SPORTSPLAN I.L. VALDER FOTBALL

Transkript

1 SPORTSPLAN I.L. VALDER FOTBALL ALDER 6 16ÅR Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 1 av 29

2 INNHOLD: Kap. 1: FORORD Side 3 Kap.2: MÅLSETTING OG PÅVIRKNING Side 4 Kap.3: HOLDNINGER, MOTIVASJON OG MILJØ Side 5 Kap.4: ENKELTLAGETS STØTTEAPPARAT Side 9 Kap.5: ALDERSGRUPPEN 6-7 ÅR Side 10 Kap.6: ALDERSGRUPPEN 8-10 ÅR Side 11 Kap.7: ALDERSGRUPPEN ÅR Side 14 Kap.8: ALDERSGRUPPEN ÅR Side 17 Kap.9: ALDERSGRUPPEN ÅR Side 20 Kap.10: TRENING FOR KEEPER Side 24 Kap.11: HOSPITERING Side 26 Kap.12: TRENERUTVIKLING Side 28 Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 2 av 29

3 1. FORORD I den vedtatte handlingsplan for I.L. Valder står følgende: Vi skal gi et differensiert, velorganisert og inkluderende tilbud til all som vil spille fotball. Tilbudet skal gi trivsel og gode utviklingsmuligheter for den enkelte Vi skal være en ressursklubb for spillerutvikling og trenerutvikling. Vi skal være beste klubb i kommunen, basert på egen rekruttering. Vi skal ha ett stort foreldreengasjement. Formålet med denne sportsplan er å lage en samlet plan og et egnet arbeidsverktøy for trenere og lagledere i I.L. Valder når det gjelder barne- og ungdomsavdelingen, slik at man kan utvikle klubb og spillere i en positiv retning i henhold til vedtatte handlingsplan. Sportsplanen skal være en retningslinje for alle trenere/lagledere i klubben, og skal fungere som et verktøy for å kvalitetssikre vår aktivitet. Sportsplanen er ingen fasit, og vil bli fortløpende vurdert av klubben. Sportsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i andre klubbers sportsplaner. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 3 av 29

4 2. MÅLSETTING OG PÅVIRKNING 2.1 MÅLSETTING I.L. Valder Fotball har som mål, innenfor de rammebetingelser vi rår over (antall trenere/ledere, anlegg og økonomi), å gi et aktivitetstilbud innen fotball for alle barn/ungdom på Valderøya fra det året de fyller 6 år. Vår målsetting for aldersbestemt fotball kan deles i to: Flest mulig lengst mulig (Bredde). Vi ønsker å beholde flest mulig av våre barn og unge lengst mulig innenfor fotballmiljøet. Utgangspunkt for å klare dette er et ønske om å gi alle et godt fritidstilbud i et miljø preget av trygghet, mestring og trivsel. Fotball skal være for alle, ikke bare for de beste. Differensiering (Talent). Vi ønsker å legge forholdene til rette for at unge spillere med spesielle forutsetninger, ferdigheter, innstilling og vilje (talenter) skal kunne utvikle sitt potensial over tid til beste for rekruttering til klubbens a-lag og/eller norsk fotball forøvrig. Klubben ønsker gjennom sportsplanen å holde en høy kvalitet på spillerutviklingen og dermed øke muligheten for å få frem gode spillere som forblir i klubben lengst mulig. 2.2 PÅVIRKNING Sportsplanen skal påvirke: For spillere: Basisferdigheter - situasjonsbestemte ferdigheter. Hurtighet/reaksjonsevne/fotballbevegelser. Holdninger i trening og kamp. Samhandlingsevne/fotballforståelse. For trenere/lagledere: Gi trenere/lagledere i de enkelte aldersgrupper et hjelpemiddel for fotballopplæringen. Fortelle treneren hva som forventes av treningsinnhold i den aktuelle aldersgruppe. Poengtere/vise at det er mest meningsfylt å arbeide med en plan i stedet for tilfeldig valgte aktiviteter. Øke trenerens kompetansenivå. For klubben: Øke muligheten for å gi presis informasjon om det sportslige arbeidet i vår klubb. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 4 av 29

5 3. HOLDNINGER, MOTIVASJON OG MILJØ I.L. Valder skal arbeide for: 3.1 HOLDNINGER Det er en grunnleggende forutsetning for all læring at deltakernes holdninger er de rette. Det er lettere å skape positive holdninger i ung alder enn å endre dårlige etter hvert. Det holdningsskapende arbeidet starter derfor fra spillerens første dag i klubben. Sentralt for hver enkelt spiller, leder og trener i denne sammenheng vil være å utvikle gode sosiale ferdigheter og å opptre på en positiv måte overfor andre (ansvar, respekt, disiplin og toleranse). Klubben tror det er et samspill mellom de holdninger og fotballferdigheter spilleren har. Holdningene kan være avgjørende for: hvor god spilleren kan bli hvor godt miljøet i laget kan bli hvor gode lagkameratene kan bli hvor godt laget kan bli Holdninger kan grovt deles i to: Holdninger overfor seg selv Holdninger overfor andre Holdninger overfor seg selv Punktlighet i enhver sammenheng Forberedt til trening og kamp - materielt (sko, tøy osv), fysisk og psykisk Positivt forhold til riktig kosthold Forståelse for nok hvile og søvn i kombinasjon med trening/kamp Unngå røyking, alkohol og andre rusmidler Ansvar for egen utvikling - møte på trening for å trene, ikke for å bli trent Ta skolegangen på alvor Tåle seier og tap Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 5 av 29

6 3.1.2 Holdninger overfor andre a) Holdninger overfor medspillere: Vær positiv/grei/kompis i alle sammenhenger også utenfor fotballen Gi ros/oppmuntring Unngå kjeftbruk - godta at andre gjør feil Fair-play Samarbeid Respekt b) Holdninger overfor motspillere: Vis god sportsånd Vis respekt c) Holdninger overfor trener/lagleder: Hør etter når trener/lagleder snakker Vis respekt Vær kritisk. Vær gjerne uenig, men vurder tidspunkt for å ta det opp Vær samarbeidsvillig Vær positiv Ikke snakk bak ryggen ved uenighet Gi beskjed ved forfall til trening og kamp Vær lojal overfor trener/lagleders beslutninger d) Holdninger overfor dommer/regelverk: Vis respekt for dommeren Godta dommerens avgjørelser Det er ikke tøft å få kort Aldri negative reaksjoner Vær positiv e) Holdninger overfor klubben: Vær stolt av klubben din Klubbfølelse og samhold Si ja når klubben ber deg om en tjeneste Tenk på at det er mange som jobber for at du skal ha det gøy med fotballen Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 6 av 29

7 3.2 MOTIVASJON Hvilke forutsetninger eller momenter skal man legge inn for å påvirke barns og unges lyst til å spille fotball? Det er mye lettere å arbeide med en gruppe som med liv og lyst går inn for trening og aktivitet. Ytre motivasjon Innebærer at spilleren spiller fotball for å oppnå en ytre belønning som for eksempel sosial anerkjennelse, suksess, premie og lignende. Indre motivasjon Innebærer at spilleren driver med fotball for fotballens egens skyld, for den gleden som følger med fotballspillet og miljøet. Den indre motivasjon har best langtidsvirkning, og stimulering av følelser hos utøverne for fotballspillets egenverdi blir derfor en forutsetning i all spillerutvikling. Noen faktorer som påvirker spesielt den indre motivasjonen. Konkurranse. Er det noe barn og unge liker, så er det ulike former for konkurranse. I fotball vil selve kampen mellom to motstandere være konkurransesituasjonen og være årsaken til iver og engasjement. En ting er kampen mellom lagene, noe annet er kampen mellom én og én spiller, to mot én osv. i selve kampsituasjonen. Det utkjempes ikke så rent få "innbyrdes oppgjør" i løpet av en fotballkamp. Vi tror dette har en meget positiv innvirkning på læringssituasjonen i fotball og bør minne oss om at vi lager kamplike situasjoner også på trening som ungene kan stimuleres av. Det å lykkes. Det er mange måter å lykkes på i fotball. Ingenting gir oss mer lyst til å trene videre enn å ha lyktes med en finte, en scoring, takling, gjennombruddspasning osv. Dette virker positivt både på motivasjonen og på læringen, og spillerne synes det er moro å trene. Det er viktig å innrette treningene slik at "det å lykkes" oppleves så ofte som mulig gjennom det å få utfordringer som tar hensyn til spillernes eget ferdighetsnivå. Straff og belønning. Sørg for at all feilretting skjer ved positiv omformulering. Ved å påpeke det negative og kun dette, vil læringseffekten av feilrettingen bli minimal på lang sikt. Man ender opp med redde og utrygge fotballspillere som binder seg i frykt for å gjøre feil. Det er viktig at man alltid sørger for å kommentere det positive først. Mange glemmer dette i iveren etter å rette feilen som kanskje egentlig var uvesentlig i forhold til helheten. Det er viktig å huske at det går an å påpeke feil i en positiv tone. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 7 av 29

8 3.3 MILJØ I.L. Valder skal gjennom tilrettelagt aktivitet sørge for at trivselselementet står i fokus. Vi skal drive breddeidrett hvor også de mest ivrige skal gis et ekstra tilbud. Hovedfokus er imidlertid å få med flest mulig lengst mulig. For å lykkes må trivsel på og utenfor banen prioriteres. Et godt lag er ikke nødvendigvis summen av de individuelt beste utøverne. Det gjelder i stor grad å finne utøvere som er i stand til å handle sammen og påvirke hverandre positivt. I arbeidet med barn og unge ser en stadig hvor viktig det er at det skjer samhandling også utenfor fotballbanen. Det å skape en kameratgjeng gir positiv effekt på mange måter. Å utvikle et godt miljø rundt det enkelte lag, er i første rekke avhengig av treneren, laglederen og foreldrekontakten. Rammene for et godt miljø settes av trener/lagleder, som må være åpne og kameratslige i omgangsformen samtidig som man setter klare grenser for hva som er tillatt eller ikke. Erfaringsmessig øker miljøets betydning i takt med at spillerne blir eldre, samtidig som miljøarbeidet blir mer krevende. Å jobbe for bedre holdninger og et godt miljø rundt et lag, må alltid være like viktig som å jobbe med tekniske/taktiske ferdigheter. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 8 av 29

9 4. ENKELTLAGETS STØTTEAPPARAT Alle lag skal ha følgende støtteapparat som ett minimum: Aktivitetsleder/Trener Lagleder Foreldrekontakt 4.1 AKTIVITETSLEDER/TRENER Aktivitetsleder/trener skal: Lage aktivitetsplan for cuper, kamper og trening foran hver sesong. Lage treningsplan foran hver sesong og foran hver treningsøkt. Lede treningene i henhold til denne plan. Føre oversikt over treningsfremmøte. Foreta laguttak. Velge spilleopplegg/taktikk. 4.2 LAGLEDER I IL Valder Fotball har lagleder følgende oppgaver: Levere komplett spillerliste med navn, adresse, e-post, telefon, fødselsdato og navn på foresatte til sportslig leder i god tid før fristen for påmelding av lag. Ansvarlig for at dommer, baneansvarlig, egne spillere og motpartens lag får beskjed ved utsettelse eller flytting av kamp. Assistere trener/aktivitetsleder under kamp ( dommerkort, bytting av spillere, o.s.v. ) Sette opp kjøreliste til bortekamper Skaffe dommer til hjemmekamper dersom det ikke er satt opp dommer av kretsen. Være økonomiansvarleg for laget. Formidle informasjon fra klubben eller laget til spillere og foreldre. Utarbeide årsrapport for laget. Ha ansvar for at laget har nødvendig draktsett og annet materiell som baller, vester, kjegler, og førstehjelpskrin. Sørge for at banen og utstyr er i forskriftsmessig stand (oppmerking, nett, hjørneflagg og garderober, matchball, oppvarmingsballer) ved hjemmekamper. Ta imot dommer og motstandere og gi nødvendig informasjon. Være lagets kontaktperson mot kretsen. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 9 av 29

10 4.3 FORELDREKONTAKT Foreldrekontakten er foreldrenes kontaktperson i forhold til aktivitetsleder/trener, og er laglederens støttespiller i forbindelse med foreldremøter og eventuelle dugnader. Foreldrekontakten har følgende oppgaver: Kalle inn til foreldremøter. Sørge for lagets sosiale aktiviteter. Ha kunnskap om foreldrevettreglene, og formidle disse til foreldregruppa. Arrangere inntektsbringende tiltak i samarbeid med lagleder. Ansvarlig for å skaffe kioskvakter etter utdelt liste på seniorlagets hjemmekamper. 5. ALDERSGRUPPEN 6-7 ÅR 5.1 KARAKTERISTISKE TREKK FOR ALDERSGRUPPEN For å kunne lage et godt fotballtilbud til barn i denne aldersgruppen, må man vite litt om barnets utvikling og modenhet. Aktivitetene skal tilpasses dette. Fysiologisk sett er det liten forskjell på gutter og jenter. Dette betyr at de skal behandles likt, og det er ikke noe i veien for at jenter og gutter både trener og spiller sammen. De viktigste trekk man må ta hensyn til er: Barnas behov for fysisk utfoldelse og barnas aktivitetsnivå er svært variabelt. De tåler lite isolert fysisk påvirkning og trenger ofte pauser. Det er meget stor variasjon i ferdighetsnivå og fysisk kapasitet. Koordinasjonsevnen er ikke ferdig utviklet. Man bør unngå øvelser som krever store tekniske ferdigheter. Oppfattelsesevnen er begrenset. Barna vil ha vanskelig med å bedømme avstander, reagere på fart og oppfatte flere bevegelser og ferdigheter samtidig. Barna mangler forutsetninger for å samarbeide med mange. De fungerer derfor bare i små grupper. Barna er selvopptatte (seg selv og ballen). Barna er utålmodige, mangler evne til å konsentrere seg over tid og er lite mottagelige for verbal instruksjon. Barna er sårbare og utrygge. Barna er stort sett opptatt av konkrete situasjoner. De vil være der hvor ballen er og bryr seg ikke om ting som skjer langt vekk. Forståelsen for muntlig instruksjon er liten, og regler som skal følges må være enkle. Stort sett er barna lette å motivere, men motivasjonen er ofte kortvarig. 5.2 HOLDEPUNKTER FOR OPPLÆRINGEN Barneidrettsskolen i I.L. Valder er den første kontakten med organisert aktivitet. Aktiviteten på dette nivået er lekbetont, dvs. at aktivitetene legges opp slik at det blir mest mulig lek og moro. Opplegget skal være sosialt og helt i tråd med det barn ønsker, nemlig å leke sammen med sine venner. Fotball er bare en del av aktiviteten som drives på barneidrettsskolen, her skal barna også innom andre idretter som håndball, friidrett o.s.v. med tanke på å utvikle koordinasjonsevnen og alsidighet. Utover dette opererer vi ikke med skoleringsplan for dette nivået. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 10 av 29

11 6. ALDERSGRUPPEN 8-10 ÅR 6.1 KARAKTERISTISKE TREKK FOR ALDERSGRUPPEN For å kunne lage et godt fotballtilbud til barn i denne aldersgruppen, må man vite litt om barnets utvikling og modenhet. Aktivitetene skal tilpasses dette. Fysiologisk sett er det liten forskjell på gutter og jenter. Dette betyr at de skal behandles likt, og det er ikke noe i veien for at jenter og gutter både trener og spiller sammen. De viktigste trekk man må ta hensyn til er: Barna har stort behov for fysisk utfoldelse og er svært aktive (dette kan fremdeles variere). De tåler lite isolert fysisk påvirkning og trenger ofte pauser. Det er stor spredning i ferdighet og fysisk kapasitet. Koordinasjonsevnen er ikke ferdig utviklet. Spesielt de yngste vil ha vansker med å lære teknikk med stor vanskelighetsgrad. Oppfattelsesevnen er begrenset. Barna vil ha vanskelig med å bedømme avstander, reagere på fart og oppfatte flere bevegelser og ferdigheter samtidig Barna mangler forutsetninger for å samarbeide med mange. De fungerer derfor bedre i små grupper. Først og fremst er de opptatt av seg selv og ballen, de bryr deg lite om lagspill. Barna er stort sett opptatt av konkrete situasjoner. De vil være der hvor ballen er og bryr seg ikke om ting som skjer langt vekk. Forståelsen for muntlig instruksjon er liten, og regler som skal følges må være enkle. Stort sett er barna lette å motivere, men motivasjonen er ofte kortvarig. De fleste vil også ha problemer med å konsentrere seg om en ting i lang tid. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 11 av 29

12 6.2 HOLDEPUNKTER FOR OPPLÆRINGEN Treningsaktiviteten deles inn i 4 hovedaktiviteter: a. Individuell ballbehandling b. Spille sammen med c. Spille mot d. Blandingskategori med spill og lek a) Aktiviteter med hovedvekt på individuell ballbehandling Føre ballen. Best mulig ballkontroll (legge til rette for pasning, skudd). Best mulig tilslag (pasning/skudd). Ivaretas ved grunnleggende ferdighetsøvelser, skudd på mål og spill. b) Aktiviteter med hovedvekt på å "Spille sammen med" Avlevere ballen til. Motta ballen fra og returnere. Direkte spill. Samarbeid. Ivaretas med grunnleggende ferdighetsøvelser 2, 3 og 4 spillere sammen. c) Aktiviteter med hovedvekt på å "Spille mot" Overliste motstander angrep. Oppholde og hindre motstander forsvar. Ivaretas ved "mot ett mål-" og "mot to mål spill" (bruk 5-er/7-er mål). d) Blandingskategori med spill og lek For å "holde ballen i laget". Individuell ballbehandling. Bestemte teknikker. Ivaretas ved forskjellige ferdighetsøvelser. Variasjoner i vektlegging vil veksle en del med alder og nivå, men "blandingskategori med spill og lek" bør som regel oppta ca. 50 % av treningstiden. Vi vil også på det sterkeste understreke betydningen av å drive med mye avslutningstrening og skudd på mål på hver eneste trening! Innføring av enkle regler: Hva skjer ved innkast? Hva skjer ved corner? Hva skjer ved utspill? Hva skjer ved frispark? Hva skjer ved avspark? Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 12 av 29

13 6.3 TRENINGSMENGDE 1 gang pr. uke 1 time pr. treningsøkt Det skal legges opp til at alle i aldersgruppen gjennomgår ferdighetsøvelsene knyttet til Minimerke I. Organisering av trening (eksempel): Tid: ca. 1 time + uttøyning a) Oppvarming Enkle øvinger med ball. Varighet: ca. 10 minutter. b) Enkle tekniske øvelser Trening av spark på ballen, stopping av ballen og føring av ballen. Varighet: ca. 15 minutter. c) Spilløvelser/konkurranser Grupper fra 1 mot 1 til 5 mot 5. Spilløvelsene kan gjerne brytes av med tekniske øvelser. Varighet: ca minutter. d) Uttøyning/sosialt/info Viktig vane å innarbeide. Lår, legg og lyske tøyes i samlet gruppe. Varighet: ca minutter. 6.4 KAMPFORM 5-er fotball i miniturneringer 6.5 LAGORGANISERING Alle spillerne spiller like mye på alle plasser Hovedmålsetting er å få flest mulig lag og færrest mulig innbyttere slik at alle får spille mye fotball. Ved sammensetning av lag bør man bestrebe seg på at barn som til daglig leker sammen og går i samme klasse/skole, får plass på samme lag. Lån av spillere fra andre lag skal alltid skje etter avtale mellom de aktuelle aktivitetsledere og ikke mellom aktivitetsleder og spiller. Inndeling av lag etter ferdigheter skal IKKE forekomme. Aktivitetsledere/lagledere skal fortrinnsvis rekrutteres blant foreldre og eldre spillere i klubben. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 13 av 29

14 7. ALDERSGRUPPEN ÅR 7.1 KARAKTERISTISKE TREKK FOR ÅRINGENE Jevn og harmonisk vekst Fysisk høyt aktivitetsnivå Spillerne er meget lærevillige og ærgjerrige Relativt ulik utvikling av jenter og gutter Kreativiteten utvikles Opptatt av regler og rettferdighet 7.2 HOLDEPUNKTER FOR OPPLÆRINGEN Økende grad av selvkritikk kan utnyttes i læring av ulike ferdigheter. Bruk ballen mest mulig i treningsaktiviteten. Teknisk ferdighetstrening må prioriteres. Spillere vil ha større utbytte av å terpe på instruksjonsmomentene. Spill på små områder med få spillere på laget. La kreativiteten hos den enkelte spiller få stor plass. Styr ikke spillet for mye - husk spillerne har også idéer. Man bør jobbe med holdninger til treningsregler, treningsvaner, selvdisiplin, hjelpsomhet, samarbeid og oppmuntring. Tekniske ferdigheter som det skal øves på for utespillere: Basisferdighetene skal videreutvikles gjennom isolert teknisk trening og i spilløvelser. Pasning Innside og utside Kort og lang Pasningshurtighet, (forsøksvis tilslagsbegrensninger) Mottak Møte ballen Betydningen av retningsbestemt mottak (medtak) Skjerme ballen Innside/utside/vrist/lår/bryst/hode Føring Innside/ytterside (nær foten i trange rom - lenger fra i større rom) Vending Innside Utside Finter Lære 3 finter, f.eks. pasningsfinte, skuddfinte og kroppsfinte. Eventuelt flere for den lærenemme spiller. OBS. Husk betydningen av egentrening og mange gjentakelser. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 14 av 29

15 Dribling Spillerne oppfordres til å være kreative med ballen Heading Heading uten opphopp, heade på målet! Skudd Loddrett vristspark. Husk: det er gøy å score mål! En eller annen skuddaktivitet bør forekomme på hver trening! Samhandlingsferdigheter Trene pasningsspill Trene "2 mot 1" situasjoner Gjøre seg spillbar ut av pasningskyggen Spilleprinsipper Angrep Bredde Dybde Bevegelse/friløping Spille ball framover Forsvar Presse/takle Dybde Balanse De angrepsmessige prinsipper er de viktigste i denne aldersgruppen. Disse må prioriteres! Press på ballfører og dybde innføres helt elementært for en begynnende forståelse. 7.3 TRENINGSMENGDE 1-2 felles treninger pr. uke + eventuelt kamp. Det er viktig å ta hensyn til barn som deltar i andre idretter. Dette slik at krav til treningsoppmøte ikke legger hindringer i veien for barnas behov for allsidig idrettsutfoldelse. Det skal legges opp til at alle i aldersgruppen gjennomgår ferdighetsøvelsene knyttet til Minimerke II. Organisering av trening Treningens varighet kan nå være 90 minutter. Oppvarming Taktisk/teknisk trening Spill Tøyning/beskjeder/prat Alle er ansvarlig for innsamling av baller, vester og kjegler. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 15 av 29

16 7.4 KAMPFORM 7-er fotball i ordinær serie 7.5 LAGORGANISERING Alle spiller like mye Alle skal prøves på ulike plasser Alle er forsvarere/angripere Forsøke å holde posisjoner i størst mulig grad, ikke slavisk Spille seg ut av eget forsvar, helst gjennom midtbanen Videreutvikle forståelsen for 7'er fotball Også på dette alderstrinnet ønsker vi en hovedmålsetting som fører til at flest mulig får spille lengst mulig. Det sosiale samhold er viktig på dette alderstrinnet. Dette må legges til grunn når lag settes sammen. Det skal spilles med egne jentelag og guttelag i disse årsklassene, men det er ingen ting i veien for at jenter kan spille på guttelag. Inndeling av lag etter ferdigheter skal IKKE forekomme. Lån av spillere fra andre lag skal alltid skje etter avtale mellom de aktuelle aktivitetsledere og ikke mellom aktivitetsleder og spiller. NB! Overgang fra 7 er til 11 er fotball kan være vanskelig. Få 7 er lag har nok spillere til eget 11 er lag. Allerede på miniplan bør man samarbeide slik at både spillere og foreldre blir kjent slik at sammenslåingen som skjer i 13-årsklassen blir naturlig. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 16 av 29

17 8. ALDERSGRUPPEN ÅR 8.1 KARAKTERISTISKE TREKK FOR ALDERSGRUPPEN Store forskjeller i fysisk og mental utvikling. Flere har kraftig lengdevekst (koordinering kan være midlertidig begrenset). Finkoordinasjonen er fortsatt i sterk utvikling. Kreativiteten blomstrer. Spillerne er ærgjerrige og lærenemme. Gunstig alder for påvirkning av holdninger. Spillerne er meget bevisste i forhold til rettferdighet. Stor variasjon i prestasjonene og humør 8.2 HOLDEPUNKTER FOR OPPLÆRINGEN Treningstid med ball er det viktigste i treningene. Allsidighet er fortsatt meget viktig, men i denne aldersgruppen øker antall utøvere som bare spiller fotball. Spillerne er i en alder der det kan stilles større krav så vel fysisk som psykisk. Kreativitet skal fortsatt ha høy prioritet. Mer fokusering på taktisk-/tekniske ferdigheter, det vil si teknikk for å løse en taktisk oppgave (for eksempel drible når du må, spille når du kan). Vektlegge holdningsdelen til trening og kamp nå gjelder det i større grad enn før å prestere. Lære spillerne til å forstå nødvendigheten av mange repetisjoner med kvalitet (repetisjonstrening) og lære spillerne nødvendigheten av konsentrasjon, interesse og entusiasme i treningssituasjonen. Tekniske ferdigheter som det skal øves på for utespillere: Videreutvikle teknikken med innside-/utsidepasning. Dessuten loddrett vristspark, halvt liggende vristspark. Trene innlegg med skru. Retningsbestemt mottak (medtak). Hurtig 1' berøring. Vendinger; Beherske Cruyff-vending, overstegsvending o.l. Nye finter innlæres, "din" spesialfinte. Tidligere innlærte finter perfeksjoneres. Skuddtrening (skal foregå på hver trening!). Loddrett vristspark Hel/halv volley Fotballbevegelser. Her inngår en del trening uten ball. Stikkord er løpsteknikk, akselerasjon (fartsøkning), retardasjon (fartsminking), bråstopp, retningsforandringer, vendinger, maks fart, sidebevegelser, rygging og vertikale bevegelser. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 17 av 29

18 Samhandling. Videreutvikle taktisk/tekniske ferdigheter. Trene bevegelser både med og uten ball. Betydningen av at ballfører har flere pasningsalternativ samtidig. Gi innhold til "loven om motsatte bevegelser", altså ikke fokusere bare på én spiller sin bevegelse, men på minimum 2 spilleres bevegelse samtidig Utnyttelse av 2:1 situasjoner, for eksempel veggspill og overlapping, dessuten motivere spillere for å utfordre 1:1, spesielt i angrepssonen. Betydningen av overblikk (hovmesterblikket). Spilleprinsipper. Fortsette vektleggingen av de offensive spilleprinsippene, spesielt bredde og dybde samt spill framover på banen. Veggspill og overlapping. Begynnende forståelse av 1., 2. og 3. forsvarerens rolle. Viktig å trene på dette i spillsituasjonen. Spesiell vekt på 1. forsvareren. Viktigheten av å kunne takle/erobre ballen. Ivareta balanse i forsvar Individuell oppfølgning: Økt fokus på individet. Sterkere fokusering på oppfølgning og tilbakemeldinger overfor den enkelte Samtaler fra trener på personlig utvikling 1-2 ganger pr. år 8.3 TRENINGSMENGDE 2 3 ganger felles pr. uke (90 min) + kamp Fortsatt allsidig stimulering Egentreningsøvelser tilbys til de som ønsker dette. Sesong er hele året, men aktivtetsnivået reduseres noe fra oktober - januar 8.4 KAMPFORM Gutter: 11-er fotball i ordinær serie Det er en målsetting å kunne ha sportslig kvalitet til å melde på 14-års laget i 1. divisjon. Men det er bedre å være god i 2. divisjon, enn dårlig i 1. divisjon. Jenter: 7-er fotball i ordinær serie Dersom det finnes ett tilbud for 11-er fotball skal dette vurderes. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 18 av 29

19 8.5 LAGORGANISERING Alle spiller. Fortsatt er det viktig å prøve alle plasser, men la den enkelte spiller få lengre tid i hver rolle. Mer systematisk rulleringsordning. Treningsoppmøte og holdninger kan legge føringer for spilletid. Betydningen av å spille seg ut av eget forsvar via midtbanen. Understreke betydningen av bevegelse slik at overtallssituasjoner oppstår over hele banen. Begynnende systematisering av forsvarsarbeidet, spesielt press på ballfører. Alltid understreke at spillernes rolle i lagorganiseringen er et utgangspunkt, dette slik at kreativiteten settes i høysetet. På dette alderstrinnet ønskes det et nært samarbeid mellom trenere slik at spillere med høyere ferdighetsutvikling kan få prøve seg i høyere årsklasse i trening og kamp. Se kapittel om hospitering. Lån av spillere fra andre lag skal alltid skje etter avtale mellom aktuelle trenere og ikke mellom trener/spiller. Spilleregler 11-er For denne aldersgruppen nyttes regelverket fullt ut (unntak ved utspill fra mål). Offside innføres, og dette må det arbeides med (mestring og forståelse). Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 19 av 29

20 9. ALDERSGRUPPEN ÅR 9.1 SPORTSLIGE OG SOSIALE MÅLSETNINGER I motsetning til i de yngre årsklasser tilstrebes det nå at ferdighetsøvelser mellom to eller flere spillere og spilløvelser organiseres etter prinsippet om ferdighetslikhet. Med dette menes at deler av treningen er organisert slik at øvelsene gjennomføres med tilnærmet ferdighetslikhet mellom spillerne. Dette sikrer raskere individuell framgang og best ferdighetsutvikling på alle nivå som igjen er sentrale forutsetninger for å øke selvtillit og motivasjon. På denne måten ønsker vår klubb å bidra til at spillerne i ungdomsfotballen blir værende i fotballmiljøet lengst mulig. Allsidighet Bruk av ball er overordnet, kan også drive noe fysisk trening uten ball. Motiveres til valg av hovedidrett. 9.2 KARAKTERISTISKE TREKK FOR ALDERSGRUPPEN Ekstrem vekstperiode. Guttene utvikler større muskelstyrke enn jentene. Pubertetsproblematikk, sterk sosialt behov, kreativitet i stadig utvikling. Meget varierende opptreden. 9.3 HOLDEPUNKTER FOR OPPLÆRINGEN Treningsøvelser med ball er fortsatt det overordnede mål for treningsaktiviteten, og det stilles større krav til spillerne fra trenere/ledere i klubben. Ta spesielt godt vare på spillere med gode basisferdigheter, men noe sen fysisk utvikling. Vi ønsker å utvikle spillere som tar ansvar, viser initiativ og bestemmer spillet. Spillere som tør influere både i kamp og trening. Vi ønsker å utvikle spillere som har gode ferdigheter og som kan arbeide raskt med ballen i trange situasjoner under press. Vi ønsker å utvikle spillere som er hurtige med og uten ball. Vi ønsker å utvikle spillere som har de rette holdninger til så vel trening som kamp. Spillere som tar ansvar for egen utvikling - trene, ikke bli trent. Ofte vil det vise seg at fysisk styrke er teknikken overlegen i de yngre årsklassene. Den som er sterk i duellene, kan sparke langt og løpe fort vinner som regel kampene mot mer tekniske, men fysisk svakere spillere. Dette gir oss klare holdepunkter: Vi må ikke være for opptatt av resultater. Vi må gi ferdighetstreningen tid og muligheter - og ha tålmodighet til å la den utvikle seg. Vårt arbeid skal være utviklingsorientert. Altså både bredde og dessuten fotballopplæring for den ambisiøse spiller. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 20 av 29

21 Tekniske ferdigheter som det skal øves på for utespillere: Videreføring av de taktisk/tekniske ferdighetene som tidligere beskrevet slik at disse kan utføres hurtigere, rett teknikk til rett tid og at teknikkvalget skjer i forhold til med og motspilleres bevegelse. Fortsette arbeidet med "Fotballbevegelsene". Betydningen av hele tiden å gå ned på ferdighetsskalaen - fra spill til øvelser. Spillernes sterke sider skal understrekes og videreutvikles. Samhandling: Videreutvikle innholdet fra yngre aldersgruppe 1'ste angriperen (ballføreren) skal ha flest mulig pasningsalternativ foran seg. Nødvendigheten av å kunne spille ballen framover Ballfører skal se tidlig og langt Spillernes taktiske valg må gis mye oppmerksomhet i funksjonelle spilløvelser Spilleprinsipper: Den offensive delen av spillet er fortsatt viktigst: Prinsippene bredde, dybde, gjennombrudd, bevegelse og spill framover på banen blir fokusert Spesiell fokus på gjennombruddspasningen og avslutningen Overordnet i arbeidet med den offensive del er å skape og utnytte rom. Defensiv ferdighetstrening intensiveres (forsvarsspill: soneforsvar): Større bevisstgjøring på 1., 2. og 3. forsvarers arbeid Større forståelse for samhandlingen i den defensive organiseringen av laget (press, sikring, markering, lagdelsavstand, sideforskyvning) Overordnet i arbeidet med den defensive del er å nekte rom Organisering: Vi ønsker som hovedregel å spille oss ut av eget forsvar gjennom midtbanen. Videre å utvikle spillerne til å se etter tidlige løsninger innen på forhånd gitte rammer Vektlegge keeperens rolle som 1.ste angriper med god distribusjonsteknikk (utkast/utspark) Hele laget skal med i angrep Unngå strekk i laget Viktigheten av å holde laget samlet også i angrep med unntak av kontringsspill som trenes spesielt Større vektlegging av samhandlingen defensivt. Alle er forsvarsspillere når vi mister ballen. (Kollektivt ansvar). Husk hensiktsmessig avstand mellom lagdelene Fokus på å ivareta balanse i laget Spillerne bør få forsøke ulik organisering av laget både offensivt og defensivt som ledd i utviklingen av fotballforståelsen Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 21 av 29

22 Individuell oppfølgning: Kontinuerlig individuell oppfølgning (se etter typene som kan bli A-lags spillere) Spillere må kunne ta negativ kritikk gitt på en konstruktiv måte Større oppfølgning av de aller beste spillerne gjennom hospitering (se kapittel 11) Men viktig at også de nest beste får en god og stimulerende oppfølgning fordi: De fortsatt kan bli de beste fotballspillerne Deres miljøtilhørighet kan gjøre dem til fremtidige ledere/trenere i klubben Still større krav til spillerne Generelt: Spillerne har samme ansvar for vester/kjegler/baller etc. Fortsatt mye spill i små grupper 3:3, 4:4, men gradvis mer spill i større grupper for eksempel 7:7 og på større baner. Hensikten er å få bedre utnyttelse av rom og banens størrelse som et ledd i den taktisk/tekniske utviklingen. Gradvis innarbeiding av høyere effektivitet og kvalitet på selve treningen. Dette gjelder spesielt ved skifte av øvelse og kravet om hurtig igangsettelse. Tøyninger er viktige og må prioriteres. 9.4 TRENINGSMENGDE 2-4 fellestreninger/uke ( 90 min. + kamp ). Trenerne skal gi tilbud om differensierte opplegg. Sesong er hele året, men aktivtetsnivået reduseres noe fra oktober januar. Egentrening/eventuelt annen idrett kommer i tillegg og er ønskelig. På dette nivået ønsker vi en systematisk trening hele året, men at aktiviteten er roligere i visse perioder for eksempel etter serieslutt. Spillere som føler seg slitne skal kunne ta pauser fra trening. Dette etter avtale med trener/leder. 9.5 KAMPFORM Gutter: 11-er fotball i ordinær serie Det er en målsetting å ha sportslig kvalitet til å kunne melde på laget til kvalifisering til 1. divisjon. Men det er bedre å være god i 2. divisjon, enn dårlig i 1. divisjon. Jenter: 7-er fotball i ordinær serie Dersom det finnes ett tilbud for 11-er fotball skal dette vurderes. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 22 av 29

23 9.6 LAGORGANISERING På dette aldersnivået er det viktig med en totalvurdering av den enkelte spiller. Både holdning og treningsvilje varierer sterkt. Derfor er det også viktig at trening og kamptilbud tar hensyn til den enkelte spillers fotballferdighet og motivasjon. Vi ønsker å gi kamptilbud til alle som regelmessig trener. På dette alderstrinnet ønskes det et nært samarbeid mellom trenere slik at spillere med høyere ferdighetsutvikling kan få prøve seg i høyere årsklasse i trening og kamp. Se kapittel om hospitering. De beste jentespillerne skal kunne hospitere i guttetreningsgruppa. Lån av andre spillere fra andre lag skal alltid skje etter avtale mellom de aktuelle trenere og ikke mellom trener/spiller. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 23 av 29

24 10. TRENING FOR KEEPER 10.1 KEEPERROLLEN 8-10 ÅR Alle skal forsøke seg uten at vi går inn i organisert trening av den enkelte. Momenter man kan fokusere på: Utgangsstilling Grep, lavt og høyt Mottak Distribusjon Fallteknikk Plassering, fotarbeid Enkel dirigering 10.2 KEEPERROLLEN ÅR Vi kan nå starte en begynnende organisert opplæring på spillere som ønsker å prøve seg i mål. Momenter man kan fokusere på: Utgangsstilling Grep Mottak Distribusjon Sprang- og fallteknikk Enkelt feltarbeid (+bokse og fiste) Gjennomspill, en mot en Tilbakespill Plassering, bevegelse Dirigering (samhandling/kommunikasjon) Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 24 av 29

25 10.3 KEEPERROLLEN ÅR Overgang til spesiell keepertrening, men viktig at keepere også får være med som utespillere. Keepere må læres opp til å drive egen oppvarming, utvikle selvstendighet i treningen. Man bør tilstrebe å få trent inn så mye av målvaktens basisferdigheter som mulig i denne aldersgruppen. Det bør legges opp til at keepere gjennom vinteren får én treningsdag/uke i form av spesiell keepertrening. Keeperne bevisstgjøres gradvis en rolle innen de taktiske rammene (når bokse, når holde, når kaste, når spille langt ut). Momenter man kan fokusere på: Utgangsstilling Grep Mottak Distribusjon Sprang- og fallteknikk Enkelt feltarbeid (+bokse og fiste) Gjennomspill, en mot en Tilbakespill Plassering, bevegelse Dirigering (samhandling/kommunikasjon) 10.4 KEEPERROLLEN ÅR Utvikle prinsippene fra smågutte/-jente nivå med fortsatt vektlegging av teknikktreningen. Etter hvert større fokusering på de taktisk-/tekniske ferdighetene - deriblant sjefsrollen som dirigent av eget forsvar. 1 keeperøkt/uke med egen keepertrener, spesielt gjennom vintertreningene. Momenter man kan fokusere på: Feltarbeid (innenfor/utenfor 16 m) Gjennomspill, en mot en Tilbakespill Dødballer, straffespark Plassering, bevegelse Distribusjon, 1. Angriper Dirigering, samhandling Roller, ansvar Kommunikasjon Konsentrasjon, mental trening Analyser Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 25 av 29

26 11. HOSPITERING I ungdomsfotballen kan det være store forskjeller på spillernes målsettinger. Mange ungdommer spiller fotball fordi de ønsker å bli så gode som mulig, men for de aller fleste er motivet først og fremst å ha det gøy og sosialt. I den praktiske hverdagen blir dette en stor utfordring for den enkelte trener. Fotballens, og klubbenes oppgave blir å legge til rette for et differensiert tilbud, både på den enkelte trening og i det totale tilbudet. I I.L. Valder fotball skal dette også foregå ved hospitering. Sentrale problemstillinger som klubben, trenerne, spillerne og foreldrene må sikre å ivareta ved en hospiteringsordning: Hvorfor hva? Ved å la en eller flere spillere øve seg på et høyere ferdighetsnivå gjennom hospitering så vil disse spillerne måtte strekke seg. De vil oppleve at andre spillere er bedre enn seg selv og dette vil bidra til at spillerne havner i øvre del, og kanskje også litt utenfor "flytsonen". Først og fremst så vil spilleren oppleve at spillet foregår i et høyere tempo og at dette setter større krav til både handlingsvalg og handling. At spillerne gjennom en eller flere treninger pr.uke befinner seg i ytterkant av sitt eget prestasjonsnivå må parallelt også ivaretaes med en god pedagogisk oppfølging hvor gode og positive tilbakemeldinger og trygghet står sentralt. Hvilke spillere - når? Først og fremst skal hospitering tilbys til spillere som holder det høyeste ferdighetsnivået i et lag og som viser stor interesse for fotballen. I de tilfeller hvor begge disse to kriteriene ikke oppfylles så bør man ikke starte en hospitering. Hospitering kan og bør skje fom. 13 årsalderen. Spilleren er på dette stadiet i sin utvikling på vei til å identifisere seg som fotballspiller "jeg er fotballspiller jeg "! Denne identitetsbyggingen forsterkes gjennom en individuell oppfølging som hospitering. Hva - innhold? Når spillere skal hospitere med et annet miljø enn sitt opprinnelige lagsmiljø så blir det viktig at de får en optimal læringssituasjon. Vi mener at den aller beste og sterkeste læringen er den skjulte læringen som skjer gjennom å spille fotball med bedre spillere. Å vektlegge utholdenhetstrening, typiske egentreningsaktiviteter eller restitusjonstrening vil være feil i en slik sammenheng. La hospitantene få spille mye fotball med bedre spillere når de er på trening med et hospiteringsmiljø. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 26 av 29

27 Hvor ofte totalbelastning? Å gi et generelt svar på dette er vanskelig, men det følgende er helt grunnleggende før oppstart og senere ved gjennomføring av en hospiteringsordning: De spillerne som ønsker og vurderes som gode nok til å hospitere på et høyere nivå skal i utgangspunktet ha 100 % oppmøte på eget lags treninger og kamper. Dette skal også gjelde når hospiteringen er iverksatt, så sant det praktisk lar seg gjøre. Spillere som kun velger å prioritere hospiteringstreningene/kampene bør få beskjed om at de vil miste tilbudet hvis de ikke har 100 % oppmøte på ordinære lagstreninger/kamper. Når hospiteringen er i gang blir det viktig å lage en god helhet rundt spilleren slik at alle sentrale arenaer blir dekt opp best mulig. Dette gjelder både i forhold til skole, familie, venner, kjæreste, andre idretter, hobbyer og fotball. Ofte opplever vi at spillerne i seriesesongen spiller altfor mange kamper pr.uke. Spilleren bør i snitt ikke spille mer enn 2 kamper pr.uke. Dette for å gi rom og tid nok til ferdighetsutviklende trening med lav intensitet. Periodevis kan det naturlig nok være unntak fra dette, men ikke over lengre perioder. Husk at også gode spillere blir trøtte og har behov for aktiv hvile/restitusjon. Hvem ansvarsforhold? Før hospitering iverksettes skal både den/de aktuelle spillerne, trener/lagleder for opprinnelig lagsmiljø, trener/lagleder for hospiteringsmiljø, trenerkoordinator/spillerutvikler og foreldre gjennomføre en klarleggingsrunde hvor både premisser og praktiske ordninger gjennomdrøftes. Videre så bør spillere i både den opprinnelige treningsgruppen og hospiteringsgruppen gjøres kjent med bakgrunn og premisser for at den/de spillerne får et slikt tilbud. Trener for spillerens opprinnelige lag er ansvarlig for oppfølging/koordinering med de innvolverte. Spissing I aldersgruppen år har vi laget kriterier for spilletid. Kriteriene legger vekt på treningsoppmøte og holdninger. Dette er for å fremme gode holdninger og for å lette arbeidet for trenerne. Grunnprinsippet er at alle skal få spille. Men i disse årsklassene er det mer opp til treneren å bedømme situasjoner som oppstår. Han kan ved hjelp av hospitering gi tilbud til de beste for at de ikke skal stagnere. Vi ønsker ikke stoppeklokkementalitet (at man tar tid på hvor lenge den enkelte spiller). Er det situasjoner der man vet at det andre laget er veldig sterkt, kan man sette opp det beste laget for så å bytte etter hvert. Det gjelder også å være klok i laguttak f.eks ved at man ikke plasserer de antatt dårligste spillerne på en side av banen. Det langsiktige er viktigere enn det kortsiktige. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 27 av 29

28 12. TRENERUTVIKLING 12.1 KOMPETANSE For å nå den sportslige målsettingen er det viktig å ha aktivitetsledere og trenere med den nødvendige kompetanse. I.L. Valder skal ha godt skolerte trenere som legger grunnlag for gode tekniske ferdigheter i ung alder. Ideelt sett bør aktivtetslederkurset tas før man begynner trening med de aller yngste. I.L. Valder har derfor følgende målsetting for aktivitetsledere og trenere: Aktivitetsledere for gruppen 6-12 år skal minimum ha aktivitetslederkurs. Trenere for aldersgruppen år skal minimum ha Trener I kompetanse. Aktivitetsledere/trenere som ikke har denne kompetansen ved oppstart, må forplikte seg til innen første sesong og ta denne utdannelsen. Klubben dekker utgifter i forbindelse med slik utdanning KLUBBENS FORVENTNINGER TIL TRENERE / LAGLEDERE: Det stilles følgende forventninger til trenere/lagledere i IL Valder Fotball: At trener/lagleder setter seg inn i klubbens sportsplan og andre retningslinjer, og lojalt følger disse. At man tar ansvar og opptrer på en myndig, sikker og forutsigbar måte som skaper trygghet og respekt. At man viser egendisiplin, og møter presis og godt forberedt til trening og kamp. At man liker å jobbe med barn og unge. At man gir ros, oppmuntrer, motiverer og veileder spillere som gjør sitt beste for å lykkes. At man er blid. At man får fram gleden ved å spille fotball. Avdramatiser resultatene. At man tar seg tid til å lytte og snakke med spillerne, også før og etter trening. At man sørger for stor aktivitet under treningene. At man er en feilretter, ikke en feilsøker. At man er bestemt og rettferdig. At man er villig til å etterutdanne seg. At man er fremtidsrettet med langsiktige mål, og ikke jobber kun kortsiktig. At man bidrar til å utvikle et godt samarbeid med øvrige trenere/ledere i klubben. At man står frem som ett positivt eksempel når det gjelder holdninger til tobakk, alkohol og andre rusmidler. Vær et forbilde og bruk sunn fornuft, husk at eksempelets makt er stort. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 28 av 29

29 12.3 KLUBBENS FORPLIKTELSER OVERFOR TRENERE / LAGLEDERE: Det er selvsagt av overordnet betydning at klubben legger forholdene best mulig til rette for sine trenere og lagledere, for at de i det hele tatt skal ha mulighet for å utføre en tilfredsstillende jobb i.h.h.t. forutsetningene. Klubbens forpliktelser ivaretas av styret i yngres avdeling som er trenernes/lagledernes nærmeste overordnede i klubborganisasjonen. I.L. Valder fotball forplikter seg til følgende punkt overfor trenere/lagledere: Å vedlikeholde sportsplanen, som er yngres avdeling sin skoleringsplan og en veiledning for trenerne/laglederne. Å ha en godt fungerende trenerkoordinator i klubben. Å ha sosiale sammenkomster for å skape ett godt miljø på ledersiden. Å sørge for refusjon av utgifter som kjøring/telefon o.l. Å tilby sine trenere/lagledere aktuelle kurs som kan sikre kvaliteten i arbeidet. Å stille klubblokaler til disposisjon for møter, sammenkomster o.l. Å stille tilfredstillende treningsforhold til disposisjon for laget. Sportsplan I.L. Valder, revisjon A, Side 29 av 29