Saksansvarleg BARDSETH. Arkiv 00 KOMMUNEDELPLAN FOR ØRSTA SENTRUM OG HOVDEBYGDA. HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN

Transkript

1 ' ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat Plan-og miljø for vidare handsaming Saksnr 2012/1410 Løpenr. 3716/2014 Saksansvarleg BARDSETH Arkiv 00 Dato Melding om vedtak i Ørsta formannskap , sak 20/14 KOMMUNEDELPLAN FOR ØRSTA SENTRUM OG HOVDEBYGDA. HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN Saksprotokoll i Ørsta formannskap VEDTAK: Ørsta formannskap viser til varsel om planoppstart 25. mai 2011, og planprogram fastsett av Ørsta kommunestyre 17. november Fmmannskapet vedtek med heimel i plan- og bygningslova å legge Kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda ut til offentleg ettersyn med følgjande endringar: Omsynssona H830_1-område for fomying vert utvida mot nord til gågata(vikegata) l. Formannskapet ber om at det vert gjort endringar vedrørande grense for sentrumsføremål mot Ose som synt på kart. 2. Tettstadgrensa i Hovdebygda vert å: justere som synt på kart. Frist for å kome med merknader ve1i sett til åtte veker etter kunngjeringsdato. Handsaminga(9 r.f.) Gunnar Wangen, avd.leiar plan- og miljø, Gro Bårdseth, planleggar og Matias Kårstad, planleggar orienterte. Det vart halde gruppemøte/arbeidsmøte. Ordføraren sette møtet igjen kl. 13:05. Rådmannen hadde slikt tillegg til si tilråding andre avsnitt: med følgjande endringar: Omsynssona H830 _ l-område for fomying vert utvida mot nord til gågata(vikegata) Petter Bjørdal(AP) fremja fellesframlegg: l. Formannskapet ber om at det ve1i gj mi endringar vedrørande grense for sentrumsføremål mot Ose som synt på kart. Postadresse: 6153 ØRSTA postmottak@orsta.kommune.no MV A

2 2. Tettstadgrensa i Hovdebygda ve1i å: justere som synt på kmi. Marit Steinnes(KrF) sitt framlegg: Om bustadbygging, endra til: 60% konsentrerte bustadbygg 60% og einebustadar 20% Det vart røysta punktvis slik: Rådmannen si tilråding vart vedteken med 9 mot O røyster Fellesframlegg vart vedteke med 9 mot O røyster Marit Steinnes sitt framlegg fekk 2 røyster og fall. Rett utskrift lrner-jo~y11'\.() [ _ Leene:" Inger Jo nne E. Løeng J Politisk sekretær

3 ' ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gro Anita Bårdsethl Gunnar Wangen Arkivsak: Løpem.: 1749/2014 Utvalsaksnr. U tv al Ørsta fmmannskap Møtedato Saka gjeld: KOMMUNEDELPLAN FOR ØRSTA SENTRUM OG HOVDEBYGDA. HØVRING OG OFFENTLEG ETTERSYN TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta formannskap viser til varsel om planoppstart 25. mai 2011, og planprogram fastsett av Ørsta kommunestyre l 7. november Formannskapet ved tek med heimel i plan- og bygningslova å legge Kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda ut til offentleg ettersyn. Frist for å kome med merknader vert sett til åtte veker etter kunngjeringsdato.

4 Saksvedlegg: Plandokument er plankart og fem temakart, føresegner med oversikt over gjeldande reguleringsplanar, planomtale med konsekvensutgreiing (KU), samandrag av innspel og merknader med våre kommentarar. Saksdokument er temautgreiing for hovudstruktur turvegar, altemativvurdering av hestesportanlegg, utteikning av altemative kryssingæ av Ørstafjorden. Plandokument og saksdokument er samanslått til eit PDF-dokument, dei einskilde dokumenta er mæ kerte med bokmerke. Samla dokument er tilgjengeleg på felles info-mappe. Uprenta saksvedlegg: Innspel til Kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda og merknadæ til Kystsoneplanen. Saksopplysningar: Bakgrunn Føremål og planutfordringar med kommunedelplanen kjem fram av planprogrammet; å legge til rette for ein berekraftig og framtidsretta æ ealbruk i Ørsta sentrum og Hovdebygda og styrke Ørsta sentrum som tettstad. Vidare, å sikre: Tilstrekkeleg æ eal til bustadar, næring og offentlege føremål Grøntstruktur, turområde, nærfriluftsområde og samanhengen mellom desse Samanhengande lokalvegnett og gang- og sykkelstiæ Ørstafjordkryssing som erstatning for sjølina Planen er prioritert i kommunal planstrategi og er del av ein støne revisjon av kommunen sitt overordna planverk. I tillegg til denne kommunedelplanen omfattæ revisjonsarbeidet rullering av kommuneplanen sin samfunnsdel (vedteken i 2012) og arealdel irekna kystsona

5 (vert utarbeidd etter denne kommunedelplanen). Varsel om planoppstmi for desse tre planane er gjmi og felles planprogram fastsett Planen inkluderer kystsona og sjøområda kring Ørstafjorden og ferdigstiller med dette den tidlegare varsla kystsoneplanen for desse områda. Resterande område i kystsoneplanen ve1i ferdigstilt i samband med arealdelen. Behov for revidering av planen skal vurderast i løpet av første året i ny valperiode som del av gjennomgangen av kommunal planstrategi. Planen vil ligge til grunn for planlagt tettstadsprosjekt og detaljregulering av Ørsta sentrum. Planen er utarbeidd som kommunedelplan etter prosesskrava i plan- og bygningslova. I tråd med plankrava er det utarbeidd konsekvensutgreiing og risiko- og sårbarheitanalyse, jf. p bl. 4-2 og 4-3. Ein hadde intensjon om å utarbeide Kommunedelplan for fysisk utfmming (fastsetting av rammer for fysisk utfmming av bumiljø og sentrumsområda irekna tilrettelegging for universell utforming, revisjon av skiltvedtekter mm), parallelt med Kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda. Det er varsla planoppstart for Kommunedelplan for fysisk utfmming, men av kapasitetsomsyn let ikkje dette seg fullføre samstundes med dette planfrmnlegget. Ein tek sikte på planvedtak i løpet av Plandokument og saksdokument Plankartet viser hovudformål for arealbruken, utbyggingsområda og omsynssoner for bruk og vern av areal. Plankartet er juridisk bindande, jf. p bl Krav om at alle omsynssoner skal visast i planlcmiet gjer at lesbarheita ikkje er så god som ein skulle ønskje. Ein har difor laga eit forenkla plankmi som viser arealdisponeringa betre. Dette kmiet er ikkje juridisk bindande. Temakart er utarbeidd for Grøntstruktur, Landbruk, Kultmminne, Infrastruktur, Naturfare. Temakmi er ikkje juridisk bindande. Føresegner til planen er juridisk bindande og kjem i tillegg til tilhøva som er fastlagde i planlcartet, jf. p bl Føresegnsdokumentet inneheld også retningslinjer. Desse er ikkje juridisk bindande. Dersom retningslinjene må fråvikast må dette grunngjevast. Oversikt over gjeldande reguleringsplanar er vedlegg til føresegner. Planomtalen gjer greie for føremål, hovudinnhald og verknadar av planframlegget, og viser korleis nasjonale mål og retningslinjer er ivaretatt, jf. p bl Planomtalen er ilckje juridisk bindande. Verknadar for miljø og samfunn, konsekvensutgreiing (KU), er del av planomtalen men er skilt ut som eige dokument. Hovudkonklusjonm frå konsekvensutgreiinga er teke inn i planomtalen. Konsekvensutgreiing er utført på tre nivå: Konsekvensar av kvmi enkelt utbyggingsområde som medfører at nye areal ve1i lagt ut til byggj eområde, eller ved vesentleg endra arealbruk Vurdering av konsekvensane dei samla arealbruksendringane planen medfører Vurdering av konsekvensar av framlegg til strategi for framtidig arealbruk

6 Innspel til Kommunedelplan for Ørsta sentmm og Hovdebygda, i lag med merknadar til Kommunedelplan for kystsona er samla i eit vedlegg (samanfatta). Vedlegget omfattar også våre kommentarar. Originale innspel og merknader er uprenta saksvedlegg. Utteikning av alternative kryssingar av Ørstaj}orden utarbeidd av Statens vegvesen viser alternativ for fjordkryssing som alt er gjmi gjennom konseptvalutgreiinga, men utan å ta stilling til endeleg løysing. Alternativ for fjordkryssing vil erstatte sjølina. Hovudstruktur turvegar utarbeidd av planavdelinga syner eksisterande delar av turvegnettet og strekningane der det må etablerast ny turveg for å knyte saman eksisterande stiar/turvegar til eit samanhengande turvegnett for Ørsta sentrum og Hovdebygda. Alternativvurderingfor hestesportanlegg utføti ved planavdelinga vurderer fordelar og ulemper ved alternative lokalitetar og er eit avgjerdsgrunnlag for planen. Andre viktige underlagsdokument for planarbeidet er mellom anna Hovudnett for sykkel i Ørsta og Volda (2010), Barnetrakkregistrering (2011), Kjerneområde landbruk (2013) og Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda (2013, LUK-rappoti). Andre føringar og underlag for planen kjem fram av planomtalen. Gmnnlag for planen Planen legg til gmnn ein follcetalsvekst på 1650 personm fram til år Folketalsvekst er ei viktig målsetting i samfunnsdelen. Veksten er noko nedjusteti i høve LUK-rappotien sine råd for samfunnsutvikling i Ørsta/Vol da. Plan:fi:amlegget. Overordna grep Eit hovudgrep i planen er innføring av tettstadgrense. Grensa omfattar områda langs begge sider av fjordbotnen, inklusive store delar av Hovdebygda. Innanfor tettstadgrensa skal ein prioritere tettstaden sine utbyggingsføremål og funksjonar. Ein skal nytte fmietting som verkemiddel og legge til rette for miljøvenlege transpmival. Utbygging bør skje mndt kollektivknutepunkt eller i gang/sykkelavstand til desse. På denne måten legg ein opp til effektiv arealbmk og større grad av urbanisering enn ein har hatt til no.

7 Ved å konsentrere utbygging til sentrumsnære område oppnår ein meir effektiv areal- og transportbruk. Dette vil bidra til å redusere bilbruk og stimulere auka bruk av sykkel og gange, noko som vil vere positivt for mellom anna folkehelsa og i høve til å redusere klimagassutslepp. Ved å prioritere kva areal som skal byggast ut i løpet av dei neste åra er målsetjinga at planen i størst mogleg grad skal gje påreknelege rammer for eigarane av dei areala som ikkje er lagt ut til utbyggingsføremål no. Planframlegget har såleis også innarbeidd ein strategi for arealbruken som går noko ut over tradisjonell planhorisont på 12 år. Ved å styre hovudtyngda av veksten til områda innanfor tettstadgrensa hindrar ein også fragmentering av viktige landbruksareal utanfor tettstadgrensa. Planframlegget. Nokre sentrale prioriteringar I prioriteringa mellom areal til utbyggingsføremål opp mot landbruksinteressene, er det teke høgde for kva jordbruksareal som er del av aktive bruk. Ved å prioritere å ta omsyn til desse meiner ein å gje dei bøndene som driv aktivt jordbruk i dag størst mogleg tryggleik til å kunne gjere naudsynte investeringar. T.d. er store areal på Ryste vidareført som jordbruksareal, sjølv om desse er vurdert å vere svært sentrale også som framtidige utbyggingsareal. Det er gjort ei avveging mellom vidare utbygging av bustadar på Øvre Mo no, framfor meir sentrumsnære altemativ innanfor tettstadgrensa, mellom dei Ellingsbakkane. Arealrekneskapen tilseier at det ikkje er behov for utbygging begge stader i denne planperioden. Begge stadar er det store landbruksinteresser. Ein har konldudert med å legge ut Øvre Mo no, då utbygging her vil bidra til naudsynt finansiering av hovudsamleveg og VAanlegg. Anna prioritering vil skyve tidspunkt for mogleg realisering av hovudsamlevegen langt fram i tid. Planframlegget. Arealbehov, arealstrategiar og arealføremål Arealbehov og strategiar for arealbruken, og utbyggingsområde som er innarbeidde i planframlegget kjem fram av tabellen under. For fleire av utbyggingsområda er det behov for vidare utgreiingar, t.d. i høve rasfare eller støy. Dette er nærm e omtala i konsekvensutgreiinga. Bygg og anlegg ( 11-7, nr. l) Føremål Arealbehov og sh ategiar Utbyggingsområde innarbeidd i plan framlegg Bustad Arealbehov ca. 500 daa, fordelt på Lagt inn om lag 1100 daa inklusive bybustadar (20%), konsentre1te bustadbygg ubebygde område som allereie er regule1t. (40%) og einebustadar (40%). Fmtette i Utbyggingsområda ligg innanfor eksisterande bustadområde, og lokalisere tettstadgrensa og i tilknyting til bustadar innanfor tettstadgrensa, nær hovudsamlevegen. kollektivnett og med tilgang til grønstruktur/friområde. Fritids bustad ar Fritidsbustadar bør etablerast der det er god Lagt inn 90 daa, alt på strekninga Flesjennok teknisk infi:astruktur, og samlast i eigne Rjåneset. område/felt. Tenesteyting - Barnehage Behov for to nye 6-avdelingsbarnehagar i To utbyggingsområde lagt inn, Jomarka og sentrum, kvar på min. 6-7 daa. Viktige Osmarka. Totalt 18 daa. lokaliseringskrav er sikker tilkomst og trafikktryggleik, tilgang til gode nærfriluftsområde og næ1turområde,

8 soltilhøve, lokalklima, nærleik til bustadmmåde. - Skule Arealbehovet er dekt gjennom allereie Ingen nye areal utanom eksisterande og regulert areal, men med folketalsvekst vil allereie regulert areal. det vere behov for å auke kapasiteten i grunnskulen tilsvarande om lag 200 nye elevar. Det er utvidingsmoglegheiter på Velle skule, Mosflata og Hovden skule. - Helse Behov for areal til utviding av Ørstaheimen Lagt inn areal aust for Ørstaheimen, på og kommunale bustadar (bustadar med 4-5 Jomarka og "Lødetomta" ved Bakk-Olabueiningar i kvar). Helsetenester, marka. Totalt 26 daa. I tillegg er det allereie bukollektiv og institusjonar bør regule1t eit større areal på Bakk-Ola-marka. samlokaliserast, og vere sentrumsnæ1t med tilgang til tenester og funksjonar. Fritid- og Behov for utvidingsareal ved Ørsta Lagt inn utvidingsareal turistformål camping. Næring - Industri/lager Tilstrekkeleg regule1t areal innan Lagt inn 214 daa til næringsføremål. Areala planperioden, men behov for differensiert tilbod (sjønæ1t og alternativ til Melsgjerda). i Rystene (langs lndustrivegen), Sjømyrane og Skorgeura er sjønære. I tillegg er det sett av areal ved eksisterande næringsområde ved flyplassen og eit mindre areal for utviding av parkeringsplassen ved kontorlokala på Strømpeneset. - Forretning/ Tilstrekkeleg regulmt areal innan Tilstrekkeleg areal er vidarefø!t gjennom kontor/ planperioden. For å styrke sentrum må gjeldande reguleringsplanar og innan tenesteyting detaljhandel lokaliserast i sentrum, medan sentrumsføremålet. plasskrevande varer bør lokaliserast i Hovdebygda. Idrett Behov for areal til sentrwnsnæ1t Mele/Melsbygda2 er foreslått som framtidig hestespmtanlegg, om lag 15 daa netto. lokalisering for framtidig hestesportanlegg. Prioritering for andre anlegg er gjmt i KDP Tre andre alternativ ve1t høyrt, for Idrett og fysisk aktivitet, men det er Mele/Melsbygda1,"Nedre" Daleteigane og ikkje avdekt andre arealbehov. Sporstøl. Det alternativet som vert valt må gjennom ein reguleringsprosess. Dei alternativa som går ut etter høyringa vil ve1te LNF-område. Naust Naust bør etablerast der det er god nok Seks naustområde er lagt ut; Sørheim, teknisk infrastruktm, og inngrepa må Storeneset, Sætre, Hagen, Bjønndalen, samlast i eigne område/felt. Grøvika. Totalt 39 daa. Sentr_umsføremål Behov for å definere areal til gjennom sentrumsføremål er det opna for sentrumsføremål, der ein legg til rette for fonetning, kontor, tenesteyting, kjøpesenter, fonetning, kontor, tenesteyting, næring (hotell og beve1tning, småskala kjøpesenter, næring (hotell og beve1tning), industriproduksjon, bensinstasjon ar), bybustadar og grønstruktur. Området bør bybustadar, samferdsleanlegg og ikkje vere større enn at det kan nåast til grønstruktur. Svæ1t høg arealutnytting er ein fots. føresetnad. Likevel må ein ta omsyn til omgjevnadane og til eksisterande kultmverdiar og verna bygg. Mineralske Vmdere kapasitet i eksisterande massetak, Planen vidarefører massetak på Klubben. ressursar og om det ev. er nye område innan planen Ikkje andre lokalitetar i planområdet er som er aktuelle for slike føremål. vurde1t som er aktuelle. Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur ( 11-7, m. 2) Føremål Arealbehov og strategiar Utbyggingsområde innarbeidd i planframlegg Veg Behov for å erstatte sjølina med Lagt inn to alternativ (konsept) for Ørstafjordkryssing, og fastsetje overordna kommunalt vegnett. Ørstafjordkryssing, bru mellom Sørheim og Lianeset og tmmel under Raudøya.

9 Lagt inn hovudsamlevegstruktur frå Hovdebygda til Morkabrua. Gang/sykkel Løysingar for overordna sykkelvegnett er I sykkelsh ategien er traseane knytt opp imot omtala i sykkelsh ategien for Ørsta og eksisterande/fi amtidige vegar, og tiltak Volda kommunar. Behovet er i stor grad langs desse vegane. knytt til eksisterande og framtidige vegtrasear. Hamn og Behov for å sikre at kommunen har Planframlegget vidarefører gjeldande plan kaianlegg tilfi edsstillande fasilitetar for mottak og for Ørstaterminalen. utskiping av gods og tømmer, og cru iseskipsanløp. Grønstruktur ( 11-7, m. 3) Føremål Arealbehov og strategiar Utbyggingsområde innarbeidd i plnnframlegg Grønstruktur og For å styrke dei grøne kvalitetane, Temakmt for grønstruktur viser den friluftsliv folkehelse og tur- og naturonu åda, må ein i samanhengande grøne sh ukturen rundt planen legge opp til å etablere eit mest sentrum. Tmvegtrasear og mogleg samanhengande turvegnett omkring nærfi iluftsområde ( omsynssone) er sentrum, som også bind saman innarbeidde i plankmtet. bustadområda og nærfhluftsområda. LNF -område ( 11-7, m. 5) Føremål Arealbehov og stratcgiar Utbyggingsområdl! inna beidd i_planframlegg LNF-område Utbygging må i hovudsak styrast til områda Landbruksinteressene er prioriterte utanfor innafor tettstadgrensa slik at ein hindrar tettstadgrensa. Im1anfor tettstadgrensa har fi agmentering av viktige ein gjort ei prioritering som sikrar sentrale produksjonsområde utanfor tettstadgrensa. jordbruksareal dei neste åra. Det er Store og samanhengande produksjonsareal lagt vekt på i ivareta areal i aktiv drift og innanfor tettstadgrensa bør ikkje utbyggast som inngår i dei viktigaste områda i før det er naudsynt, men på lenger sikt må "Kjemeområde landbruk". ein rekne med at også desse vert omdisponert til utbyggingsføremål. Bruk og vem av sjø og vassdrag ( 11-7, nr. 6) Føremål Arealbehov og strategiar Utbyggingsområde innarbeidd i planf nmlegg Bru!< og vern av For å bevare mest mogleg av den opne Ørstafjorden er i planframlegget lagt ut som sjø og vassdrag strandsona bør ein søke å samle inngrep og sjøonu åde for ålmenn fleirbruk (natur, fiske, i minst mogleg grad ta i bruk "nye" delar av ferdsel og friluftsliv). Det er ikkje opna for strandsona. akvakulturanlegg. Små båthamn Behov for ca. 90 nye plassar for å oppnå Vikaura småbåthamn gir tilstrekkeleg Andre arealbehov og strategiar dekningsgrad på l båtplass pr. 20 Innbyggjarar (inkl. folketalsauke). dekning innan planperioden og er difor vidarefø!t. I tillegg er det sett av eit areal utanfor Ørsta sentrum som skal vurderast i høve småbåthamn/marina i samband med tettstadsprosjekt og arkitektkonkunanse. Utbyggingsområde innarbeidd i planframlcgg Energi Gjennom samfunnsdelen har ein sh ategi Konsekvensar av endra klima er vw derte i om å planlegge for endra klima. ROS-analysen. Aktuelle målsetjingar i Klimaplanen har priori teit konkrete klimaplanen er følgt opp. sh ategiar som veit å fylgje opp gjennom denne kommunedelplanen. Kulturminne og Behov for å utarbeide temakart som viser Kulturminne og -miljø av nasjonal verdi er kulturmiljø kulturminne- og miljø av nasjonal, regional fi amstilt med omsynssone i plankmtet. og lokal verdi. I ternakmt viser kulturminne og -miljø av nasjonal, regional og lokal verdi.

10 Verknader av plan:fi:amlegget. Areahekneskap Samla areal for nye utbyggingsmm åde i planframlegget er 1604 daa. Dette fordeler seg slik: Bustadru: Fritidsbustadar Offentleg tenesteyting Næring og turisme Idrettsanlegg Naust 1163 daa 90 daa 44 daa 214 daa 54 daa 39 daa I tillegg kjem 3,1 km med ny kommunal hovudsamleveg. Framtidige trasear for E39, lokale tilkomstvegar og mindre samlevegar kjem i tillegg. Foreslegne utbyggingsområde legg beslag på 590 daa fylldyrkajord (209 daa av dette er innanfor kj emeområde landbruk) og 180 daa dyrkbar jord. Isole1i sett kan dette verke som eit stort tap av j ordressursar. Det må takast med i vurderinga at dette då omfattar eit tidsperspektiv utover tradisjonell plallhorisont. Det er dessutan teke særskilt omsyn for å ivareta dei dyrka areala som er viktigast for aktivt drivne jordbruksareal og som er mest samallhengande innanfor tettstadgrensa. Likeeins har ein lagt vekt på å samle utbyggingsmmåda slik at dyrka areal skal ve1ie minst mogleg oppsplitta. Ved å styre hovudtyngda av veksten til områda innanfor tettstadgrensa hindrar ein også fi agmentering av landbruksareal utanfor grensa. Rådmannen meiner også dette er ei naudsynt prioritering for å sikre tettstaden Ørsta si utvikling, ei utvikling som skal styrkje heile kommunen. Prosess og medverknad Planfi anliegget som ligg føre er eit resultat av eit omfattande arbeid der mange har delteke. Som del av arbeidet med revisjon av kommuneplanane er det nedsett tre arbeidsgrupper som representerer kommuneorganisasjonen, politikarar og frivillige lag og organisasjonar. Gruppene har leve1i innspel som har vore premissgivande for felles planprogram, samfunnsdelen og kommunal planstrategi, og også denne planen. Våren 2011 vmi det gjennomfø1i bametrakkregistrering ved fire sentrumsskulm og ein utkantskule. Kartlegginga gav ny kunnskap om barn og unge sin bruk av vegar og utemmåda og er eit av grunnlaga for planen. r2012:zo13 eraergjennomførteiti:uk-prosjektcler målsettinga var åetaolere fellesforståing og aksept for ei heilskapleg utvikling av Furene/Hovdebygda parallelt med styrking av Ørsta og Volda sentrum. Prosjektet gjennomfø1ie eit omfattande opplegg for medverknad, mellom anna gjennom verkstad og to opne møte. Dei som deltok var lokalpolitikarar, næringslivsrepresentantar, representantar fi å kommune- og fylkeskommunal administrasjon, brukm interesser, grunneigarm og lokale eldsjeler. I tillegg kom mange innbyggjm m til dei opne møta. Resultata frå LUK-prosjektet er eit av grunnlaga for planen. Planframlegget er drøfta i Regionalt planforum i regi av Møre og Romsdal fylkeskommune ( ), lokalt planforum ( og ) og i drøftingsmøte med aktuelle seksj onsleim m. I desse møta har ein fått innspel til planarbeidet. Ved varsel av planoppstmi og høyring av planprogram har vi motteke innspel til planarbeidet. Frå kystsoneplanen låg det føre merknadar. Til saman l 02 innspel og merknadar er registre1ie. Alle fi amlegg til nye utbyggingsmmåde er vurderte i konsekvensutgreiinga.

11 I tillegg til medverknadsopplegg som alt er gjennomført vil det i høyringsperioden bli arrangert ope møte og "apen kontordag", der det ve1i orientert om planframlegget som ligg føre. Ein vil også nytte heimesida og lokalavisa for å informere om planframlegget. Vurdering og konklusjon: Planfi:amlegget som ligg føre meinar ein svarer på utgreiingskrav og planutfordringar frå planprogrammet, å sikre; Tilstrekkeleg areal til bustadar, næring og offentlege føremål Grøntstruktur, turområde, nærfriluftsområde og samanhengen mellom desse Samanhengande lokalvegnett og gang- og sykkelstiar Ørstafjordkryssing som erstatning for sjølina Innføring av tettstadgrense, fonetting og støne grad av arealutnytting vil medføre meir effektiv areal- og transportbruk, men også støne grad av urbanisering enn ein har sett til no. Dette er i tråd med nasjonale, regionale og lokale føringar, og er tilsvar på målsetting om å legge til rette for ein berekraftig og framtidsretta arealbruk i Ørsta sentrum og Hovdebygda og styrke Ørsta sentrum som tettstad. Tidsperspektivet for kommunedelplanen er i utgangspunktet 12 år. Planen har ein arealreserve som dekkjer eit lenger tidsperspektiv, år fram i tid. Dette for å dekkje opp for uvisse knytt til prognosar for folketalsvekt, arealberekningar og rasfare, og for å gje føreseielegheit til eigarar av areal som ikkje er teke inn som utbyggingsområde no. Planen har såleis eit langsiktig utviklingsperspektiv for Ørsta sentrum og Hovdebygda, og som ein meiner er ein føremon i høve ny regionsstruktur. Rådmannen rår til at planframlegget ve1i lagt ut til offentleg ettersyn, jf. plan- og bygningslova Planfi amlegget er omfattande og påska vil falle innanfor høyringsperioden. Rådmannen tilrår at høyringsperioden vert fastsett til åtte veker. Likestillingsmessige sider ved saka: Vurde1i i planfi amlegget Konsekvensar for folkehelsa: Vurdert i planfi:amlegget Miljøkonsekvensar: Vurdert i planframlegget Økonomiske konsekvensar: Ve1i å ta stilling til i budsjettsamanheng Beredskapsmessige konsekvensar: Vurde1i i areal-ros Konsekvensar for barn og unge: Vurdert i planframlegget Ørsta, ~~ Eldar Øye Rådmann Plan- og utviklingssta n

12