Odda kommune. Klima- og energiplan

Transkript

1 Odda kommune Klima- og energiplan Sluttrapport,

2 Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og fremskrivinger 0. Innledning 1. Rammebetingelser 2. Nasjonal statistikk 3. Energibruk 4. Klimagassutslipp 5. Energiressurser 6. Framtidig utvikling II Tiltaksutvikling og gjennomføring 7. Tiltaksanalyse 8. Visjon, mål og organisering 9. Tiltak 2

3 Del 1 Faktagrunnlag og framskrivninger Odda mot syd. Kilde:

4 0.1 Innledning Bakgrunnen for initiativet - nasjonalt Kommunen er i en unik posisjon når det gjelder påvirkning av energibruk og utvikling, blant annet som den aktøren som har best styring og oversikt over utbyggingsplaner og mange andre saksområder i sin kommune. Kommuner har i tillegg mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen, og derfor har de mulighet til å påvirke lokalsamfunnet for å ta riktige valg i forhold til energi og miljø. Kommunene eier 25% av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20% av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet. Enova SF og andre statlige organisasjoner gir finansiell støtte til energiprosjekter som stammer fra kommunens klima- og energiplanlegging. 4

5 0.2 Innledning Bakgrunnen for initiativet - lokalt Klimaendringer som følge av menneskeskapt klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i fremtiden, må vi gjøre det der folk bor og arbeider. Odda kommune ønsker med denne planen å legge til rette for mer effektiv energibruk og reduserte klimautslipp i egen organisasjon og i lokalsamfunnet for øvrig. Planens hovedmål er at Odda kommune skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamålene ved å ta tak i sin andel av de sektorvise utslipp med en utslippsreduksjon på 20 % i forhold til dagens nivå innen Planen består av 2 deler; faktadel og tiltaksdel, hvor tiltaksdelen er den mest sentrale og viktigste. Her må alle tiltak som det søkes støtte til fra Enova være forankret for å kunne få innvilget søknader. I forbindelse med detaljplanleggingen av hvert enkelt tiltak bør det utformes klare delmål både på energieffektivisering, energikonvertering, energiproduksjon og reduksjon av klimautslipp. Planarbeidet er forankret i vedtak av Odda kommunestyre den 25. februar Med bakgrunn i en vedtatt prosjektplan nedsatte rådmannen i Odda ei prosjektgruppe som har utarbeidet denne planen i samarbeid med rådgivere i ECgroup AS. Prosjektgruppa har bestått av følgende medlemmer: Rådgiver Rolf Bøen, Odda kommune Driftsansvarlig Nett, Bjørn Ole Tveitnes, Odda Energi Fagleder bygg, Bjørn Haaland, Odda kommune Rådgiver i ECgroup AS Kristian Heide Ove Taranger Nesbø (Prosjektleder) 5

6 0.3 Nasjonal statistikk Kommunens rolle og tiltaksområder I en rapport fra CICERO fra 2005 anslås det at om lag 20 % av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk, og det er forutsatt at om lag 25 % av all transport er lokal transport. Utslipp knyttet til kommunale landbruksvirkemidler kommer i tillegg. Plan- og bygningsloven gir kommunene ansvar for Arealplanlegging Effektiv arealplanlegging reduserer utslipp fra transport gjennom fornuftig lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet av kollektivtrafikk. Kommunenes arealbruk kan også påvirke karbonmengden som er bundet i skog og jordsmonn ved for eksempel avskogning. Byggesaksbehandling Kommunen kan tilrettelegge bruk av fjernvarme og sette standard for energieffektivitet i nye bygg Tilrettelegging av transportsystem. Plan- og bygningsloven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering ved ny utbygging og ved bruksendringer, samt å utvikle gang-, sykkel- og turvegsystemet. Kommunene kan sette krav knyttet til klimagassutslipp fra private aktører som leverer varer og tjenester til kommunal drift. Bilde: * Kilde: st. meld. Nr. 34, Norsk klimapolitikk

7 1.1 Rammebetingelser Geografi Odda kommune ligger helt sørøst i Hordaland fylke, omkranset i vest av Folgefonna, og Hardangervidda i øst og sør. Kommunen grenser i nord til Ullensvang, i øst til Vinje, i sør til Suldal og Sauda, og i vest til Etne og Kvinnherad. Administrasjonssenter i kommunen er tettstedet Odda, som ligger lengst inne i Sørfjorden i Hardanger. Andre tettsteder i kommunen er Tyssedal, Røldal og Skare. Odda ble selvstendig kommune i 1913, da den ble skilt ut frå Ullensvang kommune. I 1964 ble Røldal slått sammen med Odda kommune. Store deler av arealet i kommunen består av høyfjell og isbreer, og over 90% av arealet høyere enn 600 moh. Med sine 1647 km2 er Odda den nest største kommunen i Hordaland. Odda er Hordalands viktigste kraftkommune med 20,8 % av fylkets kraftproduksjon. I alt 636 MW er utbygd, fordelt på elvene Suldalslågen (Røldal, 221 MW) og Tysso (Tyssedal, 419 MW). Opo, som renner gjennom Oddadalen, med tilløpet Austdøla og den kjente Låtefossen er varig vernet. I 2009 ble Odda, sammen med Rjukan, Notodden og Tyssedal, oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdsarvliste. (Store Norske Leksikon, Wikipedia) 7

8 1.2 Rammebetingelser Befolkning og bosetting Det bor i dag om lag innbyggere i Odda kommune. Bosetningen er i stor grad konsentrert til tettstedet Odda og bygdene Røldal, Skare og Tyssedal. 73% av innbyggerne i kommunen bor i tettstedet Odda. Folketallet i Odda kommune har vært minkende siden midten av 1960-årene, på grunn av redusert sysselsetting i industrien og begrenset antall alternative arbeidsplasser. Blant de 122 kommunene i vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal var Odda den kommunen som mista flest innbyggere i De siste 12 årene er innbyggertallet i kommunen redusert med mer enn 1000 innbyggere. Det er i alt boliger i Odda i (2009). Av disse er 40% eneboliger. Boliger i Odda, etter type (SSB 2009) 18 % 21 % 1 % 4 % 16 % 40 % Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper 8

9 1.3 Rammebetingelser Sysselsetting og næring Oddasamfunnet er bygd opp omkring den kraftkrevende industrien, som er basert på den gode tilgangen på elektrisk kraft. Om lag 5% av den elektriske kraftproduksjonen i Norge skjer med grunnlag i vannressursene fra Odda kommune. Industrien er dominert av primær jern- og metallindustri (70 % av industrisysselsettinga i 2003), metallvare- (14 %) og kjemisk industri (7 %). Næringslivet i Odda har to store nøkkelbedrifter; Boliden Odda, som produserer sink, sinklegeringer og aluminiumfluorid, og Eramet Tyssedal, som produserer titandioksid og råjern. SMB Odda er ei sammenslutning av 62 små og mellomstore bedrifter i Odda som representerer en samlet omsetning på ca.1,8 milliarder kroner (2008). SMB sitt hovedmål er å bidra til økt verdiskapning og utviklingsevne for de tilsluttede bedriftene, og samtidig bygge og utvikle gode relasjoner. Kommunen har en del turisttrafikk både i tettstedene, langs hovedveiene og i fjellet. Administrasjonssenteret Odda er også et viktig handelssenter og en viktig eksporthavn for industriprodukter. 14 % 1 % Sysselsetting i Odda (SSB 2008) 17 % 6 % 5 % 7 % 26 % 19 % 5 %

10 1.4 Rammebetingelser Transport og kommunikasjon med omverdenen Bil og lastebil: E 134 (Drammen Haugesund) går gjennom Odda. Fra denne fører Rv. 13 (Jøsendal Brimnes) nordover gjennom Oddadalen og langs østsida av Sørfjorden, gjennom bl.a. tettstedene Odda og Tyssedal. På vestsida av fjorden går Rv Fra E 134 i Røldal går to veier sørover til Rogaland, Rv. 13 til Sand og Rv. 520 til Sauda. Rv. 551 med Folgefonntunnelen (under Folgefonna) går fra Eitrheim i Odda til Løfallstrand der den møter Rv. 48. Buss: Tide og Nor-Way Bussekspress kjører ekspressbusser som passerer gjennom Odda. Tide kjører i tillegg rutetrafikk innad i kommunen. Odda Rutebuss hadde tidligere ansvar for rutetrafikken i kommunen, men fungerer i dag som et rent turbusselskap. Båt: Hardangerfjordekspressen (hurtigbåt) har daglige avganger mellom Rosendal i Kvinnherad og Bergen. Båten korresponderer med buss til og fra Odda, Husnes og Flesland. Fly: Bergen Lufthavn, Flesland ligger 130 km nordvest for Odda sentrum. Helganes Flyplass på Karmøy ligger 140 km fra Odda, i sørvestlig retning. Sørfjorden i Hardanger. Foto:

11 1.5 Rammebetingelser Avfall Odda kommune utfører sine egne renovasjonstjenester selv, og er ikke medlem av et interkommunalt avfallssamarbeid. Kommunen organiserer renovasjonstjenesten som en egen kommunal enhet. Kommunen hadde vanlig henteordning for restavfall fram til Siden da har kommunen praktisert ei bringeordning, der innbyggerne selv frakter avfallet (med unntak av spesialavfall) til felles oppsamlingsplasser. Det er i tillegg ei henteordning for papp fra bedrifter. Siden avfallsbehandlingsanlegget på Lindenes ble nedlagt i 1985, har kommunen ikke drevet med avfallsbehandling. Kommunen driver dermed kun med innsamling av avfall, mens transport og behandling blir håndtert av andre aktører (konkurranseutsatt) Kilde: Kommunedelplan Renovasjon Fraksjon Tonn 2009 Restavfall fra husholdninger 2252 Restfraksjon grovavfall 274 Matavfall og papir 612 Rent trevirke 283 Glass og metallemballasje 88 Papp 194 Jern/metall 152 EE-avfall og el-retur 160 Tekstiler 24 Farlig avfall 40 Behandlet trevirke 38 Hage-/parkavfall 30 Plast 24 Annet 7 Sum 4178 Avfallsmengder fra husholdnings- og næringsabonnenter 11

12 2.1 Nasjonal statistikk Energibruk og produksjon Total energibruk i Norge steg med om lag 14% fra 1990 til Dette skyldes i hovedsak økt strømforbruk og mer bruk av drivstoff til transport. Energi til transportformål utgjør nå over en fjerdedel av vårt totale energiforbruk, utenom energisektorene. Kraftintensiv industri og treforedling står for rundt tre fjerdedeler av energibruken i industrien. Innføring av ny vannkraftbasert energiproduksjon er nå begrenset i Norge. Derfor må det introduseres nye energikilder og forbruket må begrenses for å opprette kraftbalansen. 12

13 2.2 Nasjonal statistikk Klimagassutslipp Norges tildelte kvotemengde under Kyotoprotokollen er 250,6 megatonn CO2 -ekvivalenter for perioden , som tilsvarer 50,1 megatonn per år. Norges klimamål er å overoppfylle Kyoto-avtalen med 10%, men i 2008 lå utslippene i landet 7.4% over den tildelte kvoten. Mobil forbrenning har bidratt mest til økningen av klimagassutslippene i landet. Utslipp fra veitrafikk har økt med 33% i forhold til referanseåret. Klimagassutslipp i Norge i 2008 (Mt CO2 ekvivalenter), SSB Industri Olje- og gassvirksomhet Veitrafikk Andre mobile utslipp Landbruk Andre utslipp Prosentvis endring av klimagassutslippene i Norge, (SSB) Andre utslipp Landbruk Andre mobile utslipp Veitrafikk Olje- og gassvirksomhet Industri

14 2.3 Nasjonal statistikk Klimautslipp i norske kommuner (1) Når vi snakker om klimagasser, fokuserer vi gjerne spesielt på karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser. Disse gassene er viktige klimagasser, og konsentrasjonene av gassene i atmosfæren blir påvirket av menneskelig aktivitet. CO2 er den viktigste utslippskilden i de fleste kommuner. Utslipp av klimagasser er svært ujevnt fordelt i norske kommuner. Industri, veitrafikk, jordbruk og avfallsdeponier er de største utslippskildene i de fleste kommuner. 68 prosent av Norges klimagassutslipp kan knyttes til aktiviteter i befolkningen og næringslivet i kommunene. Resten, 32 prosent, kan relateres til våre havområder og i luftrommet, der petroleumsvirksomheten og luftfarten er de største bidragsyterne. 14

15 2.3 Nasjonal statistikk Klimautslipp i norske kommuner (2) Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser for hele landet var i ,7 tonn CO2 pr innbygger. De mest folkerike kommunene i Norge har i gjennomsnitt mindre utslipp av klimagasser pr innbygger enn mindre kommuner. Dette kan forklares ved at: Prosessindustrien har store klimautslipp, og er ofte lokalisert i mindre kommuner. Landbruket står også for store utslipp av metan og lystgasser. I byene er det ofte gode kollektive løsninger for persontransport og varme, samt at avfall forbrennes og ikke deponeres. I byer og tettsteder er boligene mindre, nyere og tettere bebygd

16 3.1 Energibruk Total energibruk i Odda kommune Total energibruk i Odda kommune i 2008 var 1315,4 GWh. Dette inkluderer både mobil og stasjonær forbrenning. Industri- og bergverkssektoren bruker 1099,1 GWh energi. Dette tilsvarer hele 84% av kommunens totale energibruk, og viser dermed industriens omfang i Odda kommune. Stasjonære brukergrupper (husholdninger og tjenesteytende sektor) bruker til sammen 122,5 GWh energi. Mobile kilder (veitrafikk og annen mobil forbrenning) bruker 92,2 GWh. (Energiforbruket innen primærnæring og skipsfart er for enkelhets skyld utelatt fra den grafiske framstillinga. Disse sektorene bruker henholdsvis 1 og 0,6 GWh energi. Når det gjelder det kildefordelte energiforbruket, viser den grafiske framstillinga at elektrisitet utgjør 87 % av det totale energiforbruket. Majoriteten av energiforbruket i husholdningene, den tjenesteytende sektoren og industrien er basert på elektrisitet. Husholdningene bruker i tillegg noe ved til oppvarming, mens industrien supplerer med gass og fyringsolje. Veitrafikken nytter fossile energibærere som bensin og diesel. 1 % 4 %2 % Energiforbruk i Odda, etter sektor, GWh (SSB 2008) 82, ,1 Energiforbruk i Odda, etter kilde, prosent (SSB 2008) 6 % 75,4 47,1 87 % Husholdninger Tjenesteyting Industri og bergverk m.v. Veitrafikk Annen mobil forbrenning Elektrisitet Bioenergi Gass Bensin Diesel 16

17 3.2 Energibruk Sammenlignet med andre kommuner i regionen (1) Oversikten til høyre viser det totale energiforbruket i Odda sammenliknet med andre kommuner i regionen. Sauda, Odda og Kvinnherad er alle kommuner der industri- og bergverksaktiviteten står for store deler av det totale energiforbruket. Vinje, Suldal og Etne kommune har ikke industri av samme betydning, og har tilsvarende lavere energiforbruk. For kommunene Sauda, Odda og Kvinnherad utgjør industri- og bergverkssektoren henholdsvis 83 %, 84 % og 88 % av det totale energiforbruket. I Vinje, Suldal og Etne er den tilsvarende andelen henholdsvis 1 %, 16 % og 10 % Energiforbruk, etter sektor, GWh (SSB 2008) Annen mobil forbrenning Skip Veitrafikk Industri og bergverk m.v. Primærnæring Tjenesteyting Husholdninger 17

18 3.2 Energibruk Sammenlignet med andre kommuner i regionen (2) Diagrammet øverst til høyre viser energibruk pr innbygger. Oversikten viser store forskjeller i energiforbruk mellom de kommunene som har mye industri og de som har lite. Det nederste diagrammet viser energiforbruket i de samme kommunene, der industri- og bergverkssektoren er utelatt. I dette tilfellet er størrelsesforholdet motsatt. Alle de tre industrikommunene som i virkeligheten har mye høyere energibruk, har lavere energibruk enn de tre andre kommunene når industrisektoren er utelatt. Dette viser den enorme betydningen industrien har i Odda, Sauda og Kvinnherad. Odda har om lag samme energiforbruk pr innbygger som nabokommunene innen husholdning, tjenesteytende sektor og veitrafikk. Det er lite primærnæring i kommunen Energiforbruk pr. innbygger, kwh (SSB 2008) Annen mobil forbrenning Skip Veitrafikk Industri og bergverk m.v. Primærnæring Tjenesteyting Husholdninger Energiforbruk pr. innbygger eks. industri, kwh Annen mobil forbrenning Skip Veitrafikk Primærnæring Tjenesteyting Husholdninger

19 3.3 Energibruk De største kraftbrukerne i Odda - oversikt Den samlede mengden elektrisk strøm som ble overført via Odda Energi sitt nett til alminnelig forbruk var i ,6 GWh. Av disse er følgende forbrukere de største (eks industri): Odda kommune NLI Coop Mega Odda Plast 14,0 GWh 3,6 GWh 1,0 GWh 0,6 GWh Vi har flere industrivirksomheter med betydelig strømforbruk: AS Tyssefaldene Hydro Energi 5,5 GWh 2,8 GWh I Odda er det i dag to virksomheter innenfor kategorien kraftkrevende industri. Disse har følgende strømforbruk: Boliden Eramet T&I 683 GWh 340 GWh Tallene som er presentert over er elektrisitetsforbruk. Det er i denne sammenheng ikke kartlagt om noe av dette forbruket er knyttet til oppvarming eller prosessvarme. 19

20 3.4 Energibruk Bruk av naturgass til industrielle formål Som energiflytdiagrammet i pkt 3.7 viser, brukes naturgass og oljeprodukter til ulike industrielle energi formål i Odda. Naturgass: Oljeprodukter ca. 55 GWh ca. 10 GWh Vi har i denne sammenheng ikke hentet inn fullstendig informasjon om dette forbruket, men antar den største brukeren er Boliden / NORALF. Nøkkelinformasjon om Boliden / NORALF er: Produserer aluminiumfluorid (AlF3) samt bi-produktet anhydritt (CaSO4). AlF3 brukes som tilsatsmiddel ved elektrolyse av aluminium. Ca. 15 kg AlF3 brukes for å produsere 1 t Aluminium metall. Kapasitet tpa (40000tpa) Bilde: Gassbrenner ved NORALF Bruk av naturgass / LNG ved Boliden / NORALF: Erstattet tidligere bruk av tungolje (1997) og lettolje (2004) Forbruk ca. 70 t LNG / uke Tre stykk gassbrennere Flusspattørke Hydrataktivering (kalsinering) Rulleovn

21 3.5 Energibruk Energibruk i kommunale bygg og anlegg (1) Oversikten til høyre viser de største kommunale energibrukerne i Odda, med tal for Tallene er ikke graddagskorrigerte. Det samlede strømforbruket i kommunale bygg og anlegg er for 2009 ca. 14,6 millioner kwh. Odda kommune eier og har driftsansvar for totalt ca x m2 bygg.

22 3.5 Energibruk Energibruk i kommunale bygg og anlegg (2) Diagrammet til høyre gir en oversikt over energibruken i kommunale bygg og anlegg i Odda. Tallene er for 2009, og er ikke graddagskorrigert. Bygninger knyttet til oppvekstsektoren står for 31 % av forbruket, mens bygg knyttet til helse- og sosialsektoren står for 22 %.

23 3.6 Energibruk Enøk i kommunale bygg 1992: Oppstart med generelt energiøkonomiseringsarbeid i kommunale bygg i Odda. o Energiregnskap for alle kommunale bygg, kurs for driftspersonale, energiledelse (1996) o Enøkanalyser for utvalgte bygg i samarbeid med e-verket 1996: Odda kommune blir med i det nasjonale bygningsnettverket for effektiv energibruk gjennom det regionale enøksenteret Vestnorsk Enøk AS. o Enøkanalyser for alle større bygg, samt egen enøkplan o Investering i SD-anlegg o Ombygging/fornying av varmeanlegg og ventilasjon o Utfasing av gamle oljekjeler Energiforbruket ble i perioden redusert med ca. 2,5 GWh. Det er i dag 10 bygg med SD-anlegg som dekker ca m2. I senere tid har fokus på enøkarbeidet vært å drifte SDanleggene optimalt, og det er innført styring via nettportal. Det er fremdeles stort enøkpotensial i kommunen, med tanke på ombygging av tekniske anlegg, etterisolering, utskifting av vinduer og videre utbygging av SD-anlegg. Planlagte enøk-tiltak I kommunen: o Energimerking av bygg over 1000 m2, samt energivurdering av tekniske anlegg etter energimerkeforskriften. Når energimerking er utført, vil det bli utarbeidet rapporter som beskriver hvilke tiltak som gjør byggene mer energieffektive.

24 3.7 Energibruk Energiflytdiagram for Odda kommune 2008 (GWh) 24

25 3.8 Energibruk Strømnett (1) generelt Odda Energi AS er områdekonsesjonær, og eier og driver strømnettet i kommunen. Dagens infrastruktur for energi er bygd opp rundt distribusjon av elektrisk kraft. Innmating til Odda kommune skjer over en 300 kv linje i Tyssedal, via 66 kv linje/kabler med transformering til 12/22 kv i Odda, Tyssedal og på Eitrheim. Innmating til Røldalsområdet skjer via Nesflaten over 300 kv-linje med transformering til 22 kv i Røldal eller via 22 kv linje fra Nesflaten til Røldal. Ut fra disse transformatorstasjonene er det et høyspent fordelingsnett som fører krafta ut til de lokale nettstasjonene der nettkundene er tilknyttet et lavspentnett. Odda Energi AS har rustet opp 22kV nettet mellom Odda og Røldal og har nå to alternative innmatinger. Transformatorkapasiteten 66/22 kv i Odda er økt blant annet for å kunne ta i mot kraftproduksjonen ved småkraftverkene langs linjetrasen i Oddadalen. Distribusjonsnettet til alminnelig forsyning i Odda kommune er bygd opp med 12/22 kv kabel- og luftnett, der kabelnettet utgjør 59% av det totale høyspentnettet. Nettet er bygd med god kapasitetsreserve, og det er i dag ingen spesielle flaskehalser i nettet. Tungindustrien i Odda forsynes via 66 kv linjer/kabler fra Tyssefaldene, og har egne bedriftsnett. (LEU 2007).

26 3.8 Energibruk Strømnett (2) relatert til ny kraftproduksjon Med bakgrunn i mulig utbygging av vannkraftanlegg i Røldalsområdet, er det på initiativ fra Odda Energi, Suldal Elverk og Statnett gjennomført en studie. Denne studien konkluderer foreløpig slik (alle kostnader er basert på estimat og er foreløpige). Vi viser ellers til kap. 5.1 i denne rapporten. Sammen med de to kraftverkene (ca 20 MW) som Hydro Energi allerede mater inn på 22 kv nettet er kapasiteten på 20MW maks utnyttet. Ved utbygging av ny småkraft trengs en nettkapasitet i 22 kv nettet i Røldal for å kunne ta i mot en produksjon på ca 332 GWh og installert effekt på ca 110 MW. Investeringer i nye nettanlegg er estimert til (foreløpige kostnader pr. 2010) 157 MNOK. Kilde: Odda Energi

27 3.9 Energibruk Fjernvarmenett (1) - eksisterende anlegg i Tyssedal Det er i dag ett fjernvarmeanlegg i kommunen, i nedre Tyssedal. Anlegget ble bygd i 2001, primært for å forsyne Tysso 1 kraftstasjon med spillvarme fra nabofabrikken Eramet. I 2004 koblet AS Tyssefaldene seg på nettet for å forsyne kontorlokalene på kraftstasjonen med varme. Siden anlegget ble satt i kontinuerlig drift i 2004, har også Festiviteten (festlokale og samfunnshus), Tyssedal Hotell og Verkstadbygget med Statkraftstova (møtelokale) blitt påkoblet. Anlegget leverte 1,84 GWh spillvarme i Samlet varmeleveranse i perioden er 8,9 GWh. Med utgangspunkt i en strømpris på 90 øre/kwh er det regnet ut at det er spart om lag 7 millioner kroner på bruk av spillvarme i stedet for elektrisitet. I regnestykket er det tatt med 1 million kroner for årlige strømkostnader og drift, vedlikehold og service på anlegget. Hele fjernvarmeanlegget ble nedbetalt i løpet av 4 år. I tillegg til de nevnte byggene er det installert vannbårent varmesystem i Naustbakken 3 (Hardanger Fjellfisk AS og Odda Røde Kors Hjelpekorps) og Naustbakken 7 (det gamle administrasjonsbygget), så den årlige varmeleveransen fra fjernvarmeanlegget er forventet å øke i tida framover. Energiregnskap Bygg Tysso 1 kraftstasjon AS Tyssefaldene ventilasjon Statkraftstova Verksted Totalforbruk pr. år

28 3.9 Energibruk Fjernvarmenett (2) - nytt anlegg i Odda sentrum Hardanger Fjernvarme AS har søkt konsesjon til utbygging av et nytt fjernvarmeanlegg som dekker utbyggingsområdene Almerket, den gamle smelteverkstomta, samt eksisterende bygg med vannbårne varmeanlegg. I henhold til reguleringsplaner for Odda kommune, er disse utbyggingsområdene regulert til blant annet hotell, kontorbygg, forretningsbygg og boligområder. Grunnlasten til varmeforsyninga skal dekkes med varmepumper og vann fra en gammel vannforsyningsledning fra Sandvinvatnet. Spiss- og reservelast vil bli dekket ved hjelp av el-kjeler. Planlagt installert effekt er ca. 2,2 MW grunnlast og 4,8 MW spisslast. Fjernvarmeanlegget blir delt i to deler med tanke på energiforsyning; kunder med vannbårne varmeanlegg for lavtemperatur og kunder med vannbårne varmeanlegg for høytemperatur. Varmeforsyninga er kartlagt til henholdsvis 2,1 GWh og 4,7 GWh for lav- og høytemperaturkrets når anlegget er fullt utbygd. Konsesjonsområdet ligger sentralt i Odda og er i hovedsak avgrenset av elva Opo i øst - med unntak av noe areal i sørøst, Bustetungata/Opheimsgata i vest, Bustetungata/Hjøllovegen i sør og fjorden i nord. Det omsøkte arealet er om lag 0,4 km2. De samlede investeringskostnadene i forbindelse med fjernvarmeanlegget er estimert til 26,3 millioner kroner. Planlagt byggestart er vinteren/våren 2011, med første varmeleveranse sommeren Kilde: Hardanger Fjernvarme AS Kart over konsesjonsområdet med varmesentral og hovedrørledning.

29 4.1 Klimagassutslipp Klimagassutslipp i Odda Sektorvis Det totale klimagassutsleppet i Odda kommune var CO2-ekvivalenter i Utslippet er til de grader dominert av aktiviteten frå industri- og bergverkssektoren, som står for utslipp av tonn CO2- ekvivalenter (92% av totalutslippet i kommunen). Med dette står Odda for 4 % av utslippet fra industri- og bergverksektoren i Norge sett under ett. Veitrafikken (personbiler, lastebiler og busser) står for 6 % av utslippet i kommunen. De resterende to prosentene er fordelt mellom sektorene husholdning, tjenesteyting, primærnæring og andre mobile kilder. Klimagassutslipp i Odda, fordelt på sektorer CO2-ekvivalenter (KLIF 2008) 6 % 92 % Oversikten over utslipp har følgende begrensninger: Utslippene fra mobile kilder er begrenset til det som skjer innenfor kommunegrensene. Således er for eksempel utslipp fra flytrafikken i svært liten grad med. Utslipp fra produksjon av varer som importeres, er ikke med. For eksempel utslipp fra produksjon av kunstgjødsel 29

30 4.2 Klimagassutslipp Sammenlignet med norske kommuner Klimagassutslippet i Odda er beregnet til 52,8 tonn CO2 pr innbygger. Dette er mange ganger høyere enn gjennomsnittet for norske kommuner som i 2005 ble beregnet til 7,7 tonn CO2 pr innbygger. For kommunene i Hordaland er gjennomsnittet 9,1 tonn CO2 pr innbygger. Det høye klimagassutslippet i Odda skyldes tungindustrien, som er veldig dominerende for både den samle energibruken og det totale klimagassutslippet. Industrien benytter for det meste vannkraft, men også en del naturgass og noe olje. Hordaland: 9.1 Odda: 52,8

31 4.3 Klimagassutslipp Odda sammenlignet med andre kommuner tonn CO2 Norge Hordaland Sauda Vinje Odda Suldal Etne Kvinnherad Befolkning Stasjonær forbrenning Industri Annen næring Husholdninger Annen stasjonær forbrenning Prosessutslipp Industri Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder Veitrafikk Personbiler Lastebiler og busser Skip og fiske Andre mobile kilder Totale utslipp

32 4.4 Klimagassutslipp Odda sammenlignet med andre tonn CO2 per innbygger Norge Hordaland Sauda Vinje Odda Suldal Etne Kvinnherad Befolkning Stasjonær forbrenning 1,960 2,710 0,557 0,502 2,194 0,262 0,806 0,635 Industri 1,586 2,348 0,340 0,003 1,971 0,017 0,591 0,394 Annen næring 0,198 0,176 0,142 0,308 0,122 0,134 0,108 0,137 Husholdninger 0,133 0,131 0,076 0,191 0,101 0,111 0,107 0,104 Annen stasjonær forbrenning 0,043 0,055 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Prosessutslipp 2,902 4,007 50,732 2,134 47,117 5,441 4,364 20,733 Industri 1,711 3,240 49,628 0,015 46,487 0,015 0,015 18,957 Deponi 0,217 0,270 0,268 0,261 0,211 0,323 0,004 0,049 Landbruk 0,895 0,427 0,772 1,754 0,349 5,041 4,279 1,650 Andre prosessutslipp 0,080 0,070 0,063 0,104 0,071 0,063 0,066 0,076 Mobile kilder 2,648 2,427 1,887 6,461 3,457 7,036 5,217 3,009 Veitrafikk 2,065 1,842 1,415 4,830 2,992 2,745 3,561 1,670 Personbiler 1,521 1,401 1,046 3,520 2,078 1,937 2,254 1,302 Lastebiler og busser 0,544 0,441 0,369 1,310 0,914 0,808 1,307 0,369 Skip og fiske 0,085 0,201 0,040 0,002 0,023 0,594 0,385 0,474 Andre mobile kilder 0,498 0,385 0,433 1,629 0,442 3,697 1,271 0,865 Totale utslipp per innbygger 7,510 9,144 53,177 9,096 52,769 12,740 10,387 24,376

33 4.5 Klimagassutslipp Odda sammenlignet med andre % utslipp per sektor Norge Hordaland Sauda Vinje Odda Suldal Etne Kvinnherad Befolkning Stasjonær forbrenning 26,1% 29,6% 1,0% 5,5% 4,2% 2,1% 7,8% 2,6% Industri 21,1% 25,7% 0,6% 0,0% 3,7% 0,1% 5,7% 1,6% Annen næring 2,6% 1,9% 0,3% 3,4% 0,2% 1,1% 1,0% 0,6% Husholdninger 1,8% 1,4% 0,1% 2,1% 0,2% 0,9% 1,0% 0,4% Annen stasjonær forbrenning 0,6% 0,6% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Prosessutslipp 38,6% 43,8% 95,4% 23,5% 89,3% 42,7% 42,0% 85,1% Industri 22,8% 35,4% 93,3% 0,2% 88,1% 0,1% 0,1% 77,8% Deponi 2,9% 3,0% 0,5% 2,9% 0,4% 2,5% 0,0% 0,2% Landbruk 11,9% 4,7% 1,5% 19,3% 0,7% 39,6% 41,2% 6,8% Andre prosessutslipp 1,1% 0,8% 0,1% 1,1% 0,1% 0,5% 0,6% 0,3% Mobile kilder 35,3% 26,5% 3,5% 71,0% 6,6% 55,2% 50,2% 12,3% Veitrafikk 27,5% 20,1% 2,7% 53,1% 5,7% 21,5% 34,3% 6,9% Personbiler 20,3% 15,3% 2,0% 38,7% 3,9% 15,2% 21,7% 5,3% Lastebiler og busser 7,2% 4,8% 0,7% 14,4% 1,7% 6,3% 12,6% 1,5% Skip og fiske 1,1% 2,2% 0,1% 0,0% 0,0% 4,7% 3,7% 1,9% Andre mobile kilder 6,6% 4,2% 0,8% 17,9% 0,8% 29,0% 12,2% 3,5% Totale utslipp 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

34 4.6 Klimagassutslipp Klimagassutslipp i området - sektorvis Som framstillingene til høyre viser, har omfanget av industri- og bergverksaktiviteten stor betydning for utslippsnivået i hver av kommunene. Alle de tre kommunene uten omfattende industri virksomhet (Vinje, Suldal og Etne) har klimagassutslepp under tonn CO2-ekvivalentar pr. år. Odda har med sine tonn CO2-ekvivalenter det høyeste utslippet, foran Kvinnherad ( tonn) og Sauda ( tonn). Klimagassutslippet til Odda er mer enn 7,5 ganger så høyt som for Suldal. Når det gjelder klimagassutslipp pr innbygger, har Odda omtrent samme utslippsprofil som Sauda. Begge kommunene slipper årlig ut ca. 53 tonn CO2-ekvivalenter pr innbygger Klimagassutslipp i regionen Tonn CO2-ekv. (KLIF 2008) Andre mobile kilder Veitrafikk Industri og bergverk m.v. Primærnæring (inkl. landbruk og deponi) Tjenesteyting Husholdning 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Klimagassutslipp pr. innbygger Tonn CO2-ekv. (KLIF 2008) Andre mobile kilder Veitrafikk Industri og bergverk m.v. Primærnæring (inkl. landbruk og deponi) Tjenesteyting Husholdning

35 4.7 Klimagassutslipp Klimagassutslipp og energibruk i Odda Figuren til høyre presenterer de ulike sektorene etter deres andel i det totale regnskapet for klimagassutslipp og energibruk. Husholdning og tjenesteyting er sektorer som bruker en del energi (til sammen ca. 10 % av det totale energiforbruket i kommunen). Det tilhørende klimagassutslippet er lite. Det skyldes at disse sektorene i stor grad bruker strøm (vannkraft) til oppvarming. Industrisektoren dominerer både energibruken og klimagassutslippet. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Energibruk vs klimagassutslipp (SSB / KLIF 2008) Energibruk Klimagassutslipp

36 5.1 Energiressurser Vannkraft NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. Framstillinga viser at det er potensial for ca. 230 GWh småkraft i Odda kommune. Den lokale energiutredningen for Odda kommune (2007) presenterer en oversikt over kraftverk og småkraftverk i kommunen. Den viser at det er bygd ut 648,7 MW, med en samlet middelårsproduksjon på 3011 GWh. Av dette hører 18,2 MW/77 GWh til kategorien småkraft (installert effekt < 10 MW). Det betyr at 33 % av småkraftpotensialet på 77 GWh er realisert Potensial for små vannkraftverk NVE vurdering kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 kr kw under 3 kr kw under 3 kr Samlet Plan kw Kraftverk Installert effekt Middelårsprod. Eier Middyr Kraftstasjon 1,3 MW 5 GWh Hydro Energi Svandalsflona Kraftstasjon 19,5 MW 30 GWh Hydro Energi Novle Kraftstasjon 45 MW 169 GWh Hydro Energi Røldal Kraftstasjon 160 MW 690 GWh Hydro Energi Mågeli Kraftstasjon 31 MW 171 GWh Tyssefaldene/Statkraft Tysso II Kraftstasjon 160 MW 893 GWh Tyssefaldene/Statkraft Oksla Kraftstasjon 215 MW 981 GWh Tyssefaldene/Statkraft Småkraftverk på Tveit 1,4 MW 10 GWh Austdøla Kraft Øvre Bersevann 5,5 MW 23 GWh Statkraft Nedre Bersevann 5 MW 19 GWh Statkraft Håvardsvatnet Kraftverk 5 MW 20 GWh Tyssefaldene Sum 648,7 MW 3011 GWh Potensielle småkraftverk med tilknytning til Odda Energi sitt nett mating mot Røldal Innrapporterte nye planlagte kraftverk i Røldalsområdet (2008) Kraftanlegg Oppr. Effekt Oppr. Prod. Korr. Effekt Korr. prod. Oppstart MW GWh MW GWh Dato Valldalen 37,5 114,38 37,5 114,3 Haukeli 3,2 13,8 3,2 13,8 201? Røldal 21,662 88,07 26,258 98,07 201? Suldal 14,5 44,34 22,1 58,14 Sum mot ny trafo Røldal 76, ,59 89, ,31 36

37 5.2 Energiressurser Vindkraft Kartene til høyre er utarbeidet av Kjeller Vindteknikk på oppdrag fra NVE, og viser årsmiddelvind i Odda 80 moh og antall fullasttimer per år for produksjon av vindkraft. Kartene viser at Odda-området har variable vindforhold, med gjennomsnittlig hastighet over året mellom 4,5 og 8,5 m/s. Det kan produseres kraft i mindre enn 2000 fullasttimer pr. år i store deler av området. I enkelte deler av området kan en komme opp i 3000 fullasttimer pr. år. Med våre store fjellområder er det store vindkraftressurser i Odda. Vi har i denne sammenheng ikke vurdert disse ressursene nærmere, da vi antar at de samlede kostnadene (økonomi og miljø) knyttet til en eventuell utnyttelse av vindkraftressursene er vesentlig større enn for utvikling av vannkraftressurser.

38 5.3 Energiressurser Spillvarme fra industrivirksomheter Det er stor industriell aktivitet både i Odda og Tyssedal, med virksomhetene Eramet og Boliden som de største energibrukerne. Slike virksomheter bruker i stor grad elektrisitet som energikilde, og har til dels store mengder spillvarme som teoretisk sett kan omformes til nyttig energi. Spillenergien kan utnyttes til flere formål, som f.eks.: Energien i røykgassen omformes til elektrisk kraft og varme ved ulike typer energiteknologier (f.eks. dampturbin) Varme fra kjølevannet kan brukes til industrielle prosesser og fjernvarme En del av spillvarmen fra Eramet utnyttes i dag til nyttig varme i et fjernvarmeanlegg i Tyssedal. Etter det prosjektgruppen kjenner til er det estimert et energivolum i røykgassene fra Eramet på ca 100 GWh termisk energi med høy temperatur. Basert på en slik energiressurs kan en teoretisk produsere: GWh elektrisk kraft GWh termisk energi (til tørking etc) Det er i denne sammenheng ikke gjennomført konkrete analyser av spillvarmemengder og kvaliteter ved industrivirksomhetene i Odda. Opplysninger om energimengder som er oppgitt i dette kapittelet må derfor ikke brukes i andre analyser og vurderinger, uten nærmere kvalitetssikring. Damp Røykgasser - Høytemp. spillvarme Turbin Varme Elektrisk kraft Kjølevann - Lavtemp. spillvarme

39 5.4 Energiressurser Geotermisk energi fra fjord og jord I likhet med de fleste kommunene i Norge med tilknytning til sjø og vann, er det i Odda et stort teoretisk potensial for utnytting av varme fra ferskvann og sjø. Fjorder og vann er store varmemagasiner, og er potensielle varmekilder for boliger, yrkesbygg og industriell virksomhet. Ved bruk av varmepumper kan en hente ut 2-4 ganger så mye varme, sett i forhold til den energimengden som brukes til kompressordrift. Det er nå under planlegging et fjernvarmeanlegg i Odda sentrum med varmepumpe som grunnlastkilde. De siste årene har mange husholdninger investert i luft-til-luft varmepumper, og med det redusert sitt forbruk av fyringsolje, elektrisitet og ved. Kilde:

40 5.5 Energiressurser Naturgass - LNG Naturgass i form av LPG og LNG er tilgjengelig for markedet i Rogaland og Hordaland, og gassmarkedet i denne regionen er i ferd med å modnes. Naturgass i form av LPG (propan, butan etc) leveres med bil/båt, og lagres lokalt på større og mindre tanker nært energibruker. Naturgass i form av LNG (nedkjølt, flytende gass) levere med bil/båt, og lagres på store termosflasker. Den flytende gassen må fordampes før den distribueres og brennes. Utslipp fra naturgass sammenlignet med diesel Halvparten så mye partikkelutslipp til luft % mindre utslipp av NOX % reduksjon av CO 2 utslipp, avhengig av naturgasskilden Bilde: Gasnor sitt anlegg i Odda, ved Boliden / NORALF 40

41 5.6 Energiressurser Bioenergi frå skogsflis Odda er ingen stor skogbrukskommune. Av samlet landareal på km² er 50 km² produktivt skogsareal. Innrapporter avvirking av lauvtrevirke per år i perioden , er i gjennomsnitt 65 m³ til eget brensel eller videresalg. I samme periode er det rapporter inn avvirking av i gjennomsnitt 664 m³ bartrevirke per år. Avvirkingen har økt de siste årene, og vil fortsette å øke i årene framover. Det har vært svært lite nyplanting de siste 10 årene. Totalt i perioden er det planta tre. De fleste skogeierne i Odda kommune vil i løpet av nærmeste framtid få utarbeidet skogbruksplaner for sine eiendommer. Skogflis er svært lite brukt til energiformål her i regionen. Hogstavfall fra rydding og ordinær skogsdrift (GROT) vert heller ikke samlet opp og utnyttet.

42 6.1 Framskrivinger Prisutvikling på energi Energiforbruket i husholdninger er veldig avhengig av de aktuelle strømprisene og utetemperaturen. Det observeres som regel en tydelig nedgang i el-forbruket når strømprisene øker, da befolkningen benytter seg av andre energikilder som ved og fossile brensler. Som regel stiger også prisene til andre energibærere parallelt med el-prisen, slik at det ofte blir en generell nedgang av energiforbruket. Det kan i framtida forventes en større forskjell mellom varmeog elektrisitetsprisene. Prisene til alle energibærere er økende, og det kan forventes enten en økt utbygging av alternative energikilder eller en nedgang av forbruket. 42

43 6.2 Framskrivinger Teknologi og utvikling Det er grunn til å tro at vi står overfor teknologiskift innen flere sektorer med betydelige klimagassutslipp. En kan kanskje se dette tydeligst innen transportbransjen der vi kan oppleve utvikling tiltak som: Raskere utskifting av bilparken Mer el-biler og hybridløsninger Økt bruk av biodrivstoff Gassdrift av båter Hydrogen, naturgass og elektrisitet må sees i sammenheng Den felles utfordringen er å finne løsninger som sikrer tilstrekkelig forsyning av energi til stasjonære og mobile formål og samtidig reduserte utslipp av CO2. Dessuten må utbygging av infrastruktur for distribusjon av ulike energibærere koordineres. Teknologirådet, 2005 NHOs klimahandlingsplan: 43

44 6.3 Framskrivinger Pågående prosjekter - Oddaprosessen Prosjektet i Odda er en del av i Riksantikvaren og MDs program "Kulturminne og verdiskaping", Prosjekteiere lokalt er Odda kommune og Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (NVIM). Mål for programmet er: Bidra til at kulturminner og kulturmiljøer blir tatt i bruk i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv Utvikle modeller for samarbeid mellom eiere, rettighetshavere, næringslivet, offentlige aktører, museer og frivillige organisasjoner Spre kunnskap om hvordan en bærekraftig bruk av kulturminner og kulturmiljøer fremmer næringsutvikling og styrker lokalsamfunn og regioner Klargjøre hvilke forutsetninger som må være til stede, og avdekke eventuelle flaskehalser som må fjernes, for å fremme verdiskaping Prioriterte innsatsområder er: 1. Tiltak på de materielle kulturminnene på Smelteverket 2. Vitensenter, nasjonalt kompetansesenter på restau-rering av industrielle kulturminner, smelteverksarkiv 3. Kulturarv som ressurs i byutvikling og næringsutvikling. Stedsanalyse, planarbeid, nettverk 4. Reiseliv i industriens vugge. Nettverket RIIV med Narvik og Tinn. European Route of Industrial Heritage, Oddaskolen. 44

45 6.4 Framskrivinger Planlagte veiprosjekter Ekspresseveien Bergen - Oslo Fra enkelte hold arbeides for «Ekspressveien Bergen- Odda Haukelifjell-Oslo». Med 3 omlegginger av dagens E134 kan Ekspressveien gjøres 72 km kortere enn i dag. Ved å benytte Folgefonntunnelen, de nye Jondals-tunnelene og en viss omlegging av veien videre mot Bergen, vil avstanden Bergen-Oslo bli omlag 100 km kortere enn Vegvesenets planer. En oppgradert E134 kan redusere dieselforbruket for vogntog på strekningen Bergen-Oslo til det halve. Prosjektet kan egenfinansieres med ca. 70%. Avstander og kjøretider på Ekspressveien: Bergen-Oslo: 380 km. Kjøretid 5 timer (I dag km. 7,5-9 timer kjøretid) Stavanger-Oslo: 450 km. Kjøretid 6 timer (I dag 560 km. 9 timer kjøretid) Kartbladet er fra Haukeliveiens Venner v/ Siviling. J. Sørli Positive effekter: Ekspressveien vil ha 7 til 10 ganger større trafikkpotensial enn alle de andre alternative øst-vest forbindelsene CO2 utslippet mellom Bergen-Oslo vil halveres på Ekspressveien i forhold til i dag. 45

46 Del 2: Tiltaksutvikling og gjennomføring 46

47 7.1 Tiltaksanalyse Nasjonalt (1) SFT har i 2007 laget en analyse over mulig reduksjon av klimagassutslipp i Norge frem til Iverksettes ikke nye klimatiltak, vil det årlige utslippet i Norge øke fra 49,7 millioner tonn CO₂ i 1990 til 58,7 millioner tonn i 2020, dvs en økning på 18%. SFT har klassifisert en rekke tekniske tiltak etter kostnader per redusert tonn CO₂ og gjennomførbarhet (teknologiske og virkemiddelmessige barrierer). En kan se at det er mulig å redusere norske klimautslipp betydelig ved å iverksette tiltak som ikke overstiger 200 kr/tonn redusert klimagassutslipp. For å nå til norske klimamålene må det iverksettes tiltak, hvor kostnadene kan bli opp til 600 kr/tonn reduserte CO₂ utslipp. Det norske klimamålet satt i Kyotoavtalen er merket med Klimamålet som er fastlagt i klimaforliket er en reduksjon i klimagassutslippene med 30 % i forhold til referanseåret 1991.

48 Tonn CO2 ekvivalenter 7.1 Tiltaksanalyse Nasjonalt (2) Ifølge den nasjonale tiltaksanalysen SFT har gjennomført i 2007, kan Norges utslipp i 2020 bli 9,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter lavere i forhold til referansebanen. SFT foreslår en rekke teknisk gjennomførbare og relativt lønnsomme tiltak for å nå målet. Det er mulig å kutte: 9 mill. tonn fra transportsektoren ved bruk av mer miljøvennlig drivstoff, utvikling av offentlig transportsystem og kompakt byutvikling 4,6 mill. tonn fra oljeutvinningssektoren ved fangst og lagring av CO2 0,4 mill. tonn fra deponi ved deponeringsforbud og behandling av metanutslipp 1,1 mill. ton fra landbruksvirksomhet ved metanfangst i biogassanlegg 4,4 mill. tonn fra stasjonær forbrenning ved energiøkonomisering, produksjon av ny fornybar energi og utfasing av oljefyring Norges mål for reduksjon av klimagassutslipp til Norge Mål 2020 Mobile kilder Andre prosessutslipp Landbruk Deponi Prosessndustri Stasjonær forbrenning 48

49 7.2 Tiltaksanalyse Gjennomførbarhet og kostnader Tiltak innen prosessindustri, energiproduksjon og landbruk har relativt lave kostnader og høy gjennomførbarhet. Tiltak rundt avfallshåndtering har forholdsvis lite potensial til CO₂ reduksjon sammenlignet med andre sektorer, men har relativt lave kostnader og er lett gjennomførbar. Utslipp fra stasjonær forbrenning er gunstige å redusere, men tilsvarende tiltak (fjernvarmeetablering, holdningsendringer i befolkningen) er ofte vanskelige å gjennomføre.

50 7.3 Tiltaksanalyse Effektive tiltak i kommunal sektor Klima- og forurensningsdirektoratet sin analyse om klimatiltak i kommunal sektor viser at kommunen har virkemidler i flere områder, som areal og transport, landbruk, avfall og stasjonær forbrenning. Blant de mest virksomme tiltakene for kommunene er avfallsbehandling, fjernvarmeetablering, effektiv arealplanlegging og tiltak innen landbruk. Rødt: tiltak i kommunens bygg Grønt: tiltak i arealplanlegging Oransje: tiltak i landbruket Blått: tiltak i avfallssektoren Kilde: SFT

51 7.4 Tiltaksanalyse Prioriteringer og veivalg for Odda Basert på tiltaksanalysen som er referert i dette kapittelet, drar prosjektgruppen følgende overordnede konklusjoner: Vi skal prioritere tiltak som monner Videre skal kommunen sette ambisiøse mål og iverksette tiltak i egen virksomhet. Basert på våre analyser betyr dette at vi må prioritere og iverksette tiltak innen: Kommunale bygg, anlegg og kjøretøy: Redusert energibruk i bygg og anlegg, utfasing av fyringsolje. Småskala kraftproduksjon: Utvikling av nye anlegg knyttet til småskala vannkraftproduksjon og spillvarme (røykgasser) fra industrelle prosesser. By- og tettstedsutvikling: Fortetting, miljøvennlige transport- og energiløsninger. Industriparkene: Energigjenvinning, kraftproduksjon, fjernvarme, logistikk Transportsektoren: Økt mulighet for bruk av kollektive transportløsninger, trygge gang- og sykkelveger, overgang fra diesel/bensin til naturgass/elektrisitet som energikilde i biler, busser, lastebiler og båter. Enøk i kommunale bygninger er et kinderegg: Reduserer energibruken Bedrer inneklimaet Reduserer driftskostnadene Grønn varme og tettstedutvikling: Utvikling av trivelige og kompakte tettsteder er viktige tiltak, som får konsekvenser for det lokale klima- og energiregnskapet Utbygging av nær- og fjernvarme for bruk av spillvarme, bioenergi og sjøvarme er ett eksempel Fornybar varme- og kraftproduksjon: Lavtemperert spillvarme kan utnyttes til prosessvarme og fjernvarme Høytemperert spillvarme i røykgassene kan utnyttes til kraftproduksjon og prosessvarme Vi har store og rike vannkraftressurser Naturgass miljøvennlig energi Ved å konvertere biler fra diesel til naturgass reduseres NOX-utslippene med inntil 90% CO2-utslippene med 20-30%

52 8.1 Visjon, mål og organisering Visjon Odda - en spydspiss i Hardanger - En kommune bygd på kraft, handlekraft, opplevelser og omsorg Odda kommune sin overordnede visjon er Odda en spydspiss i Hardanger, en kommune bygd på kraft, handlekraft, opplevelser og omsorg. Odda skal være en spydspiss i regionen knyttet til utvikling av gode klima- og energiløsninger. Klima- og energiplanen er utviklet med fokus på at vi skal utforske og dra nytte av mulighetene som er knyttet vår egenart som et urbant industrisamfunn i tett samvirke med sterke naturressurser. Mål og tiltak som er utviklet i denne planen er basert på en tro på framtiden, og tillit til at vi i Odda kan styre samfunnet inn i framtiden.

53 8.2 Visjon, mål og organisering Hovedmål Gjennom samarbeid med lokalt næringsliv og iverksetting av kommunale virkemidler, vil Odda kommune oppfylle sin del av nasjonale og internasjonale klima- og energimål. Innen 2011 skal det være etablert: en forpliktende plan for iverksetting av tiltak beskrevet i dette dokumentet energiledelse ved kommunale bygg og anlegg Innen 2016 skal vi ha: gjennomført enøk-tiltak i kommunale bygg etablert gode energiløsning for vår industri igangsatt utvikling av småskala kraftproduksjon basert på energiressursene vannkraft og spillvarme fra industrien utviklet fjernvarmesystem basert på fornybar energi i kommunesenteret muligheter for å tanke naturgass for biler og båter og tilrettelagt infrastruktur for el- og hybridbiler Innen 2020 skal vi: redusere (spesifikt) klimagassutslipp i Odda som geografisk enhet med 20 % redusere spesifikk energibruk i Odda kommune som geografisk enhet med minst 20 % Utvikle og produsere minst 200 GWh fornybar kraft i Odda

54 8.3 Visjon, mål og organisering Delmål Våre delmål er: 1. Utvikle holdninger, kunnskap og ferdigheter i Oddasamfunnet knyttet til aktiviteter som berører klima og energibruk 2. Etablere et profesjonelt energistyringssystem for kommunale bygg og anlegg, gjennomføre enøk-tiltak og konvertere fra olje og elektrisitet til grønn varme 3. Planlegge, prosjektere og bygge anlegg for småskala og fornybar kraftproduksjon basert på vannkraft og spillenergifra industrivirksomheter 4. Utrede, planlegge og iverksette utbygging av grønn varme i kommunesenteret 5. Tilrettelegge for bruk av naturgass som drivstoff i biler og båter, og bygge opp en infrastruktur for bruk av el- og hybridbiler 54

55 8.4 Visjon, mål og organisering Organisering Klima- og energiplanen er en kommunedelplan, og blir en del av det kommunale planverket. Målet med en klima- og energiplan er at den skal være grunnlaget for at den langsiktig utviklingen i kommunen vår blir bærekraftig, og med de gode miljø- og energiløsningene. Planen omhandler derfor nødvendige temaer som arealplanlegging, bygg, transport, oppvekst, energiproduksjon osv. En mer bærekraftig utvikling i kommunen kan oppnås når klima- og energiutredningen får konsekvenser for innholdet i kommuneplanene og andre overordnede plandokumenter og på innholdet i de ulike fagutredningene. Analyser og prioriteringer som er gitt i klima- og energiutredningen må derfor refereres til og vurderes i alle planprosessene i Odda kommune. 55

56 9.1 Målrettede tiltak Prioriterte tiltaksprogrammer Strategiske mål skal nås gjennom initiering og iverksetting av seks tiltaksprogrammer. Med bakgrunn i tiltaksanalyse er følgende tiltaksprogrammer I definert: I. Klimadugnaden 2020 II. Grønn kommunal virksomhet III. 200 GWh grønn kraft V IV. Grønn varme i sentrum IV. Klimaeffektiv transport Hovedmål II IV III

57 9.2 Målrettede tiltak Tiltaksprogrammer, prosjekteiere og finansiering # Felles Prosjekteiere Finansiering 1 Klimadugnaden i Odda kommune Utvikling av holdninger, kunnskap og ferdigheter hos oddingene knyttet til klima og energibruk. 2 Grønn kommunal virksomhet Etablering av profesjonell energistyring i kommunale bygg og anlegg ved tekniske og organisatoriske tiltak. Energieffektiv utvikling, drift og forvaltning av kommunale bygg og anlegg, og konvertering fra el og olje til grønn varme GWh grønn kraft Planlegge, prosjektere og bygge anlegg for småskala og fornybar kraftproduksjon basert på vannkraft og spillvarme fra industri 4 Grønn varme i Odda kommune Utrede, planlegge og iverksette utbygging av grønn varme i kommunesenteret 5 Klimaeffektiv transport Tilrettelegge for bruk av naturgass som drivstoff i biler og båter, og bygge opp en infrastruktur for bruk av el- og hybridbiler Odda kommune, Odda Energi (Aeiere) og Regionrådet (B-eier) Odda kommune (A-eier) og Odda Energi (B-eier) Odda Energi, Fallrettighetsinnehavere og Industrivirksomheter (A-eiere) og Odda kommune (B-eiere) Odda Energi, Odda kommune, private aktører Kommunene (A-eiere), fergeselskapene (B-eiere) Kommunen, energiverket og Enova Kommunen, energiverket og Enova Odda Energi, Investorer og Enova Odda Energi, Odda kommune private aktører og Enova Kommunene, fergeselskapene, Transnova, Innovasjon Norge 57

58 9.2 Målrettede tiltak Tiltak 1 : Holdningsskapende arbeid Klimadugnaden i Odda kommune Mål: Redusere klimagassutslipp og spesifikk energibruk i kommunen med 20 % innen gjennom utvikling av holdninger, kunnskap og ferdigheter hos oddingene knyttet til klima og energibruk. Bakgrunn: Industrikommunen Odda er i en særstilling på landsbasis, med svært høyt klimagassutslipp og mer enn 90 % av utslippene relatert til industrivirksomhet. Klimagassutslipp relatert til private boliger og hytter, samt klimagassutslipp knyttet til transportformål i privat sektor utgjør likevel vesentlige mengder. Utslippene relatert til innkjøp og personlig forbruk blir ikke registrert i det lokale klimaregnskapet, men utgjør likevel en betydelig del av den reelle klimabelastningen. Dersom en skal nå lokale, nasjonale og internasjonale klimamål, er en avhengig av at flertallet i befolkningen engasjerer seg i omstillingsarbeidet. Det kreves tiltak for å utvikle kunnskap, holdninger og ferdigheter knyttet til klimavennlig adferd. Finansiering: Kommunale midler, egeninnsats i kommunen, energiverket Tiltak: Utvikle en fullstendig plan for utredning og iverksetting av dette tiltaket, inkludert forslag til framdrift og finansiering. Planlegge og iverksette aktivt arbeid for å sertifisere kommunale og private virksomheter som Miljøfyrtårn. Se vedlegg 2. Utvikle og iverksette informasjonstiltak relatert til energi- og klimatiltak for innbyggere: o Utvikle informasjonstiltak via kommunens hjemmeside til innbyggere som skal bygge eller renovere bolig, ut å reise, kjøpe bil og andre handlinger med store miljøkonsekvenser. o Legge til rette for god og målrettet formidling og undervisning for barn, unge og voksne, med vekt på sammenhengen mellom hverdagen i Odda og hva som kan gjøres for å redusere klimagassutslipp og energibruk. o Utvikle en kommunikasjonsplan for klima- og energiarbeidet i kommunen, der en målretter informasjons- og kommunikasjonstiltak for interne og eksterne interessenter.

59 9.2 Målrettede tiltak Tiltak 2 : Enøk-tiltak i kommunale bygg og anlegg Grønn kommunal virksomhet Mål: Etablere en profesjonell energiledelse for kommunale bygg og anlegg ved organisatoriske og tekniske tiltak. Redusere den spesifikke energibruken i kommunal virksomhet med 20 % innen 2020 Bakgrunn: Kommunen og andre store energibrukere trenger et system for registrering og oppfølging av energibruken i sine bygg og anlegg. Arbeidet med klima- og energiplanen kan tyde på at kommunen har forbedringspotensial på dette feltet. Tiltaket er overkommelig, da det meste av energibruken er basert på elektrisk kraft. Kommunen som virksomhet er blant de største brukerne av energi til stasjonære formål. Odda kommune har satt seg som mål å redusere energibruken (mobil og stasjonær) i sin virksomhet med 20 % innen Finansiering: Kommunale midler, egeninnsats i kommunen, Enova, nettselskap og kraftomsetter. Prosjekter som er lønnsomme innen en periode på 4 år finansieres utenom kommunalt budsjett. Tiltak: Forankre systemet på rådmannsnivå Utpeke prosjektleder og planlegge tiltak for å etablere en profesjonell energiledelse Ta kontakt med nettselskap eller kraftomsetter for å etablere et system for energistyring Finansiere og iverksette tiltaket Utvikle en fullstendig plan for utredning og iverksetting av dette tiltaket, inkludert forslag til framdrift og finansiering. I samarbeid mellom kommunen og energiverket etablere et enkelt system for oppfølging og styring av energibruk i kommunale bygg og anlegg. Utvikle spisskompetanse på drift og forvaltning av bygg og anlegg, samt organisere denne virksomheten på en effektiv og hensiktsmessig måte. I samarbeid mellom kommunen og Enova utvikle en kartlegging av og plan for iverksetting av lønnsomme enøktiltak i kommunale bygg og anlegg. Iverksette planlagte tiltak

60 9.3 Målrettede tiltak Tiltaksprogram 3: Ny fornybar kraftproduksjon 200 GWh grønn kraft Mål: Planlegge, prosjektere og bygge anlegg for småskala kraftproduksjon basert på vannkraft og spillvarme fra industri Bakgrunn: Odda er en stor kraftkommune. Ifølge den lokale energiutredningen for Odda (2007) er det bygd ut ca. 650 MW vannkraft, noe som gir en årlig energiproduksjon på drøyt 3000 GWh. Det er likevel potensial for å bygge ut enda mer vannkraft. I tillegg er det et stort potensial for utnyttelse av spillvarme fra tungindustrien i Odda. Eramet-fabrikken i Tyssedal har størst potensial. Dersom det installeres varmegjenvinning på den høytempererte spillvarmen fra Eramet, kan en gjøre nytte av varmeeffekt i størrelsesorden MW. Finansiering: Odda kommune, energiverket, lokale industrivirksomheter, Innovasjon Norge, Enova, kommersielle virksomheter. Tiltak Kartlegge aktuelle lokasjoner for vannkraftverk og industrivirksomheter med potensial for utnytting av spillvarme Utvikle en forstudie med teknisk-økonomiske analyser av muligheter for utvikling av småskala vannkraftproduksjon Utvikle en forstudie med teknisk-økonomiske analyser av muligheter for utnyttelse av spillvarme fra industri til produksjon av kraft og varme. Gjennomføre en miljøkonsekvensanalyse av aktuelle tiltak Gjennomføre en interessentanalyse for å kartlegge positive og negative holdninger i lokalbefolkningen knyttet til de ulike tiltakene

61 9.4 Målrettede tiltak Tiltaksprogram 4: Etablering av nær- eller fjernvarme Grønn varme i Odda kommune Mål: Utrede, planlegge og bygge minst ett nytt fjern- eller nærvarmeanlegg i Odda kommune Bakgrunn: Odda kommune har i dag ett fjernvarmeanlegg, i Tyssedal. Anlegget er basert på spillvarme fra industri, og leverer i underkant av 2 GWh til utvalgte bygg. I tillegg er det under planlegging et fjernvarmeanlegg basert på sjøvarme i Odda sentrum. Dette tiltaksprogrammet skal utrede potensialet for ytterligere nær- og fjernvarmeprosjekter i Odda kommune. Finansiering: Kommunen, Enova, energiverket og andre kommersielle fjernvarmeaktører. Tiltak: Utvikle en fullstendig plan for utredning og iverksetting av tiltaket, inkludert forslag til framdrift og finansiering. Initiere og gjennomføre et forprosjekt med mål om å kartlegge ressurser og varmebrukere, og utvikle økonomiske og strategiske beslutningsunderlag i samarbeid mellom næringsaktører, kommunen og Enova. Identifisere prosjekteiere for iverksetting av et hovedprosjekt; utbygging av nær- eller fjernvarmeløsning. Iverksette planlagte tiltak for å nå følgende mål: o Bygge minst ett fjernvarme- eller nærvarmesystem i kommunen

62 9.2 Målrettede tiltak Tiltak 5: Klimatiltak i transportsektoren Klimaeffektiv transport Mål: Redusere spesifikk energibruk og klimagassutslipp fra all transport i, til og fra kommunen med 20 % innen 2020 Bakgrunn: Utslipp relatert til mobile formål i Odda utgjør 3,5 tonn pr. innbygger. Tilsvarende utslipp for Hordaland fylke og Norge er henholdsvis 2,4 og 2,6 tonn CO2 pr. innbygger. (Se pkt 4.4). Det er grunn til å tro at det gjennom god samfunnsplanlegging, og bransjemessige og bedriftsspesifikke tiltak kan planlegges og iverksettes tiltak som vil gi positive ringvirkninger for økt energi- og klimaeffektivitet og positiv profilering. Finansiering: Kommunale midler, regionale utviklingsmidler, bedriftsspesifikke investeringer, Transnova og Innovasjon Norge. Tiltak: Utvikle en fullstendig plan for utredning og iverksetting av dette tiltaket, inkludert forslag til framdrift og finansiering. I samarbeid mellom næringsaktører, kommunen, Innovasjon Norge og Transnova initiere og gjennomføre et forprosjekt med mål om å kartlegge mulige tiltak i forbindelse med energi- og klimaeffektivisering knyttet til transportformål i kommunen. Gjennomføre et forstudie for å identifisere barrierer og mulige alternativer knyttet til storskala konvertering fra diesel til naturgass / klimanøytral gass med hensyn på transportløsninger i, til og fra regionen. Iverksette planlagte tiltak for å nå følgende mål: o Redusere de spesifikke klimagassutslippene (CO2-ekv/transportenhet) for transportsektoren i kommunen med minst 20 % innen 2020

63 9.3 Målrettede tiltak Organisering og iverksetting Iverksettingsarbeidet skal gjennomføres etter følgende prinsipper: De strategiske målene skal nås gjennom å initiere og iverksette et antall delprosjekter som organiseres og gjennomføres etter PLP-metoden Prosjektene styres av en Styringsgruppe bestående av rådmannens ledergruppe eller av andre prosjekteiere enn kommunen Prosjektene planlegges og gjennomføres i tett samarbeid med andre prosjekteiere og aktører Prosjektene ledes og utføres av egne medarbeidere og eksterne ressurser som trekkes inn etter behov Det utpekes prosjektledere som etter en plan rapporterer til Styringsgruppen Forprosjekt Enøk i komm. Bygg og anlegg Klima- og energiplan for Odda kommune Forprosjekt Grønn varme og infrastruktur Forprosjekt XX Forprosjekt XX Enovas kommuneprogram vil støtte gjennomføring av to forprosjekter for å følge opp tiltak i denne planen: Enøk og konvertering i kommunale bygg og anlegg Varme og infrastruktur Hovedprosjekt Hovedprosjekt Hovedprosjekt Hovedprosjekt Hovedprosjekt Hovedprosjekt Hovedprosjekt Hovedprosjekt Hovedprosjekt Hovedprosjekt

64 Vedlegg 1. Begrepene «spesifikk energibruk» og «spesifikt klimagassutslipp» 2. Stiftelsen Miljøfyrtårn 3. Finansieringsmidler Enova - Industri Finansieringsmidler Enova - Fjernvarme Finansieringsmidler Enova Kommunale bygg Finansieringsmidler Enova - Biogass Finansieringsmidler Enova Lokale energisentraler 4. Finansieringsmidler Transnova Elektriske ladestasjoner Finansieringsmidler Transnova Redusert fossilt brennstoff 5. Finansieringsmidler Innovasjon Norge 64

65 Vedlegg 1: Begrepene «spesifikk energibruk» og «spesifikt klimagassutslipp» I planen benyttes begrepene «spesifikk energibruk» og «spesifikt klimagassutslepp». Innholdet i disse begrepene blir drøftet her. Ordet «spesifikk» betyr særegen eller karakteristisk. Vi benytter ordet sammen med energibruk og klimagassutslepp, for å beskrive samfunnet eller et objekt (bygg) med tilsvarende objekt andre steder. Vi kan for eksempel kvantifisere drivstoffbruken i kommunale kjøretøy til liter, og klimagassutslippene fra denne bilbruken til ca 9 tonn CO2. Dette er interessante tall, men vanskelig å ta stilling til. Vi kan spørre oss om dette er mye, uten å kunne svare. Vi kan hente fram tall for tidligere år, og få svar på om det er mer eller mindre enn før. Ved å hente fram «spesifikke verdier», finn vi mer nyttig informasjon. Døme på dette er: Drivstoffmengde eller klimagassutslipp pr kilometer (liter/km), (CO2/km) Energibruk pr arealenhet eller person (kwh/m2), (kwh/innb.), (kwh/elev) Klimagassutslipp pr person eller produksj.enhet (CO2/innb), (CO2/kg stål) I denne planen er en del analysetall og måltall gitt i spesifikke tal. Slik kan en sammenligne en kommune med andre kommuner, og en kan sette mål for 2020 og sammenligne det med vårt referanseår Om folketallet i kommunen vil doble seg de neste 10 årene, vil energibruken og klimagassutsleppa øke. Men om vi utvikler samfunnet på en smart måte, vil vi relativt sett bruke mindre energi og slippe ut mindre klimagasser. Ved å bygge boliger etter nye forskrifter og tettere sammen, vil den spesifikke energibruken (kwh/innb.) bli mye lavere i de ny boligene enn de gamle. Ved å ta i bruk nye biler, og biler med renere drivstoff, vil den spesifikke energibruken og det spesifikke klimagassutslippet bli redusert. En kommune i vekst vil bruke mer ressurser enn før, men kan bruke mindre ressurser pr innbygger eller produksjonsenhet. Hordaland: 9.1 Odda: 52,8

66 Vedlegg 2: Stiftelsen Miljøfyrtårn Idé, målgruppe og verdier Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Våre målgrupper er private og offentlige virksomheter, særlig små og mellomstore bedrifter. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Våre partnere er konsulenter, sertifisører, kommuner, fylkeskommuner, stat og næringslivsorganisasjoner. Lønnsomt Våre tiltak skal være lønnsomme på flere nivå. Det vi gjør skal lønne seg for bedriftens økonomi, for de ansattes helse, for bedriftens nærmiljø og for miljøet globalt sett. Det er verdifullt å drive miljøvennlig. Konkret Våre tiltak er konkrete og målbare. Våre kunder skal settes i stand til å gjennomføre og kontrollere tiltakene. Relevant Vi har relevant kompetanse og setter i gang prosesser som forbedrer økonomien og miljøregnskapet for den enkelte virksomheten. Tiltakene våre er ikke bare generelle, men tilpasset den enkelte virksomhet og bransje. Enkelt Miljøforbedringer er ikke bare noe vi gjør for miljøet alene; vi gjør det for folk. Våre løsninger er effektive, praktiske og brukervennlige. Hvem kan sertifiseres? Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning til bruk på virksomhetsnivå. Som et prinsipp skal hele virksomheter sertifiseres. Dersom ikke hele virksomheten er sertifisert, skal det spesifiseres hva som er sertifisert, og hva som er unntatt sertifisering. Sertifisør er ansvarlig for at dette fremkommer på sertifikatet. Miljøfyrtårn er i prinsippet åpent for alle virksomheter, private og offentlige. De finnes ingen restriksjoner mot å sertifisere virksomheter ut fra type eller antall ansatte. Miljøfyrtårns bransjekrav er først og fremst utviklet med tanke på små og mellomstore bedrifter (SMB) i det private næringsliv (opp til ca. 100 ansatte) og på offentlige virksomheter. Men Miljøfyrtårn er også egnet til bruk i større bedrifter med enklere miljøutfordringer. Store virksomheter med komplekse miljøutfordringer anbefales ISO sertifisering og/eller EMAS registrering. I enkelte bransjer er også Svanen et alternativ. Dersom Miljøfyrtårn skal nyttes i større virksomheter og komplekse organisasjoner, skal dette gjøres etter følgende prinsipper: I større virksomheter med selvstendige driftsenheter utstedes normalt ett sertifikat pr. driftsenhet. I tilfeller der en virksomhet har driftsenheter i flere kommuner, skal det som et minimum være en sertifisering per kommune. Alternativt deles virksomheten opp i flere sertifiseringer. I særlige tilfeller og etter forhåndsavtale med Stiftelsen Miljøfyrtårn kan dette prinsipp fravikes. Hensiktsmessighetsvurderinger og bedriftens ønske vil bli vektet i slike vurderinger.