Harald Ø. Reppesgaard

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Harald Ø. Reppesgaard"

Transkript

1 INNLEDNING PÅ TRONDHEIMSKONFERANSEN 2006 Trondheim LO januar 2006 Harald Ø. Reppesgaard HELSEFARLIG SAMSPILL PÅ ARBEIDSPLASSEN Godtfolk. Kamerater. Takk for invitasjonen og anledningen til å belyse en del økende problemer vi ser i forholdet mellom arbeidsmiljø og vår mentale helse. Jeg har så langt vært psykiater innenfor alle områder i faget i 35 år og har følt både gleden, men mest sorgen, i å følge utviklingen av den mentale tilstand til yrkesutøvere innen mange sektorer i arbeidslivet. De mentale plager et økende antall mennesker sliter med er ikke et privat eller et personlig anliggende. De psykiske lidelsene er påført oss fra utenverden og miljøet i vel 95 %. Resten kan vi si er genetisk. Min referanseramme for dette foredraget er min erfaring som psykiater fra omfattende pasientbehandling, som foredragsholder innen temaet helsefarlig samspill på arbeidsplassen, i mange organisasjoner og bedrifter. Jeg vil ikke stikke under en stol at jeg alltid har vært et samfunnsengasjert menneske og medlem av Norges Kommunistiske Parti. Mitt hovedbudskap har i disse 35 år fokusert på at en ikke kan skille mellom menneskers psykologiske utvikling og de samfunnsmessige forhold de lever under. Utviklingen har vist at jeg har rett! Det er en lovmessighet, en dialektisk sammenheng, mellom mental helse og de politiske betingelsene mennesker lever under. Vi ser dette i de psykososiale belastningene folk utsettes for i vårt arbeidsliv og som er dramatisk forverret i løpet av de siste år. Dvs. i en tidsepoke som faller sammen med sterke krav om effektivisering og en uhemmet innføring av markedsøkonomi i privat og offentlig sektor. Dette er altså ikke tilfeldig. Arbeidslivsforskningen, særlig anført av Institutt for Samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, har vist at fenomener som organisasjonskultur, konflikter, ledelse og omstillinger, fra slutten av 1980-årene, har endret seg radikalt til arbeidstakernes disfavør. Det er rapportert med økende frekvens 1

2 destruktive og harde personkonflikter og det som blir kalt mobbing på arbeidsplassen. Tidlig rettet media, noen fagforeninger og LO oppmerksomheten på dette. Store overskrifter og mange artikler om enkeltskjebner rettet vår oppmerksomhet mot helsefarlige ledere og selvmord blant mobbeofre. Ansvaret for det psykososiale arbeidsmiljøet og det mellommenneskelige samspill på arbeidsplassen er arbeidstakere, bedriftshelsetjeneste, personalavdelinger, tillitsvalgte og ikke minst ledere på alle nivå. Det øverste ansvar er til sist aksjonærer, generalforsamlinger og styrer som legger beslutninger om og føringer på de økonomiske betingelsene for drift, og utvikling av bedriftene. Som bestemmer produksjon og produksjonsformene og til syvende og sist bedriftens eksistens. Markedsøkonomisk opptatthet har også ført til ensidig profittenkning hos eierne og mindre ansvar for de ansattes ve og vel. Vi opplever at når valget står mellom profitt og de ansattes interesser taper de siste. Jfr. vedtakene om nedleggelsen av Union og Freia i fjor. Konflikter og mistrivsel er et problem for mange arbeidstakere og ledere. I en undersøkelse blant 4500 ansatte i 1010 norske bedrifter, svarte 38 % at de av og til, eller ofte, opplevde konflikter og dårlige forhold i ledelsen eller mellom ulike ledelsesnivå, like mange konflikter og dårlige forhold mellom ledere og ansatte, 26 % mente at slike forhold var det mellom de ansatte. Det er viktig å slå fast at konflikter og motsetninger er en naturlig del av livet innen alle organisasjoner og arbeidsgrupper. I seg selv er konflikter verken positive eller negative alt etter hvordan de kan håndteres. Å ta opp konflikter kan føre til bedre samarbeidsklima og gjøre det lettere å løse problemer seinere. Ikke minst bli partene bedre kjent med hverandre, kan oppleve større gjensidig respekt og ikke minst lære nytt om bedriftskulturen. På den annen side fører konflikter som ikke mestres fornuftig til økte samarbeidsproblemer, lavere effektivitet og mistrivsel. Dette fører til hyppige fravær og langtidssykemeldinger. Det har alltid vært min påstand at en bedrifts eksistens ikke hviler på svingende oljepriser eller 2

3 dollarkurser. Den står og faller på ledelsen og kulturen i bedriften! De fleste konflikter i en organisasjon vil dreie seg om disse konflikttemaene: - makt og innflytelse - fordeling og bruk av begrensede ressurser - fastlegging av mål, prosedyrer og arbeidsmetoder - fordeling av ansvar og oppgaver Konflikter som ikke håndteres konstruktivt har en tendens til å vokse, utarte seg og hardne til. Motsetningene blir sterkere, følelsene mer og mer uforsonlige. Det blir uvennskap og fiendskap som resultat. Når konfliktene blir så sterke at det oppstår åpne eller skjulte konfrontasjoner som følge av partenes motvilje ovenfor hverandre, eller p. gr. a. vanskelige personlige arbeidsforhold, kan vi kalle dem harde personkonflikter. Et godt eksempel er striden mellom Avinor og flygelederne før jul. Jeg vet ikke om flygeledernes helse er spesielt tander. Jeg vet bare at det var et sjansespill å få flyet i visse perioder mot ferie og høytider, seinest i november desember i fjor. I alle fall ble bedriften Avinor og dets ledelse avkledd for sin elendige konflikthåndtering og er vel for tiden landets minst populære organisasjon. Nå vel også sammen med SAS-Braathen. Vår kollektive sikkerhetskontrollør i lufta, Avinor, ble privatisert for utelukkende å tjene penger til de nye eierne. Avinor står fram som et godt eksempel på helsefarlig ledelse. Flygeledernes talsmann forklarte det utbredte sykefraværet som psykisk stress forårsaket av interne konflikter, manglende tiltro til ledelsen og usikkerhet m.h.t. framtidig arbeidssituasjon. Flygelederne følte seg ikke skikket til å fungere i en situasjon som krever kontinuerlig årvåkenhet og 100 % konsentrasjon. Publikum og politikere trodde ikke på dem og sa at egenmeldingene ble brukt som et kampmiddel. Var det så enkelt? La oss se på en annen sak. Prof. Schiefloe på Institutt for statsvitenskap i Trondheim bisto Statoil med å finne årsaken til utblåsningen på Snorre A- plattformen i november Denne meget alvorlige hendelsen kom under kontroll på grunn av en kombinasjon av effektiv beredskapshåndtering, faglig dyktighet og personlig mot. De organisatoriske sikkerhetsbarrierene var svært dårlige. 3

4 Sikkerheten var dårlig som reaksjoner på raske organisatoriske forandringer. Forut for gassutblåsningen hadde snorrearbeiderne vært gjennom to skift av arbeidsgivere, med tilhørende tilpasninger til nye ledere, nye regler og datasystemer. Den delen av LO som planla den famøse brønnoperasjonen sto i tillegg opp i en omfattende reorganisering. De som sto for selve jobben med brønnen, hadde nettopp fått ny arbeidsgiver, en del nye kolleger og ledere. På Snorre var det ingen arbeidskonflikt som i Avinor. Alle ble tatt godt vare på. Ingen sto i fare med å bli sendt ut i ledighet, ingen kom med kritikk til måten endringsprosessene ble håndtert på. Allikevel bekymret de ansatte seg for fremtiden. Hva ville skje? Ville vi få nye eiere, nye ledere og kolleger? Hva ville dette bety for egen økonomi og karriere? Noen fortalte Shiefloe at de ofte ikke var 100 % fokusert og mentalt til stede på jobben i flere uker etter alle endringene. At de var mindre årvåkne og oppmerksomme enn de ville ha vært i en mer stabil arbeidssituasjon. Årsaker til ulykker kan derfor også være organisatoriske endringer som øker sikkerhetsrisikoen. Tilbake til Avinor. Når så situasjonen i Avinor i tillegg var preget av konflikter med ledelsen, gjensidig mistillit og manglende dialog, kombinert med trusselen om nedleggelse og arbeidsledighet, var det kanskje tryggest for oss flypassasjerer at de flygelederne som ikke følte seg helt på topp holdt seg hjemme. For et par dager siden sto vi ovenfor det drama at over 100 SAS flygere hadde fått akutte sykemeldingsbehov midt opp i en tariffperiode med fredsplikt. Det er ikke vanskelig å tenke seg at bak dette ligger det harde konflikter og et meget dårlig samarbeidsmiljø. Man klarer ikke å løse langvarige konflikter mellom de ansatte og ledelsen i SAS-Braathen konsernet. Det oppstår akutt sykdom. Reell eller innbilt sykdom. Det er for så vidt uinteressant. Poenget er at organisasjonens produktivitet lammes. Plaging, trakassering, mobbing, helsefarlig ledelse, psykisk vold, seksuell trakassering, utstøtning av syndebukker begrepene er mange, meningen om årsakene likeså. Bak ordene finner vi likevel en felles mening; nemlig at ett eller flere mennesker over lengre tid føler seg utsatt for sterke negative handlinger fra én 4

5 eller flere personer enten som kollega eller en kollektiv ledelse handlinger som rokker ved personens selvbilde, selvfølelse og selvrespekt. Vi er nå kommet til begrepet mental helse. Hvordan påvirkes den av arbeidsplassen? En grunnleggende tanke i dagens arbeidsmiljøforskning er at den enkeltes opplevelse og vurdering av egen arbeidssituasjon og evne til å mestre denne kan forklare i hvilken grad arbeidsmiljøet innvirker på en persons helse. I fig. 1 presenterer jeg en modell for hvilke forhold som påvirker helsen, trivsel og yteevne og derigjennom organisasjonens fungering. Forholdene gir positive og negative utslag for individ og organisasjon. Vanskelige mellommenneskelige forhold i jobben kan føre til helseplager, trivselsproblemer, sykefravær og høyt gjennomtrekk av arbeidstakere. Vi snakker om akutte psykiske plager og de som over tid utvikler seg til mer kronisk skader. De psykiske plagene er angst, depresjon, anspenthet, irritabilitet, søvnproblemer, spiseforstyrrelser. Over tid fører det til kroppslige symptomer for eksempel i muskel/skjelettsystemet. I en studie blant 100 kvinnelige kontoransatte viste det seg at det å oppleve krenkelse og skam forklarte mye av disse plagene. Særlig har personer som mobbes langt flere helseproblemer og helseplager enn andre arbeidstakere. Langtidsvirkningene av å arbeide under slike harde miljøer er at vi kan havne i endestasjonen Utbrenthet. Det er her snakk om å ha måttet utholde kronisk stress over kanskje flere år. Tilstanden kjennetegnes grovt sett med økt trettbarhet i jobben. Alltid trett. søvnforstyrrelse, grubling, depresjoner, indre uro og angst, hodepine, svimmelhet, økt irritabilitet, kort lunte, tåler lite støy, trykk for brystet, pustebesvær. Man føler seg utilstrekkelig, lite verdsatt og motarbeidet. En har mistet motivasjonen i jobben og gruer seg alltid til å møte opp ja til og med dagen før. I få men dramatiske tilfelle kan det ende det med selvmord. I alle tilfelle ender det med lange sykefravær, attføring, eller uførepensjon. Vi skal se på noen tilfelle jeg har hatt i behandling. Men først. Alle har opplevd et dårlig psykososialt miljø kjennetegnet ved: 5

6 Høy turnover/fravær/sykefravær Samarbeidskonflikter Kommunikasjonsproblemer og problemer i forhold til ledelsen Liten lyst og lav motivasjon for arbeidet. I min praksis hadde jeg i fjor 82 pasienter av alle kategorier. 15 % av disse 12 stk. - har klare tegn på kronisk stress, eller utbrenthet (burn-out). De er fra ulike yrkesgrupper, har ulik alder og kjønn. De mest utsatte er kvinner i år, fra renhold, dagligvare, serverings-, omsorgs-, og undervisningsyrkene. Bakgrunnen og oppveksten er forskjellige og noen er selvfølgelig mer disponert for psykiske lidelser enn andre. Vi kan aldri se bort fra personfaktoren, eller en personlig disposisjon for å få psykisk lidelse Kasuistikk 1 Sivert var en mann, 46 år gammel. Gift, 2 døtre i tenårene. Han hadde jobbet i Telenor i 12 år. Var på behandlingstidspunket i 2002 regionsjef med adm./økonomisk ansvar for utvikling og utbygging av kabel-tv. De omfattende omorganiseringene i Telenor førte til endrede ansvarsområder og flere arbeidsoppgaver. Han lå til stadighet etter med arbeidet. Først og fremst skulle han ta seg av alle klagene fra kunder og å sørge for utbedringer. Sivert jobbet under kronisk stress. I fokus for Telenor var effektivisering og økt fortjeneste. Når han selv fikk problemer visste han aldri hvor han kunne få hjelp og støtte i bedriften. Han hadde alltid i bakhodet at mange ble sagt opp. Neste gang kunne det bli hans tur. Tre år før han kom til meg hadde han et anfall med black out på en skitur. Jeg må føye til at Sivert i sin ungdom hadde vært en fremragende skiskytter og i alle år vært en ivrig idrettsmann. Han fikk etter black-out en panikkangst og hyperventilasjon. Etter en tid i 50 % jobb, prøvde han seg i 100 % og i perioder 150 % for å ta igjen arbeidsoppgavene. Han var ikke flink til å si nei til ledelsen. Det ble bare konflikter og strid av slikt. Hans sykdom og 6

7 arbeidssituasjon ble tatt opp med HMS og det ble satt fram krav om at arbeidssituasjonen måtte endres. Men intet skjedde. I løpet av kort tid fikk han uklare nakke- og ryggsmerter, ble veldig opptatt av hjertefunksjonen og pusten. Han fikk flere typer beroligende og smertestillende medisiner av fastlege uten resultat. Han ble verre og verre og måtte holde sengen i dagevis. Samtidig hadde han et mas fra arbeidsgiver om at han måtte komme tilbake i jobb. Sivert var den eneste som kunne faget. Han fikk som den ja-mann han var dårlig samvittighet ovenfor arbeidsgiver fordi han var syk. Tilstanden førte til nye angstanfall, depresjoner, aggresjonsutbrudd og avstand til familien. Kona krevde skilsmisse. Både jobb, økonomi og familie sto i en krisesituasjon. Virkelig ille ble det for ham da en kollega tok sitt eget liv på arbeidsplassen. I følge pasienten var han så utbrent og ferdig at han ikke orket å leve. Sivert hadde alle tegn på en burn-out. Hovedårsak var uten tvil en arbeidssituasjon som var underlagt sterke og ensidige effektivitetshensyn i en bedrift som skulle styres etter markedsøkonomiske prinsipper. Det endte med uførtrygd for en tidligere toppidrettsmann før han var 50 år. Kasuistikk 2 Berit, en kvinne på 42 år. Samboer og en sønn og datter i tenårene. Hun hadde jobbet i NSB i renhold i 20 år. Fra en relativ trygg arbeidsplass med en oversiktelig og grei arbeidstid ble hun flyttet på til alle ny områder hvor en ufaglært arbeidskraft trengtes innen bedriften. For 10 år siden kom det fart i oppsigelsesprosessene og alt ble usikkert. Det hardnet til mellom dem hun arbeidet sammen med. Alltid var spørsmålet: Hvem blir den neste som må gå? Jeg har i all fall lengre ansiennitet enn henne Berit. Hun må ikke tro at hun gjør noe bedre jobb enn meg. Det kom etter hvert noe kaldt og mistenksomt mellom arbeidskameratene. Bedriftskulturen som før var bra ble nå dominert av paranoide tendenser og mobbing. Berit var aldri tøff og eide ingen spisse albuer. Tvert om levde hun i et tungt samboerskap med alkoholmisbruk som gjort henne engstelig og nervøs. Det begynte med egenmeldninger og langvarige 7

8 sykemeldinger. Hun var plaget av svimmelhet, hodepine og synsforstyrrelser. I tillegg kom søvnplager og mareritt. Hun var slapp og trett og ville helst ligge i senga. Berit gruet seg allerede lørdagskveld for å gå på jobb mandagen. Da hun fikk sterke depresjoner og angst med selvmordsforsøk ble hun henvist til meg. Da vi tok opp hele hennes sykdomsbilde og jobbsituasjon med HMS og personalledelsen, fikk hun bare tilbud om en sluttpakke. Hele NSB hadde ingen annen, passende jobb å tilby. Det ble sagt direkte at man arbeidet med å si opp ansatte og at fortjeneste i konsernet var det viktigste. HMS hadde hatt store problemer høyere opp i systemet med å oppnå aksept for arbeidsmiljøloven og å forsøke bedriftsintern attføring. Siden NSB ikke tok standpunkt til bedriftsintern attføring fikk hun heller ingen trygdeytelser etter sykepengeperioden på 52 uker. Hun ble ved siden å være utbrent, syk og uten arbeid også nå sosialklient. Selv etter 4 år får hun ikke uføretrygd men må gå fra et meningsløst attføringstiltak etter det andre. Hun er nå 46 år, ufaglært og uten noe vellykket attføring bak seg. Framtida er ikke lys for henne. Kasuistikk 3 Robert er en mann på 50 år som har jobbet som trailersjåfør før han begynte i Postverket for 23 år siden. Han har tatt utdannelse i posten og klatret alle gradene til å bli enhetsleder for et team i et distrikt. Hadde samboer, som han flyttet fra for vel 10 år siden. Har to døtre i tenårene. I sin vei oppover i systemet var han også tillitsvalgt i Norsk Postforbund, var AKAN-leder og tok ellers på seg mange andre verv i andre organisasjoner. Han var en imøtekommende og tillitsfull person som aldri sa nei. Som teamleder hadde han ansvar for administrasjonen, økonomien og at virksomheten var effektiv. Teamlederne har en mellomlederstilling i resten av postorganisasjonen. Han har altså overordnede å forholde seg til presset ovenfra og de underordnedes interesser å ivareta presset nedenfra. Da Postverket begynte sin omstrukturering og endring av organisasjonen kom han i ei klemme som førte til konflikter. Dvs. han som den positive personen han ønsket å være jobbet natt og dag for å få alle pålagte endringer på plass, samtidig skulle han 8

9 ha et godt forhold til medarbeiderne. Istedenfor å ta opp konfliktene med over- og underordnede, feide han dem under teppet. Alt ordner seg. Frustrasjonene over den økende maktesløsheten vendt han innover seg selv. Han fikk økende psykiske plager. Det var indre uro, utrygghetsfølelse, nedstemthet, følelse av utilstrekkelighet og søvnproblemer. Vi kjenner til denne statsbedriftens råe og raske nedskjæringer av bemanning og krav om effektivisering i de siste 5-6 år. Tusenvis av arbeidstakere er sagt opp eller på annen måte tvunget ut av sine faste arbeidsplasser på kort tid. Ledelsen i posten har ensidig fokusert på økonomisk lønnsomhet. Koste hva det koste vil. Og det har kostet. Det har kostet fysisk og psykisk helse. Konfliktene har vært dype og mange mellom ledelse og de ansatte. Konfliktene har vært harde mellom de ansatte seg i mellom. Usikkerhet og spekulasjoner om hvem som må gå i neste nedbemanningsrunde har preget forholdet mellom tidligere gode kolleger og ført til et psykososialt arbeidsmiljø som ble tiltagende preget av mistenksomhet, bebreidelser, gjensidige beskyldninger og en god del paranoia. I tillegg hadde man gjeld og familie å tenke på. Det er ikke vanskelig å forstå at sykemeldingene og søknader om uføretrygd bare strømmet inn. Også for vår mann Robert. I 2000 fikk han en lungebetennelse som han ikke kom ordentlig over. Han var sliten, trett, orket ikke å ta del i alle aktivitetene som før. Han som alltid hadde vært frisk fikk for første gang lange sykemeldingsperioder. I tillegg skjemtes Robert over at han var psykisk syk og at kollegene kunne se det. Etter at han flyttet til Trondheim gikk han faktisk bakgater for å unngå å treffe gamle arbeidskompiser. Han ble sterkt deprimert, fikk angstanfall og søvnproblemer. Etter at samboerskapet gikk i oppløsning flyttet han til byen og fikk tilbud om å bli vanlig postbud. Hans enhetsleder gjorde det han kunne for å legge forholdene til rette men ledelsen over ham skulle spare penger. I dag sliter han med å fylle en 50 % jobb som bud. Det henger over ham at han kan bli overtallig og må slutte. Dette oppleves som en skam og raserer totalt hans selvbilde. Robert har gått i terapi hos meg i 3 år. Han er utbrent og vil aldri kunne fylle en 100 % jobb igjen. Målet med behandlingen er å holde ved like den 9

10 arbeidsevne han har og å få livet til å gå rimelig rundt sammen med den nye samboer som er meget tolerant og forståelsesfull. Vi søker nå om 50 % uføretrygd. Hva er typisk for disse eksemplene: + Arbeidsplassene var i sterk omorganisering og omstrukturering med effektivisering og fortjeneste til eierne i fokus. + De ansatte hadde liten styring med og påvirkning på prosessene. + De ansatte møtte liten forståelse fra ledelsen for sine plager. + Det var ingen ivaretaende bedriftskultur. Til dels harde personkonflikter. Mobbing. + De ansatte fikk kroniske stressymptomer og havnet i utbrenthet. Vi må spørre: Kan og hvordan kan utviklingen endres? Det viktigste er at arbeidstakerne får større innflytelse i bedriftenes endringsprosesser og utvikling. De må få en følelse av reell medvirkning og å ha en hånd på rattet. Arbeidsmiljøet må få en helt annen plass i vurderingene og settes opp på siden med lønnsomhetsprinsippet. Viktige miljøtiltak er som i fig 2. Vi konstaterer at SAS-Braathen for tiden er i en alvorlig konflikt. Miljøet mellom flygerne og ledelse er knallhard. Konsernsjefen truer med oppsigelser og splitter de ansatte som igjen settes opp imot en tredjepart passasjerene. Et skremmende eksempel hørte jeg den 25. januar i NRK i forbindelse med pilotstreiken i Danmark hvor konsernsjef Jørgen Lindegård uttrykte: Det er absurd at de ansatte skal ha innflytelse på hvordan SAS skal organiseres. Med en slik holdning vil vi oppleve flere sykemeldte piloter. Ikke bare som aksjoner. Alle andre ansatte vil også oppleve jernhånden når SAS-Braathen skal tenke profitt. Så å si alle miljøtiltak mot konflikter i dette konsernet har vært fraværende ikke bare i dag men i mange år. Det må være en selvfølge at alle parter i en organisasjon skal være med i beslutningsprosessene. Det er noe surt, gammelt, reaksjonært å mene at de ansatte ikke vet sitt eget beste. At de 10

11 ikke skjønner noe av omstillinger og endringer. Dersom de ikke gjør det er det noe fundamentalt feil med ledelsens argumentasjon, kommunikasjonsevnen og viljen til å informere. Skal vi prøve å finne strategier for å beskytte vår egen mentale helse må vi konkret som mulig finne grunnene i miljøet på arbeidsplassen til sykdomsutvikling. Fig. 3 viser hvilke momenter som forebygger konflikter. For å si det sånn: Når flere av disse momentene mangler ser vi årsakene til konfliktene. Hva kan vi gjøre? 1. På arbeidsplassen: Jo vi må bygge på viktige verdier i Arbeidsmiljøloven i fig Politisk. Konkret: Det nærmeste kravet å beholde de grunnleggende verdiene i Arbeidsmiljøloven. Bevare AFP i pensjonsordningen Stoppe privatisering og konkurranseutsetting av arbeidsplassene. Øke fellesskapsløsningene framfor private løsninger. Tilbakeføring av politisk og statlig styring med kreditt- og rentepolitikken. Fjerne arbeidsledigheten. I sum det som norsk fagbevegelse slåss for i dag. Politisk. Generelt: Styrke de politiske kreftene som går inn for sterkere styring med kapitalkreftene og en annen fordeling av rikdommen i samfunnet. Ha klare politiske prinsipper som går på at hovedmotsigelsen går mellom arbeid og kapital. Vi kommer ikke utenom klassekamp. Vi er ikke i samme båt som Røkke og Rimi-Hagen selv om de som personer nok er hyggelige og sjarmerende. Vi har grunnleggende helt motsatte interesser. De tenker bunnlinje og profitt. De ofrer vårt arbeidsmiljø og arbeidsplasser for sine profittinteresser. Vi har ingenting å ofre. For å berge vår mentale helse fra gradvis ødeleggelse må fagbevegelsen, partiene som vil ha langsiktige økonomisk planlegging i samfunnet og i bedriftene og økt arbeiderstyring, stå på mot kapitalkreftene og alle høyrekreftene i Norge. Til sist er det også en internasjonal solidaritet mellom alle arbeidere, mot kapitalismen og utbytting, som kan gi oss et varig mentalhygienisk vern. Takk for oppmerksomheten. 11

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

STRESSRELATERTE PLAGER

STRESSRELATERTE PLAGER STRESSRELATERTE PLAGER Mestring av helseplager 27 % Psykososialt arbeidsmiljø 5 % Prestasjonsfremmende ledelse 0.3 % Mestring av arbeidet 0.2 % Internt samarbeid 0.2 % Ekstern samhandling 0.3 % Mobbeforebygging

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta. Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi

Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta. Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi Mobbing: en definisjon Mobbing (f.eks. trakassering, plaging, utfrysing eller sårende erting og fleiping)

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Stress meg ikke jeg vil arbeide. Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen

Stress meg ikke jeg vil arbeide. Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen Stress meg ikke jeg vil arbeide Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen 1 Bakgrunn Det er inngått en avtale mellom europeiske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner om stress på arbeidsplassen.

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Mobbing. på arbeidsplassen

Mobbing. på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Innlegg på konferansen 20. april 2010 Norge satser på selvhjelp III Selvhjelp i arbeidslivet Problemet som ressurs Roy Pedersen, leder SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Gode venner Dere

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Alltid best med arbeid Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Peter Chr Koren Arendal 13. november 2012. Uansett hvor man er i arbeidslivet: om man sammenlikner helsa i en gruppe

Detaljer

Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din

Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din Arbeidsmiljøseksjonen ved St. Olavs Hospital er en bedriftshelsetjeneste som gjerne vil bidra til at arbeidsplassene både blir effektive og en kilde til

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen..

Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Agenda Rammene Hva menes med begrepene mobbing/trakassering og konflikter i arbeidslivet? Hvordan håndterer vi hvem gjør hva? De vanskelige

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Nærvær og sykefravær Hva virker? Kristen Dalby, ressursgruppa Løten 23.04.13 Kort status på hva vi vet noe om Den foreliggende kunnskapsstatusen k t viser at man vet; Mye om risikofaktorer, altså hvilke

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11.

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11. Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet ARV 15/11-2012 Nils Magerøy Prosjektleder Jobbfast Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Denne presentasjonen

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Bakgrunn. Bondeviks initiativ førte også til at det ble satt i gang en nasjonal satsing over tre år i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Bakgrunn. Bondeviks initiativ førte også til at det ble satt i gang en nasjonal satsing over tre år i samarbeid med partene i arbeidslivet. Mobbing Foredrag 15.4.2008 Bakgrunn Statsminister Kjell Magne Bondevik lanserte i sin nyttårstale i 2004 en kampanje mot mobbing på arbeidsplassen som en del av avtalen om det inkluderende arbeidsliv.

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen av IAavtalen som SINTEF utfører på oppdrag fra

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

JOBBING UTEN MOBBING

JOBBING UTEN MOBBING JOBBING UTEN MOBBING på meteorologisk institutt Sofia Windjusveen JUM Jobbing uten mobbing Arbeidstilsynet: jobbingutenmobbing.no Besøk januar 2007 av arbeidslivsenteret 5 bedrifter - 4 samlinger våren

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

Stressmestring for person og organisasjon

Stressmestring for person og organisasjon Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!

Detaljer

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt?

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Fafo Sissel C. Trygstad 3. februar 2011 2 Problemstillinger som besvares i dag Hvor godt kjent er AMLs varslerbestemmelser i norsk arbeidsliv? Omfanget

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

En presentasjon fra NOVA. Ungdataundersøkelsen - Hvordan er tilstanden i følge norsk ungdom?

En presentasjon fra NOVA. Ungdataundersøkelsen - Hvordan er tilstanden i følge norsk ungdom? En presentasjon fra NOVA Ungdataundersøkelsen - Hvordan er tilstanden i følge norsk ungdom? Hvor fornøyd er dagens unge med foreldrene sine? 100 90 80 0 69 60 0 40 30 20 10 14 0 Svært fornøyd Litt fornøyd

Detaljer

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Konflikthåndtering i arbeidslivet Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Conflictus (lat.)= Sammenstøt Hva er en konflikt? 1. En konflikt er en kollisjon mellom interesser, vurderinger,

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER Bedrift: Sykehusapoteket Dato: 9.-19. juni Kopi: Verneombud UTFØRT AV: ANNE KRISTINE MACDOUGALL TIDSROM FOR SAMTALER: 9-19.januar AVDELING: Alle TOTALT ANT. SAMTALER:

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Hva er mobbing? Lite respektfull behandling

Hva er mobbing? Lite respektfull behandling Hva er mobbing? Lite respektfull behandling Negative handlinger over tid over min grense for hva jeg kan tåle. Mobbing er når du ikke klarer å ta igjen,og du ikke klarer å gå. Tre typer trakassering: Kameratovergrep

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting undersøkelse i staten 21 for Difi/FAD Tabellbilag Rambøll Management Consulting 1. Frekvenser med OM DEG OG DITT ARBEID 1. Hvilken type etat arbeider du i nå? Departementene Direktorat, tilsyn, o.a. 133

Detaljer

Oppfølging av psykososiale forhold. AGP-konferansen 2014

Oppfølging av psykososiale forhold. AGP-konferansen 2014 Oppfølging av psykososiale forhold AGP-konferansen 2014 Generelle krav til arbeidsmiljøet - aml 4-1 (1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering

Detaljer

Utbrenthet blant helsepersonell

Utbrenthet blant helsepersonell Utbrenthet blant helsepersonell Astrid M. Richardsen Handelshøyskolen BI E-mail: astrid.richardsen@bi.no Stress i arbeidslivet Bidrar til forverring av mentale lidelser som depresjon, angst, nervøsitet

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

INTERNKONTROLL HMS Rutine for håndtering av personkonflikter

INTERNKONTROLL HMS Rutine for håndtering av personkonflikter Side 1 av 8 Formål Dette dokument inneholder en prosedyre for å forebygge og håndtere trakassering, mobbing, utilbørlig oppførsel og harde konflikter i Nome kommune. Det forventes at alle ansatte kjenner

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Arbeid og psykisk helse

Arbeid og psykisk helse Arbeid og psykisk helse Innsatskommuner Sykefravær Nettverksamling Mandal Pål Nystuen, Psykologbistand Psykiske lidelser er årsak til: Hver 5. sykefraværsdag Hver 4. nye som blir uføretrygdet Hver 3.

Detaljer

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Arbeidsmiljø i barnehagen Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Vårt mål Barnehagen skal være en god arbeidsplass som ivaretar hver enkelt arbeidstaker på en forsvarlig

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

AKAN-arbeid inkludering 38 år før IA-avtalen!

AKAN-arbeid inkludering 38 år før IA-avtalen! AKAN-arbeid inkludering 38 år før IA-avtalen! AKAN jubileumskonferanse 24.10.2013 Ørn Terje Foss, fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB HR Hovedbudskap: Hold deg i jobb! Ørn Terje Foss Lege, spesialist i

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø

Et godt arbeidsmiljø Et godt arbeidsmiljø Hva er et godt arbeidsmiljø? 12 i Arbeidsmiljøloven gir en antydning: "et arbeidsmiljø som gir arbeidstakeren full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger." Arbeidstilsynet

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING Konflikt er en forutsetning for forandring Et foredrag basert på boken av Bo Ahrenfelt og Roland Berner LØS KONFLIKTENE DEFINISJONER Konflikt En situasjon der en eller flere

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer