Informasjonsblad om ernæring fra TINE BA Nr 1, 2006 Sukker eller Smooties perfekt Tips ved kunstig søtning? etter trening mageproblemer

Transkript

1 Melkedråpen Informasjonsblad om ernæring fra TINE BA Nr 1, 2006 Sukker eller kunstig søtning? Smooties perfekt etter trening Tips ved mageproblemer

2 Naturlig eller kunstig nytelse? En halvliter brus, et kakestykke til kaffen og litt dessert etter middagen. Helgen utvides fra fredag og lørdag til å dekke de fleste av ukens dager. Sukkerinntaket blir farlig høyt, men hva skal vi gjøre når søthungeren melder seg og vann ikke gjør nytten? Er det da bedre å velge kunstig søtede produkter, eller er det også skadelig for helsa? Vi spør ekspertisen. Vibeke Landaas Ernæringsrådgiver, TINE BA Fakta om kunstige søtstoffer Kunstige søtstoffer er kjemisk syntetiserte stoffer som tilsettes maten for å gi en søt smak. De deles inn i intense søtstoffer og sukkeralkoholer: Intense søtstoffer er flere ganger søtere enn sukker ( ganger søtere) og utnyttes ikke av kroppen som energikilde. Derfor vil en matvare tilsatt søtstoffer i stede for sukker inneholde færre kalorier. De intense søtstoffene tillatt brukt i Norge er: acesulfam K (E950), aspartam (E951), cyklamat (E952), sakkarin (E954), sukralose (E955), taumatin (E957) og neohesperidin DC (E959). Sukkeralkoholer er like søte som sukker og gir nesten samme mengde kalorier. Effekten på blodsukker er imidlertid noe mindre, og de er ikke skadelige for tennene. Sukkeralkoholene kan gi diaré hvis de inntas i store mengder fordi de ikke tas fullstendig opp fra tarmen. Derfor er de ikke tillatt brukt i drikkevarer, og brukes mest i drops, tyggegummi og lignende. Eksempler på sukkeralkoholer er sorbitol, xylitol, mannitol og maltitol. - Kunstige søtstoffer har vært gjennom en lang rekke studier på dyr, og til dels også mennesker for å avdekke eventuelle helsefarer ved ulike doser, forteller Trine Husøy. Hun er seniorforsker ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt og medlem av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). For tiden sitter hun i en av ad hoc gruppene til VKM som har fått i oppgave å vurdere de helsemessige konsekvensene ved bruk av kunstige søtstoffer i stedet for sukker i leskedrikker og saft. Arbeidet skal være ferdig i løpet av høsten Hvis vi ikke inntar større mengder søtstoff Trine Husøy enn det som er anbefalt i ADI, tror jeg ikke det er noen grunn til bekymring, fortsetter hun. - ADI (akseptabelt daglig inntak) er den mengden vi kan få i oss hver dag i løpet av hele livet uten at det får helsemessige konsekvenser. Det er viktig å vite at det ligger innbakt en sikkerhetsmargin på 100 i ADI-verdien. Ved høyere inntak enn anbefalt reduserer vi denne sikkerhetsmarginen. Aspartam fremdeles trygt Et av de eldste og mest studerte søtstoffene vi har er aspartam. Aspartam er 200 ganger søtere enn sukker, og brukes i de fleste typer lettbrus og lettsaft. I fjor stilte en italiensk forskningsgruppe spørsmål ved sikkerheten av aspartam. Bakgrunnen var en ny studie som antydet at apartam kunne øke risikoen for leukemi hos rotter. Som en oppfølging av denne studien ble Europas mattrygghetsorgan, EFSA, bedt om å vurdere studien, og se om det var grunn til å endre dagens anbefalinger. Dette arbeidet er nå avsluttet, og EFSA har konkludert med at studien har store svakheter som gjør at det ikke er grunn til å revidere dagens ADI-verdi på 40 mg aspartam/kg kroppsvekt. I 1998 inntok nordmenn i snitt 0,8 g aspartam/kg kroppsvekt. Det er altså langt igjen til maksgrensen. Ikke kunstig søtstoff til små barn Kunstige søtstoffer anses altså som et trygt alternativ til vanlig sukker. Likevel anbefaler norske myndigheter at barn under 3 år ikke bruker disse søtstoffene. Hva skyldes dette? Trine Husøy forklarer: Barn er mer utsatt for å overskride ADI for enkelte søtstoffer. Grunnen til dette er at de inntar større mengder mat og drikke enn voksne i forhold til kroppsvekt. Det er derfor heller ikke lov å tilsette søtstoffer til produkter som er spesielt tiltenkt barn i denne aldersgruppen. Vi har i dag ikke data på det totale inntaket av kunstige søtstoffer hos norske barn, men resultatene fra VKMs arbeid vil avdekke hvor mye søtstoffer barn får fra brus og saft. Sukker eller kunstig sukker Hva skal vi da velge? Den naturlig søtede saften eller den kunstig søtede? Husøy er enig i at dette er et vanskelig spørsmål. Valget vil avhenge av den enkeltes situasjon. Vi vet at et for høyt sukkerinntak ikke er heldig. I arbeidet til ad hoc gruppen i VKM vil vi også vurdere effekter av høyt sukkerinntak og overvekt, og om kunstig søtede produkter kan være et bedre alternativ for overvektige personer. Sukkerforbruket i Norge er jevnt stigende og uavhengig av hvilke produkter vi velger bør vi kanskje mane til moderasjon, avslutter hun. TINE-produkter med kunsig søtning De siste par årene har TINE gjennomført en rekke tiltak for å redusere sukkerinnholdet i produktene. I tillegg til at mengden sukker er redusert i yoghurter og drikker, har man også lansert produkter der sukker er erstattet med aspartam. Dette er et alternativ til de som ønsker å redusere inntaket av sukker og kalorier. Foreløpig finnes aspartam i fire av TINEs produkter: Sans Yoghurt Jordbær og Eple/Pære (4x125 g), og to av isteene fra Fellesjuice; Lett IsTe Fersken og Ananas (1/2 liter). Mengden aspartam tilsatt er godt innenfor det som anses som trygt. Du kan faktisk spise over 37 beger med Sans Yoghurt daglig før den anbefalte maksgrensen for aspartaminntak er nådd. Nyheter! Sans er en serie magre meieriprodukter, som gjør det lettere for deg å leve sunt i hverdagen. Med Sans-produktene får du den gode smaken kombinert med lite fett og kalorier. Her er noen fristende nyheter. Sans Yoghurt med müsli Sans Yoghurt med müsli kommer i to nye gode smaker; Blåbær/ Bringebær og Vanilje. De inneholder kun 0,2 % fett og inneholder ingen kunstige søtstoffer. Müsliblandingen består av grove korn med tørket blåbær. Med sin gode, milde og naturlige smak er Sans Yoghurt med müsli et perfekt mellommåltid eller en rask frokost. Sans Yoghurt Bringebær Sans Yoghurt Bringebær er fyldig og har en deilig smak av bringebær. Sans Yoghurt inneholder kun 0,1 % fett og inneholder ingen kunstige søtstoffer. Prøv også Sans Yoghurt Vanilje. Sans Iskrem Sans Iskrem er en helt ny serie lett-is fra Diplom-Is. Dermed utvides Sans-serien fra yoghurt og ferskoster til iskrem. Du får den i 3 gode smaker: Vanilje, Røde bær og Eple, kanel & pinjekjærner. Sans Iskrem inneholder kun 4-5 % fett og mindre tilsatt sukker enn annen iskrem, men har den gode iskrem-smaken. Vil du vite mer om Sansproduktene? Gå inn på : 2 Melkedråpen 1/2006 Melkedråpen 1/2006

3 Sukker eller kunstig søtning? Informasjonsblad om ernæring fra TINE BA Smooties perfekt etter trening Tips ved mageproblemer Nr 1, 2006 Stor forskjell på innhold av antioksidanter i juice Det er nå målt innhold av antioksidanter i flere hundre norske matvarer, også forskjellige typer juice. Analysene viser at innhold av antioksidanter både i frukt og bær og i juice varierer svært mye. Anne Sofie Biong Forsker ernæring, TINE FoU Senter Alle vet at frukt og grønnsaker er viktige for god helse og for å forebygge livsstilssykdommer som kreft, høyt blodtrykk og hjerteog karsykdommer. Mye av den positive effekten tillegges antioksidantene, som kan nøytralisere skadelige stoffer i kroppen. Det finnes flere hundre forskjellige antioksidanter i frukt, bær og grønnsaker. Tilskudd av antioksidanter gjennom kosten, og ikke i form av piller, gir best beskyttelse mot sykdom, og dette er noe av bakgrunnen for ernæringsmyndighetenes anbefaling om 5 om dagen. Flere hundre matvarer analysert Professor Rune Blomhoff ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, har tatt initiativet til å måle innholdet av antioksidanter i flere hundre matvarer på det norske markedet. Matvarer innholder mange forskjellig antioksidanter, og Blomhoff tror at disse virker sammen og forsterker hverandre. Han mener derfor at det er viktig å vite hvor mye antioksidanter matvarene innholder, og har tatt i bruk en metode som kalles FRAP (ferric-reducing ability of plasma) for å måle innholdet av antioksidanter. Det viser seg at det er store forskjeller. Du kan lese mer om analysene på MANA i ny størrelse MANA Gul, Blå og Rød i 1 l kartong er nå skiftet ut med 0,75 l kartong med skrukork. MANA er 100 % juice uten tilsatt sukker og tilsetningsstoffer, men rik på antioksidanter. Mye antioksidanter i bær og frukt De fleste bær inneholder mye antioksidanter. Krekling, blåbær, bjørnebær, kirsebær og solbær er stappfulle, og nyper er rene antioksidantbombene. Granateple og sitrusfrukt har et høyt innhold, men også druer og plommer. Grønnsaker ligger noe lavere, men grønnkål, chilipepper, paprika og persille er rike på antioksidanter. Antioksidantinnhold i juice For å oppnå anbefalingen om 5 om dagen kan juice inngå som en av disse 5 grønne doser, men hvilken juice skal vi velge? Blomhoff har målt innholdet av antioksidanter i juice, og det viser seg at det også her er store forskjeller. Nedenfor ser du en oversikt over innholdet av antioksidanter i forskjellige juicer som markedsføres under flagget rike på antioksidanter sammenlignet med noen vanlige juicer. Det høye innholdet av antioksidanter i MANA Blå og Gul skyldes at fruktene og bærene er valgt ut spesielt på bakgrunn av sitt høye innhold av antioksidanter. Råvarene er skånsomt behandlet, slik at antioksidantene er best mulig bevart. MANA Blå (TINE) MANA Gul (TINE) Meierienes Druejuice (TINE) Gulrot & Appelsin (Coop) Granateplejuice (Nora) MANA Rød (TINE) Blåbær & Aronia (Coop) Meierienes Appelsinjuice (TINE) Totalt innhold av antioksidanter i juice 4 frukter (Nora) En liten MANA inneholder like mye antioksidanter som to epler, to pærer, to kiwi, to appelsiner og 150 gram druer til sammen! 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 mmol/100 g Smoothies perfekt etter trening Smoothies som er laget på yoghurt og frukt/bær er det beste alternativet til måltid etter trening. Det er fordi det er sunt, smaker godt og gir kroppen de næringsstoffene den trenger etter en treningsøkt. Christine Helle Ernæringsfysiolog, Olympiatoppen Fysisk aktivitet hvor både hjertet og musklene har jobbet hardt tapper kroppen for næringsstoffer. Det er spesielt væske, karbohydrat i glykogenlagrene og protein i muskelcellene som tappes. Vi vet fra forskning at alle som trener, restituerer seg raskere og bedre etter en treningsøkt hvis de får i seg karbohydrat, protein og væske relativt raskt etter at treningsøkten er avsluttet. Effekten av disse næringsstoffene er at karbohydratlagrene i musklene fylles opp igjen slik at du får mer energi til neste treningsøkt, og proteinene blir lagret i musklene slik at muskelvevet repareres igjen. Væskeinntak etter trening fører til bedre sirkulasjon og transport av næringsstoffer og avfallsstoffer til og fra musklene. Karbohydrat og protein første halvtimen For de som trener mye er det viktig å få i seg mat og væske som inneholder karbohydrat og protein i løpet av den første halvtimen etter avsluttet økt. Nærmere spesifisert skal de erstatte væsketapet med 150 prosent. Videre skal de ha i seg 1 gram karbohydrat og 0,25 gram protein per kg kroppsvekt. Smoothies er veldig godt egnet fordi det nettopp gir mye væske, protein fra yoghurt og karbohydrat fra frukt og bær. Smoothies gir også mye antioksidanter fordi det er laget på frukt og bær. Vi vet ikke sikkert om antioksidanter har noen effekt på restitusjon, men det diskuteres. Det er uansett bra å få i seg mye antioksidanter gjennom frukt, bær og grønnsaker for helsens skyld! Godt mellommåltid Et lite restitusjonsmåltid er ikke bare aktuelt for de som trener mye. Det er også nyttig etter rolig fysisk aktivitet, enten det er en tur i skogen eller en sykkeltur til stranden. Du henter deg raskere inn igjen og får mer energi senere på dagen når du får i deg væske og næringsstoffer etter fysisk aktivitet. Smoothies er ikke bare det perfekte restitusjonsmåltidet, det er også et sunt Mye ernæringsinformasjon på tine.no Lurer du av og til på hvorfor Biola er bra for kroppen? Eller hvor mye sukker det er i en yoghurt? Da kan det være greit å vite at denne informasjonen og mye annet kan du finne på tine.no. Denne våren reviderte TINE hjemmesidene på internett. I den forbindelse opprettet vi en egen seksjon på ernæring. Mange forbrukere og helsepersonell ringer til TINE Forbrukersenter og lurer på alt fra næringsinnhold, hvilken melkevariant de skal anbefale til barn, hvorfor noen melkevarianter er beriket med vitamin D osv. Nå kan de finne denne informasjonen og mye annet på ernæringssidene på tine.no. Melkedråpen Informasjon om ernæring fra TINE Faktaark om melk og ernæring Vi har også utarbeidet en rekke faktaark om ernæring knyttet til våre produkter. Det er bl.a lister over sukkerinnhold i TINEs yoghurter og laktoseinnhold i TINEs produkter, informasjon om melkeallergi og laktoseintoleranse og mye annet. Disse faktaarkene finner du også under ernæring på tine.no. Print de gjerne ut og gi de til pasientene dine hvis du ønsker det. mellommåltid. Eller et sunt alternativ når du har lyst på noe godt. Bytt for eksempel ut den gode og kalde iskremen med en like god og kjølende smoothies nå om sommeren! En smoothies om dagen kan hjelpe deg til å nå anbefalingen om å spise fem porsjoner frukt og grønnsaker hver dag. NYHET! DUS Smoothie med mye frukt og bær Denne våren lanseres to nye smakfulle og forfriskende nyheter; DUS Smoothie Jordbær/Eple og DUS Smoothie Bringebær/Boysenbær i 1/3 liter. De er basert på yoghurt og mye frukt og bær. Smoothie er en tiltagende trend både i Norge og Europa. DUS Smoothie er den eneste yoghurtbaserte smoothien på det norske markedet. Nyt den som tørstedrikk eller som et velsmakende lite måltid. Melkedråpen 1/2006 Melkedråpen 1/2006

4 Tips ved mageproblemer Mange foreldre opplever at barna får problemer med magen når de introduseres for fast føde. Heldigvis finnes det både gode og enkle råd som kan hjelpe. Kathrine C. Haavardsholm Klinisk ernæringsfysiolog, Småfolk Treg mage Barn som kun får morsmelk har svært sjelden problemer med magen. Så fort de begynner med annen mat enn morsmelk er det en del barn som får litt treg mage. Maltekstrakt er mye brukt som mageregulerende middel for små barn, ofte blandet i morsmelkerstatning, vann eller grøt. Maltekstrakt er mildt avførende, og det vanligste er å gi ca. 1 teskje av gangen. Sviskepuré eller sviskemos er også et velprøvd middel mot treg mage. Hjemmelaget sviskemos lages ved å bløtlegge svisker noen timer, før de kokes og moses til puré. Denne pureen kan fryses og gis i små porsjoner. Isbitbrett er praktiske fryseformer. SMåFOLK Sviskepuré er et lettvint alternativ. Ferdig sviskepuré inneholder kun svisker, vann og litt risstivelse. Noen skjeer som dessert eller i grøten hjelper ofte godt. Et høyt inntak Foto: A. Larsen/Jentestreker av fiber anbefales ofte til voksne med treg mage. Til barn anbefales vanligvis at man er litt mer forsiktig med høyt fiberinntak, men grove kornprodukter og mye frukt og grønnsaker kan trygt anbefales. Se etter barnegrøter som virker grove eller har et høyt fiberinnhold. Forsøk en liten teskje havrekli i grøten, men vær da samtidig ekstra oppmerksom på at barnet får nok å drikke. Et høyt fiberinntak uten tilstrekkelig væske, kan gjøre problemene værre. Nok væske er generelt et viktig stikkord for å holde magen i form. La gjerne barn som er plaget med treg mage få drikke noen slurker vann før måltidet, og avslutt også måltidet med rikelig å drikke. Pass også på at barnet drikker litt vann mellom måltidene. Løs mage Det finnes en del barn som generelt har litt for løs mage. Her kan det være viktig å vurdere mulige årsaker. Har den løse magen vart så lenge at det kan være mer enn en mageinfeksjon? Kan det være at barnet har laktoseintoleranse? Dette er svært sjeldent, men i så fall bør laktoserike melkeprodukter unngås. Har barnet gjennomgått en antibiotikakur? Da kan kanskje et tilskudd av probiotiske melkesyrebakterier hjelpe til å gjenopprette balansen i tarmen. SMåFOLK Flerkornsgrøt med LGG eller Biola-produktene inneholder Ny smak! Biola Yoghurt Jordbær i ½ liter Nå er nyheten Biola Yoghurt Jordbær kommet i butikken. Yoghurten inneholder kun 1,6 % fett. Biola Yoghurt Jordbær inneholder som resten av Biola-produktene den probiotiske melkesyrebakterien LGG, som har helsefremmende effekt. LGG er verdens best dokumenterte probiotiske melkesyrebakterie, og den kan virke styrkende på immunforsvaret og bidra til å skape balanse og harmoni i kroppen Biola er spesielt godt egnet for de som ønsker en god fordøyelse eller bruker antibiotika, folk i farta, barn i barnehage og gravide og ammende. Mindre fett og tilsatt sukker Samtidig med lanseringen av Biola Yoghurt Jordbær har vi redusert mengden fett og tilsatt sukker i all Biola Yoghurt i ½ liters beger. Tre probiotiske stammer i Biola Mye tyder på at det er gunstig å kombinere flere bakteriestammer samtidig i produktene istedenfor å bruke mye av kun èn stamme. På bakgrunn av dette har vi nå videreutviklet våre Biola-produkter, og tilsetter nå både bakteriestammene Lactobacillus acidophilus (A) og Bifidobacterium lactis (B) i tillegg til LGG. Velger du Biola får du med andre ord tre fluer i en smekk! Vil du vite mer om Biola og LGG? Gå inn på Foto: SCANPIX den gunstige probiotiske bakterien LGG som kan hjelpe. Har barnet et høyt inntak av fruktose? En del barn har dårlig absorpsjon av fruktose. Dette kan føre til kronisk løs mage. Mange barn drikker mye juice eller spiser mye av andre fruktoserike produkter. Litt mindre juicedrikking, og eventuelt å halvblande juicen med vann, kan være en god start. Dessuten er det lurt å se etter om mange av matvarene barnet spiser inneholder fruktose eller juicekonsentrater, eller om barnet spiser spesielt mye frukt i løpet av dagen. Gulrotpuré og modne bananer er eksempler på matvarer som kan virke stoppende. Probiotika og fiber er mageregulerende En velfungerende mage er viktig for hvordan vi har det i hverdagen. Både probiotika, altså levende bakteriekultur med dokumenterte helseeffekter, slik som LGG, og kostfiber har generelt god mageregulerende effekt. Det er også viktig å drikke nok, og særlig nå som det blir varmere i været. Helsesøsterens magetips ved forstoppelse nok væske! maltekstrakt i drikke eller grøt barnegrøt med høyt fiberinnhold sviskepuré frukt og grønnsaker. Helsesøster Hanne Grøn Småfolk Nyheter fra SMåFOLK SMåFOLK Jungeldessert er en ny, usukret og god fruktpuré for barn fra 8 måneder. SMåFOLK Jungeldessert har frisk smak fra eksotisk frukt banan, pasjonsfrukt, appelsin og ananas. Bruk den som dessert, pålegg eller smakstilsetning i grøt. SMåFOLK Flerkornsgrøt med LGG er en jernberiket barnegrøt for barn fra ett års alder. Grøten er usukret og inneholder den probiotiske melkesyrekulturen Lactobacillus rhamnosus GG (LGG), som har dokumenterte positive helseeffekter, blant annet på fordøyelsen og immunforsvaret. LGG er for øvrig den samme melkesyrebakterien som brukes i Biolaproduktene. SMåFOLK Sviskepuré fra 4 måneder kommer i et lite glass (135 g) og kan brukes som første introduksjon til fast føde, blandet i grøt eller som dessert. Sviskepuré er særlig kjent for sine gode egenskaper for å regulere magen. SMåFOLK Min første grøt av mais og havre er spesielt tilpasset barnets behov ved overgangen til fast føde. Min første grøt av mais og havre er ikke tilsatt sukker og har et naturlig lavt innhold av gluten og et høyt innhold av myseprotein. Den kan brukes fra barnet skal introduseres for fast føde, tidligst fra 4 måneders alder. Min første grøt av mais og havre er naturligvis jernberiket og beriket med andre vitaminer og mineraler i mengder tilpasset barnets behov. SMåFOLK Potetog rødspettepuré fra 6 måneder er fin som første introduksjon av fisk, og øker variasjonsmulighetene i barnas kosthold. SMåFOLK Potet- og rødspettepuré er uten tilsatt salt. Min først fra 4 mån Endelig e SMåFOL Passer u til fast fø Blandes En forde liknet me passet b beriket m Sviskepur Dessert svisker m middel Det finn hyllen i d Som sma føde og s måltid Ikke tilsa Forbruke ning; sva 6 Melkedråpen 1/2006 Melkedråpen 1/2006 Potet- og Barn bør Gir størr

5 Returadresse: TINE BA FoU Senter Pb 7 Kalbakken 0902 Oslo Kontroll sikrer trygge meieriprodukter Når du tar melkekartongen ut av kjøleskapet, og skjenker et glass iskald melk, skal du være trygg på at kvaliteten er på topp. På veien fra bås til bord har melka vært gjennom mange helsekontroller. Hanne Oppegaard Forskningsleder Trygg Mat, TINE Alle tar det som en forutsetning at maten vi spiser er trygg, og norske meieriprodukter regnes som svært trygge. De siste måneders E.coli-sak har for alvor satt mattrygghet på dagsorden i Norge. For å sikre høy kvalitet og trygghet, tar norske melkebønder millioner av prøver og TINE følger opp med mange hundre tusen tester på laboratoriet. Testing av melk på laboratoriet er en viktig del av kvalitetsarbeidet i TINE Friske kyr i en trygg verdikjede Et trygt sluttprodukt krever kontroll og innsats i alle ledd av verdikjeden. For et meieriprodukt starter kontrollen hos bonden og hans kyr. Trygt fôr til kua gir trygge produkter i den andre enden av verdikjeden. I Norge er det derfor streng kontroll av fôr for å hindre at det inneholder uakseptable nivåer av for eksempel sprøytemidler og miljøgifter. Avl og forebyggende helsearbeid har bidratt til at norske kyr er blant de friskeste i verden. Mange storfesykdommer er utryddet, og den norske kua har lavere forekomst av bakteriesykdommer som kan smitte til menneske enn sine medsøstre på kontinentet. Norske kyr bruker også betydelig mindre antibiotika enn europeiske kyr. På bondegården Kvalitetskontrollen starter med rengjøring av juret. Deretter skal det prøvemelkes fra alle fire spener, og bonden foretar en visuell kontroll av melka. Bonden skal også kontrollere at nedkjøling av melka foregår rett, og det skal være under 4 grader senest to timer etter melking. Når tankbilsjåføren entrer melkerommet er det opp med lokket og frem med nesen. Hvis melka lukter vondt, kan den bli avvist. Det er viktig at melka alltid holdes kald, og holder den 10 grader eller mer, stopper innpumpinga automatisk. På meieriet Inne på meieriet tar sjåføren to parallelle prøver før melka pumpes over til digre lagertanker. Hurtigtesten sikrer at det ikke er rester av penicillin i melka og bakterietesten sikrer at det ikke er for høye bakterietall. Fra melketankene tas det flere prøver, både til en grundigere antibiotikatest, lukt/ smak og en mer omfattende bakterietest. TINEs produkter er pasteurisert Selv om forekomsten av bakterier som kan smitte fra dyr til menneske gjennom matvarer er lav i Norge, blir all melk TINE bruker pasteurisert. Dette sikrer at det ikke er sykdomsfremkallende bakterier tilstede i produktene. Den videre kontrollen av melka, avhenger av om den skal drikkes eller bli til ost. Konsummelka testes på fettinnhold, protein, bakterier, lukt og smak. Parallelt blir melk satt på lager i kartonger, og testet ved utløpsdato. Emballasjen blir også testet med tanke på lysgjennomtrenging. Hvis så skjer, tar melka til seg smak fra andre næringsmidler i nærheten. Melk som går til ysting måles flere ganger både for saltinnhold og ph (surhetsgrad). Ferdig ost blir kontrollert mange ganger, blant annet for å avsløre om nye bakterier er kommet til i prosessen. I alle anlegg blir det dessuten tatt miljøkontroller, eksempelvis av luft, vann og sluk. Den norske kua er friskere og bruker mindre antibiotika enn andre europeiske kyr. Nye ingredienser nye utfordringer TINEs produkter inneholder mange andre ingredienser i tillegg til melk. Det kan for eksempel være råvarer fra fjerne himmelstrøk, som kaffe og kakao, eller tropisk frukt til yoghurt. Dette gir nye utfordringer, og stiller krav til underleverandører. TINE har i løpet av de siste årene gjort en gjennomgang av alle sine leverandører. En godkjent leverandør skal kunne garantere at råvarene de leverer ikke inneholder sykdomsfremkallende mikroorganismer eller helsefarlige kjemikalier. Nyhet! TINE IsKaffe Dobbel Latte Nå lanserer TINE en IsKaffe Dobbel Latte med mindre tilsatt sukker. Sammenlignet med de andre variantene av TINE IsKaffe så inneholder Dobbel Latte 50 prosent mindre tilsatt sukker og 60 prosent mer kaffe. TINE IsKaffe finnes nå i tre varianter; Cappuccino, Mocca og Dobbel Latte, og de kommer i 3 dl pakning. TINE IsKaffe - en iskald oppkvikker. TINE BA. Ansvarlig redaktør: Ernæringsrådgiver Lise Foss Andersen. Tlf e-post: lise.foss.andersen@tine.no. Innholdet i Melkedråpen kan benyttes, men angi gjerne kilde Melkedråpen 1/2006