Post stroke fatigue, predictors and subgroups, et planlagt PhD prosjekt
|
|
- Birgitte Eliassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Post stroke fatigue, predictors and subgroups, et planlagt PhD prosjekt Fjernundervisning for leger Anita Kjeverud, spesialist i klinisk nevropsykologi/ PhD student
2 Post Stroke Fatigue, -et aktuelt problem (fra aftenposten ) 6 september 2014 ble Bjarte Tjøstholm fra NRK kåret til Norges morsomste mann, fire dager senere våknet han med blodpropp i hjernen. Hvordan går det egentlig? «-La oss si at jeg er 80%bra. Selv om jeg er tilbake i jobb, blir jeg fort sliten. Jeg kan ha fire-fem gode dager, men så kommer to dager der jeg er helt utslitt og bare må ligge stille, gjerne i et mørkt rom. På slike dager kan jeg få angst å tenke «shit, jeg blir aldri bedre». «Etter hjerneslaget kan det være krevende for ham å være fokusert og konsentrert over lengre tid.»
3 Introduksjon Fatigue en av de vanligste følgevirkningene etter hjerneslag eller annen type ervervet hjerneskade (f.eks Kutlubaev. et al 2012). Om lag rammes av hjerneslag i Norge hvert år (f.eks Ellekjær et al 2007) 25% i en gruppe på 99 slagpasienter beskrev fatigue som det vanskeligste symptomet å leve med/mestre etter aktuelle (Radman et al 2012). Slagpasienter har rapportert at typen av fatigue de erfarer etter hjerneslag er annerledes i kvalitet enn den slitenheten de opplevde før aktuelle (Annoni et al 2008). Prevalens: fra 35-92% (f.eks Ormstad et al in press) 25-75% (Annoni et al, 2008)
4 Introduksjon Mekanismene som ligger til grunn for fatigue etter hjerneslag er ikke fullt ut forstått, en har behov for: -Bredere kartlegging av faktorer som kan tenkes å bidra -Longitudinelle studier i representative populasjoner -Teoretiske modeller Siden årsakene ikke er tilstrekkelig forstått, finnes det heller ikke en etablert behandling eller behandlingstiltak. Kan være utfordrende å gi råd (f.eks skal en hvile eller bli mer aktiv, eller begge deler på systematiske måter? ) En ønsker å øke kunnskapen om årsaker til Post Stroke Fatigue (PSF) med siktemål om at dette kan føre til empirisk baserte behandlingstiltak.
5 Medlemmer i fatigueforsker gruppen i 2014/15 Anne-Kristine Schanke, prof. II, UiO, head psychologist, Sunnaas rehab. hospital Anners Lerdal, prof. II, UiO, Lovisenberg hospital Anita Kjeverud, neuropsychologist, Sykehuset Innlandet, Ottestad rehab. centre Jan Stubberud, PhD, Neuropsychologist, Sunnaas rehab. hospital Marianne Løvstad, ass. prof II, UiO, Neuropsychologist, Sunnaas rehab. hospital
6 Undersøkelsen Post Stroke Fatigue er del av et planlagt multisenterstudie med siktemål om å gjennomføre longitudinelle studier på representative utvalg på pasienter med ervervet hjerneskade og hjerneslag Fatigue following moderate and severe Traumatic Brain Injury (TBI): The role of injury characteristics, cognition and individual factors Sunnaas Rehabilitation Hospital (SunHF): Marianne Løvstad, Neuropsychologist, Associate Professor II, University of Oslo (UiO) (Project manager and main supervisor); Anne-Kristine Schanke, Head psychologist, SunHF, Professor II, UiO (Cosupervisor), Daniel Løke, psychologist SunHF (PhD candidate). Phenotypes and biomarkers of post-- stroke fatigue A longitudinal study, søknad av Anners Lerdal Post stroke fatigue, Predictors and subgroups. Ph d candidate: Anita Kjeverud, Main supervisor: Anne Kristine Schanke, Dr Philos, prof 11, Departement of Psychology, UiO, Head Psychologist Sunnaas rehabilitation hospital. Co supervisors: Kristin Østlie, MD PhD, Innlandet Hospital Trust, Anners Lerdal, RN, dr.philos, Professor II, Insititute of Health and Society, Faculty of Medicine, UiO and Lovisenberg Diakonale Hospital National collaborators: Marianne Løvstad, associate professor II UiO, neuropsychologist, SRH, Beate Garfelt, MD, Chief Senior Consultant, Innlandet Hospital Trust, Roald Torp, Chief Senior Consultant, Innlandet Hospital Trust, Hamar medical ward I, Residant doctor, Innlandet Hospital Trust (name not currently decieded) Midler tildelt av Sykehuset Innlandet HF. Rekruttering av pasienter fra medio 2016.
7 Bakgrunn: Fatigue -en flerdimensjonell opplevelse som kan inkludere biologiske, sensorisk-motoriske, kognitive, emosjonelle, psykososiale og atferdsmessige faktorer (Acciarresi et al 2014; Barker-Collo et al ; 2007) Bio-psyko-sosial forståelse Fatigue has been defined as "the awareness of a decreased capacity for physical and/or mental activity due to an imbalance in the availability, utilization and/or restoration of resources needed to perform an activity" (Aaronson, 1999) Fatigue er vanlig ved mange tilstander (ervervet hjerneskade, kreft, multippel sklerose, fibromyalgi, ME) Prevalens av fatigue i den norske befolkning generelt antatt å være fra 14-23% (Loge et al, 1993, Lerdal et al 2011).
8 Fatigue PSF antas å være relatert til endringer som følge av hjerneslaget, samtidig: kan være nyttig å tenke ut fra en bio-psyko-sosial modell. Flere pre- og komorbide tilstander antas å innvirke: så som smerte, dekondisjonering, søvnforstyrrelser, depresjon, fatigue før aktuelle. «Physical impairment, depressive symptoms and pre-stroke fatigue are related to fatigue in the acute phase after stroke» Lerdal et al (2011) Disability and Rehabilitation.
9 Faktorer med betydning for PSF- Organiske Grad av fatigue har ikke blitt funnet å ha sammenheng med infarktstørrelse. Choi-Kwon (2011) fant at fatigue var vanligere etter infarkt enn TIA, av betydning at det er en lesjon? Områder: Basal ganglie infarkt og/eller striatale-thalamiske-frontale kretser? (Tang et al 2010) Andre ikke funner slike sammenhenger. Blodparametre: Nivå av cytokiner i akutt fase kan predikere fatigue ved 6 og 12 måneder. «The relationships between cytonkines and fatigue disappeared after 18 months. The fact that the mean fatigue scores had not declined at this point, leads us to speculate that other, most probably psychosocial, factors have contributed to the susiatined level of fatigue this late after stroke.» (Ormstad et al 2011, pp 675) Prominflammatory cytokines acting in the brain with the symptoms being loss of appetite, sleepiness, fever, aching joints and fatigue. Inducing mental fatigue by disturbance of glutamate signaling? (Ormstad et al, in press).
10 Faktorer med antatt innvirkning: Psykologiske Prevalens av depresjon innen 24 måneder etter slag: ca 22% (Robinson et al 2010) En undersøkelse fant at 38% i en gruppa av pasienter med alvorlig PSF oppfyllte kriterier for depresjon (van der Werf ey al 2001). Sammenheng mellom depresjon, fatigue og smerte funnet også i Bergen Stroke Study (Næss et al 2012) Depresjon innvirker på aktivitetsnivå og søvn fatigue depresjon? SSRI: gunstig virkning på nevrologisk funksjon, angst, depresjon og evne til å klare seg selv etter slag. Behov for mer forskning med gode design før en kan fastslå at dette bør gis som rutine til slagpasienter. (Mead et al, 2012)
11 Psykologiske faktorer Så langt: lite forskning å finne på hvorvidt stressende livshendelser/belastninger, mestringstro (self-efficacy), mestringsstil og sosial støtte innvirker på grad av PSF (og på hvordan denne oppleves og håndteres?) Opplevelse av PSF: raskt slitne av aktiviteter, gi opp aktiviteter, økt behov for søvn/hvile PFS, kan oppleves som uforutsigbart av den som rammes usikkerhet, stress, frustrasjon «Usynlig handicap» PSF en faktor som er med på å bidra til depresjon etter hjerneslag?
12 Faktorer med mulig innvirkning: Kognitiv svikt Kognitiv svikt i ulike grader er vanlig etter hjerneslag (Sun et al 2014, nys et al 2007). Fremdeles lite forskning på til hvilken grad kognitiv svikt innvirker på grad av PSF. Van Zomeren (1984) «the coping hypotheses», fatigue skyldes kompenserende innsats etter kognitive utfall. Radman (2012): Forhold mellom PSF, kognitive utfall, disability (skåre på NHISS), psykisk funksjon og skalelokaliasjon 6 og 12 måneder etter aktuelle hos 99 pasienter <70 år. Utfall innen oppmerksomhetsfunksjoner og eksekutive funksjoner, samt angst/depresjon, samvarierte med grad av PSF. Pihlaja (2014) fant at PSF var assosiert med svikt innen informasjonsprosseringshastighet og hukommelsesfunksjon 3 og 6 måneder etter aktuelle. Utfall som afasi, neglekt, synsfeltsutfall?
13 Jenny Ponsfords (2014)Modell for fatigue etter traumatisk hjerneskade, også aktuell for hjerneslagpasienter? Utførelse på vigilanseoppgave hos 77 hjerneskadepasienter predikerer grad av fatigue. Fatigue innvirker i sin tur på grad av depresjon, angst og søvnighet på dagtid. Angst, depresjon virker igjen negativt inn på vigilans selvforsterkende sirkel hvor en tenker seg at oppmerksomhetssvikt ligger i bunnen.
14 Fatigue, kognitive utfall og opplevelse Ziino og Ponsford (2006) Fatigue hos personer med moderat til alvorlig TBI hang sammen med både resultater på oppgave på vigilans/vedvarende oppmerkosmhet, og med grad av økning av blodtrykk i forbindelse med tilbakemelding på feilresponser. i klinikk: mange gir utrykk for å oppleve «stress» i situasjoner hvor de er oppmerksomme på at de sliter med å få med seg ting. av «stress»
15 Å måle, identifisere og å definere fatigue Store variasjoner i prevalenstall over studier -forskjeller i inklusjonskriterier -bruk av forskjellige instrumenter for å måle fatigue (Fatigue Severity Scale (FSS) (Krupp et al 1989)er blant de vanligste å bruke, 9 ledd hvor høyere gjennomnsittskåre reflekterer høyere grad av fatigue) -forskjellige cut off på FSS -noen bruker 4, andre kategorisert inn i 3 grupper (ingen fatigue <4, moderat fatigue 4-4.9, alvorlig fatigue =>5 (Lerdal et al 2011) Cut off på 4 kan gi overestimering, 46.7% av 1893 tilfeldig utvalgte nordmenn havnet i denne gruppen) Lynch et al (2007) forslag om bruk av caseness basert på kort klinisk intervju. Fatigue innvirker på daglige gjøremål, oppleves som betydelig. Behov for bedre definisjon av begrepet.
16 Behandlingstiltak Cochrane review (2009): Finnes det terapier som reduserer fatigue? I 2009: identifiserte tre publiserte studier og 2 som pågikk; ble ikke funnet at fuoxetine hadde effekt (Choi-Kwon), et annet studie hadde lavt n, ble ikke funnet at program for å mestre kroniske lidelser hadde effekt på PSF. (COGRAT og C-pap undersøkelse var på gang) Zedlitz et al (2012) COGRAT 83 pasienter: Gradert fysisk trening+ kognitiv terapi, kontrollgruppe med kun kognitiv terapi. Bedring i begge grupper etter 12 ukers intervensjon, dog mest i gruppe som mottok begge tiltak. (smerte og angst ble ikke påvirket). Metodologiske utfordringer - kan ikke konkludere for sikkert.
17 Forskningsspørsmål Hva er prevalensen av fatigue i et representativt norsk utvalg hos personer med førstegangs ischemisk hjerneslag? Hva synes å være de underliggende medisinske, psykologiske og kognitive faktorene som ligger til grunn for fatigue ved første gangs hjerneslag? Finnes det identfiserbare subgrupper? Hva kan utgjøre felles og forskjellige underliggende faktorer som bidrar til fatigue etter traumatisk hjerneskade og hjerneslag?
18 Design og deltakere -representativ cohort av pasienter med første gangs ischemisk hjerneslag < 70 år som legges inn i Sykehuset Innlandet HF (HMED 1). -Longitudinelt design, undersøkelse ved 3 og 12 måneder etter aktuelle. Eksklusjon: TIA, tidligere hjerneslag, hjerneblødning, afasi til en grad som vil vanskeliggjøre å svare på spørsmål, alvorlige psykiatriske diagnoser, demens Personell: Nevropsykolog og LIS lege 20%.
19 Metoder Outcome measure: Fatigue Fatigue Severity Scale (FSS) cut off 5 Fatigue Questionnaire (har underskalaer for fysisk og mental fatigue Semistrukturert intervju som inkluderer operasjonaliserte spøsrmål basert på Lynch et al (2007) om fenomenologiske aspekter ved fatigue. Medisinske variabler: Lesjons-lokalisasjon basert på CT/MR caput (LIS) Relevante co og premorbide tilstander vil bli vurdert på bakgrunn av The Self Administered Comorbidity Questionnaire (Sangha et al., 2003) og journal (LIS) Fysisk funksjon: Seks minuttes gangtest (Enright 2003) (LIS) Bergs balanseskala (Berg, 1989) (LIS) Funksjonelle mål: Skåre på NHI stroke scale vde akuttinnleggelse (journal) Modified Rankin Scale (Rankin, 1957) ADL Barthel (Mahony and Barthel, 1965)
20 Metoder Demografiske variabler: Alder, familieforhold, boforhold, yrke og arbeidstatus, utdanningsnivå og eventuelle stønader. Mental helse og psykologiske variabler: Hopkins Symptom Checklist -25, BRIEF Cope, Self Efficacy Scale, Negative Life Events Andre helsevariabler: Pittsburgh Sleep Quality Index, Visual Analogue Pain Scale (VAS), Cage 4 items scale for identification of problem drinking. Egenrapportering av eventuelle funksjonsendringer: Rivermead post concussion Questionnaire (inkluderer kognitive utfall, svimmelhet, synsrelaterte endringer mm) Nevropsykologiske undersøkelser: Generell intellektuell kapasitet: Ordforståelse og Matriseresonnering fra WASI, Sensori-motorikk: grooved Pegboard fra Halstead Reitan batteriet Prosesseringshastighet: Trail making Test (Delis Kaplan) Arbeidsminnekapasitet/oppmerksomhetsfunksjoner og eksekutiv funksjon: tallhukommelse fra WAIS IV, Stroop farge-ord interferens, Connors Continous Performance
21 Metoder Methods Acute 3 months 12 months phase Outcome measure/fatigue X X X Medical variables Brain MRI/CT caput The Self Administred Comorbidity Scale X X Demographic variables Journal interview Functional outcome measures NHISS M Rankin Scale Barthel Index Physical function X X Mental health/psychological variables X X Neurocognitive descriptive measures, including X X self report measure Other health variables X X Semistructured interview X X MRankin Scale Barthel Index
22 Longitudinelt design Mulighet for å følge forløp Kan en på bakgrunn av enkelte faktorer tidlig i forløpet vite mer om hvem som er i risiko for å utvikle alvorlig fatigue? noe som kan ha implikasjoner dersom en skal tenke intervensjoner. Kan en se variasjoner i tid som følge av endringer i livssituasjon? F.eks økende grad av fatigue når en eventuelt prøver seg i arbeid igjen? Forventninger fra omgivelser til ytelser øker?
23 Etiske spørsmål (før pasientrekruttering tar til, godkjenning i REK, pasientverneombud) Metodene vil ikke representere smerte eller fare utover mulig fatigue (!). Fordel: mulighet til å treffe helsepersonell og få kartlagt sin status 3 og 12 måneder etter aktuelle. Hvis en oppdager utfordringer innen et helsefelt kan deltakerne dersom de ønsker det få bistand til å få henvisning til aktuell instans. Mulig utfordring/dilemma, avdekker helseproblemer, så som kognitive utfall som kan være i strid med helseforskriftene?
24 Vitenskapelig og klinisk betydning Økt kunnskap om Post Stroke fatigue kan bidra til utvikling av empirisk baserte intervensjoner, samt gi bedre grunnlag for å gi råd til slagrammede som sliter med fatigue. Samarbeidet på tvers av diagnosegrupper kan gi utgangspunkt for sammenlikning av etiologi og predikatorer. Dersom det viser seg at de underliggende faktorene er de samme ved TBI og slag, vil en kunne tilby samme behandling og pasienter med ulike diagnoser kan inkluderes i samme programmer/gruppetiltak. Styrke: at pasienter følges gjennom et longitudinelt design, samt at det inkluderes flere variabler, noe som kan bidra til utvikling av forståelsesmodeller. Semistrukturert intervju som inkluderer fenomenologiske aspekter vil kunne bidra til å en klarere definisjon på PSF. Det kan også være interessant å undersøke hva som kjennetegner de pasientene som ikke utvikler fatigue.
25 Unntak Kasus: Mann 58. Hjerneinfakt. Har mer energi enn tidligere! Det å ha fått et slag var en tankevekker. Langt om livsstilen. Begynt å mosjonere. Sluttet å røyke. Lagt om kosthold og gått ned 15 kilo. Arbeidet tidligere «døgnet rundt», gir uttrykk for å ha fått nye verdier og prioriteringer i livet.
Psykologisk oppfølging etter hjerneslag
Psykologisk oppfølging etter hjerneslag Anita Kjeverud Spesialist i klinisk nevropsykologi Sykehuset Innlandet HF PhD student ved psykologisk institutt UiO Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi
DetaljerTorunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
DetaljerEn biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag
En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
DetaljerFAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY
FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department
DetaljerTorunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerHva er en god henvisningsprosess?
Hva er en god henvisningsprosess? Olav Thorsen Fastlege i Stavanger Spesialist i allmennmedisin PhD kand UiB -IGS 15.10.2014 HelsIT 2014 1 Referrals from general practitioners to specialist health services
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerKjernesettprosjektet
Kjernesettprosjektet Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Fokus på
DetaljerKJERNESETT I REHABILITERING
KJERNESETT I REHABILITERING Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Kjernesettet
DetaljerKurs i behandling av kognitive vansker
KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon
DetaljerBRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå
BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå Rehabiliteringskonferanse i Østfold 3. februar 2016 Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut Phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerElektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF
Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerHjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer
Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer En sjelden dag 27. februar 2015. Oslo Jan Stubberud, phd./spes. klinisk nevropsykologi This study is supported by The South-Eastern
DetaljerLangvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerVelkommen til kjernesettseminar 3
Velkommen til kjernesettseminar 3 Snart i mål Revmatologisk rehabilitering Hjemme Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp
Detaljer«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge
Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk
DetaljerTrygdeforskningsseminaret 2014
Trygdeforskningsseminaret 2014 Do pain severity and level of disability guide selection to rehabilitation in specialist health care? Inger Haukenes Phd Folkehelseinstituttet, Avdeling samfunn og psykisk
DetaljerElektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF
Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive
DetaljerModeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade
Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Nada Andelic Oslo Universitetssykehus/CHARM Disposisjon Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)? Konsekvenser, rehabilitering
DetaljerDu får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog.
Eksamensoppgave. Klinisk nevropsykologi høst 2018. Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog. Bakgrunnnen som blir beskrevet i henvisningen er
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerExecutive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies Marit Schmid Psykolog, PhD Det Psykologiske fakultet Depresjon
DetaljerForekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus
Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerTelemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus
Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF - en vei videre for pasienter og pårørende For mennesker med behov
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerPårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.
Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap
DetaljerBiografier forelesere «Kurs i kognitiv rehabilitering behov og muligheter ved lokal oppfølging» april 2019
Biografier forelesere «Kurs i kognitiv rehabilitering behov og muligheter ved lokal oppfølging» 25.-26. april 2019 Benedicte Bjordal er ergoterapispesialist i somatisk helse fra NETF. Benedicte har lang
Detaljer«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»
«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade» Randi Aabol - spesialergoterapeut og Unni Sveen Rehabiliteringspoliklinikken Avd. fys. med. og rehabilitering, Nevroklinikken,
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. desember 2015 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerSlagbehandlingskjeden Trondheim
Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt
DetaljerRehabuka October 2015. Audny Anke MD, PhD Associated professor and consultant
Research in REFF An overview of research projects in the Research and developmental unit at The Rehabilitation Department at the University Hospital of North Norway Rehabuka October 2015 Audny Anke MD,
DetaljerLette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie
Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerKognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie
Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE
DetaljerSuccessful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.
Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive
DetaljerKAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet
KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet Randi Opheim Doktorgradskandidat/Fag og forskningssykepleier Gastromedisinsk
DetaljerRehabilitering hva virker??
Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,
DetaljerBRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE
BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
DetaljerExercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste
DetaljerNASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN
NASJONAL TRAUMEPLAN REHABILITERING - NÅR OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL KONFERANSE TRONDHEIM MAI 2017 1 Audny Anke Overlege, professor Spesialist
DetaljerBruk av teknologi i rehabilitering. Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO
Bruk av teknologi i rehabilitering Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO 2 Sunnaas sykehus HF 3 Hvorfor teknologi i rehabilitering - Bakgrunn www.iisartonline.org
DetaljerFørerkortvurderinger. Et kunnskapstranslasjonsprosjekt. Mildrid Ofstad
Førerkortvurderinger Et kunnskapstranslasjonsprosjekt Mildrid Ofstad Bakgrunn Førerkortvurdering = avklaring om helsekravene for å oppnå/inneha førerkort er oppfylt Medisinsk Kognitivt Fysisk Aktivitet/praksis
DetaljerKognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD
Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»
prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall
DetaljerAlarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning
Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO
DetaljerSamtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
DetaljerDepresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset
Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger
DetaljerCognitive Rehabilitation of Executive Functions in Adults with Spina Bifida: Efficacy of Goal Management Training
Cognitive Rehabilitation of Executive Functions in Adults with Spina Bifida: Efficacy of Goal Management Training Årsmøte Norsk Nevropsykologisk Forening 15. November 2014, Oslo Jan Stubberud, phd./spes.
DetaljerICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering
Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet
DetaljerHvordan Kunnskapsesenterets
Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor
DetaljerPromoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie
Promoting psychosocial well-being following stroke En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Psychosocial well-being «en grunnleggende tilfredshet med livet, å kunne delta og engasjere
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerGir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?
Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling? Kjernesettet av instrumenter for evaluering av rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, -skader og -plager Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000
DetaljerOla Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006
Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!
DetaljerMotivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern
Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva
DetaljerSamhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14
Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter
DetaljerFjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere.
Styret i Sak 13/13 Driftsorienteringer fra administrerende direktør Dato: 27.02.2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Til hvert styremøte gir administrerende direktør en driftsorientering
DetaljerFatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret
Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker
Ahus Birth Cohort ABC ANGST FOR Å FØDE: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker BAKGRUNN: Inntil
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å
DetaljerIntroduksjon til mindfulness
Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerBarn som Pårørende Bente Hjemdahl,
Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og
DetaljerPSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED
PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED KOGNITIVE UTFORDRINGER Marianne Halvorsen Nevropsykolog, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge FRAMBU 5. desember Barnehabiliteringen Tromsø Multisenterstudie på psykisk
DetaljerKan forskningen vise vei?
Kan forskningen vise vei? Hvordan bidra til mestring hos mennesker som lever med langvarig funksjonssvikt? Oversikt Hva kan vi bruke teori til? Eksempel på teori Den transteoretiske modellen Eksempel på
DetaljerFakta om psykisk helse
Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerSunnaas sykehus Frank Becker
Sunnaas sykehus Frank Becker Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Sunnaas sykehus Seksjon hjerneskader Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Noen fakta 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim
DetaljerKurs i Stressmestring
Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerEffekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
DetaljerI gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerPsykisk helse hos eldre
Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring
DetaljerTromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerStressmestring via app? Resultat fra en studie
Stressmestring via app? Resultat fra en studie Elin Børøsund Seniorforsker, RN, PhD (1) Lise Solberg Nes Senterleder og forskningssjef, LP, PhD (1, 2, 3) (1) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning,
DetaljerTrond Nordfjærn PhD & Dr.philos
Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011
DetaljerEvaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU
Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en
DetaljerKommunal rehabilitering - effekter og erfaringer
Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD
Detaljer