Tertialrapport 2/2014. Post- og teletilsynet

Transkript

1 Tertialrapport 2/2014 Post- og teletilsynet

2 Oppsummering av utfordringer i 2. tertial 2014 I andre tertial 2014 har Post- og teletilsynet jobbet særlig med å bidra til gode rutiner i ekomselskapene og tilstrekkelig beredskap i de ulike nettene i Norge. Dette arbeidet foregår både planmessig og strukturert i samarbeid med andre myndigheter, og som en direkte følge av hendelser og utfall i nettene. I tilfeller der det er større utfall eller problemer i nettene, eller ved naturkatastrofe eller uvær, setter PT beredskap. Antallet ganger dette er nødvendig, er økende. Dette gjenspeiler at elektronisk kommunikasjon ikke lenger bare er en kritisk innsatsfaktor, men en helt egen og vesentlig infrastruktur der samfunnets tålegrense utfordres. I sommer var PT del av den nasjonale sikkerhetslenken for å motstå et mulig terrorangrep mot Norge. Ordningen med prioritet av tale i mobilnett er implementert, og minstekrav til reservestrøm i mobilnett er vedtatt i andre tertial. Begge sakene er møtt med stor interesse, og PT bruker mye ressurser på å kommunisere om ordningene, både sentralt og regionalt. ESA godkjente i juni den nye støtteordningen til utbygging av bredbånd som PT forvalter. En rekke søknader er mottatt, og systemer og rutiner er etablert for å sikre en helhetlig behandling. PT samarbeider med alle landets fylkeskommuner i dette arbeidet. TeliaSonera har inngått avtale med Tele2 om å kjøpe selskapets norske virksomhet. Konkurransetilsynet har oppkjøpet til vurdering, og PT har derfor utsatt notifiseringen til ESA av forslaget til ny regulering av markedet for tilgang til og originering i mobilkommunikasjonsnett (marked 15). KTs konklusjon er ventet å kunne virke inn på reguleringen av dette markedet, og derfor finner PT det ikke formålstjenlig å føre den foreslåtte reguleringen helt til mål før vi kjenner konklusjonen. PT har i vår gjennomført og offentliggjort konklusjonene i prosjekt Teknisk-regulatorisk utvikling. Rapporten peker på en rekke utvalgte områder der PT må sette inn mer ressurser og styrke utvalgte områder. Blant disse er å utvikle cyberkompetanse, styrke rollen som fagmyndighet og være en mer aktiv premissgiver og tilrettelegger for markeds- og næringsutvikling. 2

3 PT har jobbet videre med å definere rollen som frekvensmyndighet opp mot Samferdselsdepartementets overordnete rolle. Målet er enda bedre forutsigbarhet for markedsaktørene. I perioden har PT gjennomført en auksjon av 800 MHz-båndet offshore, mens auksjonen i 1800-båndet er utsatt. Årsaken er TeliaSoneras oppkjøp av Tele2, der konklusjonen vil virke inn på en eventuell overdragelse av Tele2s frekvenser dersom selskapet får ny eier. PT har i perioden foreslått og fått godkjent å bytte navn fra Post- og teletilsynet til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Endringen vil gjelde fra 1. januar Lillesand, 25. september 2014 Torstein Olsen direktør 3

4 Innholdsfortegnelse 1 Robuste, sikre og pålitelige ekomnett og -tjenester Tilsyn for å kontrollere etterlevelse av krav Minstekrav til batterikapasitet og prioritet i mobilnett Vedtak om reservestrøm i mobilnett Prioritet i mobilnett Forsterket ekom Etablering av funksjon for tildeling av støtte til bredbåndsutbygging Videreutvikling av nettvett.no til en nasjonal portalløsning Hendelseshåndtering i ekomsektoren, EBR og andre tiltak Effektiv regulering og velfungerende markeder Markedsanalyser og vedtak Sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2 og 3) Markedene for terminering av tale i mobilkommunikasjonsnett (marked 7) Markedet for tilgang til og originering i mobilkommunikasjonsnett (marked 15) Oppfølging av markedene for LLUB-tilgang og Bredbåndsaksess (marked 4 og 5) Sammenhengen mellom teknologiutviklingen og regulering/regelverk Forenkling av regelverk for utstyr, nett, tillatelser og autorisasjoner Posttilsyn Brudd på enerettsbestemmelsen i postloven Postens konsesjonsrapport for Maksimalgrense for unntak fra kravet til utleveringshyppighet Frekvenser, nummerserier, domenenavn og IP-adresser MHz-båndet Forenklet lisensiering Digitalradioutbyggingen Funksjonsfordelingen mellom departement og tilsyn MHz-auksjonen MHz-båndet offshore Utredning om egne tilbyderkoder for videreselgere Oversettelse/oppslag mellom telefonnummer og IP-adresser Sikre at samfunnet er orientert om utviklingen i markedene Dialog med bransjeaktører

5 4.2 Besøke fylkesmenn Bredbåndsrapport Ivareta norske interesser Nasjonal dialog om Internett Åpent og ikke-diskriminerende Internett med forutsigbar kvalitet EU-kommisjonens forslag om Ett europeisk ekommarked Vilkår og krav som går på tvers av målene Samfunnssikkerhet og beredskap mv Sikkerhetsforhold i ekomsektoren Tilskudd til ekomsikkerhet og beredskap Fritak fra taushetsplikten Sikkerhetsklarering Datalagringsdirektivet Informasjonssikkerhet Risikovurderinger Personal og økonomi Personalmessige forhold Økonomi Tabeller Tabell 1: Budsjett og regnskapstall Tabell 2: Driftskostnader Tabell 3: Anskaffelser og vedlikehold Tabell 4: Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap Tabell 5: Tilskudd til bredbåndsutbygging Tabell 6: Inntekter kapittel Tabell 7: Inntekter kapittel

6 1 Robuste, sikre og pålitelige ekomnett og -tjenester Mål 1: Post- og teletilsynet skal bidra til å sikre at brukerne har tilgang til robuste, sikre og pålitelige elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Post- og teletilsynet skal: Gjennomføre stedlig tilsyn med tilbydere for å kontrollere etterlevelse av krav i objektsikkerhetsforskriften, klassifiseringsforskriften og nye krav i ekomloven. Sikre gjennomføring av forskrift og vedtak knyttet til sekstimerskrav til batterikapasitet og prioritering i mobilnett. Fullføre etableringen av funksjon for tildeling av støtte til bredbåndsutbygging i henhold til ny nasjonal ordning. Fullføre arbeidet med videreutvikling av nettvett.no til en nasjonal portalløsning. Avklare tilsynets rolle når det gjelder hendelseshåndtering i ekomsektoren, herunder fullføre etableringen av Ekomberedskapsråd (EBR) og foreslå andre nødvendige tiltak for å nå målbildet. 1.1 Tilsyn for å kontrollere etterlevelse av krav PT har fulgt opp flere alvorlige utfall av ekomnett og -tjenester første halvår. Tilsyn utført i etterkant av hendelsene har avdekket at flere svakheter går igjen ved hendelser. De viktigste svakhetene å ta tak i er: feil i forbindelse med planlagt arbeid/vedlikehold manglende ROS- analyser (risiko og sårbarhet) for objekt/tjenester/arbeidet som skal utføres mangelfull varsling til PT riktig tolkning av situasjonsbildet I tillegg til å følge opp hendelsene, har PT i andre tertial gjennomført tilsyn av tilbydernes varslingsrutiner til PT ved hendelser som vesentlig kan redusere eller har redusert tilgjengeligheten til elektroniske kommunikasjonstjenester. 1.2 Minstekrav til batterikapasitet og prioritet i mobilnett Vedtak om reservestrøm i mobilnett PT varslet 1. juli 2013 vedtak om minstekrav til reservestrømkapasitet i mobilnett. De sannsynlige totalkostnadene til tilbyderne knyttet til oppfyllelse av kravet var så høye, at det 6

7 var nødvendig å foreta en nærmere analyse av kostnadsdriverne før det endelige vedtaket ble fattet. PT engasjerte i januar Oslo Economics til å bistå i arbeidet med å utvikle en kostnadsberegningsmodell. Resultatet fra kostnadsanalysen inngikk i en kost-/nyttevurdering som la grunnlaget for PTs endelige vedtak. Vedtaket ble fattet 6. juni. TeliaSonera, Telenor, ICE og Tele2 har klaget på vedtaket. PT arbeider med å utarbeide innstillinger til klagene, og disse oversendes til departementet i løpet av september Prioritet i mobilnett Fra 1. juli skal mobiltilbyderne tilby prioritetsabonnement til virksomheter som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner. De store tilbyderne var i all hovedsak klare til denne fristen. PT er generelt godt fornøyd med tilbydernes implementering av forskriften. Vi har utviklet et administrativt system for godkjenning, registrering og validering av virksomheter som kan tegne prioritetsabonnement. I løpet av de to første månedene etter at ordningen ble innført, har vi behandlet søknader fra drøyt 50 virksomheter og gitt godkjenning for 2360 enkeltabonnement. Tilbydere med egne nett skal rapportere om innføring av prioritet i sine nett innen 1. oktober. PT dekker dokumenterte kostnader i tråd med vedtak om kostnadsdekning Forsterket ekom Hensikten med prosjektet «Forsterket ekom» er å etablere og sikre en forsterket lokasjon i hver av landets kommuner der lokal kriseledelse, og den øvrige befolkningen, skal kunne opprettholde bruk av mobilkommunikasjon ved langvarige strømutfall. PT har sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) utpekt sju kommuner for gjennomføring av pilotprosjekter. Dette er Vestvågøy, Vågan, Norddal, Sandøy, Førde, Leikanger og Lillesand kommune. Prosjektet Forsterket ekom - fra venstre Jarle Kiil Rune Kanck Kjetil Matvik Foldal (Møre og Romsdal), Haavard Stensvand (Sogn og Fjordane), Harald Fardal (DSB) og Rolf G Roland. 7

8 Arbeidet med prosjektering av nødstrømsløsninger for minimum 3 døgn og redundant transmisjon i pilotkommunene er i sluttfasen. Utbedringsprosjektene består av anskaffelser av faste eller mobile nødstrømaggregater for basestasjoner, styrking av nødstrøm i transmisjonsnettene, og etablering av redundant transmisjon. Gjennomføringsavtaler med tilbyderne er utarbeidet. Alle pilotprosjektene skal påbegynnes i år med ferdigstillelse innen første kvartal Erfaringer fra pilotprosjektene vil danne grunnlag for etablering av «forsterket ekom» i alle landets kommuner gitt at det blir bevilget tilstrekkelige midler for tiltak over statsbudsjettet. 1.3 Etablering av funksjon for tildeling av støtte til bredbåndsutbygging Den nye tilskuddsordningen for bredbåndsutbygging ble godkjent av ESA 11.juni. Notifiseringen gjelder for perioden med en årlig maksimal ramme på 500 mill. kr i samlet offentlig støtte. Enkeltprosjekter kan ikke motta tilskudd over 80 mill. kroner. Til hjelp i søknadsarbeidet tilbød PT kommunene lokale dekningskart og ca. 200 kommuner bestilte slike kart. Vi inngikk avtale med konsulentfirmaet Nexia om produksjon av lokale dekningskart basert på datagrunnlaget fra den nasjonale dekningsundersøkelsen i Vi mottok 171 søknader med et samlet støttebeløp på 713 mill. kroner. Nordland, Troms, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane er blant fylkene som har søkt om mest midler, mens Hedmark, Østfold og Agder-fylkene har søkt om minst. Informasjonsmøte med kommuner i Agder om bredbåndstøtteordningen. Den tilgjengelige rammen for 2014 er ca. 160 mill. kroner, noe som innebærer at mange søknader vil avslås. Søknadene er først blitt vurdert og rangert av fylkeskommunene før oversending til PT. Unntaket er Sogn og Fjordane hvor fylkeskommunen selv er søker og dermed innehar rollen som prosjekteier. 8

9 Det store søknadsvolumet medfører et betydelig ressursbehov til behandling av søknadene. Totalt er 22 saksbehandlere engasjert i arbeidet. Søknadsbehandlingen forventes avsluttet i løpet av september. 1.4 Videreutvikling av nettvett.no til en nasjonal portalløsning Arbeidet med å utvikle nettvett.no til en nasjonal portal for informasjonssikring er videreført. PT arbeider med å finne en felles koordinert plattform med ansvar for informasjonssikkerhet, og samarbeider med Nasjonal sikkerhetsmyndighetsmyndighet (NSM). Det er ennå ikke konkludert med endelig løsning for videreutvikling av nettvett.no. 1.5 Hendelseshåndtering i ekomsektoren, EBR og andre tiltak Det har vært flere varsler om ekstremvær og PT har mottatt en rekke varsler om utfall av ekomnett og -tjenester første halvår. Vi har på bakgrunn av dette økt beredskapen og utarbeidet situasjonsrapporter ved flere tilfeller i andre tertial. Rapportene sendes SD og deles rutinemessig med DSB, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og involverte Fylkesmenn. Av de alvorligste utfallene i andre tertial kan nevnes flere tilfeller av utfall av fasttelefoni som har medført problemer for publikum å få kontakt med nødetatene, feil ved MMS, utfall på Svalbard i juni og tjenestenektangrep i juli. Hendelsen i juli med økt terrortrussel avdekket behov for etablering av bedre rutiner for styrt bruksbegrensning/nedstenging av mobilnett. PT har gjennomgått egne rutiner for hendelseshåndtering, og vurderer å innføre en mer formalisert vaktordning, og å opprette mer egnede krise- og beredskapsrom i lokalene våre i Lillesand. 9

10 2 Effektiv regulering og velfungerende markeder Mål 2: Post- og teletilsynet skal bidra til å sikre effektiv regulering og legge til rette for velfungerende post- og ekommarkeder. Post- og teletilsynet skal: Gjennomføre markedsanalyser og eventuelt fatte vedtak om virkemiddelbruk i markedene for mobilterminering (marked 7), markedene for originering og terminering i fastnett (marked 2 og 3) og markedet for tilgang og originering i mobilnett (tidligere marked 15). Gjennomføre en kartlegging og analyse av sammenhengen mellom teknologiutviklingen innen ekomområdet og behov for modernisering/endring av tilsynets regelverk/regulering. Fortsette arbeidet med revisjon og forenkling av regelverk knyttet til utstyr, nett, tillatelser og autorisasjon. 2.1 Markedsanalyser og vedtak Sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2 og 3) PT har videreført arbeidet med ny analyse av de tre fasttelefonimarkedene, og legger opp til å gjennomføre nasjonal høring av utkast til analyse og vedtak mot slutten av året Markedene for terminering av tale i mobilkommunikasjonsnett (marked 7) PT sendte et utkast til varsel om vedtak til Konkurransetilsynet (KT) i begynnelsen juli, og mottok KTs tilbakemeldinger i slutten av august. Nasjonal høring av varsel om ny regulering av marked 7 ble påbegynt 11. september med fire ukers høringsfrist. Av varselet fremgår det at Com4, Lycamobile, Network Norway, TDC, Telenor, Tele2, TeliaSonera og Ventelo blir utpekt som tilbydere med sterk markedsstilling i sine respektive termineringsmarkeder, og at aktørene vil pålegges en rekke særskilte forpliktelser. 10

11 Vi legger opp til en pristaksregulering basert på ren LRIC for samtlige tilbydere med virkning fra 1. april Vi forventer å notifisere utkast til vedtak til ESA i første kvartal Markedet for tilgang til og originering i mobilkommunikasjonsnett (marked 15) PT gjennomførte nasjonal høring av forslag til ny regulering av markedet for tilgang til og originering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 15) i perioden 16. januar til 10. mars. Vi varslet i høringen at Telenor blir utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling i marked 15, og at de av den grunn blir pålagt flere særskilte forpliktelser. I sommer ble det kjent at TeliaSonera har inngått avtale med Tele2 om kjøp av Tele2s norske virksomhet. Oppkjøpet er til behandling hos KT som kan godkjenne, avvise eller godkjenne oppkjøpet på vilkår. Det varslede oppkjøpet vil dermed kunne innebære at sentrale forutsetninger for PTs forslag til ny regulering blir endret. PT har derfor påbegynt en fornyet vurdering av markedssituasjonen og holder muligheten åpen for at det kan bli nødvendig å gjennomføre en ny nasjonal høring når KTs avgjørelse foreligger. KTs avgjørelse er forventet å foreligge i første kvartal Berørte aktører er informert om at notifiseringen til ESA blir utsatt Oppfølging av markedene for LLUB-tilgang og Bredbåndsaksess (marked 4 og 5) Utvikling av fiberbaserte tilgangsprodukter PTs vedtak 20. januar i år påla Telenor å utvikle grossistprodukter for fiberbasert LLUB-tilgang og Bredbåndsaksess innen 20. januar Telenor presenterte vilkår og produktspesifikasjon for fiberbasert Bredbåndsaksess, «Telenor VULA» (Virtual Unbundled Local Access) for potensielle grossistkunder, 26. mars. NextGenTel AS (NGT), som er en stor grossistkunde hos Telenor, mener at tilgangen Telenor legger opp til vil begrense grossistkundenes frihet til å utforme egne produkter i sluttbrukermarkedet. For å få belyse problemstillingen har vi gjennomført møter med Telenor og NGT i andre tertial. PT konkluderte 19. juni i brev til Telenor med at de tekniske spesifikasjonene av de presenterte grossistproduktene for fiberbasert LLUB-tilgang og Bredbåndsaksess, vil oppfylle tilgangsplikten i marked 5 utfra dagens situasjon. Vi understreket imidlertid at også andre typer tilgangsformer og/eller tilgangspunkter i nettet enn de Telenor legger opp til å tilby, vil kunne anses som rimelige avhengig av den markedsmessige og teknologiske utviklingen i fremtiden. 11

12 TDC ba PT i e-post 27. juni om å gjennomføre møter mellom Telenor og tilgangskjøperne om innhold og fremdrift for VULA-produktet, og et unbundlet tilgangsprodukt i marked 4. TDC ønsket at PT skulle være til stede på møtene. Møtet ble arrangert 26. august med PT som observatør. Klage på tilgangsplikt NextGenTel og Broadnet har anmodet Telenor om å få ta i bruk SHDSL.bis i forbindelse med tilgang til Telenors kobberbaserte aksessnett. SHDSL.bis er en DSL-variant som gir kundene symmetriske hastigheter og anses som særlig egnet for sluttbrukertilbud i bedriftsmarkedet. Telenor har avslått anmodningene om SHDSL. bis og begrunnet avslaget med at en innføring av dette vil føre til redusert kvalitet på andre tjenester i kobbernettet. Etter omfattende saksbehandling, der det også ble innhentet en vurdering fra professor Nils Holte ved NTNU, varslet PT 26. juni 2014 at Telenor vil bli pålagt å imøtekomme anmodninger om å benytte SHDSL.bis. 2.2 Sammenhengen mellom teknologiutviklingen og regulering/regelverk I prosjektet «Tekno-regulatorisk utvikling» (TRU) har PT identifisert at utviklingen innen en rekke felt fremtvinger behov for modernisering og endringer av eksisterende ekomregelverk. Dette gjelder utbredelse av maskintil-maskin-kommunikasjon, Tingenes Internett, fremvekst av globale «Over The Top»-ekomtjenestetilbydere, økt bruk av skytjenester, mer komplekse utstyrsmiljø, nett på tvers av landegrenser med mer. Prosjektleder Bjørn Erik Eskedal overleverer TRU-rapporten til avdelingsdirektør Einar Lunde. Analysen viser videre at dersom PT skal være forberedt på endringene i ekomverdikjeden, så må vi satse spesielt på følgende områder: styrke rollen som fagmyndighet 12

13 styrke arbeidet med å sikre robust elektronisk kommunikasjon bygge opp cyberkompetanse i egen organisasjon ta en mer aktiv rolle som premissgiver og tilrettelegger for markeds- og næringsutvikling være en effektiv ressursforvalter av frekvenser, nummer og domenenavn Resultatene fra arbeidet ble dokumentert i rapporten «Ekomtjenester, nett og utstyr. Utvikling og betydning for PT» i juni. Vi vil i løpet av høsten invitere bransjen til et faglig dypdykk innenfor temaet. I førstkommende etatsstyringsmøte vil vi orientere og drøfte funn og betraktninger i rapporten. 2.3 Forenkling av regelverk for utstyr, nett, tillatelser og autorisasjoner Arbeidet med revisjon og forenkling av regelverk knyttet til utstyr, nett, tillatelser og autorisasjon som ble utførlig omtalt i forrige tertialrapport er videreført. 2.4 Posttilsyn Brudd på enerettsbestemmelsen i postloven 6 PT mottok høsten 2013 henvendelser fra Posten Norge og Bypost Grenland om at Norpost distribuerte adresserte sendinger under femti gram. I februar konkluderte vi med at distribusjonen var i strid med enerettsbestemmelsen i postloven 6. Postlovens 24 sier at brudd på postloven 6 straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder, og at slike brudd ikke påtales av det offentlige uten begjæring fra departementet. Som et ledd i saksbehandlingen gjorde vi, etter samråd med SD, en vurdering av om det aktuelle forholdet bør påtales. I vurderingen, som ble oversendt SD i juli konkluderte vi med at det ville være lite hensiktsmessig å begjære påtale. Vi la til grunn at Norpost har endret sin praksis og ikke lenger distribuerte sendinger som kan antas å være i strid med Postens enerett etter 6. Det ble videre lagt til grunn at Norpost ikke har hatt betydelig økonomisk gevinst ved å distribuere de aktuelle sendingene, og at forholdet har hatt en beskjeden innvirkning på Postens enerettsoverskudd Postens konsesjonsrapport for 2013 Postens konsesjonsrapport for 2013 forelå i slutten av mars. Våre kommentarer ble sendt SD i slutten av mai. 13

14 PTs konklusjon er at Posten ikke oppfylte kravet til framsending over natten for prioritert brevpost innenlands i fjerde kvartal 2013, men at kvaliteten for året som helhet var innenfor kravene i konsesjonen. Vi konkluderte også med at Posten ikke oppfylte kravet til framsending innen seks dager for uprioritert brevpost innenlands i første kvartal 2013, men at kravet også på dette punktet var oppfylt for året som helhet. Videre pekte vi på at antallet virksomheter som fikk utlevert prioriterte sendinger mindre enn seks dager i uken var høyere enn det maksimale antallet som er gitt i tillatelsen. På de andre punktene er konsesjonsvilkårene oppfylt. PT har fulgt opp overskridelsen av maksimalgrensen for unntaket fra utlevering seks dager per uke for virksomheter, at antall savnede rekommanderte sendinger som anses som tapt har økt betydelig fra 2012 til 2013 og tilgjengeligheten til Postens generelle leveringsvilkår på Postens hjemmeside. Posten har opplyst at det ved ny gjennomgang viste seg at antall virksomheter som ikke fikk post seks dager per uke, likevel lå under maksimalgrensen Maksimalgrense for unntak fra kravet til utleveringshyppighet I juni ba Posten om endret maksimalgrense for unntaket fra kravet til utleveringshyppighet. Dagens ordning innebærer at Posten selv vurderer hvilke postmottakere som det ut fra særlige geografiske forhold er urimelig kostnadskrevende å levere post til seks dager i uken. Antallet unntak fra kravet til utlevering seks dager i uken skal imidlertid ikke overstige 1250 husstander og 46 virksomheter. Posten ønsker at denne maksimalgrensen skal endres og har anmodet PT om å oppheve skillet mellom husstander og virksomheter, og fastsette en samlet maksimalgrense for postmottakere. I begynnelsen av september varslet vi at maksimalgrensen vil bli endret. Den varslede endringen innebærer at det ikke lenger skilles mellom husstander og virksomheter, og at samlet antall postmottakere som omfattes av unntaket ikke skal overstige

15 3 Frekvenser, nummerserier, domenenavn og IP-adresser Mål 3: Post- og teletilsynet skal bidra til å sikre effektiv bruk av frekvensressurser, nummerserier, domenenavn og IP-adresser Post- og teletilsynet skal: Samarbeide med ekombransjen om en klarere definisjon av dekning i mobilnett. Klarlegge konsekvenser for kringkasting dersom 700 MHz-båndet tildeles mobilområdet. Innføre «Lett lisensiering» som en ny tildelingsform på frekvensområdet. Utarbeide forslag til ny funksjonsfordeling mellom departementet og tilsynet i frekvensspørsmål MHz-båndet PT har som kjent tatt initiativ til og leder et utredningsprosjekt for å synliggjøre konsekvenser for bakkebasert TV-kringkasting dersom 700 MHz-båndet ikke lenger blir tilgjengelig for TVkringkasting. Nexia har på oppdrag fra PT utarbeidet en økonomisk utredning av relevante konsekvenser dersom bruken av 700 MHz-båndet blir endret. Rapporten fra Nexia ble overlevert 1. juli. Arbeidet til prosjektgruppen er nå i sluttfasen og blir etter planen presentert i en sluttrapport innen utgangen av året. 3.2 Forenklet lisensiering PT skal gjennomføre en høring om tildelingsmetoder i frekvensbåndene GHz, GHz, 71-76/81-86 GHz og GHz. Høringen er under utarbeidelse og vil etter planen publiseres i løpet av høsten Forenklet lisensiering er en mulig tildelingsmetode i disse høye frekvensbåndene hvor radiolinje vil være en primærbruker. PT har tidligere åpnet for forenklet lisensiering i GHz-båndet gjennom fribruksforskriften, men PT har så langt ikke mottatt noen registreringer. PT vurderer også andre former for tildeling i disse båndene, blant annet individuelle tillatelser og ordinær fribruk. 15

16 3.3 Digitalradioutbyggingen Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet har gitt PT i oppdrag å verifisere om dekningskravene knyttet til slukkevilkår for FM er oppfylt. Vi arbeider med de teoretiske dekningsberegningene for DAB, både for NRKs DAB-nett (Regionblokka) og for de kommersielle DAB-nettene som omfatter Riksblokk 1, Riksblokk 2 og Lokalradioblokka. De foreløpige resultatene antyder at dekningen tilfredsstiller slukkekravene, men de endelige resultatene vil presenteres i en rapport til Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet senest innen 1. mars I tillegg til de teoretiske dekningsberegningene, har PT også utført en målekampanje for å verifisere DAB-dekningen. Frekvenskontrollen kalibrerer antenne for kontrollmålinger av DAB-signaler (f.v. Per Eirik Heimdal og Søren Christensen). 3.4 Funksjonsfordelingen mellom departement og tilsyn Markedsaktører PT har vært i kontakt med har etterlyst en klargjøring av ansvar mellom Samferdselsdepartementet og PT i saker om frekvensforvaltning. PTs forslag til ny arbeidsdeling mellom departement og tilsyn ble sendt til departementet 7. mars. Departementet og PT har diskutert dette i ettertid, og vi mottok svar på deler av forslaget 20. juni. Det er nå avklart at alle søknader om frekvenstillatelser skal sendes til PT og at PT organiserer saksbehandlingen og involverer departementet i relevante saker. PT annonserte den nye ordningen under Frekvensforum 10. september og informasjon på nettsidene våre er oppdatert. Vi mener at den nye ordningen vil gjøre det enklere for aktørene som vil søke om frekvenstillatelse. 16

17 Samtidig er det viktig at de resterende problemstillingene i PTs forslag blir avgjort så snart som mulig, slik at arbeidsfordelingen mellom departement og tilsyn blir så tydelig som mulig MHz-auksjonen PT kunngjorde beslutningen om å utsette 1800 MHz-auksjonen 25. august. Bakgrunnen for utsettelsen er TeliaSoneras avtale med Tele2 om kjøp av Tele2s norske virksomhet. Dette oppkjøpet forutsetter godkjenning eventuelt med betingelser av Konkurransetilsynet. I tillegg må en eventuell overdragelse av Tele2s frekvensbeholdninger godkjennes av Samferdselsdepartementet. PT ser at disse mulige endringene i markedssituasjonen vil kunne ha stor betydning for flere av de potensielle budgiverne i auksjonen og at disse viktige forholdene derfor bør være avklart før 1800 MHz-auksjonen gjennomføres. PT har som kjent inngått avtale med Copenhagen Economics om konsulentbistand og utvikling av programvare til auksjonen. Denne avtalen er satt på hold men startes opp igjen så snart arbeidet med auksjonen videreføres. En del av forberedelsene frem mot auksjon er allerede gjennomført og PT regner med at mye av dette fortsatt vil være gyldig når arbeidet med auksjonen startes opp igjen MHz-båndet offshore PT gjennomførte 18. august en auksjon av frekvensene i 800 MHz-båndet ( / MHz) offshore. Auksjonen ble gjennomført som en kombinatorisk lukket førsteprisauksjon og det var satt et generelt frekvenstak på 2 x 20 MHz. Tillatelsene ble gitt med samme utløpsdato som de landbaserte spektrumstillatelsene i dette båndet, 31. desember Fordeling i båndet etter auksjonen illustreres i figuren nedenfor. Tillatelsene gir innehaverne rett til å bruke frekvensene på norske skip, og norske eller utenlandske anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Tillatelsen omfatter også anlegg og innretninger for utnyttelse av fornybare energiressurser til havs. Tildelingen, sammen med tidligere tildelinger av frekvenser i blant annet 900 MHz- og 1800 MHz-båndene offshore, gjør at flere selskaper nå kan tilby mobile bredbåndstjenester offshore, og da særlig i tilknytning til petroleumsvirksomhet på sokkelen. Bruken av mobilt bredbånd til 17

18 dette formålet kan gjøre det mer effektivt for mobile enheter som borerigger og supply-skip å koble seg til nettverk for høyhastighets dataoverføring enn tidligere. 3.7 Utredning om egne tilbyderkoder for videreselgere PT besvarte i andre tertial et oppdrag fra SD som omhandlet spørsmålet om egne tilbyderkoder for videreselgere vil bedre kvaliteten på opprinnelsesmarkering ved anrop til nødetater. Rapporten konkluderer med at informasjon om slike videreselgere kan legges inn i tilknytning til informasjonen om tilgangsselgeren/hovedtilbyderen på den aktuelle nummerserien i NRDBs systemer, fremfor at alle videreselgere også må bruke egne tilbyderkoder. 3.8 Oversettelse/oppslag mellom telefonnummer og IP-adresser Ruting og adressering vil i økende grad fremover være IP-basert. ENUM E.164 Number Mapping er en samlebetegnelse for ulike former for oversettelse/oppslag mellom telefonnummer og IP- adresser. PT fornyet i andre tertial Norids prøvetillatelse for ENUM testprosjekt frem til 1. januar

19 4 Sikre at samfunnet er orientert om utviklingen i markedene Mål 3: Post- og teletilsynet skal bidra til å sikre at samfunnet er best mulig orientert om utviklingen i post- og ekommarkedene Post- og teletilsynet skal: Ha en dialog med bransjeaktører som bidrar til forståelse av regelverk og etterlevelse av dette. Fullføre vurderingen av ulike alternativer for Telepriser.no. Besøke alle fylkesmenn som ikke har vært besøkt de siste par årene, for å gjøre tilsynet bedre kjent og orientere om særlig aktuelle tema. Utarbeide en egen rapport om bredbånd, hvor formålet blant annet er å anvende og sammenstille informasjon fra eksterne kilder (Statistisk Sentralbyrå m.fl.) i tillegg til informasjon som tilsynet selv mottar fra aktørene i markedet. 4.1 Dialog med bransjeaktører Virksomheter må i dag ha autorisasjon/ekomnettautorisasjon fra PT for å kunne arbeide i elektroniske kommunikasjonsnett. Den teknologiske utviklingen gjør at ekomnett og strømnett smelter mer og mer sammen. En utfordring i bransjen er at elektroinstallatører kommer i befatning med arbeider som innebærer krav om ekomnettautorisasjon. I 2014 har vi derfor lagt stor vekt på å informere om reguleringen i bransjen. Det er holdt en lang rekke foredrag over hele landet i samarbeid med bransjeforeningen NELFO, NEK og DSB. I tillegg har vi vært til stede med en godt besøkt stand på bransjemessen Eliaden 2014, holdt foredrag på konferanser og utdanningsinstitusjoner, deltatt i faglig råd for elektrofag og hatt møter med større enkeltaktører i bransjen. Totalt har vi gjennom denne virksomheten gitt informasjon til og vært i direkte dialog med flere tusen bransjefolk innenfor el- og ekombransjen. 19

20 Vi registrerer en stor økning i antall henvendelser om autorisasjonsordningen og om bruk av uautorisert virksomhet. Vi registrerer også at flere installasjonsvirksomheter nå søker om ekomnettautorisasjon og at utdanningene som gir fordypning i elektronisk kommunikasjon har god pågang. I mai kurset PT elektrofaglærere I regelverket. 4.2 Besøke fylkesmenn PT har i andre tertial også besøkt flere av landets fylkesmenn. Hensikten er å styrke samarbeidet mellom oss som nasjonal myndighet og fylkesmennene, særlig innen området sikkerhet og beredskap. Da PT begynte sin møteserie med embetsledelsen hos fylkesmennene for et par år siden, var stråling fra elektronisk kommunikasjon hovedtema. Dette er stadig viktig, og PT oppfatter at dialogen med embetsledelsen i de ulike fylkene om dette krevende temaet stort sett har vært meget nyttig. Sikkerhet og beredskap har i 2014 tatt en større del av agendaen, og fruktbare diskusjoner kommer opp når utfordringene i de ulike landsdelene møter de prioriteringer ekommyndigheten har satt for eksempel for forsterket ekom, representasjon i de fylkesvise beredskapsrådene osv. 4.3 Bredbåndsrapport PT har i andre tertial fortsatt arbeidet med bredbåndsrapporten og vil presentere denne på en pressekonferanse 30. oktober 2014 sammen med ekomstatistikken for 1. halvår Ivareta norske interesser Mål 5: Post- og teletilsynet skal bidra til at norske interesser på post- og ekomområdene ivaretas nasjonalt og internasjonalt Post- og teletilsynet skal: Følge opp arbeidet med nasjonal dialog om Internett som grunnlag for tilsynets internasjonale deltakelse på området. 20

21 Bidra til å sikre at Internett forblir åpent og ikke-diskriminerende med forutsigbar kvalitet. Følge opp EU-kommisjonens forslag om Ett europeisk ekommarked. 5.1 Nasjonal dialog om Internett PT har i andre tertial ikke gjennomført aktiviteter i forbindelse med nasjonal dialog om Internett. 5.2 Åpent og ikke-diskriminerende Internett med forutsigbar kvalitet BERECs Net Neutrality Expert Working Group ledes også i år av PT sammen med den franske regulatøren (ARCEP). Nettnøytralitetsarbeidet utføres i ulike delprosjekter. I delprosjektet for kvalitetsovervåkning og nettnøytralitet (Monitoring Quality of Service Practices and Platforms) samles kunnskap fra eksisterende målesystemer for internettkapasitet. Prosjektet utarbeider anbefalinger for hvordan regulatørene best kan måle kvalitet og eventuelt brudd på nettnøytralitet på internettjenestene som tilbys i markedet. Offentlig høring av prosjektrapporten ble avsluttet 28. april, og endelig versjon forventes å bli publisert i løpet av høsten. I delprosjekt (Ecodem Ecosystem dynamics and demand side forces) er formålet å klargjøre i hvor stor grad forbrukerne vektlegger nettnøytralitet ved valg av tilbyder for internettilknytning. En omfattende brukerundersøkelse er i gang i utvalgte europeiske land. Sluttrapporten forventes på nyåret EU-kommisjonens forslag om Ett europeisk ekommarked Etter at Kommisjonen publiserte forslaget til «Connected continent»-forordningen, har BEREC utført en tverrfaglig gjennomgang av den foreslåtte forordningen. PT har deltatt aktivt i dette arbeidet. BEREC har hatt kritiske kommentarer til forslaget generelt, men vurderer nettnøytralitetsdelen av forslaget som relativt konsistent med BERECs egne utredninger. BEREC mener imidlertid at definisjonene av tjenestekategoriene ikke er presise nok til å kunne sikre kvalitetskravene til internettjenesten. Videre uttrykker BEREC støtte til Europaparlamentets arbeid med å fremme prinsippet om nettnøytralitet, og presiserer angående tjenestemodellen for nettnøytralitet at «BEREC mener 21

22 at spesialiserte tjenester bør være klart atskilt (fysisk eller virtuelt) fra internettilknytningstjenesten på nettverkslaget for å sikre tilstrekkelig beskyttelsesmekanismer som kan forhindre degradering av internettilknytningstjenesten.» Kommisjonen rettet en forespørsel til BEREC i april om innspill til regulering av internasjonal gjesting i forslaget om «Ett europeisk ekommarked» («Connected continent»). Forespørselen omfattet en rekke spørsmål i tilknytning til grossistmarkedet for internasjonal gjesting, herunder mulige utilsiktede konsekvenser av prinsippet om «Roam Like At Home» (RLAH) og hvordan disse eventuelt kan bøtes på. Innspillene fra BEREC vil være et bidrag til Kommisjonens vurdering av hvorvidt det er behov for regulatoriske tiltak på grossistnivå ved innføring av RLAH. BEREC ble samtidig bedt om råd vedrørende utformingen av såkalte «fair use criterias». «Fair use criterias» omhandler kriterier for bruk i utlandet av tale, SMS og data som er inkludert i sluttbrukernes abonnement. Gjennom deltakelsen vår i BEREC har vi arbeidet aktivt med å besvare forespørselen fra Kommisjonen. Tilbydernes synspunkter har dannet et viktig grunnlag for BERECs anbefalinger og er innhentet gjennom et omfattende spørreskjema og i møte med BERECs ekspert-team. Kommisjonen har bedt om å motta BERECs innspill og råd i oktober. 6 Vilkår og krav som går på tvers av målene 6.1 Samfunnssikkerhet og beredskap mv Sikkerhetsforhold i ekomsektoren Vår erfaring er at proaktiv dialog, rådgiving og veiledning er effektive virkemidler for å opprettholde forsvarlig sikkerhet og beredskap innenfor ekomsektoren. I andre tertial gjennomførte PT et møte med en tilbyder for å diskutere sikkerhetsforhold i forkant av planlagte anskaffelser for oppgradering av nett, valg av driftskonsept, valg av leverandør og informasjon om trusler og trusselvurderinger. Tilsvarende møter med en annen tilbyder ble gjennomført i I Strategisk overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (SOROS) har vi vurdert cyberangrep mot norsk ekominfrastruktur som en av truslene med størst potensiale til å ramme ekomsektoren og andre viktige samfunnsaktører som er avhengige av ekom. Et strategisk mål er derfor å 22

23 foreta rolleavklaring innenfor cyberfeltet, slik at vi kan bygge opp riktig og tilstrekkelig kompetanse på feltet. I Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet kommer det også frem at alle sektorer skal ha grunnleggende kapasitet til å koordinere og håndtere uønskede IKT-hendelser. Som ledd i å oppnå disse målsettingene, satte vi ned en intern arbeidsgruppe i august som skal kartlegge roller innenfor cyberfeltet. Arbeidsgruppen skal utrede alternative organiseringer av et hendelseshåndteringsmiljø for uønskede IKT-hendelser, og leverer sin utredning i slutten av oktober. I juni etablerte regjeringen et utvalg som skal kartlegge samfunnets digitale sårbarhet. Utvalget skal foreslå konkrete tiltak for å styrke beredskapen og senke den digitale sårbarheten i samfunnet. Vi vurderer arbeidet som potensielt meget viktig for ekomsektoren og vil følge opp dette gjennom bidrag og innspill underveis Tilskudd til ekomsikkerhet og beredskap Samlet tilskudd til ekomsikkerhet og beredskap i 2014 er 89,046 mill. kroner. Med hjemmel i ekomloven 2-10 andre ledd, er det i 2014 inngått beredskapsavtaler med Telenor, TeliaSonera, ICE og Broadnet om administrative og organisatoriske beredskapstiltak, drift og vedlikehold av transportabelt beredskapsutstyr samt investeringer i ekominfrastruktur og beredskapsutstyr. I tillegg er det inngått avtale med Telenor om investering, drift og vedlikehold av deres fortifikatoriske anlegg. I prosjekt «Forsterket ekom» er vi i sluttforhandlinger med to tilbydere om tiltak for etablering av nødstrømsløsninger og redundant transmisjon i sju pilotkommuner (jf. kapittel 1.2.3). Telenor, TeliaSonera og Tele2 har innført prioritet i mobilnettene innen fristen 1. juli. Så snart rapportene for gjennomføring er godkjent av oss, utbetales den avtalte kostnadsdekningen. Inntil 30 mill. kroner er bevilget til ordningen Fritak fra taushetsplikten PT behandler anmodninger om fritak fra taushetsplikten for trafikk- og signaleringsdata på enkeltnumre, basestasjonssøk og IP-adresser. Saksmengden øker, og vi registrerer en markant økning i antall anmodninger om fritak fra taushetsplikten for signaleringsdata. Årlig saksmengde ligger på mer enn 1600 saker, hvorav 23

24 ca. 11 prosent av anmodningene avslås. I de resterende anmodningene gis det helt eller delvis fritak. Vi har gjort SD oppmerksom på enkelte rettslige tvilsspørsmål rundt utleveringen av signaleringsdata, og avventer tilbakemelding Sikkerhetsklarering Hvert enkelt departement er klareringsmyndighet for personell innen sitt myndighetsområde. Myndigheten kan delegeres, og PT er gitt klareringsmyndighet for norske statsborgere i samferdselssektoren. Vi sikkerhetsklarerer ca personer i året, og saksmengden er økende. Om lag 7 prosent av klarereringene krever sikkerhetssamtaler. Vi har satt i verk tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Imidlertid har overgangen til nytt saksbehandlingssystem (MIMIR) fra NSM medført tekniske problemer som får ytterligere konsekvenser for saksbehandlingstiden. 6.2 Datalagringsdirektivet PT fastsatte forskrift om lagringsplikt for bestemte data og om tilrettelegging av disse dataene (datalagringsforskriften) 14. mai Forskriften skal etter 6-1 tre i kraft samtidig med ekomloven 2-7a, og gjennomfører sammen med denne EUs datalagringsforskrift i norsk rett. Direktivet setter relativt detaljerte krav til hvilke dataelementer som skal lagres, og reflekterer typiske teknologier og aksesstyper som var vanlige rundt årtusenskiftet. For å sikre direktivkonformitet følger forskriften direktivet på dette området, noe som etter vår oppfatning medfører at den blir stadig vanskeligere å implementere i nåværende form, etter hvert som den teknologiske utviklingen i ekomnettene skrider frem. 8. april kjente EU-domstolen datalagringsdirektivet ugyldig, og vi avventer avklaring fra departementet om forskriften skal oppheves. 24

25 6.3 Informasjonssikkerhet For å ivareta IKT-sikkerheten i PT gjennomføres det planlagt preventivt vedlikehold. Infrastrukturen er sikret med god skallsikring for å hindre uvedkommende tilgang til våre nettverk. Det er også implementert dybdesikring (brannmurer, antivirus og kryptering) av enheter som benyttes. I andre tertial er ny backup-løsning implementert, noe som har bedret sikkerheten tilknyttet lagrede data. Det gjennomføres kontinuerlige vurderinger av trusler mot IKT-infrastrukturen og lagret informasjon. Eventuelle hendelser og tiltak rapporteres til IKT-sikkerhetsleder. Det er utarbeidet en instruks for IKT-sikkerhet. Denne revideres årlig som en del av sikkerhetsrevisjonen. Årets sikkerhetsrevisjon har blant annet oppmerksomhet på instruksverket vårt Risikovurderinger Sammen med rapporten for 1. tertial la vi frem risikokart og risikovurdering av mål i tildelingsbrevet for For prioriteringer med vesentlig risiko ble det kort beskrevet tiltak som reduserer risikoen for at målet ikke nås. Identifiserte tiltak fra første tertial er iverksatt og fulgt opp også i andre tertial. Innenfor sikkerhet- og beredskapsarbeidet, er én person tilsatt samtidig som det er utlyst ytterligere tre stillinger. For å innfri ambisjonene i SOROS-arbeidet og nå målene vi har satt oss innenfor sikkerhet og beredskap, er det nødvendig at det også bevilges tilstrekkelige budsjettmidler. Siden tiltakene ikke er sluttført, er det foreløpig ikke grunnlag for å nedjustere risikoen knyttet til prioriteringene. 25

26 7 Personal og økonomi 7.1 Personalmessige forhold Ved utgangen av andre tertial var det 155 ansatte i PT, og av disse var 9 i midlertidige stillinger. Det er 37 prosent kvinner og 63 prosent menn. 13 ansatte har innvandrerbakgrunn, noe som utgjør 8,4 prosent av de ansatte. I august tok vi inn én ny lærling i IKT-servicefaget og én i kokk- og servitørfaget. I andre tertial var sykefraværet 3,8 prosent. 7.2 Økonomi PTs regnskap omhandler interne kostnader og inntekter målt mot bevilgningen for året. Bevilgningen er basert på tildelingsbrevet for 2014 og supplerende tildelingsbrev, jf. kapittel 1380 med tilsvarende inntektskrav tilknyttet kapittel Budsjett og regnskapstall er oppgitt i henhold til kontantprinsippet. Økonomisk status pr Kap./post Beskrivelse Regnskap Budsjett Avvik Tall i mill.kr Bevilgning inkl. overføring fra /01 Driftskostnader 110,6 110,3-0,3 164,8 1380/45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 7,9 8,0 0,0 12,3 1380/70 Tilskudd telesikkerhet og beredskap 11,2 13,0 1,8 89,0 1380/71 Tilskudd bredbåndsutbygging 1,5 1,3-0,2 103, Sum kostnader 131,3 132,6 1,4 369,3 4380/01 Diverse avgifter og gebyrer -142,1-151,0-9,0-157,1 4380/15-18 Refusjoner -2,1-2,0 0,1 0,0 4380/51 Fra reguleringsfondet 0,0 0,0 0,0-10, Sum inntekter -144,2-153,1-8,9-167,1 Tabell 1: Budsjett og regnskapstall Forbruket på kap post 01 er i tråd med budsjettet. 26

27 Prognosen for året under ett tilsier likevel et overforbruk i forhold til nåværende bevilgning. Årsaken er lavere turnover og økt ressursbehov grunnet vekst i flere av kjerneoppgavene jf. også PTs tekstinnspill til statsbudsjettet for Vi legger også til grunn at vi vil få en tilleggsbevilgning som følge av hovedtariffoppgjøret for Videre vil lønnsrefusjoner (kap. 4380, postene 15-18) kunne motregnes kostnader på kap post 01. Prognosene for post 45 og post 70 tilsier at bevilgningene anvendes i sin helhet. Når det gjelder post 71 blir bredbåndsmidlene tildelt ulike kommunale/fylkeskommunale prosjekter høsten Midlene er beklageligvis ikke overførbare, og følgelig er det viktig at vi så langt det er mulig har etablert rutiner som sikrer utbetaling i løpet av året. Utgifter Kapittel 1380 Post 01 Driftskostnader Tall i mill. kr Bevilgning 164,8 Overført fra ,0 Sum bevilgning post ,8 Regnskap pr 31. august 110,6 Budsjett pr 31. august 110,3 Avvik -0,3 Tabell 2: Driftskostnader Forbruket på kap post 01 er noe over budsjettet, og prognosen for året tilsier at det kan bli vanskelig å holde seg innenfor bevilgningen. Situasjonen følges imidlertid tett utover høsten, for om mulig å iverksette kostnadsreduserende tiltak dersom situasjonen tilsier dette. Post 45 Større anskaffelser og vedlikehold Tall i mill. kr Bevilgning 12,3 Overført fra ,0 Sum bevilgning post 45 12,3 Regnskap pr 31. august 7,9 Budsjett pr 31. august 8,0 Avvik 0,0 Tabell 3: Anskaffelser og vedlikehold Forbruket på kap post 45 er i tråd med budsjettet. 27

28 Post 70 Tilskudd til telesikkerhet og- beredskap Tall i mill. kr Bevilgning 58,9 Overført fra ,1 Sum bevilgning post 70 89,0 Regnskap pr 31. august 11,2 Budsjett pr 31. august 13,0 Avvik 1,8 Tabell 4: Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap Sammen med overførte midler fra 2013 utgjør samlet ramme for tilskudd til ekomsikkerhet og beredskap i 2014 totalt 89,0 mill. kroner. For 2014 er det inngått beredskapsavtaler med Telenor, TeliaSonera, ICE og Broadnet for til sammen 27,8 mill. kroner. PT vil også dekke avtalte merkostnader for innføring av prioritet i mobilnettene for til sammen 32,6 mill. kroner. I prosjekt Forsterket ekom er det inngått avtaler om anskaffelser av utstyr samt drift og vedlikehold for 25 mill. kroner. PT vil inngå avtaler med Telenor om nødvendig oppgradering og vedlikehold av deres anlegg med 3,6 mill. kroner i løpet av tredje tertial Prognosene tilsier dermed at samtlige tilskuddsmidler for 2014 vil bli benyttet. Post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging Tall i mill. kr Bevilgning 50,0 Overført fra ,2 Sum bevilgning post ,2 Regnskap pr 31. august 1,5 Budsjett pr 31. august 1,3 Avvik -0,2 Tabell 5: Tilskudd til bredbåndsutbygging Forbruket hittil i år gjelder mindre kostnader i forbindelse med etablering av ordningen og produksjon av dekningskart til kommunene. I tillegg til bevilgningen på post 71 har vi fått belastningsfullmakt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet på kap. 551, post 61 på 57,8 mill. kroner. 28

29 Tilskuddsmidler til bredbåndsutbygging utgjør til sammen 161,0 mill. kroner. Vi tar sikte på at alle midlene blir tildelt og utbetalt i Inntekter Kapittel 4380 Økonomisk status pr Kap./post Beskrivelse Regnskap Budsjett Avvik Tall i mill.kr Bevilgning /01 Diverse avgifter og gebyrer -142,1-151,0-9,0-157,1 4380/15-18 Refusjoner -2,1-2,0 0,1 0,0 4380/51 Fra reguleringsfondet 0,0 0,0 0,0-10, Sum inntekter -144,2-153,1-8,9-167,1 Tabell 6: Inntekter kapittel 4380 Post 01 - Diverse avgifter og gebyrer Vi har inntektsført 142,1 mill. kroner på post 01 som er litt under budsjettet pr august. Dette skyldes forsinkelse i fakturering i forhold til det som ble antatt ved periodisering av budsjettet. Post Refusjoner Hittil i år har vi inntektsført 2,1 mill. kroner i refusjoner over postene Post 51 Reguleringsfondet Som nevnt foran forventes et overforbruk på kap 1380 post 01. PTs aktivitet er økende, da flere av våre kjerneoppgaver er i vekst. Det økte ressursbehovet ble ikke fullt ut lagt til grunn ved fastsettelse av gebyrene for Konsekvensen av dette er at det kan bli nødvendig å trekke noe mer enn 10,0 mill. kroner fra reguleringsfondet (anslagsvis 5-7 mill. kroner). Inntekter Kapittel 5583 Økonomisk status pr Tall i mill. kr Kap./post Beskrivelse Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett 5583/70 Femsifret nummerserieforvaltning -24,1-25,1-1,0-26,0 Tabell 7: Inntekter kapittel 5583 Vi har inntektsført 24,1 mill. kroner vedrørende femsifret nummerserieforvaltning. Prognosen tilsier at det inntektsføres 26,0 mill. kroner på årsbasis, hvilket er i tråd med budsjettet for