"Krafttak for samiske barn og unge"

Transkript

1

2 Krafttak for samiske barn og unge Samiske barn og unge har lovfestede rettigheter i barnehage og skole i Norge Det er avdekket at disse rettighetene i svært liten grad blir realisert Det er gjennom forskning avdekket at samiske barn og unge er mer utsatt for krenkelser, rasisme og andre handlinger Disse forholdene skaper en negativt ladet identitet på individuelt og kollektivt nivå Dette er uakseptabelt! Det må gjøres noen krafttak for å endre denne situasjonen. EKSEMPEL PÅ EN FORM FOR KRAFTTAK ER: JOIKEPROSJEKTET - i regi av Sør-Varanger kulturskole "Krafttak for samiske barn og unge" v/cand. polit i spesialpedagogikk; Tove-Lill 2

3 Kulturelle symboler 3

4 Gjeldende forskrifter for barnehage og skole skal følges opp av skoleeier og skoleledelse Gjennom kunnskapsdeling vil alle ansatte få tilgang til ny teori og bedre praksis slik Stortinget har besluttet i Stortingsmelding 18. Samtale om egen praksis og ny teori, gir lærere bedre selvinnsikt og bevissthet om egen forforståelse og praksis Målet er at lærere skal utøve praksis som sikrer barn i barnehagen en tilrettelegging som skaper danning, lek, læring og omsorg, og elever i skolen et tilfredsstillende læringsutbytte og et godt psykososialt læringsmiljø Opplæringsinstitusjonene må ha struktur, system, prosess og et innhold som er faglig forankret 4

5 Samiske barn og unge hva, hvem, hvor og hvordan? HVA: Det samiske innholdet i Rammeplan for barnehager og i Samiske læreplaner. HVEM: Skole- og barnehageeiere har ansvar, forpliktelser som innebærer det å fatte beslutninger som sikrer at samiske barn og unges rettigheter realiseres Styrers og rektors ansvar innebærer å sikre at tiltak iverksettes gjennom ledelse. Leder er forpliktet til tilrettelegging for kunnskapsdeling hos personalet. HVOR: i barnehagen og i skolen i samarbeid med hjemmene HVORDAN: En pedagogisk praksis som ser på barn og elever som subjekt 5

6 6le

7 Identitetsbasert opplæring = å gjøre identitet relevant Hva er læringsmiljø? «De samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevens læring, helse og trivsel» Kulturelle forhold Relasjonelle forhold Fysiske forhold Meld.St.18 ( ) side 30. HAR BETYDNING FOR ELEVENS IDENTITETSUTVIKLING OG FORVALTNING AV EGEN IDENTITET 7

8 Samiske kunnskapstradisjoner er av betydning og bærer samisk identitet 8

9 Hva er det som ikke stemmer på bildet? (begge glass inneholder nyplukkede produkter) 9

10 Den måten ansatte i barnehage og skole, forstår sin egen kultur på, vil avgjøre hvordan de jobber med samiske barn og elevers rettigheter og vil prege hele opplæringa Kulturforståelse er et analytisk verktøy Kan brukes som verktøy for kunnskapsdelingen! Økt bevissthet om selvinnsikt og egen forforståelse Kan fjerne blinde flekker ( Se Johares vindu) Motvirker etnosentrisme og monokulturell verdensanskuelse Motvirket hegemoniske holdninger og selvforherligelse Motvirker at en ubevisst bruker egne normer som mal når en observerer, tolker og forstår andres problemstillinger og fenomener Det gir kompetanse i å innta et «metakulturelt» perspektiv 10

11 Ansattes syn på barn vil være avgjørende, også for hvordan de møter de samiske barna og elevene, og hvilken opplæring som finner sted og det har store pedagogiske konsekvenser! Voksne i barnehagen og i skolen må ha et reflektert forhold til seg selv for å se og erkjenne hvordan de selv bygger relasjoner til barn og andre voksne: Spørsmålet er om de opptrer anerkjennende eller definerende Å anerkjenne innebærer å se på barn som subjekt. Barn og unge kan inngå i en dialog med voksne. (Bae Berit 2014). Voksne må være seg bevisst at relasjonen asymmetrisk og at de har makt i kraft av å være voksen. Det å møte barn som subjekter med rettigheter i forhold til egne liv, forutsetter også at voksne gir slipp på noen tradisjonelle roller, som gjør at voksne ser og observerer barn, og tviholder på retten til å se på barn som objekt. (Labahå, Bodil 2015) 11

12 Mellommenneskelige relasjoner 12

13 BARNEHAGEN OG SKOLEN - ET SÅRBART SYSTEM? Mange voksne tar sin definisjonsmakt for gitt. De ser, observerer mer eller mindre systematisk, og tolker det de oppfatter med sine kulturelle fortolkningsrammer De holder god avstand til barnet og til barnets kontekst / sosiokulturelle omgivelser. Dette fører til at samiske barn lever i en utsatt posisjon, dersom deres kultur og kontekst ikke inngår i den voksnes kunnskapsgrunnlag. Om den voksne i tillegg er bærer av etnosentriske kommunikasjonsformer og holdninger, kan resultatet lett blir, at barnet fremstår for den voksne med mangler og feil. Dette er grunnen til at samiske barn blir kanalisert inn i hjelpesystemet fordi voksne bruker standarder som gjør at samiske barn og elever faller utenfor normen (Labahå, Tove-Lill 2000) 13

14 Hvem definerer? Er fotball lek eller idrett? Er fletting lek eller arbeid? 14

15 Voksnes syn påvirker barns og elevers identitet og dermed deres læring Identitet er den samlede beholdning av kultur, det kulturelle innholdet som et individ, en gruppe, et folk eller et samfunn har til rådighet. Barnehagen og skolen påvirker barnets identitet i samme grad som hjem og foreldre. Institusjoner farger det kulturelle innholdet med sine normer. Barn sammenligner og vurderer seg og sitt i forhold til andres vurderinger i den gitte situasjonen. Store kulturforskjeller gir barn store utfordringer i en slik prosess. Usynliggjøring eller neglisjering av samisk kultur har store konsekvenser, på samme måte som negative holdninger og handlinger også påvirker den kollektive samiske identiteten. Utfallet i denne sosialiseringsprosessen kan gå i pluss eller minus. 15

16 Om samisk kultur og samer blir behandlet som et objekt? Kan vi lære barn å mestre dette? 16

17 KULTURFORSTÅELSE ET ANALYSEVERKTØY Kulturbakgrunn. Majoritetsgruppen har i liten grad bevissthet om sin egen kulturbakgrunn, og de opplever ofte minoritetenes kulturbakgrunn som noe spesielt, noe spennende og eksotisk. Urfolks kulturbakgrunn bærer preg av uformelle former, som muntlig tradisjon, som lever i private uformelle sammenhenger og blir praktisert i private opplæringsinstitusjoner som arbeidsfellesskapet gjennom familiens tradisjoner. 17

18 Kulturbakgrunn Min onkel Frans Aksel Labahå som var dreng i reindrifta i Munkefjord / Uvdo, holder en kjørerein og poserer for en fotograf. Flymuseet i Bodøs har fremstilt en rein ved et flyvrak på Finnmarksvidda 18

19 ORIENTERINGSKUNNSKAP Når gruppers kultur (kjønn, alder, etnisitet, geografi, seksuell legning m.fl) og for eksempel et folks kultur blir gitt en akademisk form, blir kunnskapen formalisert og kan kalles orienteringskunnskap. Den er ikke lengre privat og uformell. Det handler om å bruke referanserammer som er generaliserbare i opplæring og beslutningstaking, slik at ikke enkeltmennesker må stå frem med sitt privatliv, i barnehage og skole. (fortell om samene du som er same) Det handler om å ivareta selvbestemmelse på individnivå. Disse prinsippene gjelder for all kunnskapsproduksjon, - også den samiske. Samene har som alle andre folk, en selvbestemmelsesrett på gruppenivå. Dette betyr at samiske kunnskapsinstitusjoner forvalter samisk kunnskap og har i oppgave å formidle sin egen kunnskap. Barnehage og skole må være seg bevisst i forhold til å ikke forveksle individuell selvbestemmelse og kollektiv selvbestemmelse 19

20 REFLEKSJON I PROFESJONSGRUPPER Kulturanalyse Kjenne til og bruke termer, ord og begreper fra sosialantropologisk fagfelt, og bruke verktøy og metoder som er faglig forankret Analyse av egen kulturbakgrunn og bruk av orienteringskunnskap kan gi ny innsikt i egen forforståelse. Dette fordrer et dynamisk kunnskapssyn. Kunnskap kan fornyes gjennom refleksjon over egen praksis, egne tanker, følelser, holdninger og drøfting av dette i samtaler med kollegaer og leder. Det er en forutsetning at det innføres ny og relevant teori dersom en vil ha kunnskapsutvikling som gir måloppnåelse - i forhold til å gi opplæring til samiske barn og elever 20

21 Orienteringskunnskap om samene / Samisk kulturkunnskap Samisk tilstedeværelse og kulturell kontinuitet gjennom år Samiske områder utgjør 40 % av Norges areal Industrietablering i samiske primærsamfunn hvor og når? Fornorskingspolitikk og assimileringsbestrebelser: når, innhold? Samiske organisasjoner og samisk mobilisering: hvor, hvem og når? Samisk nyere interesseorganisering: Hvilke? Samiske institusjoner - private, offentlige, formelle og uformelle Samisk kulturelt innhold i offentlig virksomhet; opplæring, helse, kultursektor, næringsliv osv. 21

22 Å ta faglig ansvar for eget kunnskapsgrunnlag - kan sies å være en etisk forpliktelse Hva vet du om den samfunnsmessige situasjonen og konsekvensene av fornorskning, sosialdarwinistisk og raseteoretisk kunnskapsgrunnlag hos statens myndigheter i over hundre år! Hva vet du om hva som er felles for samene av historiske forhold? Vet du hvilke syn på samer som har vært rådene opp gjennom tidene? Hva vet du om de nye politiske føringer og juridiske forpliktelser for opplæring av og for samiske barn og elever? 22

23 Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehage og skole som gir lærende og inkluderende fellesskap Det må skapes felles arenaer for bearbeiding av praktisk erfaring. Deltakerne kan bli seg bevisst sitt egen kunnskapsgrunnlag og se hva de trenger av ny kunnskap, og de kan endre det som er nødvendig å gi slipp på, ut fra hva som gir mening og har ny gyldighet i den praktiske konteksten. Ledelse er svært avgjørende faktor i all kompetanseutvikling Det handler om at en leder må bygge relasjoner, og sikre at ledelse blir delt og slik ivaretatt av og mellom flere av medarbeiderne eller de ansatte Da snakker vi om distribuert ledelse. Det som gjøres i praksis skal styrke samiske barn og unges læring og identitetsutvikling, og derfor må en kunne dokumentere at så skjer. 23

24 At leder deltar i faglig dialog og refleksjon Faglig dialog og refleksjon må først og fremst finne sted hos ledelsen (helst med en mentor). En leder som har høy grad av bevissthet omkring egne holdninger, forståelse og egen emosjonsregulering, innsikt i kvaliteten i relasjoner til samer og samisk tema, står godt rustet til å gå inn i problematikken og forankre den i eget lokalsamfunn Faglig dialog og refleksjon må skje i et fellesskap der både ledelse og fagpersonell deltar. Læringsfellesskap som har en mellommenneskelig kvalitet preget av tillit og trygghet har størst mulighet for å lykkes. 24

25 Hva sier målsettingene? At samiske barn og unge har identitetsforvaltning som samer At de kan identifisere seg som samer i skolen og barnehagen ved å delta i et fellesskap med andre samiske barn og unge i et godt psykososialt læringsmiljø At arenaer i barnehagen og skolen har et kulturelt innhold og forvalter verdier, i tråd med politiske føringer og planverk At samiske elever har et samiskspråklig fellesskap som de er en del av og at de har samiskspråklige lærere som bruker samisk språk i opplæringa At det finnes samiske institusjoner som ivaretar samisk kunnskapsutvikling i lokalsamfunnet 25

26 Det forutsettes pedagogiske planer som: - Har en avgrensning som er tilpasset barnegruppen / elevgruppen - Har en risikovurdering av hva kan skje av uforutsette hendelser / utvikling på individ guppe og samfunnsnivå - Beslutningspunkter som er nødvendig for å sikre at det finner sted en gjennomføring av planene i praksis, og som sikrer at praksis blir evaluert og at det skjer et systemrettet endringsarbeid som sikrer stabil måloppnåelse - Samiske barn i barnehagen og elever i skolen har rett til et opplæringsmiljø som er av likeverdig kvalitet sammenlignet med med det som andre barn og elever har - Å FØLGE OPP DISSE PUNKTENE I PRAKSIS ER LEDERS ANSVAR 26

27 Systematisk arbeid over tid fremmer måloppnåelse og læring hos barn og elever Pygmalion- effekten? Rosenthal effekten? - at de voksnes forventninger blir selvoppfyllende positive som negative. HVA FÅR SAMISKE BARN OG ELEVER LOV TIL Å VÆRE? De forventninger som voksne har springer ut av bestemte kunnskapsgrunnlag, holdninger og følelser i forhold til samer og til ulike grupper av samer. Det kan være stor mangel på likeverd og respekt. Vet du i hvilken grad du selv har et bevisst forhold til dine egne holdninger, handlinger og forstillinger om samer eller grupper av samer? (Dette uavhengig av om du selv er eller oppfatter deg som same eller norsk eller andre etniske.identiteter) 27

28 Urfolkspedagogikk og internasjonalt samarbeid innenfor pedagogiske fagfelt Dekolonialisering: Endre gamle «oppfatninger» både hos samer og ikke-samer, fordi dette er en direkte følge av historiske forhold. Må iverksettes på skoleeiernivå Antirasistisk arbeid i forhold til nyrasisme og skjult rasisme på barnehage- og skolenivå Klasseledelse som fremmer demokratiske holdninger og som bygger opp ferdigheter som elevmekling, dialog, kommunikasjon som bygger på «giraffspråket», og andre tiltak som forebygger konflikter og psykososiale problemer Tiltak på alle nivåer som sikrer et inkluderende læringsmiljø 28

29 Litteratur Hoëm. Anton (2010) Sosialisering kunnskap identitet. Oplandske bokforlag. Jensen, Svein Erik. (2016) «Fuck you» i systemperspektiv del 2. I spesialpedagogikk 01/16 Labahå. Tove-Lill (2013) «Mestring hos samiske barn og unge». Tove-Lill Labahå. Diedut 2/2000. Nordisk samisk institutt. Magga Tove-Lill Labahå (2013) «Samisk skole- opplæring i et sårbart system» I Krafttak for lesing i fag. Waale og Krogtoft (red). A Forlag Maugesten Marianne og Mellegård Ingebjørg (2016) «Læreres kunnskapskultur». I Bedre skole nr Nergård, Jens-Ivar.(2006) Den levende erfaring. En studie i samisk kunnskapstradisjon. Cappelen akademisk forlag. Rasmussen Siv (2005) «Sør-Varanger Fra malm til mangfold». Sør-Varanger historielag. Roland Erling (red) «Problemløsningmodeller». Universitetsforlaget Stordahl, Vigdis (1996) «Same i den moderne verden». Davvi. Girji. OS. Øzerk Kamil (2008) ;«Fordommer og nyrasisme». T. Sand (red) Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. 29