Vedtatt økonomiplan VERBALDELEN. Rygge kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedtatt økonomiplan VERBALDELEN. Rygge kommune"

Transkript

1 Vedtatt økonomiplan VERBALDELEN Rygge kommune

2 Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens helhetlige vurdering 1 2. Planforutsetninger Planer og styringssystem Kommuneplan Demografiutvikling Styringssystemet i Rygge kommune 7 3. Fokusområder i målekartet Ansatte og arbeidsmiljø Brukere og tjenester Økonomi Folkehelse og samfunn Økonomiplan Hovedoversikt drift Budsjettskjema 1a Driftsbudsjett Kommunal- og politikkområder Fellesområder Oppvekst og kultur Levekår Plan og miljø Investeringsbudsjett Hovedoversikt investeringer Kommentarer til investeringene Eierskapsstrategi Gebyroversikt 89 Vedlegg: Gebyrgrunnlag selvkostområder

3 1. RÅDMANNENS HELHETLIGE VURDERING Rådmannen legger med dette frem sitt budsjettforslag for 2015 og budsjettrammene for økonomiplanperioden Dokumentet danner grunnlaget for den politiske behandlingen. Budsjettforslaget bygger på de forutsetninger regjeringen Solberg har gitt i sitt budsjettfremlegg. I skrivende stund, forhandler regjeringen med stortinget om et endelig budsjett. Dersom det er omfattende endringer som følge av disse forhandlingene, vil rådmannen utarbeide en tilleggsinnstilling til budsjettforslaget. Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Kommunesektoren står ovenfor flere utfordringer som begrenser dette handlingsrommet. Det vil derfor være kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. I budsjettforslaget legges det opp til en betydelig satsning på barn og unge samt eldre. Først og fremst er dette utrykt gjennom bygging av henholdsvis ny felles ungdomsskole på Ekholt, og nye omsorgsboliger på Halmstad. Disse utbyggingene gir betydelige driftsutfordringer på hver sin måte. Skolebygg vil i form av kapitalkostnader være store, mens driften av bygget og skolens drift vil kunne effektiviseres og gjøres bedre pedagogisk. Omsorgsboligene vil medføre en belastning for kapitalkostnadene frem til leilighetene blir bebodd. Disse boligene vil fra dette tidspunktet være «selvfinansierende» da husleien vil dekke kapitalkostnaden. Imidlertid vil driften av en heldøgn omsorgsbolig bli en utfordring. For delvis å kunne møte disse utfordringene, vil det bli jobbet aktivt med omstilling og tilpassing av driften. I tillegg foreslås det å øke promillesatsen for eiendomsskatt til 3,2 promille for boliger. Justert for prisstigning vil eiendomsskatten da ligge på tilnærmet det nivået den var i Dette vil gi kommunen en ekstra inntekt på rundt 7 mill. kroner. Stortinget fattet 18.juni vedtak om en kommunereform. Målet med reformen er å få større og mer robuste kommuner. Ifølge regjeringen er dette nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Det påhviler kommunene et utredningsansvar. Rygge kommune ønsker å samarbeide med de øvrige kommunene i Mosseregionen for å kunne etablere et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag. For å styrke kommunens handlefrihet har rådmannen lagt opp til et stramt økonomisk opplegg i fireårsperioden hvor følgende hovedelementer bør ligge fast: Effektivisering og forbedring av den kommunale organisasjonen Investeringer som foretas må tas med sikte på en mer effektiv og enklere drift Sørge for løpende kostnadskontroll

4 Det er også ønskelig å få til en situasjon hvor det også kan avsettes midler til et fremtidig disposisjonsfond. I inneværende års budsjett har dette ønske ikke latt seg realisere, men det er avsatt om lag 2 mill. kroner til dekning av et mulig underskudd i driftsbudsjettet for Rådmannen har gitt sine anbefalinger om driftsrammer, investeringer og tjenesteutvikling for perioden Kommunestyrets prioriteringer og vedtak den 18.desember 2014 vil fastsette kommunens mål og rammer for perioden. Rygge kommune, 6.november 2014 Ivar Nævra Rådmann

5 2. PLANFORUTSETNINGER 2.1 Planer og styringssystem Lov forankring Kommunens pålagte planer er omtalt i både kommuneloven og i plan- og bygningsloven. Kommunene skal utføre kommuneplanlegging og kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument og gi rammer for samfunnsutviklingen og forvaltningen av arealer. Kommuneplanen skal bestå av en samfunnsdel og en arealdel. Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m. Kommuneplanen skal videre synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon. Arealdelen skal være et kart med tilhørende bestemmelser for bruk, vern og utforming. Videre skal den vise hvor i kommunen utbygging kan skje og hvilke arealer som skal benyttes til landbruk, natur, eller friluftsliv. I henhold til ny plandel i plan og bygningsloven skal Kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. En av de viktigste vurderingene vil være behovet for rullering av hele eller deler av kommuneplanen i løpet av valgperioden. I kommuneloven 5 fremgår det at kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomheten, og at kommuneplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utviklingen i kommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen. I 44 fremgår blant annet at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. 2.2 Kommuneplan Kommuneplan for Rygge ble vedtatt av Kommunestyret den 16. juni Planen synliggjør utfordringer, målsettinger og strategier i et langsiktig perspektiv. Planens samfunnsdel er bygget opp med fire prioriterte satsningsområder; Levekår og folkehelse, Verdiskaping og kompetanse, Miljø og energi, samt Arealdisponering og infrastruktur. I 2012 vedtok kommunen kommunal planstrategi Planstrategien bygger på overordnede føringer fra kommuneplanen og er ment å gi en oversikt og forutsigbarhet for kommunens strategiske planarbeid.

6 Kommunen følger opp kommuneplan og planstrategi innenfor de fire satsningsområdene på følgende måte: Overordnet, alle satsningsområder: Kommunene i Mosseregionen er i gang med prosjektet «Knutepunkt og stedsutvikling» (fra felles kommuneplanvedtak) som nå er omdøpt til «Bolig-, by- og stedsutvikling i Mosseregionen.» Prosjektet har som formål å bidra til å realisere kommuneplanenes visjon om å utvikle Mosseregionen til den mest attraktive regionen ved Oslofjorden gjennom en koordinert bolig-, by- og stedsutvikling. Dette bidrar også til å oppfylle kommuneplanenes mål om å øke regionens konkurransekraft og gjennomføringsevne. I Rygge omhandler prosjektet knutepunktene Halmstad og Høyda/ Varnaveienområdet. Det skal utarbeides ulike analyser vedrørende sted, befolkning, muligheter, trafikk, handel og næring, som vil gi et godt grunnlag for vurdering av videre utvikling av disse viktige områdene i kommunen. Prosjektet har også som målsetting å ende opp med et felles boligbyggeprogram for regionen. Prosjektet vil gi kommunen kunnskap som kan brukes i videre planlegging innenfor alle de fire satsningsområdene. Kommunene i Mosseregionen har blitt invitert til å delta i forskningsprosjektet «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon» i regi av Telemarksforskning som står for prosjektledelsen, mens Telemark fylkeskommune er prosjekteier. Prosjektet skal gå over fire år med til sammen 16 samlinger og har en økonomisk ramme på 8,5 millioner. Det er ingen utgifter for deltakelse, med unntak av kost og losji på samlinger. Prosjektets faglige aktivitet er finansiert av Oslofjordfondet og fylkeskommunene. Gjennom prosjektet får kommunen en årlig analyse av sin utvikling og attraktivitet. 2.3 Demografiutvikling Befolkningsutvikling/demografi - prognose Siden kommunens primæroppgave er å gi velferdstjenester til innbyggerne, er det en nær kobling mellom befolkningsutvikling og kommunens økonomi. Dette kommer til uttrykk på inntektssiden hvor befolkningssammensetning og befolkningsøkning i kommunen spiller en stor rolle, og gjennom utgiftssiden, først og fremst gjennom behov for tjenester innenfor sektorene oppvekst og levekår. I en langsiktig planleggingshorisont er det derfor viktig å ha kunnskap om hvilke faktorer det er som påvirker kommunens demografi. Kommuneplanen legger opp til en relativ høy befolkningsvekst, da det legges til grunn at kommunen aktivt skal jobbe for å tiltrekke seg flere innbyggere, særlig med fokus på flere yngre mennesker. Kommunen avgjør selv i hvilket tempo boligbyggingen skal foregå, gjennom boligbyggeprogrammet i kommuneplanen legges det opp til en ganske ekspansiv boligbygging for å møte den ønskede befolkningsveksten. En stram økonomisk styring i perioden blir derfor en forutsetning for å kunne balansere forholdet mellom inntekter og utgifter på dette området.

7 Kommunen får som kjent overført midler fra sentralt nivå, basert på blant annet antall og alder på innbyggerne. Slik sett "tjener" kommunen på økt antall innbyggere. Disse midlene går på den annen side ut igjen i form av tjenester til innbyggerne, kommunen opererer med et meget begrenset "overskudd". Utbygging av ny infrastruktur vil være kostnadskrevende, jfr. utvikling og utbygging innen skole- og pleie- og omsorgssektoren. Tabell 1: Historisk befolkningsutvikling fordelt på ulike aldersgrupper. Rygge kommune - folkemengde fordelt på aldersgrupper (1.1.åå) år år år år år år år år år år eller eldre SUM Av tabellen framgår det at Rygge har hatt en befolkningsvekst i gjennomsnitt pr år på 1,1 % siden De tre siste årene har det vært en befolkningsøkning i gjennomsnitt på 1,54 %, fordelt med 1,83 % , 1,88 % og 0,90 % Tabell 2: Netto folkevekst fordelt på netto fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting. Rygge - folkemengde og årlige endringer Folketalet 1. januar Fødselsoverskot Netto innvandring Netto innenlands flytting Folkevekst Folketalet ved utgangen av året Tabellen over netto folkevekst viser at fødselsoverskuddet var 0 i 2011 og endog med negative tall i 2012 og 2013.

8 Ettersom fødselsoverskuddet har vært negativt de siste årene er det netto innvandring og netto innenlands flytting som har bidratt til befolkningsveksten. Netto innvandring gjelder hovedsakelig arbeidsinnvandring fra Polen, Litauen, Sverige og Danmark, dessuten har kommunen bosatt flyktninger fra ikke vestlige land de senere årene. Særlig er det den innenlandske flytteaktiviteten, det at personer flytter fra en kommune til en annen, som har vært stor for Rygge de siste årene, med en netto innenlands flytting lik 189 personer i 2011, 186 personer i 2012 og 111 personer i Tabell 3: Befolkningsframskrivinger Rygge kommune år 6-15 år år år år 90 år og eldre Sum Oppstillingen viser befolkningsframskrivinger for Rygge fordelt på aldersgrupper i perioden Samlet befolkningsframskriving i planperioden på i overkant av 5 % pr år gir en gjennomsnittlig befolkningsøkning på rundt 1,3 % pr år. Innenfor de enkelte aldersgruppene ser vi at for barn i barnehagealder vil det bety 11 flere barn, for de i «grunnskolealder» en nedgang på 30, mens den store aldersgruppen år vil øke med 430 personer. En økning med 158 personer finner vi i aldersgruppen år, og det vil være 49 flere i 2018 for de mellom 80 og 89 år. For 90 + gruppen viser framskrivingen en reduksjon med 2 personer.

9 2.4 Kommunens styrings - og rapporteringssystem I henhold til kommuneloven 23 nr. 2 har rådmannen som øverste ansvarlige for forvaltningen ansvar for å sikre betryggende kontroll. Hva som ligger i begrepet betryggende kontroll er ikke nærmere definert i loven, men forarbeidene viser til at selv om administrasjonssjefen etter kommuneloven i dag ikke eksplisitt er pålagt å etablere internkontroll, må ansvaret for slik kontroll regnes som en nødvendig del av administrasjonssjefens ledelsesansvar. Det er i tråd med allment aksepterte ledelsesprinsipper at en leder av en virksomhet etablerer rutiner og systemer som blant annet skal bidra til å sikre at organisasjonen når de mål som er satt COSO er en internasjonalt utbredt og anerkjent modell innenfor internkontroll. I denne modellen er risiko og vesentlighetsvurdering en integrert del. Internkontroll er her å forstå som en kontinuerlig prosess i organisasjonen. Internkontroll forstås som en rekke handlinger som gjennomsyrer aktivitetene i virksomheten slik at menneskene på alle nivåer i organisasjonen har ulike roller, men felles ansvar i forhold til kontroll. BMS som styringsmodell og etablering av Kvalitetslosen innebærer viktige grep for enhetlig forankring av god internkontroll i kommunen. Rygge kommune erkjenner at alle virksomheter står overfor usikkerhet, og utfordringen for ledelsen er å avgjøre hvor mye usikkerhet den skal akseptere i sin streben etter å skape verdier for sine interessenter. Usikkerhet innebærer både risikoer og muligheter, med potensial til å forringe eller øke verdier. Helhetlig risikostyring gjør ledelsen i stand til å håndtere usikkerhet og tilhørende risikoer og muligheter på en effektiv måte, og derved øke mulighetene for verdiskapning.

10 OPPFØLGING skal sikre at nødvendige handlinger eller endringer blir gjennomført. Resultater skal følges opp mot mål som er fastsatt i virksomhetens strategier og planer. COSO Modellen i Rygge kommune Kontrollmiljø INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON må være effektiv og virke både horisontalt og vertikalt i organisasjonen. Tilstrekkelig og relevant informasjon til rett tid skal gjøre det mulig for hver enkelt å ivareta det ansvar de har blitt tildelt. KONTROLLTILTAK henger nøye sammen med risikovurderingen. De skal sikre at det settes i verk tiltak for å møte risikoene, og bidra til at rutiner og systemer fungerer slik som bestemt. RISIKOVURDERINGEN forutsetter at det fastsettes mål for virksomheten og aktivitetene. Risikoen for at vi ikke vil oppnå målene må kartlegges og analyseres. Analysen danner grunnlaget for hva vi velger å gjøre for å kontrollere risikoene. KONTROLLMILJØET er grunnmuren som de andre komponentene bygger på og omfatter menneskene i virksomheten - deres individuelle egenskaper og integritet, etiske verdier, holdninger og kompetanse - og hvordan virksomheten er organisert. Ledelsesfilosofi og lederstil inngår også i kontrollmiljøet.

11 Målekartet: Økonomiske mål og resultater er sentral styringsinformasjon for en kommune. For å søke større forståelse for sammenhenger, er det imidlertid også nødvendig å balansere ulike hensyn mot hverandre, for eksempel økonomi og effektivitet, brukerog innbyggertilfredshet, utvikling av lokalsamfunnet, samt læring og fornyelse i organisasjonen. Sentralt i styrings- og rapporteringssystemet er målekartene som viser de kritiske suksessfaktorer, styringsindikatorer og målsettingene innenfor hvert av fokusområdene.(ansatte, bruker og tjenester, økonomi, folkehelse og samfunn) I år er det overordnede målekart operasjonalisert ned på hvert politikkområde for å tydeliggjøre mål og strategi ut til den enkelte enhet. Enhetene vil gjennom utarbeidelse av handlingsprogram forankres dette på det enkelte tjenesteområde og i den enkelte virksomhet.

12

13 3. Fokusområdene i målekartet 3.1 OVERORDNET MÅLSETTING FOR ANSATTE OG ARBEIDSMILJØ: Mål: Rygge kommune er en utviklende, effektiv og endringsvillig arbeidsplass basert på ansvar og tillit. Rygge kommune har et bredt ansvar for å ivareta de grunnleggende velferdstjenestene. Dette må gjøres ved disponering av fellesskapets ressurser. Samtidig stilles det store krav til kvaliteten i tjenestetilbudet samt effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Ansatte er kommunens viktigste ressurs for å få gjennomført vedtatte mål, planer og tiltak. Møtet mellom ansatte og brukere betyr mye for kommunens omdømme og for hvordan brukerne opplever kommunen. ANSATTE OG ARBEIDSMILJØ KSF STYRINGSINDIKATOR MÅLES SOM/PÅ/I AMBISJONNIVÅ Arbeidsplassen har et system for arbeidsplass oppfølging Arbeidsplassen har et system for å sikre nødvendig kompetanse. 1. Medarbeider tilfredshet 2. Sykefravær 3. Turnover 4. Avvik 5. Likestilling 1. Kompetent personell i alle ledd 2. Enhetsledere og FØP ledere har gjennomført 3 ledermoduler 3. Leder og verneombud har 40 kurs 4. Enhetenes opplæringsplaner 5. HMS avvik 1.Medarbeider US 2.Nærversmåling 3.Registrere tilsettinger 4.Fristmålinger 5.Lønnsforskjeller Deltidsproblematikk 1.Kompetansekartlegging 2.Registreringer 3.Registreringer 4.Årlig revisjoner 5.Antall HMS avvik 1.< 4 (6) 2. < 93% 3.> 5% 4.> 25 dager 5. 0 % 5. 70% med 100% stillinger 1.100% gjennomført i alle enhete % 3.100% 4.100% 5.100% oppfølging av avvik Arbeidsplassen har et system for arbeidsplass oppfølging Medarbeidertilfredshet Mål: Det skal gjennomføres en medarbeiderundersøkelse i med samme resultat som i 2014 (score 4,9) eller bedre Ved implementeringen av resultatledelse i Rygge kommune, ble balansert målstyring innført som styrings- og rapporteringsverktøy. Det er en sentral oppgave for enhetsledere å ha fokus på de ansattes miljø, trivsel - og utviklingsmuligheter. Medarbeiderundersøkelser måler medarbeidertilfredshet i organisasjonen. Det er viktig å gjennomføre medarbeiderundersøkelser. Undersøkelsene er en "her og nå" måling på status i organisasjonen og gir nødvendig kunnskap om hvor det skal vurderes å sette inn tiltak eller hvor det er nødvendig å foreta mer arbeide/ytterligere undersøkelser for å ivareta arbeidsmiljøet og den enkelte arbeidstaker. Mål: Det skal gjennomføres en leder undersøkelse i Opprettholde de gode resultatene fra tidligere år med snitt score over 4,9 Arbeide med å forbedre mål og strategier, samt oppfølging av resultatene.

14 Det er mange gode resultater på leder undersøkelsen. Rådmannen vil arbeide videre sammen med enhetslederne og kommunalsjefene med resultatene og med særlig vekt på å holde samme gode resultat/og finne ytterligere forbedringer. Langtidsfrisk/Nærvær/Sykefravær Mål: Nærvær over 93 %. Aktiv satsning på langtidsfrisk og elementer som påvirker positive, ivaretagende og utviklende arbeidsmiljøer, samt oppfølging av sykemeldte. Rygge kommune er en IA (Inkluderende Arbeidsliv) bedrift og arbeider løpende med tiltak for å redusere og holde sykefravær på et lavest mulig nivå. Kommunen satser på nærvær, alle enheter har derfor handlingsmål for utvikling av tiltak som påvirker at ansatte ikke blir sykemeldte. Fokus på Langtidsfrisk videreføres og det skal avholdes egne møter med dette og IA arbeidet som tema på enhetene, jf. årshjulet. Samtidig som kommunen har høyt fokus på friskvær og nærvær må det arbeides kvalitativt godt opp mot de som er sykemeldte. Kommunen har gode rutiner for oppfølging av sykemeldte. Det gjøres i hovedsak på den enkelte enhet med bistand fra NAV, bedriftshelsetjenesten og kommunens egen enhet for personal - og organisasjon. Gravide arbeidstakere får tilbud om oppfølging og samtaler med jordmor via bedriftshelsetjenesten. Disse samtalene skal ha som mål å tilpasse arbeidet og hindre sykemeldinger på grunn av graviditet. Bedriftshelsetjenesten Kommunen har inngått avtale med ny leverandør - Stamina Helse as. Alle ansatte har tilbud om bedriftshelsetjeneste via avtale mellom Stamina Helse as og kommunen. Bedriftshelsetjenesten (BHT) er en viktig samarbeidspart i både forebyggende arbeid og arbeid med oppfølging av sykemeldte. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for BHT som beskriver generelle tiltak, samt spesifikke tiltak for enkelte enheter. Tidlig kontakt med bedriftshelsetjenesten for å diagnostisere utfordringer, hindrer sykemeldinger. Ansatte med akutte helseproblemer får utredningstime i løpet av svært kort tid med anbefaling om videre behandling Turnover Antall ansatte i kommunen pr. oktober 2014: Aldersgruppe Antall Årsverk Gjennomsnittsalder personer Sum

15 Kommentarer til tallene: - Antall ansatte totalt er pr personer / 22 årsverk lavere enn tilsvarende tall fra Dette har sin årsak i bl.a. omorganisering, effektivisering og avvikling av deler av tjenester. - alle i gruppen under 20 år er lærlinger. Det er nå 13 lærlinger i kommunen. Det er 16 personer i Rygge som har BPA (brukerstyrt personlig assistent) som til sammen utgjør 8,5 årsverk. For å utføre denne tjenesten er det inngått avtaler med ca 45 oppdragstakere i tillegg til avtale med ULOBA i forhold til 2 brukere. Kommunestyret har vedtatt å konkurranseutsette denne tjenesten. Rådmannen arbeider videre med dette. Beholde og rekruttere Mål: Turnover maks 5 %, beholde kompetanse og ha konkurransedyktige vilkår for ansatte Gjennomsnittsalderen for ansatte i Rygge kommune er 47 år. Organisasjonen har en betydelig andel ansatte i segmentet år, noe som kan ha sammenheng med at unge ofte velger andre enn kommunen som arbeidsgiver, i tillegg til at de står lenger i utdanning enn tidligere. Dette gir Rygge kommune rekrutteringsutfordringer i fremtiden, spesielt innenfor omsorgsyrkene. I samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene må det arbeides kontinuerlig med rekrutteringsutfordringene, med sikte på å finne ulike tiltak både for å beholde og rekruttere kompetent arbeidskraft. Dette hensynstas i arbeidet med rekrutterings- og kompetanseplanene i de ulike enhetene. Seniorpolitikk Sammenlignet med oktober 2013 er det til sammen 19 færre ansatte i aldersgruppen år. Antall med AFP (Avtale Festet Pensjon) er pt på 21 personer. Endringer i antall over 60 år og vekst i ansatte med AFP og andre pensjonister skyldes i stor grad omlegging seniorpolitikken for ansatte fom Kvalitetsarbeid / Avvikshåndtering Mål: Registrere avvik og behandle disse innenfor en frist på 25 dager. Redusere antall avvik og forbedre læringseffekt av de avvikene som gjøres. Rygge kommune har et system for å melde avvik - dette gjøres i Kvalitetslosen. I det samme systemet skal avvik behandles og lukkes, eller sendes videre i organisasjonen til det evt. ender hos rådmannen. Kommunen registrerer avvik innenfor følgende kategorier: - HMS - Tjeneste/Brukere - Organisasjon/internt

16 Det er to viktige dimensjoner ved avvik. Få registrert/dokumentert og behandlet avvikene Lære av avvikene og ta dette med i arbeidet med å forbedre tjenester og arbeidsforhold. Likestilling Mål: Ingen lønnsforskjell Det er tilnærmet lik lønn for sammenlignbare stillinger. Det er ingen bevisst strategi for at enkelte områder skal ha høyere lønn enn andre. Lønnsplassering skal være uavhengig av plass i organisasjonen, men henge sammen med stillingstype, kompetanse. Ufrivillig deltid Mål: Øke andel ansatte med 100 % stilling for 70 % av alle ansatte. I lov- og avtaleverket gis det klare føringer for at deltidsansatte i virksomheten skal gis anledning til å utvide sin stilling dersom dette er ønskelig og mulig. Dette vurderes fortløpende i samarbeid med arbeidstagerorganisasjonene. I denne sammenheng blir det ofte en avveiing mellom kommunens behov for små stillinger for å få helgeturnuser til å gå opp, og den enkeltes ønske/krav om økt stillingsbrøk. Det vil bli arbeidet aktivt med ulike arbeidstidsordninger (turnuser) for å få større stillingsbrøker og mer kontinuitet i arbeidsstokken. Tilrettelegging Mål: Ta imot flere personer som trenger arbeidsutprøving og tilrettelegging. Tilrettelegging av lokaler og innkjøp av tilpasset utstyr for ansatte som trenger dette gjennomføres etter anbefaling fra blant annet bedriftshelsetjenesten. Kommunen samarbeider med eksterne organisasjoner, NAV mv. ved. Utprøving og integrering av personer med behov for spesiell tilrettelegging Arbeidsplassen har et system for å sikre nødvendig kompetanse Kompetanse Mål: Kompetent personell i alle ledd. Økte forventninger til kommunens tjenestetilbud og stramme økonomiske rammer stiller krav til fleksibilitet og omstillingsevne. Å sikre at kommunen er i besittelse av den til enhver tid nødvendige kompetanse, forutsetter en aktiv rekrutterings- og kompetansestrategi. Kommunen skal opprettholde samme antall lærlinger i Lærlingeordningen er en viktig strategisk prioritering for å kunne skaffe kompetent og tiltrengt kompetanse til kommunen.

17 Mål: Enhetsledere og FØP-leder har gjennomført 3 ledermoduler For å sikre nødvendig leder kompetanse skal alle ledere ha gjennomført kommunens interne lederopplæring på 3 moduler. Mål: Ledere og Verneombud har 40 timers HMS kurs. Kommunen arrangerer 40 timers HMS-kurs årlig. Alle nye ledere og verneombud skal gjennomføre dette. Mål: Enhetenes opplæringsplaner skal ha årlig revisjon Kompetansekartlegging / kompetanseplaner i alle enheter Rygge kommune har behov for rullerende kompetanseplaner. Kravet til kompetanse er i stadig endring, og derfor er det avgjørende å satse på løpende planlegging og utvikling av kompetanse for å nå de mål kommunen har satt seg. Kompetansetiltakene som settes i verk må være styrende og ha klare mål, og ikke bære preg av tilfeldige kurstilbydere som dukker opp i markedet. Det må være en avveining med hensyn til bruk av interne eller eksterne aktiviteter og arenaer. Planene må bære preg av at opplæring i all hovedsak har organisatoriske og ikke individuelle mål, noe enhetene må ta høyde for. Å legge til rette for at kommunen gjør seg nytte av prinsippene i en lærende organisasjon, er derfor et overordnet mål. 3.2 OVERORDNET MÅLSETTING FOR BRUKERE OG TJENESTER: Brukere og kommunale tjenester MÅL: Tjenestene er i samsvar med vedtatte kvalitetsstandarder og etiske verdier Som det går fram av målekartet tas en rekke styringsindikatorer bruk for å forsøke å måle hvordan tjenestene oppleves av de som faktisk mottar dem. Oppsummert handler det om: 1. Opplevd kvalitet 2. Brukermedvirkning 3. Kontinuitet i tjenestetilbudet

18 Rådmannen vil også 2015 ha kraftig fokus på at disse områdene blir «overvåket», avvik blir avdekket og opprettende tiltak blir iverksatt. Rygge kommune ønsker å gi brukerne best mulig tjenester og brukerne er egentlig de eneste som kan si noe kvalifisert i forhold til kvaliteten som gis. For å få til dette må enhetene vite hvor gode tjenester de faktisk gir. De bør også vite om tjenestene er så gode som de bør være, og enhetene bør være i stand til å forbedre tjenestene der dette er nødvendig. Kvalitet har lenge vært i fokus. Det har vært en rekke initiativ for å sikre og forbedre kvaliteten på tjenestene og å legge til rette for dette i enhetene. Derfor finnes det mange enkeltstående eksempler på godt kvalitetsarbeid i kommunen. Kanskje mangler likevel noe systematisk og dokumentert kunnskap om kvaliteten i mange deler av tjenestene. Det foregår også i for liten grad systematiske vurderinger, evalueringer og planmessig endringsarbeid på bakgrunn av innhentede data. Det er god grunn til å skaffe seg kunnskap om kvaliteten på tjenestene og hva som eventuelt kan og må forbedres. Det er rådmannens oppfatning at de ansatte i Rygge kommune ønsker å ha kjennskap til resultatene av sitt arbeid og vite at det de gjør er virkningsfullt, trygt og velorganisert. Rådmannen er også opptatt av å få kunnskap om hva som er kvalitetsutfordringene i enhetene, samt hvilke virkemidler som må brukes for å møte disse. De utpekte målinger som rådmannen kommer til å gjennomføre i 2015 er 1. Brukerundersøkelser 2. Registrering av klager 3. Oppfølging av avvik 4. Oppfølging av pålegg fra eksterne tilsyn 5. Vikarbruk (som et ledd i økt kontinuitet) Ad. 1. Brukerundersøkelser Brukerundersøkelser er et kraftig virkemiddel og et godt verktøy for å innhente brukernes oppleve av tjenesteyting og om denne samsvarer med forventningene. Til nå er det gjennomført en del undersøkelser både innen Levekår og HOK, men målet er at i 2015 skal enda flere undersøkelser gjennomføres for at kunnskapen om tjenesteytingen kan bli bedre og tiltak kan bli enda mer treffsikre. Ad. 2 Registering av klager Det er svært få klager på kommunens tjenesteyting, men kanskje bør man ha som mål å bli enda mer systematisk i sine vurderinger og bruke disse tilbakemeldinger i lærings og utviklingsøyemed.

19 Ad 3. Avvik Avviksoppfølging er et sentralt virkemiddel i arbeidet med systematisk forbedringsarbeid. Avvik har nøye sammenheng med punkt 2, klager, og må brukes med samme formål. Ad. 4 Vikarbruk Kommunen har som en overordnet målsetting å fremstå som en forutsigbar tjenesteyter og i denne sammenhengs er selvsagt kontinuitet et sentralt virkemiddel. Derfor vil rådmannen fortsatt følge med i hvordan vikarbruken administreres i enhetene og søke å redusere denne til et nødvendig minimum. I styringssystemet (kap.1) fremgår hvordan selve det systematiske forbedringsarbeid er organisert i Rygge kommune. 3.3 OVERORDNET MÅLSETTING FOR ØKONOMI MÅL: Økonomisk handlingsrom og effektiv tjenesteyting ØKONOMI KSF STYRINGSINDIKATOR MÅLES SOM/PÅ/I MÅL Det er rutiner for planmessig økonomikontroll Kostnadsdrivere som identifiseres Rutiner for måling av effektiv tjenesteproduksjon 1.Budsjettbalanse, månedsrapportering og tertialrapportering 1. Kostnadsdrivere: Engasjementer Kjøp av tjenester Kjøp av transportmiddel Kjøp fra andre/private Kjøp fra Fylkeskommune Kjøp fra IKS Kjøp fra kommunale institusjoner Kjøp fra kommuner Overtid Sykevikar uten refusjon Vikarutgifter 1. Egenutvikling over tid 2. Sammenligning med andre 1. Avvik i forhold til periodisert budsjett 2,6 %.>< 0,4 % 1. Avvik i forhold til planlagt budsjett 2.6 %.>< 0,4 % 1. Registrering over tid 2. KOSTRA tall 1. 1 % forbedring 2. Lik eller bedre enn kommune gruppe 8 Budsjettbalanse Den overordnede målsettingen innen fokusområde Økonomi for 2015 vil være å oppnå budsjettbalanse. Med budsjettbalanse menes i denne sammenheng at regnskapsmessig mer-/mindre forbruk er 4 mill. kroner eller bedre derav minimumskravet på 0,4 % målt i forhold til brutto driftsinntekter, dette er meget viktig slik at kommunen kan budsjettere med en økonomisk buffer, for å unngå at et merforbruk tas med videre for inndekning i senere år.

20 Fra 2015 vil kapitalutgifter først og fremst som følge av investeringer i skole og omsorgsboliger øke med 10,2 mill. kroner, og gjøre at omstilling og effektivisering av kommunens drift må holde fram for å gjøre plass til voksende kapitalutgifter som vil gjøres gjeldende spesielt i årene 2015 og For å kunne oppnå et minimum av økonomisk handlingsrom legges det også inn en økning av eiendomsskatten med ca. 7,5 mill. kroner. Kravet om null avvik i budsjettbalanse sier ikke noe om størrelsen på merutgifter, mindre utgifter, merinntekter og mindreinntekter, den sier at samlet utgifts- og inntektsside ikke skal gi et negativt avvik i forhold til kravet om budsjettbalanse. Kostnadsdrivere I målkartet for 2015 som er presentert ovenfor er mulige kostnadsdrivere for kommunens tjenesteproduksjon tatt inn, i løpet av 2015 blir det en viktig oppgave å kunne identifisere og analysere disse kostnadsriverne. Begrepet kostnadsdriver brukes gjerne om et sett av økonomiske variabler som «driver» eller endrer variable kostnader. Dette er en oppfølging av de konklusjoner for det videre arbeidet som ble påpekt i rapporten fra BDO, samt kommunens eget arbeid med styring og kontroll av kommunens økonomi, spesielt er dette rettet mot område Levekår hvor de økonomiske utfordringene er størst. Hensikten vil være å fremskaffe de kostnadsdriverne som har størst betydning for kommunens kostnadsutvikling, til å begynne med har vi valgt ut de kostnadsdrivere hvor det er stort negativt avvik mellom budsjett og regnskap, eksempler kan være: Engasjementer Et overforbruk her kan ha sin bakgrunn i for dårlig planlegging av personellressurser ved utførelse av en tjeneste. Er turnus godt nok planlagt og hvilke tiltak settes inn hvis fast ansatte av en eller annen grunn ikke møter på jobb er spørsmål som kan stilles. Kjøp av tjenester Er beregningsgrunnlag og kalkyler gode og fullstendige nok og er det lagt vekt på økonomiske hensyn ved utforming av vedtakene og avtalene. Overtid Hvor mye overtid er det, framkommer den som pålagt eller har den mer karakter av å være ad hoc. Vikarutgifter Hvor stort er behovet for å hente inn vikarer utover det som er lagt i budsjettet, stort kostnadsavvik her vil ha mye å si for både kommunens økonomi og kvalitet på tjenestene.

21 Egen utvikling over tid Å fastsette økonomiske målstørrelser fram i tid er viktig for å vise hva som må skapes av økonomiske resultater for å kunne realisere kommunestyrets vedtatte mål. De måltallene som sier mest om kommunens økonomiske situasjon og målsettinger er: Netto driftsresultat Netto lånegjeld Netto renter og avdrag Størrelse på disposisjonsfondet Netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter: År Netto driftsres. i kr 0,3 mill. - 6 mill. 0 mill. 0 mill. 1,1 mill. 3,2 mill. Netto driftsres. i % 0,0 % - 0,6 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,3 % Grunnen til at det ikke ble oppnådd et bedre resultat i 2013 har sammenheng med en skattesvikt mot slutten av året som gjorde at kommunen fikk 1,8 mill. kroner mindre i skatteinntekter enn hva som tidligere var forventet. I regnskapsavslutningen viste det seg at driftsavviket på kommunens enheter ble 4,0 mill. kroner mer enn hva som ble meldt pr 30.november. Endret beregningsmodell for beregning av pensjonsutgifter som påvirket tilskuddet til ikke-kommunale barnehager, gjorde at det måtte utbetales 1,6 mill. kroner mer enn tidligere forutsatt, Sammen med noen andre mindre avvik medførte dette et resultat som ble 8,3 mill. kroner svakere enn hva som ble meldt høsten Økonomisk status pr viser at det er realistisk med et netto driftsresultat på rundt 5 til 7 mill. kroner for Lavere inntektsgrunnlag inn i 2014 og en meget svak utvikling i skatteinntektene har gjort det nødvendig med et nedtrekk på til sammen 13 mill. kroner. I tillegg innførte rådmannen med virkning fra september måned innkjøps- og ansettelsesbegrensinger. For 2014 og 2015 er det planlagt å bygge ned fond til avløp innenfor VAR-området, derfor er det budsjettert med bruk av bundet fond på 4,9 mill. kroner for å redusere dette fondet. Denne inntektsføringen påvirker ikke netto driftsresultat, men regnskapsmessig mer/mindre forbruk (bunnlinja) i kommuneregnskapet. For årene er målsettingen for netto driftsresultat lagt på 0 i 2015 og 2016 og om lag 1 mill. kroner i 2017 og 3 mill. kroner i Dette med bakgrunn i økte renter og avdrag i forbindelse med bygging av en felles ungdomsskole og nye omsorgsboliger. Netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter: År Netto 607 mill mill. 922 mill. 908 mill. 887 mill. lånegjeld i kr mill. Netto lånegjeld i % 65,6 % 70,1 % 84,6 % 92,2 % 88,1 % 84,0 %

22 Med netto lånegjeld menes brutto langsiktig gjeld minus formidlings lån, pensjonsforpliktelser og ubrukte lånemidler. Økningene fra 2014 til 2016 gjelder i hovedsak utgifter til prosjektet med ny felles ungdomsskole og bygging av omsorgsboliger. Låneopptak i 2015 er beregnet til 193,7 mill. kroner, fra brutto investeringer er det fratrukket momskompensasjon med 61,4 mill. kroner, salg av boliger 10 mill. kroner, og tilskudd trafikksikkerhetstiltak 0,6 mill. kroner. Det gis ikke momskompensasjon på investeringer i VAR, de er derfor tatt ut ved beregning av momskompensasjonen. For 2016 er samlet låneopptak beregnet til 122,7 mill. kroner, jfr. rådmannens forslag til investeringsbudsjett. Netto renter og avdrag i forhold til brutto driftsinntekter: År Netto renter og avdrag i kr 41,0 mill. 42,0 mill. 52,2 mill. 61,3 mill. 61,8 mill. 63,4 mill. Netto renter og avdrag i % 4,4 % 4,4 % 5,3 % 6,1 % 5,9 % 6,0 % Kommunen inntektsfører årlig renteinntekter i form av driftslikviditet på drifts konto i kommunens samarbeidsbank DNB, og overskuddslikviditet som er plassert på kapitalkonto i samme bank. Renteutgifter og avdrag utgiftsføres årlig i kommunens regnskap, netto kapitalutgifter framkommer da ved å trekke renteutgifter og avdrag fra renteinntekter. Økningen i netto kapitalutgifter som vises i tabellen ovenfor har i stor grad sammenheng med økte kapitalutgifter til ny felles ungdomsskole og omsorgsboliger. Det er beregnet en økning i kapital- utgiftene på i overkant av 10 mill. kroner fra 2014 til 2015 og ytterligere 9 mill. kroner fra 2015 til Det som her er nevnt bygger på en forutsetning om at det først vil komme en renteøkning i 2017, pr nå er det et realistisk scenario sett i forhold til Norges bank sine renteprognoser. For øvrig er gjennomsnittlig rente på kommunens gjeldsportefølje pr nå lik 2,93 %. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter: År Avsetning/bruk av disp.fond i -3,3 mill. -1,5 mill. 0 mill. 0 mill. 1,1 mill. 3,2 mill. kr Sum disp.fond 1,5 mill. 0 mill. 0 mill. 0 mill. 1,1 mill. 4,3 mill. i kr Sum disp.fond i % 0,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,4 % I rapporten «Økonomien i et langsiktig perspektiv» er det i tillegget av 27. oktober i år laget en tabell som blant annet viser netto driftsresultat, avsetning og bruk av disposisjonsfond og mer-/ mindre forbruk. Disposisjonsfondet for perioden framkommer i tabellen ovenfor, 2013 viser hva som faktisk står på disposisjonsfondet pr i dag, mens det for 2014 er stor sannsynlighet for at fondet vil stå i null. For årene er det tatt inn antatt utvikling for disposisjonsfondet.

23 Sammenligning med andre Å foreta sammenligninger med andre kommuner er viktig for å se hvordan kommunens økonomiske situasjon har utviklet seg i forhold til andre kommuner. For Rygge sin del gjøres denne sammenligningen først og fremst i forhold til kommunegruppe 8 i KOSTRA, som kommunen er en del av. Gruppe 8 består av mellomstore kommuner med lave bundne kostnader og middels frie inntekter. Av nærliggende kommuner er Askim, Ås, Vestby og Frogn også i denne kommunegruppen. I tillegg kan det være interessant å sammenligne Rygge med gjennomsnittet for Østfold og gjennomsnittet for landet uten Oslo. Nøkkeltall fra KOSTRA Her brukes de samme måltallene som i egen utvikling over tid i forrige avsnitt. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter (2012) 2013 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet u Oslo (0,1) 0,0 (2,9) 2,8 (1,7) 0,7 (2,6) 2,4 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter (2012) 2013 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet u Oslo (59,0) 61,4 (69,3) 71,3 (66,0) 66,3 (65,7) 66,9 Netto renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter (2012) 2013 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet u Oslo (4,6) 4,3 (3,3) 3,4 (4,1) 4,3 (3,3) 3,2 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter (2012) 2013 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet u Oslo (0,4) 0,5 (4,9) 5,4 (3,1) 3,2 (4,9) 5,1 Når tallene ovenfor leses er det viktig å være klar over at de tallene som sammenligningsgruppene representerer er gjennomsnittlige tall, innenfor gruppene vil det være store forskjeller fra kommune til kommune. Gjennomgående viser tallene ovenfor at Rygge har dårligere tall enn sammenlignbare grupper. Unntaket er netto lånegjeld hvor kommunen har en lavere netto gjeldsbyrde sammenlignet med de andre, en bevisst strategi har de senere årene vært å holde låneopptakene på nivå med hva som betales i avdrag på lån det enkelte år. Utviklingen fra fire fem år tilbake har vist dette med en god nedgang i netto lånegjeld. De to målestørrelsene som er dårligst for Rygge i forhold til sammenligningsgruppene er netto driftsresultat og disposisjonsfondets størrelse. De nærmeste årene vil det ikke være realistisk å kunne forbedre noen av måltallene ovenfor, dette har sammenheng med en gjeldsoppbygging gjennom investeringer i skole og omsorgsboliger.

24 Statsbudsjettet for 2015 Forslaget til statsbudsjett for 2015 ble presentert av regjeringen Solberg den 8. oktober, Siden det er en mindretallsregjering kan det komme endringer i statsbudsjettet fram til endelig vedtak i Stortinget i desember, signaler fra de pågående forhandlingene mellom regjeringspartiene og Venstre og Krf tyder imidlertid på at det ikke blir store endringer i kommuneopplegget for neste år. På makronivå er det lagt inn en vekst på rundt 4 mrd. kroner i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) for primærkommunene. Vekstprognosen for Rygge kommune er på ca. 5 % i såkalte oppgavefrie inntekter. Anslag på frie inntekter utgjør rundt 705 mill. kroner for En økning av kommunens innbyggere siste år gir en positiv påvirkning på inntekts- og formuesskatten som tilfaller kommunen, og innbyggertilskuddet i rammefinansieringen. Fra og med 2015 opphører kommunenes med finansiering til sykehusene, for Rygge betyr det at det ikke lenger skal betales et månedlig beløp til sykehuset Østfold, det er det foretatt et trekk i kommunens rammetilskudd som er litt større enn dette beløpet, slik at det netto blir et lite tap. Til tross for dette påpekes det fra kommunens side at ordningen har vært en usikkerhetsfaktor med økonomiske svingninger fra år til annet siden den ble innført i 2012, avvikling av med finansieringen fjerner denne usikkerheten. Kommuner med sterk befolkningsvekst vil i 2015 bli kompensert for dette i større grad enn tidligere gjennom en økning i veksttilskuddet. En befolkningsvekst på over 1,6 % målt som gjennomsnitt de siste tre år er kriteriet for å få veksttilskudd. Rygge kommune har de siste tre årene hatt en befolkningsvekst på 1,54 %, selv om vi må håndtere en relativt sterk vekst i antall innbyggere blir vi således ikke kompensert for dette gjennom veksttilskuddet. Lønnsutvikling og lønnsoppgjør 2015 Målt i forhold til opprinnelig budsjett 2014 er den forventede lønnsøkningen til 2015 tilnærmet uforandret. Normalt sett vil en økning på om lag 3 % utgjøre en årslønnsvekst inklusive arbeidsgiveravgift og pensjon på rundt 20 mill. kroner. Grunnen til at budsjettert lønn ikke øker har sin hovedforklaring i to forhold, for det første begynner omstillingstiltakene og effektiviseringene å virke, blant annet gjelder dette bosetting av enslige mindreårige hvor lønnsbudsjettet er halvert og effektivisering av lærerårsverk og vaktmestere og renhold i forbindelse med skoleutbyggingen. Det andre forholdet som er beskrevet nedenfor gjelder avsetning til lønnsoppgjør som er redusert fra 12 mill. kroner til 6 mill. kroner fordi det er et mellomoppgjør i For 2015 som er et mellomlønnsoppgjør er det satt av 6 mill. kroner, det vil få 7/11 virkning i 2015, det er da forutsatt en årslønnsvekst på i overkant av 3 %. Finansdepartementet og Statistisk Sentral byrå (SSB) har prognoser pr primo oktober for årslønnsvekst på henholdsvis 3,3 % og 3,5 %.

25 Pensjonsutgifter Det pedagogiske personalet har Statens Pensjons Kasse (SPK) som pensjonsleverandør. For 2015 er det totalt sett varslet en liten nedgang i pensjonspremien, som skyldes forventninger om en lavere lønnsvekst og endringer i regelverket for ny uførepensjon, dette vil bidra til en lavere premie. På den annen side settes grunnlagsrenta for opptjening av pensjonsrettigheter ned, dette vil bidra til en økning i premien. For kommunens øvrige ansatte som er tilsluttet Kommunal Lands pensjons Kasse (KLP) gjelder i tillegg til det som er nevnt i avsnittet ovenfor, en reduksjon i amorteringstiden for premieavvik fra 10 til 7 år som gjør at kommunens akkumulerte premieavvik skal betales tilbake med en høyere andel hvert år. Ettersom det er et mellomoppgjør neste år forventes reguleringspremien å bli lavere, samlet sett er premien til KLP estimert til å ligge på omtrent samme nivå som i Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Fra og med 2015 gjelder endringer i beregningsgrunnlaget for tilskudd til ikkekommunale barnehager, det er regnskap 2013 som skal legges til grunn for beregning og utbetaling av tilskudd i Dette isolert sett betyr en økning i tilskuddet, dessuten har det i løpet av noen år opparbeidet seg et etterslep med finansieringen som gjør at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager øker med ca. 10 mill. kroner neste år. Dette er nærmere beskrevet under område Oppvekst og kultur. Omstillinger og effektiviseringer i driften Ved fordeling av budsjettrammer for 2015 gav rådmannen i oppstarten av budsjettprosessen en instruksjon om en økning av rammene for kommunalområdene på kun 1 %. Det er lagt inn økninger til område Levekår på 8 mill. kroner som gjelder nye ressurskrevende brukere og økt økonomisk sosialhjelp og som tidligere nevnt 10 mill. kroner i økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Instruksjonen om kun 1 % økning av budsjettrammene innebærer at kravet om effektiviseringer innenfor kommunens drift fortsetter for fullt, dette gjelder for alle enheter og kommunalområder. Det som her er nevnt vil sammen med en økning i eiendomsskatten kunne gi et minimum av økonomisk handlingsrom i Investeringer Investeringsrammen har til og med 2013 vært holdt på et minimumsnivå For å unngå økte rente- og avdragsutgifter som reduserer kommunens ressurser til tjenesteyting, har det vært et viktig prinsipp at låneopptak for et år ikke er større enn hva som betales i avdrag på lån. Bygging av omsorgsboliger på Eskelund, og en ny felles ungdomsskole har og vil medføre et høyt investeringsvolum i 2014, 2015 og Fra og med 2014 ble prinsippet om føring av investeringer fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering endret, noe som betyr at investeringsprosjektene føres inklusive moms. Nyere retningslinjer fra kommunal- og regionaldepartementet har skjerpet kravene til bruttobudsjettering. I investeringsbudsjettet er dette vist ved at alle investeringsprosjekter er ført med bruttobeløp og at det er tatt inn en linje i tilknytning til finansieringen av investeringene som heter momskompensasjon.

26 Ettersom momskompensasjonen føres løpende gjennom året har dette liten praktisk betydning. I de aller fleste tilfeller vil momskompensasjonen være 25 %, bare unntaksvis vil den være 15 % som gjelder matvarer og 8 % som gjelder persontransport, i investeringsbudsjettet er det brukt 25 %. Finansieringen av investeringene i 2015 gjøres med låneopptak på 193,7 mill. kroner, momskompensasjon med 61,4 mill. kroner, salg av boliger med 10 mill. kroner, og tilskuddsmidler, 0,6 mill. kroner. Av totalrammen er 59 mill. kroner selvfinansierende investeringer, det vil si investeringer hvor inntektene i prinsippet skal dekke hva det koster å produsere tjenesten. Pris- og kapitalutgiftframskrivninger I økonomiplanen er det brukt løpende priser i den forstand at sentrale inntektsposter er justert med et anslag på lønns- og prisvekst i perioden. Kapitalvirkninger av satsingen på skoleutvikling innenfor område Oppvekst og kultur, og bygging av omsorgsboliger innen område Levekår er synliggjort i økonomiplanen. Beregnede utgifter til renter og avdrag har derfor en stor økning spesielt for årene 2015 og I forhold til beregningene og framskrivningene i den tidligere omtalte rapporten «Økonomien i et langsiktig perspektiv» er det gjort noen små justeringer i økonomiplanen som gjelder skatteinntekter, eiendomsskatt og netto renter og avdrag. Skatteinntekter og inntektsutjevning Kommunen følger i utgangspunktet KS prognosemodell for anslag på inntekter av skatt og formue og rammetilskudd. For 2014 er inntektsanslaget for skatter og inntektsutjevning til sammen lagt på 377,6 mill. kroner - en økning på i underkant av 4 % fra anslag på samlede skatteinntekter for Det knytter seg stor usikkerhet til anslag på vekst i skatteinntektene fra 2014 til Det har å gjøre med størrelsen på reell skatteinngang og inntektsutjevning for 2014, som faktisk ikke vil være kjent før i slutten av januar i Dessuten vil en noe lavere lønnsvekst og noe høyere arbeidsledighet gi en lavere skattevekst sammenlignet med de to siste årene, hvor den har vært på over 6 % for begge år. Inntektsutjevningen er for øvrig løpende gjennom året og avhenger av kommunens skatteinntektsnivå i forhold til et gjennomsnittlig skatteinntektsnivå for alle kommuner. Eiendomsskatt Eiendomsskatten er foreslått økt med 0,5 promille fra 2,7 promille ti 3,2 promille fra 2015, en slik økning vil gi 7,5 mill. kroner mer i økte inntekter og vil være nødvendig for å kunne skape økonomisk handlingsrom. Økningen på 7,5 mill. kroner innebærer ingen reell økning siden 2008, ettersom eiendomsskatten ikke er oppjustert årlig med prisveksten i løpet av disse 6 årene, den ble dessuten redusert med 2,5 mill. kroner med virkning fra Prisveksten og reduksjonen som her beskrevet utgjør om lag 7,5 mill. kroner, noe som tilsvarer økningen som er lagt inn i budsjettforslaget for I hovedoversikten er inntekter fra eiendomsskatten lagt på 48,1 mill. kroner for 2015, som begrunnes med økte inntekter på kroner som skyldes ny takseringer i 2014 med kroner og beregnede merinntekter på kroner som følge av ny takseringer i 2015.

27 Rammetilskudd og skjønnstilskudd Samlet rammetilskudd er budsjettert til 325, 7 mill. kroner i 2014 og er uforandret fra nedjustert rammetilskudd for I budsjettallet for 2015 ligger det inne en vekst som blant annet skal dekke opp for økte demografikostnader, grunnen til at den ikke er endret fra 2014 til 2015 har sammenheng med at med finansieringen avvikles fra 2015, rammetilskuddet er av den grunn redusert tilsvarende. Sammenlignet med året før er utgifts utjevningen omtrent på samme nivå, for inneværende år er kommunen trukket 17,2 mill. kroner fordi den anses for å være så mye mer lettdrevet i forhold til et veid landsgjennomsnitt, for 2015 er trekket beregnet til 16,9 mill. kroner. Når det gjelder skjønnsmidler fra fylkesmannen er disse redusert fra 1,7 mill. kroner i 2014 til 1,1 mill. kroner i 2015, dette begrunnes med at fylkesrammen til fordeling på kommunene i Østfold er gått ned med over 30 %. Refusjoner og kompensasjonsordninger Kompensasjonstilskudd og rentekompensasjon gjelder for investeringer og utbygging av omsorgsboliger, sykehjem og skoler forvaltet gjennom Husbanken. Kompensasjonstilskudd for helse og sosial er lagt på 3,1 mill. kroner og for skoleutbygging på 0,5 mill. kroner. Integreringstilskudd for flyktninger og bosetting av enslige mindreårige som inntektsføres sentralt er beregnet til totalt 8,5 mill. kroner. Når det gjelder startlån, som videreformidles fra Husbanken, foreslås det en låneramme lik 20 mill. kroner i Når det gjelder omsorgsboliger gis det et investeringstilskudd på kroner til hver boenhet som gjør at kostnaden for kommunen reduseres tilsvarende, resterende skal være selvfinansierende. Rentekompensasjon til skolebygg er lagt inn fra 2017, ut fra dagens nivå på flytende rente i Husbanken utgjør den kroner i året. Toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester er i budsjettet økt fra 23 til 24,5 mill. kroner, det er et stort tilfang av nye brukere i 2014, flere av dem med et omfattende ressursbehov. Innslagspunktet som er lik kommunens egenandel er økt fra kroner til kroner or 2015, noe som representerer en større økning i kommunens egenandel enn den rene prisveksten siste år. Finansielle poster Det historisk lave rentenivået i Norge og som har vært slik de tre siste årene, har sammenheng med økonomisk krise for mange av landene i eurosonen. Med håp om å kunne komme ut av krisen og få til økonomisk vekst har sentralbankene i disse landene gradvis redusert styringsrenten til et nullnivå. Norges bank har i en viss grad fulgt etter med reduksjoner i styringsrenten for å kunne unngå et for stort press på den norske krona, som i sin tur ville gitt økte priser på norske eksportvarer og derved et svekket konkurransegrunnlag for norske eksportbedrifter. Dessuten har prisveksten holdt seg lav mye på grunn av lavere priser på importvarer fra utlandet, som tekstiler, elektronikk og hvitevarer. Et forhold som har gått i den andre retningen er av innenlands karakter, og gjelder stadig økende eiendomspriser og en tiltakende kredittvekst som har gjort at styringsrenten er blitt holdt på et høyere nivå enn den ellers ville vært, pr i dag er den lik 1,5 %.

28 Fallende oljeinvesteringer og særlig oljepris har de siste månedene skapt et sterkere press på styringsrenten, hvis oljeprisen fortsetter å falle vil den mest sannsynlig bli satt ned i løpet av kort tid. Pengemarkedsrenten har til tross for uendret styringsrente blitt redusert den siste tiden, forklaringer som knyttes til dette er at norske banker har solide kapitalreserver samt at tapene på utlån har vært små, det har av den grunn vært rom for å senke utlånsrenten. Det som her er nevnt er positive nyheter og gjør at kommunen kan finansiere sine investeringer til en meget «billig» pris. Flyt rente i lånemarkedet for kommuner ligger pr i dag på ca. 2 %, 3 mnd. NIBOR ligger på omtrent samme nivå mens fastrenteavtaler med binding på 5 eller 10 år ligger på henholdsvis 2,13 % eller 2,76 %. Gjennomsnittlig rentenivå for kommunens lånportefølje er pr ,93 %. Renteutgiftene forventes å øke med 5,1 mill. kroner neste år. Avdrag på lån er for 2015 økt med 5, 1 mill. kroner i forhold til Foruten at investeringsvolumet er høyt må også helårsvirkning av låneopptak gjort i juli 2014 kalkuleres inn. Låneopptaket gjøres normalt på slutten av budsjettåret slik at kapitalbelastningen får virkning året etter at låneopptaket gjøres. For 2015 vil det være tidspunkt for utbetalinger av fakturaer til ny felles u-skole og omsorgsboliger som i stor grad vil være avgjørende for når låneopptak må gjøres. Pr nå ser det ut til at låneopptaket kan gjøres først i april neste år, det sparer kommunen for renteutgifter i 4 mnd. samtidig som avdragene på dette låneopptaket effektueres først i juli, noe som betyr to avdragsbelastninger i stedet for fire. Renteinntektene følger bare i noe grad den samme renteutviklingen som beskrevet ovenfor. Det er ubrukte lånemidler som er plassert på kapitalkonto i hovedsamarbeidsbanken som genererer inntekter, samtidig som det posteres gebyrinntekter som følge av administrasjon av ordningen med startlån. Renteinntektene er beregnet til 9,138 mill. kroner i Avskrivninger Avskrivningene for kommunens eiendeler skal etter regelverket balansere mot hverandre. Tidligere har avskrivningene vært ført på driftsenhetene og motposten ført sentralt på finanspost. Fra 2009 føres begge sider på sentral finanspost bortsett fra på VAR-områdene (selvkost). Fondsdisponeringer For å kunne dekke opp for et eventuelt merforbruk i 2014 settes det av kroner på budsjettet i 2015.

29 3.4 OVERORDNET MÅLSETTING FOR FOLKEHELSE OG SAMFUNN: Mål: Rygge kommune er mest attraktiv ved Oslofjorden Levekårsindikatorene Hovedmål for folkehelse arbeidet i Mosseregionen slik det er utrykt Kommuneplan er: «I 2022 preges Mosseregionen av levende lokalsamfunn med aktive og engasjerte innbyggere og velfungerende og målrettede tjenester» Målemetodene som brukes på området er: Nasjonale prøver, mobbing, Antall organisasjoner/ medlemmer/ aktivitet frivilligsentralen Registreringer Målinger/ Østfold analyse- statistikk Tilbakemeldinger nettsted Under denne hovedmålsetting er det skissert 7 delmål og strategier for måloppnåelse. 1. Delmål: Sosial rettferdighet og livskvalitet for alle. Strategier: aktivt folkehelsearbeid utjevne levekårsforskjeller satse på fysisk aktivitet i Vansjøområdet etablere sosiale møteplasser for alle aldersgrupper i nærmiljøene

30 2. Delmål: Positiv sosial kapital og god integrering i et samarbeid med frivillig sektor. Strategier: For forebyggende og helsefremmende innsats: at eldre kan bo lengst mulig hjemme i universelt utformet bolig etablering av alternative boformer i nærmiljøet at eldre hjelper eldre motivasjon og tilrettelegging for fysisk aktivitet 2. Delmål: Selvhjulpne eldre gjennom fysisk planlegging og styrket sosial aktivitet. Strategier: felles frivillighetspolitikk samarbeide om etablering av frivilligsentraler og stimulere til økt støtte og samordning med frivilligheten belønne frivillig innsats som legger til rette for sosial og kulturell integrering utvikle lokale kraft- og kultursentre ha fokus på den enkelte innbyggers betydning for fellesskapet 3. Delmål: Økt vekst og kompetanse gjennom et flerkulturelt samfunn. Strategier: integrering av økende andel innvandrere: tidlig innsats i språk- og samfunnsopplæring ivaretakelse og utnyttelse av de ressursene som innvandrerne representerer etablering av flerkulturelle arbeids- og fritidsarenaer. 4. Delmål: Universelt utformede møteplasser og uteområder for allmenn bruk med Vansjø som senter for friluftsaktivitet. Strategier: Stedstilknytning og tilhørighet det etableres varierte boligformer i boligfelt, tilrettelagt for ulike aldersgrupper og kulturer. det etableres gode møteplasser og lekeområder med attraktiv plassering kulturhistorien gjøres allment kjent, synlig og tilgjengelig det etableres gang- og sykkelstier med framkommelighet hele året det etableres kollektive reisemåter tilgjengelig hvert kvarter 5. Delmål: Styrking av det forebyggende og helsefremmende arbeidet for å dempe veksten i offentlig tjenesteproduksjon innen helse- og omsorgsområdet. Strategier: møteutfordringer innen helse- og omsorgsområdet tverrfaglig styrking og samarbeid i samsvar med samhandlingsreformen forsterket forebyggende innsats mot de eldste eldre samarbeid om aktuelle tjenester og utarbeide en felles handlingsplan et felles utviklingsarbeid for utvikling av kvalitet i tjenestene Trygge Østfold

31 6. Delmål: Barn og unge skal vokse opp i utviklende miljøer og bidra aktivt i lokalsamfunnene. Strategier: Gode allmenne tilbud til alle barn og unge. tilrettelegging av tidlig innsats for utvikling av helhetlige kommunale tjenester regionalt fokus på planlegging av utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole tilrettelegging for fleksibilitet til familiens beste i forhold til valg av skole og barnehage regionale kultur- og idrettsanlegg for fleksibel bruk felles innsats innen kulturnæringene, kulturskole og leirskoletilbud styrking av lavterskelaktivitetene for å bidra til økt fysisk og sosial aktivitet Miljø og energi, Omtales under politikkområdene Målemetodene som brukes på området er: Morsa- målinger/ rapport MOVAR rapport Verdiskapning og kompetanse; Omtales under politikkområdene Målemetodene som brukes på området er: Skatteinngang SSB/ MNU SSB/ Østfold analyse SSB/ Østfold analyse Dispensasjoner/ FMØ Arealdisponering og infrastruktur; Omtales under politikkområdene Målemetodene som brukes på området er: STV-trafikktellinger/-målinger ØFK-arealregnskap Beredskapsøvelser Godt omdømme; Omtales under politikkområdene Målemetodene som brukes på området er: Lokale undersøkelser Omdømmeprosjekt (regionalt) Ambisjonsnivå vil måtte settes i tråd med vedtatte standarder.

32 4. Økonomiplan Hovedoversikt drift Område Art R-2013 RB-2014 B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 Skatter Innt Inntektsutjevning skatt Innt Eiendomsskatt/-avgift Innt Rammetilskudd Innt Andre overføringer Innt. Momskompensasjon investeringer Innt Refusjon. vedr. skoleutbygging Innt Integreringstilskudd asyl./flyktninger Innt Kompensasjonstilskudd helse/sos Innt Ref. ressurskrevende tiltak (flyttet) Innt Sum generelle inntekter Sum Renteinntekt Innt Renteutgift Utg Avdragsforhold Utg Avskrivninger Utg Motpost avskrivninger Innt Overføring fra MOVAR Innt Bruk/dekking av tidl. års driftsres. Innt Over-(+)/ underskuddstransaksjon (-) Innt Bruk av (-) fond Innt Avsetning til fond (+) Utg Ikke disp. netto driftsresultat Utg Overføring til investeringsregnskapet Utg Sum finansielle poster Sum Til disposisjon Netto Politisk administrasjon og ledelse Sum Administrasjon - stab/støtte Sum Fellesformål Sum Oppvekst og Kultur Sum Levekår Sum Plan og Miljø Sum Sum fordelt til drift Sum Over- /underskudd

33 3. Fellesområdene Tjenesteområdet omfatter: Politisk ledelse Området omfatter utgifter til diverse politiske styrer, råd og utvalg, godtgjøring til ordfører/varaordfører, overformynderi, kontrollutvalg og revisjon, Det er budsjettert med en videreføring av nåværende politiske struktur. Politisk sekretariats hovedoppgave er å være sekretariat for kommunestyre, formannskap, tre hovedutvalg, klagenemnd, valgstyre, valgkomité, eldreråd, råd for funksjonshemmede, administrasjonsutvalg (ADM) og arbeidsmiljøutvalg (AMU). Sekretariatet legger til rette for arbeidet i kommunens politiske organer når det gjelder forberedelse og gjennomføring av møter samt etterarbeid med føring av møteprotokoll. Ansvar for publisering av dokumenter knyttet til den politiske behandlingen på kommunens hjemmeside tilligger også sekretariatet. Det er budsjettert utgifter til politisk ledelse i henhold til de styrer, råd og utvalg som er opprettet. Budsjettforslaget for revisjon og kontrollutvalg er i samsvar med forslaget fra revisjonen. Det gjelder også forslaget fra kontrollutvalgssekretariatet for kontrollutvalget. o Råd og utvalg Budsjett for eldrerådet er økt med kr fra 2014 til 2015 på posten for kurs og veiledningsutgifter. Ungdomsrådet er videreført på samme nivå fra i fjor kr o Kommunevalg I 2015 er det kommunevalg og det er satt av kr til dette formålet. Midlene går hovedsakelig til lønn, materiell og reiseutgifter. o Tilskudd til politiske partier Tilskudd til politiske partier er videreført med kroner. o Revisjonen Østfold kommunerevisjon IKS er kommunens revisor og utfører revisjonsoppgaver innenfor både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Dessuten kan revisjonen foreta utredninger på oppdrag av politisk ledelse eller rådmannen. o Overformynderiet Moss kommune har tatt over arbeidet med overformynderi, i budsjettet for 2015 er denne tjenesten ytterligere redusert fra o Kontrollutvalg Kontrollutvalget er et pliktig politisk kontrollorgan for kommuner. Sekretariatet for kontrollutvalget utøves av Østfold kommunerevisjon. Tilskudd til kirke og trossamfunn Rygge kommune yter tilskudd til Rygge kirkelig fellesråd. For 2015 er det lagt inn et driftstilskudd på til sammen kroner, en økning fra budsjett 2014 på 2,5 %. Kommunen og kirkelig fellesråd har en tjenesteytingsavtale

34 som regulerer noen samarbeidsforhold, blant annet at kommunen veileder og fører regnskap og lønn for fellesrådet. Overføring til trossamfunn er fra 2014 til 2015 økt fra kr til kr Posten har hatt et etterslep over flere år. Rådmannskontoret Kommunalsjefene er en del av rådmannsfunksjonen. Lønn og utgifter til disse stillingene er samlet på dette ansvaret. Personal organisasjon Enheten dekker følgende tjenester: o Personaltjenester o Servicetorg/sentralbord o Merkantile tjenester o Lønningskontoret o IKT-tjenester o Lærlinger o Hovedtillitsvalgte Det er samlet 22 ansatte/21 årsverk knyttet til enheten, inklusive to årsverk i politisk sekretariat. Enheten ivaretar overordnet utvikling av disse fagområdene medregnet HMS, kvalitetsarbeidet, styringssystemet, personalforvaltning, arkiv, mv. Det er økt med en stilling på IKT for å sentralisere IKT-arbeid i skolesektoren. Det er foretatt tilsvarende reduksjon på skolene. Arbeidsoppgaver for enheten er godt beskrevet i Årsrapporten for Dette arbeidet går videre. Videre er mange av enhetens oppgaver også beskrevet under fokusområde Ansatte. Samarbeid med lønn opphører tidlig 2015 og det vil måtte iverksettes nedbemanningstiltak i hht dette. Av dette følger også reduserte inntekter. Ordning med felles sentralbord betjening med Råde fortsetter. Dette har medført effektivisering for begge kommunene. Arbeidsoppgaver og press for sentral stab øker ved at nye systemer tas i bruk. Sentralarkivet overtar arkivfaglig oppgaver i større omfang fra enhetene og får med det en vekst i arbeidsoppgaver. Dette følger både av statlige tilsyn og naturlig elektronisk utvikling innenfor området. Vi vil arbeide med å innføre fullelektronisk arkiv i Utgifter til Lærlinger og Hovedtillitsvalgte/hovedverneombud er skilt på egne underkapitler. Det er budsjettert med utgifter til 13 lærlinger og videreføring av samme nivå på frikjøp av hovedtillitsvalgte/hovedverneombud.

35 Økonomitjenesten o Sentral økonomifunksjon Ansvar og hovedarbeidsoppgaver for sentral økonomienhet er overordnet økonomistyring, økonomi- og regnskapsoppfølging, rapportering eksternt og internt og budsjettarbeid. Produksjon av styringsdokumentene budsjett- og økonomiplan, årsrapport og årsregnskap og tertialrapporter er også en viktig del av enhetens oppgaveportefølje. Sentral økonomifunksjon fungerer også som en støtteenhet for politikk- og kommunalområdene og kommunens enheter. Sentral økonomifunksjon har 3 årsverk. Utvidelsen med 0,5 årsverk er flyttet fra kemnerfunksjonen og behandler startlån gjennom Husbanken på årlig 20 mill kroner. Oppgaven er flyttet fra NAV. Rygge kommune har samarbeidsavtale med Råde kommune om regnskapstjenester, fakturering, fakturabehandling og innkreving av kommunale krav. Regnskapsfunksjonen er lokalisert i Råde kommune. o Kemnerfunksjonen Skatteavdelingen har Skattedirektoratet og Skatt Øst som oppdragsgivere, men er kommunalt organisert og lokalisert som en del av økonomiavdelingen. Rygge har samarbeidsavtale med både Råde og Våler kommuner samt med Moss om kontrollfunksjonen. Hovedvekten av oppgaver er Veiledning og informasjon til skattytere og arbeidsgivere, fordeling og innkreving av skatt, skattetrekk og arbeidsgiveravgift, avregne utlignet skatt imot innbetalt forskuddstrekk/ forskuddsskatt, utbetale til gode skatt, registrering av oppgaver fra arbeidsgivere, forskuddstrekk/arbeidsgiveravgift og utleggstrekk/lønns og trekkoppgaver samt årsoppgaver Halvårs- og årsrapportering til Skatteetaten skjer i henhold til fastsatte mål og resultatkrav. Kemnerfunksjonen disponerer 6,5 årsverk, skatteoppkreveren er FØP-leder. Flere og flere av lokale oppgaver på skatteområdet blir gradvis overført til sentral kemnerfunksjon. Det er derfor vært mulig å omdisponere personell til nye økonomioppgaver. o Offentlige anskaffelser / Innkjøp / eiendomsskatt Kommunen har egen innkjøpsansvarlig for fortløpende innkjøp og anskaffelser. Målsettingen er å sørge for at kommunen til en hver tid har best mulige vilkår for innkjøp og anskaffelser. Arbeidet rettes i stor grad mot overholdelse av lov og regelverk knyttet til offentlige innkjøp. Det foregår et tett samarbeid med regionens kommuner Moss, Råde og Våler for å sørge for opprettholdelse av bredest mulig kompetanse og felles avtaler for å skape volum i innkjøpene. Svært mange av de kommunale innkjøpene foregår gjennom fremforhandlede rammeavtaler. Dette gir god prismessig forutsigbarhet og forenkler innkjøpene for den enkelte driftsenhet. Arbeidet rundt kommunal eiendomsskatt omfatter vedlikehold og ajourføring av eksisterende informasjonsbase, besiktigelse og verdivurdering av nye, utbygde og rehabiliterte boliger og næringseiendommer i kommunen.

36 Det foretas et gjennomsnitt på ca. 250 besiktigelser pr år hvorav deler av dette fremlegges for politisk oppnevnt utvalg til fastsettelse av takster. Utover dette har man fortløpende dialog med kommunens innbyggere for informasjon, råd og veiledning hva gjelder spørsmål knyttet til kommunal eiendomsskatt. Det disponeres 1 årsverk samt kjøp av tjenester med 0,3 årsverk til innkjøp/offentlige anskaffelser og eiendomsskatt. Fellesformål drift Fellesformål drift kan inneholde sentrale felles utgifter og inntekter som ikke er fordelt på tjenestenivå, lønnsoppgjør, midler som er til fordeling senere eller innsparinger som forventes effektuert i løpet av året osv. For 2015 er det kun lagt inn lønnsoppgjør til senere fordeling det er satt av 6 mill. kroner. Rådmannens budsjettforslag for Sentraladministrasjonen: Enhet / Ansvar RB 2014 B 2015 Endring Politisk ledelse Overf. kirke/ trossamfunn Rådmannen Personal og organisasjon Økonomi Fellesformål drift SUM Mindreutgift/merinntekt = negativt tall, merutgift/mindreinntekt = positivt tall Mindreutgiften på dette området skyldes hovedsakelig at det er lagt et lavere lønnsoppgjør for 2015 siden dette er et mellomoppgjør. Merutgiftene på de enkelte områdene er begrunnet i nye oppgaver, tjenester og omorganiserte ansvarsområder.

37 5.2 POLITIKKOMRÅDE Hovedutvalg for oppvekst og kultur Tjenesteområdet omfatter: Skoler o Larkollen skole - 20,6 årsverk o Vang skole og ressurssenter 29,5 årsverk o Halmstad skole 65,7 årsverk o Ekholt skole 39,5 årsverk o Øreåsen skole - 95,3 årsverk Kommunal barnehage 34,3 ansatte Familiesenteret o Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) 9,2 årsverk o Barneverntjenesten (BVT) 17,8 årsverk o Helsetjeneste for barn og unge 15,5 årsverk Kultur og integrering o Bibliotek - 3,4 årsverk o Frivilligsentralen - 1 årsverk o Kulturkontoret - 3 årsverk o Flyktningetjenesten 1,5 årsverk o Botilbud for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) 10,5 årsverk Sammen med stabsfunksjoner utgjør dette 349 stillinger. Dette er en nedgang på 12 stillinger fra 2014, noe som i hovedsak skyldes halvering av botilbudet til enslige mindreårige flyktninger. Mål og strategier for området: Mål Det beste oppvekstmiljøet i Oslofjordregionen Helhetlig opplæringstilbud til barn og unge mellom 0-16 år Full barnehagedekning Barna forlater barnehagen rustet til å begynne i grunnskolen Elevene forlater grunnskolen med optimale læringsresultater Helhetlige og koordinerte tjenester til barn, unge og familier Trygge og utviklende arenaer for barn og unge mellom 0-16 år Bredt og tilgjengelig kulturtilbud for alle Vellykket integrering og kvalifisering av bosatte flyktninger Effektiv ressursutnyttelse Strategier Hele oppvekstsektoren ses under ett Tidlig innsats Tilsyn og organisasjonsvandring Helhetlig og koordinert samarbeid mellom støttetjenestene

38 Plan for sammenhengen mellom barnehage og skole Ny profil for pedagogisk-psykologisk tjeneste knyttet til førskole- og skoleområdet En ny, felles ungdomsskole fra 2016/17 Videreutvikle kultur- og frivillighetsarbeidet Fokus på internt samarbeid og frivillighet vedrørende flyktninger. Fokusområde: Ansatte og arbeidsmiljø Hovedmål: Rygge kommune er en utviklende, effektiv og endringsvillig arbeidsplass basert på ansvar og tillit. KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Arbeidsplassen har et system for arbeidsplass oppfølging Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelsen Arbeidsplassen har et system for å sikre nødvendig kompetanse. Kompetanseplanen på hver enhet Felles kompetanshevingsplan i Ryggebarnehagen Årlig gjennomgang Registering Bedre enn 4 på en skal fra 1-6 Punktene i planen følges Plan laget Sammenslåing av U- trinnene Registering Plan for prosjekt 3-1 følges Det vil i planperioden foregå et stort endringsarbeid i skolen. 3 ungdomsskolemiljø skal slås sammen i en felles skole. Dette er et stort og omfattende arbeid, som er godt i gang. Ekholt og Øreåsen ble slått sammen høsten 2014, og Halmstad kommer med når den nye ungdomsskolen står ferdig. Rådmannen har engasjert en ekstern prosessveileder for å hjelpe kommunen med dette. Han skal være med i hele prosessen med å slå sammen tre kulturer samt å skape en felles plattform for Ryggeskolen. Målet er å skape et ungdomstrinn som er praktisk, variert, relevant, styrke opplæringen av grunnleggende ferdigheter og gi optimalt læringsutbytte til alle elevene. I tillegg skal det lages en felles pedagogisk plattform for alle barneskolene, slik at elevene har like forutsetninger når de begynner på ungdomsskolen. Midler til denne delen av ungdomsskoleprosjektet er finansiert gjennom omstillingsmidler fra Fylkesmannen og KS. Rygge kommune planlegger også å søke om å få delta i fase 4 av den statlig initierte ungdomsskolesatsningen «Strategi for ungdomstrinnet». Denne vil sammenfalle med overgangen til en ungdomsskole i 2016/2017.

39 Fokusområde: Brukere og kommunale tjenester Hovedmål: Tjenestene er i samsvar med vedtatte kvalitetsstandarder og etiske retningslinjer. KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Barnehage: - Barn med rett til plass i barnehagen Telling -Full barnehagedekning: Alle barn med rett til pass, og som ønsker det, får tilbud. - Skoleklare barn Registering -Plan for sammenheng bhgskole følges - «Leseklar» plan følges av alle BHG «Regneklar» plan innføres Det gjennomføres jevnlige målinger av tjenestekvaliteten -Godt språkmiljø Skole: - Skoleresultater Registrering Nasjonale prøver -Kartlegging av barn med forsinket språkutvikling -Andel elever i lesing og regning skal ligge over 85 % på mestringsnivå 2 og 3 på 5.trinn og over 85 % på mestringsnivå 3-5 på 8. trinn Grunnskolepoeng - Over tid skal antall grunnskolepoeng være høyere enn det nasjonale snittet. - Ordinær tilpasset opplæring Barnevernet: - Tiltaks og omsorgsplaner - Tidsfrister ifølge lov og serviceerklæring PPT: Telling Kvartalsrapporter og halvårsrapporter Minimum 96 % av elevmassen (Max 4 % av elevene har spespedvedtak) % tiltaks- og omsorgsplaner - Ingen tidsoverskridelser

40 - Venteliste - Individrettet arbeid Telling Telling - Ingen ventelister - 20 % av total saksmengde - Systemrettet arbeid - 80 % av total saksmengde Det gjennomføres jevnlige målinger av tjenestekvaliteten Helsetjenesten: - Veileder for helsestasjon og skolehelsetjenesten Flyktningetjenesten: - Antall bosatte flyktninger EMA: - Antall i bokollektivet Kultur: - Arrangementer Avvik i kvalitetslosen Telling Telling Telling Ingen avvik -Ta imot 10 flyktninger år, samt familiegjenforening -Fullt bokollektiv - Minimum på nivå med Flyktningevenn programmet Telling Min. 10 flyktninger skal få flyktningevenn i 2015 KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Skole: -Ufaglærte Avvik i pedagoger kvalitetslosen System for kontinuitet i tjenestetilbudet er innført. Barnehage: - Pedagognormen Familiesenteret: -Saksbehandlere pr. sak Søknader om avvik fra pedagognormen Telling Reduksjon av antall avvik i forhold til % kvalifiserte pedagoger. 2 saksbehandlere på hver sak.

41 For å nå målet om det beste oppvekstmiljøet i Oslofjordregionen, er det nødvendig å se hele oppvekstsektoren under ett. Tanken er at de ulike tjenesteområdene samlet bidrar til at sektoren når sine mål. Alle har fokus på helhet og sammenheng samt god ressursutnyttelse. Dette kan visualisere gjennom følgende figur, kalt Oppveksthuset: Vi har de tre rommene i huset, med barnehage, skole og kultur og integrering. Disse har sin støttetjeneste i Familiesenteret, der barnevern, PPT, og Helsetjenesten for barn og unge jobber tett sammen for å gi best mulig hjelp og støtte. Dette har vist seg å være velfungerende modell. For å sikre at tjenestene er i samsvar med det som er vedtatt vil det fra 2015 bli innført et system for organisasjonsvandring i alle enheter på HOK området. Dette medfører at kommunalsjefen vil ha tilsyn med/besøke alle enheter etter en oppsatt plan, der det settes fokus på strategier og måloppnåelse. Satsning på forebyggende arbeid og tidlig innsats har gitt resultat. Et godt eksempel er innen barnevernet, der man over tid har bygd opp egne ressurser og forebyggende tiltak. Dette har medført at antallet barn med omsorgsovertagelse holdes stabilt til tross for økning i antall meldinger til barneverntjenesten. Forholdene i de aktuelle familiene har bedret seg, samtidig som Rygge kommune har reduserte utgifter. Et plassert barn koster i størrelsesorden kr pr. mnd. og institusjonsplasser kr pr mnd. Dette er helt nødvendig fordi Bufetat bygger ned sine tjenester. Rådmannen er av den klare oppfatning at satsingen på forbyggende tiltak har ført til at antallet barn plassert utenfor hjemmet er holdt på et stabilt nivå. Dette har både en økonomisk gevinst og kommer familiene til gode, da det som regel er til det beste for barna. Rådmannen ønsker å videreutvikle denne linjen og pr. i dag har Barneverntjenesten 3 miljøterapeuter som er finansiert via Fylkesmannen. I tillegg er det ansatt 2 familieterapeuter som arbeider forebyggende og på tiltak i barneverntjenesten. På sikt er det også ønskelig å ansette en psykolog.

42 Ressursene til Familiesenteret holdes på 2014 nivå. Rådmannen har ikke funnet rom for å legge inn økte midler til skolehelsetjenesten eller satsing på forbyggende tiltak inne rus/psykiatri selv om dette er en føring i statsbudsjettet. Ryggeskolen har som mål at elevene skal gå ut med optimalt læringsresultat. Dette betyr at hver elev skal nå sitt eget potensiale. Gjør elevene det vil det bli resultatforbedring på alle områder. Slik det er nå ligger de faglige resultatene noe under landssnittet og omtrent på Østfoldsnittet. For å forbedre resultatene er det satt i gang flere tiltak, blant annet: Leseplan for Ryggeskolen Planen er nå i bruk i alle skoler. Rådmannen har tro på at dette vil føre til økt leseferdighet hos elevene, noe som vil forplante seg til forbedring i alle fag. Etter- og videreutdanning: Rådmannen har ikke funnet midler til en like omfattende satsing på etter- og videreutdanning som i de siste årene i budsjettet for Fra skoleåret 2014/2015 er hovedsatsningsområdet regning/matematikk, der Ryggeskolen har hatt svake resultater over tid. 7 lærere tar videreutdanning innenfor det statlige GNIST programmet. Alle skolene får også veiledning på praksis fra veileder som er tilknyttet HiØ. I tillegg kommer en liten satsing i engelsk ved en kursrekke for småskoletrinnet. Satsningen i disse fagene vil så langt råd er videreføres i Med bakgrunn i resultatene i realfagene vil kommunen søke om å komme med i det statlige realfagsløftet. Det vil medføre en kommunal innsats som kan være vanskelig å få til innenfor de stramme rammene oppvekstsektoren har. PPT: Systemrettet arbeid i skole og barnehage Andelen elever som mottar spesialpedagogisk hjelp er redusert til i overkant av 4 % (fra 7,1 %). Ressursinnsparingen dette gir blir brukt til tilpasset opplæring, til elever som før hadde spesialundervisning, men også i høy grad til alle andre elever. Et viktig element er ny profil i den pedagogiskpsykologiske tjenesten. Den innebærer at tjenesten bruker 80 % av arbeidstiden på systemrettet arbeid ute i barnehager og skoler. Rådmannen har tro på at profilen vil føre til at opplæringsarenaene blir bedre i stand til å ivareta alle barn- og elevers ulike lærings- og utviklingsbehov. Det oppnås også bedret ressursutnytting, og det er stor tro på at tiltakene vil bidra til å bedre læringsresultatene over tid. IKT investeringsmidler I 2014 var det satt av 1,2 mill kroner til IKT investeringer. Dette ble i hovedsak brukt til innkjøp av digitale tavler, og datautstyr. Det er imidlertid ennå et stykke igjen til Ryggeskolen er på godt nok nivå innen IKT utstyr, slik at denne investeringen er forslått videreført. På grunn av svake eksamensresultat og lav lærerdekning fikk Rygge kommune fra høsten 2013 fem ekstra lærerstillinger til ungdomstrinnet. Dette vil vare i 4 år, og vil utvilsomt være en god hjelp i arbeidet med å forbedre resultatene i Ryggeskolen. En forutsetning for å beholde stillingene er at kommunen ikke går ned på ressursinnsatsen i skolen, og dette kravet er ivaretatt i rådmannens budsjettforslag.

43 Det ligger an til at Rygge kommune får full barnehagedekning i Stortingsmelding 41 sier; «Forskning viser at potensialet for å redusere sosial ulikhet gjennom gode barnehagetilbud er stort, og den samfunnsøkonomiske gevinsten med å ha gode barnehager til barn som trenger ekstra støtte og stimulering, er høy. Nyere forskning viser også at barnehage har en sterk positiv effekt på barns videre utdanning og deltakelse i arbeidslivet, og at barnehage også reduserer senere behov for sosiale tjenester.» Ryggebarnehagen har som mål å forberede barna best mulig til å begynne i grunnskolen. Plan for sammenheng barnehage-skole er vedtatt, et viktig element for å få til en god overgang mellom barnehage og skole. Som et tiltak for tidlig innsats og overgang til skole, vil det i 2015 bli utarbeidet en felles plan i regning for barnehage og skole (både private og kommunale barnehager). Denne planen kommer i tillegg til leseforberedende plan, kalt «Leseklar», som ble tatt i bruk i alle barnehager for barnehageåret Barnehagen skal bidra til sosial utjevning ved å tilby et godt læringsmiljø til alle barn. For Rygge Kommunale barnehage, betyr dette et godt språkmiljø for alle barn. Barnehagen ligger i et nærmiljø med store sosiale ulikheter og stort mangfold. 30 % er minoritetsspråklige, og mange av barna har nedsatt funksjonsevne, og det er store ulikheter i foreldrenes ressurser. Å støtte barns utvikling av språk, er en av barnehagens kjerneoppgaver og systematisk arbeid med språk, er et virkningsfullt tiltak for tidlig innsats og sosial utjevning. Flyktningetjenesten ble opprettet , som en del av ny enhet, Kultur og integrering. Kommunestyret har vedtatt at kommunen skal ta imot 10 voksne flyktninger pr år. I tillegg kommer familiegjenforening. Flyktningetjenesten er i gang med å bygge opp en driftsmodell i kommunen som skal kunne fremme en effektiv og koordinert bosetting, kvalifisering og integreringstjeneste for flyktninger som kommer til kommunen. Organisering av arbeidet skal ikke legge opp til en særomsorg for flyktninger, og det forutsettes et nært samarbeid mellom flyktningetjenesten og kommunens øvrige enheter, interne og eksterne samarbeidspartnere og frivilligheten i kommunen. Den største utfordringen innenfor flyktningarbeidet blir å skaffe boliger til de flyktningene som ankommer. Bolig for enslige mindreårige asylsøkere ble etter kommunestyrevedtak i 2014, redusert fra to til en bolig. Denne boligen skal til enhver tid være full med 4 beboende ungdommer, og i tillegg følges de uteboende ungdommene opp gjennom adekvat ettervern. Tilbudet opprettholdes med godt miljøterapeutisk arbeid, med fokus på integrering, omsorg og kvalifisering. Rygge kommune har en liten kulturtjeneste som tross dette initierer et stort aktivtetsnivå blant barn og unge i lag, foreninger og frivillige. Det er et mål at denne aktiviteten videreføres og videreutvikles i Planleggingen av Rygge ungdomsskole nærmer seg sluttfasen. Byggestart er satt til januar/februar 2015, og byggetiden er beregnet til 1,5 år. Prosjektet har en målsum på 347 mill. kroner.

44 Dette er totalprisen, inkludert utstyr og inventar, tilfartsvei, uteområdet, folkebibliotek og passivhusstandard. Det var i en tidlig fase antydet en pris på 300 mill. kroner, men dette var uten blant annet folkebibliotek, rundkjøring og passivhus. Når det i tillegg tas hensyn til prisstigningen så er målsummen sammenlignbar med dette beløpet. Det er også vært å merke seg at den økonomiske gevinst eller risiko for at målsummen ikke overholdes er delt mellom kommune og entreprenør. Det blir et flott bygg som i overskuelig framtid vil dekke behovet Rygge kommune har. Bygget vil også bli et samlingspunkt for hele Rygges befolkning, med mange samfunnsfunksjoner i tillegg til ordinær skoledrift. Fokusområde: Økonomi Hovedmål: Rygge kommune har økonomisk handlings rom og effektiv tjenesteyting KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Det er rutiner for planmessig økonomikontroll -Overholdelse av budsjett -Regnskap -Månedlig rapport -Tertialrapporter Mulige kostnadsdrivere skal identifiseres -Egen utvikling over tid -Sammenligning med andre Barn i fosterhjem eller institusjon Registering over tid Kostratall Telling av antall omsorgsovertagelser +/- 1 % avvik mellom budsjett og regnskap Forbedring over tid Tjenester som er minst like kostnadseffektive som kommunegruppe 8. Antallet plasserte barn holdes stabilt Rådmannens budsjettforslag for området: Enhet/ansvar Område RB-2014 B-2015 Endring Alle Oppvekst og kultur* Oppveksttjenester Halmstad skole Larkollen skole Vang skole Øreåsen skole Ekholt skole Kommunal barnehage Kultur og integrering Familiesenteret * (lokalt lønnsoppgjør ligger inne i RB-2014 for Oppvekst og kultur, men er ikke fordelt på enhetene)

45 Kommentarer til budsjettforslaget: Økningen i budsjettet skyldes i hovedsak økning i tilskuddet til private barnehager. Oppveksttjenester: Tilskuddet til ikke-kommunale barnehager blir fra 2015 lagt fullt ut inn i budsjettet. Det har vært et etterslep, som i 2014 var på 5 mill. kr. I tillegg kommer lønnsvekst og en oppgang i finansieringen til 98 % av kostnaden pr. barn i kommunal barnehage. Tilskuddsmetoden er lagt om fra budsjett til regnskap. Dette medfører at det er regnskapsåret 2013 som blir lagt til grunn, med tillegg av 2 x 3 % lønns og prisjustering for årene 2014 og I 2013 var kostnadene noe høyere i kommunal barnehage, dette får stor virkning på tilskuddet. Til sammen gjør dette at det må legges inn nesten 10 millioner kroner ekstra i tilskudd til ikke-kommunale barnehager i budsjettet for Midler til etter- og videreutdanning for lærere, kr , var en engangsbevilling i budsjett Dette er fjernet Skolene: Barnetallet på skolene ned fra 1932 elever til 1872 elever. Dette medfører en nedgang på 2 stillinger i Ryggeskolen pga. færre grupper/klasser. Ungdomsskoletrinnene på Øreåsen og Ekholt er slått sammen, og går på Øreåsen skole. Dette gir stor økning på Øreåsen skole og nedgang på Ekholt skole. Ellers er det interne endringer på elevtall/klasser som utgjør endringene mellom skolene. I 2014 ble det lagt inn midler til et delingstall på 20 elever pr. lærer på 1. trinn. Den økonomiske situasjonen i Rygge kommune gjør at rådmannen 2015 har reversert dette, og lagt inn minsteressursen på 28 elever pr. lærer også på 1. trinn. Fra høsten 2015 er det lagt opp til en mottaksklasse for barn av flyktninger. Dette er nødvendig for at disse barna skal ha mulighet til å tilpasse seg. Dette medfører ikke økte utgifter for kommunen, fordi dette dekkes av integreringstilskuddet som følger med hvert barn. SFO satsene ble ikke økt for hverken 2013 eller 2014, og er derfor noe lav i dag, grunnet lønnsvekst for personalet. SFO satsene må økes med drøyt 4 % for å kunne videreføre det politiske vedtaket om at ordningen skal være selvfinansierende. Hvis dette ikke gjøres må bemanningen på SFO reduseres, noe som etter rådmannens mening ikke er tilrådelig. Rådmannen har ikke funnet å kunne videreføre tilskuddet til skidag på kr Kommunal barnehage/private barnehager Det ser også ut til at barn med rett til plass ved opptaket i 2015 vil være noe mindre enn barn som går over i skolen. Det er imidlertid ikke lagt opp til en nedgang i antall plasser, da dette vil føre til det høyst sannsynlig ikke blir mulig med full barnehagedekning, blant annet fordi de private barnehagene i sine vedtekter har åpnet opp for at andre enn de med lovfestet rett til plass blir tatt opp, Befolkningsprognosen tilsier også at nedgangen er midlertidig slik at det vil være behov for alle plassene om få år.

46 Foreldrebetalingen er økt i samsvar med regjeringens budsjettforslag til kr for hel plass. Denne vil kunne endres om stortinget fastsetter en annen sats. Kultur og integrering Økningen skyldes at EMA er overført fra familiesenteret, som har en nedgang i sitt budsjett. I tillegg kommer helårsvirkning på nye flyktninger. Dette er finansiert av sentralt plassert integreringstilskudd. Helårsvirkning av halvering av EMA gir en reduksjon i dette budsjettet på 2,5 mill. kroner Det legges opp til en reduksjon av merkantile tjenester. Det kommer mange nye flyktninger og dette medfører nye og flere oppgaver. Det er lagt inn stilling på flyktningeavdelingen for å dekke dette. Stillingen finansieres av økt integreringstilskudd. Purregebyret på for sent leverte bøker på biblioteket må justeres noe for å ligge innenfor de lovlige satsene. Betaling for kulturskolen er økt med kr. 100 for å fange opp lønnsveksten. Rådmannen har ikke funnet midler til å videreføre de nye tiltakene som ble lagt inn av flertallet i budsjettbehandlingen for Dette gjelder: ½ stilling til frivilligsentralen Kr til lag og foreninger Kr til Rygge museum Kr til biblioteket Kr til Grunnlovsjubileet Familiesenteret Ressursene videreføres på 2014 nivå. Dette innebærer en videreføring av satsingen på forebyggende arbeid. Betaling og gebyrsatser Det legges opp til en liten justering av satser for betaling og gebyr. Satsene i barnehage øker slik statsbudsjettet legger opp til, med kr. 100 pr. plass. Det legges opp til en reduksjon i betalingen for familier med lav inntekt fra august 2015, retningslinjer for dette vil bli utarbeidet av utdanningsdirektoratet. Kommunale tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager i Rygge kommune Tilskuddssatsene oppgis med 100 % finansiering pr heltidsplasser. Driftstilskudd Kapitaltilskudd Sum Ordinær bhg 0-2 år Ordinær bhg 3-6 år Familiebhg 0-2 år Familiebhg 3-6 år

47 Kommunen gir tilskudd basert på 98 % finansiering for likeverdig behandling mellom kommunal og ikke-kommunal barnehagedrift. Kommunen nytter de nasjonale satsene for kapitaltilskudd. Kommunen har ikke kommunale familiebarnehager og benytter derfor de nasjonale tilskuddssatsene og den samme finansieringen på 98 % som til ordinære barnehager. Fokusområde: Folkehelse og samfunn Hovedmål: Mest attraktiv ved Oslofjorden KSF Styringsindikator Målemetode MÅL -Elevenes fysiske og Elevundersøkelsen psykososiale skolemiljø (eks: mobbing). Score bedre enn nasjonalt nivå på området - Barn i fosterhjem Telling Antallet barn i fosterhjem holdes stabilt Levekårsindikatorene i kommuneplanen følges opp Miljø og energiindikatorene i kommuneplanen følges opp Indikatorene i kommuneplan knyttet til kommunens omdømme følges opp. - Overvekt blant barn - Frivillighet -Flyktningevenn videreutvikles Helsefremmende barnehager og skoler Registering Folkehelsebarometer Telling Telling og registrering i henhold til maler Telling Snu trenden med vektøkning, jfr prosjekt friskliv 2-12 Økt aktivitet på frivilligsentralen Min. 10 flyktninger skal få flyktningevenn i 2015 Felles standard for matservering utarbeidet og vedtatt i alle aktuelle enheter - Kildesortering Registrering Alle barnehager og skoler kildesorterer avfallet - Medieomtaler Telling - Minimum 20 positive medieomtaler på HOK området

48 Kommunestyret har besluttet at Rygge kommune skal ta imot 10 flyktninger i 2015, i tillegg til å ha et fullt hus med 4 mindreårige asylsøkere. I tillegg kommer famillegjenforeninger, noe som erfaringsmessig blir i størrelsesorden 5-10 ekstra flyktninger. Det er et mål at de fleste av disse skal få en «flyktningevenn» gjennom frivilligsentralen. Det er et mål at skoler og barnehager skal utvide kildesortering av avfall til også å omfatte glass/metall I henhold til kommunestyrevedtak opprettholdes en bolig for enslige mindreårige flyktninger. Videre skal kommunen ta imot 10 voksne flyktninger og bosette disse. Pr , er det i tillegg bosatt 3 flyktninger gjennom familieinnvandring, og 1 person bosatte seg i kommunen ved en sekundærflytting. Det er kjent at det i løpet av 2015 vil komme flere personer gjennom familieinnvandring. Frivilligsentralen har hatt stor vekst i 2014, og det er et mål at dette opprettholdes inn i Sentralen gir et godt bidrag til å holde befolkningen aktiv, og dette er viktig ikke minst sett i et folkehelseperspektiv. Et av fokusområde for kommende år er samarbeid og ressursutnyttelse mellom frivilligheten og flyktninger Rygge kommune har mottatt midler fra Østfoldhelsa til prosjekt «Helsefremmende barnehager og skoler i Rygge. Prosjektet startet i 2014 og avsluttes i 2016, med en trinnvis implementering. Formålet er ved tidlig innsats å demme opp for og redusere sosial ulikhet, samt å innfri nasjonale og lokale mål om å forebygge og fremme helsen i befolkningen. Nøkkeltall, fra KOSTRA Barnehage Andel barn med barnehageplass ifht innb. 1-5 år (2012) 2013 Årsgruppe Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet 1-5 år (94,1) 88,5 (91,2) 91,1 (87,7) 87,5 (90,1) 90,0 Netto driftsutgifter pr. innb. 1-5 år i barnehager (2012) 2013 Rygge Gruppe 8 Gj.sn. Østfold Gj.snitt landet ( ) ( ) ( ) ( ) Skolene Netto driftsutgifter til grunnskole pr. innb år (2012) 2013 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet ( ) ( ) (91.535) (97.534) Netto driftsutgifter til grunnskole pr. innb.6-15 år i Rygge over tid

49 Prosentandel elever som får spesialundervisning i grunnskolen (2012) 2013 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet (7,1) 6,1 (9,1) 8,8 (7,2) 7,2 (8,5) 8,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelser i grunnskolen (2012) 2013 Trinn Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet 1-4 trinn (13,3) 13,1 (13,8) 13,5 (13,9) 13,6 (13,7) 13,6 5-7 trinn (13,4) 12,2 (13,5) 13,1 (13,4) 13,5 (13,3) 13, trinn (12,3) 13,5 (12,9) 14,8 (13,6) 14,7 (13,0) 14,4 Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev (2012) 2013 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet (1.478) (1.425) (1.223) (1.389) Netto driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev i Rygge over tid SFO Netto driftsutgifter til SFO pr. innb. 6-9 år ((2012) 2013 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet (-72) 603 (3.467) (3.336) (4.196) Netto driftsutgifter til SFO pr. innb. 6-9 år i Rygge over tid Kulturtjenesten Netto driftsutgifter til kultursektoren pr. innbygger (2012) 2013 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet (685) 749 (1.502) (1.438) (1.882) Netto driftsutgifter til kultursektor pr. innbyggere i Rygge over tid Netto driftsutg. til kommunal kultur og musikkskole pr. innbygg. ( 2012) 2013 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet (114) 117 (260) 275 (133) 149 (245) 260 Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr. innbygger (2012) 2013 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet (146) 165 (248) 257 (223) 221 (271) 271

50 Netto driftsutgifter til bibliotek pr. innbyggere i Rygge over tid Barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger (2012) 2013 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet (1.565) (1.537) (1.806) (1.528) Netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger i Rygge over tid Barn med barnevernstiltak i Rygge over tid (pr ) Antall barnevernsundersøkelser i Rygge over tid I alt Som førte til tiltak Avsluttet Helsetjenester barn og ungdom Netto driftsutg. forebyggende helsetjenester, helsestasjon/skolehelsetjenesten pr. innb.0-20 år (2012) 2013 Rygge Gruppe 8 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet (2.689) (1.876) (1.864) (2.059) Netto driftsutg. forebyggende helsetjenester, helsestasjon/skolehelsetjenesten pr. innbygger 0-20 år, over tid Som Kostra tallene viser drives oppvekst og kultursektoren kostnadseffektivt i Rygge kommune sett i til forhold til sammenlignbare kommuner. Utfordringen blir å videreutvikle tjenestene, samtidig som kostnadseffektiviteten opprettholdes gjennom planperioden.

51 Hovedutvalg for Levekår Tjenesteområdet omfatter: Ryggeheimen enhet 126,2 årsverk totalt. Sykehjemmet har 97 plasser inkludert 4 plasser til rehabilitering, 13 korttidsog 76 langtidsplasser. Det er 99,5 årsverk tilknyttet sengeposter og administrasjon. I tillegg kommer: o Myraveien dagsenter: 2 årsverk o Eskelund omsorgsboliger: 16,2 årsverk o Kjøkken: 6,5 årsverk o Vaskeri: 2 årsverk o Demensteamet: 0,35 årsverk Hjemmebaserte tjenester (HBT) - 59,4 årsverk Tjenesten omfatter hjemmesykepleie, hjemmehjelp (praktisk bistand), dagsenter og Eldresenter (omsorgsboliger). Praktisk bistand og aktivisering (PBA) årsverk Enheten gir tjenester til personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av nedsatt funksjonsevne. Det gis tjenester i bofellesskap og enkeltboliger, miljøarbeid og dagsenter. Koordinerende enhet 16,12 årsverk Enheten driver utredning, saksbehandling og tildeling av alle typer helse- og omsorgstjenester, inkludert ergo- og fysioterapitjeneste. Til enheten ligger også: o Omsorgslønn (17,24 årsverk) o BPA (Brukerstyrt Personlig Assistanse) - 11,8 årsverk + Uloba:4,6 årsverk o Støttekontakter til 112 personer o Gerica systemansvarlig NAV - 48 kommunale årsverk og 14 statlige årsverk. Sosialtjeneste, arbeid og aktivitetstiltak, arbeidsavklaring, sykefraværsoppfølging, markedsarbeid, rusomsorg og psykisk helsearbeid. Fellestjenester levekår o Samfunnsmedisin, legetjeneste, miljørettet helsevern, 0,38 årsverk o Folkehelsekoordinator, 0,5 årsverk

52 Mål og strategier for området er beskrevet i Omsorgsplanen for , hvor hovedmålet er: «Innbyggerne i Rygge kommune er aktive i egen omsorg og opplever en trygg og meningsfull tilværelse i et mest mulig selvstendig liv» Delmål og tiltak for Hjemmebaserte tjenester er beskrevet på s Delmål og tiltak for enheten sykehjem er beskrevet på s Delmål og tiltak for rus og psykisk helse er beskrevet på s. 45. Delmål og tiltak for demensomsorg er beskrevet på s Delmål og tiltak for Koordinerende enhet er beskrevet på s Delmål og tiltak for tjenester for personer med nedsatt funksjonsevne er beskrevet på s Delmål og tiltak for Folkehelse er beskrevet på s. 49. Fokusområde: Ansatte og arbeidsmiljø Viser til overordnet målekart på området. Målemetode og ambisjonsnivå som overordnet og arbeides med slik: Det gjennomføres medarbeiderundersøkelse hvert år. Resultatene presenteres for alle medarbeidere og hver avdeling utarbeider en plan for utvalgte områder som det arbeides med kommende år. Det er lagt stor vekt på opplæring i den enkelte enhet. Spesielt har enhetsledere gitt opplæring lokalt til FØP ledere. Det er lagt til rette slik at avdelingsledere tar ansvar og har oppfølging på områdene fag, økonomi og personell (FØP) innenfor egen avdeling. For 2014 ble det laget avdelingsvise budsjetter. Langtidsfrisk er et kontinuerlig arbeid i hver enhet og alle avdelingsledere har oppfølging med ansatte etter nedfelte prosedyrer. Det legges stor vekt på intern opplæring. E-læring er nå etablert som fast ordning på flere fagområder og det dokumenteres når opplæring er gjennomført. (Dette er læring som skal gjennomføres av alle nytilsatte, og som «oppfrisking» av kunnskap for alle). Dette gjelder f.eks. pålagt opplæring i forbindelse med legemiddelhåndtering og andre E-læringskurs i ulike temaer. Det er iverksatt opplæring av fremmedspråklige med støtte fra BKA (Basiskompetanse i arbeidslivet), teorikurs for helsefagarbeidere, og det planlegges nye kurs i Det er også et utstrakt samarbeid om kompetansebygging fra videregående skoler i Moss med utplassering av elever i praksis før lærlingetiden starter.

53 Fokusområde: Brukere og tjenester Viser til overordnet målekart på området. Målemetode og ambisjonsnivå som overordnet og arbeides med slik: Tjenestene i levekårsområdet er organisert i fem enheter etter en modell som tar utgangspunkt i tjenester som hører naturlig sammen. Hjemmebaserte tjenester, som tidligere var en stor samling av ulike tjenester til hjemmeboende, består nå av hjemmesykepleie og hjemmehjelp, i tillegg til dagsenter og Eldresenter (omsorgsboliger). Hverdagsrehabilitering er etablert og skal være et bærende prinsipp for å selvstendiggjøre brukerne. Dette er en mer aktiv måte å imøtekomme innbyggernes behov for tjenester på. Arbeidet ble startet i 2013, og i 2014 er det iverksatt tiltak for å heve kunnskap og kompetanse hos medarbeiderne om metoden, spesielt i koordinerende enhet og hjemmebaserte tjenester. Kommunen har søkt og fått prosjektmidler fra Fylkesmannen i Østfold til dette arbeidet. Den demografiske utvikling viser at eldre over 80 år er økende i kommunen, men det er ikke forventet en dramatisk endring innenfor planperioden ( ). I tillegg til at de eldste eldre har et økende behov for tjenester, er antall yngre brukere og personer med demenssykdom økende. Kommunen har i dag kapasitetsutfordringer knyttet til sykehjemsplasser og boliger med heldøgns omsorg. Presset på sykehjemsplasser gjør at mellom 6 og 11 av de 13 korttidsplassene ved Ryggeheimen sykehjem til enhver tid har vært belagt med pasienter med langtidsvedtak. Dette skaper problemer med for lite gjennomstrømning av pasienter på korttidsplassene, noe som igjen gir økt behov for hjemmebaserte tjenester og for langtidsplasser på sykehjem. I 2013 startet arbeidet med planleggingen av 25 omsorgsboliger og dagsenter for personer med demens på Eskelund Syd, og byggearbeidene har startet i Det må påregnes et spesielt stort trykk på heldøgns plasser fram til disse boligene er innflytningsklare i 2015, men det er ikke forventet at de nye omsorgsboligene vil kunne løse alle utfordringene rundt behov for heldøgns omsorg. Dette vil vi måtte komme tilbake til, og vil være en del av en overordnet strategi for levekårsområdet. Foreløpig plan for hvordan dette skal gjennomføres er beskrevet i forslag til prosjektorganisering i «Prosjekt levekår» NAVs hovedfokus er rask og riktig avklaring med tanke på oppfølging og ytelse, samt størst mulig overgang til arbeid. Videre er fokus satt på de stadig økende sosialhjelpsutbetalingene, og de økonomiske og menneskelige utfordringene som utløses av et vanskelig boligmarked. Hjelp til forvaltning av egen økonomi og faste trekk til boligrelaterte utgifter prioriteres høyt. Det er opprettet et eget tverrfaglig ungdomsteam som skal sørge for tidlig og tett oppfølging av brukere under 30 år som oppsøker NAV-kontoret.

54 Psykisk helsearbeid er samlet i sin helhet i enheten NAV. Gjennom denne måten å organisere tjenesten på sikres tverrfaglig tilnærming og samarbeidet om personer med samtidig rusbruk og psykisk lidelse (ROP). Psykisk helse i NAV følger opp alle kategorier brukere, fra personer som er i arbeid og trenger støttesamtaler for å kunne fortsette å være yrkesaktive, til personer med varig uførepensjon som har behov for vedlikeholds- og omsorgstjenester med økt livskvalitet som mål. Det er ønskelig med en gjennomgang av hvor hensiktsmessig det er å organisere hele dette tjenestetilbudet i NAV. Dette arbeidet har startet høsten En hovedutfordring i arbeidet med personer med samtidig rusbruk og psykisk lidelse (ROP) er vanskelig tilgang på boliger. Mange i denne gruppen har liten bo-evne og er følgelig i stor grad uten fast bolig. Dette medfører ofte at de mister behandlingstilbudet sitt i spesialisthelsetjenesten. Det kreves en samlet innsats fra Rygge kommune for å løse disse utfordringene. Enheten Praktisk bistand og aktivisering (PBA) har i 2014 vært gjennom en intern kartlegging og gjennomgang, jf. Rapport: Prosjekt PBA tjenestegjennomgang til personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten viser at det er særlig 5 områder som representerer mulige «trusler» for en styrt og god utvikling av PBA tjenestene i Rygge kommune: 1. Boliger 2. Dagtilbud 3. Organisering 4. Overordnet planlegging på området 5. Brukermedvirkning (samarbeid med pårørende) Prosjektet er en foreløpig analyse, og funnene vil bli fulgt opp i 2015 gjennom konkrete tiltak og prosjekter knyttet til de ulike utfordringene. Kommunen har behov for å øke tilbudet til personer med demens sykdom. Dette gjelder både dagtilbud, avlastning og døgnbasert omsorg. det bør utarbeides en helhetlig plan for demensomsorg i Rygge kommune i løpet av Det har i 2014 vært behov for å iverksette midlertidige tiltak i form av opprettelse av fire dobbeltrom på Ryggeheimen i påvente av etablering omsorgsboliger og dagtilbud på Eskelund Syd. Det foreslås å gjennomføre en oppgradering og utbedring av Eldresenteret. Gjennom å legge til rette for at beboere med omfattende omsorgsbehov skal kunne bli boende i 1. etasje på Eldresenteret, håper vi å redusere noe av behovet for sykehjemsplasser på Ryggeheimen. 2. etasje i Eldresenteret skal først og fremst være forbeholdt beboere med mindre behov for tjenester. Det er planlagt å legge til rette for beboere med større omsorgsbehov i 1. etasje blant annet ved å tilføre en ekstra sykepleierressurs på dagtid.

55 Samhandlingsreformen gir kommunen utfordringer med brukere med relativt omfattende behandling- og pleiebehov. Dette gjelder spesielt behov for korttidsplasser i sykehjem og krevende hjemmesykepleieoppgaver. Arbeidet med hverdagsrehabilitering er helt sentralt for å selvstendiggjøre enkeltpersoner slik at behovet for tjenester kan reduseres. Her er rett fagkompetanse og nødvendig opplæring av personell av vesentlig betydning for å lykkes. Hjemmebaserte tjenester samarbeider tett med koordinerende enhet om gjennomføring av hverdagsrehabilitering. Å fortsette arbeidet med hverdagsrehabilitering er av avgjørende betydning for og «leve et mest mulig selvstendig liv», jf. overordnet målsetting i Omsorgsplanen. Det arbeides med innføring av primærsykepleie i hjemmebaserte tjenester (HBT), der hver enkelt bruker får en primærsykepleier. Dette gjøres for å øke kvaliteten og kontinuiteten på tjenesten. Personer med samtidig rusbruk og psykisk lidelse (ROP) har ofte et stort hjelpebehov. De er vanskelig plasserbare sammen med hverandre, og sammen med andre brukergrupper. Behovet for boliger og tjenester er større enn det ressursene dekker i dag. Behovet må tas med i vurderingen når den videre organiseringen av rus- og psykiatriarbeidet i kommunen skal vurderes.

56 Fokusområde: Økonomi Viser til overordnet målekart på området. Målemetode og ambisjonsnivå som overordnet og arbeides med slik: Rådmannens budsjettforslag for området: Enhet/ansvar Område RB-2014 B-2015 Endring Alle Levekår Koordinerende enhet Ryggeheimen Hjemmebaserte tjenester Fellestjenester levekår Praktisk bistand og 1737 aktivisering Samfunnsmedisin NAV Merutgift/mindreinntekt = positivt tall, merinntekt/mindreutgift = negativt tall. Kommunalområdet Levekår har hatt overskridelser i budsjettet i 2014 på om lag 10 millioner kroner. Budsjettet for 2015 kompenserer deler av dette merbehovet. Koordinerende enhet viser allikevel en nedgang siden midlene til samhandlingsreformen på om lag 13 mill kroner er tatt ut. Den reelle økningen på dette området er på om lag 6 mill kroner. Dette skyldes flere forhold, også utenfor disse enhetene. Det er blant annet kapasitetsutfordringene knyttet til sykehjemsplasser og behov for heldøgns omsorg som gir økte utgifter. NAV har også hatt de store overskridelser i år. Kommunen har opplevd å få flere brukere (psykiatri) med omfattende behov for tjenester enn forutsatt. Utbetalingene til økonomisk sosialhjelp har vært større enn antatt for 2014, slik den også tallene på landsbasis viser. De endringene Rådmannen foreslår i budsjettet for 2015 er følgende: Ryggeheimen legger ned de fire dobbeltrommene som midlertidig ble opprettet i Det betyr at det spares 2,2 mill kroner, men også at det blir fire færre plasser. For å dekke opp for dette ønsker vi å endre bruken av Eldresenteret. Det er startet et arbeid med å gjennomgå alle boligkontraktene for å lage et mest mulig fleksibelt system, blant annet for å sikre kortest mulig opphold fra noen flytter ut til ny beboer er på plass. Det utarbeides bedre rutiner for samarbeid mellom hjemmebaserte tjenester, Koordinerende enhet og Ryggeheimen knyttet til tildeling av plasser. Gjennom dette sikres en helhetlig tilnærming, og i større grad tildeles rett bruker rett plass, og som hindrer at nødvendige sykehjemsplasser bebos med «feil bruker». Det er store utfordringer med å planlegge drift av Eskelund Syd, ettersom det ikke er avsatt nye midler til drift fra Alle enhetene i Levekår er involvert i dette arbeidet, og det legges opp til en gradvis innfasing av beboere i boligene. Levekår kommer i denne forbindelsen til å jobbe med en helhetlig plan for demensomsorg i Rygge kommune.

57 For hjemmebaserte tjenester vil det bli jobbet med for å oppgradere Eldresenteret slik at det blir tilnærmet «sykehjemstandard» i 1. etasje. 1 sykepleier på dagtid tilføres. Hjemmebaserte tjenester regner med å redusere ytterligere på sin bruk av vikarer i 2015, blant annet på grunn av positiv effekt av ny turnus og ved å tilsette faste helgestillinger som tidligere har vært dekket med vikarer. Enheten som gir tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne (PBA) er kostnadskrevende, men også innbringende, da kommunen mottar tilskudd for særlig ressurskrevende brukere. Utfordringene er at vi har mange små enheter, og et behov for større grad av samlokalisering av boliger. Dette er en langsiktig satsning, men arbeidet med kartlegging av dette er gjort i Prosjekt PBA Kommunen får etter hvert flere eldre funksjonshemmede brukere, og dette gir andre og komplekse utfordringer. Det mottas ikke tilskudd for brukere over 67 år. Enheten har startet arbeidet med å bedre ressursutnyttelsen ved en gjennomgang av bemanningsplaner, samt å se på muligheten for fleksibel bruk av personell på tvers av avdelinger. Det skal i tillegg gjøres en gjennomgang av vedtak i enheten. I koordinerende enhet er det startet en gjennomgang av vedtak for å sikre riktig tildeling av tjenester. Det satses på større effekt av hverdagsrehabilitering og tiltak gjennom Frisklivssentralen, noe som kan gi redusert behov for tjenester fra hjemmebaserte tjenester. Gjennom tiltaket med utbedring av Eldresenteret vil vi forsøke i størst mulig grad å unngå kjøp av plasser utenfor kommunen. Dette innebærer en risiko, da behovet er stort. Et annet usikkerhetsmoment er tilfanget av nye ressurskrevende brukere. Det foreslås en reduksjon i utgiftsdekning på støttekontakter som vil gi en besparelse på kr på årsbasis. For NAV ligger de største utfordringene i økonomisk sosialhjelp, boligproblematikk og arbeidet med pasienter med rus- og psykisk helseproblematikk. Også i denne enheten er det kostnadskrevende enkelttiltak, og det gjøres nå en gjennomgang av disse. Det er lagt inn en økning i sosialhjelpen med 2 mill. kroner for Dette forutsetter flere tiltak som tar sikte på å redusere utgiftene. Det er allerede startet et arbeid med kontroll og gjennomgang av fullmakter, som har gitt en positiv effekt. Det jobbes også for å redusere utgiftene ved satsning på ungdom, og det å få unge ut i arbeid. Det er kun lagt inn 1 mill. kroner til økonomisk sosialhjelp til flyktninger. Dette innebærer en risiko, da det er usikkert hva kostnadene kommer til å bli. Dette er nye tiltak for 2015, og kommunen har ikke sammenlikningsgrunnlag. Det er iverksatt redusert åpningstid på NAV for å frigjøre mer tid og kapasitet til saksbehandling og strukturert opplæring og veiledning. Arbeidet med personer med samtidig rusbruk og psykisk lidelse (ROP) i NAV er godt etablert, og det er opprettet en arbeidsgruppe på tvers av enheter som skal jobbe videre med riktig bruk av ressurser og kompetanse knyttet til rus og psykisk helse, til beste for innbyggerne i Rygge.

58 For å klare budsjettrammen foreslår rådmannen å stenge Solstua. Dette innebærer reduksjon med to hele stillinger. Solstua gir i dag gruppetilbud og individuelle samtaler til ca. 60 brukere. Det arbeides med å se mulige løsninger for denne brukergruppen i samarbeid med Fjellom 4, Psykiatritjenesten og Frivilligsentralen. Det søkes etter mulige løsninger som selvdrevne grupper under regi av Frivillighetssentralen. Ny gjennomgang av vedtak ved Fjellom 4 kan også gi økt kapasitet for denne brukergruppen. Det er avgjørende å jobbe med levekårområdet som en helhet. Enhetene jobber for i størst mulig grad å være en del av denne helheten, og ikke som enkeltenheter. Alle enhetene er i gang, og skal i gang med mer eller mindre omfattende prosjekter for å utvikle tjenestene, og å sørge for riktige tjenester og god forvaltning av ressursene. For å klare dette er enhetene avhengig av et fornuftig tidsperspektiv for å kunne kjøre gode prosesser og sikre forsvarlig gjennomføring. Gjennom 2015 og 2016 ser vi for oss en utvikling av levekårsområdet, som foreløpig har arbeidstittelen «Prosjekt levekår». Dette vil involvere alle enhetene, inkludert planene for de nye omsorgsboligene på Eskelund Syd. Rapporten fra BDO, rapportene «Fra pleie til selvhjelp» og «Prosjekt PBA» i tillegg til «Omsorgsplan for Rygge kommune » peker alle i retning av store og omfattende oppgaver i Levekårsområdet. Mange av disse oppgavene er det allerede startet opp arbeid i forhold til, men noen vesentlige og enhetsovergripende problemstillinger har fortsatt ikke funnet sin endelige løsning. Problemstillingene har sitt utspring i at kostnadene til tjenestene ligger høyt sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Kostra tabell for 2013: Enhetene og deres ledere jobber kontinuerlig for komme i balanse budsjettmessig. Dette arbeidet må fortsette og den positive utvikling må ivaretas. Det ene forholdet som gjør at kostnadene likevel er høye, er mangel på egnede institusjons- og omsorgsplasser. Disse «plassene» må ofte kjøpes andre steder, eller man må stadig opprette dobbeltrom, omgjøre korttidsplasser til langtidsplasser, eller lignende midlertidige løsninger.

59 Det kjøpes plasser langt ut over det som er budsjettert og det er til dels gjort noen valg som er svært kostnadskrevende. Dette være seg sykehjemsplasser for eldre, institusjonsplasser for barn og unge, avlastningsplasser, psykiatriplasser mv. Slik situasjonen nå har utviklet seg er både presset på sykehjemmet (spesielt langtidsplasser) Hjemmebaserte tjenester og på Koordinerende enhet ikke forenlig med en god og varig omsorgspraksis, verken kvalitativt eller som bærekraftige økonomiske ordninger. På denne bakgrunn ønsker vi et prosjekt der denne «forvaltningen» både internt og eksternt må ses på. Prosjektet vil måtte se på hvordan kvaliteten på tjenestene kan bedres, samtidig som kommunens økonomiske utfordring ivaretas. Det andre hovedtema som går igjen i alle rapporter er spørsmålet om vi forvalter våre personalressurser godt nok. Andelen ansatte i forhold til antall brukere er svær ulik fra avdeling til avdeling og mellom enheter. Noen ganger har dette forklarlige årsaker, andre ganger er dette mindre forståelig. Fordi lønn til personell er den største utgiften i sektoren, må vi sikre at personellressursene brukes optimalt. Aldri har dette tidligere vært gjennomgått på tvers av enheter, avdelinger eller fagområder. Målet er ikke å redusere antall ansatte, men å utnytte personalressursene optimalt. Styringsgruppe Kommunalsjef levekår, Personalsjef, HTV, HVO Prosjektleder Hovedprosjekt Levekår Prosjektleder Referansegruppe Enhetsledergruppe Levekår Delprosjekt 1. Ressursutnyttelse (Personalforvaltning) Delprosjekt 2. Kapasitetsutnyttelse (Brukerforvaltning) Arbeidsgruppe 1.1. HBT/PBA/Psyk. Arbeidsgruppe 2.1. KE/HBT/RH/PBA evt. arbeidsgruppe evt.arbeidsgruppe evt.arbeidsgruppe evt.arbeidsgruppe Forslag til prosjektorganisering i «Prosjekt levekår

Foto: Gorm Gullberg. Rådmannens budsjettforslag m/hovedoversikter. 6. november 2015 VERBALDEL. Rygge kommune

Foto: Gorm Gullberg. Rådmannens budsjettforslag m/hovedoversikter. 6. november 2015 VERBALDEL. Rygge kommune Foto: Gorm Gullberg Rådmannens budsjettforslag m/hovedoversikter 6. november 2015 VERBALDEL Rygge kommune Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens helhetlige vurdering 3 2. Planforutsetninger 5 2.1 Planer og

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Rådmannens forslag 31. oktober 2013 VERBALDELEN. Rygge kommune

Rådmannens forslag 31. oktober 2013 VERBALDELEN. Rygge kommune Rådmannens forslag 31. oktober 2013 VERBALDELEN Rygge kommune Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens helhetlige vurdering 1 2. Planforutsetninger 3 2.1 Planer og styringssystem 3 2.2 Kommuneplan 3 2.3 Prioriteringer

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006 Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP ÅRSBERETNING 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE I KOMMUNEREGNSKAPET... 3 II ØKONOMISKE OVERSIKTER... 4 Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.03.2014 Dykkar dato 15.01.2014 Vår referanse 2014/909 331.1 Dykkar referanse 13/2925 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

DRAMMEN KJØKKEN KF. Økonomiplan 2013-2016

DRAMMEN KJØKKEN KF. Økonomiplan 2013-2016 Sak 26 /12 DRAMMEN KJØKKEN KF Økonomiplan 2013-2016 Styrebehandlet dato: 24. september 2012 ØKONOMI TEKST BUDSJETT 2013-2016 2013 2014 2015 2016 DRIFTSINNTEKTER 49.971.750 51.470.900 53.015.000 54.605.000

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 19.11.2009 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2009 95/09 Kommunestyret 15.12.2009

Detaljer

1.3 Befolkningsutvikling

1.3 Befolkningsutvikling 1.3 Befolkningsutvikling 1.3.1 Innbyggertall og befolkningsutvikling Folketallet i Ringsaker var pr. 1.1.2013 på 33.406. Befolkningsutviklingen fra 1993 er som følger: Figur 1.3.1.1 Årlig befolkningsutvikling

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Direktør økonomi Kristine C Hernes Sammen for en levende by Er til stede vil gå

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer