KDP Ørsta sentrum og Hovdebygda

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KDP Ørsta sentrum og Hovdebygda"

Transkript

1 ØRSTA KOMMUNE Kommunedelplan: Ørsta sentrum og Hovdebygda Planomtale Plannamn KDP Ørsta sentrum og Hovdebygda Nasjonal ArealplanID Saksnummer 2012/1410 Utarbeida av Ørsta kommune Utarbeida dato Sist revidert [dato]

2 Innhald INNLEIING BAKGRUNN Føremål Planområdet Føringar Prosess Metode GRUNNLAG FOR PLANEN Folketal og framskriving av folketal Arealbehov og strategiar for arealbruken INNSPEL KONSEKVENSUTGREIING - OPPSUMMERING AV RESULTAT AREAL-ROS OM PLANFRAMLEGGET Arealføremåla Verknader av planframlegget VEDLEGG Planomtale Ørsta kommune Side 1

3 INNLEIING Dette er første gong det er utarbeidd Kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda. Gjeldande overordna plan for området er kommuneplanen sin arealdel, vedteken i 1991 for perioden Ørsta sentrum er kommunesenter. I Ørsta og Hovdebygda finn ein offentlege og private tenester, fleire regionfunksjonar og eit godt handelstilbod. Hovudtyngda av industri- og næringsverksemdene i kommunen ligg her og her er aktiv landbruksdrift. Her er gode kommunikasjonar med flyplass i Hovdebygda og sentrale vegsamband; E39, og Eiksundsambandet og Kvivsvegen som opna høvesvis i 2008 og Innanfor planområdet bur om lag 7500 personar. Tal på innbyggjarar i heile kommunen er , per januar I gjeldande Fylkesdelplan for senterstruktur er Ørsta definert som bygdeby i Ørsta/Volda-regionen. Med Eiksundsambandet og Kvivsvegen har regionsstrukturen endra seg. Ørsta, i lag med Volda, utgjer det geografiske midtpunktet i denne utvida arbeids-, bu- og sørvisregionen som omfattar Indre Nordfjord og Søre Sunnmøre. Samla innbyggjartal er om lag personar og om lag av desse bur i Ørsta/Volda. Om lag 2000 studentar kjem i tilegg, og er ein av årsakene til at Ørsta/Volda er omtala som den fjerde byen i fylket etter Molde og Kristiansund, som begge har dryge innbyggjarar. Det har i fleire år vore trong for ein brei gjennomgang av arealbruken i Ørsta og Hovdebygda. Folketalsvekst og ein generell marknadsvekst har utløyst behov for bustad- og næringsareal og samordning av lokalt vegnett og gang- og sykkelvegnett. Industrien flytta ut av sentrum tidleg på 2000-talet og vart erstatta av kjøpesenter, bustadar og kontor. I kjølvatnet av desse endringane har sentrum vorte betydeleg oppgradert, men sjølina for E39 har sidan den vart regulert tidleg på 80-talet vore til hinder for utviklinga. For å legge til rette for vidare tettstadsutvikling og som kan ta i bruk sjøsida er det behov for å erstatte sjølina med Ørstafjordkryssing som framtidig trase for E39. Endra regionsstruktur har forsterka behovet for ein overordna arealplan som legg til rette for ei berekraftig og framtidsretta tettstadsutvikling. Utarbeiding av Kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda er del av ein større revisjon og styrking av kommunen sitt overordna planverk. Arbeidet omfattar full revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel (vedteken i 2012) og arealdel irekna kystsona (vert utarbeidd etter denne kommunedelplanen). Varsel om planoppstart for desse tre planane er gjort og felles planprogram er fastsett Parallelt med kommuneplanarbeidet er det sett i gang eit Tettstadsprosjekt. Arbeidet omfattar mellom anna revisjon av Stadanalyse for Ørsta (frå 1999), og revisjon av reguleringsplan for Ørsta sentrum (sentrumsplanen, vedteken i 2000). Arbeid med ny sentrumsplan vert å starte opp etter at denne kommunedelplanen er ferdigstilt. Detaljert utforming av Ørsta sentrum vert avklart gjennom desse prosessane. Tidsperspektivet for kommunedelplan er 12 år. Behov for revidering skal vurderast i løpet av første året i ny valperiode som ein del av gjennomgangen med kommunal planstrategi. Om planomtalen Planomtalen gjer greie for formål, hovudinnhald og verknadar av planframlegget, og viser korleis nasjonale og overordna mål og retningslinjer er ivaretatt, jf. pbl Verknadar for miljø og samfunn, konsekvensutgreiing, er del av planomtalen men er skilt ut som eige dokument. Hovudkonklusjonar frå konsekvensutgreiinga er teke inn i planomtalen. Planomtalen er ikkje juridisk bindande men er retningsgivande for arealplanlegging og byggesakshandsaming i kommunen, då den uttrykker kommunestyret sin politikk og ønskjemål for utviklinga i planperioden. Andre plandokument er plankart og føresegner, desse er juridisk bindande for framtidig arealbruk jf. pbl Planomtale Ørsta kommune Side 2

4 1. BAKGRUNN 1.1. FØREMÅL Føremål med planen er å legge til rette for berekraftig og framtidsretta arealbruk i Ørsta sentrum og Hovdebygda, og styrke Ørsta sentrum som tettstad. Viktige planutfordringar er å sikre: - Tilstrekkeleg areal til bustadar, næring og offentlege føremål - Grøntstruktur, turområde, nærfriluftsområde og samanhengen mellom desse - Samanhengande lokalvegnett og gang- og sykkelstiar - Ørstafjordkryssing som erstatning for sjølina Hovudgrep er innføring av sentrumsgrense. Innanfor sentrumsgrensa skal ein prioritere tettstaden sine utbyggingsføremål og funksjonar. Ein skal nytte fortetting som verkemiddel og legge til rette for miljøvenlege transportval. På denne måten legg ein opp til meir effektiv arealbruk og større grad av urbanisering enn ein har hatt til no. Gjennom å erstatte sjølina med Ørstafjordkryssing legg ein til rette for å inkludere sjøfronten i tettstadsutviklinga, gjennom framtidig tettstadsprosjekt. Ved å styre veksten til områda innanfor sentrumsgrensa hindrar ein fragmentering av viktige landbruksareal utanfor sentrumsgrensa. Store og samanhangande produksjonsareal innanfor sentrumsgrensa bør likevel ikkje utbyggast før det er naudsynt. Med dette ønskjer ein å oppnå berekraftig rammer for vekst og utvikling, og føreseielege vilkår for landbruksinteressene PLANOMRÅDET Planområdet omfattar områda rundt Ørstafjorden, avgrensa mot kommunegrensa i sør, Nupen i nordaust og nedre Brungot i aust. Kystsona og sjøområda er del av planen. Steinnes og Sørheim, Raudøya, Rjåneset og Flåvika er inkludert for å omfatte ny lineføring for E39 (Ørstafjordkryssing). Planomtale Ørsta kommune Side 3

5 1.3. FØRINGAR Berekraftig utvikling Berekraftig utvikling er definert av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (1987) som ei samfunnsutvikling som dekkjer dagens behov uten å øydelegge moglegheitene for at komande generasjonar får dekka sine behov. Figuren under er ein måte å visualisere omgrepet berekraft på. - Ill. Prinsippet om berekraftig utvikling er mellom anna nedfelt i plan- og bygningslova som er førande for denne kommunedelplanen. I formålsparagrafen til plan- og bygningslova heiter det at Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Nasjonale og regionale føringar Kommunedelplanen er utforma i tråd med nasjonale og regionale føringar. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (vedteke 24. juni 2011) Forventingsdokumentet peikar på oppgåver og interesser regjeringa meiner er viktig at fylkeskommunane og kommunane fokuserer på i planlegginga for å gjennomføre nasjonal politikk og fremme ei berekraftig utvikling. Planleggingstema som er vektlagde er klima og energi, by- og tettstadsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Kommunen har gjennom si planlegging eit særleg ansvar for å ivareta fylgjande tema: Universell utforming Regjeringa har ein visjon om at personar med nedsett funksjonsevne skal ha moglegheiter til personlig utvikling, deltaking og livsutfalding på lik line med andre samfunnsborgarar (St.meld ). Kommunen har gjennom si arealplanlegging ansvar for å ivareta målsettinga om tilgjenge for alle (Rundskriv T-5/99 Tilgjengelighet for alle). Barn og planlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unge sine interesser i planlegginga (T-1/95) har som mål å sikre eit oppvekstmiljø som gir barn og unge tryggleik mot fysiske og psykiske skadeverknadar, og som har dei fysiske, sosiale og kulturelle kvalitetane som til ei kvar tid er i samsvar med eksisterande kunnskap om barn og unge sine behov. Vidare, å sikre barn og unge tilbod og moglegheiter som samla kan gje den enkelte utfordringar og ein meiningsfylt oppvekst uansett bustad, sosial og kulturell bakgrunn. Kommunen har gjennom si planlegging ansvar for at areal og anlegg som nyttast av barn og unge skal vere sikra mot forureining, støy, trafikkfare og anna helsefare. I nærmiljøet til barn og unge skal der finnast areal der dei kan utfalde seg og skape sitt eige leikemiljø. Kommunen skal sette av tilstrekkeleg, store nok og eigna areal til barnehagar (Rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging). Areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging (T-5/93) har som mål at arealbruk og transportsystem skal utviklast slik at dei fremmar samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, med miljømessig gode løysingar, trygge lokalsamfunn og bumiljø, god trafikktryggleik og effektiv trafikkavvikling. Planomtale Ørsta kommune Side 4

6 Kommunen skal i si arealplanlegging legge til grunn eit langsiktig og berekraftig perspektiv og med vekt på å oppnå gode regionale heilskapsløysingar på tvers av kommunegrenser. Samfunnstryggleik Kommunen har ansvar for at det vert gjennomført risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) for nye utbyggingsområde for å undersøke om områda er eigna for utbygging, jf. m.a. Sivilbeskyttelseslova. Strandsona Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2008) har som mål å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Ørsta kommune er i retningslinjene definert som eit område med mindre arealpress. I 100-metersbeltet langs sjøen skal kommunen mellom anna ta omsyn til at utbygging så langt som råd lokaliserast til område som er utbygd frå før, slik at utbygginga skjer mest mogleg konsentrert. Utbygging i urørte område med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvalitetar eller kulturminneinteresser skal ein unngå. Det gjeld for eksempel utbygging i kyst- og fjordlandskap med spesielle kvalitetar. Alternative plasseringar bør vurderast og velgast om mogleg. Behovet for næringsutvikling og arbeidsplassar, for eksempel satsing på reiseliv og turisme, skal vektleggast i vurderinga av tiltak i 100-metersbeltet. Moglegheita for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også vektleggast, men ein må vege omsyna opp mot dei allmenne interesser nemnt over. Moglegheita for felles brygger og naust bør ein også vurdere. Senterstruktur I gjeldande Fylkesdelplan for senterstruktur er Ørsta definert som bygdeby i Ørsta/Volda-regionen. Med Eiksundsambandet og Kvivsvegen har regionsstrukturen endra seg. Ørsta, i lag med Volda, utgjer det geografiske midtpunktet i denne utvida arbeids-, bu- og sørvisregionen som omfattar Indre Nordfjord og Søre Sunnmøre. Fylkesdelplanen er under revisjon og den endra regionsstrukturen vert drøfta der. Kommunen vil i si planlegging ta omsyn til dei regionale retningslinjene for senterstruktur. Lover og andre nasjonale og regionale føringar - Plan- og bygningslova (av 27. juni 2008) - Naturmangfaldslova - Lov om folkehelsearbeid - Forskrift om rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre (FOR nr 742) - Beredskap og samfunnstryggleik. Forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr. 855) - Retningsliner for handsaming av støy i arealplanlegginga, T Fylkesplan for Møre og Romsdal Jordvernstrategi for Møre og Romsdal - Fylkesdelplan for strand- og kystsona - Fylkesdelplan for elveoslandskap - Regional energi og klimaplan - Forvaltingsplan for vassdrag, grunnvatn og kystvatn ( ) (Vassdirektivet) Lokale føringar Samfunnsdelen Kommuneplan for Ørsta kommune (vedteke 21. juni 2012) Gjennom arbeid med samfunnsdelen er det peika på utfordringar og målsettingar for samfunnsutviklinga i kommunen, og desse er førande for overordna prioriteringar i kommunedelplanen. Samfunnsdelen har fem hovudmål fram mot 2025: - Ørsta kommune er ein attraktiv stad i regionen å busette seg og drive næring - Ørsta er ein inkluderande kommune med eit mangfald av opplevingar og gode oppvekstmiljø Planomtale Ørsta kommune Side 5

7 - Ørsta er ein berekraftig kommune - Ørsta sentrum er midtpunkt for kultur, handel og aktivitetar, og bygdene opplever vekst og utvikling - Ørsta kommune er ein aktiv samfunnsutviklar og ein attraktiv arbeidsgjevar Vidare har planen fem satsingsområde for å nå måla, mellom dei er sentrumsutvikling og samferdsel, og folketalsvekst. Utfordringar frå planprogrammet Planprogram for kommunedelplanen er fastsett av kommunestyret Her er det peika på utfordringar og oppgåver planarbeidet skal løyse. Vidareutvikling av Ørsta sentrum. Planen skal vurdere behov og sikre areal til offentlege føremål, handels- og servicefunksjonar og sentrumsbustadar. Den skal sikre grøntstruktur og samanhengen mellom desse, samt løysingar for det kommunale hovudvegnettet og gang- og sykkelvegnettet. Planen skal gjere ei romleg avgrensing av Ørsta sentrum. Bygningar og anlegg. Planen skal vurdere behov og sikre areal til bustadområde og næring. Landbruks-, natur- og friluftsområde. Planen skal avklare langsiktig grense mellom byggeareal og jordbruksareal. Grøntstruktur og friluftsområde. Planen skal sikre grøntstruktur, turområde, nærfriluftsområde og samanhengen mellom desse. Vegar og samferdsel. Planen skal avklare framtidig lineføring for E39 som erstatning for dagens trase og sjølina. Den skal vise løysingar for det kommunale hovudvegnettet og gang- og sykkelvegnettet. Sjø, vassdrag og strandsona. Sjøområde som er omfatta av tidlegare framlegg til kystsoneplan vert del av kommunedelplanen. Kulturminne og kulturmiljø. Planen skal kartfeste kjente automatisk freda kulturminne, bygningar i SEFRAK-registeret og andre kulturminne av regional/nasjonal/lokal verdi. Omsynssone. Omsynssone seier kva omsyn ein må ta når ein skal bruke eit areal i samsvar med planen. Plankartet skal skilje mellom arealbruksformål og omsynssoner. Samfunnstryggleik. Det skal gjennomførast konsekvensutgreiing for nye utbyggingsområde og av dei samla verknadane av planen. LUK-rapport: Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda (Asplan Viak ) LUK står for Lokal samfunnsutvikling i kommunane og er Kommunal- og regionaldepartementet si satsing på lokalt utviklingsarbeid. I regi av Ørsta og Volda kommunar og i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune er det i gjennomført eit LUK-prosjekt der målsettinga var å etablere felles forståing og aksept for ei heilskapleg utvikling av Furene/Hovdebygda parallelt med styrking av Ørsta og Volda sentrum. Felles handelsanalyse for Ørsta/Volda er utarbeidd som del av prosjektet (Asplan Viak ). Denne viser at det ikkje er full dekningsgrad for handel i Ørsta og Volda. LUK-rapporten rår til at næringsutviklinga endrar fokus frå handelsutvikling til samfunnsutvikling, og at ein satsar på eksisterande senter. Ein bør vidare ha fokus på vekst og auka folketal, for deretter å «dimensjonere» handelsnæringa etter dette. Ein må då: Planomtale Ørsta kommune Side 6

8 1. Arbeide for auka busetnad i Volda og Ørsta 2. Arbeide for auka næringsliv i Volda og Ørsta som kan tilrettelegge for punkt ein. 3. Satse på skule og utdanning. Det vidaregåande trinnet er kanskje det lettaste å påverke. For å få fleire tilsette og studentar må ein byggje gode bygdebyar. 4. Satse på helse og helsetjenester. Både som tiltak for eit betre og større fagmiljø, for utvikling av gode prosjekt innan bustadbygginga og som tiltak for å auke sysselsetjing frampeiker dette seg som ein god strategi. 5. Satse på kultur og auka attraktivitet i bygdebyane for å understreke punkt 1-4. Dette gjer ein best gjennom berekraftig planlegging: o styrke eksisterande by- og tettstadssentre o bidra til meir effektiv arealbruk o bidra til miljøvenlege transportval o unngå auke av tettstadsarealet o unngå bilavhengigheit Rapporten foreslår å etablere nye grenser for Volda og Ørsta sentrum, jf. kart, og satse på fortetting. Funksjonar den tilrår å etablere i sentrum er offentlege funksjonar, helse og utdanning, bustadar, jobb nummer to og detaljhandel. Furene ligg utafor dette området og det gjer også Ekset - Mork. Vidare bør ein arbeide for å knyte områda saman med gode kollektivstopp som kan danne sekundære senterpunkt i dei større områda. På denne måten kan ein kople saman strategiske punkt i Volda, Furene, Hovdebygda og Ørsta. Vekst rundt desse punkta er fornuftig. Rapporten frårår å opne for meir detaljvarehandel i Furene - Hovdebygda. Det er derimot rom for etablering av meir handel i form av plasskrevjande handel, noko rapporten tilrår. Rapporten åtvarar mot å etablere større område for handel utanfor sentrumssonene då det vil trekkje krefter vekk frå eksisterande tettstadssentre. Storvarehandel som definert i plan og bygningslova kan ligge utafor sentrum, men ikkje konsept som er definert som detaljhandel. Ei oppsummerande anbefaling er å samle nye tiltak i så få landskapsrom som mogleg. Då slepp ein konsekvensar i eit stort område. Å drive utvikling i utvalde landskapsrom vil gje tettare strukturar og vil spare meir areal til dømes for rekreasjon og jordbruk. Sentrumsgrenser (raud stipla linje) i Ørsta og Volda, slik LUK-rapporten foreslår. Andre lokale føringar Kjerneområde landbruk. Ørsta kommune (2013). Fagrapport med registrering og prioritering av viktige produksjonsareal i jordbruket og landbrukets kulturlandskap. Planomtale Ørsta kommune Side 7

9 Barnetrakkregistrering i Ørsta kommune (2011). Rapport med registrering av born og unge sin bruk av vegar og uteareal i Ørsta sentrum og Hovdebygda. Heilskapleg ROS-analyse for Ørsta kommune (2012). Overordna plan for krise- og beredskapsplanar i kommunen. Ørsta kommune er partnar i God Helse i Møre og Romsdal. Ørsta kommune slutta seg til Fredrikstaderklæringa i 2001 og prinsippa om berekraftig utvikling gjennom Lokal Agenda PROSESS Utarbeiding av Kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda er del av ein større revisjon og styrking av kommunen sitt overordna planverk, som i tillegg omfattar full revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel (vedteken i 2012) og arealdel irekna kystsona (vert utarbeidd etter denne kommunedelplanen). Planarbeidet er samordna og organisert som eige prosjekt. Sentrale avgjerder og vedtak i planprosessen er vist i lista under: - Vedtak om revisjon av samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen, igangsetting av kommunal planstrategi samt utarbeiding av ny kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda. Vedtak fatta av Ørsta kommunestyre (k-sak 66/10). - Varsel om oppstart av planarbeid for samfunnsdelen, arealdelen og kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda, og offentleg ettersyn av felles planprogram. Vedtak fatta av Ørsta formannskap (f-sak 68/11). - Fastsetting av felles planprogram. Vedtak fatta av Ørsta kommunestyre (k-sak 70/11). - Vedtak av kommuneplanen sin samfunnsdelen , irekna kommunal planstrategi for Vedtak fatta av Ørsta kommunestyre 21.juni 2012 (k-sak 39/12). - I Kommunal planstrategi for Ørsta kommune er Kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda prioritert planoppgåve. Kommunedelplan for kystsona har vore til offentleg ettersyn (2007) men er ikkje vedteken. Planarbeidet vart mellombels innstilt på grunn av uvisse knytt til konsekvensar frå ras frå Åknesremna i Storfjorden. Kommunedelplan for kystsona vert sluttført i samband med arealdelen og Kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda Medverknad Tre arbeidsgrupper er etablert for å levere innspel til planarbeidet. Gruppene representerer høvesvis kommuneorganisasjonen, politikarar og frivillige lag og organisasjonar og tel om lag 30 personar. Hausten 2010 og våren 2011 gjennomførte dei fire samlingar der dei arbeidde med visjon og framtidsønske, verdiar og satsingsfelt, mål og strategiar for utviklinga i Ørsta kommune. I tillegg har dei kommunale (fag)seksjonane levert innspel der dei peikar på utviklingstrekk og utfordringar for sine respektive fagfelt. Innspela frå arbeidsgruppene og fagseksjonane var premissgivande for utforminga av felles planprogram, samfunnsdelen og kommunal planstrategi, og er førande også for denne planen. Våren 2011 vart det gjennomført Barnetrakkregistrering ved fire sentrumsskular og ein utkantskule. Nær på 300 elevar deltok, frå 5., 6. og 7. trinnet i grunnskulen og 9. trinnet i ungdomsskulen. Kartlegginga gav ny kunnskap om barn og unge sin bruk av vegar og uteområda. Materialet er digitalisert og er eit av grunnlaga for planen. I samband med LUK-prosjektet vart det våren 2013 gjennomført omfattande opplegg for medverknad, mellom anna gjennom ein verkstad og to opne møte. Føremålet var å identifisere Planomtale Ørsta kommune Side 8

10 funksjons- og arealbehov og få innspel på ønska utviklinga i Furene/Hovdebygda og Ørsta og Volda sentrum. Inviterte deltakarar var lokalpolitikarar, næringslivsrepresentantar, representantar frå kommune- og fylkeskommunal administrasjon, brukarinteresser, grunneigarar og lokale eldsjeler. I tillegg kom mange innbyggjarar til dei opne møta. Resultata frå LUKprosjektet er eit av grunnlaga for planen. I samband med utarbeiding av Heilskapleg ROS-analyse for Ørsta kommune (2012), fagrapport om Kjerneområde landbruk i Ørsta kommune (2013) og registrering av lokale kulturminne på den digitale nettstaden (oppstart i 2011 og pågår framleis) er det produsert/under produksjon digitale kart til bruk som grunnlag for planprosessen. - Anna? Informasjon om planarbeidet er tilgjengeleg på kommunen si heimeside. Ein har også nytta lokalavisa til å orientere om planarbeidet METODE - Korleis er innspela handsama? - KU og ROS i planen - Plankartet og føresegner - Utgreiingar i samband med planen; behov for nærinsgareal, bustadar mm Planomtale Ørsta kommune Side 9

11 2. GRUNNLAG FOR PLANEN 2.1. FOLKETAL OG FRAMSKRIVING AV FOLKETAL Folketal i Ørsta kommune er innbyggjarar per 1. januar Om lag 7500 personar bur innanfor planområdet. Folketalet i Ørsta kommune har hatt ei svak positiv utvikling over mange år, men med enkelte svingingar. Siste fem-seks åra har kommunen opplevd ein positiv vekst. Folketal på krinsnivå syner at den største veksten har vore i Hovdebygda og Ørsta sentrum. Framskriving av folketal utrekna av Statistisk Sentralbyrå (SSB) syner at veksten i Ørsta kommune vil halde fram mot år SSB skildrar tre alternativ for vekst; Låg, middels og høg. Prognosen for låg vekst inneber ein auke på 415 personar fram mot år 2025, middels vekst 989 personar og høg vekst 1536 personar. LUK-rapporten peikar på folketalsvekst som ein av dei viktigaste drivarane å arbeide for i samfunnsutviklinga. For å oppnå 100 % dekningsgrad innan handel utan å ta marknadsandelar frå nabokommunar, legg rapporten opp til ein folkeauke på 4400 innbyggjarar i Ørsta og Volda. Dette tilsvarar ei dobling av SSB sin middels prognose for folketalsvekst. For Ørsta sin del vil det vere snakk om ein auke på 2200 personar fram mot år I kommuneplanens samfunnsdel er folketalsvekst ei målsetting. Skal kommunen fylgje opp eigne mål og ambisjonen i LUK-rapporten må ein i planlegginga ta høgde for ein større folketalsvekst enn den ein har hatt til no. Med utgangspunkt i den historiske utviklinga synest ein vekst på 2200 personar fram mot år 2025 optimistisk. I dette planframlegget har ein valt å nedjustere LUK-rapporten sin ambisjon om folketalsvekst noko, frå 2200 personar til 1650 personar. Ein vekst på 1650 personar er høgre enn SSB sin prognose for høg vekst og må likevel karakteriserast som ambisiøst. Med ein slik folketalsvekst legg denne planen til rette for ei utvikling som gjenspeglar både ambisjonen i LUK-rapporten og målsettinga i samfunnsdelen. Planomtale Ørsta kommune Side 10

12 2.2. AREALBEHOV OG STRATEGIAR FOR AREALBRUKEN Overordna strategiar for arealbruken Kommuneplanens samfunnsdel gir overordna, men generelle, føringar for arealbruken. Gjennom arbeidet med LUK-rapporten har ein konkretisert strategiar for arealbruken i Ørsta sentrum og Hovdebygda. Eit hovudgrep er innføring av sentrumsgrense, jf. kart. For å styrke Ørsta som tettstad og planlegge for ei berekraftig utvikling bør utbygging konsentrerast innanfor sentrumsgrensa, rundt kollektivknutepunkt eller i gang/sykkelavstand til desse. Viktige plangrep er fortetting og høg grad av arealutnytting. Gjennom dette legg ein opp til større grad av urbanisering og byutvikling enn ein har hatt til no. Sett inn kart som viser vår sentrumsavgrensing. Sentrumsgrense i planframlegget tek utgangspunkt i LUK-rapporten men er justert og tilpassa lokale forhold. Planen skal legge ut nok areal til utbyggingsføremål som dekker behovet for planperioden. Arealreserven skal ikkje vere så stor at den gir unødige og store økonomiske konsekvensar for landbruksinteresser og andre. Gjennom å ta i bruk fortetting og høg grad av arealutnytting viser arealrekneskapen at det i planperioden i liten grad er trong om å bandlegge store og samanhengande produksjonsareal innan sentrumsgrensa. På lengre sikt må ein likevel rekne med at større produksjonsareal innanfor sentrumsgrensa vert omdisponert til utbyggingsføremål. Planprogrammet peika på utfordringar planen skal løyse, jf. pt Arealbehov og strategiar for desse føremåla er omtala under Bustad I dag er det om lag 262 daa regulert bustadareal innanfor plangrensa som ikkje er utbygt. Rystemarka og Osmarka 3 utgjer nesten heile denne arealreserven med høvesvis 145 daa og 78 daa. I tillegg er det lagt til rette for bustadar i reguleringsplanane for Hovden skule - Enokmarka, og Hovdebygda barnehage. Andre regulerte bustadområde innan planen, mellom anna Mosmarka og Øvre Mo, er tilnærma utbygde. Ein har vurdert arealbehovet for bustadføremål med utgangspunkt i folketalsvekst og grad av arealutnytting. Ein folketalsvekst på 1650 personar og same fordelinga av byggtypar ein har i dag vil medføre eit behov for om lag 720 daa nytt bustadareal. LUK-rapporten legg til grunn ein folketalsvekst på 2200 personar, men på grunn av svært høg arealutnytting har dei stipulert eit arealbehov på berre 250 daa. Alternativet som er lagt til grunn for planframlegget tek utgangspunkt i ein folketalsvekst på 1650 personar og ein høgare grad av arealutnytting enn i dag, men går ikkje så langt som LUKrapporten. Det er føreset at 20 % av bustadbehovet skal dekkast gjennom bybustadar (leilegheiter i sentrumsbygg og større bustadbygg i sentrumskjerna), 40 % gjennom konsentrert utbygging (rekkehus, lavblokker osb.) og 40 % gjennom einebustadar. Andelen som skal vere til bybustadar må i stor grad basere seg på areal som allereie er utbygde og ombygging av eksisterande bygg, og ein treng difor ikkje ta med dette arealet i reknestykket. Denne utrekninga gir eit arealbehov på om lag 500 daa til bustadføremål. Tilkomstvegar, avskjeringskanalar, leikeplassar osb. er del av dette talet. Når ein trekkjer ifrå det arealet som allereie er regulert får ein eit behov for nytt bustadareal på om lag 238 daa. - Ill. som viser ulike typar bustadar? For bustadbygginga har ein strategi om å fortette i eksisterande bustadområda i/rundt sentrumskjerna med bybustadar, og ei blanding av konsentrert utbygging og einebustad i byggjefelta. Hovudtyngda av areal for konsentrert utbygging bør vere nær sentrum eller kollektivnett. Vidare skal ein legge til rette for at buområda har tilgang til samanhengande Planomtale Ørsta kommune Side 11

13 turvegnett og grønstruktur, og at flest mogleg av dei større buområda vert universelt utforma eller tilgjengelege for alle. Rekkefølgje for utbygging av bustadområde må ta omsyn til skulekapasitet. Ein bør prioritere bustadområda i Hovdebygda, der det er mogleg å utvide skulekapasiteten Næring Ein gjennomgang av næringsarealet i kommunen viser at ein har lite opparbeidd næringsareal tilgjengeleg. Berre ei tomt i Hovdebygda (ca 15 daa) og ei tomt på Mosflata (ca 14 daa) kan seiast å vere byggjeklare eller nær byggjeklare. Den regulerte arealreserven er på om lag 180 daa for industri/lager-føremål og om lag 115 daa for forretning/kontor/tenesteyting. Av dette utgjer Melsgjerda (112 daa) og Hovden næringsområde (103 daa) dei største areala høvesvis for industri/lager og forretning/kontor/tenesteyting. Frå 1990 og fram til i dag har det i gjennomsnitt vore bygd ut om lag 70 daa til industri/lagerføremål pr. tiår. Ledig areal på Mosflata og Rystelandet er relativt avgrensa, og truleg best egna til utviding av eksisterande verksemder. Areala i Hovdebygda er tenkt nytta til meir forretningsprega lager/industriverksemd (jf. gjeldande reguleringsplan), og i mindre grad tradisjonell industriverksemd. I realiteten har ein difor berre eit regulert tilbod på Melsgjerda. Dersom ein berre ser på antal daa skal Melsgjerda gje tilstrekkeleg dekning innanfor planperioden. Likevel vil det vere verksemder som er avhengig av areal i andre strøk eller ved sjøen. For å sikre eit differensiert tomtetilbod for industri/lager-føremål er det behov for næringsareal ved sjø og alternativt areal til Melsgjerda. Dette som eit supplement til eksisterande næringsareal. Frå 1990 og fram til i dag har det vore bygd ut om lag daa til forretning/kontor/tenesteyting pr. tiår. Det er nyleg regulert eit område på om lag 103 daa til denne typen føremål i Hovden næringsområde ved flyplassen. Her er ikkje tillate med detaljhandel. Området er vurdert å gje tilstrekkeleg dekning i planperioden. Detaljhandel og ein del publikumsrelatert tenesteyting bør lokaliserast i sentrumsområda. Tilrettelegging for desse føremåla bør skje gjennom fortetting av sentrumskjerna, eller ved at dei etablerer seg i eksisterande bygg. LUK-rapporten rår til at plasskrevjande handel lokaliserast utanfor sentrum, og at ein legg til rette for å kunne flytte eksisterande industri/lagerverksemder samt bilrelatert handel ut av sentrum for å frigjere sentrumsareal. Dette for å styrke sentrum Offentleg areal/tenesteyting: Arealreserven for offentleg areal/tenesteyting innanfor planområdet er xx daa. (Bakk Olamarka, ved Hovden skule, Mosflata, Mørebiltomta?) Barnehage Gjennom arbeidet med Samfunnsdelen er det peika på behov for ein ny 6-avdelings sentrumsbarnehage. Denne vil erstatte nokre av dei mindre sentrumsbarnehagane (Rystene og Kvitveisen), men samla kapasitet vil auke. Med auka prognose for folketalsvekst vil det på sikt vere behov for to nye 6-avdelings barnehagar i sentrum. Ved Barnas Vel er det lagt til rette for ei utviding med 2 avdelingar. Hovdebygda barnehage har moglegheit for utviding, men dette krev at teknisk rom vert flytta frå 1. til 2. etasje. Desse utvidingsmoglegheitene endrar ikkje samla arealbehov for barnehagar, men gir større fleksibilitet i utbygginga. Minimums arealbehov for ein 6-avdelings barnehage er stipulert til om lag 6 daa og inkluderer bygningsmasse, uteareal med parkeringsplassar og tilkomstveg. Ein veit at det i framtida vert større krav til arbeidsrom for tilsette. Det er også ønskjeleg å sikre areal til eventuelle Planomtale Ørsta kommune Side 12

14 utvidingar og andre behov som ein ikkje har oversikt over i dag. Samla arealbehovet for to nye barnehagar er stipulert til 14 daa. Viktige lokaliseringskrav for barnehage er sikker tilkomst og trafikktryggleik, tilgang til gode nærfriluftsområde og nærturområde, soltilhøve og lokalklima. Lokalisering må vurderast i høve framtidige buområde (transportavstand) og ein bør i plan sikre areal til eventuell utviding. Tre lokalitetar er vurdert som potensielle utbyggingsområde for nye barnehagar; Osmarka, Ose, Jomarka. I tillegg kan det vere noko rom for utviding ved Hovdebygda barnehage. Skule Sak om skulestruktur er handsama i kommunestyret , sak 79/12. Med utgangspunkt i kjente fødselstal er kapasiteten ved dei tre barneskulane i sentrum vurdert å vere tilstrekkeleg. Velle skule og Vikemarka skule har høve til mindre utvidingar, medan Hovden skule kan utvidast frå 1 til 2 parallellar (14 klasser). På ungdomssteget er kapasiteten vurdert å vere tilstrekkeleg, også dette med utgangspunkt i kjente fødselstal. Ved Ørsta ungdomsskule er det lagt til rette for utbygging ved elevtalsvekst. Med auka prognose for folketalsvekst må ein legge til rette for å auke kapasiteten i barneskulane og ungdomsskulen, tilsvarande 211 nye elever (145 i grunnskulen og 66 i ungdomsskulen). Ein slik vekst vil ein utvida Hovden skule kunne ta i mot, likeeins ei utviding av Ørsta ungdomsskule. Ungdomsskulen har også utvidingsmoglegheiter på Ripateigane, som er i kommunalt eige. Arealbehov til sentrumsskulane må vurderast i eit lengre tidsperspektiv enn det som ligg til grunn for denne planen. Arealet på Mosflata regulert til offentleg areal/skuleførmål er avsett til ny vidaregåande skule. Området bør framleis reserverast til dette. Om/når dette vert ein realitet kan arealet for dagens vidaregåande skule omdisponerast til ny barneskule. Om vidaregåande skule ikkje flyttar kan arealet på Mosflata nyttast til eventuell framtidig barneskule. Ei samlokalisering av skulane i dette området er gunstig ut i frå samdriftsfordelar ved bruk av idrettsanlegga og av di området er sentrumsnært og med tilknyting til offentleg transport. Helse Behov for offentleg areal til helsetenester er gjort greie for gjennom Bustadsosial handlingsplan og felles innspel til dette planarbeidet frå seksjonane Bu- og habilitering, Helse og velferd, Institusjon, Heimetenester og koordinering. Det er behov for 4 samlokaliserte bustadar med 4-5 bueiningar i kvar. Bustadane bør ha sentral lokalisering nær sentrumsfunksjonar og kollektivtilbod. For somme bustadar vil det vere ein føremon med samlokalisering med eksisterande helse- og institusjonsbygg. Prosjektering er i gong for 2 bustadar med til saman xx bueiningar og personalbase, lokalisert ved Bakk Ola marka. I denne planen er det behov for å sette av areal til dei 2 resterande bustadane. Lokaliseringsalternativ er Bakk Ola marka ( lødearealet ) og på Jomarka. Det er eit generelt behov for å sikre areal i tilknyting til eksisterande helse- og institusjonsbygg. Dette med tanke på eventuelle framtidige utvidingar. Det er konkret framlegg om å sikre tilleggsareal ved Ørstaheimen. Bakk Ola-marka og nærområda husar i dag fleire helsetenester. For å utnytte fordelane gjennom samlokalisering bør attverande arealreserve i tilknyting til Bakk Ola-marka reserverast til helseføremål. Legesenteret har vokse ut av lokala sine på Helsesenteret og har sett i gong prosess med å finne nye lokale, eventuelt utvide eksisterande lokale. Nytt legesenter utløyser ikkje eit eige arealbehov i denne planen. Helsesenteret er regulert til offentleg tenesteyting. Når lokala til legesenteret vert ledige kan dei disponerast av andre helsetenester med behov for samlokalisering til Bakk Ola marka og nærleik til sentrum. Planomtale Ørsta kommune Side 13

15 Generelt bør helsetenester, bukollektiv og institusjonar ligge sentrumsnært og med tilgang til tenester og funksjonar. Anna offentleg areal Arealbehovet for kyrkjegardane i sentrum er vurdert som tilstrekkeleg. Arealbehovet for andre offentlege institusjonar er vurdert som tilstrekkeleg Fritidsbustadar: Fritidsbustadar er ikkje omtala særskilt i planprogrammet. Ein ønskjer likevel å legge til rette for ei viss utbygging av fritidsbustadar kring Ørstafjorden, som eit supplement til dei større tilrettelagte områda for fritidsbustadar på Bondalseidet og Standaleidet. I planframlegget til kystsoneplanen er strekninga Liadal-Rjåneset peika på som aktuell for fritidsbustadar. Her er i dag spreidd hyttebygging, småbåthamn, badeplass og gode turmoglegheiter. Generelt bør nye fritidsbustadar etablerast der det er god nok teknisk infrastruktur og inngrepa bør samlast i eige område/felt. Ein bør ikkje opne for slik utbygging der det er stor konflikt med friluftslivsinteresser, natur- og kulturminneinteresser Vegsystem og infrastruktur Hovudvegsystemet rundt Ørstafjorden består i dag av hovudvegane E39 og fv655. I tillegg er Håkonsgata, Mosmarkvegen, Osborgvegen/Leitevegen, Industrivegen, Torvmyrvegen og Ytrehovdevegen viktige samlevegar. Eit av føremåla med planen er å avklare framtidig trase for E39 med sikte på å kunne erstatte sjølina med Ørstafjordkryssing. Eit anna mål er å legge til rette for ein samanhengande infrastruktur, og ein del av dette vil vere å legge til rette for kollektivruter. For å kunne etablere ei kollektivrute som når ut i bustadfelta vil det vere naturleg å sjå på moglegheita for å lage eit samanhengande nett av samlevegar rundt heile sentrum. Dette vil også gje omkøyringsalternativ for hovudvegane. Statens vegvesen har i samarbeid med Ørsta og Volda kommunar utarbeida ein sykkelstrategi der det er peika på manglar og moglegheiter med tanke på å legge til rette for at fleire kan nytte sykkel som eit effektivt framkomstmiddel. - Avlastingsveg frå Mork til sentrum. Bør ein ta inn ein slik veg eller ikkje? Bør dette avklarast gjennom KDP eller tettstadsprosjekt? Idrett I Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet (2013) er det gjort greie for idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og statlig sikra friluftsområde i kommunen, og behovet for rehabilitering, utviding og etablering av nye anlegg/friluftsområde er skildra og prioriterte. Prioriterte idrettsanlegg som bør visast i planframlegget er lysløype i Hovdebygda og på Daleteigane. Hestesportanlegg Hestesportmiljøet i kommunen har i samband med planarbeidet meldt inn behov for å sette av areal til hestesportanlegg i kommunedelplanen. Arealbehov er oppgitt å vere om lag m2 og føreset tett arealutnytting gjennom at baner vert lagt inni kvarandre. Det er viktig at anlegget er sentrumsnært og med utvidingsmoglegheiter. Fem lokalitetar er vurdert i konsekvensutgreiinga; Melsbygda alternativ 1 og 2, nedre Daleteigane, Haugen og Bjørdal. Dei to sistnemnde ligg utanfor planområdet og er framlegg frå tidlegare planprosessar. Planomtale Ørsta kommune Side 14

16 2.2.8 Landbruks-, natur- og friluftsområde Det er gjennomført ei kartlegging av viktige produksjonsareal og kulturlandskap i Ørsta kommune, i fagrapporten Kjerneområde landbruk (2013). Kartlegginga viser at innanfor sentrumsgrensa og i direkte tilknyting til denne ligg fleire viktige produksjonsareal. Gjennom å styre veksten til områda innafor sentrumsgrensa hindrar ein fragmentering av viktige produksjonsområde utanfor sentrumsgrensa. Store og samanhengande produksjonsareal innanfor sentrumsgrensa bør ikkje utbyggast før det er naudsynt, og på lengre sikt må ein rekne med at også større produksjonsareal innanfor sentrumsgrensa vert omdisponert til utbyggingsføremål. Nye utbyggingsområde bør konsentrerast til få produksjonsareal framfor å spreie utbygginga. Produksjonsområde som vert omdisponert til utbyggingsområde skal ha høg grad av arealutnytting Grønstruktur og friluftsområde Det er gjennomført ei kartlegging av grønstruktur innan planområdet som omfattar opparbeida parkar og offentlege friområde, gangvegar, grøne strukturar som ikkje er tilrettelagde/opparbeidde, viktige naturområde og nærfriluftsområde/turområde. Mindre leikeplassar o.l. er ikkje kartlagde. Parkar og offentlege friområde Dei fleste opparbeida grøntområda og parkane ligg i/rundt Ørsta sentrum; Hamneparken/Vikeparken, Laguneparken, Simahaugen, arealet rundt Svendsengarden og eit mindre areal i austenden av gågata. Gravplassen ved kyrkja og på Askjellhaugen utgjer dei største offentlege grøntområda. Utanom sjølve sentrumskjerna finn ein også badeplassane på Vekslet, Rjåneset og ved Hovdevatnet. Naturområde og nærfriluftsområde Dei viktigaste naturområda i dei utbygde områda finn ein langs dei store elvane Vikeelva, Rossåa og Ørstaelva. Området i Daleteigane, Skålavegen og området i Hovdeåsane og rundt Hovdevatnet er dei største og mest samanhengande nærfriluftsområda. Rundt Ørsta sentrum er det også store fjellområde, mellom dei Saudehornet, Vallahornet, Melshornet og Helgehornet. Delar av Raudøya er statleg sikra friområde. Ein del av øya er også eit viktig naturområde, mellom anna for kristtorn. Gangvegar og turvegar Frå småbåthamna, gjennom Hamneparken og mot AMFI er der etablert ein gangveg som er skilt frå biltrafikk. Tilsvarande gangvegar finst langs Vikeelva, nedre del av Rossåa og Ørstaelva, Osskarelva og Hovdeelva, og over Simahaugen mot skuleområdet. Annan infrastruktur for gåande er i stor grad knytt opp mot bilvegar som gang-/sykkelveg eller fortau. Ein del anleggsvegar langs avskjæringskanalar og skogsbilvegar vert i dag nytta som turveg og/eller som tilkomst til naturområde. Desse er likevel ikkje knytt saman slik at dei dannar eit samanhengande turvegnett. Det er regulert turveg langs Osestranda til Notaplassen. På Liadal er det etablert tursti oppom E39 frå Rjåneset og til Liadal. I tillegg er der etablerte stiar framover dalen mot Liadalssetra. For å styrke dei grøne kvalitetane, folkehelse og tur- og naturområda må ein i planen legge opp til å etablere eit mest mogleg samanhengande turvegnett omkring sentrum, som også knytt saman bustadområda og nærfriluftsområda Sjø, vassdrag og strandsona Ørstafjorden, Hovdevatnet, Ørstaelva med Rossåa er dominerande sjøområde og vassdrag innanfor planområdet. I Ørstafjorden er det registrert gyteområde for torsk og hyse ved Raudøya (Rjånes-Flesjen), ein låssettingsplass sør for Raudøya og ein låssettingsplass ved Selbervik. Der er Planomtale Ørsta kommune Side 15

17 registrert eit notfelt for sild og brisling sør for Raudøya, og eit reketrålfelt midtfjords i nesten heile lengda av Ørstafjorden. Det er ikkje akvakulturnæring innan planområdet. Ørstaelva er nasjonalt laksevassdrag og Ørstafjorden er nasjonal laksefjord. Mange interesser er knytt til sjø og strandsona, m.a. er mykje av dagens industriverksmed lokalisert langs fjorden. Fiske, ferdsel og friluftsliv er andre interesser. Hovdevatnet er lokalt friluftsområde både sommar- og vinterstida. I framlegg til kystsoneplan har Ørstafjorden føremål NFFF Vassareal for allmenn fleirbruk (natur, fiske, ferdsel og friluftsliv). Det er vist til at området har høg verdi for fleire tradisjonelle bruksføremål/interesser. Der var ikkje opna for etablering av akvakulturanlegg. For å bevare mest mogleg av den opne strandsona bør ein søke å samle inngrep og i minst mogleg grad ta i bruk nye delar av strandsona. Småbåthamn Eksisterande småbåthamner kring Ørstafjorden har per i dag ca 365 plassar (Ørsta småbåtlag ca 185 pl., Håvoll småbåtlag 145 pl., Liadal ca 10 pl., Lystad ca 10 pl., Lianes ca 15 pl.) I tillegg kjem Vikaura småbåthamn (reguleringsplan eigengodkjend i 2010) med kapasitet på 90 plassar, men desse er ikkje utbygde enno. Kapasiteten ved eksisterande småbåthamner er fullt utnytta. Dekningsgraden i Ørstafjorden i dag er på ca 1 plass per 21. person. Om ein reknar med Vikaura vert dekningsgraden ca 1 plass per 16. person. Dette er ei klar forbetring i høve til i 2003, då dekningsgraden var ca 1 plass per 29. innbyggjar. Om ein legg til grunn dagens dekningsgrad (1/20) og legg til folketalsveksten (1650) får ein eit behov på om lag 90 nye plassar. Dette tilsvarar utbygging av Vikaura småbåthamn, eller anna alternativ av tilsvarande storleik. Tre lokalitetar er vurdert i konsekvensutgreiing; Ørsta sentrum, Osstranda og Notaplassen. Naust Naust er ikkje omtala særskilt i planprogrammet. Ein ønskjer likevel å legge til rette for ei viss utbygging av naust kring Ørstafjorden, som ein lekk i å styrke friluftsliv knytt til sjø. Fylkesmannen har utarbeidd råd for korleis kommunen kan handtere naust i føresegnene til kommuneplan og reguleringsplan. Framlegg til kystsoneplan held fram at vegtilkomst er eit vesentleg moment i vurdering av naustområde, at naust bør vere frittliggjande men likevel samla i klynger. Kystsoneplanen foreslår utviding/fortetting av eksisterande naustområde på Storeneset, Liadal (2 område) og Rjåneset. Generelt bør nye naustområde kring Ørstafjorden bør etablerast der det er god nok teknisk infrastruktur og inngrepa bør samlast i eigne område/felt og i samanheng med eksisterande byggeområde. Ein bør ikkje opne for slik utbygging der det er stor konflikt med friluftslivsinteresser, natur- og kulturminneinteresser Kulturminne og kulturmiljø Kulturminne frå før-reformatorisk tid (eldre enn 1537) er automatisk freda. For sentrumsområdet omfattar dette m.a. gravhaugane frå jarnalder, deriblant Kjempehaugen på hjørnet mellom Vikegata og Ivar Aasengata. På Steinnes har det budd folk sidan steinalderen og frametter heile førhistoria til i dag. Oversyn over automatisk freda kulturminne er tilgjengeleg frå Riksantikvarens database Askeladden. Planomtale Ørsta kommune Side 16

18 SEFRAK-registeret inneheld eit oversyn over ståande bygningar frå før år I Ørsta sentrum finst mange enkeltobjekt av høg verdi, slik som Svendsengarden, Garveriet (Bruksbutikken) og Klokkarstova. Langs delar av Vikegata og Kyrkjegata finn ein større område med trehus frå seint og tidleg 1900-talet. Delar av trehusbebyggelsen og den gamle landgangsvoren i sentrum er omfatta av vernebestemmelsar i reguleringsplan. Trehusbebyggelsen og den seinare kvartalsstrukturen frå 1930-talet representerer eit sentrumsmiljø med tidsdjupne og særpreg Lokale kulturminne, i hovudsak frå nyare tid, er registrert i databasen Kulturminneatlas.no. Kulturminne og kulturmiljø skal ein ta omsyn til i planlegginga og utbygginga. Planomtale Ørsta kommune Side 17

19 Arealbehov fram til 2025 og strategiar for arealbruken. Oppsummering Bygg og anlegg ( 11-7, del 1) Føremål Arealbehov og strategiar Bustad Arealbehov ca. 500 daa, fordelt på bybustadar (20%), konsentrerte bustadbygg (40%) og einebustadar (40%). Fortette i eksisterande bustadområde, og lokalisere bustadar nær kollektivnett og med tilgang til grønstruktur/friområde. Fritidsbustadar Fritidsbustadar bør etablerast der det er god nok teknisk infrastruktur, og inngrepa må samlast i eigne område/felt. Tenesteyting - Barnehage Behov for to nye 6-avdelingsbarnehagar i sentrum, kvar på om lag 6-7daa. Viktige lokaliseringskrav er sikker tilkomst og trafikktryggleik, tilgang til gode nærfriluftsområde og nærturområde, soltilhøve, lokalklima og bustadområde. - Skule Arealbehovet er dekt gjennom allereie regulert areal, men med folketalsvekst vil det vere behov for å auke kapasiteten i grunnskulen tilsvarande om lag 200 nye elevar. Vekst i barnetrinnet må i første omgang styrast mot Hovden skule som har utvidingsmoglegheiter. - Helse Behov for areal til utviding av Ørstaheimen og kommunale bustadar (bustadar med 4-5 bueiningar i kvar). Helsetenester, bukollektiv og institusjonar bør samlokaliserast, og vere sentrumsnært med tilgang til tenester og funksjonar. Næring - Industri/lager Tilstrekkeleg regulert areal innan planperioden, men behov for differensiert tilbod (sjønært og alternativ til Melsgjerda). - Forretning/ Tilstrekkeleg regulert areal innan planperioden. For å styrke sentrum må detaljhandel kontor/ lokaliserast i sentrum, medan plasskrevande varer bør lokaliserast i Hovdebygda. tenesteyting Idrett Behov for areal til sentrumsnært hestesportanlegg, om lag 15 daa. Prioritering for andre anlegg er gjort i KDP for Idrett og fysisk aktivitet, men det er ikkje avdekt ytterlegare arealbehov. Naust Naust bør etablerast der det er god nok teknisk infrastruktur, og inngrepa må samlast i eigne område/felt. Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur ( 11-7, del 2) Føremål Veg Gang/sykkel Grønstruktur ( 11-7, del 3) Føremål Grønstruktur og friluftsliv LNF-område ( 11-7, del 5) Føremål LNF-område Arealbehov og strategiar Behov for å fastlegge framtidig trase for E39 (Ørstafjordkryssing) og å fastsetje eit overordna kommunalt vegnett. Løysingar for overordna sykkelvegnett er omtala i sykkelstrategien for Ørsta og Volda kommuner. Behovet er i stor grad knytt til eksisterande og framtidige vegtrasear. Arealbehov og strategiar For å styrke dei grøne kvalitetane, folkehelse og tur- og naturområda må ein i planen legge opp til å etablere eit mest mogleg samanhengande turvegnett omkring sentrum, som også knytt saman bustadområda og nærfriluftsområda. Arealbehov og strategiar Utbygging må styrast til områda innafor sentrumsgrensa slik at ein hindrar fragmentering av viktige produksjonsområde utanfor sentrumsgrensa. Store og samanhengande produksjonsareal innanfor sentrumsgrensa bør ikkje utbyggast før det er naudsynt, men på lengre sikt må ein rekne med at også desse vert omdisponert til utbyggingsføremål. Bruk og vern av sjø og vassdrag ( 11-7, del 6) Føremål Arealbehov og strategiar Bruk og vern av sjø For å bevare mest mogleg av den opne strandsona bør ein søke å samle inngrep og i og vassdrag minst mogleg grad ta i bruk nye delar av strandsona. Småbåthamn Behov for ca. 90 nye plassar for å oppnå dekningsgrad på 1 båtplass pr. 20. Innbyggjar (inkl folketalsauke). Planomtale Ørsta kommune Side 18

20 3. INNSPEL Planomtale Ørsta kommune Side 19

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Saksansvarleg BARDSETH. Arkiv 00 KOMMUNEDELPLAN FOR ØRSTA SENTRUM OG HOVDEBYGDA. HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN

Saksansvarleg BARDSETH. Arkiv 00 KOMMUNEDELPLAN FOR ØRSTA SENTRUM OG HOVDEBYGDA. HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN ' ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat Plan-og miljø for vidare handsaming Saksnr 2012/1410 Løpenr. 3716/2014 Saksansvarleg BARDSETH Arkiv 00 Dato 20.03.2014 Melding om vedtak i Ørsta formannskap 18.3.2014,

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF Grunneigarar, offentlege mynde, organisasjonar TILTAK: OPPSTART AV REGULERINGSARBEID Ørsta

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201000669-14 Arkivnr. 714 Saksh. Vinje, Signe; Ege, Ingun; Skår, Øystein, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

Notat vedrørande høyringsuttalar til Kommunedelplan Huglo

Notat vedrørande høyringsuttalar til Kommunedelplan Huglo Notat vedrørande høyringsuttalar til Kommunedelplan Huglo Område det er knytt motsegn til: Omr. Føremål Motsegnsgrunnlag Konklusjon nr. 1 Fritid Landskap Teke ut av planen. Funksjonell strandsone 4 Fritids-

Detaljer

Kommuneplanen sin arealdel Folkemøte 13. januar 2015

Kommuneplanen sin arealdel Folkemøte 13. januar 2015 Kommuneplanen sin arealdel 2015-2027 Folkemøte 13. januar 2015 Det kommunale plansystemet Kommuneplanprosessen Kommuneplanen sin samfunnsdel Fram mot 2026 skal Førde ha ein årleg folketalsvekst på minimum

Detaljer

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201307073-2 Arkivnr. 053 Saksh. Engum, Hans-Christian; Rødseth, Marit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.10.2013 FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE

Detaljer

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Ny strandsonerettleiar for Hordaland Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Regional strandsonerettleiar Innhald: * Nasjonale og regionale premissar *Strandsoneverdiar *Metodikk funksjonell

Detaljer

PLANPROGRAM. Detaljreguleringsplan Smedstad gbnr 22/30, 52, 214 Førde kommune. Planoppstart

PLANPROGRAM. Detaljreguleringsplan Smedstad gbnr 22/30, 52, 214 Førde kommune. Planoppstart PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan Smedstad gbnr 22/30, 52, 214 Sist rev. 09.10.2014 Planprogram Smedstad gbnr 22/30, 52, 214, planid 143220120001 Dato Sakshandsamar Kontrollert av Status Oppdragsgjevar

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM

EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM HÆGEBOSTAD KOMMUNE PLAN OG DRIFT EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM Vedtatt 16.06.2011, k.sak 41/11 Innhold Bakgrunn for planarbeidet...2 Føremål og strategi med planarbeidet...2 Planar og vedtak

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Torun Emma Torheim Arkivsaksnr.: 12/2225-79

Saksframlegg. Sakshandsamar: Torun Emma Torheim Arkivsaksnr.: 12/2225-79 Saksframlegg Sakshandsamar: Torun Emma Torheim Arkivsaksnr.: 12/2225-79 Arkiv: L12 Områdereguleringsplan for SOS - Trudvang - Prestadalen og omkringliggande område Slutthandsaming i kommunestyret * Tilråding:

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

Aukra kommune Arkivsak: 2014/1105-10 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 08.01.2015

Aukra kommune Arkivsak: 2014/1105-10 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 08.01.2015 Aukra kommune Arkivsak: 2014/1105-10 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 08.01.2015 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 9/15 Drift og arealutvalet 21.01.2015 Reguleringsplan for Nautneset vest

Detaljer

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner RADØY KOMMUNE Dok. ref. Dato: 02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017 Føresegner Den grøne øya Tryggleik, trivsel og livskvalitet for alle Vedtatt: 08.09.2005

Detaljer

Notat - utvikling av kommunesenteret Falkhytten

Notat - utvikling av kommunesenteret Falkhytten NOTAT Oppdrag Kommuneplan Aukra Kunde Aukra kommune Notat nr. 3 Dato 11.09.2014 Til Fra Kopi Kjell Lode Oddhild Fausa Eirik Lind, Asbjørn Bua Notat - utvikling av kommunesenteret Falkhytten Falkhytten

Detaljer

PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING KJØPMANNSVÅGEN

PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING KJØPMANNSVÅGEN Oppdragsgiver Rapporttype Planprogram 18-02-2016 PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING KJØPMANNSVÅGEN FFoteo OMRÅDEREGULERING KJØPMANNSVÅGEN 2 (16) OMRÅDEREGULERING KJØPMANNSVÅGEN Oppdragsnr.: 1350011203 Oppdragsnavn:

Detaljer

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn Aukra kommune Arkivsak: 2014/820-13 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 22.08.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 58/14 Drift og arealutvalet 03.12.2014 Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404)

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksbehandlar, innvalstelefon fagsjef Jon Ivar Eikeland, 71258468 Vår dato 04.05.2014 Dykkar dato 20.03.2014 Vår ref. 2011/3842/J0E1/421.3 Dykkar ref Ørsta kommune Dalevegen

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201205 Arkivsaksnr: 2012/1089-12 Sakshandsamar: Rune Iversen Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 90/2014 18.08.2014

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Områderegulering Undredal. Planprogram

Områderegulering Undredal. Planprogram Områderegulering Undredal Planprogram Innhold 1 Innleiing... 2 1.1 Mål for planarbeidet... 2 1.2 Formål med planprogrammet... 3 2 Rammer og føringar for planarbeidet... 4 2.1 Nasjonale føringar... 4 2.2

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015. Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest

PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015. Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015 Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest Innhald 1. Innleiing... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Visjon og mål for planarbeidet... 3 3.1 Samarbeid

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Forslag Planprogram. Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33

Forslag Planprogram. Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33 Forslag Planprogram Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33 1 Innhald Del I Planens formål, innhald og rammeverk 3 1 Formålet med planen 3 2 Hovudrammer og premisser 7 2.1 Nasjonale retningsliner

Detaljer

DETALJREGULERING GNR/BNR 57/555 M.FL., SNIKKERSVINGEN - 1. GONGSHANDSAMING

DETALJREGULERING GNR/BNR 57/555 M.FL., SNIKKERSVINGEN - 1. GONGSHANDSAMING Arkivref: 2011/3500-8915/2016 Saksh.: Merete Refstie Hageberg Saksnr Utval Møtedato 20/16 Forvaltningsstyret 12.05.2016 DETALJREGULERING GNR/BNR 57/555 M.FL., SNIKKERSVINGEN - 1. GONGSHANDSAMING Framlegg

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Kjell Aage Udberg ARP - 20120109, K2 - L12 12/2108 Privat detaljreguleringsplan

Detaljer

REGULERINGSPLAN FØRESEGNER, PLANKART. Eiksundsambandet Fv 47 Hp 01/02 Berkneset - Steinnesstranda. Ålesund. Ørsta. Volda

REGULERINGSPLAN FØRESEGNER, PLANKART. Eiksundsambandet Fv 47 Hp 01/02 Berkneset - Steinnesstranda. Ålesund. Ørsta. Volda REGULERINGSPLAN FØRESEGNER, PLANKART Eiksundsambandet Fv 47 Hp 01/02 Berkneset - Steinnesstranda Hareid Ålesund Langevåg Sulasund 61 Volda og Ørsta kommuner Fosnavåg Ulsteinvik 61 Saksbehandling etter

Detaljer

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III Arkivsak: 14/1481 Løpenummer: 15/84 Arkivkode: FA-L13, GNR-15/129 Saksbehandlar: Frank van den Ring Saksnummer Utval Møtedato 016/15 Hovudutval for plan og utvikling 27.02.2015 012/15 Formannskapet 13.03.2015

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 Strandsona i ny PBL Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 1 Innhald 1-8 Strandsoneparagrafen 11-7 nr 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende

Detaljer

Planstrategi Flora kommune

Planstrategi Flora kommune FLORA KOMMUNE Flora kommune 2012 2015 Vedtatt i Bystyret 06. november 2012 1.0 Innleiing...3 1.1 Kvifor planstrategi og planprogram...3 2.0 Visjon og overordna målsettingar...4 3.0 Bustad trivsel og oppvekst...5

Detaljer

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III Arkivsak: 14/1481 Løpenummer: 15/84 Arkivkode: FA-L13, GNR-15/129 Saksbehandlar: Frank van den Ring Saksnummer Utval Møtedato 016/15 Hovudutval for plan og utvikling 27.02.2015 Formannskapet 13.03.2015

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør Arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers foreining RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør Arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers foreining RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør Arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers foreining RIF Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar Tiltak: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID Ørsta

Detaljer

Arealplanlegging i sjø arealbruksføremål og kombinerte føremål. Seminar om planlegging i sjøen, 21. november 2013 Eva Katrine R.

Arealplanlegging i sjø arealbruksføremål og kombinerte føremål. Seminar om planlegging i sjøen, 21. november 2013 Eva Katrine R. Arealplanlegging i sjø arealbruksføremål og kombinerte føremål Seminar om planlegging i sjøen, 21. november 2013 Eva Katrine R. Taule PBL 1-2 Verkeområde og unntak Heile landet ut til ei nautisk mil utanfor

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers forening RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers forening RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers forening RIF Ørsta 22.09.2015 Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar TILTAK: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID

Detaljer

Vedlegg til oppstartsmøte gnr. 51 bnr. 1 m.fl. Misje

Vedlegg til oppstartsmøte gnr. 51 bnr. 1 m.fl. Misje Vedlegg til oppstartsmøte gnr. 51 bnr. 1 m.fl. Misje 1) Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Det har blitt levert inn eit planforslag tidlegare for området, planid: 20100005, men dette arbeidet har

Detaljer

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER 1 Reguleringsplan for Bruvik sentrum, del aust på g.nr.153, Osterøy kommune Reguleringsplan utarbeidd av : FORTUNEN AS v/

Detaljer

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune «Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune 19. juni 2015 Innhald 1. Føremål 2. Prosessane 3. Verdiar i prosessen 4. Kvifor År 2040

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI

KOMMUNAL PLANSTRATEGI Lærdal kommune KOMMUNAL PLANSTRATEGI 22monlys 2012-2015 Innhald Innhald Innhald... 2 Føremål... 3 Bakgrunn... 3 Overordna mål, føringar og strategiar... 4 Medverknad... 7 Kommunale planar/prosjekt under

Detaljer

Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR

Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR Sveinung Dimmen Samordnar Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen rolle og oppgåveportefølgje Fylkesmannen er Kongen

Detaljer

Regional delplan for attraktive byar og tettstader

Regional delplan for attraktive byar og tettstader Regional delplan for attraktive byar og tettstader -Ein tydeleg medspelar Foto: Cato Edvardsen/Wikimedia Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal med retningslinjer for lokalisering av handel og tenester

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/644-6867/14 Saksbeh.: Arkivkode: Magnhild Gjengedal PLAN sone Saksnr.: Utval Møtedato 27/14 Formannskap/ plan og økonomi 03.04.2014 SAMLA SAK - REGULERINGSENDRING

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 26.05.2005 069/05 OIV Komite Natur 17.11.2005 133/05 OIV Kommunestyre 13.12.2005 067/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-089

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 11/1482-5834/12 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 30/12 Formannskap/ plan og økonomi 29.03.2012 Astrid Rongen PLAN soneinndeling SAMLA SAK - OPPSTART

Detaljer

Forslag arealformål. Fiskeri/bruk og vern av sjø og vassdrag LNF (natur)

Forslag arealformål. Fiskeri/bruk og vern av sjø og vassdrag LNF (natur) Innspillsnummer Gjeldande KPA Interesser 1 2 Akvakultur Fiskeri 7 Idrettsområde 8 9 Off/privat 11 Akvakultur 12 Akvakultur 13 Akvakultur 14 Akvakultur Sotra hestesport senter Gamleskulen på Knappskog Forslag

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM BUSTAD OG FORRETNING HAGAVIK, GNR/BNR 34/ 44 M.FL. OS KOMMUNE. Reguleringsplan med konsekvensutgreiing

FORSLAG TIL PLANPROGRAM BUSTAD OG FORRETNING HAGAVIK, GNR/BNR 34/ 44 M.FL. OS KOMMUNE. Reguleringsplan med konsekvensutgreiing FORSLAG TIL PLANPROGRAM BUSTAD OG FORRETNING HAGAVIK, GNR/BNR 34/ 44 M.FL. OS KOMMUNE Reguleringsplan med konsekvensutgreiing Os, April 2015. 1 INNHALDSLISTE 1. BAKGRUNN OG FØREMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Ing. Egil Ulvund A/S, 5627 Jondal

Ing. Egil Ulvund A/S, 5627 Jondal Ing. Egil Ulvund A/S, 5627 Jondal Jf. adresseliste Dato: 22. mars 2013 VARSEL OM OPPSTART AV PRIVAT DETALJREGULERING, 2. GONGS VARSEL, FOR DEL AV GNR. 50, BNR. 13-18 M. FL. FRITIDSBUSTADER STREITET, KYSNESSTRAND,

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar TILTAK: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID Ørsta

Detaljer

Reguleringsplanlegging 8.desember 2010. Eksempel frå planprosessar i Knarvik, Lindås kommune

Reguleringsplanlegging 8.desember 2010. Eksempel frå planprosessar i Knarvik, Lindås kommune Reguleringsplanlegging 8.desember 2010 Eksempel frå planprosessar i Knarvik, Lindås kommune Kommunedelplan Knarvik-Alversund Vedteke hausten 2007 (og mars 2008) Knarvik i kommunedelplan Knarvik Alversund

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Ål kommune PLANSTRATEGI 2013 2016 PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLAN

Ål kommune PLANSTRATEGI 2013 2016 PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLAN Ål kommune PLANSTRATEGI 2013 2016 PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLAN Høyringsframlegg 22. juni 2013 FORORD Planstrategi Kommunane har etter Plan- og bygningslova 10-1 plikt til å utarbeide og vedta

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalssak. Arealdelen til kommuneplanen 2012-2024, behandling 2

Nord-Aurdal kommune Utvalssak. Arealdelen til kommuneplanen 2012-2024, behandling 2 Nord-Aurdal kommune Utvalssak JournalID: 13/2691 Behandla av Møtedato Saksnr. Saksbehandlar Formannskapet 11.04.2013 017/13 Nyhgun Arealdelen til kommuneplanen 2012-2024, behandling 2 Vedlegg: Dok. dato

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE PlanID: 201221 REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL. 1.1 Det regulerte området er vist på planen med plangrense. 1.2 PBL 12 5

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Vår ref. 2014/328-7. Særutskrift - Dispensasjon frå LNF - 190/48 - Halsnøy Kloster - Johanne Emmerhoff

Vår ref. 2014/328-7. Særutskrift - Dispensasjon frå LNF - 190/48 - Halsnøy Kloster - Johanne Emmerhoff Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Kommunal planstrategi for Midsund kommune 2013-2016

Kommunal planstrategi for Midsund kommune 2013-2016 Kommunal planstrategi for Midsund kommune 20132016 3.6.2013 1 Innhaldsfortegnelse 1. Føremålet med den kommunale planstrategien 2. Plansystemet i Midsund kommune 3. Overordna føringar for kommunal planlegging

Detaljer

PLANOMTALE FOR REGULERINGSPLAN FOR HØYLANDSBYGD SMÅBÅTHAMN GNR 202 BNR 53.

PLANOMTALE FOR REGULERINGSPLAN FOR HØYLANDSBYGD SMÅBÅTHAMN GNR 202 BNR 53. PLANOMTALE FOR REGULERINGSPLAN FOR HØYLANDSBYGD SMÅBÅTHAMN GNR 202 BNR 53. Prosjekt Konsult Kvinnherad AS Side 1 Innhald 1. Innleiing a. Bakgrunn /intensjon b. Kortversjon c. Arealoppgåve 2. Eksisterande

Detaljer

Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B

Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B ROS ( risiko og sårbarheit) Sjekkliste for endringar og nye tiltak Del A Dato: 16.1.2014 O.W. A1 Vik Sentrum.

Detaljer

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07 Privat forslag til reguleringsplan ANGELTVEIT VEST Gnr/Bnr - 23/ 4 og 6 m.fl. Fjell Kommune FØRESEGNER 1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: I II III

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534. Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning.

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534. Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534 Arkiv: L12 Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning. Rådmannen si tilråding: 1. Plan- og forvaltningsstyret sluttar

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 27/14 Saksmappe: 2007/3763-1653/2009 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 26.01.2009 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 27/14 Saksmappe: 2007/3763-1653/2009 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 26.01.2009 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 27/14 Saksmappe: 2007/3763-1653/2009 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 26.01.2009 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 98/09 Komité for plan og utvikling 21.04.2009 Framlegg til

Detaljer

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 020/15 Plan- og miljøutvalet PS 04.02.2015 009/15 Kommunestyret PS 19.02.2015

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 020/15 Plan- og miljøutvalet PS 04.02.2015 009/15 Kommunestyret PS 19.02.2015 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 020/15 Plan- og miljøutvalet PS 04.02.2015 009/15 Kommunestyret PS 19.02.2015 Saksbehandlar ArkivsakID Julie Daling 14/1856 2.gongs handsaming av detaljreguleringsplan

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 29.06.11

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 29.06.11 Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2011/1488-6 Ingo Bewer Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 29.06.11 Utlegging til offentleg ettersyn av reguleringsplan - detaljregulering for byen

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr Plan- og Miljøutvalet 16.10.2013 046/13. Arkiv: ARP-20110003, K2-L12 Objekt:

Saksgang Møtedato Saksnr Plan- og Miljøutvalet 16.10.2013 046/13. Arkiv: ARP-20110003, K2-L12 Objekt: FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Plan- og Miljøutvalet 16.10.2013 046/13 Sakshandsamar: Steinar Furnes Arkiv: ARP-20110003, K2-L12 Objekt: Arkivsaknr 11/902 FRAMLEGG TIL REVIDERT KOMMUNEDELPLAN FOR

Detaljer

Folkemøte 6 mai 2014. Kommunedelplan Øyane krins Interkommunal strandsoneplan

Folkemøte 6 mai 2014. Kommunedelplan Øyane krins Interkommunal strandsoneplan Folkemøte 6 mai 2014 Kommunedelplan Øyane krins Interkommunal strandsoneplan Program Opning ved utvalsleiar Torstein Grimen Fylkesmannen v/avd. dir Svein Kornerud Fylkeskommunen v/eva Katrine Taule Tema

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 030/12 Plan og utvikling 07.05.2012 047/12 Kommunestyret 24.05.2012

Saksnr. Utval Møtedato 030/12 Plan og utvikling 07.05.2012 047/12 Kommunestyret 24.05.2012 Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 030/12 Plan og utvikling 07.05.2012 047/12 Kommunestyret 24.05.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/367-2 K2-L12

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland og Fusa kommune. Høyring av fellesdelen

Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland og Fusa kommune. Høyring av fellesdelen REFERAT FRÅ MØTE I STYRINGSGRUPPA FOR INTERKOMMUAL STRANDSONEPLAN Tid: fredag 6.mars kl.11.30 Stad: Grand Hotell, Leirvik Desse møtte: Edvard J. Stangeland Helge Skugstad Odd Harald Hovland Elling Hetland

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Vik kommune Planprogram Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering og medverknad i planprosessen. 1

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Analysen er utarbeida av administrasjonen i Årdal kommune og høyrer saman med planomtale med føresegner og plankart

Detaljer

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGAR BORE SKULE OG KLEPPE SKULE OG NY IDRETTSHALL

KAPASITETSUTFORDRINGAR BORE SKULE OG KLEPPE SKULE OG NY IDRETTSHALL SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Trond Roy Pedersen Arkiv: B13 Arkivsaksnr.: 16/430-3 Planlagt behandling: Hovudutval for skule og barnehage KAPASITETSUTFORDRINGAR BORE SKULE OG KLEPPE SKULE OG NY IDRETTSHALL

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/2001

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/2001 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Handegård Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/2001 Reguleringsplan for Marifjøra (endring) Plan ID 1426-2011004 Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg. Detaljregulering for Roa 2, bustadområde i Ølen, (bustader på gnr. 271, bnr. 8 og 114) Føresegner Dei regulerte områda er på plankartet vist med reguleringsgrense, og avgrensar seg til gnr. 271, bnr. 8

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

Bykle kommune Rådmannsstaben. Melding om vedtak

Bykle kommune Rådmannsstaben. Melding om vedtak Bykle kommune Rådmannsstaben «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Melding om vedtak Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2014/280-24 Kay Christian Jørgensen, 37938500 L12 12.12.2014

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVLAND BUSTADFELT, GBNR. 95/1 M.FL.- KAUPANGER I SOGNDAL KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVLAND BUSTADFELT, GBNR. 95/1 M.FL.- KAUPANGER I SOGNDAL KOMMUNE Jf adresseliste Deres ref.: Vår ref.: Dato: N:\500\76\5007643\5 Arbeidsdokument\varsel om oppstart av planarbeid VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVLAND BUSTADFELT, G. /1 M.FL.-

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer

Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato:

Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato: Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato: Saksframlegg Rullering av trafikktryggingsplana forslag til plan Utvalsak Utval Møtedato 14/2 Planutvalet 27.01.2014 Forslag til vedtak: Planutvalet

Detaljer