Utvikling av forebyggende vedlikehold i renseri. H13M04

Transkript

1 Utvikling av forebyggende vedlikehold i renseri. H13M

2 Avdeling for ingeniørfag PROSJEKTRAPPORT Prosjektkategori: Hovedoppgave for bachelorgrad Fritt tilgjengelig x Omfang i studiepoeng: 15 Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Vedlikehold Rapporttittel: Utvikling av forebyggende vedlikehold i renseri. Forfattere: Ole Anders Lager Avdeling / linje: IR / Maskin Utført i samarbeid med: Norske Skog Saugbrugs Tilgjengelig etter avtale med samarbeidspartner Dato: Antall sider: 36 Antall vedlegg: 2 Veileder: Olav Aaker Prosjektnummer: H13M04 Kontaktperson hos samarbeidspartner: Torkel Jensen Ekstrakt: Hensikten med prosjektet er å utvikle forebyggende vedlikehold i renseri. Jeg har utført analyser av prosesser, utstyr og vedlikeholdsdata, samt fremmet forslag til forbedringer ved vedlikeholdsrutiner og konstruksjonsmessige svakheter med den hensikt å opprettholde krevd funksjon. Jeg har også avdekket svakheter i rutiner og systemer for dataregistrering, og fremmet forslag til endringer for å skape et godt datagrunnlag for vedlikeholdstyring. 3 emneord: Hovedprosjekt Vedlikehold Forbedringer 2

3 Faculty of Engineering PROJECT REPORT Category of Project: Bachelor project Free accessible: x Number of stp (1stp=1ECTS) 15 Free access after: Engineering field: Maintenance Project title: Development of preventive maintenance Accessible after agreement with the contractor Date: Number of pages: 36 Number of attachments: 2 Authors: Ole Anders Lager Department / line: IR / Machine/mechanical engineering Produced in cooperation with: Norske Skog Saugbrugs Councellor: Olav Aaker Project code: H13M04 Contact person at the contractor: Torkel Jensen Extract: The purpose of the project is to develop preventive maintenance in the woodyard. I have analyzed the process, equipment and maintenance data, and proposed improvement suggestions regarding maintenance routines and constructional weaknesses with the purpose of maintaining the functional requirements of the equipment. I have also revealed weaknesses in data-entry routines and systems, and proposed improvements to help create a satisfactory database for maintenance management. 3 indexing terms: Bachelor project Maintenance Improvement 3

4 Sammendrag I dette bachelorprosjektet har oppgaven vært å utvikle forebyggende vedlikehold i renseri ved Norske Skog Saugbrugs. Jeg har identifisert vedlikeholdskrevende utstyr i renseriområde gjennom analyser av vedlikeholdsdata i SAP Compass og definert krevd funksjon for dette utstyret. Jeg har utført en vedlikeholdsanalyse og gjort rede for kritikaliteten og rotårsak til havari ved dette utstyret. Basert på mine analyser har jeg fremmet forslag om å innføre hyppigere inspeksjonsintervall av kritisk utstyr og forebyggende vedlikehold for å sørge for at utstyret tilfredsstiller krevd funksjon. Jeg har også fremmet forslag i forbindelse med konstruksjonsmessige endringer for å eliminere rotårsak til havari. Jeg har avdekket svakheter ved vedlikeholdsstyring i renseri i forbindelse med dataregistrering og fremmet forslag om bedre oppfølging av dataregistrering og utvikling av et mer tilfredsstillende system for driftsdata som kan brukes i vedlikehold-sammenheng. Summary The purpose of this bachelor project has been to develop preventive maintenance for the woodyard at Norske Skog Saugbrugs. By analyzing maintenance data in SAP Compass, I have identified maintenance-intensive equipment in the woodyard area, and defined the functional requirements for this equipment. I have performed a maintenance analysis and discussed the criticality and root cause of failures of the equipment. Based on the analysis, I have proposed a more frequent inspection interval for critical equipment and preventive maintenance to ensure that the equipment satisfies its functional requirements. I have also proposed improvements regarding constructional weaknesses to eliminate the root cause of failure. I have revealed weaknesses in maintenance management regarding data-entry routines and systems, and suggested more monitoring of data-entry and development of a more satisfactory system for operating data to be used in maintenance management. 4

5 Innhold PROSJEKTRAPPORT... 2 PROJECT REPORT... 3 Sammendrag... 4 Summary... 4 Innledning... 7 Identifisere vedlikeholdskrevende utstyr i renseri Bakgrunnsteori... 8 Forebyggende og korrektivt vedlikehold... 8 Hva er vedlikeholdskrevende utstyr?... 9 Fremgangsmåte... 9 Begrensninger Søket Resultater Søk Søk Søk Søk Analyse og drøfting av resultater Konklusjon Krevd funksjon for T Vedlikeholdsanalyse Vedlikeholdsrutiner og vedlikehold utført ved T Vedlikehold utført ved T Vedlikeholdsrutiner ved T OEE Bakgrunnsteori OEE for T FMEA Rotårsaksanalyse Why-Why analyse Why-Why analyse Diskusjon Forslag til vedlikeholdsplan for T

6 Konstruksjonsmessige vurderinger Elevatorbånd med kopper Bakgrunn Forslag til endringer/forbedringer Styreplanker Bakgrunn Forslag til endringer/forbedringer Vedlikeholdsstyring og data Konklusjon Referanser

7 Innledning Oppgaven utvikling av forebyggende vedlikehold i renseri ble gitt av vedlikeholdssjef ved Norske Skog Saugbrugs Torkel Jensen, og utarbeidet i samarbeid med veileder Olav Aaker. Renseri ved Saugbrugs behandler tømmerstokken frem til flis for massefabrikk. Denne prosessen består av mye krevende produksjonsutstyr som blir utsatt for mye tung og ujevn belastning. Vedlikeholdet av dette utstyret er krevende og bærer ofte preg av å bli reparert midlertidig. I oppgaven skal jeg identifisere vedlikeholdskrevende utstyr i renseriområdet ved hjelp av registrert drifts- og vedlikeholdsdata. Jeg skal peke ut det mest krevende utstyr på bakgrunn av mine analyser av disse data, samt utføre en vedlikeholdsanalyse og definere krevd funksjon for dette utstyr. Basert på vedlikeholdsanalysen skal jeg fremme forslag til en vedlikeholdsplan for utstyret og foreslå konstruksjonsmessige endringer som medfører at utstyret tilfredsstiller krevd funksjon. I utgangspunktet ville jeg løse denne oppgaven med typiske teknikker og analyser i vedlikeholdsstyring, som for eksempel å analysere nedetid og identifisere utstyr som skaper dette, og å sette tall på disse dataene ved hjelp av OEE, MTTF, MTBF, FMEA osv. På grunn av manglende datagrunnlag har jeg blitt nødt til å løse oppgaven på en noe annerledes måte. Jeg har derfor valgt å se direkte på vedlikeholdsdata, og å bruke kostnaden på vedlikeholdsarbeid til å identifisere utstyr og med grunnlag i vedlikehold utført i renseri analysert ulike forhold. I denne prosessen har jeg samarbeidet med veileder Olav Aker og oppdragsgiver og vedlikeholdssjef ved Norske Skog Saugbrugs Torkel Jensen. Jeg vil også få takke vedlikeholdsingeniør i renseri Asbjørn Aronsen, planlegger Bjørn Frydenlund og driftsingeniør i renseri Morten Engdahl for all hjelp og gode innspill. 7

8 Identifisere vedlikeholdskrevende utstyr i renseri. Bakgrunnsteori Forebyggende og korrektivt vedlikehold Forebyggende vedlikehold er vedlikehold som utføres for å redusere sannsynligheten for svikt/feil eller funksjonsnedsetting. Forebyggende vedlikehold kan utføres på ulike måter: Tilstandsbasert vedlikehold. Brukes på utstyr/anlegg som normalt ikke feiler momentant, men som gir tidlige indikasjoner på en forestående feil.(wilson, 2002) Tidsbasert vedlikehold, eller vedlikehold etter intervaller. Brukes på utstyr/anlegg hvor man har pålitelige data som gir gode indikasjoner på levetiden. Korrektivt vedlikehold er vedlikehold som utføres etter en feil er oppdaget, for å bringe et utstyr/anlegg tilbake til en tilstand der det er kan utføre krevd funksjon. Man deler gjerne opp korrektivt vedlikehold i planlagt, og uplanlagt. Planlagt korrektivt vedlikehold defineres gjerne som vedlikehold som planlegges tidligst en dag før det utføres.(wilson,2002) Ved å planlegge menes å forberede seg med verktøy, reservedeler og om mulig kompensere for nedetid ved å for eksempel fylle opp eventuelle bufferlagre. Uplanlagt korrektivt vedlikehold er vedlikehold som utføres den samme dagen eller umiddelbart etter at behovet oppstår. Siden man ikke er forberedt vil arbeidet ta lengre tid og gå mer utover prosessen. Uplanlagt arbeid er gjerne 2-3 ganger mer kostbart enn planlagt arbeid.(wilson,2002) 8

9 Hva er vedlikeholdskrevende utstyr? For å kunne identifisere vedlikeholdskrevende utsyr, må man først definere hva som menes med vedlikeholdskrevende utstyr. Det kan være utstyr med høy hyppighet av feil, utstyr som det brukes mye tid på å vedlikeholde eller utstyr som det koster mye å vedlikeholde. Disse tre punktene vil også påvirke hverandre, for eksempel ved at høy hyppighet av feil og høy tidsbruk vil føre til høye kostnader. Derfor vil det være naturlig å fokusere på kostnaden ved vedlikeholdet på et gitt utstyr. Fremgangsmåte For å kunne identifisere vedlikeholdskrevende utstyr må man ha tilgang på registrert data som blant annet forteller om vedlikeholdsarbeidet som er utført frem til nå, hvilke feil som har oppstått hvor, og hva dette har kostet. Saugbrugs har to systemer hvor slike data blir registrert, SAP Compass og DROP. I DROP registreres drift-data. Det registreres blant annet tidspunkter for start og stopp, og skiftrapporter. I SAP Compass registreres blant annet alle arbeidsordre. Det blir registrert arbeidsordre for alt vedlikeholdsarbeid som gjøres ved Saugbrugs, og de inneholder blant annet informasjon som hva som skal gjøres, hvor det skal gjøres, timeantall, reservedeler, kostnadsberegning og en rapport/m7-melding om hva som har blitt gjort. Det blir også registrert en kode som forteller hva slags type arbeid som skal utføres, om det er uplanlagt korrektivt arbeid, eller planlagt forebyggende arbeid osv. Oversikt og forklaring på disse finnes i tabell 1. 9

10 Kode CORP CORU PREC PRES SPRE REPA HESA PRIM PRPM PPRO Beskrivelse Korrektivt vedlikehold, planlagt Korrektivt vedlikehold, uplanlagt Preventivt vedlikehold, tilstandsbasert Preventivt vedlikehold, tidsbasert/intervall Preventivt vedlikehold etter FV/inspeksjon Reparasjonsjobb HMS-arbeid Investeringsprosjekt Vedlikeholdsprosjekt Arbeidsordre for produksjon Tabell 1: Oversikt over vedlikeholdskoder. Begrensninger For å gjøre mengden data overkommelig med tanke på tid og omfang på oppgaven, samt unngå å fokusere på utstyr/anlegg som skal undergå større endringer eller har undergått større endringer i nærmeste tidsrom har jeg underveis gjort ulike begrensninger i søket. Etter samtale med kontaktperson Torkel Jensen , ble det bestemt at søket skulle være begrenset til 2 år tilbake i tid pr Etter samtale med driftsingeniør Morten Engdahl , ble det bestemt at søket skulle begrenses til de 19 utstyr/anlegg i tabell 2 basert på hans erfaring. 10

11 Utstyr/anlegg Teknisk plass BARKETROMMEL. M-111 OPPLAGSBORD. T-101 OPPTININGSTRANSPORTØR. T-103 KAPPBORD T-105 BANDTRANSPORTØR FOR VED T-109 BANDTRANSPORTØR 1 FOR VED T-113 HURTIGR.BÅNDTRANSP. 2 M/METALLDETEKTOR. T-115 RULLEBANE M/VEDVASK OG STENFELLE. T-116 INNMATNINGSTRANSPORTØR SEKSJON 1 T-117 SKRUETRANSP FRA HUGGMASKIN M/OPPS.LOM. T-119 KOPPELEVATOR T-120 AVVANNER. T-204 SLAMTRANSPORTØR. T-205 SKRAPTRANSPORTØR. T-206 BANDTRANSPORTØR FOR BARK. T-210 SPRØYTEVANNSPUMPE 1, F P-207 SPRØYTEVANNSPUMPE 2, F P-208 PUMPE TIL PORSNES, STGVA P-213 PUMPE TIL VARMEVEKSLER SALA P-215 Tabell 2: Utvalg av utstyr/anlegg i renseri. Søket Jeg utførte et søk på arbeidsordre i SAP Compass etter følgende kriterier: Tidsperiode: frem til (2år) De 19 tekniske plassene fra tabell 2. Begrenset til mekanisk vedlikehold. Alle typer ordre. (CORU, CORP, PREC, PRES, osv.) Søket gav ca. 650 treff 11

12 Resultater Det viste seg at flere av arbeidsordrene manglet en registrert totalkostnad eller at denne var 0,-. Dette er noe som jeg mener burde undersøkes nærmere, men på grunn av tidsrammen og omfanget på oppgaven, velger jeg å se bort fra dette. Jeg har også fått treff på arbeidsordre eldre enn 2 år. Dette er trolig fordi arbeidsordren ble avsluttet for mindre enn 2 år siden, eller at ordren fortsatt ikke er avsluttet. Det gjelder kun for en håndfull ordre, og siden jeg er noe usikker på hvorfor, velger jeg å se bort fra dette. Jeg kopierte søkeresultatet over i Excel og regnet ut totalkostnad for hvert utstyr/anlegg. Resultatet er presentert i figur 1. Søk 1 Figur 1: Resultat fra søk 1. Her kommer det tydelig frem at utstyr T-116 er det utstyret som har en størst totalkostnad de siste 2 årene. Ved å se nærmere på arbeidene utført ved T-116 viser det seg at det er blitt gjort en større modernisering og kjøpt inn nytt utstyr ved dette anlegget. Kostnaden på denne jobben alene er i overkant av 2,4 millioner NOK. I sammenheng med denne jobben er det også gjort en modernisering av T-117 til en kostnad i overkant av NOK. 12

13 Jeg velger å fjerne disse kostnadene fra mine utregninger på grunn av at det her er snakk om en investering for å forbedre prosessen. Det vil derfor være unødvendig å fokusere nærmere på dette utstyret i denne sammenheng. Søk 2 Figur 2: Resultat fra søk 2. Figur 2 viser resultatet ved å utelate investeringskostnadene på T-116 og T- 117 nevnt tidligere. Her kommer det frem at det er T-105 som har størst totalkostnad. I søket til nå, har jeg inkludert alle typer arbeid, både forebyggende og korrektivt. Innledningsvis nevnte jeg at korrektivt vedlikehold koster mer enn forebyggende, så det ville da vært interessant å begrense søket til å kun inkludere korrektivt arbeid. Resultatet er presentert i figur 3. 13

14 Søk 3 Figur 3: Resultat fra søk 3. Diagrammet har ikke endret seg radikalt, og T-105 har fortsatt den største totalkostnaden, men det er noen endringer det er verdt å merke seg: T-109,T-113, T-205 og T-206, har en betydelig lavere totalkostnad enn ved Søk 1 og Søk 2. Altså er størsteparten av kostnadene ved disse anlegg knyttet til forebyggende vedlikehold. T-120 og M-111 skiller seg mer ut enn tidligere. Altså tyder det på at kostnadene i dette tilfellet er høyere knyttet til korrektivt vedlikehold, enn forebyggende. Kostnadene ved T-105 er redusert med omtrent NOK, men utstyret er fortsatt dominerende i statistikken over korrektivt vedlikehold. I tilfellene T-120, M-111 og T-105 vil det være interessant å undersøke om man kunne spart på å endre balansen mellom korrektivt og forebyggende vedlikehold. Innenfor korrektivt vedlikehold skiller man, på Saugbrugs, mellom planlagt og uplanlagt. Uplanlagt korrektivt vedlikehold er da arbeid som må utføres fordi det har oppstått en uforutsett hendelse som hindrer utstyret/anlegget i å utføre sin funksjon, og som må utføres umiddelbart fordi det er kritisk for prosessen. Planlagt korrektivt vedlikehold er arbeid som må utføres fordi det har oppstått en uforutsett hendelse som hindrer utstyret i å utføre sin funksjon, men som ikke er umiddelbart kritisk for prosessen og kan planlegges utført ved en seinere anledning. 14

15 Frem til nå har jeg fokusert kun på totalkostnaden som er registrert på arbeidsordre, men denne kostnaden tar ikke nødvendigvis hensyn til eventuell tapt produksjonstid i forbindelse med en uventet hendelse. Derfor vil det være interessant å se hva som skjer dersom man begrenser søket til kun uplanlagt korrektivt vedlikehold, CORU. Søk 4 Figur 4: Resultat fra søk 4. Denne gangen er endringene mer tydelige det er spesielt to endringer som er verdt å merke seg. Kostnadene ved T-105 har sunket drastisk og skiller seg ikke lenger ut som mest kostbart. T-120 skiller seg ut som det utstyret med høyest kostnad blant uplanlagt korrektivt vedlikehold og kostnadene har knapt sunket noe sammenliknet med andre siden det første søket. 15

16 Analyse og drøfting av resultater Jeg la frem disse foreløpige resultatene for driftsingeniør i renseri Morten Engdahl , og diskuterte hvilke utstyr/anlegg han hadde inntrykk av var mest vedlikeholdskrevende samt hvilken betydning vedlikeholdet av de forskjellige utstyr/anlegg har for prosessen, da dette ikke kommer godt frem i mine data. Vi kom til enighet om at T-105 og T-120 nok er det utstyr/anlegg som er mest vedlikeholdskrevende, som er i tråd med mine resultater. De er dog vedlikeholdskrevende på noe ulike måter, som også kommer frem av mine resultater. T-105 har høye kostnader, faktisk de høyeste, men størsteparten av kostnadene er knyttet til arbeid som er planlagt. Dette betyr at man kan planlegge når og hvordan arbeidet skal gjøres, samt kompensere for eventuell nedetid ved å fylle buffer-lageret og/eller utføre arbeidet ved en allerede planlagt vedlikeholdsstopp. T-120 har relativt lave kostnader i de innledende søkene, men har de høyeste kostnadene blant uplanlagt korrektivt vedlikehold. Uplanlagt korrektivt vedlikehold kan være svært problematisk siden en slik hendelse kan inntreffe mens bufferlager er tomt, samtidig som arbeidet kan være tidkrevende. Resten av produksjonen kan da bli nødt til å stoppe og dette kan påføre bedriften tap. Dette betyr at det er sannsynlig at T-120 har kostet mer enn hva som kommer frem av arbeidsordrene. Morten Engdahl konkluderer videre med at han anser T-120 som mer problematisk enn T-105, og at det er vanskelig og krevende å drive tilfredsstillende forebyggende vedlikehold på dette utstyr/anlegg. Han konkluderer med at han mener jeg burde fokusere videre på T-120 som det mest vedlikeholdskrevende utstyr/anlegg Konklusjon Basert på mine undersøkelser, analyser og samtale med driftsingeniør i renseri Morten Engdahl , velger jeg å fokusere videre på T-120, koppelevator. Dette utstyret har høyest kostnader blant uplanlagt korrektivt vedlikehold, hvilket forteller om kostbare uønskede hendelser som potensielt er svært kritisk for prosessen. 16

17 Krevd funksjon for T-120 Koppelevator T-120 har som oppgave å frakte flis fra flishugger, loddrett opp til transportør til silo i overkant av 20 meter over flishugger. Den består av et belte/bånd av gummi, ca. 1,5 meter bredt og totalt ca. 43 meter langt, som drives av en drivtromme på toppen, og styres av en tromme i bunn. På båndet er det montert kopper/skuffer langs hele lengden som er boltet fast med skruer. Disse koppene fylles med flis i bunn, og tømmes på toppen. På innsiden av elevatorhuset er det montert styreplanker som har som oppgave å dempe sammenstøt og å styre båndet. Tegninger av utstyret/anlegget finnes i vedlegg 1. Den krevde funksjonen til koppelevator T-120, er å frakte flis fra flishugger til transportør. Dersom utstyret ikke oppfyller dette, må korrektivt vedlikehold iverksettes. Prosessen er svært avhengig av at T-120 tilfredsstiller krevd funksjon. Om utstyret ikke tilfredsstiller krevd funksjon, vil den videre prosessen, avhengig av nivå på bufferlager, potensielt bli nødt til å stoppe. Dette betyr at T-120 er et svært kritisk utstyr. 17

18 Vedlikeholdsanalyse Vedlikeholdsrutiner og vedlikehold utført ved T-120 Vedlikehold utført ved T-120 I perioden er det blitt registrert 28 arbeidsordre ved T-120. Disse er fordelt som vist i figur 5. Det kan være verdt å merke seg at det ikke er registrert noe planlagt korrektivt vedlikehold (CORP). Figur 5: Fordeling av arbeidsordre-typer ved T-120. Det er registrert 4 CORU-ordre hvor en av dem innebærer et havari med en kostnad på i overkant av NOK. Om jeg sammenlikner dette med resultatene fra søk 4, ser jeg at det er nettopp dette havariet som er utslagsgivende i å gjøre T- 120 svært vedlikeholdskrevende. De tre andre CORU-ordrene, samt REPA-ordrene er av mindre interesse. Av PREC og SPRE-ordrene er halvparten av ordrene relatert til manglende eller løse skruer i kopper og styreplanker. De resterende er bytte av lagringer, justeringer og ulike slitasjeskader. 18

19 drivtromme. PRES-ordren som er registrert er tidsbasert bytte av koppelevator og Nye opplysninger per fant jeg indikasjoner på at det hadde vært et havari også i januar Etter en del frem og tilbake fant jeg til slutt arbeidsordren på denne jobben. Denne arbeidsordren har ikke dukket opp i mine søk tidligere. Dette skyldes antageligvis at det er registrert en referanse dato på ordren satt til som er utenfor tidsrommet jeg har begrenset meg til. Denne ordren er en CORU ordre og er registrert med en kostnad på NOK. Siden jeg kom over denne ordren så sent i prosjektet, velger jeg ikke å gjøre foreløpige analyser på nytt. Dersom denne ordren var med i mine innledende analyser ville den ha styrket grunnlaget for å velge T-120 som det mest vedlikeholdskrevende utstyr. 19

20 Havari ved T-120 Arbeidsordren som forteller om havari på T-120 ble registrert I samtaler med driftsingeniør i renseri Morten Engdahl , og planlegger Bjørn Frydenlund har jeg fått vite følgende om havariet. Koppene på båndet hektet seg i en løs styreplanke, som førte til en større belastning slik at båndet røk. Båndet med koppene falt så sammen ned i bunn av koppelevator-huset. For å få fjernet det ødelagte båndet, og montere det nye, må man benytte seg av en mobilkran. Man må også ha et nytt bånd tilgjengelig og kopper må flyttes over og/eller monteres på det nye båndet før det hele monteres på plass igjen. Det er ikke registrert tidsbruk på selve ordren, men ved å se på meldingene i DROP Renseri i det aktuelle tidsrommet, ser jeg at den første meldingen om havari er registrert kl , og den siste meldingen er registrert kl Slik jeg tolker disse dataene betyr det at havariet førte til at T-120 var ute av funksjon i ca. tre dager, altså ca. 72 timer. Jeg har fått opplyst av driftsingeniør i renseri Morten Engdahl , at dersom flissilo/bufferlager er fullt, vil renseri kunne stå i ca. 1.5 døgn før flissilo er tømt. Uten flis vil massefabrikken også bli nødt til å stoppe, som igjen fører til at papirmaskinene potensielt må stoppe. Det finnes en kriseløsning på dette som er å kjøre flis til silo med hjullaster. Jeg har ikke klart å finne data i DROP som forteller om nedetid i massefabrikk grunnet havari på T

21 Havari ved T Den første meldingen i DROP Renseri om dette havariet ved T-120 er registrert kl og den siste kl jeg antar derfor at nedetiden til T-120 i forbindelse med havariet er ca. 42 timer. I M7-meldingen på arbeidsordren, skrevet , hevdes det at jobben tok nesten 2 døgn. Det er ikke registrert timer på denne ordren, men det er registrert en kostnad på ca NOK. I DROP Stopp TMP2 har jeg funnet meldinger om stopp på grunn av flismangel i forbindelse med havari på T-120. Det er også meldinger om stopp på grunn av flismangel, uten at det er spesifisert om det er havariet som har ført til dette. Disse meldingene er oppsummert i tabell 3. Dato Stopp Start Årsak Raffinørlinje Kommentar :37 06:00 Flismangel A Blåst :00 12:15 Flismangel A :42 20:36 Flismangel A Flismangel. Havari koppelevator renseri :28 20:53 Lite ubl. Masse E Flismangel. Havari koppelevator renseri Tabell 3: DROP meldinger i forbindelse med havari Jeg velger å anta at alle disse meldingene dreier seg om havariet. Da blir total nedetid grunnet havari ved T-120 for raffinørlinje A ca timer. For raffinørlinje E, 25 minutter. produksjonen. Jeg har ikke funnet noe data som tyder på at dette har gått ut over den videre 21

22 Bytte av elevatorrem og drivtromme Planlagt bytte av elevatorrem og drivtromme er blitt utført 1 gang i det aktuelle tidsrommet. Denne ordren er en PRES-ordre, altså tidsbasert vedlikehold. Ordren er registrert men ser ut til å ha blitt utført Det er ikke registrert kostnad, tidsbruk eller M7-melding. Etter samtale med planlegger Bjørn Frydenlund har jeg kommet frem til at denne jobben aldri ble gjort. Den er planlagt utført men er sannsynligvis blitt utsatt. I mellomtiden inntraff havari , og ordren ble avsluttet. Jeg valgte å utvide tidsperioden i søket mitt for å se etter tidligere jobber som den nevnt over, og fant at elevatorrem og drivtromme ble byttet i januar Arbeidsordren er registrert og er registrert som en CORP-ordre, altså planlagt korrektivt vedlikehold. Årsaken til arbeidsordren/jobben er ikke kjent. Arbeidet skal ha blitt utført av Metso, og det er registrert en kostnad på ca NOK. Forebyggende vedlikehold ved T-120 Halvparten av det forebyggende vedlikeholdet utført ved T-120 i den aktuelle perioden går ut på løse og manglende skruer i kopper og styreplanker. Jeg har fått opplyst av planlegger Bjørn Frydenlund , at dette arbeidet er krevende av flere grunner. Skruene som holder styreplankene på plass er gjennomgående med mutter, og krever en person inne i huset og en person på utsiden. Huset er i overkant av 20 meter høyt og kun den ene siden er tilgjengelig med lift. Den andre siden krever stillas, da det er trangt mellom huset og renseribygget. Båndet er totalt ca. 40 meter langt og det er svært mange kopper og skruer som skal kontrolleres og eventuelt byttes. Under presentasjon av prosjektet ved Saugbrugs fikk jeg opplyst av vedlikeholdsingeniør i området Asbjørn Aronsen at utskifting av styreplanker kun kan gjennomføres mens elevatorbånd og driv- og styretromme er tatt ut av huset. 22

23 Oversikt over forebyggende vedlikehold ifm. skruer og styreplanker. Reg. dato Korttekst Type M7 - dato M7 - rapport Mangler skruer, ødelagte PREC OK??? kopper og ødelagte styreplanker Mangler styreplanker PREC Havari (CORU) Mangler skruer i kopper PREC ok, manglet 2 stk bolter Mangler ca. 16 skruer i PREC byttet 18 bolter kopper Mangler skruer i kopper. SPRE OK eller??? Mangler skruer i kopper SPRE montert skruer Mangler skruer i kopper PREC ikke aktuelt nå, ser bra ut Mangler skruer i kopper SPRE byttet ca Mangler skruer i kopper SPRE Satt inn skruer Havari (CORU) Mangler skruer i kopper SPRE byttet skruer Tabell 4: Oversikt over ordre i forbindelse med skruer og styreplanker. Ut ifra dataene i tabell 4 er det vanskelig å si noe om når det vil være behov for vedlikehold ved T-120. Det virker som sannsynligheten for feil i forbindelse med skruer er like stor i hele perioden. Det er ikke registrert noen arbeidsordre i forbindelse med manglende skruer i det nærmeste tidsrommet før havari Faktisk er 8 måneder mellom den siste ordren og havariet. 23

24 Vedlikeholdsrutiner ved T-120 I dokumentasjonen fra leverandøren av anlegget er det vedlagt et vedlikeholdsskjema som forteller hva som bør gjøres av vedlikehold, og ved hvilke intervall dette bør utføres. Generelt står det i skjemaet at kontroll av funksjon, slitasje, skruer og muttere, spenning i remmen/båndet og diverse smøring bør utføres en gang per måned. Altså hver 4. uke. Vedlikeholdsskjemaet finnes vedlagt i vedlegg 2. Vedlikeholdsrutinene, eller plan for periodisk vedlikehold for T-120 ved Saugbrugs, finnes i SAP Compass. Disse fungerer som arbeidsordre for FV (forebyggende vedlikehold) inspektører. Ved å søke opp disse kan jeg se at vedlikeholdsrutinene for T-120 er i samsvar med vedlikeholdsskjema fra leverandør. Disse arbeidsordrene fungerer på samme måte som vanlige ordre, men genereres på nytt ved hvert intervall. Ved å se nærmere på disse ordrene ved T-120 i perioden , finner jeg at det ikke er blitt registrert noe som helst data på ordrene. Det finnes ingen rapporter/m7-meldinger, kostnadsberegninger eller registrerte timeantall på disse arbeidsordrene. FV arbeidsplan og strategiplan Arbeidsplan og strategiplan kan finnes i SAP Compass ved disse kodene: Arbeidsplan: Stragtegiplan:

25 OEE Bakgrunnsteori OEE Overall Equipment Effectiveness OEE er en metode for å finne den totale effektiviteten til et utstyr/anlegg, og er gitt ved tilgjengelighet, ytelsesgrad og kvalitetsgrad. (nfv, 2010) Tilgjengelighet er tiden utstyret er tilgjengelig for drift dividert på perioden OEE utføres for. Tap forbundet med tilgjengelighet er havaritap, og oppsettings- og justeringstap. (nfv, 2010) Ytelsesgrad er produksjonsraten dividert på kapasiteten til utstyret. Tap forbundet med ytelsesgrad er tap fra tomgang og mindre stopp, og tap fra redusert hastighet. (nfv, 2010) Kvalitetsgrad er mengden bra materiale produsert, dividert på total mengde materiale produsert. Tap forbundet med kvalitetsgrad er kvalitetsfeil, omarbeidingstap og oppstartstap. (nfv, 2010) Ved å multiplisere de tre faktorene tilgjengelighet, ytelsesgrad og kvalitetsgrad får man et tall som representerer OEE. Dette tallet kan så sammenliknes med andre utsyr for å finne de svake leddene i produksjonen. Det mest nyttige med OEE er dog å benytte seg av de tre faktorene i sammenheng med en rotårsaksanalyse, for å kunne eliminere årsakene til dårlig ytelse. (nfv, 2010) 25

26 OEE for T-120 Siden T-120 er en transportør, vil det være rimelig å anta at ytelsesgraden blir bestemt av kapasiteten til utstyret før og etter. Altså mengden utstyret før leverer, og mengden utstyret etter klarer å ta imot. Derfor vil ytelsesgraden til T-120 i dette tilfellet ikke være av stor interesse. Kvalitetsgraden vil heller ikke være spesielt interessant, da en transportør ikke vil ha stor innvirkning på kvaliteten. Det kan være at noe flis faller av og kan regnes som svinn, men dette betyr svært lite, og jeg antar derfor at kvalitetsgraden vil være tett opptil 100%. Tilgjengelighet er den faktoren som er av størst interesse i dette tilfellet. I samtale med Torkel Jensen fikk jeg opplyst at planlagte driftstimer årlig er 8136 timer for renseri. Jeg har derimot ikke klart å finne gode data som forteller meg om nedetid og/eller tilgjengelighet ved T-120. På grunn av manglende data, er det ikke mulig å utføre OEE analyse eller å regne ut tilgjengelighet for T-120. Jeg har ikke lyktes med å finne data som er oversiktlige og detaljerte nok til å fortelle noe om oppetid og nedetid ved dette konkrete utstyret. 26

27 FMEA FMEA Failure Modes an Effect Analysis FMEA er en fremgangsmåte for å kartlegge feil som kan oppstå, samt konsekvens og årsak. FMEA er et viktig verktøy ved planlegging av vedlikeholdsrutiner. FMEA bør utføres av noen som har god kjennskap til utstyret, og alle mulige feilmoder skal beskrives. (Wilson, 2002) Med grunnlag i at jeg har blitt nødt til å løse oppgaven på en noe bakvendt måte, velger jeg ikke å utføre en fullstendig FMEA analyse. Jeg har allerede grunnlag for å peke ut problemene ved T-120, samtidig som jeg ikke kjenner utstyret godt nok til å vurdere andre feilmoder. ville sett ut. Under følger et eksempel på hvordan en eventuell FMEA analyse for T-120 FMEA Failure Modes and Effect Analysis for T-120 Koppelevator Funksjon Feilmode Feilårsak Konsekvens Sanns. for hendelse Alvorlighetsgrad Sanns. for deteksjon Transportere flis Transporterer ikke flis Havari Produksjonsstopp Moderat Høy Lav Tabell 5: FMEA analyse eksempel 27

28 Rotårsaksanalyse En rotårsak er årsaken til en uønsket hendelse som, hvis korrigert, vil forhindre gjentakelse av den uønskede hendelsen. (Wilson, 2002) Gjennom analysene jeg har gjort har jeg funnet at det er havari på T-120 som er den mest kritiske feilen, og det vil være naturlig å gjøre rede for rotårsaken til dette. Ved rotårsaksanalyse benytter man seg gjerne av metoder og verktøy som feiltreanalyse og why-why-analyse. I dette tilfellet vil det være vanskelig for meg å bruke disse verktøyene da jeg ikke var involvert i den uønskede hendelsen. Jeg har i stedet hatt samtaler med driftsingeniør i renseriet Morten Engdahl , og planlegger for vedlikehold i området Bjørn Frydenlund , og det viser seg å være enighet om årsaken til havari. Basert på disse samtalene har jeg utført en såkalt why-why analyse av havariet. Why-Why analyse 1 Hva? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Koppelevator transporterer ikke flis Remmen/båndet har røket. Stor belastning. Kopper hektet i styreplanker. Løse kopper og/eller styreplanker.(løse skruer) Vibrasjoner / Feil montert / Manglende preventivt vedlikehold. Tabell 6: Why-Why analyse 1 Man kan naturligvis undersøke videre hva som er årsaken til vibrasjoner i anlegget, men i dette tilfellet, basert på egne observasjoner og anleggets utforming, velger jeg å anta at dette er normale vibrasjoner som er svært vanskelige å eliminere. Under nye samtaler fikk jeg ny informasjon som gjør analysen over feil. Jeg utarbeidet derfor en ny rotårsaksanalyse. 28

29 Why-Why analyse 2 Jeg hadde en samtale med planlegger Bjørn Frydenlund og FV-inspektør i område , hvor det kom frem at skruene og mutterne ikke løsnet slik jeg har fått inntrykk av, men ble ødelagt og revet i stykker. Resten av samtalen er oppsummert i en ny why-why analyse. Hva? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Koppelevator transporterer ikke flis. Remmen/båndet har røket. Stor belastning. Kopper hektet i styreplanker eller andre kanter. Løse kopper og/eller styreplanker. Ødelagte skruer og/eller ødelagte styreplanker. Båndet med kopper svaier og slår inn i styreplanker. Lengden på båndet fører til noe slakk, og den vertikale utformingen gjør at båndet svaier fra side til side. Tabell 7:Why-Why analyse 2 Lengden av båndet og den loddrette konstruksjonen gjør at båndet svaier frem og tilbake. Koppene som er festet til båndet vil da treffe styreplankene, som fører til ødelagte styreplanker og en økt belastning på båndet som fører til at skruene i koppene ryker. Løse kopper og defekte styreplanker fører igjen til at disse kan hektes i hverandre og skape en belastning som potensielt kan føre til at båndet ryker. Ved å hindre at båndet svaier, vil man kunne unngå at koppene slår inn i styreplankene, og dermed kunne hindre havari. 29

30 Diskusjon I perioden er det registrert 5 arbeidsordre som korrektivt vedlikehold, inkludert havari i 2013, og 21 arbeidsordre som preventivt vedlikehold. Om man ser bort fra REPA ordrene er da ca. 80% av vedlikeholdet utført ved T-120 i perioden preventivt. I utgangspunktet ville det derfor kanskje vært naturlig å vurdere om man utfører for mye preventivt vedlikehold ved T-120, men siden det av de 5 korrektive jobbene er to havarier som er svært kostbare, tidkrevende og svært kritiske, vil det i stedet være interessant å vurdere mer preventivt vedlikehold. Rotårsaken til havari er at elevatorbåndet svaier og slår inn i styreplanker. Avhengig av kraften i sammenstøtet vil styreplankene bli mer eller mindre ødelagt, og dette kan igjen føre til havari. Det er ikke mulig å vite når koppene treffer styreplankene, og med hvilken kraft. En eventuell skade på styreplankene kan derfor oppstå over tid, og i så måte kunne oppdages, eller det kan oppstå momentant og derfor ikke kunne oppdages før et eventuelt havari. Fra mine analyser er det rimelig å anta at havari skyldtes manglende forebyggende vedlikehold, da det ikke er registrert noen ordre i forbindelse med manglende skruer på 8 måneder før havariet inntraff. 30

31 Forslag til vedlikeholdsplan for T-120 Vedlikeholdsanalysen viser at løse og defekte styreplanker og kopper er svært kritisk, og kan føre til havari. Jeg mener følgende endringer bør gjøres i vedlikeholdsplanen for T-120: Kontroll av styreplanker, kopper og tilhørende skruer og muttere bør utføres oftere enn i dag, som er hver 4. uke. For å få bedre kontroll på tilstanden til T-120 og for å hindre havari mener jeg denne kontrollen bør utføres annenhver uke, altså hver 2. uke. Kontroll av slitasje, spenning i båndet og smøring bør ikke endres, og intervallet på 4 uker bør beholdes. 31

32 Konstruksjonsmessige vurderinger Elevatorbånd med kopper Bakgrunn Båndet med kopper svaier og slår inn i styreplankene. Dette fører til ødelagte styreplanker og skruer som fester koppene til båndet. Dette kan igjen føre til havari ved at løse kopper hekter i ødelagte styreplanker og skaper en stor belastning på båndet. Forslag til endringer/forbedringer Det bør undersøkes muligheter for et motorvern, eller å justere dette slik at motor stopper ved belastninger båndet ikke tåler. Det bør undersøkes muligheter for styreruller eller lignende på baksiden av båndet for å hindre at båndet svaier. Generelt bør det undersøkes løsninger for å eliminere rotårsaken til havari. Styreplanker Bakgrunn Styreplankene er montert på innsiden av huset for å bidra til å styre båndet, og å dempe sammenstøt mellom kopper og hus. De er montert med skruer gjennom styreplanker og veggen i huset, med mutter på utsiden. I vedlikeholdsanalysen har jeg belyst problemer med at styreplankene blir slått løs eller slått i stykker som kan føre til havari på båndet. Jeg har også belyst vanskeligheter ved å vedlikeholde og/eller bytte disse ved at man har behov for lift og stillas. 32

33 Forslag til endringer/forbedringer Det bør undersøkes om det kan brukes styreplanker i et annet materiale som tåler belastningen bedre, og samtidig tilfredsstiller krevd funksjon. Det bør utvikles en metode for fast festeløsning for skruene. Dette for å eliminere behovet for lift og stillas ved utbytting av styreplanker. En enkel løsning på dette vil være å sveise fast mutterne på utsiden av huset. Det bør også brukes låsemuttere eller andre låsemetoder, for eksempel Loctite, for å hindre at skruene løsner. Løse skruer kan føre til at koppene hekter seg i skruene som igjen kan føre til havari på båndet. Det bør undersøkes muligheter for å kunne bytte styreplanker uten å ta ut båndet av huset. Eksempel på dette kan være flere inspeksjonsluker eller paneler som kan svinges ut. 33

34 Vedlikeholdsstyring og data Manglende og lite konkrete/forvirrende data har vært en gjenganger under prosjektet. Dette har ført til store utfordringer ved å løse oppgaven på en god måte og jeg har måttet løse oppgaven ganske annerledes enn planlagt. For å kunne løse en liknende oppgave i fremtiden på en god måte mener jeg man bør se nærmere på følgende problemstillinger: Per i dag er, meg bekjent, DROP Stopp Renseri det eneste systemet for registrering av stopp i renseri. Det er derfor det eneste systemet som forteller om nedetid i renseri, og sett fra et vedlikehold standpunkt, er det store mangler i dette systemet. Systemet forteller detaljert om tidspunkter for start og stopp, men forteller svært lite detaljert om hva som har ført til dette. Den eneste måten å knytte nedetid til en årsak på en detaljert måte, er om det er skrevet årsak i kommentarfeltet. For å kunne løse en oppgave som denne på en god måte bør man ha gode oversiktlige data om nedetid, og detaljert data om HVA som har ført til nedetid. I arbeidsordrene jeg har gått igjennom har det vært mye manglende og misvisende data. Mange av ordrene som åpenbart burde ha en betydelig registrert kostnad, mangler dette. De færreste av ordrene jeg har sett på har registrert timeantall. Mange av ordrene jeg har sett på har hatt registrert forvirrende start- og sluttidspunkter. Mange M7 meldinger er registrert en måned eller to etter at jobben tilsynelatende er utført, og mange av disse inneholder forvirrende eller lite informasjon. Generelt tyder mine analyser på at det ikke er tilstrekkelig disiplin og oppfølging av dataregistrering i de systemene tilgjengelig, og at driftsinformasjonen i renseri, DROP Stopp Renseri, ikke er tilstrekkelig detaljert for å kunne brukes effektivt i vedlikeholdsstyring. Samtidig som dette har skapt hodebry, mener jeg at avdekkingen av disse problemstillingene er det viktigste resultatet av prosjektet. 34

35 Konklusjon I dette prosjektet har jeg gjennom mine analyser funnet at koppelevator T-120 er det mest vedlikeholdskrevende utstyret i renseriområdet. Krevd funksjon for dette utstyret er å frakte flis fra flishugger til transportbånd til silo. Det har vært 2 tilfeller av havari ved T-120 i den aktuelle perioden som utgjør størstedelen av vedlikeholdskostnadene ved utstyret og som er svært kritisk for prosessen. Rotårsaken til havariene er at båndet svaier frem og tilbake og hekter seg/ slår inn i styreplanker som skaper en stor belastning på båndet. Vedlikeholdsrutinene ved T-120 samsvarer med anbefalinger fra leverandør, men jeg anbefaler et hyppigere inspeksjonsintervall av kritiske deler. Dette intervallet bør være på 2 uker, og eventuelle feil bør rettes så raskt som mulig for å opprettholde krevd funksjon for utstyret. Det bør også utarbeides løsninger for å gjøre det enklere å utføre forebyggende vedlikehold ved T-120. Det bør prioriteres å utarbeide en løsning for å eliminere rotårsaken til havari. Dersom rotårsaken til havari elimineres, eliminerer man også, i dette tilfellet, behovet for hyppigere inspeksjonsintervall og forebyggende vedlikehold. Det viktigste resultatet av prosjektet er avdekkingen av manglene i forbindelse med dataregistrering. Jeg mener det bør jobbes med å bedre disiplin, oppfølging og opplæring i forbindelse med dataregistrering. Samtidig bør det utvikles et bedre system for registrering av mer detaljert driftsdata som også kan brukes i vedlikehold-sammenheng. 35

36 Referanser Nfv (2010); Norsk forening for vedlikehold; Kurs; Veien frem til World Class Maintenance ; Perm 2; kap. 2. Wilson, Dr. Alan (2002); Asset Maintenance Management. New York: Industrial Press, inc. ISBN:

37 Vedlegg 1

38

39

40

41

42

43

44

45