omstillinger og effektiviseringer i driften. Større og mer robuste enheter gir mulighet for å oppnå mer effektiv drift og samtidig opprettholde en tilfredsstillende kvalitet på kommunens tjenester. Omorganiseringer, gjennomgang av vedtak, forbedret logistikk og tydeligere budsjettansvar har bidratt til en positiv utvikling innenfor område levekår med mye bedre samsvar mellom regnskap og budsjett som resultat. På område oppvekst og kultur er det jobbet aktivt for å få lukket gapet mellom hva som utbetales til de ikke-kommunale barnehagene og hva som det hittil er funnet rom for i de årlige driftsbudsjettene. Fondsmidler som er brukt til å finansiere opp nevnte tilskudd vil være oppbrukt pr , i budsjettforslaget for neste år har det derfor vært nødvendig med effektiviseringer og tilpasninger for å kunne få til finansiering innenfor driften. For å møte de utfordringene som er beskrevet ovenfor må kommunen foreta omstillinger og effektiviseringer i driften lik 5 7 mill. kroner årlig. Effektiviseringsprogram med spesiell fokus på enhetene Praktisk bistand og aktivisering, HBT 2013 og Koordinerende enhet, samt Tekniske tjenester og vaktmestertjenesten iverksettes og gjennomføres neste år. Dessuten vil IKT og Kemnerfunksjonen bli vurdert i forhold til samarbeid med andre kommuner. Investeringer Investeringsrammen har vært holdt på et minimumsnivå de senere årene. For å unngå økte rente- og avdragsutgifter som reduserer kommunens ressurser til tjenesteyting, har det vært et viktig prinsipp at låneopptak for et år ikke er større enn hva som betales i avdrag på lån. I og med prosjektering og bygging av omsorgsboliger på Eskelund, og hoved oppstart for bygging av en felles ungdomsskole tar til utover i 2014, vil imidlertid investeringsrammene for hvert av årene være store. Fra og med 2014 endres prinsippet fra føring av investeringer fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering, noe som betyr at investeringsprosjektene føres inklusive moms. Grunnen til dette er at fra neste år skal alle investeringer føres i investeringsregnskapet etter at 2013 er siste år med overgangsordning hvor regnskapsføring av inntekter fra momskompensasjon på investeringer ble ført i driftsregnskapet. I tillegg har nyere retningslinjer fra kommunal- og regionaldepartementet skjerpet kravene til bruttobudsjettering. I investeringsbudsjettet er dette vist ved at alle investeringsprosjekter er ført med bruttobeløp og at det er tatt inn en linje i tilknytning til finansieringen av investeringene som heter momskompensasjon. Ettersom momskompensasjonen føres løpende gjennom året har dette liten praktisk betydning. I de aller fleste tilfeller vil momskompensasjonen være 25 %, bare unntaksvis vil den være 15 % som gjelder matvarer og 8 % som gjelder persontransport, i investeringsbudsjettet er det brukt 25 %.

35 Investeringsrammen for neste år er 117,6 mill. kroner fordelt med 42 mill. kroner samlet til prosjekt ny u-skole og prosjektet midlertidige skolelokaler i utrednings- og byggefase ny u-skole, 43,5 mill. kroner til omsorgsboliger, 20 mill. kroner til VARinvesteringer og 12,1 mill. kroner til øvrige investeringer. Finansieringen gjøres med låneopptak på 85,1 mill. kroner, momskompensasjon med 24,4 mill. kroner, salg av boliger med 7 mill. kroner, tilskuddsmidler, 0,6 mill. kroner og bruk av innbetalte fondsmidler 0,5 mill. kroner. Av rammen på 117,6 mill. kroner er 63,5 mill. kroner selvfinansierende investeringer, det vil si investeringer hvor inntektene i prinsippet skal dekke hva det koster å produsere tjenesten. Sentrale inntekter og finansielle poster I økonomiplanen er det brukt løpende priser i den forstand at sentrale inntektsposter og kapitalutgifter er justert med et anslag på lønns- og prisvekst i perioden. Kapitalvirkninger av satsingen på skoleutvikling innenfor område Oppvekst og kultur, og bygging av omsorgsboliger innen område Levekår er synliggjort i økonomiplanen. Beregnede utgifter til renter og avdrag har derfor en stor økning spesielt for årene 2015, 2016 og På den annen side vil utgifter til drift av den nye ungdomsskolen bli redusert som følge av mer effektive og rasjonelle driftsløsninger, hovedvirkningen av dette vil først komme fra Når det gjelder omsorgsboliger gis det et investeringstilskudd på kroner til hver boenhet som gjør at kostnaden for kommunen reduseres tilsvarende, resterende skal være selvfinansierende. Skatteinntekter og inntektsutjevning Kommunen følger i utgangspunktet KS prognosemodell for anslag på inntekter av skatt og formue og rammetilskudd. For 2014 er inntektsanslaget for skatter og inntektsutjevning til sammen lagt på 367,4 mill. kroner - en økning på 5,3 % fra anslag på samlede skatteinntekter for Veksten i skatteanslaget knytter seg til flere nye innbyggere i inntektsbringende alder samt en økning i det generelle lønnsnivået siste år. Inntektsutjevningen er løpende gjennom året og avhenger av kommunens skatteinntektsnivå i forhold til et gjennomsnittlig skatteinntektsnivå for alle kommuner. Eiendomsskatt Eiendomsskatten ble i kommunestyrets budsjettvedtak for 2013 redusert med 2,5 mill. kroner til 39 mill. kroner i forhold til 2012 ved innføring av et generelt bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer på kroner. Økningen fra 2013 til 2014 er kun anslag for takseringer av nye eiendommer. Inntekter fra eiendomsskatten er i 2014 beregnet til 40 mill. kroner. Rammetilskudd og skjønnstilskudd Samlet rammetilskudd inklusive samhandlingsreformen og skjønnstilskudd er budsjettert til 327, 1 mill. kroner i 2014, en økning på 7,5 % fra i fjor, økningen gjelder en realvekst som blant annet skal dekke opp for økte demografikostnader, en samlet lønns- og prisvekst på 3 % er også med i grunnlaget.

36 Sammenlignet med 2013 er kommunen ansett for å være litt mer tungdrevet i forhold til landsgjennomsnittet, utgiftsbehovet er av den grunn økt litt og har nå en indeks som ligger 2,26 pst lavere sett i forhold til landsgjennomsnittet. Resultatet er et trekk i utgiftsutjevningen lik 17,2 mill. kroner, dette er da inklusive et trekk for barn i private skoler på 1,3 mill. kroner. Som i fjor har fylkesmannen også for 2014 signalisert at det vil holdes igjen midler i prosjektskjønn av de ordinære skjønnsmidlene, som etter søknader vil fordeles til fylkets kommuner. Hensikten med dette er å stimulere kommunene til fornying, effektivisering og utvikling av tjenestene. Refusjoner og kompensasjonsordninger Kompensasjonstilskudd og rentekompensasjon gjelder for investeringer og utbygging av omsorgsboliger, sykehjem og skoler forvaltet gjennom Husbanken. Kompensasjonstilskudd for helse og sosial er lagt på 3,2 mill. kroner og for skoleutbygging på 1 mill. kroner. Integreringstilskudd for flyktninger som inntektsføres sentralt er beregnet til totalt 6,2 mill. kroner. Når det gjelder startlån, som videreformidles fra Husbanken, foreslås det en låneramme lik 20 mill. kroner i Det vises for øvrig her til en egen sak som gjelder Startlån og kommunens bruk av ordningen, og som vil bli behandlet i kommunestyret 31. oktober. Toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester er i budsjettet redusert fra 24 til 23 mill. kroner. Dette har sammenheng med at staten reduserer sin andel av finansieringen fra 80 % til 77,5 %. Med brutto utgifter til særlig ressurskrevende tjenester på om lag 56 mill. kroner vil en reduksjon på 2,5 % utgjøre ca. 1,5 mill. kroner. Innslagspunktet som er lik kommunens egenandel er økt fra kroner til kroner, utviklingen i 2014 vil bli fulgt nøye for å se om det vil være grunnlag for ytterligere reduksjoner i løpet av neste år. Finansielle poster Det historisk lave rentenivået i Norge og som har vært slik de to siste årene har sammenheng med økonomisk krise for mange av landene i eurosonen og verden forøvrig. Med håp om å kunne komme ut av krisen og få til økonomisk vekst har sentralbankene i disse landene redusert styringsrenten til et meget lavt nivå. Hvis ikke Norge følger etter vil det kunne få konsekvenser for næringer som er i konkurranse med utlandet, kronekursen vil styrke seg, en sterkere kronekurs gir økte priser på norske eksportvarer. Først og fremst av den grunn har Norges Bank sett seg nødt til å redusere styringsrenten i takt med rentekutt for våre viktigste handelspartnere. Dessuten har den innenlandske prisveksten holdt seg lav mye på grunn av lavere priser på importvarer fra utlandet, som tekstiler, elektronikk og hvitevarer. Pr. i dag er styringsrenten 1,5 pst og den er holdt uforandret siden mars 2012, med et påslag på opp i mot 0,9 % ligger kommunens lånerente på flyt for tiden på nivåer mellom 2,3 og 2,4 %. Fastrenteavtalene har en forutsigbarhet fram i tid som gir en økt premie sammenlignet med flytrenten. Samlede renteutgifter er stipulert til et gjennomsnitt for 2013 på ca. 3,5 % mot 3,9 % ved inngangen til 2013.

37 Avdrag på lån er for 2014 økt med 1, 3 mill. kroner i forhold til Selv om prinsippet om at nye investeringer ikke bør overstige hva som betales i avdrag for det enkelte år, vil et nytt låneopptak uten nedbetaling av eksisterende lån bety en økning av avdragene. Årets låneopptak gjøres normalt på slutten av budsjettåret slik at kapitalbelastningen får virkning året etter at låneopptaket gjøres. For 2014 vil det være tidspunkt for utbetalinger av fakturaer til ny felles u-skole og omsorgsboliger på Eskelund som i stor grad vil være avgjørende for når låneopptak må gjøres. Sånn sett kan det være behov for å gjøre to låneopptak i løpet av 2014, vi vil komme tilbake til dette i dialogen med formannskapet i løpet av neste år. Renteinntektene følger bare i noe grad den samme renteutviklingen som beskrevet ovenfor. Det er ubrukte lånemidler som er plassert på kapitalkonto i hovedsamarbeidsbanken som genererer inntekter, samtidig som det posteres gebyrinntekter som følge av administrasjon av ordningen med startlån. Renteinntektene er justert opp til 8,75 mill. kroner i Avskrivninger Avskrivningene for kommunens eiendeler skal etter regelverket balansere mot hverandre. Tidligere har avskrivningene vært ført på driftsenhetene og motposten ført sentralt på finanspost. Fra 2009 føres begge sider på sentral finanspost bortsett fra på VAR-områdene (selvkost). Fondsdisponeringer I samsvar med en målsetting om oppbygging av kommunens disposisjonsfond avsettes 5 mill kroner i 2014.

38 3.4 OVERORDNET MÅLSETTING FOR FOLKEHELSE OG SAMFUNN: Mål: Rygge kommune er mest attraktiv ved Oslofjorden KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Levekår Miljø og energi Verdiskapning og kompetanse Arealdisponering og infrastruktur Utdanning, skolehelsetjenester Frivillig deltagelse Folkehelseaktiviteter Helsetilstand Støymålinger, Fly Vannkvalitet Vannsjø Gjenbruk Avfalls- og kildesortering Skatteinntekter Ny etableringer Inn/utflytting Bosettingsmønster Vern av strandsone Trafikkutvikling Arealutnyttelse Samfunnssikkerhet Nasjonale prøver, mobbing, Antall organisasjoner/ medlemmer/ aktivitet frivilligsentralen Registreringer Målinger/ Østfold analyse- statistikk Tilbakemeldinger nettsted Morsa- målinger/ rapport MOVAR rapport MOVAR rapport Skatt SSB/ MNU SSB/ Østfold analyse SSB/ Østfold analyse Dispensasjoner/ FMØ STV-trafikktellinger/- målinger ØFK-arealregnskap Sosial rettferdighet og livskvalitet for alle Positiv sosial kapital og god integrering i et samarbeid med frivillig sektor Selvhjulpne eldre gjennom fysisk planlegging og styrket sosial aktivitet Økt vekst og kompetanse gjennom et flerkulturelt samfunn Universelt utformede møteplasser og uteområder for allmenn bruk med Vansjø som senter for friluftsaktivitet. Styrking av det forebyggende og helsefremmende arbeidet for å dempe veksten i offentlig tjenesteproduksjon innen helse- og omsorgsområdet. Barn og unge skal vokse opp i utviklende miljøer og bidra aktivt i lokalsamfunnene Se PMU området Se PMU området Se PMU området Godt omdømme Tilfredshet med nærmiljø Tilhørighets- opplevelse Omtale Lokale undersøkelser Lokale undersøkelser Omdømmeprosjekt (regionalt Se PMU området Levekår Hovedmål for folkehelse arbeidet i Mosseregionen slik det er utrykt Kommuneplan er: «I 2022 preges Mosseregionen av levende lokalsamfunn med aktive og engasjerte innbyggere og velfungerende og målrettede tjenester»

39 Under denne hovedmålsetting er det skissert 7 delmål og strategier for måloppnåelse. Delmål: Sosial rettferdighet og livskvalitet for alle. Strategier: aktivt folkehelsearbeid utjevne levekårsforskjeller satse på fysisk aktivitet i Vansjøområdet etablere sosiale møteplasser for alle aldersgrupper i nærmiljøene Delmål: Positiv sosial kapital og god integrering i et samarbeid med frivillig sektor. Strategier: For forebyggende og helsefremmende innsats: at eldre kan bo lengst mulig hjemme i universelt utformet bolig etablering av alternative boformer i nærmiljøet at eldre hjelper eldre motivasjon og tilrettelegging for fysisk aktivitet Delmål: Selvhjulpne eldre gjennom fysisk planlegging og styrket sosial aktivitet. Strategier: felles frivillighetspolitikk samarbeide om etablering av frivilligsentraler og stimulere til økt støtte og samordning med frivilligheten belønne frivillig innsats som legger til rette for sosial og kulturell integrering utvikle lokale kraft- og kultursentre ha fokus på den enkelte innbyggers betydning for fellesskapet Delmål: Økt vekst og kompetanse gjennom et flerkulturelt samfunn. Strategier: integrering av økende andel innvandrere: tidlig innsats i språk- og samfunnsopplæring ivaretakelse og utnyttelse av de ressursene som innvandrerne representerer etablering av flerkulturelle arbeids- og fritidsarenaer. Delmål: Universelt utformede møteplasser og uteområder for allmenn bruk med Vansjø som senter for friluftsaktivitet. Strategier: Stedstilknytning og tilhørighet det etableres varierte boligformer i boligfelt, tilrettelagt for ulike aldersgrupper og kulturer. det etableres gode møteplasser og lekeområder med attraktiv plassering kulturhistorien gjøres allment kjent, synlig og tilgjengelig det etableres gang- og sykkelstier med framkommelighet hele året det etableres kollektive reisemåter tilgjengelig hvert kvarter Delmål: Styrking av det forebyggende og helsefremmende arbeidet for å dempe veksten i offentlig tjenesteproduksjon innen helse- og omsorgsområdet. Strategier: møteutfordringer innen helse- og omsorgsområdet tverrfaglig styrking og samarbeid i samsvar med samhandlingsreformen forsterket forebyggende innsats mot de eldste eldre

40 samarbeid om aktuelle tjenester og utarbeide en felles handlingsplan et felles utviklingsarbeid for utvikling av kvalitet i tjenestene Trygge Østfold Delmål: Barn og unge skal vokse opp i utviklende miljøer og bidra aktivt i lokalsamfunnene. Strategier: Gode allmenne tilbud til alle barn og unge. tilrettelegging av tidlig innsats for utvikling av helhetlige kommunale tjenester regionalt fokus på planlegging av utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole tilrettelegging for fleksibilitet til familiens beste i forhold til valg av skole og barnehage regionale kultur- og idrettsanlegg for fleksibel bruk felles innsats innen kulturnæringene, kulturskole og leirskoletilbud styrking av lavterskelaktivitetene for å bidra til økt fysisk og sosial aktivitet Miljø og energi, Omtales under politikkområdene Verdiskapning og kompetanse; Omtales under politikkområdene Arealdisponering og infrastruktur; Omtales under politikkområdene Godt omdømme; Omtales under politikkområdene

41 4. Driftsbudsjettet 4.1 Hovedoversikt drift Område Art R-2012 RB-2013 B-2014 B-2015 B-2016 B-2017 Skatter Innt Inntektsutjevning skatt Innt Eiendomsskatt/-avgift Innt Rammetilskudd Innt Andre overføringer Innt Momskompensasjon investeringer Innt Refusjon. vedr. skoleutbygging Innt Intergreringstilskudd asyl./flyktninger Innt Kompensasjonstilskudd helse/sos Innt Ref. ressurskrevende tiltak (flyttet) Innt Sum generelle inntekter Sum Renteinntekt Innt Renteutgift Utg Avdragsforhold Utg Avskrivninger Utg Motpost avskrivninger Innt Overføring fra MOVAR Innt Bruk/dekking av tidl. års driftsres. Innt Over-(+)/ underskuddstransaksjon (-) Innt Bruk av (-) fond Innt Avsetning til fond (+) Utg Ikke disp netto driftsresultat Utg Overføring til investeringsregnskapet Utg Sum finansielle poster Sum Til disposisjon Netto Politisk administrasjon og ledelse Sum Politisk ledelse Innt Utg Netto Overføring til kirken/trossamf. Innt Utg Netto Administrasjon - støtte/stab Sum Rådmannen Innt Utg Netto Personal og organisasjon Innt Utg Netto Økonomi Innt Utg Netto Fellesformål drift Innt Utg Netto

42 Virksomhet Art R-2012 RB-2013 B-2014 B-2015 B-2016 B-2017 Oppvekst og kultur Sum Oppvekst og kulturtjenester Innt Utg Netto Halmstad 1-10 skole Innt Utg Netto Larkollen skole Innt Utg Netto Vang skole Innt Utg Netto Øreåsen skole Innt Utg Netto Ekholt 1-10 skole Innt Utg Netto Ny ungdomsskole Innt. 0 0 Utg Netto Kommunal barnehage Innt Utg Netto Kulturtjenesten Innt Utg Netto Familiesenteret Innt Utg Netto Levekår Sum Koordinerende enhet Innt Utg Netto Ryggeheimen Innt Utg Netto Hjemmebaserte tjenester (HBT) Innt Utg Netto Felles levekårstjenester Innt Utg Netto Praktisisk bistand og aktivisering Innt Utg Netto Miljørettet helsevern og Innt samfunnsmedisin Utg Netto NAV Innt Utg Netto

43 Virksomhet Art R-2012 RB-2013 B-2014 B-2015 B-2016 B-2017 Tekniske tjenester og landbruk Sum Kommunalteknisk drift Innt Utg Netto Byggesak og regulering Innt Utg Netto Maskiner Innt Utg Netto Fellesadm plan og miljø Innt Utg Netto Eiendomsforvaltningen Innt Utg Netto Landbruksforvaltningen Innt Utg Netto SUMMERING Innt Utg Netto Over-/underskudd R= regnskap B= budsjettforslag RB= revidert budsjett

44 5. KOMMUNAL- OG POLITIKKOMRÅDENE 5.1 Fellesområdene Tjenesteområdet omfatter: Politisk ledelse Området omfatter utgifter til diverse politiske styrer, råd og utvalg, godtgjøring til ordfører/varaordfører, overformynderi, kontrollutvalg og revisjon, samt overføring til kirke og trossamfunn. Det er budsjettert med en videreføring av nåværende politiske struktur. Politisk sekretariats hovedoppgave er å være sekretariat for kommunestyre, formannskap, tre hovedutvalg, klagenemnd, valgstyre, valgkomité, eldreråd, råd for funksjonshemmede, administrasjonsutvalg (ADM) og arbeidsmiljøutvalg (AMU). Fra 2012 er sekretariatsfunksjonen for hovedutvalg for plan- og miljø overført fra tekniske tjenester til politisk sekretariat. Sekretariatet legger også til rette for arbeidet i kommunens politiske organer når det gjelder forberedelse og gjennomføring av møter samt etterarbeid med føring av møteprotokoll. Ansvar for publisering av dokumenter knyttet til den politiske behandlingen på kommunens hjemmeside tilligger også sekretariatet. Det er budsjettert utgifter til politisk ledelse i henhold til de styrer, råd og utvalg som er opprettet. Budsjettforslaget for revisjon og kontrollutvalg er i samsvar med forslaget fra revisjonen. Det gjelder også forslaget fra kontrollutvalgssekretariatet for kontrollutvalget. o Eldrerådet Budsjett for eldrerådet er videreført med kroner fra 2013 til o Tilskudd til politiske partier Tilskudd til politiske partier er videreført med kroner. o Revisjonen Østfold kommunerevisjon IKS er kommunens revisor og utfører revisjonsoppgaver innenfor både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Dessuten kan revisjonen foreta utredninger på oppdrag av politisk ledelse eller rådmannen. Satsene for revisjonsarbeidet er noe redusert fra i fjor, fra kroner til kroner. o Overformynderiet Moss kommune har tatt over arbeidet med overformynderi, i budsjettet er denne tjenesten redusert med kroner. o Kontrollutvalg Kontrollutvalget som er et pliktig politisk kontrollorgan for kommuner har for 2014 en ramme på kroner. Sekretariatet for kontrollutvalget utøves av Østfold kommunerevisjon.

45 Tilskudd til kirke og trossamfunn o Tilskudd til kirken Rygge kommune yter tilskudd til Rygge kirkelig fellesråd. For 2014 er det lagt inn et driftstilskudd på til sammen kroner, en økning fra budsjett 2013 på 2,5 %. Kommunen og kirkelig fellesråd har en tjenesteytingsavtale som regulerer noen samarbeidsforhold, blant annet at kommunen fører regnskap og lønn for fellesrådet. o Tilskudd til trossamfunn Overføring til trossamfunn er i 2014 lagt inn med kroner. Rådmannskontoret Kommunalsjefene er en del av rådmannsfunksjonen. Lønn og utgifter til disse stillingene er samlet på dette ansvaret. Personal organisasjon Enheten dekker følgende tjenester: o Personaltjenester o Servicetorg/sentralbord o Merkantile tjenester o Lønningskontoret o IKT-tjenester o Lærlinger o Hovedtillitsvalgte Det er samlet 21 ansatte/19,05 årsverk knyttet til enheten, inklusive to årsverk i politisk sekretariat. Enheten ivaretar overordnet utvikling av disse fagområdene medregnet HMS, kvalitetsarbeidet, styringssystemet, personalforvaltning, mv. Arbeidsoppgaver for enheten er godt beskrevet i Årsrapporten for Dette arbeidet går videre. Videre er mange av enhetens oppgaver også beskrevet under fokusområde Ansatte. Rygge ivaretar også oppgavene vedrørende lønn for Råde kommune. På inntektssiden fremkommer refusjonen fra Råde kommune. Ordning med felles sentralbord betjening med Råde fortsetter. Dette har medført effektivisering for begge kommunene. Arbeidsoppgaver og press for sentral stab øker ved at nye systemer tas i bruk. Sentralarkivet overtar arkivfaglig oppgaver i større omfang fra enhetene og får med det en vekst i arbeidsoppgaver.. Dette følger både av statlige tilsyn og naturlig elektronisk utvikling innenfor området. Derfor har rådmannen lagt inn en stillings vekst med 75 % årsverk med virkning f o m

46 Utgifter til Lærlinger og Hovedtillitsvalgte/hovedverneombud er skilt på egne underkapitler. Det er budsjettert med utgifter til 13 lærlinger og videreføring av samme nivå på frikjøp av hovedtillitsvalgte/hovedverneombud. Økonomiavdelingen o Sentral økonomifunksjon Ansvar og hovedarbeidsoppgaver for sentral økonomienhet er overordnet økonomistyring, økonomi- og regnskapsoppfølging, rapportering eksternt og internt og budsjettarbeid. Produksjon av styringsdokumentene budsjett- og økonomiplan, årsrapport og årsregnskap og tertialrapporter er også en viktig del av enhetens oppgaveportefølje. Sentral økonomifunksjon fungerer også som en støtteenhet for politikk- og kommunalområdene og kommunens enheter. Sentral økonomifunksjon har 2 årsverk. Rygge kommune har samarbeidsavtale med Råde kommune om regnskapstjenester, fakturering, fakturabehandling og innkreving av kommunale krav. Regnskapsfunksjonen er lokalisert i Råde kommune. o Kemnerfunksjonen Skatteavdelingen har Skattedirektoratet og Skatt Øst som oppdragsgivere, men er kommunalt organisert som en del av økonomiavdelingen. I 2003 slått sammen med Våler og i 2006 med Råde, året etter 1 stilling overført til Kontrollavdelingen i Moss Avdelingen har følgende arbeidsoppgaver: Veilede og informere skattytere og arbeidsgivere Fordeling og innkreving av skatt, skattetrekk og arbeidsgiveravgift Avregne utliknet skatt imot innbetalt forskuddstrekk/forskuddsskatt Utbetale til gode skatt Registrering av oppgaver fra arbeidsgivere Forskuddstrekk/Arbeidsgiveravgift Utleggstrekk/Lønns og trekkoppgaver og årsoppgaver Halvårsrapportering og årsrapportering til Skatteetaten skjer i henhold til fastsatte mål og resultatkrav. Kemnerfunksjonen disponerer 8 årsverk, skatteoppkreveren er FØP-leder. o Offentlige anskaffelser / Innkjøp Kommunen har egen innkjøpsansvarlig for fortløpende innkjøp og anskaffelser. Målsettingen er å sørge for at kommunen til en hver tid har best mulige vilkår for innkjøp og anskaffelser. Arbeidet rettes i stor grad mot overholdelse av lov og regelverk knyttet til offentlige innkjøp. Det foregår et tett samarbeid med regionens kommuner

47 Moss, Råde og Våler for å sørge for opprettholdelse av bredest mulig kompetanse og felles avtaler for å skape volum i innkjøpene. Svært mange av de kommunale innkjøpene foregår gjennom fremforhandlede rammeavtaler. Dette gir god prismessig forutsigbarhet og forenkler innkjøpene for den enkelte driftsenhet. o Eiendomsskatt Arbeidet rundt kommunal eiendomsskatt omfatter vedlikehold og ajourføring av eksisterende informasjonsbase, besiktigelse og verdivurdering av nye, utbygde og rehabiliterte boliger og næringseiendommer i kommunen. Det foretas et gjennomsnitt på ca. 250 besiktigelser pr år hvorav deler av dette fremlegges for politisk oppnevnt utvalg til fastsettelse av takster. Utover dette har man fortløpende dialog med kommunens innbyggere for informasjon, råd og veiledning hva gjelder spørsmål knyttet til kommunal eiendomsskatt. Det disponeres 1 årsverk samt kjøp av tjenester med 0,3 årsverk til innkjøp/offentlige anskaffelser og eiendomsskatt. Fellesformål drift Fellesformål drift inneholder lønnsoppgjør, midler som er til fordeling senere eller innsparinger som forventes effektuert, for 2014 er følgende lagt der: Lønnsoppgjør det er satt av 12 mill. kroner til lønnsoppgjør i 2014 Nedtrekk/effektivisering det er lagt inn 1,5 mill. kroner som en spesifisert forventet effektiviseringsgevinst som spesielt gjelder område levekår. Udisponerte midler 1,5 mill. kroner er satt av til disposisjon. Rådmannens budsjettforslag for Sentraladministrasjonen: Enhet / Ansvar RB 2013 B 2014 Endring Politisk ledelse Overf. kirke/ trossamfunn Rådmannen Personal og organisasjon Økonomi Fellesformål drift SUM

48 5.2 POLITIKKOMRÅDE Hovedutvalg for oppvekst og kultur Tjenesteområdet omfatter: Skoler o Larkollen skole - 20,6 årsverk o Vang skole og ressurssenter - 30,5 årsverk o Halmstad skole - 64,7 årsverk o Ekholt skole - 67,9 årsverk o Øreåsen skole -78,4 årsverk Kommunal barnehage - 35,5 ansatte Familiesenteret o Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) - 9,6 årsverk o Barneverntjenesten (BVT) - 16,1 årsverk o Helsetjeneste for barn og unge - 12,7 årsverk o Botilbud for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) - 18,6 årsverk Kulturtjenesten o Bibliotek - 3,4 årsverk o Frivilligsentralen - 1 årsverk o Kulturkontoret - 3 årsverk Sammen med stabsfunksjoner utgjør dette 362 stillinger Mål og strategier for området: Mål Det beste oppvekstmiljøet i Oslofjordregionen Tverrfaglig og helhetlig tilbud Trygge og utviklende arenaer for barn og unge mellom 0-20 år Full barnehagedekning Helhetlig utvikling av opplæringstilbudet til barn mellom 0-16 år Elevene skal forlate grunnskolen med optimalt læringsresultat Bredt og tilgjengelig kulturtilbud for alle Strategier Tidlig innsats Nært samarbeid mellom støttetjenestene Plan for sammenhengen mellom barnehage og skole Vridning av ressursinnsatsen fra spesialundervisning mot tilpasset opplæring En ny, felles ungdomsskole fra 2016 Videreutvikle tilbudet på frivilligsentralen

49 Fokusområde; Brukere og kommunale tjenester Hovedmål: Tjenestene er i samsvar med vedtatte kvalitetsstandarder og etiske retningslinjer. KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Tjenestekvaliteten Skole: måles - Skoleresultater Nasjonale prøver Barnehage: - Barn med rett til plass i barnehagen Telling -Andel elever i lesing og regning skal ligge over 85 % på mestringsnivå 2 og 3 på 5.trinn og over 85 % på mestringsnivå 3-5 på 8. trinn % av barn med rett til plass, og som ønsker dette, får tilbud om plass - Skoleklare barn Barnevernet: - Tiltaks og omsorgsplaner - Tidsfrister i følge lov og serviceerklæring PPT: - Venteliste - Barn med spesialpedagogiske vedtak Helsetjenesten: - Veileder for helsestasjon og skolehelsetjenesten EMA: - Antall i bokollektivene Kultur: - Arrangementer - Bokutlån Registering Kvartalsrapporter og halvårsrapporter Telling Telling Avvik i kvalitetslosen Telling Telling Telling -Plan for sammenheng bhgskole følges - «Leseklar» plan innført % tiltaks- og omsorgsplaner - Ingen tidsoverskridelser - Ingen ventelister - Andel skolebarn med vedtak max 4 % -Ingen avvik -Fulle bokollektiv - Minimum på nivå med Øke utlånet med 2% fra 2013 nivået

50 KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Kontinuitet i tjenestetilbudet Skole: -Ufaglærte pedagoger Avvik i kvalitetslosen Reduksjon av antall avvik i forhold til 2013 Barnehage: - Pedagognormen Familiesenteret: -Saksbehandlere pr. sak Søknader om avvik fra pedagognormen Telling 100% kvalifiserte pedagoger. 2 saksbehandlere pr. sak. Visjon/mål for regionplanen er: Det beste bomiljøet i Oslofjordregionen. Dette betyr at hovedmålet oppvekst og kultur sektoren kan utledes til å bli : Det beste oppvekstmiljøet i Oslofjordregionen. For å få til dette er det er et stort fokus på helhet og sammenheng mellom tjenestene. Dette kan visualisere gjennom følgende figur, kalt huset: Best oppvekstmiljø Familiesenteret BHG Skole Boppv Kultur Bopp Lover, forskrifter og kommunale føringer Vi har de tre rommene med barnehage, skole og kultur. Disse har sin støttetjeneste i Familiesenteret, der barnevern, PPT, og ungdomshelsestasjonen jobber tett sammen for å gi best mulig hjelp og støtte. Dette har vist seg å være velfungerende modell og 2013 har vist at satsing på forebyggende arbeid og tidlig har gitt resultat. Det beste eksempelet er innen barnevernet, der det i 2012 ble ansatt to miljøterapeuter. Dette har medført at antallet barn med omsorgsovertagelse har gått ned fra 26 til 19, som er en vinn/vinn situasjon. Forholdene i de aktuelle familiene har bedret seg, samtidig som Rygge kommune har reduserte utgifter. Et plassert barn koster nemlig i størrelsesorden kr. pr. mnd. Rådmannen ønsker å videreutvikle denne linjen og har lagt inn en ny stilling til dette formålet i budsjettet. På sikt er det også ønskelig å ansette en psykolog.

51 Ryggeskolen har som mål at elevene skal gå ut med optimalt læringsresultat. Dette betyr at hver elev skal nå sitt eget potensiale. Gjør elevene det vil det bli resultatforbedring på alle områder. Slik det er nå ligger de faglige resultatene noe under landssnittet og omtrent på Østfoldsnittet. For å forbedre resultatene er det satt i gang flere tiltak, blant annet: Leseplan for Ryggeskolen Planen er nå i bruk i alle skoler. Rådmannen har tro på at dette vil føre til økt leseferdighet hos elevene, noe som vil forplante seg til forbedring i alle fag. Omfattende etter- og videreutdanning Hovedsatsingen har vært etterutdanningen «lesing i alle fag». Dette tilbudet er spesiallaget av Høgskolen i Østfold for Rygge kommune, og når opplegget er ferdig våren 2014 vil ca. 20 pedagoger ha gjennomført dette. Det er også igangsatt en etterutdanning for assistenter og fagarbeidere i skole og SFO som videreføres i Det neste satsingsområdet må bli regning, der Ryggeskolen har for svake resultater. Rådmannen har ikke funnet midler til en like omfattende satsing på etter- og videreutdanning i budsjettet for Ressursvridning fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. I Ryggeskolen har 7,1% av elevene spesialundervisning, og disse bruker 19,3% av midlene. Dette må reduseres, og det er satt i gang et prosjekt for å få dette til. PPT skal gå fra å være saksbehandlere på enkeltsaker til å bli rådgivere ut på hver skole. Dette vil gjøre skolene bedre i stand til å gi alle elever den tilpassede opplæringen som de har krav på. En annen god effekt er at innsatsen vil vris over fra administrasjon til elevrettet arbeid. IKT investeringsmidler I 2013 var det satt av en engangssum på kr til IKT investeringer. Dette ble i hovedsak brukt til innkjøp av digitale tavler, slik at Ryggeskolen skulle komme opp på et akseptabelt dekningsnivå. Det er imidlertid ennå et stykke igjen til Ryggeskolen er på godt nok nivå innen IKT utstyr. Rådmannen finner allikevel ikke rom for å legge av mer enn kr til dette formålet i På grunn av svake eksamensresultat og lav lærerdekning fikk Rygge kommune fra høsten 2013 fem ekstra lærerstillinger til ungdomstrinnet. Dette vil vare i 4 år, og vil utvilsomt være en god hjelp i arbeidet med å forbedre resultatene i Ryggeskolen. En forutsetning for å beholde stillingene er at kommunen ikke går ned på ressursinnsatsen i skolen, og dette kravet er ivaretatt i rådmannens budsjettforslag. Det har vist seg at det var nødvendig å legge ned et av husene i den kommunale barnehagen. Målet om full barnehagedekning ble allikevel overholdt. Fødselstallene viser en svak oppadgående tendens. Det har også kommet politiske signaler om 2 barnehageopptak og dette gjør at rådmannen, for å sikre fortsatt full barnehagedekning, velger å opprettholde antallet plasser i den kommunale barnehagen i Som et tiltak for tidlig innsats og overgang til skole, vil det i 2014 bli utarbeidet en leseforberedende plan som skal gjelde for både private og den kommunal barnehagen. Denne planen vil bli kalt «Leseklar»

52 Det har vært stort press på helsesøstertjenesten i Rygge, med økning i antall konsultasjoner. Staten har gått inn med ekstra helsesøsterstillinger, og Rygge kommune har fått en av disse. Dette vil være med å avhjelpe situasjonen i Bolig for enslig mindreårige asylsøkere ble fylt raskt opp ved ledighet i Noen av beboerne vil flytte ut i 2014 og det er gode muligheter for at rask oppfylling kan iverksettes også i Rygge kommune har en liten kulturtjeneste som tross dette initierer et stort aktivtetsnivå blant barn og unge lag, foreninger og frivillige. Det er et mål at denne aktiviteten videreføres og videreutvikles i Som et eksempel kan nevnes boklån. Her var det en økning fra for årets første 9 måneder i 2012 til bøker i samme periode i Målet er en ytterligere økning i Kommunestyret har besluttet å gå videre med planen for en felles ungdomsskole. Arbeidet med dette er omfattende, og nedenfor følger en kort oversikt over framdriften i prosjektet. Oppgave/ år Beskrivelse Hovedprosjektet Skisseprosjekt Ferdig mai 2014 X Forprosjekt Rivning av Ekholt U Geotekniske undersøkelser Vei, innkjøring, rundkjøring Detaljprosjektering Ferdig oktober 2014, med målsum. Del av entreprisen. Starter høst 2014, ferdig før byggestart febr X (X?) Legges til entreprisen X (X?) Tidsplan må tas med leverandøren Nov febr Stipulert tidsskjema Bygging Selve byggefasen stipulert til febr høst 2016 Innkjøringsfase Utprøving og innflytting X X X (X?) X X X X X Midlertidige lokaler på Øreåsen Byggeprosjekt underetasjen Tilpasninger av lokaler Utflytting fra Ekholt U Start høst 2013, ferdigstill mai 2014 Hovedetasjen ØBUS og Klypen. Start høst 2013, ferdigstill mai 2014 Flytte inventar, utstyr, materiell til ØBUS. Noe til lagring. X X X

53 Fokusområde; Ansatte og arbeidsmiljø Hovedmål: Rygge kommune er en utviklende, effektiv og endringsvillig arbeidsplass basert på ansvar og tillit. KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Arbeidsmiljøet følges opp og underlegges kritisk oppfølging Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelsen Bedre enn 4 på en skal fra 4-6 Enheter og avdelinger har rutiner og planer for læring, medvirkning og fornyelse Kompetanseplanen på hver enhet Sammenslåing av U-trinnene Årlig gjennomgang Jevnlig registering Punktene i planen følges Plan for prosjekt 3-1 følges Det vil i planperioden foregå et stort endringsarbeid i skolen. 3 ungdomsskolemiljø skal slås sammen i en felles skole. Dette er et stort og omfattende arbeid. Rådmannen har engasjert en ekstern prosessveileder for å hjelpe kommunen med dette. Han skal være med i hele prosessen med å slå sammen tre kulturer samt å skape en felles plattform for Ryggeskolen. Målet er å skape et ungdomstrinn som er praktisk, variert, relevant, styrke opplæringen av grunnleggende ferdigheter og gi optimalt læringsutbytte til alle elevene. Fusjoneringen frem mot ny ungdomsskole skal foregå i perioden 2013 til skolestart 2016 og skal gjennomføres i tre trinn: A) Ekholt-Øreåsen til Øreåsen fra 2014 B) Rygge U-skole alle tre skoler fra 2016 C) Felles pedagogisk og kulturell plattform for ny U-skole og B-trinnet fra 2016 Midler til å denne delen av Ungdomsskoleprosjektet er finansiert gjennom omstillingsmidler fra Fylkesmannen og KS.

54 Fokusområde; Folkehelse og samfunn Hovedmål: Rygge kommune er mest attraktiv ved Oslofjorden KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Levekår og folkehelse - Mobbing Elevundersøkelsen Score bedre enn nasjonalt nivå på området - Barn i fosterhjem - Overvekt blant barn - Frivillighet Telling Registering Folkehelsebarometer Telling Antallet barn i fosterhjem holdes stabilt Snu trenden med vektøkning, jfr prosjekt friskliv 2-12 Økt aktivitet på frivilligsentralen - Antallet mottatte flyktninger Telling 10 flyktninger mottatt i Fulle hus i bolig for enslige mindreårige asylsøkere Miljø og energi - Kildesortering Registrering Alle barnehager og skoler kildesorterer avfallet Godt omdømme - Medieomtaler Telling - Minimum 20 positive medieomtaler på HOK området Overvekt er en stor folkehelseutfordring. Gjennom prosjektet «Friskliv 2-12» er Rygge kommune med på å sette fokus på overvekt blant unge. Kommunen skaffer seg kompetanse på området og mange familier og barn blir hjulpet. I 2014 vil Rygge kommune også komme med i et prosjekt som skal ha helsefremmende barnehager og skoler som tema. Kommunestyret har besluttet at Rygge kommune skal ta imot 10 flyktninger i 2014, i tillegg til mindreårige asylsøkere. De første månedene i 2014 vil bli brukt til å bygge opp apparatet som skal til for å ta imot disse, blant annet må boliger skaffes til veie. Så legges det opp til å ta imot de første ordinære flyktningene i 2. halvår Det er et mål at skoler og barnehager skal kildesortere alt avfall i Frivilligsentralen har hatt stor vekst i 2013, og det er et mål at dette fortsetter inn i Sentralen gir et godt bidrag til å holde befolkningen aktiv, og dette er viktig ikke minst sett i et folkehelseperspektiv.

55 Fokusområdet; Økonomi Hovedmål: Vi har økonomisk handlings rom og effektiv tjenesteyting KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Rutiner for planmessig økonomikontroll -Overholdelse av budsjett -Regnskap -Månedlig rapport -Tertialrapporter 100 % samsvar mellom budsjett og regnskap Rutiner for måling av effektiv tjenesteproduksjon, resultatledelse -Egen utvikling over tid -Sammenligning med andre Registering over tid Kostratall Forbedring over tid Tjenester som er minst like kostnadseffektive som kommunegruppe 8. Rådmannens budsjettforslag for området: Enhet/ansvar Område RB-2013 B-2014 Endring Alle Oppvekst og kultur Oppveksttjenester Halmstad skole Larkollen skole Vang skole Øreåsen skole Ekholt skole Kommunal barnehage Kulturtjenesten Familiesenteret Kommentarer til budsjettforslaget Oppveksttjenester: Tilskuddet til private barnehager må fra 2014 må legges fullt ut inn i budsjettet. Tidligere år har deler av dette tilskuddet blitt dekket av fondsmidler beregnet til dette formålet. Dette fondet er nå brukt opp, og budsjettet er økt med 6 millioner på grunn av dette. Tilskuddssatsen er 2014 signalisert økt fra ytterligere fra de nåværende 96% av utgiftene til den kommunale barnehagen. Dette er årsaken til at den totale økningen på HOK området blir 3,5 %. Uten denne nødvendige hevingen av tilskuddet til private barnehager ville budsjettet fra 2013 til 2014 økt med 1,4 % Midler til barn med spesielle behov i SFO er fjernet og lagt direkte på hver enkelt skole, utgjør 1 million kroner. Midler til etter- og videreutdanning for lærere, kr , var en engangsbevilling som er fjernet Midler til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen er økt med kr , for å møte behovet og nærme seg myndighetenes forventninger om at 10 % av midlene skal gå til dette formålet

56 Skolene: På ungdomsskoletrinnene er det lagt inn 5 ekstra, statlig finansierte, lærerstillinger. Disse gir ikke utslag på budsjettbalansen da stillingene er øremerket slik at det også er lagt inn inntekter for dem. Økt timetall på grunn av at valgfag fra 2014 gjelder hele ungdomstrinnet og utgjør en ekstra stilling. Kulturskoletimen er innført på barnetrinnet og utgjør en økning 0,5 mill kroner. Under byggeperioden for ny ungdomsskole overføres Ekholt skoles ungdomstrinn midlertidig til Øreåsen skole. Dette gjør at ressurser er ført over fra Ekholt skole til Øreåsen skole. Ved sammenslåingen har rådmannen lagt opp til en innsparing på en merkantil stilling. Barnetallet på skolene ned fra 1956 elever til 1932 elever. Sammen med opphør av seniorordningen medfører dette en nedgang på 2,5 stillinger i Ryggeskolen, om de 5 statlige stillingene holdes utenfor. SFO satsene ble ikke økt for 2013, og er derfor allerede noe lav i dag. SFO satsene må økes med 5 % for å kunne videreføre om ordningen fortsatt skal være selvfinansierende. Kommunal barnehage/private barnehager Barnehagen ble redusert med 45 plasser fra august. Dette får helårsvirkning og reduserer utgiftene. Det ser også ut til at barn med rett til plass ved opptaket i 2014 vil være noe mindre enn barn som går over i skolen. Det er imidlertid ikke lagt opp til en ytterligere nedgang i antall plasser, da dette vil føre til det høyst sannsynlig ikke blir mulig med full barnehagedekning. Befolkningsprognosen tilsier også at nedgangen er midlertidig slik at det vil være behov for alle plassene om få år. Det er sannsynlig at eventuell overkapasitet vil bli fylt opp med barn fra andre kommuner. Nedgangen i barnetallet gjør at det er nødvendig å redusere utgiftene i barnehagesektoren, da dette medfører at rammetilskuddet går ned. For å fordele utgiftene på både offentlige og private barnehager betyr dette at den kommunale barnehagesektoren må redusere sine lønnskostnader. Det er viktig at dette gjøres på en slik måte at kvaliteten på tilbudet blir opprettholdt i størst mulig grad. Tilsyn med de private barnehagene viser at de har en lavere personellkostnad enn den kommunale barnehagen. Det vurderes at de private barnehagene kan opprettholde en forsvarlig bemanning selv med en liten reduksjon, som i stor grad vil oppveies av at tilskuddet er varselet øket i For den kommunale barnehagen foreslår rådmannen feriestengt 2-3 uker i juli og eventuelt i romjula og påskedagene. I 2013 ble det brukt over et årsverk til å bemanne barnehagen i disse periodene. Argumenter for feriestengning: o Det går få barn i barnehagen i disse periodene. o Mange flere barn blir meldt på enn de som kommer. o Om sommeren er været avgjørende for frammøte- fører til for høy bemanning i perioder. o Ferieavvikling for personalet blir enklere. o Barna i barnehagen er pålagt 3 sammenhengende uker ferie. o SFO er feriestengt 3 uker om sommeren. o Opprettholde en best mulig bemanning resten av året

57 Ved å feriestenge etter den skisserte modellen kan personalutgiftene reduseres med omlag kroner. Dette vil føre til en reduksjon i tilskudd til de private barnehagene på 2, 8 mill kroner, noe som til sammen blir omlag 3,5 mill kronene. Kulturtjenesten Tjenestene videreføres på dagens nivå Familiesenteret En ny stilling som helsesøster er lagt inn som følge av ekstra midler til dette i rammeoverføringen fra staten Deltidsstillingen som skolelege får helårsvirkning Det er lagt inn ny stilling til forbyggende arbeid En feilbudsjettert inntekt på 1,7 mill kroner for 2013 er fjernet. Dette er midler som ligger på integreringstilskuddet på sentralt felleskapitel. Mottak av flyktninger er lagt inn med en beregnet personalutgift på 1,2 mill kroner mens tilsvarende inntektene er lagt på integreringstilskuddet, som ligger på sentralt felleskapitel. Betaling og gebyrsatser Det legges opp til en liten økning av alle satser for betaling og gebyr. Unntaket er satser for barnehager som ikke økes. Nøkkeltall, fra KOSTRA Barnehage Andel barn med barnehageplass ifht innb. 1-5 år (2011) 2012 Årsgruppe Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet 1-5 år (90,2) 94,1 (90,8) 91,2 (86,9) 87,7 (89,6) 90,1 Netto driftsutgifter pr. innb. 1-5 år i barnehager (2011) 2012 Rygge Gruppe 8 Gj.sn. Østfold Gj.snitt landet (94.725) ( ) (96.973) ( ) Skolene Netto driftsutgifter til grunnskole pr. innb år (2011) 2012 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet (81.447) (90.231) ( ) (93.367) Netto driftsutgifter til grunnskole pr. innb.6-15 år i Rygge over tid

58 Andel elever som får spesialundervisning i grunnskolen (2011) 2012 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet (7,1) 7,1 (9,0) 9,1 (7,2) 7,5 (8,6) 8,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelser i grunnskolen (2011) 2012 Trinn Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet 1-4 trinn (13,3) 13,3 (13,5) 13,8 (13,1) 13,9 (13,2) 13,7 5-7 trinn (12,9) 13,4 (12,8) 13,5 (13,7) 13,4 (13,0) 13, trinn (15,5) 12,3 (15,1) 12,9 (14,9) 13,6 (14,7) 13,0 Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev (2010) 2011 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet (1.260) (1.377) (1.320) (1.447) Netto driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev i Rygge over tid SFO Netto driftsutgifter til SFO pr. innb. 6-9 år (2011) 2012 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet (604) -72 (3.276) (3.105) (4.212) Netto driftsutgifter til SFO pr. innb. 6-9 år i Rygge over tid Som kostra tallene viser drives oppvekst og kultursektoren kostnadseffektivt i Rygge kommune sett i til forhold til sammenlignbare kommuner. Utfordringen blir å utvikle tjenestene til det bedre, samtidig som kostnadseffektiviteten opprettholdes gjennom planperioden.

59 5.3 POLITIKKOMRÅDE Hovedutvalg for Levekår Tjenesteområdet omfatter: Koordinerende enhet - 13,8 årsverk Enheten driver utredning, saksbehandling for alle typer omsorgstjenester og ergo- og fysioterapitjenester Til enheten ligger også: o Omsorgslønn 16,7 årsverk o BPA (Brukerstyrt Personlig Assistanse) - 11,8 årsverk Ryggeheimen - 99,5 årsverk tilknyttet sengeposter og administrasjon. Sykehjemmet har 93 plasser inkludert 4 plasser til rehabilitering, 13 korttidsog 76 langtidsplasser. I tillegg kommer: o Myraveien dagsenter 2 årsverk o Eskelund omsorgsboliger 16,2 årsverk o Kjøkken 6.5 årsverk o Vaskeri 2 årsverk Hjemmebaserte tjenester - 56,8 årsverk Hjemmesykepleie, hjemmehjelp, dagsenter og Eldresenter (omsorgsboliger) Praktisk bistand og aktivisering årsverk Tjenester i bofellesskap og enkelt boliger, miljøarbeid og dagsenter NAV - 48 kommunale årsverk og 12,5 statlige årsverk Sosialtjeneste, arbeid og aktivitetstiltak, rusomsorg og psykisk helsearbeid. Fellestjenester levekår o Samfunnsmedisin, legetjeneste, miljørettet helsevern o Folkehelsekoordinator 0,5 årsverk o Rådgiver 1 årsverk

60 Mål og strategier for området Mål Styrke helsefremmende og forbyggende innsats og skape arenaer for sosial kontakt og trivsel Innbyggere med et definert behov for ulike type tjenester skal ha et trygt og verdig liv Bidra til bred deltakelse i arbeid og til økonomisk trygghet for den enkelte Omsorgsboliger og bofellesskap skal tilrettelegges som alternativ til sykehjem Kommunen skal ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å ivareta pasienter i samhandling med spesialisthelsetjenesten Opprettholde et omsorgstilbud med heldøgnsomsorg som tilsvarer statlige føringer for dekningsgrad Alle skal etter evne sikres mulighet til personlig medvirkning Strategier Legge vekt på forebyggende tjenester som fremmer aktivitet og bedrer helsen Sikre et variert og tilstrekkelig omfang av tilpassede tjenester som bidrar til trygghet for den enkelte Styrke samarbeidet med arbeidslivet, leger og skoleverket Tjenester tilpasses og tilrettelegges slik at den enkelte greier seg uten særlig omfattende tjenester og slik at flest mulig kan bli boende i eget hjem Ha nødvendig heldøgns tjenester i institusjon og omsorgsboliger Vektlegge kvaliteten i tjenesten gjennom samarbeid med ansatte, brukere og pårørende Fokusområde; Brukere og kommunale tjenester Hovedmål: Tjenestene er i samsvar med vedtatte kvalitetsstandarder og etiske retningslinjer. KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Tjenestekvaliteten måles Serviceerklæringer Registrere brudd på Avvik Klager Etikkplakat NAV Følge felles krav til kvalitet og like arbeidsprosesser Telling Telling Registrere brudd Månedlige tilbakemeldinger Forutsigbare tjenester i tråd med vedtak Redusere antall, læring av feil er sentralt Saksbehandling i tråd med lovverk/ prosedyrer Økt bevissthet hos alle ansatte Pålitelig forvaltning

61 KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Brukernes mening tas på alvor Brukerråd Brukertilfredshet Saker til behandling Brukerundersøkelse Bruker opplever å ha medbestemmelse Kontinuitet i tjenestetilbudet Registrere klager PBA Ansvarsgrupper NAV Økte ferdigheter i veiledning og samhandling Faste vikarer Telling Telling Aktivitets og individuelle planer Registrering av vikarbruk og turnover Nærværsregistrering Alle brukere med behov har ansvarsgruppe Aktive brukere Flere fast ansatte vikarer % Økt stillingsstørrelse Primærgrupper NAV Løse forvaltningsoppgaver i robuste og tverrfaglige miljø Registrere antall Registrere opprettelse av primærgrupper Månedlige tilbakemeldinger/telling Personalet er kjent for brukere og pårørende Alle brukere skal ha primærpleier Effektiv og løsningsdyktig organisasjon Etter BDOs rapport vedrørende tjenestegjennomgang av område levekår i 2012, ble det iverksatt en omfattende organisasjonsendring i Tjenestene er nå organisert i fem robuste enheter etter en modell som tar utgangspunkt i tjenester som «hører naturlig sammen». Hjemmebaserte tjenester, som tidligere var en stor samling av ulike tjenester til hjemmeboende, er nå rendyrket hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Spesielt er det organiseringen av psykisk helsearbeid som vakte stor oppmerksomhet. Psykisk helsearbeid var tilknyttet enhet Åpen omsorg, og er nå samlet i sin helhet i kommunens NAV kontor. Spesielt oppleves det positivt med tanke på samarbeidet om ROP pasienter (Rus Og Psykiatri). Modellen skal evalueres våren NAV startet høsten inneværende år et fireårig prosjekt «Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene». Dette er et nasjonalt prosjekt hvor to kommuner fra Buskerud, Moss og Rygge kommuner er prosjektkommuner. Programmet er en nasjonal satsing for å utvikle kvaliteten i den brukerrelaterte oppfølgingen i NAV-kontorene. NAV kontoret skal eksplisitt prøve ut nye modeller og metoder i brukeroppfølgingen utover det som inngår i den ordinære virksomheten. Kommunen har i 2013 mottatt et tilskudd på kr og tilskuddet de neste tre årene er beregnet til 1,2 mill kroner pr. år.

62 Hverdagsrehabilitering er etablert og skal være et bærende prinsipp for å selvstendig gjøre brukere. Dette er en mer aktiv måte å imøtekomme innbyggernes behov for tjenester på. Arbeidet er startet i 2013, og det skal settes ytterligere fokus på kunnskap og kompetanse om metoden i Det kreves opplæring og engasjement fra ledere og medarbeidere spesielt i koordinerende enhet og hjemmesykepleien. Samhandlingsreformen gir fortsatt kommunen utfordringer med å ta imot pasienter som har behov for korttidsopphold i sykehjem og omfattende hjemmesykepleie. Det er en særlig stor utfordring at kommunen har for få plasser med heldøgns tjeneste slik at sykehjemmet har pasienter som helt klart trenger døgnomsorg, men ikke nødvendigvis på et så høyt omsorgsnivå som sykehjem. Det har i 2013 vært gjennomført et forprosjekt for bygging av 24 omsorgsboliger og dagsenter for demente på Eskelund syd. Det må påregnes et spesielt stort trykk på heldøgns plasser fram til disse boligene er innflytningsklare i Behovet for omsorgstjenester har vært økende i mange år. Dette er en situasjon som ikke endrer seg vesentlig i planperioden ( ). Den demografiske utvikling viser at eldre over 80 år er økende i kommune, men dog ingen dramatisk endring innenfor planperioden. Erfaringen er at det i tillegg til at de eldste eldre har et økende behov for tjenester, er antall yngre brukere og personer med demenssykdom økende. At kommunen har for få plasser med heldøgns omsorg medfører at hjemmesykepleien har særlig krevende oppgaver. En annen utfordring er kommunens begrensede antall, i forhold til behovet, for dag/aktivitetstilbud og tilrettelagte arbeidsplasser for unge med ulik grad av funksjonshemming. Det vil i 2014 iverksettes et internt prosjekt som tar tak i denne utfordringen. Det er av vesentlig betydning at brukere selvstendiggjøres. Å fortsette arbeidet med hverdagsrehabiltering er derfor av avgjørende betydning for et verdig liv og mulighet for og «leve lengst mulig i eget liv». Flere medarbeidere må skoleres i metodikken. Kommunen har behov for å øke tilbudet til personer med demens sykdom. Dette gjelder både dagtilbud, avlastning og døgnbasert omsorg. Det vil være behov for å iverksette midlertidige tiltak i 2014 i påvente av etablering omsorgsboliger og dagtilbud på Eskelund Syd. Et alternativ er å etablere flere dobbeltrom for korttidsopphold på Ryggeheimen evt. å kjøpe langtidsopphold utenfor kommunen. Det vurderes om vedtatt budsjett 2014 vil gi plass for en slik midlertidig etablering. Samhandlingsreformen gir kommunen utfordringer med brukere med relativt omfattende behandling- og pleiebehov. Dette gjelder spesielt behov for korttidsplasser i sykehjem og krevende hjemmesykepleie oppgaver. Arbeidet med hverdagsrehabilitering er helt sentralt for å selvstendiggjøre enkeltpersoner slik at behovet for tjenester kan reduseres. Her er rett fagkompetanse og nødvendig opplæring av personell av vesentlig betydning for å lykkes.

63 Hjemmesykepleien har vært igjennom en omfattende effektivisering på bakgrunn av BDOs rapport i Det har vært arbeidet med logistikk, vedtakstid og evaluering av tjenesteomfang. Dette har gitt en god plattform for å arbeide videre med fokus på rett tjeneste-til rett tid på rett sted. NAV vil styrke den arbeidsrettede brukeroppfølgingen og tydeliggjøre roller og styrke samarbeidet med arbeidslivet, legene og skoleverket.

64 Fokusområde; Ansatte og arbeidsmiljø Hovedmål: Rygge kommune er en utviklende, effektiv og endringsvillig arbeidsplass basert på ansvar og tillit. KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Arbeidsmiljøet følges opp og underlegges kritisk oppfølging Medarbeidertilfredshet HMS avvik Medarbeiderundersøkelsen Registreringkvalitetslosen Enheter og avdelinger har rutiner og planer for læring, medvirkning og fornyelse Sykefravær/nærvær Deltidsansatte Planmessige læring, utvikling og fornyelse Opplærings/ kompetanseplan Engasjement, trivsel og mestring Registrering Antall ansatte med endret stillingsbrøk Medarbeidersamtale Registrere kompetanse Gjennomføre medbestemmelsesmøter Færre avvik enn forrige år Sykefravær reduseres med 2 % Gjennomsnitt st.brøk økes med 5 % Gjennomføres årlig for alle medarbeidere Rett kompetanse på rett sted Kunnskapsrik samfunnsaktør Ansatte opplever medvirkning Det gjennomføres medarbeiderundersøkelse hvert år. Resultatene presenteres for alle medarbeidere og hver avdeling utarbeider en plan for utvalgte områder som det arbeides med kommende år. Etter den omfattende omorganiseringen innenfor område levekår har mange ansatte opplevd endring. Å skape et godt og inkluderende miljø i en travel og krevende hverdag utfordrer medarbeidernes nærmeste leder. Det er lagt stor vekt på opplæring i den enkelte enhet. Spesielt har enhetsledere gitt opplæring lokalt til FØP ledere. Det er lagt til rette slik at avdelingsledere tar ansvar og har oppfølging på områdene fag, økonomi og personell innenfor egen avdeling. For 2014 er det lagt opp til avdelingsvise budsjett for alle avdelinger. Langtidsfrisk er et kontinuerlig arbeid i hver enhet og alle avdelingsledere har oppfølging med ansatte etter nedfelte prosedyrer. Det legges stor vekt på intern opplæring. E-læring er nå etablert som fast ordning på flere fagområder og det dokumenteres når opplæring er gjennomført. Dette er læring som skal gjennomføres av alle nytilsatte og som «oppfrisking» av kunnskap for alle. Det er etablert kontakt og iverksatt opplæring av fremmedspråklige i regi av AOF og det planlegges nye kurs i Det er også et utstrakt samarbeid om kompetansebygging fra videregående skoler i Moss med utplassering av elever i praksis før lærlingetiden starter.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Foto: Gorm Gullberg. Rådmannens budsjettforslag m/hovedoversikter. 6. november 2015 VERBALDEL. Rygge kommune

Foto: Gorm Gullberg. Rådmannens budsjettforslag m/hovedoversikter. 6. november 2015 VERBALDEL. Rygge kommune Foto: Gorm Gullberg Rådmannens budsjettforslag m/hovedoversikter 6. november 2015 VERBALDEL Rygge kommune Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens helhetlige vurdering 3 2. Planforutsetninger 5 2.1 Planer og

Detaljer

Handlingsplan. Forfatter: Tone C. Løken, skolens lederteam, FØP-Sfo og tillitsvalgt. Enhet: Larkollen skole

Handlingsplan. Forfatter: Tone C. Løken, skolens lederteam, FØP-Sfo og tillitsvalgt. Enhet: Larkollen skole Handlingsplan Forfatter: Tone C. Løken, skolens lederteam, FØP-Sfo og tillitsvalgt. Enhet: Larkollen skole Beskrivelse av enheten Larkollen skole er en barneskole med elever fra 1.-7. trinn. Skolen har

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Vedtatt økonomiplan VERBALDELEN. Rygge kommune

Vedtatt økonomiplan VERBALDELEN. Rygge kommune Vedtatt økonomiplan VERBALDELEN Rygge kommune Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens helhetlige vurdering 1 2. Planforutsetninger 3 2.1 Planer og styringssystem 3 2.2 Kommuneplan 3 2.3 Demografiutvikling 4

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN INDERØY KOMMUNE Virksomhetsplan 2011 (- 2014) Dette er en gjennomgående mal for presentasjon av virksomhetsplaner for enhetsnivået og overliggende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011

Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011 Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011 Gjennomgående målekart Unikt målekart Oppvekst Unikt målekart Helse og omsorg Unikt målekart Kultur, frivillighet og fritid Unikt målekart Teknikk og miljø Unikt

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

KF Brukerkonferanse 2013

KF Brukerkonferanse 2013 KF Brukerkonferanse 2013 Tromsø 18.03.2013 Kommuneforlagets ledelsesprodukter Bedrekommune.no - KF BedreStyring- KF Kvalitetsstyring Program Sesjon 1 [10.00 10.55] Målstyring, tjenestekvalitet og internkontroll

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Hovedmål for Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 1. Asker kommune er en attraktiv og foretrukket arbeidsgiver 2. Asker kommune er en innovativ,

Detaljer

1.3 Befolkningsutvikling

1.3 Befolkningsutvikling 1.3 Befolkningsutvikling 1.3.1 Innbyggertall og befolkningsutvikling Folketallet i Ringsaker var pr. 1.1.2013 på 33.406. Befolkningsutviklingen fra 1993 er som følger: Figur 1.3.1.1 Årlig befolkningsutvikling

Detaljer

Verran kommune -Overordnede målsettinger for 2014

Verran kommune -Overordnede målsettinger for 2014 Styringssignaler, jf. vedtak i kommunestyret den 19.12.13 Økonomi God økonomisk utvikling og god budsjettdisiplin Fornuftig og ansvarsfull utgiftsside (+/-) Avvik regnskap/ økonomi Netto lånegjeld Netto

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

*Presentasjon ved rådmann Geir Grimstad, fagsjef budsjett og styring Steinar Dahlen og fagsjef HR og organisasjonsutvikling Mariann Hjelle

*Presentasjon ved rådmann Geir Grimstad, fagsjef budsjett og styring Steinar Dahlen og fagsjef HR og organisasjonsutvikling Mariann Hjelle Nesodden kommune har i flere år gjennomført bruker- og medarbeiderundersøkelser i bedrekommune.no. Kommunen deler sine erfaringer med bruk av bedrekommune.no, og hvordan resultatene kan brukes i et styringsperspektiv

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Notat Fra: Til: Sak: Øyvind Hauken Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Jeg viser til vedtak i kommunestyret 15.12.2011,

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 12.10.2015 Møtested:

Detaljer

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: 04.06.2014 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: 04.06.2014 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 04.06.2014 Tidspunkt: 09:00 Administrasjonsutvalget Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74124210. Vararepresentanter

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: 30.04.2015 Møtested:

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse - innledning

Medarbeiderundersøkelse - innledning Medarbeiderundersøkelse - innledning 1. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge medarbeidertilfredshet både i den enkelte avdeling og for kommunen som helhet. Informasjonen vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Levanger og Verdal kommuner

Levanger og Verdal kommuner Levanger og Verdal kommuner Kommunalt plansystem 15. september 2008 Innhold: 1. INNLEDNING...3 2. STYRINGSSYSTEM...3 2.1 PLANSTRUKTUR...3 2.2 PLANVERKTØY...4 2.3 KONTROLL- OG RAPPORTERINGSVERKTØY...6 2.4

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

ARBEIDSMILJØUTVALGET

ARBEIDSMILJØUTVALGET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.06.2014 Tid: Kl. 09.00 SAKLISTE Saksnr. Tittel 1/14 SYKEFRAVÆR 2013 2/14 PROSEDYRE FOR VURDERING AV ARBEIDSMILJØKONSEKVENSER

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Virksomhetsplan for Barnehageseksjonen 2010

Virksomhetsplan for Barnehageseksjonen 2010 Virksomhetsplan for Barnehageseksjonen 2010 1 INNLEDNING... 3 1.1 Visjon, verdier og utfordringer... 3 1.2 Sørum kommunes strategiske mål- og resultatstyring. Det fullstendige balanseregnskapet (FBR)...

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Arbeidsmiljø og omstilling i Helse Midt-Norge. Strategisk ledelse og omstilling

Arbeidsmiljø og omstilling i Helse Midt-Norge. Strategisk ledelse og omstilling Arbeidsmiljø og omstilling i Helse Midt-Norge Strategisk ledelse og omstilling Regional Personalpolitikk Virkemiddel for å realisere Helse Midt- Norges strategier og målsettinger Bygger på våre verdier

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Skal jeg nåigjen ståskolerett for kontrollutvalget? 85 tilrådingerfor styrket egenkontroll.. Men vi er jo godt i gang.. Hvorfor egenkontroll?

Detaljer

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014

Detaljer

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet,

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni.

Sør-Aurdal kommune Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni. Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet Behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni 1 Bakgrunn Sør-Aurdal kommune hadde i 2007 et negativt driftsresultat på over 8 mill kroner. På bakgrunn

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Kvalitetskommuneprogrammet - nærvær gir kvalitet -

Kvalitetskommuneprogrammet - nærvær gir kvalitet - Det overordnede målsetting er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet slik at innbyggerne merker en forbedring. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet Dato: 02.04.2008

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Dialogprosessen 2015-2019

Dialogprosessen 2015-2019 Dialogprosessen 2015-2019 - brukermedvirkning i Gausdal kommune - en del av styringssystemet I Gausdal kommune ønsker vi å ha en god dialog med innbyggerne og mottakere av kommunens tjenester. Begrepet

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014

kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014 kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014 Vår arbeidsgiverpolitikk Visjon og verdier UTGJØR et felles verdigrunnlag

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet?

Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet? Betraktninger fra en rådmann om kommunale planstrategier Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet? Skaun kommune Katrine Lereggen Rådmann i Skaun kommune Noen fakta om Skaun

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.1.0 Formål og definisjoner Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 24.09.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 6 Formålet med styrings- og kvalitetssystemet:

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2010

Medarbeiderundersøkelsen 2010 Ringerike kommune R I N G E R I K E K O M M U N E Medarbeiderundersøkelsen 2010 Hønefoss kino 4. februar Program Innledning og noen aktuelle tema v/rådmannen Gjennomgang av medarbeiderundersøkelsen 2010

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: 16.11.2009 Tid: 17:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Utviklingsprosjekt 2014

Utviklingsprosjekt 2014 Utviklingsprosjekt 2014 12.November 2013 Presentasjon ved rådmann 12.11.2013 1 Mandat Skape økonomisk handlingsrom Vi er en 95%-kommune. Hva betyr det? Skille på kommunens primær- og sekundærtjenester

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 1. Innledning HMS-plan er et redskap for å systematisere og prioritere innsatsene innenfor HMS-arbeidet. Planen baserer seg på de vedtatte styrende målene for HMS-arbeidet

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Rådmann Arne Sverre Dahl Helse og omsorgsplan Status Gjennomføring av tiltakene skjer i hht oppsatt framdriftsplan: September 2014: Oppstart

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer