Klima- og energiplan for Vestvågøy kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klima- og energiplan for Vestvågøy kommune"

Transkript

1 Klima- og energiplan for Vestvågøy kommune Marina Malkova, ECgroup AS Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Utkast pr til politisk behandling

2 Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og fremskrivinger 0. Innledning 1. Rammebetingelser 2. Nasjonal statistikk 3. Energibruk 4. Klimagassutslipp 5. Energiressurser 6. Framtidig utvikling II Tiltaksutvikling og gjennomføring 7. Tiltaksanalyse 8. Visjon, mål og organisering 9. Tiltak 2

3 Del 1: Faktagrunnlag og fremskrivninger

4 0.1 Innledning Bakgrunnen for initiativet - nasjonalt Kommunen er i en unik posisjon når det gjelder påvirkning av energibruk og utvikling, blant annet som den aktøren som har best styring og oversikt over utbyggingsplaner og mange andre saksområder i sin kommune. Kommuner har i tillegg mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen, og derfor har de mulighet til å påvirke lokalsamfunnet for å ta riktige valg i forhold til energi og miljø. Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20% av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet. Enova SF og andre statlige organisasjoner gir finansiell støtte til energiprosjekter som stammer fra kommunens klima- og energiplanlegging. 4

5 0.2 Innledning Bakgrunnen og forankring Kommunestyret i Vestvågøy foretok 17. februar 2009 et vedtak om å utarbeide en klima- og energiplan i interkommunal regi. Gjennom Lofotrådet er det blitt undersøkt muligheten for at kommunene i Lofoten kunne samarbeide om utarbeidelsen av energi- og klimaplaner. Resultatet er blitt at Vågan lager sin egen plan mens Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad og Vestvågøy samarbeider om en felles plan. Med bakgrunn i en vedtatt prosjektplan nedsatte rådmannen en prosjektgruppe, som sammen med rådgivere ECgroup AS har utarbeidet denne planen Prosjektgruppa har bestått av Nils Kaltenborn, Kjersti Isdal og Lennart Vebostad fra Vestvågøy kommune og rådgiverne Ove Taranger Nesbø (PL) og Marina Malkova fra ECgroup. Nordland fylkeskommune har utarbeidet Klimamelding for Nordland (høringsdok.) med følgende visjon for klimatiltak: Nordland skal bli et av de fremste miljøfylkene i Europa. Fylkeskommune har som mål at de skal bidra til en klimapolitikk som minst oppfyller fylkets andel av de nasjonale klimamålene. Dette innebærer en reduksjon av utslippsnivået i forhold til 1990 med 30 % innen

6 1.1 Rammebetingelser Geografi Vestvågøy kommune ligger i hjertet av Lofoten, er regionens mest befolkede kommune og har mange arbeidsplasser. Tidligere var øya delt opp i kommunene Borge, Buksnes, Hol og Valberg, men i 1963 ble de slått sammen til én kommune med administrasjonssenter på Leknes. Vestvågøy har fem tettsteder : Stamsund, Leknes, Gravdal, Bøstad og Ballstad. Stamsund (ca innbyggere) har to store og flere mindre fiskeribedrifter. Leknes har flest innbyggere (ca. 3000) og er kommunens administrasjonssenter. På Leknes finner man sykehjem, videregående skole, rådhuset og en omfattende detaljhandel. Gravdal har ca innbyggere og har sykehjem, Nordlandssykehuset og videregående skole. Det meste av denne skolen vil om få år bli flyttet til Leknes. Ballstad er en tettsted i vekst med ca innbyggere og en aktiv fiskerihavn. Bøstad har ca. 800 innbyggere og bl.a. Vikingmuseet. Kilde: Statens Kartverk 6

7 1.2 Rammebetingelser Befolkning og bosetting Det bor i dag noe under innbyggere i Vestvågøy, og i følge Statistisk Sentralbyrå forventes det at innbyggertallet vil øke noe de kommende årene. Vestvågøy er etter folketallet den største kommunen i Lofoten. Etter 1950 ( innb.) gikk folketallet noe tilbake til midten av 1960-årene, men har senere ligget stabilt noe rundt innbyggere. Til sammenligning gikk folketallet i Lofoten som helhet ned med 3,9 % i perioden Internt har det skjedd en konsentrasjon av bosettingen i kommunen; særlig har Leknes og Gravdal hatt sterk vekst. Cirka 70 % av befolkningen i Vestvågøy bor i tettstedene Leknes, Gravdal, Stamsund og Ballstad. Det er en stor utfordring å skape arbeidsplasser for folk med høyere utdanning, spesielt yngre mennesker som kan være med på å opprettholde den positive befolkningsveksten. I de siste årene har fiskeindustrien på Vestvågøy trukket til seg flere utenlandske arbeidstakere, og dette har bidratt til positiv til befolkningsutvikling. Kilde : SSB

8 1.3 Rammebetingelser Sysselsetting og næring oversikt Jordbruk og fiske er de to viktigste næringene i Vestvågøy kommune, som er en av Norges største fiskerikommuner. I tillegg er det også en del videreforedling av fiskeriprodukter på øya, for eksempel trandamperi og filetfabrikk. Vestvågøy er også en av Nord-Norges største jordbrukskommuner, og er blant annet kjent for lofotlammets høye kvalitet. I dag er det en del som satser på økologisk gårdsdrift, og det finnes flere gårdsbutikker som selger egenproduserte økologiske produkter. I Leknessjøen havneområde produseres det betong og vi har et sandpumperederi lokalisert her. De senere årene har også turisme blitt en viktig næring her i Lofoten. Vestvågøy kommune har en næringsforening og en næringshage hvor bedriftene kan samarbeide innen næringsutvikling. En rekke regionale funksjoner som for eksempel NAV Arbeid, NAV Trygd og Ligningskontor er lokalisert i Leknes. Leknes - byen midt i Lofoten, er handelssentrum for Vestvågøy og Vest - Lofoten. Leknes har et rikt handels- og servicetilbud, og et nytt kjøpesenter er blitt åpnet på Leknes 1.september Sysselsetting i Vestvågøy, SSB Lederyrker 2 Akademiske yrker 3 Høyskoleyrker 4 Kontoryrker 5 Salgs- og serviceyrker 6 Bønder, fiskere mv. 7 Håndverkere 8 Operatører, sjåfører mv. 9 Andre yrker 8

9 1.4 Rammebetingelser Verdikjeden for matproduksjon Fangst og fiskeoppdrett Landbruk Inntransport av råvarer Foredling av råvarer Markedsføring av råvarer Uttransport av ferdigvarer og biprodukter Matproduksjon i form av fiskefangst, landbruk og foredling av matprodukter er Lofotens viktigste næring. Lofotens sterke lokale fiskeressurser og en vellykket markedsføring av regionens matprodukter gjør at virksomhet innen alle delene av matverdikjeden har etablert seg i regionen. Flere bedrifter er involvert i en eller flere deler av matverdikjeden, men per i dag har det generelt vært lite samarbeid og kommunikasjon mellom bedriftene som driver med lignende virksomhet. Det er mange muligheter for samordning og samarbeid i alle delene av verdikjeden, spesielt innen energibruk, energieffektivisering, avfallsbehandling, transport og lagring som kunne øke regionens konkurransefortrinn innen matnæringen. Verdikjeden kan beskrives slik: Produksjon eller fangst av råvarene Fiskefangst Fiskeoppdrett Husdyrproduksjon Inn- og uttransport av råvarene og ferdige produkter på land og hav, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Foredling til ferdige produkter Slakting av fisk og dyr Salting og tørking av fisk Filetering Melkeproduksjon Termisk behandling (koking, steking, m.m.) Produksjon av biprodukter (fiskeolje, fiskefor, rogn, m.m.) Markedsføring og salg

10 1.5 Rammebetingelser Sysselsetting og næring fiske Lofoten er den 4. største fangstregionen og den 3. største landingsregionen i Norge (målt i verdi), og Lofotfisket er avgjørende for bosetting i Lofoten. Lofotens fiskeflåte fisket i 2006 nærmere tonn rund fisk til en samlet førstehåndsverdi av ca. 820 MNOK. I 2006 ble det landet tonn fisk til en verdi av MNOK i førstehåndsverdi. Vestvågøy har en relativt moderne kystflåte og Norges største trålerrederi, Nordland Havfiske AS. Havbruksnæringen med flere konsesjoner fordelt på laks, ørret, kveite, torsk og skjelloppdrett er blitt en viktig del av fiskerinæringen. Lofilab er en ledende forskningsbedrift på marin fisk med produksjon av torsk fra yngel til matfisk. Hvalkonsesjon med tilhørende produksjon og salg av hvalkjøtt er lokalisert i Steine. I Stamsund finnes en av Norges mest moderne filetfabrikker. I Mortsund og på Ballstad fins det trandamperi. Vestvågøy har tre større havner: Stamsund : havgående fiskeflåten, Hurtigruten. Ballstad : tilholdssted for kystflåten med service innen skipselektronikk, slip og mekanisk verksted. Leknes : industri- og havneområde med dypvannskai. Fangst og oppdrett av fisk Fiskerihavn i Ballstad, Stamsund og Leknes Trålerredderi Aker Seafoods Forskning på marin fiskeproduksjon Foredling av fisk og sjømat Foredling av fiskeprodukter og sjømat: Lofotprodukter Produksjon av for og fiskeolje Markedsføring og salg av fisk og biprodukter Markedsføring av Lofotprodukter Salg til norske matbutikker Salg av for og fiskeolje 10

11 1.6 Rammebetingelser Sysselsetting og næring jordbruk Vestvågøy er en av Nord-Norges største jordbrukskommuner og har stort og aktivt landbruksmiljø. Lofotens forsøksring er etablert i Leknes siden 2001 og sorger for å utvikle landbruket i regionen ved rådgivning om optimal jordbruk og tilgjengelige støtteordninger. Husdyrproduksjon Foredling av kjøtt- og melkeprodukter Markedsføring/s alg av kjøtt-/ melkeprodukter Vestvågøy er størst i Nordland innen geitmelkproduksjon. Størstedelen av kumelka transporteres til Harstad og geitmelka til Storsteinnes. Landbruket i kommunen er variert og i de senere årene har det skjedd en betydelig utvikling innen økologisk landbruk og mer utradisjonelle produksjoner. Lofotlam BA, stiftet i 2001, omsetter Lofotens lam og har per i dag en tilslutning på 91 bruk (80 % av alle sauene i Lofoten). Lofotlam produserer kjøtt av høy kvalitet som får positive omtaler både i Norge og internasjonalt. Lofotlam jobber også med å få merkeordningen beskyttet betegnelse på Lofotlamprodukter. Lofotlam omsettes i ferskvaredisker i ICA Maxi og Ica Stormarked, Horn`s ferskvare, og lokale restauranter. Kjøttproduksjo n (lam, fjørfe, storfe) Melkeproduksjon Økologisk egg og geitemelk Lofotlam : foredling av lammekjøtt Horn slakteri på Leknes TINE Meieri (Harstad og Storsteinnes) Markedsføring av Lofotlam og Lofotprodukter Salg til norske luksusrestauranter LofotenMat BA er et strategisk selskap for salg og markedsføring av Lofotens matprodukter, videreutvikling av lokale matretter, utvikle lokal foredling av melkeprodukter og øke omfanget av økologisk landbruk. 11

12 1.7 Rammebetingelser Sysselsetting og næring turisme (1) Turisme er en viktig næring i Vestvågøy. Turistnæringen i Lofoten er i sterk vekst, med hele 38% flere ansatte i denne bransjen i 2008 sammenlignet med Overnatting, servering og opplevelser er de største kildene for arbeidsplasser innen turisme. I samarbeid med ulike næringsaktører har kommunene i Lofoten utviklet Destination Lofoten (DL), som er det regionale salgs- og markedsføringsselskapet for regionen. I samarbeid med Lofotrådet, har DL utviklet en masterplan for reiselivet som danner et strategisk grunnlag til utvikling av næringen. De fleste turistene som kommer til Leknes kommer med fly og Hurtigruten, eller med bil fra nabokommunene. Kommunene i Lofoten arbeider med en søknad til UNESCO om verdensarvstatus. Hvis søknaden blir godkjent, vil det sannsynligvis øke antall turister og sette høyere krav på regionens miljøvennlig utvikling. Kilde: Lofoten som reisemål mot 2015 (2006) Kilde: Lofoten som reisemål mot 2015 (2006) 12

13 1.7 Rammebetingelser Sysselsetting og næring turisme (2) Kilde: Lofoten som reisemål mot 2015 (2006) 13

14 1.8 Rammebetingelser Verdensarvstatus for Lofoten Lofoten er det neste norske området som skal vurderes for mixed site nominering til Verdensarvlisten. En mixed sitenominering, om den lykkes, representerer det ypperste av verdensarvområder (kun 24 mixed sites i verden pr. 2006). Området har potensielle verdensarvverdier både på kulturog natursiden. Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Riksantikvaren leder arbeidet med å sette sammen søknadsdokumentet som skal oversendes Unesco i januar De seks kommunene i Lofoten er administrativt og politisk representert gjennom lokalt sekretariat, lokal arbeidsgruppe og referansegruppe, sammen med representanter fra fylkeskommune, Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet og næringene fiskeri, reiseliv og landbruk. Det pågår en rekke prosesser som handler om verdivalg og visjoner for fremtidig utvikling i Lofoten. Revisjon av Helhetlig forvaltningsplan for havområdene utenfor Lofoten, Masterplan for reiseliv, Verdiskapningsprogrammet samt den Regionale kulturminneplanen for Lofoten er eksempler på flere prosesser som bidrar til å legge rammer for framtidig arealbruk, og som i stor grad samsvarer med hverandre og verdensarvarbeidet. Samlet forventes det at disse vil gi et avklart og styrket grunnlag for en søknad til Unesco. Søknaden skal sluttbehandles i kommunene etter at forvaltningsplanen for havområdene utenfor Lofoten/Vesterålen er lagt fram. 14

15 1.9 Rammebetingelser Transport og kommunikasjon med omverden Bil og lastebil: E 10 går sentralt gjennom kommunen med tunnel under Nappstraumen til Napp på Flakstadøya i Flakstad kommune i sørvest og broforbindelse over Sundklakkstraumen til Gimsøya i Vågan kommune i nordøst. Buss: Veolia AS tilbyr gode bussforbindelser både internt i kommunen og regionalt, men tilbudet er begrenset til skoletider. I tillegg fins det ekspressruter (Lofotekspressen og Lofotenekspressen) som når til Å i vest og Harstad i øst to ganger om dagen. Båt: Hurtigruta har daglige anløp i Stamsund. Sykkel: Det fins per i dag noen sykkelveier i Vestvågøy, men det fins intet helhetlig sykkelveinett. Utbygging av g/sveg langs E10 fra Leknes mot Bøstad er under oppstarting. Det er planer å bygge sykkelvei mellom de to største tettstedene Gravdal og Leknes. Fly: Widerøe har 7 daglige flyvninger mellom Leknes og Bodø på hverdager. Nordland fylkeskommune har i dag en god informasjonsportal på sine hjemmesider hvor en kan finne rutetider for all offentlig transport. 15

16 1.10 Rammebetingelser Avfall Kommunene Flakstad, Moskenes, Vestvågøy og Vågan har et eget interkommunalt avfallsselskap, Lofoten Avfallsselskap (LAS). LAS tar imot og behandler alle typer avfall, både fra husholdninger og næringsliv. LAS besørger også innsamling (konkurranseutsatt), sortering, gjenvinning og deponering. Totalt komposterer LAS årlig i sitt anlegg i Haugen: 3400 tonn matavfall (Lofoten og Vesterålen) 1700 tonn slam og slakteavfall (Lofoten) Det har vært utredet bygg av et felles biogassanlegg på Stokmarknes til behandling av matavfall fra de tre nordligste fylkene, men prosjektet er per i dag lagt på is. Det fins ingen aktive eller metanutslippende deponier i Lofoten, bortsett fra Haugen deponi. Der samles det metan som brennes til varmeproduksjon til selskapets avfallsanlegg. LAS har fokus på miljø og bruker bl. a. moderne og miljøvennlige biler til sine aktiviteter. LAS har motivasjon og vilje til å samarbeide med andre aktører (for eksempel landbruk og industri) om energiprosjekter basert på avfallsbehandling. Det er store mengder med fiskeavfall i alle Lofotkommunene som aldri når til land. Dette avfallet kan i større grad enn i dag foredles til ulike produkter og formål. Det synes som om det er manglende samhandling mellom fiskeriaktørene og aktører som kan ta i mot bioråstoffet. 16

17 2.1 Nasjonal statistikk Energibruk og produksjon Den samlede energibruken i Norge økte med om lag 14 % fra 1990 til Dette skyldes i hovedsak økt strømforbruk og mer bruk av drivstoff til transport. Energi til transportformål utgjør nå over en fjerdedel av vårt totale energiforbruk, utenom energisektorene. Kraftintensiv industri og treforedling står for rundt tre fjerdedeler av energibruken i industrien. Innføring av vannkraftbasert energiproduksjon er nå begrenset i Norge. Derfor må det introduseres nye energikilder og forbruket må begrenses for å opprette kraftbalansen. 17

18 2.2 Nasjonal statistikk Klimagassutslipp Norges tildelte kvotemengde under Kyotoprotokollen er 250,6 megatonn CO 2 -ekvivalenter for perioden , som tilsvarer 50,1 megatonn per år. Norges klimamål er å overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 %, men i 2008 lå utslippene i landet 7.4 % over den tildelte kvoten. Mobil forbrenning har bidratt mest til økningen av klimagassutslippene i landet. Utslipp fra veitrafikk har økt med 33 % i forhold til referanseåret. Klimagassutslipp i Norge i 2008 (Mt CO2 ekvivalenter), SSB Industri Olje- og gassvirksomhet Veitrafikk Andre mobile utslipp Landbruk Andre utslipp Prosentvis endring av klimagassutslippene i Norge, (SSB) Andre utslipp Landbruk Andre mobile utslipp Veitrafikk Olje- og gassvirksomhet Industri

19 2.3 Nasjonal statistikk Kommunens rolle og tiltaksområder I en rapport fra CICERO fra 2005 anslås det at om lag 20% av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk, og det er forutsatt at om lag 25 % av all transport er lokal transport. Utslipp knyttet til kommunale landbruksvirkemidler kommer i tillegg.* * Kilde: st. meld. Nr. 34, Norsk klimapolitikk Plan- og bygningsloven gir kommunene ansvar for Arealplanlegging Effektiv arealplanlegging reduserer utslipp fra transport gjennom fornuftig lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet av kollektivtrafikk. Kommunenes arealbruk kan også påvirke karbonmengden som er bundet i skog og jordsmonn ved for eksempel avskogning. Byggesaksbehandling Kommunen kan tilrettelegge bruk av fjernvarme og sette standard for energieffektivitet i nye bygg Tilrettelegging av transportsystem. Plan- og bygningsloven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering ved ny utbygging og ved bruksendringer, samt å utvikle gang-, sykkel- og turvegsystemet. Kommunene kan sette krav knyttet til klimagassutslipp fra private aktører som leverer varer og tjenester til kommunal drift. 19

20 3.1 Energibruk Total energibruk i Vestvågøy kommune Total energibruk i Vestvågøy i 2007 har vært 283 GWh. Dette inkluderer både mobil og stasjonær forbrenning. Det meste av energi i Vestvågøy brukes til husholdningene. Det brukes også forholdsvis mye energi innen tjenesteyting (19 %) og industri (6 %). Mobil forbrenning utgjør 33 % av det totale energiforbruket i kommunen, hvorav mesteparten skyldes veitrafikk. Energibruk i Vestvågøy kommune, fordelt etter sektor, GWh (SSB 2007) Husholdninger Tjenesteyting Industri og bergverk (stasjonært) Primærnæring Veitrafikk Fly Arbeidsgruppens kommentar: Det er grunn til å minne om at energibruk andre steder i verden kan relateres til Lofotværingenes forbruk. Det er i denne sammenheng ikke gjennomført noen beregninger knyttet til dette, men denne problemstillingen er behandlet under kapittelet om klimagassutslipp i pkt Skip Annen mobil 20

21 3.1 Energibruk Total energibruk i Vestvågøy kommune Elektrisitet er brukt i stor grad til alle stasjonære formål, og over halvparten av energiforbruket i kommunen er i form av strøm. Bensin og diesel er brukt i hovedsak til mobil forbrenning or representerer litt over en tredjedel av kommunens totale energiforbruket. Det brukes lite olje og gass i Vestvågøy kommune. Ved innføring av gassbruk i mobil forbrenning og industri kan dette endres dramatisk. 37,7 Energibruk i Vestvågøy kommune, fordelt etter energibærer, GWh (SSB 2007) 1,2 0,7 19,6 Elektrisitet Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass 70,1 153,3 Tungolje og spillolje Ved, treavfall Avfall 21

22 3.2 Energibruk Sammenlignet med andre kommunene Vestvågøy har størst energibruk blant alle kommunene i Lofoten. Dette skyldes blant annet at Vestvågøy er Lofotens mest befolkede kommune. Sektorvis fordeling av energibruken er omtrent lik med Vågan, som er i samme størrelsesorden som Vestvågøy, og sammenlignbar i sammensetning med både Flakstad og Moskenes. 300 Sammenlignet energiforbruk etter sektor, GWh (SSB 2007) Annen mobil 300 Sammenlignet energiforbruk etter energibærer, GWh (SSB 2007) Tungolje og spillolje 250 Skip 250 Gass Fly Veitrafikk Primærnæring Industri og bergverk (stasjonært) Tjenesteyting Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Ved, treavfall og avlut Elektrisitet 0 Røst Værøy Moskenes Flakstad Vestvågøy Vågan Husholdninger 0 Røst Værøy Moskenes Flakstad Vestvågøy Vågan 22

23 3.2 Energibruk Sammenlignet med andre kommunene per innbygger Forbruket per innbygger innen husholdningssektoren og tjenesteytende sektoren er omtrent på samme nivå for alle kommunene i Lofoten. Der har Vestvågøy noe lavere forbruk per innbygger på grunn av tettere befolkning og sentralisert tjenesteyting. Energibruk til veitrafikk er noe høyere i de større kommunene med mye næringsvirksomhet. Kommunene som ligger ytterst i Lofoten får også mindre gjennomgangstrafikk. Det er forholdsvis mye industriell aktivitet i forbindelse med foredling av fiskeprodukter på Røst, Værøy og Vågan Sammenlignet energiforbruk etter sektor, kwh/innbygger (SSB 2007) Annen mobil Skip Fly Veitrafikk Primærnæring Industri og bergverk (stasjonært) Tjenesteyting Husholdninger Røst Værøy Moskenes Flakstad Vestvågøy Vågan 23

24 GWh 3.3 Energibruk De største strømbrukerne i Vestvågøy Vestvågøy kommune som organisasjon er den største energibrukeren i kommunen. Dette inkluderer forbruk til kommunale bygg, gatelys og teknisk drift av anlegg. Kommunen har et stort varmebehov i sentrum og bruker mye elektrisitet til oppvarming, som kan erstattes med andre energikilder når de blir tilgjengelige og lønnsomme. Nordlandssykehuset er den nest største strømbrukeren i kommunen og bruker også forholdsvis mye kjelkraft. Det er vurdert tilknytning av sykehuset til et nytt fjernvarmesystem i Gravdal sentrum. Lofotprodukt AS, Denomega Nutrition Oils AS og Aker Seafoods AS er de største industribedriftene i kommunen og bruker betydelige mengder energi, der en stor del til termiske prosesser. Fyringsolje brukes i Denomega til prosessvarme og i Nordland Havfiske til oppvarming av verkstedet. De største bedriftene i Vestvågøy er konsentrert i industriområdet på Storeidøya (ved Leknes sentrum) og i Stamsund. Flere av bedriftene i industriparken i Leknes Havn har mye ubrukt spillvarme, og per i dag er det lite kommunikasjon om felles energi- og transportløsninger både blant bedriftene og mellom bedriftene og kommunen De største energibrukerne i Vestvågøy Største strømbrukere i Vestvågøy kommune, tall fra Lofotkraft (2008) N.B. Tallene representerer beregnet forventet forbruket for 2009 basert på tidligere års målinger. Olje Kjelkraft Fastkraft 24

25 GWh 3.4 Energibruk De største kommunale energibrukerne i Vestvågøy Vestvågøy har i dag den eneste kommunen i vestre Lofoten som har et energioppfølgingssystem som brukes aktivt til energistyring. Energibruk i kommunale bygg, 2009 Kilde : Regnskap Vestvågøy kommune Energistyring med sentraldriftsanlegg i Bøstad skole har gitt svært gode resultater innen energiøkonomisering, og kommunen vil utvide bruken av systemet til andre kommunale bygg. Vestvågøy kommune kan ta rollen som pådriver for innføring av et koordinert energioppfølgings- og styringssystem i de andre kommunene i Lofoten. Leknes skole er kommunens største energibruker, men forbruket inkluderer oppvarming til den kommunale svømmehallen fyringsolje kjelkraft strøm Noen bygg bruker fortsatt fyringsolje, blant annet Leknes, Bøstad, Svarholt og Fygle skoler, men utfasing av oljebruk står høyt på prioriteringslisten til Vestvågøy kommune og tiltak vil gjennomføres i den nærmeste fremtiden. Vestvågøy kommune har fokus på effektivisering av energibruken i kommunale bygg og vil fortsette å hente ut potensialet innen energiøkonomisering i alle nye og eksisterende bygg og anlegg. 25

26 3.5 Energibruk Drivstofforbruk i kommunale biler eget og leasing Vestvågøy kommune har leieavtale på følgende biler hos Bil i Nord. Avtalen løper til Stk. RENAULT Kangoo 4 varebil 1.5dCi 70 hk Grand Comfort Rehab. 11.Stk.RENAULTClio 1.5dCi 70hk Authentique 5 dører - Hjemmetjenesten. 1.Stk. RENAULT Trafic L2H1 2,0 dci 115 hk 1200 kg Lang versjon Rehab. 2.Stk. Suzuki XL7 Hjemmetjenesten 4.Stk. Suzuki SX 4 - Hjemmetjenesten Kommunene i Lofoten vurderer å inngå en felles avtale ved neste rullering av leieavtalen, der det settes miljøkrav til de innleide bilene. Det er ønskelig å kartlegge mulighetene for bruk av elektriske biler i den kommunale driften. 26

27 3.6 Energibruk Enøk i kommunale bygg Status: Det er etablert er rutiner for systematisk energioppfølging (EOS) ved 60 % av den kommunale bygningsmassen. De 6-8% effektivisering som er mulig ved slike tiltak er allerede blitt realisert. All renovering som pågår og fremtidig renovering tar hensyn til ny teknisk forskrift både med hensyn til energiforbruk og utslipp. Ved utgangen av 2010 vil ca. 30 % av kommunal bygningsmasse være etterisolert i vegger og tak jfr. ny teknisk forskrift. Vinduer i samme bygg innehar kvalitet U- verdi 1,2 eller bedre. Det samme gjelder dører. 80 % av bygningsmassen har varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg (roterende varmegjenvinner gjenvinner 80 % eller mer av varmen i ventilasjonslufta). Det ligger fortsatt stort potensial for enøk i Vestvågøy kommune Planlagte tiltak: Viser til statlig energiforskrift samt ny teknisk forskrift. I handlingsprogrammet er det fremmet tiltak for utarbeidelse av planer for utfasing av oljekjeler. Prosessen vil begynne allerede i Det er bebudet egen sak til kommunestyret om tilpasning til energiforskrift og ny teknisk forskrift der et investeringsbehov vil fremkomme. Sentral driftsstyring i byggene står på dagsorden. Nye bygg og renoverte bygg er tilrettelagt teknisk for å installere sentral driftsstyring. 27

28 3.7 Energibruk Energiflytdiagram for Vestvågøy kommune (GWh) 28

29 3.8 Energibruk Strømnett Elektrisitetsnettet i Vestvågøy eies og drives av Lofotkraft Nett Distribusjonsnettet i består av 260 km, 50 km kabel og 350 nettstasjoner, og samlet kapasitet på fordelingstransformatorene er 73 MVA. Det er pr. i dag ingen spesielle flaskehalser i distribusjonsnettet i Vestvågøy. 29

30 3.9 Energibruk Fjernvarme Det finnes i dag ikke nett for distribusjon av varme eller gass i Vestvågøy. Det vurderes etablering av to fjernvarmesentraler i Gravdal og Leknes, med en effekt på 700 kw hver. Fjernvarmenettet skal forsyne flere bygg i Leknes. Det har vært vurdert å tilkoble 12 bygg med et samlet behov på kwh/år Gravdal sykehus og Vestvågøy sykehjem i Gravdal har et samlet energibehov i overkant av 3 GWh/år. Ref : Utredning om fjernvarme i Vestvågøy, COWI (2006) 30

31 4.1 Klimagassutslipp Klimagassutslipp i norske kommuner Vestvågøy: 4.6 t/innbygger 31

32 4.1 Klimagassutslipp Klimagassutslipp i norske kommuner (2) Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser for hele landet var i ,7 tonn CO2 pr innbygger De mest folkerike kommunene i Norge har i gjennomsnitt mindre utslipp av klimagasser pr innbygger enn mindre kommuner. Dette kan forklares ved at: Prosessindustrien har store klimautslipp, og er ofte lokalisert i mindre kommuner. Landbruket står også for store utslipp av metan og lystgasser. I byene er det ofte gode kollektive løsninger for persontransport og varme, samt at avfall forbrennes og ikke deponeres. I byer og tettsteder er boligene mindre, nyere og tettere bebygd Vestvågøy kommune har mye lavere utslipp per innbygger enn andre kommuner i sin størrelse. Dette kan forklares med at kommunen har forholdsvis lite gjennomgangstrafikk og moderat industriell aktivitet. Vestvågøy : 4.6 Fylke :

33 4.2 Klimagassutslipp Fordeling på sektorer Totale klimagassutslipp for Vestvågøy kommune er tonn CO2 ekvivalenter i Siden Vestvågøy er en stor landbrukskommune med mye kjøttproduksjon, produserer denne sektoren en tredjedel av alle klimagassutslippene, i form av metan og lystgass. En betydelig del av utslippene kommer fra deponi. Mobil forbrenning står for halvparten av alle utslippene i Vestvågøy Stasjonært energibruk i industri, boliger og yrkesbygg skaper en relativt lav mengde klimagassutslipp, og representerer ca. 10% av alle utslippene i kommunen. Utslipp av klimagasser i Vestvågøy kommune, i CO2 ekvivalenter (SFT 2007) 2% 9% 0% 3% 3% 4% 0% 9% Industri Annen næring Husholdninger Annen stasjonær forbrenning Industri Deponi 38% 31% Landbruk Andre prosessutslipp Veitrafikk Oversikten over utslipp har følgende begrensninger: Utslippene fra mobile kilder er begrenset til det som skjer innenfor kommunegrensene. Således er for eksempel utslipp fra flytrafikken til/fra Lofoten i svært liten grad med. Utslipp fra produksjon av varer som Lofoten importerer, er ikke med. For eksempel utslipp fra produksjon av kunstgjødsel 1% Skip og fiske Andre mobile kilder 33

34 4.3 Klimagassutslipp Vestvågøy sammenlignet med andre tonn CO2 34

35 4.4 Klimagassutslipp Vestvågøy sammenlignet med andre utslipp per innbygger 35

36 4.5 Klimagassutslipp Vestvågøy sammenlignet med andre % utslipp per sektor 36

37 4.6 Klimagassutslipp I Lofoten Sammensatt utslipp av klimagasser i Lofoten kommunene, i CO2 ekvivalenter (SFT 2007) Sammenlignet utslipp i CO2 ekvivalenter for Lofoten kommunene (SFT 2007) 10% 6% 11% 6% 4% 4% 0% 8% Andre mobile kilder Skip og fiske Veitrafikk Andre prosessutslipp Landbruk 22% Deponi Industri (prosess) 28% Annen st. forbrenning Industri, stasjonært Husholdninger Industri, prosess Landbruk 1% Annen næring Annen stasjonær forbrenning Deponi Andre prosessutslipp Vestvågøy Værøy Flakstad Moskenes Røst Vågan Husholdninger Annen næring Industri (st) Veitrafikk Skip og fiske Andre mobile kilder 37

38 4.7 Klimagassutslipp Klimagassutslipp relatert til fiskeriflåten i Lofoten Det er betydelige klimagassutslipp fra den norske fiskeriflåten. Figuren til høyre viser følgende nøkkeltall for året 2005: Samlet fangstkvantum ca. 2,5 mill tonn fisk Klimagassutslipp ca. 1,3 mill tonn CO2-ekv Spes. klimagassutslipp ca. 0,5 tonn CO2-ekv / tonn fisk Forutsatt at fiskeriflåten i Lofoten har det samme klimagassutslippet pr fangstenhet som landsgjennomsnittet, kan en ved å bruke disse nøkkeltallene for fiskeriflåten i Lofoten estimere følgende: Samlet fangstkvantum ca tonn fisk Spes. klimagassutslipp ca. 0,5 tonn CO2-ekv / tonn fisk Klimagassutslipp - Fiskeriflåten ca tonn CO2-ekv Klimagassutslippene fra fiskeriflåten i Lofoten utgjør en svært stor andel av de samlede klimagassutslippene fra Lofoten: Klimagassutslipp - SSB ca tonn CO2-ekv Klimagassutslipp - Fiskeriflåten ca tonn CO2-ekv Klimagassutslipp SSB + Flåten ca tonn CO2-ekv Klimagassutslippene fra fiskeriflåten i Lofoten utgjør % av de samlede klimagassutslippene fra Lofoten. Klimagassutslipp fra fiskerisektoren : Kilde: Statens forurensningstilsyn/statistisk sentralbyrå Klimagassutslipp fra fiskeriflåten i Lofoten:

39 4.8 Klimagassutslipp Klimagassutslipp relatert til flyreiser og importerte varer Det er relativt lite utslipp av klimagasser innenfor grensene av Lofoten, sett i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Innbyggerne i Lofoten belaster i liten grad klimaet med sin aktivitet og produksjon hjemme i Lofoten. Det er grunn til å minne om at klimagassutslipp andre steder i verden kan relateres til Lofotværingenes forbruk. Tabellen under viser grove estimater på vårt forbruk relatert til flyreiser og import av varer. Verdiene er hentet fra rapporter fra norske forskningsmiljøer, og er beregnet for Norge (kolonne 1) Verdier for lofotkommunene er basert på at hver lofotværing reiser og handler som en gjennomsnittsnordmann *1) *2) NB! Dette er grove estimater! *1) Anders Arvesen og Edgar Hertwich, NTNU *2) Carlo Aall, Vestlandsforsking 39

40 % av totale utslipp eller energibruken 4.9 Klimagassutslipp Klimagassutslipp og energibruk Figuren til høyre presenterer de ulike sektorer etter deres andel i det totale regnskapet for klimagassutslipp og energibruk. Husholdninger og tjenesteyting står for mesteparten av kommunens energibruk, mens klimagassutslipp fra disse sektorer representerer kun 5% av totale utslipp. Primærnæring (hovedsakelig landbruk og deponi) bruker ubetydelige mengder energi men står for over 40% av kommunens klimagassutslipp. Utslipp fra landbruksmaskiner (her beregnet som annen mobil) og fiskeriflåten er ikke tatt med i dette regnskapet under primærnæring. I realiteten står primærnæringene, landbruk og fiskerier, for storparten av klimagassutslippene i Vestvågøy. Se pkt 4.7 og % 90% 80% 70% 60% 50% 40% Klimagassutslipp og energibruk i Vestvågøy kommune Annen mobil Skip Veitrafikk Primærnæring Industri og bergverk Tjenesteyting 30% Husholdninger 20% 10% 0% Energibruk Klimagassutslipp 40

41 4.10 Klimagassutslipp Konsekvensene for regionen CICERO har gjennomført en vurdering av konsekvensene av eventuelle klimaendringer for kommunens aktiviteter. Endringer i nedbør og temperaturøkning representerer en utfordring for arealplanlegging, landbruket og fiskenæringen på grunn av større flom- og skredfare og en forandring av det biologiske mangfoldet både i havet og på land. Stabile klimaforhold er viktige for fiskerinæringen i Moskenes og påvirker både fiskefangst og forhold for tørking av fisk. Bilderettigheter: Visit Lofoten 41

42 Vestvågøy Vågan Røst Moskenes Flakstad Værøy GWh 5.1 Energiressurser Vannkraft Lofoten har per i dag lite kraftproduksjon, og potensialet i Lofotens kommunene er liten. Etter NVEs vurdering av potensial for små kraftverk, har Saupstadsfossen i Vestvågøy et uutnyttet potensial på 1.1 GWh Lofoten - Potensial for små kraftverk, NVE vurdering kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 kr kw under 3 kr kw under 3 kr Samlet Plan kw

43 5.2 Energiressurser Biogass fra husdyrgjødsel Lofoten forsøksring estimerer at det fins ca m3 med storfegjødsel i 8 km avstand fra Gravdal/Storeidøya. Dette representerer ca. 80 % av den totale storfegjødselmengden i kommunen. Landbruket i Vestvågøy har utfordringer knyttet til lagringskapasitet og begrenset spredeareal. Det er ønsket å utvikle en felles løsning for lagring og/eller behandling av gjødselsoverskuddet og unngå dermed å spre på ugunstige tidspunkter av året. Denne gjødselen, samt andre organiske materialer fra andre kilder, kan behandles i et biogassanlegg, hvor gjødselen vil gjæres i en tank uten luft og danne metangass som kan deretter brukes som brensel. Dette er kjent teknologi som brukes aktivt i de fleste europeiske land og det er stor vilje blant gårdbrukerne i Vestvågøy til å utforske denne muligheten. Det kan grovt estimeres at m3 gjødsel kan danne m3 metan, som tilsvarer ca. 4.6 GWh i energi. Gassen kan enten brennes i en kjel til oppvarming av bygg eller prosessvarme, eller behandles i en gassmotor til produksjon av varme og elektrisitet. Marina Malkova, ECgroup AS 43

44 5.3 Energiressurser Biogass fra bioråstoff fra fiskerier og oppdrett (1) RUBIN er en stiftelse som arbeider for økt og mer lønnsom utnyttelse av biprodukter fra fiskeri- og oppdrettsnæringen i Norge. RUBIN er et fellestiltak som både fangstsiden, fiskeindustrien og oppdrettsnæringen står bak. Tabellene og figurene som følger er hentet fra RUBINs varestrømsanalyse 2008, og viser forholdstallene mellom utnyttet og uutnyttet mengde bioråstoff av det som tas opp av havet. Objekt: Norge Diagrammene gir en oversikt over nasjonale tall. En kan særlig se at de største mengdene ( tonn/år) bioråstoff som dumpes på havet er relatert til torskefiske. En kan anta at en vesentlig del bioråstoffet fra torsk, dumpes på havet i og rundt Lofoten og Vesterålen. Objekt: Norge Kilde: RUBINs varestrømsanalyse Kilde: RUBINs varestrømsanalyse

45 5.3 Energiressurser Biogass fra bioråstoff fra fiskerier og oppdrett (2) Det meste av fiskeråstoffet blir utnyttet til matfisk, fiskemel, konsum, spesialprodukter og fòr i ulike kvaliteter. Store mengder ( tonn/år) bioråstoff fra fiskeriene blir samlet sammen og ensilert. Det er grunn til å tro at bare en liten del av det ensilerte bioråstoffet fra Lofoten blir foredlet i regionen. Det er altså store mengder med fiskeavfall i alle Lofotkommunene som aldri når til land. Dette avfallet kan i større grad enn i dag foredles til ulike produkter og formål. Det synes som om det er manglende samhandling mellom fiskeriaktørene og aktører som kan ta i mot bioråstoffet. Objekt: Norge Objekt: Norge Kilde: RUBINs varestrømsanalyse Kilde: RUBINs varestrømsanalyse

46 5.4 Energiressurser Bioenergi fra skogsflis Vestvågøy er ingen stor skogbrukskommune. Av samlet landareal på 421 km2 er 26 km2 produktivt skogsareal. Det avvirkes m3 lauvtrevirke pr. år til eget brensel eller videresalg. Nyplantingen har gått drastisk ned de siste 10 år. De tre første åra på 1990-tallet ble det planta 350 dekar hvert år. De siste tre år er det plantet tilsammen 16 dekar. Prognoser viser at en nå kan hogge m³ bartrevirke årlig, og dette vil øke til minst m³ om 30 år. Det er et lite fagfelt innen skogbruk med få profesjonelle aktører. For å utvikle denne næringen videre skal det tilrettelegges for virkeproduksjon med stell i samordning med utvikling av kulturlandskapet. Det er behov for helhetlige løsninger med hensyn til naturmiljøet og på tvers av eiendomsgrenser. Etablering av trelastproduksjon og bevisstgjøring av lokal trebrukende virksomhet er nødvendig dersom noen skal starte som skogsentreprenør. I kommunen og regionen er det behov for en rekke produkter som kan hentes fra lokal skog. Vestvågøy ASVO har et behov for virke til vedproduksjon på 500 m3 fast virke pr. år. I dag må de importere alt av virke fordi de ikke får leveranser lokalt. Vestvågøy ASVO produserer også paller hvor lokalt virke kan være aktuell råvare. 46

47 5.5 Energiressurser Vindkraft I Vestvågøy kommune er det totalt 213 km 2 med arealer over 1 km 2 som har i gjennomsnitt over 6 m/s vindhastighet. 21 km 2 har en vindhastighet over 9 m/s. Det er betydelige vindressurser i kommunen, men mye av ressursene er ikke lett tilgjengelig. Turbulens på grunn av fjellene gjør at vindmøller må plasseres et godt stykke unna fjellene eller opp på fjelltoppene. Lofotkraft AS vurderer å bygge en vindpark på Gimsøya, som har betydelige ressurser, men prosjektets fremtid er ikke avklart. Kartlegging av gjennomsnittlig vindstyrke i Vestvågøy. Kilde: NVE Vindatlas Potensial for energiproduksjon i GWh/år basert på en installert kapasitet på 15 MW/km 2,klassifisert etter feltstørrelse. I parentes % av det totale energiproduksjonspotensialet for området. Kilde: NVE Vindatlas 47

48 5.6 Energiressurser Naturgass - LNG Naturgass i form av LPG og LNG er tilgjengelig for markedet i Lofoten, men bare et fåtall stasjonære og mobile energibrukere i Lofoten baserer seg på naturgass som energibærer. Naturgass i form av LPG (propan, butan etc.) leveres med bil/båt, og lagres lokalt på større og mindre tanker nært energibruker. Naturgass i form av LNG (nedkjølt, flytende gass) levere med bil/båt, og lagres på store termosflasker. Den flytende gassen må fordampes før den distribueres og brennes. Utslipp fra naturgass sammenlignet med diesel Halvparten så mye partikkelutslipp til luft % mindre utslipp av NOX % reduksjon av CO 2 utslipp, avhengig av naturgasskilden Naturgass på Storeidøya Industripark / Leknes Havn kan være en del av løsningen for reduksjon av klimagassutslipp fra båttrafikk og annen tung transport, og en fleksibel energiløsning for industrien. 48

49 6.1 Framskrivinger Utvikling av næringsarealer Ny VGS (samlokalisering av Fiskerifagskolen i Gravdal og Vest Lofoten VGS) Utvidelse av Lofotsenteret Utbygging av Lofotprodukt 49

50 6.2 Framskrivinger Prisutvikling på energi Energiforbruket i husholdninger er veldig avhengig av de aktuelle strømprisene og utetemperaturen. Det observeres som regel en tydelig nedgang i el-forbruket når strømprisene øker, da befolkningen benytter seg av andre energikilder som ved og fossile brensler. Som regel stiger også prisene til andre energibærere parallelt med elprisen, slik at det ofte blir en generell nedgang av energiforbruket. Det kan i framtida forventes en større forskjell mellom varme- og elektrisitetsprisene. Prisene til alle energibærere er økende, og det kan forventes enten en økt utbygging av alternative energikilder eller en nedgang av forbruket. 50

51 6.3 Framskrivinger Teknologi og utvikling Det er grunn til å tro at vi står overfor teknologiskift innen flere sektorer med betydelige klimagassutslipp. En kan kanskje se dette tydeligst innen transportbransjen der vi kan oppleve utvikling tiltak som: Raskere utskifting av bilparken Mer el-biler og hybridløsninger Økt bruk av biodrivstoff Gassdrift av båter Hydrogen, naturgass og elektrisitet må sees i sammenheng Den felles utfordringen er å finne løsninger som sikrer tilstrekkelig forsyning av energi til stasjonære og mobile formål og samtidig reduserte utslipp av CO2. Dessuten må utbygging av infrastruktur for distribusjon av ulike energibærere koordineres. Teknologirådet, 2005 NHOs klimahandlingsplan: 51

52 Del 2: Tiltaksutvikling og gjennomføring

53 7.1 Tiltaksanalyse Nasjonalt SFT har i 2007 laget en analyse over mulig reduksjon av klimagassutslipp i Norge frem til Iverksettes ikke nye klimatiltak, vil det årlige utslippet i Norge øke fra 49,7 millioner tonn CO₂ i 1990 til 58,7 millioner tonn i 2020, dvs en økning på 18%. SFT har klassifisert en rekke tekniske tiltak etter kostnader per redusert tonn CO₂ og gjennomførbarhet (teknologiske og virkemiddelmessige barrierer). En kan se at det er mulig å redusere norske klimautslipp betydelig ved å iverksette tiltak som ikke overstiger 200 kr/tonn redusert klimagassutslipp. For å nå til norske klimamålene må det iverksettes tiltak, hvor kostnadene kan bli opp til 600 kr/tonn reduserte CO₂ utslipp. Det norske klimamålet satt i Kyotoavtalen er merket med Klimamålet som er fastlagt i klimaforliket er en reduksjon i klimagassutslippene med 30 % i forhold til referanseåret

54 Tonn CO2 ekvivalenter 7.1 Tiltaksanalyse Nasjonalt (2) Ifølge den nasjonale tiltaksanalysen SFT har gjennomført i 2007, kan Norges utslipp i 2020 bli 9,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter lavere i forhold til referansebanen (prognose for framtidige utslipp uten at vi gjør spesielle tiltak, jfr. figur forrige side). SFT foreslår en rekke teknisk gjennomførbare og relativt lønnsomme tiltak for å nå målet. Det er mulig å kutte: 9 mill. tonn fra transportsektoren ved bruk av mer miljøvennlig drivstoff, utvikling av offentlig transportsystem og kompakt byutvikling 4,6 mill. tonn fra oljeutvinningssektoren ved fangst og lagring av CO2 0,4 mill. tonn fra deponi ved deponeringsforbud og behandling av metanutslipp 1,1 mill. tonn fra landbruksvirksomhet ved metanfangst i biogassanlegg 4,4 mill. tonn fra stasjonær forbrenning ved energiøkonomisering, produksjon av ny fornybar energi og utfasing av oljefyring Norges mål for reduksjon av klimagassutslipp til Norge Mål 2020 Mobile kilder Andre prosessutslipp Landbruk Deponi Prosessndustri Stasjonær forbrenning 54

55 7.2 Tiltaksanalyse Gjennomførbarhet og kostnader Tiltak innen prosessindustri, energiproduksjon og landbruk har relativt lave kostnader og høy gjennomførbarhet. Tiltak rundt avfallshåndtering har forholdsvis lite potensial til CO₂ reduksjon sammenlignet med andre sektorer, men har relativt lave kostnader og er lett gjennomførbar. Utslipp fra stasjonær forbrenning er gunstige å redusere, men tilsvarende tiltak (fjernvarmeetablering, holdningsendringer i befolkningen) er ofte vanskelige å gjennomføre. 55

56 7.3 Tiltaksanalyse Effektive tiltak i kommunal sektor SFT sin analyse om klimatiltak i kommunale sektoren viser at kommunen har virkemidler i flere områder, som areal og transport, landbruk, avfall og stasjonær forbrenning. Matrisen som er vist til høyre har to dimensjoner: På høyre side vises tiltak med stor grad av kommunal påvirkningsmuligheter I øverste del vises tiltak med høyt reduksjonspotensial Blant de mest virksomme tiltakene for kommunene er avfallsbehandling, fjernvarmeetablering, effektiv arealplanlegging, og tiltak innen landbruk. Rødt: tiltak i kommunens bygg Grønt: tiltak i arealplanlegging Oransje: tiltak i landbruket Blått: tiltak i avfallssektoren Kilde: SFT 56

57 7.4 Tiltaksanalyse Vegvalg og prioritering av tiltaksområder Basert på tiltaksanalysen som er referert i dette kapittelet, drar prosjektgruppen følgende overordnede konklusjoner: Vi skal prioritere tiltak som monner Videre skal kommunen sette ambisiøse mål og iverksette tiltak i egen virksomhet. Basert på våre analyser betyr dette at vi må prioritere og iverksette tiltak innen: Industrisektoren: redusert spesifikk energibruk gjennom enøk-tiltak, gjenvinning av spillvarme, utvikling av energieffektive industriparker og bruk av grønn varme. Landbrukssektoren: reduserte klimagassutslipp fram metan og lystgasser, produksjon av bioenergi fra skogsflis og biogass, samt økt karbonbinding i skogbruket. Transportsektoren: økt mulighet for bruk av kollektive transportløsninger, trygge gang- og sykkelveger, overgang fra diesel og bensin som brennstoff til naturgass, biogass og elektrisitet som energikilde i biler, busser, lastebiler og fiskebåter. Kommunale bygg, anlegg og kjøretøy: redusert energibruk i bygg og anlegg, samt utfasing av fyringsolje. Fjernvarme: utvikling av nær- og fjernvarme for bruk av spillvarme, bioenergi og sjøvarme. Industrien er avhengig av effektive energiløsninger Industrivirksomhetene deltar i regionale, nasjonale og internasjonale konkurranser om råstoff, kompetanse og markedsandeler. I næringsmiddelindustrien kan innkjøp av energi stå for % av kostnadene. Energieffektivitet og bruk av fornybare energikilder kan gi konkurransefortrinn for industrivirksomheter, industrihavner og kommuner. Klimagassutslippene fra landbruket Nedbryting av organiske materialer danner metangass. Metangass er 21 ganger mer aggressiv klimagass enn CO2-gass Reduserte metanutslipp er et rimelig klimatiltak som virker fort Naturgass - miljøvennlig og klimaeffektiv NOX-utslippene med inntil 90% CO2-utslippene med 20-30% Ved å konvertere biler eller båter fra diesel til naturgass reduseres: Naturgass kan blandes med biogass og bli klimanøytral 57

58 7.5 Tiltaksanalyse Innvendinger og tankekors Det er ikke bare enkelt å tenke globalt og handle lokalt. For det første handler vi globalt ved innkjøp av varer og tjenester. Videre reiser vi til og fra Lofoten med bil, båt og fly. Tabellen til høyre er hentet fra klimaanalysen i planens kap. 4: Punktene A+B+C=D angir SSBs beregnede klimagassutslipp for som fysisk foregår innefor regionen Lofoten. Punktene E +F+G=H er konsulentens estimerte verdier for klimagassutslipp Lofotværingen forårsaker, men som ikke er registrert i SSBs statistikker. Det kan rettes berettiget kritikk for vegvalg og prioriteringer som er anbefalt i denne planen, og at de prioriterte tiltakene i begrenset grad er rettet mot de betydelige eksterne klimagassutslipp som vi direkte og indirekte forårsaker. I denne planen er det prioritert mål og tiltak på områder som vi opplever at kommunen og andre regionale aktører i større og mindre grad kan påvirke: Tiltak i virksomheter og infrastruktur Tiltak som er relatert til forventet teknologiutvikling Tiltak som påvirker holdninger, kunnskap og ferdigheter hos den enkelte Tiltak som berører den enkeltes valg er ikke tatt med i denne planen. Eksempelvis: Hvor mye en skal reise i inn- og utland med bil, båt og fly Hvor mye og hva en skal skaffe seg av saker og ting. A B C D E F G H 58

59 8.1 Visjon, mål og organisering Visjon I forkant Vestvågøys visjon for klima- og energiarbeidet er den samme som kommunens overordnede visjon I forkant. Vi vil være i forkant av utviklingen av et klima- og energieffektivt samfunn, og vise at kommunen som virksomhet og lokalsamfunn kan se muligheter knyttet til de store utfordringene vi møter. Ved å være i forkant av utviklingen kan Vestvågøy dra nytte av offentlige virkemidler og kommersielle muligheter knyttet til miljøvennlige produkter og tjenester. Vestvågøy kan bygge opp et troverdig omdømme som en foregangskommune innen positiv klima- og energiutvikling, som innbyggere, gjester og myndigheter vil verdsette. 59

60 8.2 Visjon, mål og organisering Hovedmål Gjennom samarbeid med lokalt næringsliv og iverksetting av kommunale virkemidler, vil Vestvågøy kommune oppfylle sin del av nasjonale og internasjonale klima- og energimål. Innen 2015 skal det være etablert: fjernvarmesystem i Leknes - Gravdal-området gode energiløsninger på Storeidøya Industripark minst et biogassanlegg i Vestvågøy muligheter for tanking av naturgass for biler og båter Tilrettelagt infrastruktur for el- og hybridbiler Innen 2020 skal vi: redusere (spesifikke) klimagassutslipp i Vestvågøy som geografisk enhet med 25 % redusere spesifikk energibruk i Vestvågøy kommune som geografisk enhet med minst 25 % utvikle bærekraftig og klimaeffektiv matproduksjon, industrivirksomhet og turisme ) ) Mål på 20 % reduksjon med 1991 som referanseår, tilsvarer ca. 25 % reduksjon med 2007 som referanseår. 60

61 8.3 Visjon, mål og organisering Delmål Våre delmål er: 1. Etablere full kontroll over all energibruk i kommunal virksomhet innen Utvikle miljøvennlige og effektive energiløsninger langs hele verdkjedene Fra jord til bord og Fra fjord til bord 3. Redusere klimagassutslippene fra mobile kilder i Lofoten med minst 25 % innen 2020, samt etablere systemer for bruk av elektrisitet og naturgass for transportformål 4. Utvikle miljøvennlige og effektive energiløsninger for turistvirksomheten i Lofoten 5. Redusere spesifikk energibruk i kommunale bygg og anlegg med minst 25 % innen Utvikle energieffektive og miljøvennlige energiløsninger i Storeidøya Industripark (Leknes) 7. Utvikle fjernvarmeløsning basert på spillvarme, skogsflis eller biogass på aksen Leknes-Gravdal 8. Redusere utslippet av metangass fra landbruket ved etablering av et eller flere biogassanlegg 61

62 8.4 Visjon, mål og organisering Organisering Klima- og energiplanen er en kommunedelplan, og blir en del av det kommunale planverket. Målet med en klima- og energiplan er at den skal være grunnlaget for at den langsiktig utviklingen i kommunen vår blir bærekraftig, og med de gode miljø- og energiløsningene. Planen omhandler derfor nødvendige temaer som arealplanlegging, bygg, transport, oppvekst, energiproduksjon osv. En mer bærekraftig utvikling i kommune kan oppnås når klima- og energiutredningen får konsekvenser for innholdet i kommuneplanene og andre overordnede plandokumenter og på innholdet i de ulike fagutredningene. Analyser og prioriteringer som er gitt i klima- og energiutredningen må derfor refereres til og vurderes i alle planprosessene i Vestvågøy kommune. 62

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Energi- og klimautredning. FORELØPIG VERSJON 1. DESEMBER 2009 Mindre justeringer skal gjøres!!!! Rolf Brovold. 2009 for Malvik kommune

Energi- og klimautredning. FORELØPIG VERSJON 1. DESEMBER 2009 Mindre justeringer skal gjøres!!!! Rolf Brovold. 2009 for Malvik kommune Energi- og klimautredning FORELØPIG VERSJON 1. DESEMBER 2009 Mindre justeringer skal gjøres!!!! Rolf Brovold. 2009 for Malvik kommune Sist revidert: 16. mars 2010 Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 4.12.2015 Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag På AU-møte 8.12.2014 (TRAU-sak 20-2014: Klima- og energiarbeidet i Trøndelag) ble det vedtatt at «Trøndelagsrådets

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land

Detaljer