Foto: Gorm Gullberg. Rådmannens budsjettforslag m/hovedoversikter. 6. november 2015 VERBALDEL. Rygge kommune

Transkript

1 Foto: Gorm Gullberg Rådmannens budsjettforslag m/hovedoversikter 6. november 2015 VERBALDEL Rygge kommune

2 Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens helhetlige vurdering 3 2. Planforutsetninger Planer og styringssystem Kommuneplan Demografiutvikling Styringssystemet i Rygge kommune Fokusområder i målekartet Ansatte og arbeidsmiljø Brukere og tjenester Økonomi Folkehelse og samfunn Økonomiplaner Økonomiplan Budsjettskjema 1 A og 1 B Økonomisk oversikt drift Kommunal- og politikkområder Fellesområder Oppvekst og kultur Levekår Plan og miljø Investeringer Investeringsbudsjettet Kommentarer til investeringene Eierskapsstrategi Gebyrer og betalingssatser Vedlegg: Regulativ og betalingssatser på Plan og miljø-området 2

3 1. RÅDMANNENS HELHETLIGE VURDERING Rådmannen legger med dette frem budsjettforslag for 2016 og budsjettrammene for økonomiplanperioden I Norge opplever vi synkende oljepriser og betydelig svakere norsk krone. Dette har gitt lavere oljeinvesteringer og økning i norsk arbeidsledighet. Finansmarkedet signaliserer fortsatt lavt rentenivå. I Østfold og Rygge kommune har imidlertid ikke arbeidsledigheten gått vesentlig opp. Det har også kommet positive signaler om nyetableringer med muligheter for vekst i antall arbeidsplasser. Rygge kommune har et ekspansivt investeringsbudsjett. På Eskelundstunet vil 25 boenheter stå klart til innflytning medio november i år. Dette vil være spesialtilpassede omsorgsboliger/plasser med heldøgns pleie for personer med demens. Foreløpig vil 16 av boligene bli tatt i bruk. Budsjettforslaget legger opp til at vi kan ta i bruk ytterligere 4 boenheter i løpet av «Alt henger sammen med alt» er hovedoverskriften i organisasjonsprosjektet under levekårsområdet. For å nyttiggjøre seg de mulighetene som ligger ved frigjøring av boliger, ligger det til rette for bedre logistikk, bedre bruk av personalressurser og etablering av ulike «omsorgsnivåer» innen tjenester for funksjonshemmede. Nye Rygge ungdomsskole med plass til alle ungdomsskoleelevene i kommunen vil sannsynligvis bli tatt i bruk i løpet av høsten Sammensmelting av 3 tidligere skoler til en felles skole er et spennende prosjekt som gir oss muligheter fremover. En felles ungdomsskole vil knytte hele grunnskoleopplæringen sammen. Fokuset nå må være å få til gode og helhetlig læringsmiljø i hele kommunen. For å kunne finansiere opp driften og utgiftene til disse satsingene, har kommunen vært tvunget til å gjennomføre store omstillinger i driften og organisasjonen. Eiendomsskatten ble dessuten økt i fjor til 3,2 promille for boliger. Rådmannen forutsetter at eiendomsskatten videreføres på det samme nivået, samt at fokuset på effektivisering og videreutvikling av organisasjonen må fortsette. Med de investeringer som er foretatt i forhold til skole og omsorg, og med de positive signalene som er kommet med muligheter for nyetableringer, har kommunen beredt grunnen til fortsatt vekst og utvikling. Flyktningestrømmen til Norge ser ikke ut til å avta med det første. Dette er en situasjon hvor alle landets kommuner vil bli berørt og hvor vi alle vil bli utfordret. Budsjettforslaget legger opp til at vi styrker tjenesteapparatet for å kunne takle dette. Målsetningen må være å få flyktningene best mulig integrert slik at de hurtigst mulig blir en naturlig del av vårt arbeidsliv og samfunnet for øvrig. Stortingets vedtak om utredning av en kommunereform har vært fulgt opp lokalt. Et utredningsutvalg bestående av representanter fra kommunene Moss, Våler, Råde og Rygge har lagt frem et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag i rapport til kommunestyrene. Beslutning om retning og eventuelle forhandlinger om sammenslåing vil bli fattet av Mosseregionens kommuner før jul i år. 3

4 Det er et stramt budsjettopplegg rådmannen anbefaler for 4 års perioden hvor følgende hovedelementer bør ligge fast: - Effektivisering og forbedring av den kommunale organisasjonen - Investeringene må ligge på et absolutt minimum. De investeringer som foretas må tas med sikte på en mer effektiv og enklere drift. - Løpende kostnadskontroll og justering av driften Det bør også være et hovedmål på sikt å kunne bygge opp et fremtidig disposisjonsfond. For budsjett 2016 er kun et mindre beløp foreslått avsatt. Rådmannen har gitt sine anbefalinger om driftsrammer, investeringer og tjenesteutvikling for perioden Kommunestyrets prioriteringer og vedtak den 17.desember 2015 vil fastsette kommunens mål og rammer for perioden. Rygge, 6.november 2015 Ivar Nævra Rådmann 4

5 2. PLANFORUTSETNINGER 2.1. Planer og styringssystem Lov forankring Kommunens pålagte planer er omtalt i både kommuneloven og i plan- og bygningsloven. Kommunene skal utføre kommuneplanlegging og kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument og gi rammer for samfunnsutviklingen og forvaltningen av arealer. Kommuneplanen skal bestå av en samfunnsdel og en arealdel. Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m. Kommuneplanen skal videre synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon. Arealdelen skal være et kart med tilhørende bestemmelser for bruk, vern og utforming. Videre skal den vise hvor i kommunen utbygging kan skje og hvilke arealer som skal benyttes til landbruk, natur, eller friluftsliv. I henhold til ny plandel i plan og bygningsloven skal Kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. En av de viktigste vurderingene vil være behovet for rullering av hele eller deler av kommuneplanen i løpet av valgperioden. I kommuneloven 5 fremgår det at kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomheten, og at kommuneplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utviklingen i kommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen. I 44 fremgår blant annet at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. 2.2 Kommuneplan Kommuneplan for Rygge ble vedtatt av Kommunestyret den 16. juni Planen synliggjør utfordringer, målsettinger og strategier i et langsiktig perspektiv. Planens samfunnsdel er bygget opp med fire prioriterte satsningsområder; Levekår og folkehelse, Verdiskaping og kompetanse, Miljø og energi, samt Arealdisponering og infrastruktur. I 2012 vedtok kommunen kommunal planstrategi Planstrategien bygger på overordnede føringer fra kommuneplanen og er ment å gi en oversikt og forutsigbarhet for kommunens strategiske planarbeid. 5

6 Ny planstrategi Kommunestyret skal vedta ny planstrategi senest 1 år etter konstituering. I vil det bli utarbeidet en ny planstrategi for I planstrategiarbeidet må kommunen blant annet ta stilling til om kommuneplanens areal- og samfunnsdel skal rulleres og hvordan det videre interkommunale plansamarbeidet skal videreføres. Overordnet, alle satsningsområder: Kommunene i Mosseregionen er i ferd med å ferdigstille prosjektet «Bolig-, by- og stedsutvikling i Mosseregionen.» Prosjektet har som formål å bidra til å realisere kommuneplanenes visjon om å utvikle Mosseregionen til den mest attraktive regionen ved Oslofjorden gjennom en koordinert bolig-, by- og stedsutvikling. Dette bidrar også til å oppfylle kommuneplanenes mål om å øke regionens konkurransekraft og gjennomføringsevne. I Rygge omhandler prosjektet knutepunktene Halmstad og Høyda/ Varnaveienområdet. Det er utarbeidet ulike analyser vedrørende sted, befolkning, muligheter og handel, som vil gi et godt grunnlag for vurdering av videre utvikling av disse viktige områdene i kommunen. Prosjektet har også som målsetting å ende opp med et felles boligbyggeprogram for regionen. Prosjektet vil gi kommunen kunnskap som kan brukes i videre planlegging innenfor alle de fire satsningsområdene. Gjennom å delta i Byregionprogrammet har kommunene i Mosseregionen fått utarbeidet en helhetlig samfunns- og næringsanalyse og en analyse av samfunnsvirkningen av Moss havn. Kommunene i Mosseregionen har deltatt i forskningsprosjektet «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon» i regi av Telemarksforskning. Prosjektet går over fire år med til sammen 16 samlinger og har en økonomisk ramme på 8,5 millioner. Gjennom prosjektet får kommunen en årlig analyse av sin utvikling og attraktivitet. Prosjektene gir et godt kunnskapsgrunnlag for videre planlegging. 2.3 Befolkningsutvikling/demografi - prognose Siden kommunens primæroppgave er å gi velferdstjenester til innbyggerne, er det en nær kobling mellom befolkningsutvikling og kommunens økonomi. Dette kommer til uttrykk på inntektssiden hvor befolkningssammensetning og befolkningsøkning i kommunen spiller en stor rolle, og gjennom utgiftssiden, først og fremst gjennom behov for tjenester innenfor sektorene oppvekst og levekår. I en langsiktig planleggingshorisont er det derfor viktig å ha kunnskap om hvilke faktorer det er som påvirker kommunens demografi. Kommuneplanen legger opp til en relativ høy befolkningsvekst, da det legges til grunn at kommunen aktivt skal jobbe for å tiltrekke seg flere innbyggere, særlig med fokus på flere yngre mennesker. Kommunen avgjør selv i hvilket tempo boligbyggingen skal foregå. Gjennom boligbyggeprogrammet i kommuneplanen legges det opp til en ganske ekspansiv 6

7 boligbygging for å møte den ønskede befolkningsveksten. En stram økonomisk styring i perioden blir derfor en forutsetning for å kunne balansere forholdet mellom inntekter og utgifter på dette området. Kommunen får som kjent overført midler fra sentralt nivå, basert på blant annet antall og alder på innbyggerne. Slik sett "tjener" kommunen på økt antall innbyggere. Disse midlene går på den annen side ut igjen i form av tjenester til innbyggerne, kommunen opererer med et meget begrenset "overskudd". Utbygging av ny infrastruktur vil være kostnadskrevende, jfr. utvikling og utbygging innen skole- og pleie- og omsorgssektoren. Rambøll har på vegne av Mosseregionen utarbeidet et regionalt boligbyggeprogram med befolkningsprognoser. SSBs framskrivinger viser at folkemengden i Mosseregionen vil øke jevnt de neste tiårene og at folketallet vil passere i Denne framskrivningen tar imidlertid ikke hensyn til boligbygging i kommunene. I Rambølls prognose er den totale veksten i Mosseregionen beregnet til 28 % i perioden , som gir over innbyggere mot slutten av Dette er høyere enn framskrivningene fra SSB og skyldes at boligbyggingen er planlagt økt. Oppstillingen nedenfor viser befolkningsframskrivinger for Rygge fordelt på aldersgrupper i perioden Rapporten ble utarbeidet i 2014 av Rambøll og er justert ned med faktiske tall fra årsskiftet. Det faktiske folketallet i Rygge var , noe som ga en befolkningsvekst på 0,9 % i Med bakgrunn i denne nedjusteringen er rapporten modifisert noe, det gir en svakere befolkningsvekst enn hva som var lagt til grunn i den opprinnelige rapporten. Befolkningsveksten for Rygge er noe lavere enn landsgjennomsnittet på 1,1% men noe høyere enn gjennomsnittet i Østfold som var på 0,8%. Mosseregionen hadde en samlet vekst på 1,4% år år år år år år år år år år Alle aldre Abs vekst %-vis vekst 0,9 % 1,0 % 1,0 % 1,5 % 1,2 % 1,6 % Tabell 1: Befolkningsframskrivinger for Rygge kommune Kilde: Rambøll. Modifisert

8 Ved utgangen av mars 2015 var det registrert innbyggere i Rygge, en nedgang på 22 personer fra årsskiftet. Andre kvartal i år hadde derimot en befolkningsøkning på 99 personer slik at kommunen pr 30. juni hadde innbyggere. Befolkningsnedgangen i 1. kvartal var nok midlertidig, utvikling av nye boligområder vil gi økt boligbygging og flere nye innbyggere, en prognostisert årsvekst i perioden på mellom 1,0 % og 1,6 % er vist i tabell 1 ovenfor. Befolkningsveksten fører til et økt behov for mange typer kommunale tjenester. Befolkningsprognosen kan gi svar på hvilke tjenester det er størst behov for og når behovene oppstår, ved å studere veksten i enkelte aldersgrupper. Den yngste delen av befolkningen, barnehagebarna, vil oppleve en jevn vekst i løpet av perioden. Økningen kan føre til et behov for å utvide barnehagetilbudet. Diagrammene nedenfor viser elevtallet i 2014 og i 2031 i relasjon til dagens kapasitet på skolene. Dagens kapasitet er satt til 100 % og markert med rød linje. I diagrammet er det ikke tatt hensyn til planlagte utvidelser av kapasiteten på enkelte skoler. Ny ungdomsskole i 2016 / 2017 vil gi bedre kapasitet på ungdomstrinnet og frigjøre lokaler på Halmstad, der den største veksten er planlagt. Tabell 2: Kapasitetsutnyttelse i barneskolene 2013 og 2031 Kilde: Rambøll. 8

9 Tabell 3: Kapasitetsutnyttelse i ungdomsskolene 2013 og Kilde: Rambøll. Sammenhengen mellom antall eldre og behovet for kommunale tjenester er ikke like entydig som for grunnskolen. Utviklingen i antall eldre er likevel en indikator for de utfordringene kommunen står ovenfor. Tabell 4: Økning i antall innbyggere over 70 år, samlet for Mosseregionen Veksten blant den eldste befolkningsgruppen er på 64 % i perioden Sammenliknet med den totale veksten i regionen på 28 % er det tydelig at regionen står ovenfor en eldrebølge i årene som kommer. Når det gjelder boligsosiale tjenester og kommunale boliger er det områdene med høyest befolkningsvekst som vil ha størst behov for tiltak. I rapporten «boligmarkedet for vanskeligstilte» har Rambøll foretatt framskrivninger av ulike grupper vanskeligstilte i Mosseregionen. 9

10 2.4 Kommunens styrings - og rapporteringssystem Målekartet: Økonomiske mål og resultater er sentral styringsinformasjon for en kommune. For å søke større forståelse for sammenhenger, er det imidlertid også nødvendig å balansere ulike hensyn mot hverandre, for eksempel økonomi og effektivitet, brukerog innbyggertilfredshet, utvikling av lokalsamfunnet, samt læring og fornyelse i organisasjonen. Sentralt i styrings- og rapporteringssystemet er målekartene som viser de kritiske suksessfaktorer, styringsindikatorer og målsettingene innenfor hvert av fokusområdene. (Ansatte, bruker og tjenester, økonomi, folkehelse og samfunn). 10

11 Enhetene vil gjennom utarbeidelse av handlingsprogram forankres dette på det enkelte tjenesteområde og i den enkelte virksomhet. I henhold til kommuneloven 23 nr. 2 har rådmannen som øverste ansvarlige for forvaltningen ansvar for å sikre betryggende kontroll. Hva som ligger i begrepet betryggende kontroll er ikke nærmere definert i loven, men forarbeidene viser til at selv om administrasjonssjefen etter kommuneloven i dag ikke eksplisitt er pålagt å etablere internkontroll, må ansvaret for slik kontroll regnes som en nødvendig del av administrasjonssjefens ledelsesansvar. Det er i tråd med allment aksepterte ledelsesprinsipper at en leder av en virksomhet etablerer rutiner og systemer som blant annet skal bidra til å sikre at organisasjonen når de mål som er satt COSO er en internasjonalt utbredt og anerkjent modell innenfor internkontroll. I denne modellen er risiko og vesentlighetsvurdering en integrert del. Internkontroll er her å forstå som en kontinuerlig prosess i organisasjonen. Internkontroll forstås som en rekke handlinger som gjennomsyrer aktivitetene i virksomheten slik at menneskene på alle nivåer i organisasjonen har ulike roller, men felles ansvar i forhold til kontroll. Rygge kommune erkjenner at alle virksomheter står overfor usikkerhet, og utfordringen for ledelsen er å avgjøre hvor mye usikkerhet den skal akseptere i sin streben etter å skape verdier for sine interessenter. Usikkerhet innebærer både risikoer og muligheter, med potensial til å forringe eller øke verdier. Helhetlig risikostyring gjør ledelsen i stand til å håndtere usikkerhet og tilhørende risikoer og muligheter på en effektiv måte, og derved øke mulighetene for verdiskapning. 11

12 OPPFØLGING skal sikre at nødvendige handlinger eller endringer blir gjennomført. Resultater skal følges opp mot mål som er fastsatt i virksomhetens strategier og planer. COSO Modellen i Rygge kommune Kontrollmiljø INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON må være effektiv og virke både horisontalt og vertikalt i organisasjonen. Tilstrekkelig og relevant informasjon til rett tid skal gjøre det mulig for hver enkelt å ivareta det ansvar de har blitt tildelt. KONTROLLTILTAK henger nøye sammen med risikovurderingen. De skal sikre at det settes i verk tiltak for å møte risikoene, og bidra til at rutiner og systemer fungerer slik som bestemt. RISIKOVURDERINGEN forutsetter at det fastsettes mål for virksomheten og aktivitetene. Risikoen for at vi ikke vil oppnå målene må kartlegges og analyseres. Analysen danner grunnlaget for hva vi velger å gjøre for å kontrollere risikoene. KONTROLLMILJØET er grunnmuren som de andre komponentene bygger på og omfatter menneskene i virksomheten - deres individuelle egenskaper og integritet, etiske verdier, holdninger og kompetanse - og hvordan virksomheten er organisert. Ledelsesfilosofi og lederstil inngår også i kontrollmiljøet. 12

13 A: Styrings- og rapporteringsdokumenter i Rygge kommune. BMS som styringsmodell og etablering av COSO tenkningen som prinsipp for internkontroll, forutsetter at kommunen etablerer ordninger som staker ut kurs, kontrollerer kurs og justerer kurs når det er påkrevet. Aktivitetene ivaretar krav til kontrollmiljøet, risikovurderinger, kontrolltiltakene i tillegg til at de beskriver hvordan rådmannen har sikret kommunikasjon og informasjonsflyt til og fra alle ledd i organisasjonen. I det følgende beskrives de viktigste ordningene som ivaretar dette: A1: Kommuneplan I hht. Plan og bygningsloven skal kommunen ha en overordnet kommuneplan med en samfunnsdel og en arealdel. Innenfor denne overordnede planen finnes det kommunedel planer på geografiske og tematiske definerte områder (eks. kommuneplanens areal og boligdel, Vansjøplanen, plan for idrett og friluftsliv) I henhold til ny plan- og bygningslov ( 10-1) er kommunene pålagt å utarbeide en kommunal planstrategi i hver valgperiode innen 1 år etter konstitueringen. Ved behandlingen av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal rulleres, eller om planen skal videreføres uten endringer. A2.: Budsjett og økonomiplan (Strategidokument) Kommuneloven pålegger kommunen å utarbeide årsbudsjett og økonomiplan for kommende fireårsperiode. Arbeid med budsjett er en kontinuerlig prosess. Inneværende års budsjett justeres samtidig som arbeidet med neste års budsjett og økonomiplan startes. Rådmannens økonomiplangrunnlag, er et strategisk dokument bygget på kjente tall og resultater, demografi, politiske vedtak/føringer, og kommunens tjenesteproduksjon i samarbeid med enhetsledere. Det gjennomføres en strategikonferanse for politikere/administrasjon som gir føringer for det videre arbeid med budsjett og økonomiplan fram mot vedtak i kommunestyrets behandling av økonomiplan og årsbudsjett (desember). A3: Handlingsplan for enheten Handlingsplan er en plan for den enkelte enhet som er i tråd med kommunens overordnede planer og målsettinger. Overordnede mål skal være styrende for den enkelte enhets mål og tiltak, og justeres iht. de rammer som til enhver tid gjøres tilgjengelig. Handlingsplanen skal være ett styrende dokument mellom rådmannen og enhetsleder. A4: Månedsrapportering Månedsrapportering leveres kommunalsjefene hver måned (unntatt januar) der det rapporteres på gitte resultater knyttet til fokusområdene; ansatte, brukere og økonomi. Månedsrapportene danner grunnlag for tertialrapporten som går til politisk behandling. A5: Tertialrapportering Tertialrapportering gjennomføres for å kunne holde kontroll med driften, om man styrer etter fastlagte mål og tilgjengelige ressurser, slik at man kan justere driften mot vedtatt ambisjonsnivå jf. års hjul og måle kart. 13

14 A6: Årsmelding Årsmelding skal etter kommuneloven være tilgjengelig pr Årsmeldingen skal inneholde regnskap og en oppsummering av drift/grad av måloppnåelse for enhetene jf. ambisjonsnivå og de mål enhetene tilkjenne gjorde i handlingsplanen. B. Styringsstruktur i organisasjonen som involverer rådmannens ledergruppe. B1: Ledermøte Mandat: Rådgivende organ for rådmannen skal gi rådmannen grunnlag for å kunne ivareta overordna styring av kommunen og fatte de rette beslutninger STRATEGISK FORUM (STRAFO) - er en del av ledermøtet Mandat: I strategisk forum behandles alle prosjekter og større plansaker som er forankret i plan- og bygningsloven B2: Lederforum Mandat/mål: Lederforum skal være en arena for kontakten mellom rådmannens ledergruppe og enhetslederne, og enhetslederne imellom. Forumet skal bygge opp under en helhetlig ledelse av kommunen og bidra til vi- følelsen. B3: Ledermøte for hele ledelseslinjen Deltagere er rådmannens ledergruppe, enhetsledere og «4.nivå"-ledere Mandat/mål: Møtet skal være en arena for kontakten mellom alle ledernivåene i kommunen. Forumet skal bygge opp under en helhetlig ledelse av kommunen og bidra til vi- følelsen. Møtet skal balanseres mellom lederutvikling, lederopplæring og behovet for å gi nødvendig informasjon mv. B4: Kommunalsjefens ledergrupper. Kommunalsjefene oppretter de ledergrupper/fora som er nødvendig for å utøve ledelse innenfor deres ansvarsområder. Møtehyppighet og tidsramme avklares av den enkelte kommunalsjef/stabsleder Faste "poster": Styring og ledelse, kvalitetsarbeidet, rapportering, fagutvikling, informasjon B5: Ledersamtaler Mål: Gjennom en planlagt, systematisk og personlig samtale mellom overordnet og underordet leder, skal det settes fokus på ledelse og de spesielle utfordringer en møter som leder. 14

15 B6: Kvalitetsråd Målsetting: Rådet har som målsetning å bidra til å at det utvikles en sterk kvalitetskultur i kommunen og bidra til å styrke kommunens langsiktige og helhetlige kvalitetsarbeid. Mandat Kvalitetsrådet skal ha fokus på: Tjenestekvalitet og HMS arbeidet i kommunen knyttet til avvik; som alvorlige hendelser, ulykker, skader, mobbing og trakassering, klager/ mishagsytringer og tilsynssaker/kvalitetsforbedrende tiltak; for å unngå at forhold som nevnt over skal inntre/ gjentas. IA- arbeid; prosedyrer og rutiner med fokus på alle sider av IA- arbeide B7: Møte med hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet Målsetting: Møtet med tillitsvalgte skal være en arena for dialog mellom rådmannsgruppa og hovedtillitsvalgte Formell ramme: Avholdes jevnlig og etter oppsatt møteplan Dagsorden skal være sendt ut senest 5 dager før møtet Saker som ønskes behandles, sendes på forhånd til rådmannen Det skal være fokus på saker som angår hele organisasjonen Arbeide med store prosjekter avklares, som f.eks. deltagelse i styrings-, arbeids- og referansegrupper, fremdrift og videre behandling (drøfting, AMU/ADM) Det skrives referat fra møtene - legges på S:\MØTEREFERATER XX år\htv møter B8: Prosjekter Målsetting: Store prosjekter hvor rådmannsgruppa og hovedtillitsvalgte er involvert. Unntak er prosjekter som er forankret i plan- og bygningsloven som behandles i strategisk forum. Egne prosjektplaner settes opp for store prosjekter, se under punkt ovenfor. Det utarbeides en mal for prosjektstyring B9: Arbeidsmiljøutvalg (AMU) AMU har mål og arbeidsoppgaver iht. Arbeidsmiljølovens (AML) kapittel. 7, jfr. Hovedavtalen (HA) del B 6, AMU har 10 representanter, 5 oppnevnt fra arbeidstakersiden og 5 oppnevnt av rådmannen Ledelse av utvalget byttes i januar hvert år. B10: Administrasjonsutvalg (ADM) ADM utvalget har mål og oppgaver i henhold til Hovedavtalen (HA) del B 4, jfr. Kommunelovens 25 Reglement ble vedtatt av Kommunestyret i sak 5/11. I ADM utvalget sitter 3 repr. valgt av Kommunestyret. En av disse er valgt til leder. Arbeidstakersiden har valgt 2 representanter. 15

16 3. Fokusområdene i målekartet 3.1 OVERORDNET MÅLSETTING FOR ANSATTE OG ARBEIDSMILJØ: Mål: Rygge kommune er en utviklende, effektiv og endringsvillig arbeidsplass basert på ansvar og tillit. Rygge kommune har et bredt ansvar for å ivareta de grunnleggende velferdstjenestene. Dette må gjøres ved disponering av fellesskapets ressurser. Samtidig stilles det store krav til kvaliteten i tjenestetilbudet samt effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Ansatte er kommunens viktigste ressurs for å få gjennomført vedtatte mål, planer og tiltak. Møtet mellom ansatte og brukere betyr mye for kommunens omdømme og for hvordan brukerne opplever kommunen Arbeidsplassen har et system for arbeidsplass oppfølging Medarbeidertilfredshet Mål: Det skal gjennomføres en medarbeiderundersøkelse i med snitt score over 4 Ved implementeringen av resultatledelse i Rygge kommune, ble balansert målstyring innført som styrings- og rapporteringsverktøy. Det er en sentral oppgave for enhetsledere å ha fokus på de ansattes miljø, trivsel - og utviklingsmuligheter. Medarbeiderundersøkelser måler medarbeidertilfredshet i organisasjonen. Det er viktig å gjennomføre medarbeiderundersøkelser. Undersøkelsene er en "her og nå" måling på status i organisasjonen og gir nødvendig kunnskap om hvor det skal vurderes å sette inn tiltak eller hvor det er nødvendig å foreta mer arbeide/ytterligere undersøkelser for å ivareta arbeidsmiljøet og den enkelte arbeidstaker. 16

17 Mål: Det skal gjennomføres en leder undersøkelse i Opprettholde de gode resultatene fra tidligere år med snitt score over 4 Arbeide med å forbedre mål og strategier, samt oppfølging av resultatene. Det er mange gode resultater på leder undersøkelsen. Rådmannen vil arbeide videre sammen med enhetslederne og kommunalsjefene med resultatene og med særlig vekt på å holde samme gode resultat/og finne ytterligere forbedringer. Langtidsfrisk/Nærvær/Sykefravær Mål: Nærvær over 93 %. Aktiv satsning på langtidsfrisk og elementer som påvirker positive, ivaretagende og utviklende arbeidsmiljøer, samt oppfølging av sykemeldte. Rygge kommune er en IA (Inkluderende Arbeidsliv) bedrift og arbeider løpende med tiltak for å redusere og holde sykefravær på et lavest mulig nivå. Kommunen satser på nærvær, alle enheter har derfor handlingsmål for utvikling av tiltak som påvirker at ansatte ikke blir sykemeldte. Fokus på Langtidsfrisk videreføres og det skal avholdes egne møter med dette og IA arbeidet som tema på enhetene, jf. årshjulet. Samtidig som kommunen har høyt fokus på friskvær og nærvær må det arbeides kvalitativt godt opp mot de som er sykemeldte. Kommunen har gode rutiner for oppfølging av sykemeldte. Det gjøres i hovedsak på den enkelte enhet med bistand fra NAV, bedriftshelsetjenesten og kommunens egen enhet for personal - og organisasjon. Gravide arbeidstakere får tilbud om oppfølging og samtaler med jordmor via bedriftshelsetjenesten. Disse samtalene skal ha som mål å tilpasse arbeidet og hindre sykemeldinger på grunn av graviditet. Bedriftshelsetjenesten Kommunen har inngått avtale med Stamina Helse as om bedriftshelsetjeneste. Alle ansatte har tilbud om bedriftshelsetjeneste via denne avtale. Bedriftshelsetjenesten (BHT) er en viktig samarbeidspart i både forebyggende arbeid og arbeid med oppfølging av sykemeldte. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for BHT som beskriver generelle tiltak, samt spesifikke tiltak for enkelte enheter. Avtalen oppdateres hvert år. Tidlig kontakt med bedriftshelsetjenesten for å diagnostisere utfordringer, hindrer sykemeldinger. Ansatte med akutte helseproblemer får utredningstime i løpet av svært kort tid med anbefaling om videre behandling. 17

18 Turnover Mål: Turnover maks 5 %, beholde kompetanse og ha konkurransedyktige vilkår for ansatte. Antall ansatte i kommunen pr. oktober 2015: Aldersgruppe Antall Årsverk Gjennomsnittsalder personer Sum Kommentarer til tallene: - Av disse er 921 fast ansatt i til sammen 727 årsverk, øvrige er i ulike langtidsvikariater eller midlertidige stillinger, bla. lærlinger. - Antall ansatte totalt er pr er 13 personer / 8 årsverk lavere enn tilsvarende tall fra Sett i forhold til høsten 2014 er det en vekst. Denne er omtalt i årsrapporten for Administrasjonen bruker mye tid på å finne gode rapporter som gir eksakte og sammenlignbare tall. Rapportene er forbedret i løpet av Det er 15 lærlinger i kommunen, det er et mål å opprettholde antallet lærlinger. Gjennomsnittsalderen for ansatte i Rygge kommune er 47 år. Organisasjonen har en betydelig andel ansatte i segmentet år, noe som kan ha sammenheng med at unge ofte velger andre enn kommunen som arbeidsgiver, i tillegg til at de står lenger i utdanning enn tidligere. Dette gir Rygge kommune rekrutteringsutfordringer i fremtiden, spesielt innenfor omsorgsyrkene. I samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene må det arbeides kontinuerlig med rekrutteringsutfordringene, med sikte på å finne ulike tiltak både for å beholde og rekruttere kompetent arbeidskraft. Dette hensynstas i arbeidet med rekrutterings- og kompetanseplanene i de ulike enhetene. Seniorpolitikk Sammenlignet med oktober 2014 er det til sammen 13 flere ansatte i aldersgruppen år. Dette er omtrent samme nivå som høsten Antall med AFP (Avtale Festet Pensjon) i KLP er for tiden på 30 personer. I tillegg kommer 11 personer i Statens pensjonskasse. Endringer i antall over 60 år og vekst i ansatte med AFP skyldes innstramming i kommunens seniorpolitikk for ansatte fra og med

19 Kvalitetsarbeid / Avvikshåndtering Mål: Registrere avvik og behandle disse innenfor en frist på 25 dager. Redusere antall avvik og forbedre læringseffekt av de avvikene som gjøres. Rygge kommune har et system for å melde avvik - dette gjøres i Compilo / Kvalitetslosen. I det samme systemet skal avvik behandles og lukkes, eller sendes videre i organisasjonen til det evt. ender hos rådmannen. Kommunen registrerer avvik innenfor følgende kategorier: - HMS - Tjeneste/Brukere - Organisasjon/internt Det er to viktige dimensjoner ved avvik. Få registrert/dokumentert og behandlet avvikene Lære av avvikene og ta dette med i arbeidet med å forbedre tjenester og arbeidsforhold. Likestilling Mål: Ingen lønnsforskjell Det er tilnærmet lik lønn for sammenlignbare stillinger. Det er ingen bevisst strategi for at enkelte områder skal ha høyere lønn enn andre. Lønnsplassering skal være uavhengig av plass i organisasjonen, men henge sammen med stillingstype, kompetanse. Ufrivillig deltid Mål: Øke andel ansatte med 100 % stilling for 70 % av alle ansatte. I lov- og avtaleverket gis det klare føringer for at deltidsansatte i virksomheten skal gis anledning til å utvide sin stilling dersom dette er ønskelig og mulig. Dette vurderes fortløpende i samarbeid med arbeidstagerorganisasjonene. I denne sammenheng blir det ofte en avveiing mellom kommunens behov for små stillinger for å få helgeturnuser til å gå opp, og den enkeltes ønske/krav om økt stillingsbrøk. Det vil bli arbeidet aktivt med ulike arbeidstidsordninger (turnuser) for å få større stillingsbrøker og mer kontinuitet i arbeidsstokken. Tilrettelegging Mål: Ta imot flere personer som trenger arbeidsutprøving og tilrettelegging. Tilrettelegging av lokaler og innkjøp av tilpasset utstyr for ansatte som trenger dette gjennomføres etter anbefaling fra blant annet bedriftshelsetjenesten. Kommunen samarbeider med eksterne organisasjoner, NAV mv. ved utprøving og integrering av personer med behov for spesiell tilrettelegging. 19

20 3.1.2 Arbeidsplassen har et system for å sikre nødvendig kompetanse Kompetanse Mål: Kompetent personell i alle ledd. Økte forventninger til kommunens tjenestetilbud og stramme økonomiske rammer stiller krav til fleksibilitet og omstillingsevne. Å sikre at kommunen er i besittelse av den til enhver tid nødvendige kompetanse, forutsetter en aktiv rekrutterings- og kompetansestrategi. Kommunen skal opprettholde samme antall lærlinger i Lærlingeordningen er en viktig strategisk prioritering for å kunne skaffe kompetent og tiltrengt kompetanse til kommunen. Mål: Enhetsledere og avdelingsledere har gjennomført kommunens ledermoduler For å sikre nødvendig leder kompetanse skal alle ledere ha gjennomført kommunens interne lederopplæring. Mål: Ledere og verneombud har 40 timers HMS kurs. Kommunen arrangerer 40 timers HMS-kurs årlig. Alle nye ledere og verneombud skal gjennomføre dette. Mål: Enhetenes opplæringsplaner skal ha årlig revisjon Kompetansekartlegging / kompetanseplaner i alle enheter Rygge kommune har behov for rullerende kompetanseplaner. Kravet til kompetanse er i stadig endring, og derfor er det avgjørende å satse på løpende planlegging og utvikling av kompetanse for å nå de mål kommunen har satt seg. Kompetansetiltakene som settes i verk må være styrende og ha klare mål, og ikke bære preg av tilfeldige kurstilbydere som dukker opp i markedet. Det må være en avveining med hensyn til bruk av interne eller eksterne aktiviteter og arenaer. Planene må bære preg av at opplæring i all hovedsak har organisatoriske og ikke individuelle mål, noe enhetene må ta høyde for. Å legge til rette for at kommunen gjør seg nytte av prinsippene i en «lærende» organisasjon, er derfor et overordnet mål. 20

21 3.2. OVERORDNET MÅLSETTING FOR BRUKERE OG TJENESTER: Brukere og kommunale tjenester MÅL: Tjenestene er i tråd med vedtatte kvalitetsstandarder og etiske verdier Som det går fram av målekartet tas en rekke styringsindikatorer i bruk for å forsøke å måle hvordan tjenestene oppleves av de som faktisk mottar dem. Oppsummert handler det om: 1. Opplevd kvalitet 2. Brukermedvirkning 3. Vikarbruk (som trussel mot kontinuitet i tjenestetilbudet) Rygge kommune ønsker å gi brukerne best mulig tjenester og brukerne er egentlig de eneste som kan si noe kvalifisert i forhold til kvaliteten som gis. For å få til dette må enhetene vite hvor gode tjenester de faktisk gir og forventningsmålinger bør gjennomføres i tillegg til årvåkenhet overfor fortløpende prestasjonsmålinger». Slik modellen antyder foregår de fleste målinger mellom det som er lovet (standard), og hva som blir levert (levert kvalitet). 21

22 I tillegg gjennomføres brukerundersøkelser som er best egnet for å måle opplevd kvalitet mot forventninger. Rådmannen må vite om tjenestene er så gode som de bør være, og enhetene bør være i stand til å forbedre tjenestene der dette er nødvendig. Kvalitet har lenge vært i fokus. Det har vært en rekke initiativ for å sikre og forbedre kvaliteten på tjenestene og å legge til rette for dette i enhetene. Derfor finnes det mange enkeltstående eksempler på godt kvalitetsarbeid i kommunen. Kanskje mangler likevel noe systematisk og dokumentert kunnskap om kvaliteten i noen deler av tjenestene. Det foregår også i for liten grad systematiske vurderinger, evalueringer og planmessig endringsarbeid på bakgrunn av innhentede data. Det er god grunn til å skaffe seg kunnskap om kvaliteten på tjenestene og hva som eventuelt kan og må forbedres. Det er rådmannens oppfatning at de ansatte i Rygge kommune ønsker å ha kjennskap til resultatene av sitt arbeid og vite at det de gjør er virkningsfullt, trygt og velorganisert. Rådmannen er også opptatt av å få kunnskap om hva som er kvalitetsutfordringene i enhetene, samt hvilke virkemidler som må brukes for å møte disse. 22

23 De utpekte målinger som rådmannen kommer til å gjennomføre i 2016 er: 1. Brukerundersøkelser 2. Registrering av klager 3. Oppfølging av avvik 4. Oppfølging av pålegg fra eksterne tilsyn 5. Vikarbruk (som et ledd i økt kontinuitet) Ad. 1. Brukerundersøkelser Brukerundersøkelser er et godt verktøy for å innhente brukernes oppleve av tjenesteyting og om denne samsvarer med forventningene. Til nå er det gjennomført en del undersøkelser både innen Levekår og HOK, men målet er at i 2015 skal enda flere undersøkelser gjennomføres for at kunnskapen om tjenesteytingen kan bli bedre og tiltak kan bli enda mer treffsikre. Ad. 2 Registering av klager Det er svært få klager på kommunens tjenesteyting, men kanskje bør man ha som mål å bli enda mer systematisk i sine vurderinger og bruke disse tilbakemeldinger i lærings og utviklingsøyemed. Ad 3. Avvik Avviksoppfølging er et sentralt virkemiddel i arbeidet med systematisk forbedringsarbeid. Avvik har nøye sammenheng med punkt 2, klager, og må brukes med samme formål. Ad. 4 Vikarbruk Kommunen har som en overordnet målsetting å fremstå som en forutsigbar tjenesteyter og i denne sammenhengs er selvsagt kontinuitet et sentralt virkemiddel. Derfor vil rådmannen fortsatt følge med i hvordan vikarbruken administreres i enhetene og søke å redusere denne til et nødvendig minimum. I styringssystemet (kap.1) fremgår hvordan selve det systematiske forbedringsarbeid er organisert i Rygge kommune. 23

24 3.3 OVERORDNET MÅLSETTING FOR ØKONOMI MÅL: Økonomisk handlingsrom og effektiv tjenesteyting STATSBUDSJETTET 2016 Forslaget til statsbudsjett for 2016 ble lagt fram av regjeringen Solberg den 7. oktober. Siden det er en mindretallsregjering kan det komme endringer i statsbudsjettet fram til endelig vedtak i Stortinget i desember. På makronivå er det lagt inn en nominell vekst på rundt 4,7 mrd. kroner i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) for kommunesektoren. Vekstprognosen for Rygge kommune er på 28,4 mill. kroner, som tilsvarer 4 % i såkalte oppgavefrie inntekter, regnet fra anslag for regnskap Kommunal deflator (lønns- og prisvekst) fra 2015 til 2016 antas å bli 2,7 %, dette gir en tilsynelatende estimert realvekst for kommunen lik 1,3 %. Frie inntekter har et anslag mill. kroner for Økningen på 4 % er blant de laveste i fylket, svakere befolkningsvekst og en noe mindre kostnadskrevende befolkning enn tidligere gjør at økningen blir mindre. Kommuner med sterk befolkningsvekst er i 2015 kompensert for dette gjennom et veksttilskudd, for 2016 legges det mer penger i denne kompensasjonsordningen. En befolkningsvekst på over 1,5 % målt som gjennomsnitt de siste tre år er kriteriet for å få veksttilskudd. Med en relativt svak befolkningsvekst siste år er vi ikke i nærheten av å kunne motta et slikt tilskudd i 2016, av nærliggende kommuner som mottar veksttilskudd nevnes Våler, Hobøl og Vestby. 24

25 Kommunens driftsbudsjett Den overordnede målsettingen innen fokusområde Økonomi for 2016 vil være å oppnå budsjettbalanse. Med budsjettbalanse menes i denne sammenheng at regnskapsmessig mer-/mindre forbruk er 4 mill. kroner eller bedre derav minimumskravet på 0,4 % målt i forhold til brutto driftsinntekter. Dette er meget viktig for å unngå at et merforbruk tas med videre for inndekning i senere år. For 2016 innfases siste del av investeringer i skole og omsorgsboliger, økte kapitalutgifter som følge av dette er beregnet til ca. 7 mill. kroner. Fortsatt omstilling og effektivisering av kommunens drift må realiseres for å få plass til de økte kapitalutgiftene. Kravet om null avvik i budsjettbalanse sier ikke noe om størrelsen på merutgifter, mindre utgifter, merinntekter og mindreinntekter, den sier at samlet utgifts- og inntektsside ikke skal gi et negativt avvik i forhold til kravet om budsjettbalanse. Kostnadsdrivere I målekartet for 2016 som er presentert ovenfor er kostnadsdrivere for kommunens tjenesteproduksjon tatt inn. I 2016 blir det viktig å sette av ressurser for å kunne jobbe aktivt med analyse av hvilke aktiviteter innenfor kommunens tjenesteproduksjon som «driver» kostnadene og hvilket forløp de ulike kostnadsartene har. Begrepet kostnadsdriver brukes gjerne om et sett av økonomiske variabler som driver eller endrer variable kostnader. Dette er en oppfølging av de konklusjoner for det videre arbeidet som ble påpekt i rapporten fra BDO utarbeidet i 2012, samt kommunens eget arbeid med styring og kontroll av kommunens økonomi. Behovet for større grad av økonomisk styring og kostnadskontroll enn hva som er tilfelle i dag gjelder først og fremst kommunalområde Levekår. Målsettingen vil være å kunne hente ut økonomiske gevinster ved å redusere og/eller endre de aktiviteter som gir økte kostnader. Eksempler på aktuelle kostnadsdrivere er: Engasjementer Et overforbruk her kan ha sin bakgrunn i for dårlig planlegging av personellressurser ved utførelse av en tjeneste. Er turnus godt nok planlagt og hvilke tiltak settes inn hvis fast ansatte av en eller annen grunn ikke møter på jobb er spørsmål som kan stilles. Kjøp av tjenester Er beregningsgrunnlag og kalkyler gode og fullstendige nok og er det lagt vekt på økonomiske hensyn ved utforming av vedtakene og avtalene. Overtid Hvor mye overtid er det, framkommer den som pålagt eller har den mer karakter av å være ad hoc. Vikarutgifter Hvor stort er behovet for å hente inn vikarer utover det som er lagt i budsjettet, stort kostnadsavvik her vil ha mye å si for både kommunens økonomi og kvalitet på tjenestene. 25

26 Egen utvikling over tid Å fastsette økonomiske målstørrelser fram i tid er viktig for å vise hva som må skapes av økonomiske resultater for å kunne realisere kommunestyrets vedtatte mål. De måltallene som sier mest om kommunens økonomiske situasjon og målsettinger er: Netto driftsresultat Netto lånegjeld Netto renter og avdrag Størrelse på disposisjonsfondet Netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter: År Netto driftsres. i kr - 5,5 mill. 15 mill. 10 mill. 5 mill. 5 mill. 5 mill. Netto driftsres. i % - 0,6 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % Kommunen fikk et negativt netto driftsresultat i 2014 lik 5,5 mill. kroner som til dels skyldtes svake skatteinntekter gjennom hele året. Til slutt endte det med hele 8 mill. kroner mindre skatteinntekter enn hva som var lagt i budsjettet. Dessuten var det store utfordringer knyttet til driften for enkelte av kommunens enheter innen kommunalområde Levekår, som totalt sett fikk et merforbruk på over 13 mill. kroner. Kommunens inntektsgrunnlag i 2014 ble svekket som følge av stortingets vedtak om reduksjoner for anslag på skatteinntektene, rammetilskuddet og refusjonsordningen knyttet til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Samlet inntektsreduksjon ble beregnet til 5,9 mill. kroner. Med bakgrunn i de forholdene som er nevnt ovenfor besluttet rådmannen midtveis i 2014 å innføre to tiltak med gjennomgripende effekt i hele organisasjonen: - Vedtak om innkjøps- og ansettelsesbegrensinger med virkning fra september måned. - Beslutning om å holde tilbake 6 mill. kroner, (50 %) av lønnsoppgjøret for Til sammen ble det foretatt nedtrekk på enhetenes budsjetter med 13 mill. kroner. Tiltakene som ble satt i verk ble lojalt fulgt opp i organisasjonen og viste seg å ha god effekt, samlet sett ble det oppnådd økonomisk driftsbalanse. Regnskapsmessig mindre forbruk i 2014 (bunn linja i kommuneregnskapet) ble 0 etter avsetning til disposisjonsfondet med 1,6 mill. kroner. Økonomisk status pr 31.oktober 2015 viser at det er sannsynlig med et netto driftsresultat på opp mot 15 mill. kroner inneværende år, dette vil i så fall utgjøre 1,5 % målt i forhold til brutto driftsinntekter. Først og fremst er det gledelig at iverksatte omstillinger og effektiviseringer endelig ser ut til å gi resultater, i sum snakker vi om ca. 10 mill. kroner i reduserte driftsutgifter sammenlignet med samme tid i Spesielt gjelder dette område Levekår hvor det pr 31. oktober ligger inne en års prognose for merforbruk på 4,5 mill. kroner, ned fra ca. 13,5 mill. kroner i

27 Parallelt med dette er det første år hvor vi budsjettmessig er helt a jour med tilskuddet til ikke kommunale barnehager. Øvrige kommunalområder og sentraladministrasjon melder om økonomisk balanse for Kommunens lokale skatteinntekter er i løpet av året snudd fra et etterslep på 2,5 mill. kroner ved utgangen av april måned til at vi pr 31. oktober er rundt 4,7 mill. kroner foran budsjettert skatteinngang. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på systemet med inntektsutjevning hvor kommunen på grunn av god lokal skatteinngang blir trukket for dette i inntektsutjevningen. Samlet sett er nettoeffekten av å sammenstille de to inntektskomponentene så langt i år lik en pluss på 0,4 0,5 mill. kroner. Skatteinntektene for 2015 er forventet å ligge ca. 2,7 mill. kroner over budsjettert nivå og må ses i sammenheng med at kommunen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i juni i år ble kompensert for dette beløpet som en antatt skattesvikt i Vår vurdering er at denne kompensasjonen må ses på som en forskyvning og egentlig gjelder fjoråret. Netto kapitalutgifter for inneværende år ser ut til å bli ca. 2,5 mill. kroner lavere enn hva som er budsjettert. Sammenhengene her er en lavere styringsrente som gir lavere utlånsrente for kommunens lån med flyt rente, og en mye bedre likviditetssituasjon enn hva som tidligere var forutsatt. For årene er målsettingen for netto driftsresultat lagt på 10 mill. kroner i 2016 og redusert til 5 mill. kroner for hvert av årene Dette med bakgrunn i fullt innslag av renteutgifter og avdrag i forbindelse med ferdigstillelse av en felles ungdomsskole og nye omsorgsboliger. Det hefter også noe driftsrelatert usikkerhet spesielt knyttet til det å ta i bruk nye Rygge ungdomsskole og videreføringen av prosjekt Levekår. Fra 2017 er det av den grunn lagt inn enn mer moderat målsetting for netto driftsresultat sammenlignet med Netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter: År Netto 579 mill. 745 mill. 834 mill. 825 mill. 820 mill. 815 mill. lånegjeld i kr Netto lånegjeld i % 61,2 % 76,1 % 83,2 % 80,8 % 78,2 % 75,0 % Med netto lånegjeld menes brutto langsiktig gjeld minus formidlings lån, pensjonsforpliktelser og ubrukte lånemidler. Økningene i 2015 og 2016 gjelder i hovedsak utgifter til prosjektet med ny felles ungdomsskole og bygging av omsorgsboliger. Låneopptak i 2016 er beregnet til 122,2 mill. kroner, fra brutto investeringer er det fratrukket momskompensasjon med 56,7 mill. kroner, salg av boliger 30 mill. kroner, tilskudd flerbrukshall 3,4 mill. kroner, utbyggingsavtale Varnaveien - bruk av fondsmidler 0,25 mill. kroner og tilskudd til omsorgsboliger 34,25 mill. kroner. Det gis ikke momskompensasjon på investeringer i VAR, de er derfor tatt ut ved beregning av momskompensasjonen. For hvert av årene i perioden fra 2017 til 2019 er det forutsatt at prinsippet om investerings lån for det enkelte år ikke er høyere hva som betales i avdrag i samme tidsperiode, gjøres gjeldende. 27

28 Sånn sett vil kommunen etter at de store investeringene i ny ungdomsskole og omsorgsboliger er gjort 2015 og 2016, gå tilbake til mer «normale» investeringsnivåer som vil være i størrelsesorden mill. kroner pr år. Netto renter og avdrag i forhold til brutto driftsinntekter: År Netto renter og avdrag i kr 44,6 mill. 51,6 mill. 58,5 mill. 58,5 mill. 58,5 mill. 57,6 mill. Netto renter og avdrag i % 4,7 % 5,3 % 5,8 % 5,7 % 5,6 % 5,2 % Kommunen inntektsfører årlig renteinntekter i form av driftslikviditet på drifts konto i kommunens samarbeidsbank DNB, og overskuddslikviditet som er plassert på kapitalkonto i samme bank. Renteutgifter og avdrag utgiftsføres årlig i kommunens regnskap, netto kapitalutgifter framkommer da ved å trekke renteutgifter og avdrag fra renteinntekter. Økningen i netto kapitalutgifter som vises i tabellen ovenfor har i stor grad sammenheng med økte kapitalutgifter til ny felles ungdomsskole og omsorgsboliger. Store lånevolum særlig i 2015 og i 2016 og for lavt anslått inntekt fra tidligere, gjør at det kan genereres høyere renteinntekter enn tidligere antatt, denne posten er derfor økt i neste års budsjett. En kombinasjon av synkende rentenivå og bedre driftslikviditet som har gjort det mulig å utsette lånefinansieringen av kommunens investeringer, reduserer rente- og avdragsbelastningen, særlig gjelder dette for En reberegning viser at økningen i kapitalutgiftene vil bli ca. 7 mill. kroner fra 2014 til Økningen fra 2015 til 2016 som er lagt inn i neste års budsjett bygger på forutsetninger om en rente på 2,5 % og at lånebeløpet på 121,4 mill. kroner tas opp tidlig i året. Med sannsynlighet for en fortsatt rentenedgang, og en noe bedre likviditetssituasjon enn tidligere forutsatt, vil det muliggjøre en mindre rente- og avdragsbelastning, avhengig av hvilken rentetilknytning som gjøres, og hvor langt ut i 2016 låneopptaket kan forskyves. For øvrig er gjennomsnittlig rente på kommunens gjeldsportefølje pr i dag lik 2,89 %. Sammenlignet med dagens nivåer for både flyt rente og ulike typer fastrente tilknytninger virker dette høyt, det er derfor viktig å huske på at noen av lånene tatt opp tidligere år ble foretatt med rentebindinger fram i tid til rentenivåer flere prosentpoeng høyere enn i dag. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter: År Avsetning/bruk av disp.fond i kr 1,5 mill. 10 mill. 5 mill. 5 mill. 5 mill. 5 mill. Sum disp.fond i kr 1,5 mill. 13,5 18,5 23,5 28,5 33,5 mill. mill. mill. mill. mill. Sum disp.fond i % 0,1 % 1,4 % 1,8 % 2,3 % 2,7 % 3,1 % 28

29 Anslag for disposisjonsfondets størrelse for perioden framkommer i tabellen ovenfor, 2014 viser hva som faktisk står på disposisjonsfondet pr i dag. Med stor sannsynlighet for et netto driftsresultat på mellom 10 og 15 mill. kroner i 2015 vil det kunne avsettes ca. 10 mill. kroner til disposisjonsfondet. Differansen mellom forventet netto driftsresultat og avsetning til disposisjonsfond på 5 mill. kroner gjelder budsjettert avsetning til kommunens bundne selvkostfond. Videre er forskjellen mellom 13,5 mill. kroner og 11,5 mill. kroner lik 2 mill. kroner som ble avsatt for å dekke et eventuelt underskudd for 2014, dette ble ikke realisert, beløpet står på konto for avsetning til udekket merforbruk. Oppbygging av kommunens disposisjonsfond er nødvendig for å kunne ha en buffer mot sviktende inntekter og uforutsette utgiftsøkninger. I den sammenheng er det flere forhold som innebærer risiko og som kommunen har lite eller ingen kontroll over, det være seg sviktende skatteinntekter, økt tilfang av personer med omfattende hjelpebehov eller økte renteutgifter. Sånn sett vil et disposisjonsfond på minimum mill. kroner kunne fungere som en buffer i «dårligere» tider og kunne brukes for å opprettholde tilfredsstillende kvalitet og omfang på kommunens tjenester. I tabellen ovenfor er således behovet for oppbygging av kommunens disposisjonsfond lagt inn for kommende fire års periode. Sammenligning med andre Å foreta sammenligninger med andre kommuner er viktig for å se hvordan kommunens økonomiske situasjon har utviklet seg i forhold til andre kommuner. For Rygge sin del gjøres denne sammenligningen først og fremst i forhold til kommunegruppe 7 i KOSTRA, som kommunen er en del av. Gruppe 7 består av mellomstore kommuner med lave bundne kostnader og middels frie inntekter. Av nærliggende kommuner er Askim, Ås, Vestby og Frogn også i denne kommunegruppen. I tillegg kan det være interessant å sammenligne Rygge med gjennomsnittet for Østfold og gjennomsnittet for landet uten Oslo. Nøkkeltall fra KOSTRA Her brukes historiske tall for siste 2 år, 2013 og 2014 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter (2013) 2014 Rygge Gruppe 7 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet u Oslo (0,0) - 0,6 (2,8) 1,1 (0,7) 0,4 (2,4) 1,1 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter (2013) 2014 Rygge Gruppe 7 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet u Oslo (61,4) 62,9 (71,3) 67,7 (66,3) 69,5 (66,9) 69,2 Netto renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter (2013) 2014 Rygge Gruppe 7 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet u Oslo (4,3) 4,6 (3,4) 3,4 (4,3) 4,0 (3,2) 3,3 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter (2013) 2014 Rygge Gruppe 7 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet u Oslo (0,5) 0,1 (5,4) 7,8 (3,2) 3,4 (5,1) 5,5 29

30 Når tabellene i Kostra leses er det viktig å være klar over at de tallene som sammenligningsgruppene representerer er gjennomsnittlige tall, innenfor gruppene vil det være store forskjeller fra kommune til kommune. Gjennomgående viser tallene ovenfor at Rygge har dårligere tall enn sammenlignbare grupper. Unntaket er netto lånegjeld hvor kommunen har en lavere netto gjeldsbyrde sammenlignet med de andre, en bevisst strategi har de senere årene vært å holde låneopptakene på nivå med hva som betales i avdrag på lån det enkelte år. Utviklingen fra fire fem år tilbake har vist dette med en god nedgang i netto lånegjeld. Framover vil imidlertid dette endre seg ettersom kommunen investerer mye i skolebygg og omsorgsboliger. Det er verdt å merke seg at selv om netto lånegjeld for Rygge er lavere enn sammenligningsgruppene, er netto renter og avdrag høyere. Grunnen til det er avkastning på kapitalplasseringer hvor vi ikke har midler plassert som kan gi avkastning, mange andre kommuner har det. De to målestørrelsene som er dårligst for Rygge i forhold til sammenligningsgruppene er netto driftsresultat og disposisjonsfondets størrelse. De nærmeste årene vil det være mulig å kunne forbedre disse måltallene, en mer omstillingsdyktig og effektiv driftsorganisasjon, samt fortsatt gunstige rentevilkår vil kunne bidra til dette. Lønnsutvikling og lønnsoppgjør 2016 Siden om lag 80 % av kommunens driftsutgifter gjelder lønn og sosiale utgifter er det viktig å kunne identifisere og forklare for hvilke av kommunens enheter lønn og sosiale utgifter øker mye. Målt i forhold til budsjett 2015 er den forventede økningen i lønn og sosiale utgifter for 2016 lik 18,6 mill. kroner. De områdene / postene som har størst lønnsvekst gjelder økt mottak av flyktninger: det blir opprettet en velkomstklasse på Halmstad, flyktningetjenesten som primærkontakt styrkes og introduksjonsstønad som håndteres av NAV økes. Videre har helsestasjonen har fått flere ressurser, blant annet for å ansette psykolog og jordmor, og drift av den nye omsorgsboligen på Eskelundstunet krever flere helsefaglige ansattressurser i turnus. Renhold og drift av ny ungdomsskole og ny omsorgsbolig gjør at Eiendomsavdelingen har økt lønnsbudsjettet tilsvarende 4 stillinger. På den annen side ligger det inn i budsjettet en reduksjon i antall ansatte for boliger for enslige mindreårige, samt at regjeringen har lagt inn et forslag om statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen fra 1.juni Reduksjonen i lønn med tilhørende utgifter for kommunens skatteavdeling tilsvarer i vesentlig grad det trekket som er gjort i kommunens rammetilskudd. De lønnsrelaterte økningene og reduksjonene som her kort er beskrevet er nærmere omtalt på de respektive kommunalområdene. Til dekning av lønnsoppgjøret, som neste år er et hovedoppgjør er det lagt inn en økning på 6 mill. kroner, slik at det samlet settes av 12 mill. kroner. Det vil få 7/11 virkning i 2016, det ligger da inne en forutsetning om en lønnsvekst lik 2,7 %. 30

31 Pensjonsutgifter Det pedagogiske personalet har Statens Pensjons Kasse (SPK) som pensjonsleverandør. For 2016 er det totalt sett varslet en liten nedgang i pensjonspremien, som skyldes forventninger om en lavere lønnsvekst. For kommunens øvrige ansatte som er tilsluttet Kommunal Lands pensjons Kasse (KLP) er det et hovedoppgjør neste år, prognose for samlet premieinnbetaling er nesten 20 mill. kroner mer enn i Dette påvirker kommunens likviditet, men det påvirker i liten grad regnskapet ettersom et stort positivt premieavvik vil regulere dette. Imidlertid resulterer den høye premieinnbetalingen i at kommunens akkumulerte pensjonsgjeld øker, i motsetning til inneværende år hvor et negativt premieavvik har redusert pensjonsgjelda. For begge pensjonskasser er kommunen anbefalt å operere med uendrede premiesatser for Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Endringer som påvirker tilskuddet til ikke kommunale barnehager vil som tidligere år også gjøres gjeldende for Endringer som gjør at de ikke kommunale barnehagene vil motta mer i tilskudd er oppregulering fra 98% til 100 % likeverdig behandling, økte utgifter for kommunene på grunn av innføring av gratis kjernetid og nasjonalt minstekrav foreldrebetaling er også lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Endret finansiering hvor det fra 2016 av skal beregnes ut fra et pensjonsgrunnlag på 13 % for barnehagene, går andre veien, det er gjort et uttrekk i rammetilskuddet fordi det forutsettes at det gir mindre i tilskudd til ikke kommunale barnehager. I tillegg er det beregnet inn i tilskuddet en lønnsøkning i de ikke kommunale barnehagene på ca. 2 mill. kroner. I sum er netto økning av tilskuddet på 1,2 mill. kroner og vil i 2016 utgjøre i overkant av 70 mill. kroner. Nærmere beskrivelse finnes på område Oppvekst og kultur. Omstillinger og effektiviseringer i driften I forbindelse med oppstart av budsjettprosessen 2016 i slutten av mai i år, gav rådmannen instruksjon om et nedtrekk på til sammen 7,5 mill. kroner fordelt på kommunalområdene og sentraladministrasjonen. Dette var et klart signal om en fortsettelse av det igangsatte omstillings- og effektiviseringsarbeidet. I 2016 er det beregnet enn innfasing av kapitalutgifter på ca. 7 mill. kroner, for å få plass til dette må kommunens drift effektiviseres ytterligere. Rådmannen har som klar målsetting å øke kommunens økonomiske handlingsrom, siden det i budsjettforslaget ikke er lagt inn en økning i eiendomsskatten, det ses bort fra ny takseringer som gjelder noen få hundre tusen kroner, så må handlingsrommet økes gjennom en mer fleksibel og kostnadseffektiv organisasjon. SENTRALE INNTEKTER OG FINANSIELLE POSTER: Skatteinntekter og inntektsutjevning Kommunen følger i utgangspunktet KS prognosemodell for anslag på inntekter av skatt og formue og rammetilskudd. For 2016 er inntektsanslaget for skatter og inntektsutjevning til sammen lagt på 403,9 mill. kroner - en økning på 7,3 % fra anslag på samlede skatteinntekter for

32 Korrigert for en økning i skattøre på 0,45 fra 2015 til 2016 som gjør at kommunen beholder mer av innkrevet skatt, er veksten på 6 %. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til anslag på vekst i skatteinntektene, reell skatteinngang og inntektsutjevning for 2015 vil først være kjent i slutten av januar i En svak lokal skattevekst i 2014 hvor kommunen endte hele 9 mill. kroner etter budsjett er i år snudd til en situasjon pr 31. oktober hvor vi ligger ca. 4 mill. kroner bedre an enn budsjetterte skatteinntekter. Ved utgangen av september var vi så mye som 6,3 mill. kroner foran budsjett i lokale skatteinntekter, forklaringen skyldes i stor grad tidligere innbetalinger av restskatt. Dette vil med stor sannsynlighet påvirke resten av året slik at skatteinntektene for hele 2015 vil kunne samsvare med budsjettert skatteinntektsnivå. Endringer i personbeskatningen med virkning fra 2015 med blant annet fjerning av særfradrag for uføre har påvirket kommunens skatteinntekter, mens lavere lønnsvekst og høyere arbeidsledighet i oljeindustrien og relaterte næringer, rimeligvis gir mindre nasjonale skatteinntekter og derigjennom mindre inntekter gjennom systemet med inntektsutjevning. For 2016 er det også foreslått endringer i personbeskatningen, hvordan det vil slå ut er det vanskelig å si noe om. Rådmannens vurdering er likevel at det med såpass store endringer i personskatteleggingen og lavere lønnsvekst i tiden framover, skaper større usikkerhet med hensyn på veksten i skatteinntektene, som er justert noe ned fra regjeringens anslag på samlede skatteinntekter. Eiendomsskatt Eiendomsskatten er foreslått økt med kroner fra 2015, den vil i 2016 utgjøre 48,5 mill. kroner. Økningen som er lagt inn er med bakgrunn i bygging av nye boliger og tilbygg. Rammetilskudd og skjønnstilskudd Samlet rammetilskudd er budsjettert til 330,5 mill. kroner i En liten vekst i antall innbyggere siste år gjør at rammetilskuddet er økt noe fra 2015 til 2016, veksten som er lagt inn skal blant annet dekke opp for økte demografikostnader. For øvrig er det flere små og noen litt større endringer som påvirker rammetilskuddet for neste år. Av de større endringene nevnes innlemming av øyeblikkelig hjelp akutt senger, styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten, likeverdig behandling kommunale/ private barnehager, endret finansiering av private barnehager og overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten. Sammenlignet med året før er trekket i utgifts utjevningen for Rygge kommune økt fra For 2016 utgjør samlet trekk 19,1 mill. kroner, opp fra 16,9 mill. kroner i Den største enkeltårsaken til økt trekk gjelder elevtallsutviklingen i skolen, synkende elevtall for Rygge i 2016 sammenlignet med et gjennomsnitt for landet gir større trekk enn tidligere. Denne utviklingen er synliggjort i budsjettrammen for Oppvekst og kultur. Ordinære skjønnsmidler som tildeles av fylkesmannen er holdt på samme nivå som i 2015, og er lik 1,1 mill. kroner. 32

33 Engangstilskudd vedlikehold Regjeringen har for 2016 foreslått å bevilge 500 mill. kroner for å styrke kommunenes vedlikeholdsbudsjetter. Beløpet er lagt utenom rammefinansieringen og utgjør 1,476 mill. kroner for Rygge. Beløpet inntektsføres sentralt og vil bli brukt på område Plan og miljø, hvor det er redegjort nærmere for bruken av vedlikeholdsmidlene. Refusjoner og kompensasjonsordninger Kompensasjonstilskudd og rentekompensasjon gjelder for investeringer og utbygging av omsorgsboliger, sykehjem og skoler forvaltet gjennom Husbanken. Kompensasjonstilskudd for helse og sosial er lagt på 3 mill. kroner og for skoleutbygging på 0,4 mill. kroner. Lavere rente gir mindre i rentekompensasjon, disse størrelsene er derfor nedjustert noe i forhold til i fjor. Integreringstilskudd for flyktninger og bosetting av enslige mindreårige som inntektsføres sentralt er beregnet til totalt 14 mill. kroner. Økningen i integreringstilskuddet fra 2015 til 2016 gjennom vedtak om økt mottak av flyktninger må ses i sammenheng med økte utgifter som er fordelt på kommunalområdene Oppvekst og kultur og Levekår. Når det gjelder omsorgsboliger gis det et investeringstilskudd på kroner til hver boenhet som gjør at kostnaden for kommunen reduseres tilsvarende, resterende skal være selvfinansierende. Rentekompensasjon til skolebygg er lagt inn fra 2017, ut fra dagens nivå på flytende rente i Husbanken utgjør den beskjedne pr år. Toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester er i budsjettet økt fra 24,5 til 25,5 mill. kroner, det er i løpet av 2015 vært noen få endringer i gruppen av brukere som mottar ressurskrevende tjenester. Innslagspunktet som er lik kommunens egenandel er økt til kroner for neste år, noe som er kroner mer enn lønnsvekst, det betyr merkostnader for kommunen. Finansielle poster Den svake økonomiske veksten blant Norges handelspartnere fortsetter, for flere av landene, deri blant Sverige er styringsrenten negativ. Redusert styringsrente er kanskje det viktigste verktøyet en sentralbank har for å kunne få til økonomisk vekst, dette verktøyet er brukt meget aktivt i flere vestlige land siden finanskrisen inntraff i For Norges bank har dette vært et dilemma, på den ene side ville det vært ønskelig å ha en høyere styringsrente for å kunne bremse den økende innenlandske kredittveksten. På den annen side er det krevende for konkurranseutsatte næringer i konkurranse med utenlandske bedrifter, fordi en mye høyere rente i Norge i forhold til andre land, gir en svekket valutakurs og derved dyrere eksportvarer. Fallende oljeinvesteringer og særlig oljepris har det siste året gjort at styringsrenten likevel er satt ned til 0,75 %, dette for å kunne bidra til en høyere aktivitet i norsk økonomi. Med et fortsatt meget lavt rentenivå og som endog er synkende har det stor betydning for kommunens finansielle stilling. Kommunens långivere kan i dag tilby lånerenter hvor flytrenten er nede på rundt 1,75 % prosentpoeng, 3 mnd. NIBOR til 1,55 % pluss margin (marginen ble i september økt fra 0,40 til 0,55 %). Fastrenter med binding for 3,5,7 og 10 år begynner på rundt 1,90 % for 3 års binding. Når det gjelder Kommunalbanken som er en av kommunens største långivere har økt kapitalkrav fra myndighetene medført begrensninger i utlånene, dette gir høyere lånerenter. 33

34 Avdrag på lån er for 2015 økt med 3,6 mill. kroner i forhold til For 2015 har det vært mulig å gjøre vedtatt låneopptak senere enn hva som ble lagt til grunn ved budsjetteringen for Dette påvirker kommunens likviditet i positiv retning, hovedgrunnene er følgende: - Bedre skatteinngang enn forventet - Byggingen av nye ungdomsskole ligger noe etter framdriftsplanen, det gir utsettelse med betaling av fakturaer tilknyttet prosjektet - Innbetaling av pensjonspremie til KLP ble mye lavere i 2015 enn tidligere forutsatt Ovennevnte forhold gjør at kommunens likviditet blir bedre og vi kan ta opp investerings lånene senere enn hva som tidligere var lagt til grunn, dette har en positiv påvirkning på både renter og avdrag. Opprinnelig var det lagt inn forutsetninger om fullt låneopptak i april i 2015, om lag halvparten, 100 mill. kroner ble tatt opp i begynnelsen av juni, resterende 93,7 mill. kroner vil bli tatt opp i desember. Samlet besparelse kapitalutgifter i 2015 er beregnet til ca. 2,5 mill. kroner. Ubrukte lånemidler som er plassert på kapitalkonto i hovedsamarbeidsbanken genererer renteinntekter, samtidig som det posteres gebyrinntekter som følge av administrasjon av ordningen med startlån. Renteinntektene har tidligere vært satt noe for lavt, i tillegg gjør store lånevolum i 2015 og 2016 at inntektene er justert opp til 9,950 mill. kroner. Avskrivninger Avskrivningene for kommunens eiendeler skal etter regelverket balansere mot hverandre. Tidligere har avskrivningene vært ført på driftsenhetene og motposten ført sentralt på finanspost. Fra 2009 føres begge sider på sentral finanspost bortsett fra på VAR-områdene (selvkost). Fondsdisponeringer Det er satt av 1,190 mill. kroner på disposisjonsfondet Investeringer Investeringsrammen har til og med 2013 vært holdt på et minimumsnivå For å unngå økte rente- og avdragsutgifter som reduserer kommunens ressurser til tjenesteyting, har det vært et viktig prinsipp at låneopptak for et år ikke er større enn hva som betales i avdrag på lån. Bygging av omsorgsboliger på Eskelund, og en ny felles ungdomsskole har og vil medføre et høyt investeringsvolum i 2014, 2015 og Fra og med 2014 ble prinsippet om føring av investeringer fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering endret, noe som betyr at investeringsprosjektene føres inklusive moms. 34

35 Dette ble også beskrevet i fjorårets budsjettforslag, ettersom dette prinsippet er av betydning gjentas det her: Nyere retningslinjer fra kommunal- og moderniseringsdepartementet har skjerpet kravene til bruttobudsjettering. I investeringsbudsjettet er dette vist ved at alle investeringsprosjekter er ført med bruttobeløp og at det er tatt inn en linje i tilknytning til finansieringen av investeringene som heter momskompensasjon. Ettersom momskompensasjonen føres løpende gjennom året har dette liten praktisk betydning. I de aller fleste tilfeller vil momskompensasjonen være 25 %, bare unntaksvis vil den være 15 % som gjelder matvarer og 8 % som gjelder persontransport, i investeringsbudsjettet er det brukt 25 %. Finansieringen av investeringene i 2016 på totalt 247 mill. kroner gjøres med låneopptak på 122,2 mill. kroner, momskompensasjon med 56,7 mill. kroner, salg av boliger med 30 mill. kroner, tilskudd omsorgsboliger 34,2 mill. kroner, tilskudd flerbrukshall 3,4 mill. kroner og bruk av fondsmidler utbyggingsavtale med 0,25 mill. kroner. Av totalrammen er 20,6 mill. kroner selvfinansierende investeringer, det vil si investeringer hvor inntektene i prinsippet skal dekke hva det koster å produsere tjenesten. Startlån For startlån som videreformidles fra Husbanken foreslås det en låneramme lik 20 mill. kroner i Samlet låne portefølje pr var 115, 6 mill. kroner. Pris- og kapitalutgiftframskrivninger I økonomiplanen er det brukt løpende priser i den forstand at sentrale inntektsposter er justert med et anslag på lønns- og prisvekst i perioden. Kapitalvirkninger av satsingen på skoleutvikling innenfor område Oppvekst og kultur, og bygging av omsorgsboliger innen område Levekår er synliggjort i økonomiplanen. Beregnede utgifter til renter og avdrag har derfor en stor økning spesielt for årene 2015 og 2016, nye beregninger som er foretatt basert på endrede forutsetninger om rentenivå og likviditet, gjør at økningen i kapitalutgiftene vil bli lavere enn tidligere antatt. Det er likevel viktig å påpeke at kommunens netto lånegjeld i årene framover vil være høy med en mye høyere grad av risikoeksponering i forhold til tidligere. Innvirkningen på kommunens økonomi og tjenestetilbud hvis renten skulle bli 1 % høyere vil være betydelig, kapitalutgiftene vil kunne øke med over 4 mill. kroner etter finansieringen av investeringene for På mellom lang sikt er det et sannsynlig scenario. 35

36 3.4 OVERORDNET MÅLSETTING FOR FOLKEHELSE OG SAMFUNN: Mål: Rygge kommune er mest attraktiv ved Oslofjorden Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar 2012 som en del av samhandlingsreformen. Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Loven legger til rette for politisk forankring av folkehelsearbeidet og for en langsiktig, systematisk innsats. Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter har alle ansvar i folkehelsearbeidet, og loven retter seg mot alle forvaltningsnivåer. Regelverket legger til rette for bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og på tvers av sektorer. Folkehelseloven løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning. Kommuner og fylkeskommuner skal fremme helse innen de oppgaver og med de virkemidler de er tillagt. Et systematisk folkehelsearbeid innebærer at kommuner og fylkeskommuner skal ha oversikt over helsetilstanden til befolkningen i sin kommune/sitt fylke og de faktorer som påvirker helsetilstanden. Denne kunnskapen og identifiserte folkehelseutfordringer skal legges til grunn i arbeidet med planstrategi og som grunnlag for fastsetting av mål og strategier gjennom kommuneplanarbeidet. Loven bygger på, og er samordnet med plan- og bygningsloven (pbl.) som er det generelle regelverk for å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner, jf. Pbl Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringene. Miljørettet helsevern er en del av folkehelsearbeidet, og kommunens virkemidler (konsekvensutredning, retting, stansing m.v.) er regulert i folkehelselovens kapittel 3. Regjeringen, Tema Folkehelse 36

37 Levekårsindikatorene Hovedmål for folkehelse arbeidet i Mosseregionen slik det er utrykt Kommuneplan er: «I 2022 preges Mosseregionen av levende lokalsamfunn med aktive og engasjerte innbyggere og velfungerende og målrettede tjenester» Målemetodene som brukes (Målekartet) for oppfølging på området er: Nasjonale prøver, mobbing, Antall organisasjoner/ medlemmer/ aktivitet frivilligsentralen Registreringer Målinger/ Østfold analyse- statistikk Tilbakemeldinger nettsted Under denne hovedmålsetting er det skissert 7 delmål og strategier for måloppnåelse. 1. Delmål: Sosial rettferdighet og livskvalitet for alle. Strategier: aktivt folkehelsearbeid utjevne levekårsforskjeller satse på fysisk aktivitet i Vansjøområdet etablere sosiale møteplasser for alle aldersgrupper i nærmiljøene 37

38 2. Delmål: Positiv sosial kapital og god integrering i et samarbeid med frivillig sektor. Strategier: For forebyggende og helsefremmende innsats: at eldre kan bo lengst mulig hjemme i universelt utformet bolig etablering av alternative boformer i nærmiljøet at eldre hjelper eldre motivasjon og tilrettelegging for fysisk aktivitet 1. Delmål: Selvhjulpne eldre gjennom fysisk planlegging og styrket sosial aktivitet. Strategier: felles frivillighetspolitikk samarbeide om etablering av frivilligsentraler og stimulere til økt støtte og samordning med frivilligheten belønne frivillig innsats som legger til rette for sosial og kulturell integrering utvikle lokale kraft- og kultursentre ha fokus på den enkelte innbyggers betydning for fellesskapet 2. Delmål: Økt vekst og kompetanse gjennom et flerkulturelt samfunn. Strategier: integrering av økende andel innvandrere: tidlig innsats i språk- og samfunnsopplæring ivaretakelse og utnyttelse av de ressursene som innvandrerne representerer etablering av flerkulturelle arbeids- og fritidsarenaer. 3. Delmål: Universelt utformede møteplasser og uteområder for allmenn bruk med Vansjø som senter for friluftsaktivitet. Strategier: Stedstilknytning og tilhørighet det etableres varierte boligformer i boligfelt, tilrettelagt for ulike aldersgrupper og kulturer. det etableres gode møteplasser og lekeområder med attraktiv plassering kulturhistorien gjøres allment kjent, synlig og tilgjengelig det etableres gang- og sykkelstier med framkommelighet hele året det etableres kollektive reisemåter tilgjengelig hvert kvarter 4. Delmål: Styrking av det forebyggende og helsefremmende arbeidet for å dempe veksten i offentlig tjenesteproduksjon innen helse- og omsorgsområdet. Strategier: møteutfordringer innen helse- og omsorgsområdet tverrfaglig styrking og samarbeid i samsvar med samhandlingsreformen forsterket forebyggende innsats mot de eldste eldre samarbeid om aktuelle tjenester og utarbeide en felles handlingsplan et felles utviklingsarbeid for utvikling av kvalitet i tjenestene Trygge Østfold 38

39 5. Delmål: Barn og unge skal vokse opp i utviklende miljøer og bidra aktivt i lokalsamfunnene. Strategier: Gode allmenne tilbud til alle barn og unge. tilrettelegging av tidlig innsats for utvikling av helhetlige kommunale tjenester regionalt fokus på planlegging av utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole tilrettelegging for fleksibilitet til familiens beste i forhold til valg av skole og barnehage regionale kultur- og idrettsanlegg for fleksibel bruk felles innsats innen kulturnæringene, kulturskole og leirskoletilbud styrking av lavterskelaktivitetene for å bidra til økt fysisk og sosial aktivitet Miljø og energi, Omtales under politikkområdene Målemetodene som brukes på området er: Morsa- målinger/ rapport MOVAR rapport Verdiskapning og kompetanse; Omtales under politikkområdene Målemetodene som brukes på området er: Skatteinngang SSB/ MNU SSB/ Østfold analyse SSB/ Østfold analyse Dispensasjoner/ FMØ Arealdisponering og infrastruktur; Omtales under politikkområdene Målemetodene som brukes på området er: STV-trafikktellinger/-målinger ØFK-arealregnskap Beredskapsøvelser Godt omdømme; Omtales under politikkområdene Målemetodene som brukes på området er: Lokale undersøkelser Omdømmeprosjekt (regionalt) Ambisjonsnivå vil måtte settes i tråd med vedtatte standarder 39

40 4. Økonomiplan Rådmannens budsjettforslag Hovedoversikt drift (alle tall i 1000) Område Art R-2014 RB-2015 B-2016 B-2017 B-2018 B-2019 Skatter Innt Inntektsutjevning skatt Innt Eiendomsskatt/-avgift Innt Rammetilskudd Innt Andre overføringer Innt Momskompensasjon investeringer Innt Refusjon. vedr. skoleutbygging Innt Intergreringstilskudd asyl./flyktninger Innt Kompensasjonstilskudd helse/sos Innt Ref. ressurskrevende tiltak (flyttet) Innt Sum generelle inntekter Sum Renteinntekt Innt Renteutgift Utg Avdragsforhold Utg Avskrivninger Utg Motpost avskrivninger Innt Overføring fra MOVAR Innt Bruk/dekking av tidl. års driftsres. Innt Over-(+)/ underskuddstransaksjon (-) Innt Bruk av (-) fond Innt Avsetning til fond (+) Utg Ikke disp netto driftsresultat Utg Overføring til investeringsregnskapet Utg Sum finansielle poster Sum Til disposisjon Netto Politisk administrasjon og ledelse Sum Administrasjon - stab/støtte Sum Fellesformål Sum Oppvekst og Kultur Sum Levekår Sum Plan og Miljø Sum Sum fordelt til drift Sum Over- /underskudd

41 Budsjettskjema 1 A, til fordeling drift Art Regnskap 2014 Reg budsjett 2015 Oppr budsjett 2015 Budsjett Skatt på formue og inntekt Rammeoverføringer Eiendomsskatt annen eiendom Eiendomsskatt bolig og fritidseiendom Andre direkte og indirekte skatter Skjønnsmidler Boligtilskudd statlig Andre øremerkede statl.tilskudd Integreringstilskudd statlig Refusjon skoleinvesteringer Ressurskrevende brukere-statlig tilsk Rente og avdragskomp - staten Renter av bankinnskudd Renter av fondsplassering Renter av utlån Andre renteinntekter Renteswap Gevinst på verdipapirer Renter langsiktig gjeld Renteswap DNB favør Andre renter / gebyrer Avdrag langsiktig gjeld Dekning tidl.års neg. driftsresultat Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne driftsfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Overf. til investeringsregnskapet Sum til fordeling

42 Budsjettskjema 1 B, fordelt til drift Art Regnskap 2014 Reg budsjett 2015 Oppr budsjett 2015 Budsjett 2016 Sum lønnsposter 10100: Sum sosiale utgifter 10900: Sum varer og tj i egen prod: 11000: Sum varer og tj som erstatter egen prod: 13000: Tilskudd og overføringersutg: 14000: Utlån og avskrivninger: : Salgs- og leieinntekter: 16000: Refusjoner: 17000: Tilskudd og overføringsinnt: 18300: Finansielle poster: 19200: Sum fordelt drift

43 43

44 44

45 5.0 Kommunal- og politikkområder 5.1 Fellesområdene omfatter: Politisk ledelse Området omfatter utgifter til diverse politiske styrer, råd og utvalg, godtgjøring til ordfører/varaordfører, overformynderi, kontrollutvalg og revisjon, Det er budsjettert slik det nye kommunestyret er konstituert. Politisk sekretariats hovedoppgave er å være sekretariat for kommunestyre, formannskap, tre hovedutvalg, klagenemnd, valgstyre, valgkomité, eldreråd, råd for funksjonshemmede, administrasjonsutvalg (ADM) og arbeidsmiljøutvalg (AMU). Sekretariatet legger til rette for arbeidet i kommunens politiske organer når det gjelder forberedelse og gjennomføring av møter samt etterarbeid med føring av møteprotokoll. Ansvar for publisering av dokumenter knyttet til den politiske behandlingen på kommunens hjemmeside tilligger også sekretariatet. Det er budsjettert utgifter til politisk ledelse i henhold til de styrer, råd og utvalg som er opprettet. Budsjettforslaget for revisjon og kontrollutvalg er i samsvar med forslaget fra revisjonen. Det gjelder også forslaget fra kontrollutvalgssekretariatet for kontrollutvalget. o Råd og utvalg Budsjett for eldrerådet og ungdomsrådet er videreført på samme nivå som i o Tilskudd til politiske partier Tilskudd til politiske partier er videreført med kroner. o Revisjonen Østfold kommunerevisjon IKS er kommunens revisor og utfører revisjonsoppgaver innenfor både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Dessuten kan revisjonen foreta utredninger på oppdrag av politisk ledelse eller rådmannen. Kostnadsrammen for 2016 er kroner. o Overformynderiet Kommunen har ikke lenger økonomisk ansvar for overformynderiet. o Kontrollutvalg Kontrollutvalget er et pliktig politisk kontrollorgan for kommuner. Sekretariatet for kontrollutvalget utøves av Østfold kommunerevisjon. Det er lagt inn kroner til kontrollutvalget og kroner til kontrollutvalgssekretariatet. Tilskudd til kirke og trossamfunn Rygge kommune yter tilskudd til Rygge kirkelig fellesråd. For 2016 er det lagt inn et driftstilskudd på til sammen kroner, en økning fra budsjett 2015 på kroner, tilsvarende 2,7 %. Kommunen og kirkelig fellesråd har en tjenesteytingsavtale som regulerer noen samarbeidsforhold, blant annet at kommunen veileder og fører regnskap og lønn for fellesrådet. Overføring til trossamfunn er økt med kroner fra året før til kroner. 45

46 Rådmannskontoret Kommunalsjefene er en del av rådmannsfunksjonen. Rådgiver i 50 % stilling for folkehelse er flyttet fra levekårsområde til dette kapittelet. Lønn og utgifter til disse stillingene er samlet her. o Personal organisasjon Enheten dekker følgende tjenesteområder: Personaltjenester Servicetorg/sentralbord Merkantile tjenester Lønningskontoret IKT-tjenester Lærlinger Hovedtillitsvalgte Det er samlet 23 ansatte / 20,5 årsverk knyttet til enheten. Enheten ivaretar overordnet utvikling av disse fagområdene medregnet HMS, kvalitetsarbeidet, styringssystemet, rapporteringssystem, beredskapsarbeid, personalforvaltning, arkiv, informasjons arbeide, mv. Det er i 2016 økt med en stilling for ivareta systemutvikling, rapportsystemer, beredskap. Hele lønnen til kvalitetsrådgiver er tilbakeført fra investeringsbudsjettet til drift. Arbeidsoppgaver for enheten er godt beskrevet i Årsrapporten for Dette arbeidet går videre. Videre er mange av enhetens oppgaver også beskrevet under fokusområde Ansatte. Samarbeid med Råde vedr. lønn opphørte tidlig 2015 og antall ansatte på lønningskontoret er derfor redusert. Ordning med felles sentralbord for Råde og Rygge fortsetter. Dette har medført effektivisering for begge kommunene. Arbeidsoppgaver og press for sentral stab øker ved at nye systemer tas i bruk. Sentralarkivet overtar arkivfaglig oppgaver i større omfang fra enhetene og får med det en vekst i arbeidsoppgaver. Dette følger både av statlige tilsyn og naturlig elektronisk utvikling innenfor området. Det er innført full elektronisk arkiv i Utgifter til Lærlinger og Hovedtillitsvalgte/hovedverneombud er skilt på egne underkapitler. Det er videreført et budsjett for 15 lærlinger i

47 Økonomitjenesten o Sentral økonomifunksjon Ansvar og hovedarbeidsoppgaver for sentral økonomienhet er overordnet økonomistyring, økonomi- og regnskapsoppfølging, rapportering eksternt og internt, finansforvaltning og budsjettarbeid. Produksjon av styringsdokumentene budsjett- og økonomiplan, årsrapport og årsregnskap, tertialrapporter og finansrapporter er også en viktig del av enhetens oppgaveportefølje. Sentral økonomifunksjon fungerer også som støtteenhet for politikk- og kommunalområdene og kommunens enheter. Sentral økonomifunksjon har i dag 3,5 årsverk som også inkluderer innkjøp og eiendomsskatt og saksbehandling av Startlån gjennom Husbanken. Økonomifunksjonen økes med et årsverk fra 1.desember i år da det er behov for å styrke økonomioppfølgingen, spesielt gjelder dette kommunalområde Levekår. I tillegg vil investeringsbudsjett- /regnskap i samarbeide med område Plan og miljø være en av hovedarbeidsoppgavene. Finansieringen er delvis overført fra kemnerfunksjonen da oppgaver her i økende grad er sentralisert. Rygge kommune har samarbeidsavtale med Råde kommune om regnskapstjenester, fakturering, fakturabehandling og innkreving av kommunale krav. Regnskapsfunksjonen er lokalisert i Råde kommune. Fakturagebyr Kommunen ønsker å effektivisere den kommunale faktureringen ut til de ulike kundegruppene. I dag sendes det ut minst fakturaer pr år på papir utenom VAR-områdene. Dette gjelder oppholdsbetalinger, kommunale tjenester, leieavtaler og tilfeldig fakturering for kulturskolen, ferieklubben, vaksiner, refusjoner osv. Det innføres derfor et fakturagebyr på kr 39 gjeldende fra 1. februar 2016 i den hensikt å få flest mulig kunder over på e- faktura/avtalegiro som er gebyrfritt. Det kan ikke legges gebyr på selvkostområdene. Rygge legger seg på samme nivå som Råde kommune. Kommunene rundt oss har alt fra 25 til 70 kroner for tilsvarende gebyrer. Det legges opp til informasjon om innføringen av fakturagebyr og veiledning om overgang til gebyrfri faktura både i desember 2015 og januar o Kemnerfunksjonen Skatteavdelingen har Skattedirektoratet og Skatt Øst som oppdragsgivere, men er kommunalt organisert og lokalisert som en del av økonomiavdelingen. Rygge har samarbeidsavtale med både Råde og Våler kommuner samt med Moss om kontrollfunksjonen. Hovedvekten av oppgaver er veiledning og informasjon til skattytere og arbeidsgivere, fordeling og innkreving av skatt, skattetrekk og arbeidsgiveravgift, avregne utlignet skatt imot innbetalt forskuddstrekk/ forskuddsskatt, utbetale til gode skatt, registrering av oppgaver fra arbeidsgivere, forskuddstrekk/arbeidsgiveravgift og utleggstrekk/ lønns og trekkoppgaver samt årsoppgaver. Halvårs- og årsrapportering til Skatteetaten skjer i henhold til fastsatte mål og resultatkrav. Kemneren disponerer 6 årsverk, skatteoppkreveren er FØP-leder. 47

48 Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2016 forutsatt statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen med virkning fra 1.juni Stortinget vil i midten av desember 2015 avgjøre om landets kemnere blir overført til staten i o Offentlige anskaffelser / Innkjøp / eiendomsskatt Kommunen har egen innkjøpsansvarlig for fortløpende innkjøp og anskaffelser. Målsettingen er å sørge for at kommunen til enhver tid har best mulige vilkår for innkjøp og anskaffelser. Arbeidet rettes i stor grad mot overholdelse av lov og regelverk knyttet til offentlige innkjøp. Det foregår et tett samarbeid med regionens kommuner Moss, Råde og Våler for å sørge for opprettholdelse av bredest mulig kompetanse og felles avtaler for å skape volum i innkjøpene. Svært mange av de kommunale innkjøpene foregår gjennom fremforhandlede rammeavtaler. Dette gir god prismessig forutsigbarhet og forenkler innkjøpene for den enkelte driftsenhet. Arbeidet rundt kommunal eiendomsskatt omfatter vedlikehold og ajourføring av eksisterende informasjonsbase, besiktigelse og verdivurdering av nye, utbygde og rehabiliterte boliger og næringseiendommer i kommunen. Det foretas et gjennomsnitt på ca. 250 besiktigelser pr år hvorav deler av dette fremlegges for politisk oppnevnt utvalg til fastsettelse av takster. Utover dette har man fortløpende dialog med kommunens innbyggere for informasjon, råd og veiledning hva gjelder spørsmål knyttet til kommunal eiendomsskatt. Det disponeres 1 årsverk samt kjøp av tjenester med 0,3 årsverk til innkjøp/offentlige anskaffelser og eiendomsskatt. Fellesformål drift Fellesformål drift kan inneholde sentrale felles utgifter og inntekter som ikke er fordelt på tjenestenivå, lønnsoppgjør, midler som er til fordeling senere eller innsparinger som forventes effektuert i løpet av året osv. For 2016 er det lagt inn lønnsoppgjør til senere fordeling det er satt av 12 mill. kroner. Rådmannens budsjettforslag for Sentraladm. (alle tall i 1000): Enhet / Ansvar RB 2015 B 2016 Endring Politisk ledelse Overf. kirke/ trossamfunn Rådmannen Personal og organisasjon Økonomi Fellesformål drift SUM Mindre utgift/merinntekt = negativt tall, merutgift/mindreinntekt = positivt tall Merutgiften på dette området skyldes hovedsakelig at det er lagt lønnsoppgjør 2016 på fellesområdet inntil det faktiske lønnsoppgjøret er i havn. Mer-/mindre utgiftene på de enkelte områdene er begrunnet i nye oppgaver, tjenester, omorganiserte ansvar og oppgaver som beskrevet ovenfor. 48

49 5.2. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Tjenesteområdet omfatter: Skoler o Larkollen skole 19,7 årsverk o Vang skole og ressurssenter 31,1 årsverk o Halmstad skole vår: 64,2 årsverk, høst: 35,7 årsverk o Ekholt skole 35,8 årsverk o Øreåsen skole vår: 94,5 årsverk, høst: 46,7 årsverk o Rygge Ungdomsskole høst 67,6 årsverk Kommunal barnehage 33 årsverk Familiesenteret o Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) 9,2 årsverk o Administrasjon 1 årsverk o Barneverntjenesten (BVT) 18,3 årsverk o Helsetjeneste for barn og unge 16,6 årsverk Kultur og integrering o Bibliotek - 3,4 årsverk o Frivilligsentralen - 1 årsverk o Kulturkontoret - 3 årsverk o Flyktningetjenesten 4,5 årsverk o Botilbud for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) 5,5 årsverk Sammen med stabsfunksjoner utgjør dette 343,4 stillinger. Dette er reduksjon på 5,6 stillinger siden Hovedsakelig skyldes dette nedgang i elevtallet på skolen, men det er i tillegg interne endringer med økning på helsetjeneste for barn og unge samt overføringer av stillinger fra EMA til flyktningetjenesten. Mål og strategier for området: Mål Det beste oppvekstmiljøet i Oslofjordregionen Helhetlig opplæringstilbud til barn og unge mellom 0-16 år Full barnehagedekning Barna forlater barnehagen rustet til å begynne i grunnskolen Elevene forlater grunnskolen med optimale læringsresultater Helhetlige og koordinerte tjenester til barn, unge og familier Trygge og utviklende arenaer for barn og unge mellom 0-16 år Bredt og tilgjengelig kulturtilbud for alle Vellykket integrering og kvalifisering av bosatte flyktninger Effektiv ressursutnyttelse 49

50 Strategier Hele oppvekstsektoren ses under ett Tidlig innsats Tilsyn og organisasjonsvandring Helhetlig og koordinert samarbeid mellom støttetjenestene Innarbeide FNs barnekonvensjon i alle planer Utarbeide kvalitetssystem/internkontrollsystem for hele sektoren Plan for sammenhengen mellom barnehage og skole, mellom barneskole og ungdomsskole og mellom ungdomsskole og videregåendeskole. Ny profil for pedagogisk-psykologisk tjeneste knyttet til førskole- og skoleområdet En ny, felles ungdomsskole Videreutvikle kultur- og frivillighetsarbeidet Fokus på internt samarbeid og frivillighet vedrørende flyktninger Fokusområde: Ansatte og arbeidsmiljø Hovedmål: Rygge kommune er en utviklende, effektiv og endringsvillig arbeidsplass basert på ansvar og tillit. KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Virksomheten har et system for arbeidsplass oppfølging Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelsen Kompetanseplanen på hver enhet Årlig gjennomgang Bedre enn 4 på en skala fra 1-6 Plan følges Virksomheten sikrer nødvendig kompetanse. Kompetanseplaner er etablert og i bruk Kvalitetssystem/Internkontrollsystem på hver enhet Felles kompetanshevingsplan i Ryggebarnehagen Kompetanshevingsplan og rekrutteringsplan for RyggeSkolen Registering Registering Registering Innført på alle enheter Plan følges Godkjent kompetanse etter nytt lovverk Bygging av Rygge Ungdomsskole Registering Full aktivitet i bygget fra høst 2016 Dreining av mottak av flyktninger fra mindreårige til voksne Registrering Bolig for EMA avviklet 50

51 Det vil i planperioden foregå et stort endrings- og omstillingsarbeid i OppvekstRygge. Rygge Ungdomsskole ferdigstilles i Dette er et stort og omfattende prosjekt, som er godt i gang og som berører hele sektoren. Rådmannen har engasjert en ekstern prosessveileder for å hjelpe til med å skape en felles plattform for RyggeSkolen. Målet er å skape et ungdomstrinn som er praktisk, variert, relevant, styrke opplæringen av grunnleggende ferdigheter og gi optimalt læringsutbytte til alle elevene. I tillegg skal det lages en felles pedagogisk plattform for alle barneskolene, slik at elevene har mest mulig like forutsetninger når de begynner på ungdomsskolen. Midler til denne delen av ungdomsskoleprosjektet er finansiert gjennom omstillingsmidler fra Fylkesmannen og KS. Rygge kommune planlegger også å søke om å få delta i fase 4 av den statlig initierte ungdomsskolesatsningen «Strategi for ungdomstrinnet». Denne vil sammenfalle med overgangen til en ungdomsskole i 2016/2017. I tillegg til å romme en felles ungdomsskole for hele Rygge kommune skal ungdomshelsetjenesten, inklusive ungdomshelsestasjonen og biblioteket flytte inn i det nye bygget. Planleggingsarbeidet vedrørende flytting av helsestasjonen på Varnaveien til de frigjorte lokalene på Bredsandsenteret vil også bli igangsatt. Dreiningen over fra mottak av enslige mindreårige asylsøkere (EMA) til ordinære flyktninger utfordrer tjenesteapparatet. Bolig for EMA avvikles, samtidig som det økte mottaket av flyktninger gjør at Flyktningetjenesten får økte oppgaver og skoletilbudet på Halmstad skole må utvides. 51

52 Fokusområde: Brukere og kommunale tjenester Hovedmål: Tjenestene er i samsvar med vedtatte kvalitetsstandarder og etiske retningslinjer. KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Barnehage: Telling Alle barn med rett til plass, og som ønsker det, får tilbud. - Barn med rett til plass i barnehagen -Plan for sammenheng bhgskole følges - Skoleklare barn Registering Det gjennomføres dedikerte målinger av tjeneste-kvaliteten Førleseplan og regneplan følges Tiltak for kontinuitet i tjenestetilbudet er innført - Likeverdig barnehagetilbud Tilsyn - Likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet - Barns medvirkning Registrering - Plan for medvirkning følges Skole: - Skoleresultater Nasjonale prøver - Minimum 75% av elevene på 5.trinn (8 trinn) skal ligge på mestringsnivå 2-3 (3-5) i lesing, regning og engelsk Grunnskolepoeng - Over tid skal antall grunnskolepoeng være minimum på det nasjonale snittet. - Tilpasset opplæring Telling/Kostra - Maksimum 4 % av elevene har spesialundervisning Barnevernet: - Barn og unges Alle barn og unges planer skal Registering medvirkning dokumentere medvirkning Helsetjenesten: Barn og unges helseprofil / - Helseprofiler Registering kartlegging av barn og unge helse på utvalgte områder iht. veileder PP Tjenesten - Kompetanseløft Sjekk mot kompetanseplan Alle ansatte skal gjennomgå program for kompetanseløft Flyktningetjenesten: - Antall bosatte flyktninger Telling -Mottak av 20 flyktninger + familiegjenforening EMA: - Avvikling av tilbudet Antall ungdom og ansatte i tilbudet - Avviklet innen september 2017 Kultur: - Tilbud til flyktninger gjennom frivillig-sentralen Registering Leksehjelp Språkkafe Møteplasser Foreldreveiledning - Meråpent bibliotek Innført høst 2016 Økt besøk og flere lånere Skole: Ufaglærte pedagoger Avvik i kvalitetslosen Reduksjon av antall avvik i forhold til 2015 Barnehage: - Pedagognormen Søknader om avvik fra pedagognormen 100% kvalifiserte pedagoger 52

53 For å nå målet om det beste oppvekstmiljøet i Oslofjordregionen, er det nødvendig å se hele oppvekstsektoren under ett. Tanken er at de ulike tjenesteområdene samlet bidrar til at sektoren når sine mål. Alle har fokus på helhet og sammenheng samt god ressursutnyttelse. Dette kan visualiseres gjennom følgende figur, kalt Oppveksthuset: Vi har de tre rommene i huset, med barnehage, skole og kultur og integrering. Disse har sin støttetjeneste i Familiesenteret, der barnevern, PPT, og Helsetjenesten for barn og unge jobber tett sammen for å gi best mulig hjelp og støtte. Dette har vist seg å være en velfungerende modell. Satsning på forebyggende arbeid og tidlig innsats har gitt resultat. Et godt eksempel er innen barnevernet, der man over tid har bygd opp egne ressurser og forebyggende tiltak. Barneverntjenesten setter inn raske tiltak uten ekstra kostnader i form av eksterne kjøp av tjenester. Kostnader holdes nede, antall omsorgsovertakelser er på et stabilt nivå og barn og unge får tidlig hjelp. Med hjelp av styrkningsmidler fra Helsedirektoratet er det ansatt psykolog i 100% stilling i Helsetjenesten for Barn og Unge. Psykologen vil arbeide i forhold til målgruppen ungdom opp til 20 år og vil derfor inngå i skolehelsetjenestens team i den nye ungdomskolen. Det skal gjennomføres et kompetanseløft for PP-tjenesten for å kunne bistå skoler og barnehager med organisasjonsutvikling og rådgivning. RyggeSkolen har som mål at elevene skal gå ut med optimalt læringsresultat. Dette betyr at hver elev skal nå sitt eget potensiale. Gjør elevene det vil det bli resultatforbedring på alle områder. Slik det er nå ligger de faglige resultatene noe under landssnittet og omtrent på Østfoldsnittet. For å forbedre resultatene er det satt i gang flere tiltak, blant annet: 53

54 Leseplan og regneplan for RyggeSkolen som alle skolene er forpliktet til å følge. Rådmannen har tro på at dette vil føre til økt leseferdighet hos elevene, noe som vil forplante seg til forbedring i alle fag. Alle barneskolene deltar i utprøving av kompetansepakker i lesing og skriving utarbeidet av lesesenteret i Stavanger. Etter- og videreutdanning: Nye kompetansekrav i fagene norsk, matematikk og engelsk gjør at kommunen må sørge for kompetansehevende kurs i disse fagene. Til sammen 9 lærere går på statlig stipendordning med dette som mål. Rygge kommune mener at ledelse gjør en forskjell og satser på utdanning for sine ledere. Det er 3 stykker som nå går på rektorskole, 2 på styrerskole og en på lederutdanning for PPT. Skoler med dårlige elevresultater får ekstern veiledning. PPT: Systemrettet arbeid i skole og barnehage samt bistå skoler og barnehager med organisasjonsutvikling. Andelen elever som mottar spesialpedagogisk hjelp er redusert til i overkant av 4 % (fra 7,1 %). Ressursinnsparingen dette gir blir brukt til tilpasset opplæring, til elever som før hadde spesialundervisning, men også i høy grad til alle andre elever. Et viktig element er ny profil i den pedagogiskpsykologiske tjenesten. Den innebærer at tjenesten bruker 80 % av arbeidstiden på systemrettet arbeid ute i barnehager og skoler. Rådmannen har tro på at profilen vil føre til at opplæringsarenaene blir bedre i stand til å ivareta alle barn- og elevers ulike lærings- og utviklingsbehov. Det oppnås også bedret ressursutnytting, og det er stor tro på at tiltakene vil bidra til å bedre læringsresultatene over tid. På grunn av svake eksamensresultat og lav lærerdekning fikk Rygge kommune fra høsten 2013 fem ekstra lærerstillinger til ungdomstrinnet. Dette vil vare i 4 år, og vil utvilsomt være en god hjelp i arbeidet med å forbedre resultatene i RyggeSkolen. En forutsetning for å beholde stillingene er at kommunen ikke går ned på ressursinnsatsen, og dette kravet er ivaretatt i rådmannens budsjettforslag. Det ligger an til at Rygge kommune får full barnehagedekning i Stortingsmelding 41 sier; «Forskning viser at potensialet for å redusere sosial ulikhet gjennom gode barnehagetilbud er stort, og den samfunnsøkonomiske gevinsten med å ha gode barnehager til barn som trenger ekstra støtte og stimulering, er høy. Nyere forskning viser også at barnehage har en sterk positiv effekt på barns videre utdanning og deltakelse i arbeidslivet, og at barnehage også reduserer senere behov for sosiale tjenester.» Ryggebarnehagen har som mål å forberede barna best mulig til å begynne i grunnskolen. Plan for sammenheng barnehage-skole er vedtatt, et viktig element for å få til en god overgang mellom barnehage og skole. I forkant av rullering av denne planen i 2016 vil det bli lagt vekt på å definere hva som menes med «skoleklare barn» og «barna forlater barnehagen rustet til å begynne grunnskolen». Som tiltak for tidlig innsats og overgang til skolen, er det laget en felles plan i regning og lesing for barnehage og skole. Dette er satsningsområder til Rygge kommune og 54

55 skal sørge for at alle barn i Ryggebarnehagen får like erfaringer som er viktig for barns språk- og regneutvikling. Rygge kommunale barnehage skal arbeide for å være en attraktiv barnehage med et godt språkmiljø i en mangfoldig barnehage som hovedsatsningsområde. Barnehagen ligger i et nærmiljø med store sosiale ulikheter og stort mangfold. Det er ca. 30 % med minoritetsspråklige bakgrunn, og mange av barna har nedsatt funksjonsevne. For å sikre at alle barn uavhengig av foreldrenes økonomi kan gå i barnehage har det nå kommet en nasjonal ordning for reduksjon av foreldrebetaling, som ble innført fra mai Den går ut på at ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass. Samtidig med dette kom også en ny nasjonal ordning med gratis kjernetid på 20 timer pr. uke for 4-og 5 åringer i husstander med lav inntekt gjeldende fra august Det betyr at familier med barn i aktuell alder og en total inntekt i husholdningen på under kroner pr år har rett til 20 timers gratis opphold i barnehagen. Kommunestyret vedtok i juni 2015 at kommunen skal ta imot 20 flyktninger pr år. I tillegg kommer familiegjenforening, anslått til omtrent 10 pr. år. Behovet for økte ressurser i flyktningetjenesten øker og det er lagt inn en økning på 3 årsverk fra 2016 for å kunne ivareta de oppgavene økningen i antall bosatte flyktninger medfører. Flyktningetjenesten er godt i gang med å bygge opp en driftsmodell som skal kunne fremme en effektiv og koordinert bosetting, kvalifisering og integreringstjeneste for flyktninger som kommer til kommunen. Organisering av arbeidet skal ikke legge opp til en særomsorg for flyktninger, og det forutsettes et nært samarbeid mellom flyktningetjenesten og kommunens øvrige enheter, interne og eksterne samarbeidspartnere og frivilligheten i kommunen. Samarbeidet organiseres i et enhetsovergripende arbeidslag som møtes jevnlig i tillegg til at det er utarbeidet, og utarbeides rutiner for samarbeid mellom ulike tjenester i kommunen. Den største utfordringen innenfor flyktningarbeidet blir å skaffe boliger til flyktningene. Bolig for enslige mindreårige asylsøkere ble etter kommunestyrevedtak i september 2015, avviklet. Botilbudet skal være helt avviklet innen september 2017, da har alle enslige mindreårige fylt 20 år og det formelle ansvaret opphører. Rygge kommune har en liten kulturtjeneste som tross dette initierer et stort aktivtetsnivå blant barn og unge i lag, foreninger og frivillighet. Det er et mål at denne aktiviteten videreføres og videreutvikles i Det arbeides stadig med å utvide kulturtilbudet og enheten har fokus på samarbeid internt om ulike arrangement og kulturelle tilbud. Ferieklubb-tilbudet i sommerferien utvikles til også å inneholde et reelt heldagstilbud for barna i samarbeid med lag, foreninger og organisasjoner. Den kulturelle spaserstokken og den kulturelle skolesekken er sentrale innsatsområder. Biblioteket flyttes over til Rygge ungdomsskole når den er ferdig. Det blir et moderne bibliotek med utvidet, ubetjent åpningstid (meråpent bibliotek). Rådmannen har stor tro på at dette vil øke utlånet og at en større brukergruppe vil nås. 55

56 RYGGE UNGDOMSSKOLE Byggingen av Rygge Ungdomsskole er godt i gang. Avtalen er at skolen skal stå ferdig for testing i september 2016, men det er et sterkt ønske om å komme inn og starte opp fra skolestart. Det er en god mulighet for at dette kan la seg gjøre og endelig innflyttingsdato blir avgjort etter nyttår. Fakta om skolen: Skolen bygges for å romme 720 elever fordelt på 3 elevbaser (trinnbaser) som hver kan ha 240 elever. Det blir en flerbrukshall med mulighet for tredeling. Ungdomshelsestasjonen flytter inn i bygget. Folkebibliotek får egne lokaler i bygget. Det første skoleåret ligger det an til at vi får 535 elever på Rygge ungdomsskole og året etter blir det ca. 580 elever. Det betyr at vi får en «myk» start med god plass til alle. Det blir et flott bygg, men det er innholdet som er aller viktigst. Derfor er det stort fokus på å få til en felles kultur for læring og en pedagogisk plattform som gjør at våre elever kan gå ut av skolen med optimale læringsresultat. Det er mye som må avklares og fås på plass i løpet av året: - Drift av kantina - Kulturskolens plass - Samarbeidet mellom folkebibliotek og skole - Helsetjenestens funksjoner - Frivillige lag og foreningers bruk av skolen - Øreåsen og Halmstad skoler blir rene barneskoler Det vil ta noe tid for å få alt avklart. Fokusområde: Økonomi Hovedmål: Rygge kommune har økonomisk handlings rom og effektiv tjenesteyting KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Det er rutiner for planmessig økonomistyring Kostnadsdrivere skal identifiseres, rutiner for effektiv tjenesteproduksjon -Samsvar mellom regnskap og budsjett -Egen utvikling over tid -Sammenligning med andre -Barn i fosterhjem eller institusjon -Regnskap -Månedlig rapport -Tertialrapporter Registering over tid Kostra tall 56 Kostra tall Telling av antall omsorgsovertagelser 2,6%><0,4% over/ under budsjett Forbedring over tid Tjenester som er minst like kostnadseffektive som kommunegruppe 7. Antallet plasserte barn holdes stabilt

57 Rådmannens budsjettforslag for området (alle tall i 1000): Enhet/ansvar Område RB-2015 B-2016 Endring Alle Oppvekst og kultur Oppveksttjenester Halmstad skole Larkollen skole Vang skole Øreåsen skole Ekholt skole Rygge Ungdomsskole Kommunal barnehage Kultur og integrering Familiesenteret Kommentarer til budsjettforslaget: Oppveksttjenester: Foresatte med lav betalingsevne har rett til redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid. Dette gir en økte utgifter, men dette oppveies av endringen i tilskuddsordningen til private barnehager, se eget punkt. Skolene: Elevtallet på skolene har gått ned fra 1872 til Mye av nedgangen skyldes opprettelse av den private skolen CIS, beliggende i Moss. Omkring 40 elever fra Rygge kommune begynte her. Elevnedgangen betyr en reduksjon på 7 stillinger i grunnbemanning pga. færre grupper/klasser. Dette oppveies noe av at det er flere ressurskrevende elever som begynner på skolen, de fleste på Vang skole- og ressurssenter, men også på andre skoler, noe som medføre en økning av ressursene ut over grunnbemanningen, særlig på Vang og Larkollen skoler. I denne forbindelse må også ressursene til denne elevgruppen på SFO økes fra 2016, da dette ikke skal dekkes av prinsippet om selvfinansiering. Rygge Ungdomsskole er lagt inn fra august Dette betyr at elever og lærere er flyttet over fra Øreåsen og Halmstad skoler. Budsjettene for disse skolene får dermed en stor nedgang. For flyktninger er det lagt opp til grunnskoletilbud på Halmstad skole, både for barn og voksne. Dette tilbudet har fått navnet velkomstklasser, og utgiftene dekkes i hovedsak av integreringstilskuddet som følger med hver flyktning. SFO satsene må økes med drøyt 3 % for å kunne videreføre det politiske vedtaket om at ordningen skal være selvfinansierende. Hvis dette ikke gjøres må bemanningen på SFO reduseres, noe som etter rådmannens mening ikke er tilrådelig. 57

58 Kommunal barnehage Den tilsynelatende nedgangen mellom årene skyldes at tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne er budsjettert sentralt og blir fordelt senere. Barnehager generelt Det ser også ut til at barn med rett til plass ved opptaket i 2016 vil være noe lavere enn barn som går over i skolen. Det er imidlertid ikke lagt opp til en nedgang i antall plasser, da dette vil føre til at det høyst sannsynlig ikke blir mulig med full barnehagedekning, blant annet fordi de private barnehagene i sine vedtekter har åpnet opp for at andre enn de med lovfestet rett til plass blir tatt opp. Befolkningsprognosen tilsier også at nedgangen er midlertidig slik at det vil være behov for alle plassene om få år. Dessuten har regjeringen varslet at fleksibelt barnehageopptak vil bli innført. Dette vil i så fall skape behov for flere barnehageplasser samtidig som utgiftene på barnehagesektoren vil øke. Rådmannen vil bruke 2016 til å se på hvordan denne utfordringen skal møtes. Foreldrebetalingen er i samsvar med regjeringens budsjettforslag satt til kroner for hel plass, det samme som inneværende år. Denne vil kunne endres om stortinget fastsetter en annen sats. Kultur og integrering Det kommer mange nye flyktninger og dette medfører nye og flere oppgaver. Det er lagt økte ressurser på flyktningeavdelingen for å dekke dette. Finansieringen skjer gjennom økt integreringstilskudd og avvikling av bolig for EMA. Betaling for kulturskolen er økt med 100 kroner for å fange opp lønnsveksten. Familiesenteret Nye, lovpålagte oppgaver innenfor helsetjenesten for barn og unge gjør at det er lagt inn 1,5 nye stillinger. Rammetilskuddet til kommunen er økt tilsvarende. Betaling og gebyrsatser Det legges opp til en liten justering av satser for betaling og gebyr. Kommunale tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager i Rygge kommune Tilskuddsordningen til private barnehager er lagt om. Det er fortsatt utgifter pr. barn i kommunal barnehage som er utgangspunktet, og de private får 100% likeverdig behandling, noe som er økning fra 98 % i Pensjonsutgiftene legges på med en sjablongsats på 13%, dette er nytt fra Tidligere var det kommunens totale pensjonsutgifter (inkl. fellesordningen) som ble lagt i grunnlagsberegningen for tilskuddet. Med den nye tilskuddsordningen vil den økonomisk likeverdigheten mellom kommunal og privat barnehagedrift bedres. 58

59 Kommunalt driftstilskudd til ordinære barnehager. Sats/alder Pr heltidsplass Tilskuddssats barn 0-2 år Tilskuddssats barn 3-6 år Kapitaltilskudd Kommunen nytter foreløpig de nasjonale satsene for kapitaltilskudd kroner pr hel plass til ordinære barnehager og kr til familiebarnehager. Dette kommer i tillegg til de ordinære satsene. I statsbudsjettet er det varslet endringer i beregningen av kapitaltilskudd gjeldende fra , men foreløpig er disse ikke kjent. Driftstilskudd til Familiebarnehager Kommunen har ikke kommunale familiebarnehager og benytter derfor de nasjonale tilskuddssatsene og den samme finansieringen som til ordinære barnehager. De nasjonale satsene for 2016 er foreløpig ikke kjent. Familiebarnehager - Sats/alder Pr heltidsplass Tilskuddssats barn 0-2 år Tilskuddssats barn 3-6 år Beregningsgrunnlaget for kommunale tilskuddssatser. Det beregnes tilskuddssatser til private barnehager ut fra kommunens godkjente regnskap for barnehagedrift to år tilbake i tid (2014). Andelen fellesadministrative kostnader er lagt på med 4,3 % slik det er instruert i forskrift. For å løfte utgiftsnivået til 2016 nivå, er det gjort påslag for pris og lønnsvekst for 2015 på 3 % og 2,7 % for Alle beregninger er godkjent av Østfold kommunerevisjon. I rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet er den nye beregningsmodellen for kommunalt tilskudd til private barnehager beskrevet. 59

60 Fokusområde: Folkehelse og samfunn Hovedmål: Mest attraktiv ved Oslofjorden KSF Styringsindikator Målemetode MÅL Barns rett til Registering Innarbeide FNs medvirkning barnekonvensjon i alle planer -Elevenes fysiske og psykososiale skolemiljø (eks: mobbing). Elevundersøkelsen Score bedre enn nasjonalt nivå på området Levekårsindikatorene i kommuneplanen følges opp - Overvekt blant barn Registering Folkehelsebarometer Snu trenden med vektøkning, jfr. prosjekt friskliv Frivillighet Telling Økt aktivitet på frivilligsentralen -Flyktningevenn videreutvikles Telling og registrering i henhold til maler Min. 20 flyktninger skal få flyktningevenn i 2016 Miljø og energiindikatorene i kommuneplanen følges opp Indikatorene i kommuneplan knyttet til kommunens omdømme følges opp. -Helsefremmende barnehager og skoler Registrering Felles standard for matservering gjennomført. - Kildesortering Registrering Alle barnehager og skoler kildesorterer avfallet - Medieomtaler Telling - Minimum 20 positive medieomtaler på HOK området Fylkesmannens satsning i alle Østfoldkommunene på «7 milssteget» som er utviklet fra FNs barnekonvensjon skal innarbeides i alle plandokumenter. Det skal arbeides med og dokumenteres arbeid med barn og unges rett til å bli hørt/medbestemmelse, barnets beste og barn og unges rett til gode tverrfaglige tjenester. 60

61 I henhold til kommunestyrevedtak avvikles botilbudet for enslige mindreårige og det bosettes ikke nye enslige mindreårige i kommunen. Videre skal kommunen ta imot 20 voksne flyktninger og bosette disse. Pr. oktober 2015 har kommunen bosatt 33 flyktninger. 9 av disse kom gjennom familieinnvandring, og 1 person bosatte seg i kommunen ved en sekundærflytting. Det er kjent at det i løpet av 2016 vil komme flere personer gjennom familieinnvandring. Frivilligsentralen har hatt stor vekst i Behovet for frivilligheten er stadig økende og utfordringen ligger i å rekruttere frivillige til å tilfredsstille behovet for bistand. Sentralen gir et godt bidrag til å holde befolkningen aktiv, og dette er viktig ikke minst sett i et folkehelseperspektiv. Et av fokusområdene også for kommende år er samarbeid og ressursutnyttelse mellom frivilligheten og flyktninger. Det er et mål at skoler og barnehager skal utvide kildesortering av avfall til også å omfatte glass/metall Rygge kommune har mottatt midler fra Østfoldhelsa til prosjekt «Helsefremmende barnehager og skoler i Rygge. Prosjektet startet i 2014 og avsluttes i 2016, med en trinnvis implementering. Formålet er ved tidlig innsats å demme opp for og redusere sosial ulikhet, samt å innfri nasjonale og lokale mål om å forebygge og fremme helsen i befolkningen. Nøkkeltall fra KOSTRA Barnehage Andel barn med barnehageplass ifht innb. 1-5 år (2013) 2014 Årsgruppe Rygge Gruppe (8) 7 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet 1-5 år (88,5) 89,4 (91,2) 91,5 (87,5) 88,2 (90,0) 90,2 Skolene Netto driftsutgifter til grunnskole pr. innb år (2013) 2014 Rygge Gruppe (8) 7 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet (91.974) (97.758) (94.651) ( ) Netto driftsutgifter til grunnskole pr. innb.6-15 år i Rygge over tid Gjennomsnittlig gruppestørrelser i grunnskolen (2013) 2014 Trinn Rygge Gruppe (8) 7 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet 1-4 trinn (13,1) 11,5 (13,5) 14,0 (13,6) 13,9 (13,6) 13,6 5-7 trinn (12,2) 12,4 (13,1) 14,2 (13,5) 13,7 (13,1) 13, trinn (13,5) 13,2 (14,8) 15,1 (14,7) 13,2 (14,4) 14,4 61

62 SFO Netto driftsutgifter til SFO pr. innb. 6-9 år (2013) 2014 Rygge Gruppe (8) 7 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet (603) (2.775) (3.110) (3.893) Netto driftsutgifter til SFO pr. innb. 6-9 år i Rygge over tid Kulturtjenesten Netto driftsutgifter til kultursektoren pr. innbygger (2013) 2014 Rygge Gruppe (8) 7 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet (749) 766 (1.585) (1.508) (1.950) Netto driftsutgifter til kultursektor pr. innbyggere i Rygge over tid Barnevernstjenesten Barn med barnevernstiltak i Rygge over tid (pr ) Antall barnevernsundersøkelser i Rygge over tid I alt Som førte til tiltak Avsluttet Flere nøkkeltall finnes i kommunens årsrapport for

63 5.3 Hovedutvalg for Levekår Tjenesteområdet omfatter: o Enhet for aldring og demens (tidl. Enhet Ryggeheimen) 135,7 årsverk totalt. Ryggeheimen har 89 plasser; 13 korttidsplasser, 6 avlastningsplasser, og 70 langtidsplasser. Det er 105,6 årsverk tilknyttet sengeposter og administrasjon. I tillegg kommer: Kjøkken: 6,5 årsverk, Vaskeri: 2 årsverk Eskelundstunet består av: Eskelundstunet dagsenter: 3,25 årsverk Eskelundstunet omsorgsboliger: 18 årsverk Demensteamet: 0,32 årsverk o Hjemmebaserte tjenester (HBT) 62,2 årsverk totalt. Tjenesten omfatter hjemmesykepleie, hjemmehjelp (praktisk bistand), dagsenter og Eldresenteret (omsorgsboliger). Det er totalt 273 personer som mottar hjemmesykepleie, 89 personer får hjelp til matombringing, 237 personer har trygghetsalarm og 240 personer får praktisk bistand i form av hjemmehjelp. Det er 22 beboere på Eldresenteret omsorgsboliger. o Tjenester for funksjonshemmede (TFF) (tidl. Praktisk bistand og aktivisering) 107,8 årsverk totalt. Enheten gir tjenester til personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av nedsatt funksjonsevne. Det gis tjenester i bofellesskap og enkeltboliger, miljøarbeid og dagsenter. Det gis tjenester til 63 brukere fra ulike boliger. Løvstad dagsenter gir tjenester til 36 brukere i tillegg. Noen av brukerne får tjenester både fra dagsenteret og fra boligene. Enheten har 4 enkelttiltak, hvorav en av boligene er «sterkbolig» med 2:1 bemanning. o Koordinerende enhet 17,12 årsverk totalt Enheten driver utredning, saksbehandling og tildeling av alle typer helse- og omsorgstjenester. Enheten gir tilbud om rehabilitering, habilitering, hverdagsrehabilitering, ergoog fysioterapitilbud med utredning, kartlegging, veiledning, tilrettelegging og behandling. 63

64 Til enheten ligger også: Privatpraktiserende fysioterapeuter: 7,04 årsverk. BPA (brukerstyrt personlig assistanse) Støttekontakt til 121 personer (som får timer i året) tilsvarende 12,56 årsverk. I tillegg har Tjenester for funksjonshemmede 17 egne støttekontakter. Omsorgslønn: tilsvarende 17,63 årsverk. Avlastning i private hjem for 26 barn/unge med funksjonsnedsettelse og avlastning på institusjon for 16 barn/unge. Tilrettelagt arbeid for 21 personer med varige trygdeytelser. Gerica systemansvarlig o NAV - 48 kommunale årsverk og 13,4 statlige årsverk. Det er 27,4 kommunale årsverk inne på NAV kontoret. Dette er inklusiv 1 årsverk knyttet til flyktningarbeidet og 2 årsverk knyttet til prosjektet «Kunnskapsbasert praksis i NAV kontor», 4,6 årsverk knyttet til psykiatrien og 3 årsverk knyttet til «Oppsøkende ungdomsprosjekt». Enheten består også av: Fjellom 2: 2,8 årsverk Framdrift: 3 årsverk Såstad: 3 årsverk Fjellom 4: 12,6 årsverk. NAV Rygge gir tjenester knyttet til arbeid og aktivitet, markedsarbeid, sykefraværsoppfølging, kommunale kvalifiseringstiltak, sosiale tjenester, økonomisk rådgiving, kvalifisering og introduksjonsprogrammet, midlertidig husvære, rus og psykisk helsearbeid, både i og utenfor NAV kontoret, samt prosjektene «Kunnskapsbasert praksis i NAV kontor» og «Oppsøkende ungdomsprosjekt». o Fellestjenester levekår o Omfatter samfunnsmedisin, legetjeneste, miljørettet helsevern o Kommuneoverlege: 0,38 årsverk Mål og strategier for området er beskrevet i Omsorgsplanen for , hvor hovedmålet er: «Innbyggerne i Rygge kommune er aktive i egen omsorg og opplever en trygg og meningsfull tilværelse i et mest mulig selvstendig liv» Omsorgsplanen for Rygge kommune har tiltak i seg som skal videreføres fram mot 2020, men planen skal rulleres i Under fokusområdene har Levekår ikke et eget målekart, da enhetene er for ulike og sammensatte til å egne seg til dette. Det vises derfor til kommunens overordnede målekart, og de handlingsplanene enhetene utarbeider årlig. 64

65 Fokusområde: Ansatte og arbeidsmiljø Viser til overordnet målekart på området. Målemetode og ambisjonsnivå som overordnet og arbeides med slik: Enhetene utarbeider konkrete mål for sine enheter i de årlige Handlingsplanene. Disse blir lagt fram for politikerne i Hovedutvalg for Levekår. Det gjennomføres medarbeider- og lederundersøkelse hvert år. Resultatene presenteres for medarbeiderne, og hver avdeling utarbeider en plan for utvalgte områder som det arbeides med kommende år, etter kommunens mal for gjennomføring og oppfølging av medarbeider- og lederundersøkelser. Ibid benyttes som verktøy for å rapportere og holde månedlig oversikt over blant annet sykefravær i den enkelte avdeling og enhet. Langtidsfrisk er et kontinuerlig arbeid i hver enhet og alle avdelingsledere har oppfølging med ansatte etter nedfelte prosedyrer. Det legges stor vekt på intern opplæring. E-læring er nå etablert som fast ordning på flere fagområder og det dokumenteres når opplæring er gjennomført. Dette er læring som skal gjennomføres av alle nytilsatte, og som oppfrisking av kunnskap for alle. Dette gjelder f.eks. pålagt opplæring i forbindelse med legemiddelhåndtering. Enhetene utarbeider årlige kompetanseplaner for å styre kompetanseutvikling og følge med på kompetansebehov. Til sammen 24 medarbeidere i HBT og ved Ryggeheimen deltar på Demensomsorgens ABC, et nasjonalt program for å heve demenskunnskapen til medarbeidere som jobber med personer med demens. Opplæringen gis til både faglærte og ufaglærte. Gjennom prosjektet OBS kommune gis det opplæring til 5 instruktører som igjen skal gi opplæring til alle ansatte i OBS-verktøyet. Dette innebærer opplæring i et observasjonsskjema som skal brukes til å registrere endringer/forverringer i en brukers tilstand i konkrete situasjoner. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom hjemmebaserte tjenester i Moss, Råde, Våler, Rygge og Høyskolen i Østfold. HBT driver i samarbeid med Koordinerende enhet videre opplæring av alle ansatte i HBT i hverdagsrehabilitering for øke kompetansen og implementere denne arbeidsmetoden i tjenesten. Både hjemmesykepleiere og hjemmehjelpere får opplæring. Alle enheter følger kommunens system for medbestemmelse, og tillitsvalgte og verneombud er en viktig del av utvikling og drift i den enkelte enhet. I tillegg legges det vekt på medbestemmelse og involvering i de prosessene i levekårsområdet som nå er under utvikling gjennom Prosjekt levekår. Hovedtillitsvalgte og hovedverneombud er involvert og orientert underveis i prosjektet. Det vil være nødvendig med stor involvering fra medarbeidere og ledere også i 2016 for å drive gode prosesser i det videre arbeidet. 65

66 Fokusområde: Brukere og tjenester Viser til overordnet målekart på området. Målemetode og ambisjonsnivå som overordnet og arbeides med slik: Tjenestene i levekårsområdet har fram til 2016 vært organisert i fem enheter etter en modell som tar utgangspunkt i tjenester som hører naturlig sammen. Ved utgangen av 2015 og videre utover i 2016 blir det gjennomført endringer i levekårsområdet som innebærer ny struktur og organisering. Endringene kommer som et resultat av behovet for mest mulig effektive tjenester, både hva gjelder bruk av personell og av boliger. Dette har vært jobbet med i Prosjekt levekår gjennom hele 2015, og prosjektet vil pågå fram til Prosjekt levekår Prosjekt Levekår er et toårig effektiviserings- og kvalitetsprosjekt. Prosjektet oppsto både som en konsekvens av budsjettprosessen for 2015, hvor kravet om at vi driver tjenestene effektivt og i tråd med budsjettrammene er strengt, men også som et behov for å drive utvikling av tjenestene i et kvalitetsperspektiv. Spørsmål som prosjektet skal besvare er om vi gir riktige tjenester, på riktig måte, til riktig tid og av medarbeidere med riktig kompetanse. I prosjektet er det utarbeidet en «mestringsmodell» som skal erstatte den tradisjonelle «omsorgstrappa»: Fra delrapport 2, Prosjekt levekår: «Målet er alltid å søke mot mest mulig selvhjulpenhet og alle de tiltak/aktiviteter kommunen etablerer må ha dette som mål. Derfor er det ikke nok å satse ensidig på f.eks. institusjonsplasser eller hjemmesykepleie, men å organisere en samlet tjeneste som utfyller og supplerer hverandre gjensidig. 66