Rapport fra medvirkningsseminar Notodden 9. mai Strekningsvis utviklingsplan Sørlandsbanen Kongsberg-Neslandsvatn inkl.

Transkript

1 Rapport fra medvirkningsseminar Notodden 9. mai 2011 Strekningsvis utviklingsplan Sørlandsbanen Kongsberg-Neslandsvatn inkl. Bratsbergbanen

2 Rev. Dato: Beskrivelse Strekningsvis utviklingsplan Sørlandsbane Kongsberg-Neslandsvatn inkl. Bratsbergbanen, Rapport fra medvirkningsseminar Utarbeidet Kristin P. Grenan Fagkontroll Ellen W. Melander Godkjent Thora Heieraas Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Side 2 av 23

3 Innhold 1 Innledning Om samlingen Program Deltakere Gruppeinndeling 7 2 Rammeverk/faglig innledning Bakgrunn Faglig innledning Strekningsvise utviklingsplaner for Sørlandsbanen Kongsberg - Neslandsvatn inkl Bratsbergbanen Jernbanens rolle i kollektivsystemet og betydning for regionen 10 3 Gruppearbeid Oppgave 1: SAMFUNNSMÅL Oppgave 2: FREMTIDIG UTVIKLING AV SØRLANDSBANEN kongsberg-neslandsvatn OG BRATSBERGBANEN 17 4 Videre arbeid 22 5 Vedlegg 23 Vedlegg 1: Presentasjon Sigrid Lerud prosjektleder Strekningsvise utviklingsplaner 23 Vedlegg 2: Presentasjon Torstein Fjeld Samferdselsrådgiver, Telemark Fylkeskommune 23 Vedlegg 3: Utsendt invitasjon og deltakerliste til medvirkningsseminaret Side 3 av 23

4 1 Innledning Jernbaneverket skal utarbeide Strekningsvise utviklingsplaner (SUP) for alle landets jernbanestrekninger. I forbindelse med arbeidet med SUP for Sørlandsbanen Kongsberg - Neslandsvatn inkl. Bratsbergbanen avholdt Jernbaneverket en medvirkningssamling på Notodden den 9. mai Samlingen ble ledet av prosesslederne Ellen Melander og Kristin Grenan fra Norconsult. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra samlingen, som er et viktig innspill til det videre arbeidet. 1.1 OM SAMLINGEN Medvirkningssamlingen for Sørlandsbanen Kongsberg - Neslandsvatn inkl. Bratsbergbanen ble avholdt på Brattrein hotell den 9. mai 2011, med 39 påmeldte deltakere. Programmet var todelt, med en informasjonsdel innledningsvis og en del med gruppearbeid. Det overordnede målet for samlingen var: Er forslaget til samfunnsmål dekkende? Hvordan skal vi takle tredelingen av Sørlandsbanen og samtidig ivareta sammenhengen? Hvilke effektmål skal vi legge til grunn for det videre arbeidet? Hva må til for å sikre at Sørlandsbanen og Bratsbergbanen styrker sin rolle som et attraktivt transporttilbud i konkurranse med privatbilen? 1.2 PROGRAM Velkommen v/erik Schüller, sjefingeniør, Jernbaneverket Strekningsvise utviklingsplaner v/prosjektleder Sigrid Lerud, Jernbaneverket Hva er strekningsvise utviklingsplaner og forholdet til andre utredninger i forhold til Nasjonal transportplan Fremdrift og milepæler Resultater av analyser fase 1 Forslag til mål for strekningen Utfordringer og videre utredninger Jernbanens rolle i kollektivsystemet og betydning for regionen v/torstein Fjeld, samferdselsrådgiver, Telemark fylkeskommune Side 4 av 23

5 Pause med litt å bite i GRUPPEARBEID v/ellen Melander, Norconsult Oppgave 1: Samfunnsmål Oppgave 2: Reisetid, frekvens, stoppmønster, fortetting, person-/godstransport Kort oppsummering og litt om videre prosess v/erik Schüller, sjefingeniør, Jernbaneverket 1.3 DELTAKERE Opplistet nedenfor er deltakerne som var tilstede på medvirkningsseminaret. Invitasjon og deltakerliste som ble utsendt i forkant av seminaret utgjør vedlegg 3. VIRKSOMHET NAVN FYLKESKOMMUNER Telemark fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Magnus Straume Andreas Kjær Torstein Fjeld Runar Stustad KOMMUNER Notodden kommune Drangedal kommune Skien kommune Lise Wiik, ordfører Harald Sandvik, kommuneplanlegger Knut T. Haugen, formannskapet (frem til lunsj) Arne Etterstad, sektorleder Geir Arild Tønnesen, varaordfører Trond Lage Edvardsen, planenheten KONGSBERGREGIONEN Kongsbergregionen Jan Erik Innvær, daglig leder Vidar Lande, ordfører Kongsberg kommune (frem til lunsj) MIDT-TELEMARK Midt-Telemark Erling Rønnekleiv REGIONALE STATSETATER Statens vegvesen Gro Rønningen Side 5 av 23

6 VIRKSOMHET NAVN OPERATØRER KOLLEKTIV PERSONTRANSPORT NSB Persontog John Ove Svensli Dag Brekkan, Strekningsleder Sørlandsbanen EIENDOMSUTVIKLER STASJONER OG KNUTEPUNKTER ROM Eiendom Terje Austenå, Eiendomssjef Region Sør Jorid Sætre, Prosjektsjef JERNBANEVERKET Plan og utvikling, Plan Øst Erik Schüller, sjefingeniør Sigrid Lerud, prosjektleder Bodil Riis, senioringeniør Iselin Eng, overarkitekt Anne-Gro Ahnstrøm, senioringeniør Cathrine Riis, informasjonsavdelingen Norconsult AS Ellen Winje Melander Kristin P. Grenan Side 6 av 23

7 1.4 GRUPPEINNDELING Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Arne Etterstad, Drangedal kommune Harald Sandvik, Notodden kommune Lise Wiik, Notodden kommune Runar Stustad, Buskerud fylkeskommune Jorid Sætre, ROM Eiendom AS Gro Rønningen, Statens vegvesen Torstein Fjeld, Telemark fylkeskommune Terje Austenå, ROM Eiendom AS Trond Lage Edvardsen, Skien kommune Andreas Kjær, Telemark fylkeskommune Dag Brekkan, NSB Geir Arild Tønnesen, varaordfører Skien kommune Erling Rønnekleiv, Midt-Telemark John Ove Svensli, NSB Magnus Straume, Telemark fylkeskommune Anne-Gro Ahnstrøm, Jernbaneverket Sigrid Lerud, Jernbaneverket Iselin Eng, Jernbaneverket Jan Erik Innvær, Kongsbergregionen Runar Stustad, Buskerud fylkeskommune Arne Etterstad, Drangedal kommune Harald Sandvik, Notodden kommune Terje Austenå, ROM Eiendom AS Opprinnelig oppsatte deltakere på gruppe nr. 2 ble fordelt på øvrige grupper Side 7 av 23

8 2 Rammeverk/faglig innledning 2.1 BAKGRUNN Jernbaneverket skal utarbeide strekningsvise utviklingsplaner for alle landets banestrekninger, jfr. Jernbaneverkets styringsdokument "Styring og ledelse i Jernbaneverket". Planene skal være ett av verktøyene som gir Jernbaneverket grunnlag for strategisk planlegging og helhetlig prioritering. De strekningsvise utviklingsplanene skal: Konkretisere Jernbaneverkets strategi og sikre sammenheng mellom målsetninger i NTP, nasjonale strategiske utredninger (Stamnett/Godsstrategi m.v.), og infrastrukturtiltak/fornyelsestiltak på den enkelte banestrekning. Være et verktøy for kommunikasjon med eksterne aktører og vise helheten av planer for infrastrukturtiltak og fornyelsestiltak på strekningen. Forenkle arbeidet med planer i Jernbaneverket. Strekningsvise utviklingsplaner skal også være et underlag for og en forberedelse til Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2014 til 2023 og skal blant annet avklare behov for: Kapasitetstiltak for gods og persontrafikk Stasjon- og knutepunktsutvikling Fornyelsestiltak Sikkerhetstiltak Fremtidig areal for jernbanesektoren, inkl. hensettingsarealer, driftsspor etc. Potensial for reisetidsforkortelser De strekningsvise planene skal ta utgangspunkt i gjeldende NTP, Jernbaneverkets handlingsprogram, Godsstrategien, Stamnettutredningen og Perspektivutredningen. Planene skal primært omhandle programområdene og fornyelser. Med programområder menes små og mellomstore investeringer i eksisterende infrastruktur. Disse er samlet i tre grupper av tiltak: Kapasitet og gods Stasjoner og knutepunkter Sikkerhet og miljø Side 8 av 23

9 2.2 FAGLIG INNLEDNING Erik Schüller, sjefingeniør i Jernbaneverket åpnet samlingen og ønsket velkommen. Han innledet kort om arbeidet med Strekningsvise utviklingsplaner og viktigheten av de lokale innspillene som medvirkningssamlingen la opp til Strekningsvise utviklingsplaner for Sørlandsbanen Kongsberg - Neslandsvatn inkl. Bratsbergbanen Prosjektleder Sigrid Lerud fra Jernbaneverket orienterte så om hva strekningsvise utviklingsplaner er og forholdet til andre utredninger. Videre fortalte Lerud om prosjektets fremdrift og milepæler, samt foreløpige resultater av de overordnede analysene som er gjort. Forhold som spesifikt gjelder Sørlandsbanen og Bratsbergbanen ble også lagt frem. Avslutningsvis viste Lerud hvilke utfordringer som finnes og hvilke videre utredninger som skal gjøres. Presentasjonen i sin helhet ligger vedlagt denne rapporten Side 9 av 23

10 Side 10 av 23

11 2.2.2 Jernbanens rolle i kollektivsystemet og betydning for regionen For å få et bedre innblikk i Sørlands- og Bratsbergbanens utfordringer sett fra et lokalt/regionalt perspektiv presenterte Torstein Fjeld, samferdselsrådgiver i Telemark fylkeskommune, hva som gjøres i det geografiske området rundt jernbanestrekningene for å støtte opp om jernbanen. Generelle betraktninger: Hvorfor kollektivtransport? - for meningsfylte liv med transport av transport og gods - transportpolitikk er viktig for fremtiden Bærekraftighet viktig for å forme fremtidig levevilkår lokalt! Bratsbergbanen: Nå blitt en del av det nasjonale bane-nettet (ikke bare en lokalbane må ses på som helhet.) Er nedleggingstruet tiltaksplan laget en utfordring å gjennomføre! Sørlandsbanen: må sees på i 2 faser kortsiktig og langsiktig Kort sikt: ønsker oss 2 t frekvens + innsatstog morgen og kveld til Kongsberg fra Bø/Lunde Lang sikt: Bærekraftig utvikling ivareta ny Grenlandsbane Sørvestbanen er en genistrek vil revolusjonere jernbanepolitikken denne kan vi ikke vente på. Herøya stopp her er viktig her møter Sørlandsekspressbussen lokalbussene for Grenland. Banenettet regionalt er en del av Norges kulturarv dette må ivaretas i utviklingsarbeidet. Det er vurdert å flytte Norsk jernbanemuseum til Notodden, samt jernbaneskolen vurderer utflytting til samme sted. Dette er faktorer som vil styrke jernbaneutviklingen i området. Presentasjonen i sin helhet ligger vedlagt denne rapporten Side 11 av 23

12 3 Gruppearbeid Etter den innledende informasjonsdelen av samlingen satt deltakerne seg sammen i grupper og arbeidet. 3.1 OPPGAVE 1: SAMFUNNSMÅL Den første oppgaven gruppene fikk jobbe med lød slik: Oppgave 1 Forslag til samfunnsmål for Sørlandsbanen Kongsberg-Neslandsvatn inkl. Bratsbergbanen: Sørlandsbanen (strekningen Drammen - Kongsberg) Sørlandsbanen skal bidra til å styrke bybåndet i Buskerudbyen samt til å sikre at Buskerudbyen ytterligere integreres i Oslo-området som en samlet arbeids-, bolig- og serviceregion og gjøre det mulig at trafikkveksten tas kollektivt. Banen skal bidra til at næringslivets transportbehov mellom Østlandet (Alnabru) og Sørlandet og Stavangerregionen kan bli tilfredsstilt mer effektivt. Sørlandsbanen (strekningen Kongsberg - Neslandsvatn - Stavanger) Sørlandsbanen skal være den foretrukne transportmåten for gods mellom Oslo, Kristiansand og Stavanger. Godstransport på jernbane skal dobles innen 2020 og tredobles innen Fjerntog skal være konkurransedyktig med fly og ekspressbuss på strekningene Oslo- Kristiansand og Kristiansand-Stavanger. Bratsbergbanen Bratsbergbanen skal bidra til regional utvikling ved å sikre en konkurransedyktig transportforbindelse mellom øvre og nedre Telemark. Hvilke innspill har gruppen til forslaget til samfunnsmålene for Sørlandsbanen Kongsberg- Neslandsvatn inkl. Bratsbergbanen. Lag et tankekart. Det var stort engasjement i gruppene og gode diskusjoner. Besvarelser er gjengitt under slik de ble satt opp av gruppene Side 12 av 23

13 Gruppe 1 Sørlandsbanen skal bidra til regional utvikling gjennom konkurransedyktig persontransport mellom Midt- Telemark og Kongsberg/Oslo. Midt-Telemark-perspektivet? Pendlertrafikken Telemark Kongsberg-regionen Bratsbergbanen også viktig som en del av det lokale transportbehovet i bybåndet og som en del av framtidig bybane. Infrastruktur gjennom skogbygdene skal denne ikke gi noe tilbake til lokalsamfunnene. Persontrafikk mål - også regionalt og lokalt. Kongsberg-Neslandsvatn ønsker regionalt perspektiv. Gruppe 2 Det var ingen gruppe 2. Gruppe 3 Sørlandsbanen: Mangler persontrafikkmålet Kongsberg-Neslandsvatn. Samfunnsmålet dekker kun godsog fjerntog når Vestfold- og Sørlandsbanen bindes sammen. Bør ha egne samfunnsmål for Kongsberg-Neslandsvatn etter åpning av SørVestbanen (etableres nå). Utvikles som lokalt/regionalt tilbud for å opprettholde bosetting og utvikle tettsteder. Hva menes med konkurransedyktighet (reisetid? pris? frekvens?) Konkurransedyktighet forutsetter realisering av SørVestbanen. Bør defineres. Hvorfor konkurransedyktig? Miljømessig fra fly til tog! Bratsbergbanen: Øvre-Nedre Telemark for snevert bør også se mot Kongsbergregionen Side 13 av 23

14 Gruppe 4 Sørlandsbanen Drammen-Konsgberg: OK Mål. Sørlandsbanen Kongsberg-Neslandsvatn Stavanger: Tilbringerbane til SørVestbanen, Bratsbergbanen, eksisterende Sørlandsbane. Tillegg til ekspressbusstrekningene: SørVestbanen. Bruk noe av de samme begrepene rundt regional utvikling som Drammen-Kongsberg. Bratsbergbanen: Forbindelse til Sørlandsbanen. + Tilbringerbane del av nasjonalt jernbanenett. Stort potensiale med bedret forbindelse mellom Kongsberg- og Grenlandsindustrien. Hva forventes av fremtiden politikk, bærekraftighet oljepris etc. Kollektivtrafikk er fremtiden! Tydelig skille før og etter SørVestbane Regionalbane-perspektivet må komme frem! Side 14 av 23

15 Gruppe 5 Presiser: Dreier seg om infrastruktur i Sørlandsbanen som produkt. Mål, Strukturer: Mål: a) Persontrafikk b) Godstrafikk Konkrete forslag til endringer: Sørlandsbanen (strekningen Drammen - Kongsberg) Sørlandsbanen skal bidra til å styrke bybåndet i Buskerudbyen samt til å sikre at Buskerudbyen ytterligere integreres i Oslo-området som en samlet arbeids-, bolig- og serviceregion og gjøre det mulig at trafikkveksten tas kollektivt. kommentar: trafikkvekst skal skje kollektivt! Banen skal bidra til at næringslivets transportbehov kommentar: revideres til næringslivets godstransportbehov Sørlandsbanen (strekningen Kongsberg - Neslandsvatn - Stavanger) Sørlandsbanen skal være den foretrukne transportmåten for gods mellom Oslo, Kristiansand og Stavanger. Godstransport på jernbane skal dobles innen 2020 og tredobles innen Fjerntog skal være konkurransedyktig med fly og ekspressbuss på strekningene Oslo-Kristiansand og Kristiansand-Stavanger. kommentar: revideres til Sørlandsbanen skal være den foretrukne transportmåten for gods mellom Oslo, Kristiansand og Stavanger. Godstransport på jernbane skal dobles innen 2020 og tredobles innen Fjerntog Persontogene skal være konkurransedyktig med fly, bil og ekspressbuss på strekningene Oslo-Kristiansand og Kristiansand- Stavanger. Bratsbergbanen Generelle kommentarer: Meget viktig for arbeidskraft TIL Skien/Porsgrunn. Har i dag mangel på arbeidskraft. Viktig ledd med bane fra Notodden/Sauherad Side 15 av 23

16 Bratsbergbanen skal bidra til regional utvikling ved å sikre en konkurransedyktig transportforbindelse mellom øvre og nedre Telemark. kommentar: revideres til Bratsbergbanen skal bidra til regional utvikling ved å sikre en konkurransedyktig transportforbindelse mellom midtre og nedre Telemark, og mellom Kongsberg og Grenland. Bratsbergbanen skal fungere som tilbringertjeneste til Sørlandsbanen (korrespondanse) Side 16 av 23

17 3.2 OPPGAVE 2: FREMTIDIG UTVIKLING AV SØRLANDSBANEN KONGSBERG-NESLANDSVATN OG BRATSBERGBANEN Oppgave 2 lød som følger: Oppgave 2 Diskuter følgende punkter og kom med innspill: a) Reisetid, frekvens og stoppmønster b) Arealbruk/fortetting/knutepunkt c) Hvilken rolle skal Bratsbergbanen ha i forhold til godstransport? Skriv alle innspill på flipover. Besvarelser er gjengitt under slik de ble satt opp av gruppene. Etter gruppeoppgavene presenterte alle gruppene sitt arbeid for resten av forsamlingen som fikk mulighet til å kommentere innspillene. Gruppe Side 17 av 23

18 Kommentarer direkte på kart: Spor/forbindelse mellom Fremtidig Grenlandsbane og Neslandsvatn fjernes straks. MED GRENLANDSBANE Bratsbergbanen Sørlandsbanen a) Lokaltogfunksjon for Skien Kongsberg-Telemark viktig regional funksjon. Minst 2t frekvens. Sammenheng mellom Bratsbergbanen og Sørlandsbanen b) Lokalrute til Porsgrunn stasjon fra flere stopp i Skien. Bygg høye leilighetsbygg i gangavstand fra stasjon. c) Ja, Grenland Havn Ja UTEN GRENLANDSBANE Bratsbergbanen a) OK frekvens Flere stopp Sørlandsbanen Prioriterte morgentog og kveldstog 2 t frekvens ønskelig Mer markedsføring Bedre materiell b) By- tettstedsutvikling. Må planlegge boliger if.t stoppunkt. ENDA VIKTIGERE MED FORTETTING AV SENTRUM/STASJONSBY. c) Ja, potensiale Ja, potensiale MEN VIKTIG OGSÅ REGIONAL GODS. Forlengelse Kongsberg-Bø god mulighet morgen/kveldtstog I dag 2,5 t frekvens bør ha morgen + kveld Side 18 av 23

19 Gruppe 2 Det var ingen gruppe 2. Gruppe 3 UTEN GRENLANDSBANE MED GRENLANDSBANE Sørlandsbanen Bratsbergbanen Sørlandsbanen Bratsbergbanen Ned mot 4 timer Snau time Mål: Snau time Reisetid / frekvens 2 t frekvens Timesfrekvens Oslo-Kr.sand 2 ½ t stopp Lengre tid flere stopp Timesfrekvens Med Grenlandsbane - både tog med en del stopp + ekspresstog Side 19 av 23

20 Gruppen skrev kommentarer inn på kartgrunnlaget for strekningen, med følgende kommentarer: Bratsbergbanen: Stasjonsstruktur uansett framtidig bane til Stavanger Videreføres: Notodden, Trykkerud, Nordagutu, Skien, Porsgrunn, Herøya (ny) Ikke stasjon: Hjuksebø, Valebø, Nisterud Dagens Sørlandsbane: Videreføres: Kongsberg, Nordagutu, Bø, Lunde, Drangedal, Neslandsvatn Ikke stasjon: Hjuksebø, midt mellom Nordagutu og Bø, Neslandsvatn Med Grenlandsbanen: Kongsberg, Hjuksebø, midt mellom Nordagutu og Bø, Bø, Lunde, Drangedal, Neslandsvatn. Gruppe 4 a) Sørlandsbanen (innen 2023) Fjerntog: Stoppmønster som i dag Lokaltog: Gvarv, Hjuksebø, ellers som i dag Fjerntog: 2 t frekvens Lokaltog/Innsatstog: 1 morgen og 1 kveld Reisetid: Som i dag b) Fortetting/særlig i Kongsberg, Gvarv, Bø, Lunde Arealutvikling Viktig knutepunkt: Nordagutu, Notodden, Bø, Lunde, Kongsberg c) Som viktig reservebane for godstransport Når ny Grenlandsbane er på plass: Fjerntogene flytter til ny SørVestbane Lokaltogene på eks. Sørlandsbane må styrkes (hver 2.time) Eks. Sørlandsbane må fortsatt ta deler av godstransporten Tog på eks. Sørlandsbane må korrespondere med ny SørVestbane i de aktuelle knutepunktene Side 20 av 23

21 Eksisterende Sørlandsbane primært godsbane i fremtiden Fortetting/knutepunkt : Hva med Skien og Porsgrunn som Fremtidens byer? Gruppe 5 Spørsmålsstillingen var vanskelig for mange avhengigheter, med og uten, uklare forutsetninger Uavhengig av ny Grenlandsbane vil Bratsbergbanen være en tilbringertjeneste Frekvens på Bratsbergbanen er viktig for å få flere til å pendle med tog og for å få bedre korrespondanse med Sørlandsbanen. Reise på Bratsbergbanen konkurrerer i tid med bil i dag. Redusert reisetid er derfor ikke viktig. Elektrisk Bratsbergbane (hele veien) er viktig for å øke fremføring hastighet Notodden-Grenland. Intercity-konsept på eksisterende Sørlandsbane når Grenlandsbanen bygges. Sørlandsbanen må ha kortere reisetid. Godstransport på eksisterende Sørlandsbane er svært viktig. Hvis ny Grenlandsbane bygges, kan indre Telemark (eksisterende bane) fungere som lokalbane med flere stopp. Fortetting av boliger og næring rundt stasjoner som har togstopp er viktig uansett. Godstransport er lite aktuell på Bratsbergbanen. Bruken av Bratsbergbanen og Sørlandsbanen er viktig også for Kongsberg. Mulighet for tog Kongsberg- Grenland-Torp bør ses på Side 21 av 23

22 4 Videre arbeid Denne rapporten som dokumenterer innspillene fra medvirkningssamlingen vil bli sendt ut til alle deltakere. Innspillene tas med i det videre arbeidet med strekningsvise utviklingsplaner for Sørlandsbanen og Bratsbergbanen. Videre vil Jernbaneverket ferdigstille de analyser og vurderinger som skal gjøres for innspill til NTP. Vi understreker at de strekningsvise utviklingsplanene vil være gjenstand for kontinuerlig videreutvikling og oppdatering. Noen av utredningstemaene i videre arbeid med strekningsvise utviklingsplaner er: Sammenheng mellom små og store tiltak, investeringer og vedlikehold pakker med tiltak? Driftsarealer/spor for å kunne gjennomføre feilretting og forebyggende vedlikehold Hensettings- og vendeanlegg for å kunne betjene banen Innfartsparkering Stasjons- og knutepunktsutvikling Samspill med øvrig kollektivtrafikk Vurderingene vil også bli sett i sammenheng med andre utredninger i Jernbaneverket. Disse er: Høyhastighetsutredningen og KVU InterCity påvirker utredningene for Sørlandsbanen. Disse vil være kommet så langt til høsten 2011, at vi vil kunne få innspill før endelig rapport. Stasjonsstruktur og stoppmønster henger nøye sammen med kjøretids- og kapasitetsvurderinger og vil inngå i de endelige vurderingene Side 22 av 23

23 5 Vedlegg VEDLEGG 1: PRESENTASJON SIGRID LERUD PROSJEKTLEDER STREKNINGSVISE UTVIKLINGSPLANER VEDLEGG 2: PRESENTASJON TORSTEIN FJELD SAMFERDSELSRÅDGIVER, TELEMARK FYLKESKOMMUNE VEDLEGG 3: UTSENDT INVITASJON OG DELTAKERLISTE TIL MEDVIRKNINGSSEMINARET Side 23 av 23

24 Strekningsvis utviklingsplan Sørlandsbanen og Bratsbergbanen

25 Hva er strekningsvise utviklingsplaner? Forholdet til andre utredninger Fremdrift og milepæler Resultater av analyser fase 1 Forslag til mål for strekningen Utfordringer og videre utredninger

26 Strekningsvise utviklingsplaner skal: Konkretisere Jernbaneverkets strategi Være et verktøy for kommunikasjon vise helhet og grunnlag for prioriteringer Forenkle JBVs arbeid med konkret planlegging

27 Rolle i JBVs planverk: Nasjonal transportplan JBVs Handlingsprgram Jernbaneverkets perspektivutredning mot 2040

28 Sammenheng med andre JBV-utredninger Stasjons- og knutepunktsutvikling KVU InterCity Høyhastighet

29 Fremdriftsplan Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Overordnet landsdekkende analyse 2040-perspektiv Utviklingsplan Sørlandsbanen og Bratsbergbanen Mål og strategier Analyse av infrastruktur, kostnader, markedsrespons Input NTP rullering Stasjonsstruktur KVU InterCity Høyhastighet

30 Fase perspektivet Bruk av scenarier som verktøy viser handlingsrom (Scenarie viser beregningsalternativ) Scenario 2 Scenario 3 Scenario 1 Forbedringer vi oppnår ved å gjennomføre spesifiserte prosjekter i inneværende NTP Utvidet kapasitet gjennom Oslo. Flaskehaler på strekningene utenfor Jernbanenettet legger ingen begrensninger for tilbudet Prinsipp om trinnvis økning i togtilbudet i form av økt frekvens og redusert reisetid

31 SCENARIO 1 Lavt tilbudsnivå MARKEDSRESPONS KRAV TIL KAPASITET UTBYGGINGSBEHOV OG -KOSTNAD SCENARIO 2 Middels tilbudsnivå MARKEDSRESPONS KRAV TIL KAPASITET UTBYGGINGSBEHOV OG -KOSTNAD OPTIMALISERING Utviklingsstrategi 2040 Definere tibudsnivå for person-og godstransport med frekvens og reisetid som samlet gir et investeringsnivå som tilsvarer et optimaliseringsperspektiv Underlag: transportmodellres. og grundige kapasitetsanalyser Ambisjon for banens rolle i transportsystemet: godstransport, lokaltog, regiontog Utviklingsbehov: nødvendige tiltak og utbyggingsbehov kostnadsoverslag, (nytte-kost) SCENARIO 3 Høyt tilbudsnivå MARKEDSRESPONS KRAV TIL KAPASITET UTBYGGINGSBEHOV OG -KOSTNAD Utviklingsstrategi 2023 Tiltak på kort sikt: Rekkefølge hvordan få effektraskt. Ruteplan 2023 med tilhørende handlingsprogram

32 Fjerntrafikk Oslo Stavanger og nærtrafikk i Stavanger Persontransport Frekvens Reisetid Stoppmønster Kommentar Oslo 6 pr.d *) 04:30 Dagens situasjon: Kristiansand Kristiansand 5 pr.d *) 02:00 Samme stasjons-mønster som i *) togpar Oslo Stavanger Egersund dag Egersund - 30 min 01:07 07:37 Stavanger Scenario 1 0+ Oslo Stavanger Oslo Kristiansand 2t 04:10 07:07 Optimalisering av dagens sy stem Kristiansand Egersund Egersund - Stavanger Oslo Scenario 2 Kristiansand Kristiansand Oslo Stavanger Egersund Egersund - 06:00 Stavanger Oslo Scenario 3 Kristiansand Kristiansand Oslo - Stavanger Egersund Egersund - 05:30 Stavanger 6 pr.d *) 01:50 *) togpar 20 min 01:07 2t 03:20 1t 01:40 15 min**) 01:00 1t 01:30 15 min**) 01:00 Forutsetter samme stasjonsmønster som i dag **) Både regiontog og lokaltog pport -94 1t 3:00 *) *) Forutsetter utby gd Sør-Vestbane **) Både regiontog og lokaltog Delv is alt. 1PU i moderniseringsra

33 Fjerntrafikk Oslo Stavanger og nærtrafikk i Stavanger A v g a n g e r /d ø g n Stavanger - Sandnes Sandnes - Nærbø Nærbø - Egersund Egersund - Kristiandsand Kristiandsand - Oslo (Kristiansand - Nordagutu) P a s s a s je r e r /d ø g n g Sc1 Avg/døgn Sc2 Avg/døgn Sc3 Avg/døgn Sc1 Passasjerer Sc2 Passasjerer Sc3 Passasjerer

34 Sørlandsbanen til Kongsberg 2040 lav 2040 middels 2040 høy Lokaltrafikk Kongsberg - Oslo 30min 30min 15min Fjerntrafikk* 2t 2t 1t Gods* Redusert reisetid lokaltrafikk Kongsberg Eidsvoll. 6 par pr døgn 10 par pr døgn 20 par pr døgn 0 min 10 min 20 min *lav har annet trafikkeringsmønster enn middels og høy

35 Trafikkmønster med Ringeriksbanen og Grenlandsbanen Dagens situasjon og lav Middels og høy Hokksund Drammen Hokksund Drammen Sandvika Fjerntog Bergen Lokaltog til Kongsberg Fjerntog Kr. Sand/Stavanger IC-tog Vestfold

36 Sørlandsbanen Kongsberg Skorstøl og Bratsbergbanen Rute Frekvens tid (min) Reisetid Grunnrute Makstime tt:mm Kongsberg- Skorstøl (Vegårdshei) Bratsbergbanen : :00

37 Sørlandsbanens vestre del i 2040 Figur 8.2: Driftskonsept optimalisert scenario for Sørlandsbanen Grønne linjer er lokaltog, røde regiontog, sorte godstog. Blå linje er Arendalsbanen mens gul linje er nytt lokaltogkonsept Kongsberg-Sørlandsbanen.

38 Optimalisering gjort på overordnet nivå. Strategiske vurderinger i forhold til banens rolle. Detaljering må skje ut fra lokal kunnskap om bane og marked.

39 Hastighetsprofil

40 Planoverganger Hjuksebø - Notodden Nordagutu - Porsgrunn Nordagutu - Skorstøl Kongsberg - Nordagutu

41 Utkast til samfunnsmål for Sørlandsbanen og Bratsbergbanen eierperspektivet virkningen for samfunnet Sørlandsbanen (strekningen Drammen - Kongsberg) Sørlandsbanen skal bidra til å styrke bybåndet i Buskerudbyen samt til å sikre at Buskerudbyen ytterligere integreres i Osloområdet som en samlet arbeids-, bolig-og serviceregion og gjøre det mulig at trafikkveksten tas kollektivt. Banen skal bidra til at næringslivets transportbehov mellom Østlandet (Alnabru) og Sørlandet og Stavangerregionen kan bli tilfredsstilt mer effektivt.

42 Sørlandsbanen (strekningen Kongsberg - Neslandsvatn - Stavanger) Sørlandsbanen skal være den foretrukne transportmåten for gods mellom Oslo, Kristiansand og Stavanger. Godstransport på jernbane skal dobles innen 2020 og tredobles innen Fjerntog skal være konkurransedyktig med fly og ekspressbuss på strekningene Oslo-Kristiansand og Kristiansand-Stavanger. Bratsbergbanen Bratsbergbanen skal bidra til regional utvikling ved å sikre en konkurransedyktig transportforbindelse mellom øvre og nedre Telemark.

43 Utfordringer og videre utredninger Hvordan sikre et robust jernbanetilbud? Pakketenkning store og små tiltak Tilstrekkelige arealer til vedlikeholdsmateriell for rask feilretting Arealutvikling rundt knutepunktene Tilstrekkelige arealer for innfartsparkering Bussmating inn mot knutepunktene Utvikling av nye boligområder må bygge opp under jernbanens rolle i transportsystemet. Hvordan få til et velfungerende transportsystem som inkluderer Sørlandsbanen og Bratsbergbanen?

44 Status, framdrift og samspill med andre planprosesser Resultater fra overordnede analyser Dagens situasjon Samfunnsmål og viktige momenter videre

45 Målsetning for dagens arbeid Er forslaget til samfunnsmål dekkende? Hvordan skal vi takle tredelingen av Sørlandsbanen og samtidig ivareta sammenhengen? Hvilke effektmål skal vi legge til grunn for det videre arbeidet? Hva må til for å sikre at Sørlandsbanen og Bratsbergbanen styrker sin rolle som et attraktivt transporttilbud i konkurranse med privatbilen?

46 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kollektivnettet i Telemark Høyfrekvent ekspressbusstilbud Lavfrekvent buss-/ekspr.busstilbud Bane Viktige knutepunkter

47 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Telemark Rjukan Rjukanbanen Tinnosetbanen Bratsbergbanen mellom Notodden og Porsgrunn Sørlandsbanen mot Oslo Notodden Hjuksebø Nordagutu Skien Porsgrunn Brevik Vestfoldbanen Breviksbanen Sørlandsbanen mot Kristiansand

48 SØRVESTBANEN SØRVESTBANEN med Grenlandsparsellen En genistrek en liten strek på kartet som gir gjennombrudd for Norges beste og mest lønnsomme jernbaneprosjekt! Notodden Kongsberg Bø Brokelandsheia

49 TELEMARK FYLKESKOMMUNE

50

51 TELEMARK FYLKESKOMMUNE

52 TELEMARK FYLKESKOMMUNE

53 TELEMARK FYLKESKOMMUNE

54 TELEMARK FYLKESKOMMUNE

55 TELEMARK FYLKESKOMMUNE

56

57 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Bybanesløyfe gjennom Skien sentrum Bybane/trikkelinje Bybanetunnel Jernbanelinje Jernbanetunnel Byheis

58 VELKOMMEN STREKNINGSVIS UTVIKLINGSPLAN FOR SØRLANDSBANE KONGSBERG-NESLANDSVATN inkl. BRATSBERGB ANEN BRATTREIN Hotell, Notodden mandag 9. mai kl. 14:00 18:00 DAGSORDEN Tid DEL I: Informasjon/presentasjon 14:00-14:10 Velkommen v/erik Schüller, sjefingeniør, Jernbaneverket Strekningsvise utviklingsplaner v/prosjektleder Sigrid Lerud, Jernbaneverket Øst og Lars Rugtvedt, Jernbaneverket, Vest Hva er strekningsvise utviklingsplaner og forholdet til andre utredninger ifht Nasjonal transportplan Fremdrift og milepæler Resultater av analyser fase 1 Forslag til mål for strekningen Utfordringer og videre utredninger 14:55-15:10 Jernbanens rolle i kollektivsystemet og betydning for regionen v/torstein Fjeld, rådgiver, Telemark fylkeskommune 15:10-15:40 PAUSE med litt å bite i DEL II: Gruppearbeid 15:40-17:50 Introduksjon til gruppearbeid V/Ellen Winje Melander, Norconsult Oppgave 1 Innspill til samfunnsmål Oppgave 2: Innspill til reisetid, frekvens og stoppmønster og arealbruk/fortetting Utstilling oppgave 2: Gruppene presenterer sine innspill fra oppgavene for plenum. Pauser underveis DEL III: Avslutning 17:50-18:00 Kort oppsummering og litt om videre prosess v/erik Schüller, sjefingeniør, Jernbaneverket

59 DELTAKERLISTE FYLKESKOMMUNER Telemark fylkeskommune Buskerud fylkeskommune KOMMUNER Notodden kommune Drangedal kommune Skien kommune REGIONALE STATSETATER Statens vegvesen OPERATØRER KOLLEKTIV PERSONTRANSPORT NSB Persontog EIENDOMSUTVIKLER STASJONER OG KNUTEPUNKTER Rom Eiendom KONGSBERGREGIONEN Kongsbergregionen MIDT-TELEMARK FRA JERNBANEVERKET Plan og utvikling, Plan Øst Norconsult Magnus Straume Andreas Kjær Torstein Fjeld Runar Stustad Lise Wiik, ordfører Harald Sandvik, kommuneplanlegger Knut T. Haugen, formannskapet (frem til lunsj) Arne Etterstad, sektorleder Geir Arild Tønnesen, varaordfører Trond Lage Edvardsen, planenheten Gro Rønningen John Ove Svensli Dag Brekkan, strekningsleder Sørlandsbanen Terje Austenå, eiendomssjef region sør Jorid Sætre, prosjektsjef Jan Erik Innvær, daglig leder Vidar Landl, ordfører Kongsberg kommune (frem til lunsj) Erling Rønnekleiv Sigrid Lerud, prosjektleder Bodil Riis, senioringeniør Iselin Eng, overarkitekt godtatt Anne-Gro Ahnstrøm, senioringeniør Erik Schüller, sjefingeniør Cathrine Riis, informasjonsavdelingen Ellen Winje Melander Kristin Grenan