matnyttig Fra forskning til Appstore Laksemel som kongekrabbefôr Korn og helse Nr Et elektronisk nyhetsblad fra Nofima

Transkript

1 matnyttig Et elektronisk nyhetsblad fra Nofima Nr Fra forskning til Appstore Laksemel som kongekrabbefôr Korn og helse Se opp for sporedannende bakterier

2 Fjerner sporene For ferdigmat er sporedannende bakterier en av de største mikrobielle utfordringene for mattryggheten. En enkel varmebehandling på grader kan faktisk fremme veksten av enkelte bakterier. Kan dobbel varmebehandling av ferdigmat øke sikkerheten? TEKST: REIDUN LILLEHOLT FOTO: THOMAS ROSNES KONTAKT: Fra dvale til aktiv vekst - Dvaletilstanden til sporer er en helt fantastisk overlevelsesstrategi som skaffer bakteriene et fortrinn i den mikrobielle verden, sier forsker Thomas Rosnes. I tørre ingredienser kan sporene overleve i flere år. Alt det genetiske materialet ligger lagret i sporen, og gjennom et avansert signalsystem kan de biokjemiske livsprosessene gjenopptas. Ved gode betingelser som tilstrekkelig næring, fuktighet og passe temperatur, vekkes bakterien til live igjen. Dette kan skje i dagens varmebehandlete ferdigmat. Sporer i ferdigmat en utfordring for produsentene Det har vært en enorm økning i markedet av kjølt ferdigmat som hurtig kan varmes hjemme av forbrukerne før det spises. Ferdigrettene pasteuriseres godt nok til å drepe bakterier som ikke har sporer, slik som E-coli. Men sporer av Bacillus vil ofte kunne overleve denne varmebehandlingen. I mange ferdigmatprodukter vil derfor Bacillus ikke ha noen konkurranseflora, og de ligger i dvale i en lukket pakning med tilstrekkelig næring. Vi ønsker å sikre at disse ikke vil utgjøre noen risiko i maten. Flere Bacillus-arter i maten Bakteriene kan danne toksiner (gift) enten i matvaren eller når den kommer ned i tarmen til et menneske, men det er viktig å skaffe mer kunnskap på området. Forsøkene Nofima og partnere gjorde med to Bacillus-arter viser at en varmebehandling på 70 grader i 15 minutter vil kunne aktivere sporene. Denne aktiveringen vil kunne bidra til at det varmestabile stadiet skrues av og det biologiske vekstapparatet blir skrudd på, slik at sporen er klar til å vokse. Det viser seg også at det aktive stadiet etter varmebehandling kan opprettholdes i en uke ved 6 grader, noe som indikerer at sporen ligger klar til spiring og vekst hvis for eksempel lagringstemperaturen øker senere i holdbarhetstiden. Fra molekylærbiologi til praktisk anvendelse Det er viktig å forstå hvilke biokjemiske og fysiske faktorer som skal til for å starte spiringen og hvordan veksten deretter kan fortsette, for å kunne lage rutiner for å drepe sporene eller kontrollere veksten. I et forsøk tilsatte forskerne sporer av B. cereus og spiringsfremmende komponenter, og varmebehandlet blandingen ved 70 grader i 17 minutter. Matnyttig er et nyhetsblad fra Nofima Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein-Gunnar Bondevik, bondevik@nofima.no Redaktør: Wenche Aale Hægermark, wenche.aale.hagermark@nofima.no I redaksjonen: Reidun Lilleholt, Irene Midling Andreassen, Thomas Rosnes og Wenche Aale Hægermark Abonnement: Abonnementet er gratis! Liv Bakke, liv.bakke@nofima.no Layout: Follotrykk AS Forsidefoto: Thomas Rosnes, Marius Fiskum Ann Katrin Holtekjølen, Sten Siikavuopio Nofima er et forskningskonsern som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Nofima er delt i forretningsområdene Nofima Marin, Nofima Mat, Nofima Ingrediens og Nofima Marked. Konsernet har hovedkontor i Tromsø, og virksomhet i Bergen, Stavanger, på Ås, Averøy og Sunndalsøra. Adresse: Matnyttig, Osloveien 1, 1430 Ås, Tlf: Kontakt hovedkontoret: Nofima, Muninbakken 9-13, Breivika, Pb 6122, 9291 Tromsø, tlf: e-post: nofima@nofima.no 2 Matnyttig nr l

3 Deretter senket de temperaturen til 30 grader for å tillate spiring av de aktiverte sporene. Når de senere varmebehandlet blandingen for annen gang ved grader i 12 minutter, ble sporeinnholdet betydelig redusert. - Dette viser at bedrifter har mulighet til både å oppnå bedre matkvalitet og samtidig bedre mattrygghet ved å velge riktige prosedyrer for varmebehandlingen, sier Rosnes. Ved optimale betingelser kan dobbel varmebehandling både gi en lavere kokeverdi og ha tilsvarende eller bedre reduksjon i sporeinnhold, sammenlignet med enkel varmebehandling. Tverrfaglig samarbeid Forskningsaktørene bak dette studiet var Norges Veterinærhøgskole (prosjektleder), Forsvarets Forskningsinstitutt og Nofima. Prosjektet har vært støttet av Norges forskningsråd, samt deltagende industri; Tine BA, Rieber & Søn AS, Fjordland AS og Fjordkjøkken AS. Fakta om sporer: Enkelte bakterier danner sporer (en slags innkapsling) for å overleve under ugunstige forhold Enkelte sporer kan overleve i dvaletilstand i miljøprøver i flere hundre år Bacillus cereus er nok den viktigste sporedannende arten av bakterieslekten Bacillus B. cereus kan danne toksiner (gift) i matvaren eller i tarmen til et menneske B. pumilus og B. weihens tephanensis spiller trolig en rolle både i kvalitetsødeleggelse og matforgiftning. Det er disse artene Nofima og partnere har forsket på. Når forskning blir apps Gjesteskribent Christian Chramer Kommunikasjonsdirektør Eksportutvalget for fisk Under sjømatmessen i Brussel lanserte Nofima et mobilprogram, en såkalt app, for vurdering av ferskhet på fisk. Vitenskapelige ferskhetskriterier ble dermed tilgjengelig for fiskekjøpere over hele verden gjennom et besøk i Apples nettbutikk. Ved lanseringen i mai ble innovasjonen fra Nofima hyllet som et førsteklasses eksempel på anvendt forskning. I følge danske Iphone Magasinet finnes det nå apps tilgjengelig for nedlasting. Tilbudet er så stort at det gis ut egne bøker med vurderinger av nye app og det finnes etter hvert en apps for alt. Nå også for ferskhet på fisk. Mye av det som forskes på i våre fremragende forskningsmiljøer er trolig for komplekst og teoretisk til å skulle passe i en nedlastbar publikumsversjon hos Apple, Google eller HTC. Likevel tror jeg det ligger store muligheter i å gjøre forskningen så anvendelig at det også kan brukes på telefon eller lesebrett. Så forfriskende vanskelig og utfordrende det må være å prøve å tilpasse det man har forsket på i 7-8 år til noe matnyttig og forståelig for et internasjonalt publikum gjennom mobiltelefonen deres. Kanskje er det smaleste og minst omtalte forskningsfeltet så viktig at folk over hele verden vil laste det ned om det kom i ipad-format? Kanskje er ti tusenvis av mennesker til og med villige til å betale 17 kroner for informasjonen i forskningsappen? Tenk om app nummer var lagd av Ås-miljøet for bedømming av kvalitet på jordbær, om Nofima lagde en Android widget som opplyste om E- stoffer i mat eller om Averøyfolket lagde en mobilside som utkonkurrerte blåskjell-varselet på telefon. Da ville VG og Dagbladet ryddet førstesiden for enda mer stoff om fremragende Nofima-forskning. Det ville de gjøre fordi det handlet om ting som var nyttig for deg og meg og var tilgjengelig i et språk vi behersket. I tillegg ville Forskningsrådet, Innovasjon Norge, FHF og FLF og andre klappe med pengebøkene sine i ren begeistring. Enda mer jobb tenker kanskje forskeren og ser på bunken med rapporter som alt er skrevet om fagfeltet. Apps er en døgnflue tenker kanskje andre og avventer neste hype som de kan se passere forbi. Jeg tenker det er verd et forsøk. Verden fortjener å se mer anvendt forskning og er det en plass du treffer Ola og Kari så er det når de sitter med en mobil i hånden. God mobilsommer! Matnyttig nr l 3

4 Jakten på gullkorn Et omfattende samarbeid mellom forskere, landbruket, matindustri og myndigheter gjør at norske bønder kan legge om produksjonen til mer helseriktige og robuste sorter et viktig bidrag til den norske folkehelsen. TEKST: WENCHE AALE HÆGERMARK FOTO: ANN KATRIN HOLTEKJØLEN KONTAKT: Våre forskere har i flere år samarbeidet med forskere ved Bioforsk og UMB (red.anm. Universitetet for miljø- og biovitenskap) om forskning på norske tradisjonelle kornsorter. Resultatet er at vi nå vet litt mer om de sunne komponentene og hvordan vi best bevarer disse, samt hvilke arter som egner seg best for det norske klimaet, sier Kristine Naterstad, områdedirektør for Mat & Helse i Nofima. Fakta om korn Korn er en viktig kilde til antioksidanter og kostfiber. Inntak av fiberrike kornprodukter anbefales fordi det er sammenheng mellom et øket inntak og redusert risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og sannsynligvis også kreft i tykk- og endetarm. Spesielt er beta-glukaner tillagt positive helseegenskaper. EFSA (European Food Safety Authority) har akseptert at det er vitenskapelig hold i påstanden om at betaglukan fra både bygg og havrepreparater kan bidra til å opprettholde normale kolesterolverdier. Undersøkelser har vist at nær halvparten av inntatt kostfiber kommer fra kornprodukter. Blant de norske kornsortene har bygg og havre det høyeste innholdet av kostfiber, og spesielt av sunne løselige fiber der beta-glukan er det viktigste. Generelt er betaglukan i bygg jevnt fordelt i hele kornet, mens det for havre er mer konsentrert i de ytre delene, sier forsker Svein Halvor Knutsen hos Nofima. Til tross for at bygg er det mest dyrkede kornet i Norge, spiser vi svært lite av det. Kun 0,7 kg/person i året. Nesten alt bygg som dyrkes her i landet går til dyrefôr. Nå arbeides det imidlertid iherdig med å utvikle sorter som egner seg som matkorn. Kartlegger kvalitetspåvirkninger Forskere er i gang med å kartlegge hva som påvirker helsekomponenter og andre kvalitetsegenskaper i ulike arter bygg og havre, hvilke kvaliteter de ulike artene besitter og hvordan næringsverdiene kan bevares så intakte som mulig. De undersøker hvordan blant annet innholdet av kostfiber påvirkes av klima, hvilke virkninger fremtidige klimaendringer vil ha, hvilke prosesseringsteknikker som er de mest skånsomme og hvilke sunne produkter forbrukerne vil ha. Det viser seg at kvaliteten på eksempelvis beta-glukan i kornprodukter påvirkes også under framstilling. Beta-glukan kan brytes ned av naturlige enzymer som finnes i kornet. Disse aktiveres under for eksempel bløtlegging og surdeigsprosesser. Å få en oversikt og en kontroll på slike fenomener er helt nødvendig for at betaglukaner fra både bygg og havre skal opprettholde sine positive egenskaper også når de er del av et ferdig produkt, sier Svein Halvor Knutsen. Utvikling av nye produkter Bygg og havre gir industrien nye muligheter, men det forutsetter at industrien har tilgang til stabil og god kvalitet, og kunnskap om hvilke produkter forbrukerne foretrekker. I Norge er brød hovedkilden til kostfiber fra korn. Dermed er en av utfordringene med å ta frem nye sunne og godt likte produkter av korn å utvikle meltyper, kornblandinger og kvernemetoder med gode bakeegenkaper og ikke minst at forbrukerne liker produktene. Det har vært viktig å utvikle fiberrike brød som ikke har noen avvikende smak sammenliknet med vanlig brød. Det høye innholdet av antioksidanter i bygg kan eksempelvis bidra til en noe bitter smak, som det er viktig å unngå. Forskerne har lagt vekt på å finne frem til de rette byggsortene, med helsebringende komponenter og gode bakeegenskaper. Forskningen er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Jordbruksavtalen og Norges forskningsråd. 4 Matnyttig nr l

5 Napp for app En iphone-app fra Nofima hjelper profesjonelle brukere til raskt å vurdere hvor ferskt et parti fisk er. Dette kan bli et godt dokumentasjonsverktøy for oss, sier produksjonssjef Børge Holm i Nordlaks Produkter som selger laks til restauranter og andre kunder verden over. TEKST: WILHELM ANDREAS SOLHEIM KONTAKT: JOOP.LUTEN@NOFIMA.NO FOTO: MARIUS FISKUM Gjennom noen få trinn vurderer man ferskheten på fisken, blant annet gjennom lukt, tekstur og utseende på øyne, skinn og gjeller. Sluttresultatet kommer opp umiddelbart. Appen How fresh is your fish? er gratis og beregnet på profesjonelle brukere som blant annet fiskeprodusenter, distributører, innkjøpere og butikker som skal vurdere holdbarheten til hel, sløyd fersk fisk. - Appen har stort potensial som et dokumentasjons- og kontrollverktøy for oss og våre kunder. I dag foretar vi tilsvarende manuelle kontroller annenhver time. Denne appen kan hjelpe oss til å gjøre kontrollene mer effektive. Våre kunder kan også utføre tilsvarende kontroll når de mottar fisken og sende oss resultatet. Da får vi raskere tilbakemelding om det har oppstått problemer for eksempel under transporten, sier produksjonssjef Børge Holm i Nordlaks Produkter på Stokmarknes i Nordland. Nordlaks driver oppdrett av laks og selger produktene til kunder i inn- og utland. Kvalitetsindeksmetoden Appen bygger på Kvalitetsindeksmetoden, en standardisert målemetode for ferskhet på fisk som er utviklet av forskere fra Nofima og flere andre europeiske forskningsinstitutter. Videreutvikling av appen kan gjøre den til et veldig bra dokumentasjonsverktøy for produsenter som oss. Dersom manogså kan overføre sluttresultatene og bilder av fisken til dokumentasjonssystemet i bedriften, vil appen være et fullverdig kvalitetsverktøy for bedrifter som oss, sier Holm. Ny versjon - Metoden er det beste tilgjengelige verktøy for å vurdere ferskhet som finnes i dag. Man trenger ikke vite hvor gammel fisken er, for metoden beregner fiskens videre holdbarhet. Dette er første versjon. Vi arbeider med å videreutvikle appen basert på tilbakemeldinger fra personer og bedrifter som har testet den. Oppdatert versjon vil være klar i løpet av høsten, sier prosjektleder Joop Luten i Nofima. Foreløpig er det laks, torsk og rødspette som kan sjekkes med appen. I løpet av høsten vil den utvides til å gjelde flere arter, blant annet hyse, uer, reker og sei. - Veien fra forskningsrapporter til Appstore er uvant for en fiskeforsker som meg. Vi er vant til å publisere forskningsresultater i vitenskapelige tidsskrifter. Men dette gir oss et helt nytt publikum. Dermed når resultatene fra den omfattende forskningen som ligger bak, ut til et mye større publikum enn tidligere. To måneder etter lansering er appen lastet ned flere ganger enn det skriftlige materialet om kvalitetsmetoden som har vært tilgjengelig på nettet i flere år. Totalt er appen lastet ned fra 43 forskjellige land, sier Luten. Appen finnes på 11 språk, deriblant norsk. Den kan brukes både på iphone, ipad og Ipod Touch. Vil du prøve den, finner du den på Appstore. Har du forslag til forbedringer eller andre tilbakemeldinger, kan du ta kontakt med Joop Luten. Matnyttig nr l 5

6 Nytt unikt patogent pilotanlegg For matindustrien er utfordringene knyttet til mattrygghet mange, og forskning, altså sykdomsfremkallende bakterier er særdeles viktig. TEKST: WENCHE AALE HÆGERMARK FOTO: PHOTODISC KONTAKT: For å forstå overlevelse og vekst samt utvikling og bekjempelse av patogene (sykdomsfremkallende) bakterier er det viktig med mer kunnskap. Nå satses det skikkelig på dette området. Hos Nofima på Ås starter byggingen av et nytt patogent pilotanlegg, finansiert gjennom Norges forskningsråd sin satsning på avansert vitenskaplig utstyr. Anlegget blir unikt i europeisk sammenheng, og vil sette den norske mattrygghetsforskningen på kartet både nasjonalt og internasjonalt. - I dette nye pilotanlegget vil vi installere utstyr for produksjon av mange ulike typer produkter. Vi vil kunne tilsette farlige bakterier til råvarer og produkter og studere deres overlevelse og vekst under ulike foredlingsprosesser og lagring. Vi skal studere hvilken effekt ny teknologi har på bakteriesamfunn, hvordan smitte av bakterier fra eksempelvis produksjonsutstyr og transportbånd overføres til råvarer og produkter samt undersøke steriliseringskonsepter for kjøtt, fisk, frukt og grønt, sier Helga Næs, områdedirektør for Trygg og holdbar mat i Nofima. I dette anlegget vil forskning og industri kunne samarbeide, også på et internasjonalt plan. Her vil industrien kunne gjøre undersøkelser som det ikke er mulig for dem å gjøre i egne produksjonsmiljøer, for risikoen knyttet til å gjøre forsøk med patogene bakterier i industrianlegg er altfor stor, og det er heller ikke tillatt. Økt internasjonalt samarbeid innen sensorikk Et nytt europeisk sensorisk nettverk er etablert, og nasjonale sensoriske samfunn fra 12 land er med. Nofima er blant medlemmene. Det er behovet for tettere europeisk samarbeid innen sensorikk som er bakgrunnen for etablering av nettverket som har fått navnet European Sensory Science Society (E3S). Nettverket skal: legge til rette for vekst av sensorisk vitenskap fremme samarbeid jobbe for felles mål integrere aktiviteter bedrive kunnskaps- og informasjonsutveksling i form av kurs og workshops mellom nasjonale sensoriske organisasjoner i Europa De videre ambisjonene er å etablere, vedlikeholde og styrke den faglige statusen for de som arbeider med sensorikk, utvikle og formidle forskning, samt å jobbe med innovasjon og utdanning innen sensorikk. 6 Matnyttig nr l

7 Laks på krabbemenyen Bruk av laksemel i fôr til kongekrabbe viser lovende resultater. Forsøk i regi av Nofima viser at laksemel kan erstatte tradisjonelt fiskemel, uten at det går ut over vekst eller kvalitet. TEKST/FOTO: IRENE MIDLING ANDREASSEN KONTAKT: STEN.SIIKAVUOPIO@NOFIMA.NO Dette betyr blant annet at lakseprodusentene kan få bedre avsetning på mye av lakseavskjæret sitt. Samtidig blir det mulighet for ytterligere produksjon av det eksklusive og etterspurte sjømatproduktet kongekrabbe. En av prosjektdeltagerne, Norway King crab AS, har som mål å bli verdensledende innen oppfôring og salg av levende kongekrabbe. Et fôr som sikrer høy overlevelse og vekst er en viktig nøkkelfaktor for å lykkes med mellomlagring av kongekrabbe. Kongekrabbe har behov for et fôr med høyt proteininnhold for å kunne vokse og trives, noe laksemelfôret har. Bedre bruk av laksemel I dag utgjør biprodukt fra laks en stor men lite utnyttet proteinressurs. Vital Seafood AS, som i dag produserer fiskemel basert på lakseavskjær, har ved full produksjon ca tonn mel per år. - Vi ønsket i dette prosjektet å erstatte så mye som mulig av det tradisjonelle fiskemelet med laksemel, uten at det gikk ut over veksten, overlevelsen og kvaliteten til kongekrabben. Det ble derfor satt opp et fôringsforsøk med ulike nivå av laksemel fra 25 % til 100 % i fôret, forteller seniorforsker Sten Siikavuopio som er ansvarlig for prosjektet. Fôringsforsøket hadde en varighet på 3 måneder. Det ble ikke observert dødelighet eller helsemessige skader knyttet til bruk av laksemel. Krabbene tok godt for seg av alle fôrtypene, men det ble observert at fôret med rent laksemel ble fortært fortere. Dette kan indikere at det høye lakseproteininnholdet fungerer som sterk appetittstimuli i fôr til krabbe. Liten og ingen forskjell Muskelveksten hos kongekrabben var like god ved bruk av krabbefôret med 100 % laksemel som ved bruk av tradisjonelt fiskemel. Et erfarent smakspanel fra Nofima har vurdert lukt, farge, smak, tekstur og kjøttmengde på oppfôret kongekrabbe. For å sammenligne ble også vill krabbe vurdert. De fant ikke store forskjeller mellom de oppfôrede krabbene og de ville. - Vi tok prøver underveis i eksperimentet - ved start, midt i og til slutt. Ved siste uttak ble i tillegg nylig fangede krabber gitt samme vurdering som de fôrede, forteller Siikavuopio. Ved kortere fôringsperioder, slik som i dette forsøket, vil det nok være fornuftig å erstatte sildemel med det rimeligere laksemelfôret. Likevel anbefaler forskerne at det ved lengre fôringsforsøk beholdes en viss andel tradisjonelt fiskemel i fôret, da forskerne enn så lenge vet lite om langtidseffekten. Nofima jobber nå videre med de fôrtekniske egenskapene for å minimere fôrtapet. Dette prosjektet har vært utført av Nofima ved Norway King crab AS sin forskningsstasjon for kongekrabbe i Bugøynes. Med seg hadde de sine russiske kollegaer fra VNIRO (Russian Federal Research Institute of Fisheries and Oceanography) i Moskva. Prosjektet er finansiert av Norway King crab AS, Innovasjon Finnmark og Vital Seafood AS. Matnyttig nr l 7

8 Doktorgrader ved Nofima Aldri mer tørr torsk Gjennom arbeidet med sin doktorgrad har forsker Dagbjørn Skipnes i Nofima studert hva som skal til for å gi torsken optimal vannbinding og tekstur. Løsningen har vist seg å være langt mer kompleks enn hva man hittil har trodd. Ved å studerer kvaliteten på torskeloin som er varmebehandlet i en vakuum- pakke har han funnet ut at temperaturer mellom 64 og 72 C gir god torskekvalitet. I dette intervallet lykkes man både med Lovende bioaktiv fettsyre i fiskefôr En ny doktorgrad fra Nofima viser at den bioaktive fettsyren TTA (tetradecylthioacetic acid) i fôr til Atlantisk laks i sjø, kan virke svært positivt på fiskehelsen. I forsøk der det ble naturlig utbrudd av hjerte- og skjelettsykdommen HSMI, overlevde ves- entlig flere smolt som hadde fått TTA i fôret, enn smolt uten TTA. Nye og tilpasning av eksisterende metoder for å analysere og forstå hvordan bakterier fungerer sammen, er utviklet i en ny doktorgrad. Denne forståelsen er viktig for å kunne overvåke og manipulere bakteriesamfunn, og dermed forebygge og behandle ulike infeksjoner og sykdommer. å ta livet av eventuelle farlige bakterier, hvorav Listeria monocytogenes er blant de mest varmebestandige, og å oppnå god tekstur og vannbindingsevne i fiskemuskelen. Det er imidlertid ikke ett felles optimalt temperatur-punkt, fordi faktorer som fiske- stykkenes størrelse også er avgjørende for hva som er optimalt. Denne forskningen er et viktig bidrag til forståelsen av hva som skjer under industriell varmebehandling av fisk og andre næringsmidler. Nå kan industrien optimalisere for eksempel saftighet og smak ved å bruke riktige prosessbetingelser uten å kompromisse på mattrygghet og holdbarhet. Les mer! Forskerne så også at disse hjertene hadde økt metabolisme, økt vekst og økt evne til sammentrekning. Dette antyder at det kan være vesentlige fordeler med å ha TTA i fôret til oppdrettslaks i stressede situasjoner. Les mer! Nye metoder for bakteriesamfunnsanalyser Hovedfokus har vært DNA-analyser av komplekse bakteriesamfunn som lever i tarmen hos dyr og mennesker. De nye metodene vil gjøre det mulig å overvåke bakteriesamfunn enklere, rimeligere og raskere. Nytt om navn Marianne Svorken er ansatt som forsker ved Nofima i Tromsø. Hun skal primært konsentrere seg om næringsøkonomi, fiskerireguleringer og markedsbasert høsting. Svorken er utdannet fiskerikandidat (master i fiskerifag) fra Hovedfagoppgavens tittel var "Vertikal integrering - en strategi for produksjonsbedrifter i norsk fiskerinæring?". Hun har vært rådgiver i Fiskeridirektoratet på reguleringsseksjonen/ressursavdelingen. Christel Elvestad er ansatt som forsker ved Nofima og er for tiden involvert i to forskjellige prosjekt: Omdøm-mebygging" og Handel med oppdrettsfisk - hva er suksesskriteriene?". Christel er statsviter med hovedfag innen internasjonal miljø- og ressursforvaltning fra Universitetet i Tromsø, og med en snart ferdig doktorgrad med temaet "markedsadgang for norsk sjømat" med vekt på handelspolitiske rammebetingelser. Elvestad kommer fra Nordlandsforskning, der hun også jobbet som forsker. Følg oss på 8 Matnyttig nr l