Notat. Samfunnsøkonomiske kostnader av arbeidsrelatert astma. Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning April 2008

Transkript

1 Notat Samfunnsøkonomiske kostnader av arbeidsrelatert astma Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning April 2008

2 Innhold Sammendrag Innledning Datagrunnlag Samfunnsøkonomisk teori og metode Beregning av årlige samfunnsøkonomiske kostnader ved arbeidsrelatert astma pr Hovedkonklusjon...11 Referanser

3 Sammendrag Direktoratet for arbeidstilsynet ønsker i dette notatet å kartlegge de samfunnsøkonomiske kostnadene ved arbeidsrelatert astma. Dette som bakgrunn for å kunne vurdere fokus på temaet. Det har også kommet ønske om slike beregninger fra arbeidsmedisinsk hold. Astma antas å være den vanligste arbeidsrelaterte lungesykdommen i den vestlige verden. Og beregningene her viser at arbeidsrelatert astma forårsaker store verdiskapingstap i Norge i form av sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Definisjonen på arbeidsrelatert astma i denne beregningen omfatter både astma som skyldes forhold på arbeidsplassen, og astma som forverres ved opphold på arbeidsplassen. Med andre ord har forhold utenfor arbeidsplassen også betydning. Men sykefraværet og utstøtingen fra arbeidslivet en kommer frem til her, innebærer at tiltak på arbeidsplassen kan øke verdiskapingen, både ved å hindre at astma oppstår, og å legge til rette for at de som har denne sykdommen likevel kan arbeide ved å skape et bra arbeidsmiljø. Beregningen viser et samfunnsøkonomisk tap ved arbeidsrelatert astma på ca 1.9 milliarder kroner i år 2005 målt i 2007-priser. Dette skyldes sykefravær, uføre, medisiner på blå resept og legebehandling, samt skattefinansieringskostnader. Tabellen nedenfor oppsummerer beregningen av samfunnsøkonomiske kostnader ved arbeidsrelatert astma i år 2005 i 2007-priser Utregning av årlig samfunnsøkonomisk Antall tap i 2007-priser 1 Sykefraværsdagsverk erstattet av NAV Sykefraværsdagsverk innenfor arbeidsgiverperioden Personer med uføreytelser Legekonsultasjoner Medisiner blå resept SUM Kilde: NAV, Reseptregisteret ved Nasjonalt folkehelseinstitutt + egne beregninger Det er flere forhold som taler for at beregningen av samfunnsøkonomiske kostnader er forsiktig. Basert på følgende: Det er ikke tatt hensyn til nedsatt effektivitet på arbeidsplassene som følge av arbeidsrelatert astma. Det er ikke beregnet kostnader i form av mindre ubetalt produksjon som for eksempel arbeide i husholdninger, pass og stell av barn og eldre osv. Det er ikke tatt i betraktning virkninger på de ansattes livskvalitet/velferd den arbeidsrelaterte astmaen forårsaker. Beregningene og disse forholdene viser hvilket potensial for gevinster det er ved effektive arbeidsmiljøtiltak som kan hindre astma og lidelsene ved dette. 3

4 1 Innledning Direktoratet for arbeidstilsynet ønsker i dette notatet å kartlegge de samfunnsøkonomiske kostnadene ved arbeidsrelatert astma. Dette som bakgrunn for å kunne vurdere fokus på temaet. Det har også kommet ønsk0e om slike beregninger fra arbeidsmedisinsk hold. Et vedvarende problem på arbeidsmiljøområdet er å kunne tallfeste hvor store arbeidsmiljøproblemene er, og det er i så måte vanskelig å beregne samfunnsøkonomiske kostnader. En fordel med samfunnsøkonomiske beregninger er at en har en felles måleenhet, kroner som en kan vurdere problemene ut fra. Astma er den vanligste arbeidsrelaterte lungesykdommen i den vestlige verden 1. Astma er en inflammatorisk (betennelse uten mikro-organismer) sykdom i luftveiene som leder til gjentatte episoder med tung pust, og ofte ledsaget av hoste, oppspytt og piping i brystet. Hos voksne blir sykdommen ofte kronisk, spesielt om uheldig eksponering ikke opphører i en tidlig fase. Astma er en sykdom som kan utløses av mange faktorer. Dårlig inneklima og irritanter på arbeidplassen er en årsak. Her er det også et forebyggingspotensiale i verdiskapingssammenheng ved tilrettelegging, både i form av å skape et godt arbeidsmiljø slik at en ikke utvikler astma, og å hindre at de som allerede har astma likevel kan arbeide ved å hindre dårlig inneklima og ulike irritanter. Grunnen til at vi beregner kostnadene med astma er at vi ser et behov for å ha et grunnlag for å vurdere hvor stort dette problemet er relatert til arbeidsmiljø, samt at vi mener å ha tilgjengelig et akseptabelt datagrunnlag for å kunne gjøre beregninger. Metoden vi beregner med her er dessuten relevant i forhold til etatens tildelte budsjettmidler og satsing på en reduksjon i sykefravær og utstøting. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved astma som beregnes her tar utgangspunkt i verdiskapingstap på grunn av sykefravær og utstøting som har sammenheng med utvikling av astma i arbeidslivet. Det presiseres at dette ikke er en nyttekostnadsanalyse. Beregningen skisserer hva sykefravær og utstøting/uførepensjonering knyttet til arbeidsrelatert astma koster for norsk samfunnsøkonomi i år Det er en beholdningsstørrelse som en kan vente vil vare over flere år, med visse variasjoner fra år til år om historien fortsetter. I så måte representerer effektive forebyggingstiltak for å hindre sykefravær og utstøting på arbeidsplassen som skyldes arbeidsrelatert astma en gevinstmulighet. 2 Datagrunnlag Datagrunnlaget for beregningen er en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening nr av Håkon Lasse Leira ved St. Olavs hospital med flere, med tittelen: Mye arbeidsrelatert 1 Kilde: leira, H. L., J. A. Berg, U. Bratt, S. Slåstad: Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere. Tidsskrift for Den norske Lægeforening nr

5 sykdom blant astmatikere 2. Det er her gjort undersøkelser av arbeidsrelatert astma blant de som var sykemeldt registrert hos Rikstrygdeverket med denne diagnosen i alderen år i Nord Trøndelag, Sør Trøndelag og Møre og Romsdal for årene Det dreier seg da om sykemelding utover arbeidsgiverperioden. Den øvre aldersgrensen ble satt for å redusere andelen sykemeldte med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Det ble sendt 824 skjemaer til 461 (56 %) kvinner og 363 (44 %) menn. Forskerne mottok 591 (72 %) utfylte skjemaer. 58 % fra kvinner. Gjennomsnittsalderen blant respondentene var 42 år. Av bortfallet kan 28 (12 %) forklares ved at 19 ringte og fortalte at de ikke hadde astma, åtte hadde ukjent adresse og en var død. Sykdommen ble klassifisert som arbeidsrelatert dersom respondenten svarte positivt på spørsmålene: Har du noen gang fått luftveisplager (hoste, oppspytt, tungpust eller pipelyder i brystet) i forbindelse med arbeidet? og Bedret luftveisplagene seg ved fravær fra arbeidet?. Definisjonen er i tråd med Rikstrygdeverkets (nå NAV) praksis for godkjenning av yrkessykdom i forhold til folketrygdlovens bestemmelser. Av respondentene var det 416 (70 %) som svarte positivt på begge spørsmålene, 54 % av dem var kvinner. Andelen blant menn var 78 % (95 % konfidensintervall %); tilsvarende for kvinner 69 % (64-74 %). Aldersfordelingen blant disse personene var omtrent den samme som i totalmaterialet. Ovennevnte undersøkelse må kunne karakteriseres som omfattende. Arbeidstilsynet har tidligere gjort beregninger på nasjonalt nivå basert på data fra Oslo for bygg og anlegg. Dette har vi argumentert for som forsvarlig statistisk sett. Transportøkonomisk institutt har tidligere gjort beregninger av kostnader ved arbeidsulykker basert på oppblåste tall for en del legevakter med en mindre befolkningsmengde enn Oslo 3. Et vurderingsmoment her vil være hvorvidt næringsstrukturen er vesentlig forskjellig i Midt Norge sammenlignet med hele landet. Dette som følge av at arbeidsrelatert astma ikke er likt fordelt på næringer. I følge undersøkelsen til Leira m.fl er det mest arbeidsrelatert astma i helse og omsorgsyrket, i deler av industrien/bygg og anlegg. Men store deler av den arbeidsrelaterte astmaen er spredt på mange forskjellige andre yrker som for eksempel utdanning, kontor og administrasjon, renholdere m.m. Inneklima blir oppgitt som den vanligste årsaken til arbeidsrelatert astma av respondentene. Tabellen nedenfor viser næringsstrukturen i Midt Norge og hele landet: 2 Leira, H. L., J. A. Berg, U. Bratt, S. Slåstad: Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere. Tidsskrift for Den norske Lægeforening nr Christensen P., R. Elvik, K-E. Hagen. Hva koster helse-, miljø- og sikkerhetsproblemer i næringslivet det norske samfunn? Transportøkonomisk institutt. Oslo

6 Tabell 1: Sysselsatte fordelt på næringer i Midt Norge og Norge i år 2005 Hele landet Prosent Midt Norge Prosent Jordbruk, skogbruk, fiske % % Utvinning av råolje og naturgass % % Industri og bergverk % % Kraft og vannforsyning % % Bygg og anlegg % % Varehandel, hotell og restaurant % % Transport og kommunikasjon % % Finansiell tjenesteyting % % Forretningsmessig tj.yt., eiendomsdrift % % Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting % % Uoppgitt % % % % Kilde: Statistisk sentralbyrå Forskjellene i næringsstruktur mellom Midt Norge og Norge må ut fra dette kunne karakteriseres som så vidt små, at det må anses som forsvarlig å gjøre en beregning på nasjonalt nivå basert på en undersøkelse for Midt Norge for arbeidsrelatert astma. Andelen sysselsatte i industri/bygg og anlegg og offentlig forvaltning og annen tjenesteyting der det antas å være mange astmatilfeller viser bare en forskjell på ett prosentpoeng. I følge tallene i tabellen utgjør sysselsettingen i Midt Norge 13.5 % av sysselsettingen på nasjonalt nivå. I kapittel 4.1 beregner vi sykefravær av arbeidsrelatert astma. Det nevnes imidlertid her at andelen sykepengetilfeller for astma fra Midt Norge i år 2005 er på 13.2 prosent, andelen uførepensjonister for astma fra Midt Norge er på 14.4 % i år 2004 som er siste tilgjengelige tall. Andelen beregnet salg av astmamedisiner på blå resept viser en tilsvarende andel på 12 %. Dette støtter antagelsen om at det synes forsvarlig å bruke undersøkelsen i Midt Norge på nasjonalt nivå, når både andelen med sykepenger og uførepensjon, samt andelen salg av astmamedisiner på blå resept med diagnosen astma er så pass lik andelen sysselsatte i Midt Norge. Grunnlaget for å kunne beregne samfunnsøkonomiske kostnader av astma er å anta at 70 prosent av astmaen hos voksne i Norge er arbeidsrelatert, med ovennevnte definisjon på dette. Fra NAV får vi oppgitt sykepengetilfeller og uførepensjonister knyttet til astma, og de samfunnsøkonomiske beregningene vil bygge på dette. Det presiseres at datagrunnlaget for arbeidsrelatert astma i denne sammenheng omfatter både astma som kan være forårsaket av forhold i og utenfor arbeidslivet. Men uansett innebærer datagrunnlaget, med bakgrunn i ovennevnte undersøkelse, astma som er plagsom og som forverres ved å være på jobb, slik at potensialet for å hindre sykefravær og utstøting ved arbeidsmiljøtiltak er betydelig. 6

7 3 Samfunnsøkonomisk teori og metode Denne beregningen tar utgangspunkt i verdiskapingstap som skyldes avgang fra aktivt arbeidsliv til trygdeytelser, sykepenger, uførepensjon og medisinske kostnader som følge av arbeidsrelatert astma. Verdiskaping definerer vi som bestående av lønn og profitt. Ved å anta optimal tilpasning i et marked kan en anta at virksomhetene ikke kan øke eller senke profitten ved å øke eller redusere antall ansatte, og at verdien av grenseproduktiviteten til den sist ansatte er lik bruttolønna. Vi tar med arbeidsgiveravgift og personalkostnader i det vi definerer som arbeidskraftkostnader. Verdiskapingen samlet sett består av disse størrelsene og profitt. Ved å anta at alle bedrifter er optimalt tilpasset i et fri konkurranse marked, betyr dette at vi verdsetter arbeidskraften på marginen når vi for eksempel beregner samfunnsøkonomiske kostnader av sykefravær og utstøting fra arbeidsmarkedet. Teorien sier at arbeidsgiverne vil utvide sin bruk av arbeidskraft til det punktet hvor den ekstra verdiskapingen fra den siste arbeidskraftinnsatsen (grenseproduktiviteten av arbeid) er lik kostnadene ved innsatsen (brutto lønnskostnader). Samfunnets alternativkostnad for arbeidskraft ved full sysselsetting og marginale endringer i produksjonen blir dermed bestemt ved bruttolønn + arbeidsgiveravgift + personalkostnader. Vi antar dermed at sykefravær og uførhet som skyldes astma reduserer verdiskapingen tilsvarende ovennevnte bruttolønn m.m. for de tapte arbeidsdagene. I en norsk økonomi med lav arbeidsledighet synes ikke dette urealistisk. Vi benytter statistikk over arbeidskraftkostnader fra Statistisk sentralbyrå til å beregne verdiskapingstap. Trygdeytelser er ikke realøkonomiske kostnader, men en ren overføring av penger. Dette er imidlertid en utgift på statsbudsjettet. I følge Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser 4 så medfører offentlige utgifter og dermed et behov for skatt et effektivitetstap for økonomien. Skattene medfører en vridning i priser som ikke er optimalt. Dette medfører i følge veilederen fra Finansdepartementet at trygdeutgiftene beregnet forårsaket av arbeidsrelatert astma skal multipliseres med 0.2 for å beregne en samfunnsøkonomisk kostnad av dette. Det er også vesentlige kostnader ved medisiner på blå resept for astma. Dette er offentlige utgifter som skal multipliseres med 0.2. Denne beregningen må ikke sammenlignes med beregningen Arbeidstilsynet har gjort for bygg og anlegg, og som tidligere har vært gjengitt i tidsskriftet Arbeidervern nr Andre forutsetninger ligger til grunn. I beregningen her beregnes ikke såkalte velferdsøkonomiske kostnader som ble gjort for bygg og anlegg. Beregningen for bygg og anlegg setter en slags prislapp på dødsfall og menneskelige lidelser knyttet til arbeidsulykker. Beregningen her for arbeidsrelatert astma tar kun utgangspunkt i verdiskaping og såkalte realøkonomiske kostnader. Det presiseres at vanligvis gir beregninger som baseres på produksjon/verdiskaping og medisinske kostnader lavere samfunnsøkonomisk tap enn beregninger som er velferdsøkonomiske. 4 Finansdepartementet. Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo

8 Det er tallgrunnlaget som avgjør hvilke beregninger vi kan gjøre. I dette tilfellet har vi bare tallgrunnlag for å beregne verdiskapingstap. En fordel med denne beregningen er at den er relativt grei å forstå for folk flest, fordi den refererer til størrelser som er kjente, lønnskostnader bl.a. Dersom vi får enhetlige tallgrunnlag i fremtiden, vil dette være interessant for å sammenligne arbeidsmiljøproblemer bedre mellom næringer og diagnoser for eksempel. Vi har relativt bra datagrunnlag for denne beregningen. Vi beregner ikke tap på ubetalt produksjon av arbeidsrelatert astma, for eksempel pass av barn og eldre privat, renhold og annet arbeide i husholdninger pga dårlig datagrunnlag. En sentral størrelse er verdiskapingstap. Vi beregner dette på følgende måte. Statistisk sentralbyrå gir ut statistikk over arbeidskraftkostnader målt i årsverk for ulike næringer. Arbeidskraftkostnadene omfatter bruttolønn, arbeidsgiveravgift og personalkostnader. Ved å vekte de ulike næringene i forhold til sysselsettingen kommer vi frem til at arbeidskraftskostnadene for et slikt vektet gjennomsnitt er på kroner basert på siste statistikk over arbeidskraftkostnader fra år Oppjustert med konsumprisindeksen blir dette kroner i 2007 priser. For å beregne kostnaden ved sykefraværsdager omregner vi ovennevnte beløp for et årsverk tapt på kr til en kostnad pr dag. Dette gjøres først ved å dividere på 45, som vi antar er antall uker for et normalårsverk. Deretter deles dette på 5 for å få kostnaden pr dag. Da får vi 2142 kroner som vi beregner å være den samfunnsøkonomiske kostnaden ved en sykefraværsdag. 8

9 4 Beregning av årlige samfunnsøkonomiske kostnader ved arbeidsrelatert astma pr 2005 Tabell 2: Beregnet samfunnsøkonomisk kostnad ved arbeidsrelatert astma i år 2005 i 2007-priser Utregning av årlig samfunnsøkonomisk Antall tap i 2005-kroner 1 Sykefraværsdagsverk erstattet av NAV Sykefraværsdagsverk innenfor arbeidsgiverperioden Personer med uføreytelser Legekonsultasjoner Medisiner blå resept SUM Kilde: NAV, Reseptregisteret ved Nasjonalt folkehelseinstitutt + egne beregninger Kommentarer til post 1-6 i tabellen. 1 Fått tall fra NAV over antall sykepengetilfeller med diagnosen astma. Antar at 70 prosent av disse er arbeidsrelaterte og dette gir tallet på 1946 for år Det er en nedadgående tendens fra 3023 i år Utregningen er 1946*49,5 = sykefraværsdagsverk. 49,5 er gjennomsnittlig antall sykefraværsdager pr sykepengetilfelle. Med en samfunnsøkonomisk kostnad pr dag på 2142 kr, jfr kapittel 3, blir resultatet 2142*96327 = kroner. I tillegg kommer en skattefinansieringskostnad (se kapittel 3) som følge av utbetaling av i utbetalte sykepenger med diagnosen astma, hvorav 70 %, eller kr antas arbeidsrelatert. Gir en skattekostnad på *0,2*1,03041(prisindeks 07/05) = Utregninger gjort med bakgrunn i statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at ca 37 % av det totale antallet sykefraværsdager faller innenfor arbeidsgiverperioden. Kilde: Gjelsvik R., Samfunnsøkonomisk analyse av tverrfaglige behandlingstilbud for sykemeldte med muskel- /skjelettlidelser. Notatserie nr 01/04. Program for helseøkonomi i Bergen. Bergen Vi antar det samme gjelder for astma som ofte er preget av anfall som går relativt fort over. Gir antall sykefraværsdagsverk på 37/63*96327 = Samfunnsøkonomisk kostnad på 2142*56573 = kroner er siste år NAV har tall for. 70 prosent av disse antas arbeidsrelatert. Dette gir tallet på Også for uføreytelser er det en nedadgående tendens, dog mye svakere enn for sykepenger. Anslåtte arbeidsrelaterte uførepensjonister med astma var 2827 i år 2000 mens antallet i år 2004 altså var Tar utgangspunkt i verdiskapingstap for 80 % av mottakerne 9

10 på *34.9/37.5 = kr. Dette er verdiskapingen et redusert årsverk innebærer, jfr kapittel 3, redusert da det antas en gjennomsnittsarbeidstid på 34.9 timer pr uke mot 37.5 timer som er vanlig for heltidssysselsatte basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Videre innebærer opplysninger fra NAV at 80 prosent av tilfellene har full uførepensjon (100 % ufør), mens 20 % antas å være 60 % ufør. Vi antar at 20 % av de uføre arbeider 40 % av tiden, og reduserer verdiskapingstapet i tråd med dette. Dette antas å gi et underestimat på samfunnsøkonomisk tap, pga at det ikke er gitt at personene det gjelder arbeider så mye som 40 % av vanlig arbeidstid når de er 60 % ufør. Utregning av ovennevnte gir et samfunnsøkonomisk tap på: *34,9/37,5*2738*0, *2738*0,2*0,4 = kroner Samme prinsipp for utregning av skattefinansieringskostnad som for sykepengetilfeller i utbetaling av uføreytelser vi har fått fra NAV, der 70 % antas arbeidsrelatert. Dvs 0.2* *1,03041= kroner. Samlet samfunnsøkonomisk kostnad blir da kr kr = kroner. 4 Antar at de med diagnosen astma går til lege i gjennomsnitt 4 ganger i året. Har sammenheng med utskriving av resept som gjelder for 3 måneder. Antar 15 minutters konsultasjon hver gang. Antar at arbeidskraftkostnadene for leger finansiert av skatt er det dobbelte av den gjennomsnittskostnaden vi legger til grunn, se kapittel 3. Dette gir en kostnad pr legekonsultasjon for arbeidsrelatert astma for sykepengetilfeller og uførepensjonister på (285,6*2)/4 = 142,8 kroner. 285,6 er gjennomsnittskostnad pr time (kostnad pr sykefraværsdag delt på 7.5). Skattefinansieringsfaktoren på 0.2 kommer i tillegg da fastleger er offentlig ansatte. Antall sykepengetilfeller og personer med uføreytelser er Vi har ikke tilsvarende antall for de som har sykefravær innefor arbeidsgiverperioden. Vi anslår dette tallet med bakgrunn i andelen på 37 % av sykefraværet ved 37/63 * 1946 = Antall legekonsultasjoner blir da 5827*4 = Samfunnsøkonomisk tap med skattefinansieringskostnad blir da *142,8*1,2 = kroner. I tillegg antar vi at det kommer en egenandel som pasientene selv betaler på 125 kroner pr konsultasjon. Gir en samfunnsøkonomisk kostnad på 125* = Samlet samfunnsøkonomisk kostnad blir da kroner. Det antas i den store sammenheng ikke være store samfunnsøkonomiske kostnader ved sykehusinnleggelser som skyldes astma. 5 Fått tall fra Reseptregisteret ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt over salg av medisiner på blå resept for astma og KOLS i aldersgruppen år til apotekets utsalgspris for år 2005 på til sammen kroner. Reseptregistret kan ikke skille astma og KOLS medisiner. I samråd med arbeidsmedisinsk ekspertise anslår vi at 75 % av dette er astmamedisiner. Beløpet blir da kroner. Antar at 70 % av dette skyldes arbeidsrelatert astma. 10

11 Dette multiplisert med skattefinansieringsfaktoren på 1.2 samt prisindeks 1,03041 gir en samfunnsøkonomisk kostnad på kroner. 5 Hovedkonklusjon De samfunnsøkonomiske kostnadene ved astma er høye. Med den definisjonen vi benytter her på hva som er arbeidsrelatert, er også de samfunnsøkonomiske kostnadene ved arbeidsrelatert astma høye. 70 prosent av helseplagene ved astma i den yrkesaktive befolkning skyldes i følge spørreundersøkelser referert her enten forhold på arbeidsplassen, eller plagene forverres ved å oppholde seg på arbeidsplassen. Det samfunnsøkonomiske tapet beregnet slik situasjonen er pr år 2005 basert på tapt verdiskaping ved sykefravær, uførepensjonering og medisinske kostnader summeres til ca 1.9 milliarder kroner i 2007 priser. Dette er en høy kostnad. Det er flere forhold som taler for at beregningen av samfunnsøkonomiske kostnader er forsiktig. Basert på følgende: Det er ikke tatt hensyn til nedsatt effektivitet på arbeidsplassene som følge av arbeidsrelatert astma. Det er ikke beregnet kostnader i form av mindre ubetalt produksjon som for eksempel arbeide i husholdninger, pass og stell av barn og eldre osv. Det er ikke tatt i betraktning virkninger på de ansattes livskvalitet/velferd den arbeidsrelaterte astmaen forårsaker. Alle disser postene kan være betydelige. I et utkast til anbefalinger om bruk av monetær verdsetting av liv, helse og trivsel, anbefaler sosial- og helsedirektoratet å anslå tapet for et statistisk leveår med full helse til kroner. I følge denne anbefalingen skal et slikt tap legges til realøkonomisk tap som beregnes her. Hovedkonklusjonen er altså at de samfunnsøkonomiske kostnader ved arbeidsrelatert astma er høye. I så måte gir forebyggingstiltak og arbeidsmiljøloven med forskrifter et stort potensial for å hindre sykefravær og utstøting. Dette gjelder både forebygging som kan bidra til å hindre at astma oppstår og å sørge for å utvikle et godt arbeidsmiljø slik at de som har fått denne sykdommen kan arbeide. 11

12 Referanser Christensen P., R. Elvik, K-E. Hagen. Hva koster helse-, miljø- og sikkerhetsproblemer i næringslivet det norske samfunn? Transportøkonomisk institutt. Oslo Finansdepartementet. Veileder i sasmfunnsøkonomiske analyser. Oslo 2005 Gjelsvik R., Samfunnsøkonomisk analyse av tverrfaglige behandlingstilbud for sykemeldte med muskel-/skjelettlidelser. Notatserie nr 01/04. Program for helseøkonomi i Bergen. Bergen 2004 Leira, H. L., J. A. Berg, U. Bratt, S. Slåstad: Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere. Tidsskrift for Den norske Lægeforening nr Oslo 12