RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET. Møtested: Kommunehuset, salen Møtedato: Tid: Kl Saksliste:

Transkript

1 RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET Møtested: Kommunehuset, salen Møtedato: Tid: Kl Saksliste: Saksnr. Tittel 52/09 RENDALEN KOMMUNES TILTAKSSTRATEGIER FOR MILJØ- OG NÆRINGSTILTAK I JORD- OG SKOGBRUKET /09 KLAGE PÅ AVSLAG I DS 224/09 - ANLEGG VEI TIL HYTTE 10/165/215 HAGENOSDALEN SVEIN K. OLSEN / GERD GULDBRANDSEN DAHL 54/09 KLAGE PÅ VEDTAK I DS 19/08 - AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON NYBYGG ATKOMSTVEI 52/85 - VESLESETRA - STEIN BREKKE 55/09 KLAGE PÅ VEDTAK I DS 3/09 - AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON 51/135 ODD MØMB 56/09 VILTFOND TILDELING AV MIDLER 57/09 JORDLOVSBEHANDLING VEDR. DELING AV DRIFTSENHET 76/09 JAN VIDAR UNDSETH TRØEN 58/09 JORDLOVSBEHANDLING VEDRØRENDE DELING AV DRIFTSENHETEN BURSTUEN GNR. 65 M.FL. BNR. 10 M.FL. - FRODE SLETTEN 59/09 BEHANDLING AV SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOMMEN SANDNES, GBRNR 13/32, KINE HAGETRØ OG EINAR HAGEN 60/09 BEHANDLING AV SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOMMEN MILLEHAUGEN, 76/03 OG 59 - OLAV INGAR TRONDSEN 61/09 BEHANDLING AV SØKNAD OM KONSESJON PÅ EIENDOMMEN SKREDDERSTUA - 61/152 OG 61/139 IVAR ATLE FONÅS 62/09 OMBYGGING AV STORMYRVEIEN FRA VEIKLASSE 7 TIL 3 NILS TH. BURCHARDT Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 1 av 44

2 Eventuelt forfall meldes snarest til leder over tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling. (Varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle kort varsel om oppmøte.) Øvrige mottar møteinnkallingen til orientering. Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle leder om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er utlagt til gjennomsyn i kommunehusets ekspedisjon, Rendalen bibliotek og finnes også på Vedlagt følger: - Oversikt over referatsaker og saksutredningene. - Vedleggshefte inkludert årsoversikt over behandlede saker pr. dato. RENDALEN, for leder Karin Rugsveen e.f. sekretær Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 2 av 44

3 Sak 52/09 RENDALEN KOMMUNES TILTAKSSTRATEGIER FOR MILJØ- OG NÆRINGSTILTAK I JORD- OG SKOGBRUKET Arkiv: LAND V18 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Frank Engene Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 52/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: 1. Strategidokumentet Spesielle miljøtiltak i jordbruket, Nærings- og miljøtiltak i skogbruket, Utfordringer, målsettinger og prioriteringer Tilskuddsheftet Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. 3. Tilskuddsheftet Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Bakgrunn for saken: Jf. Stortingets vedtak om overføring av oppgaver innen landbruksforvaltningen (St.meld. nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå), ble virkemidlene under Landbrukets utviklingsfond (LUF) til spesielle miljøtiltak i jordbruket og til skogbruk overført til kommunene fra Dette er økonomiske midler som skal benyttes til miljøtiltak og tiltak som tar sikte på å styrke og bygge ut næringsgrunnlaget på det enkelte bruk. Investeringstiltak for organisert beitebruk ble overført fra , og ble innfaset som en del av spesielle miljøtiltak i jordbruket. På oppdrag fra Fylkesmannen, på bakgrunn av ovennevnte delegering, skal kommunene utarbeide tiltaksstrategier for bruken av sine økonomiske virkemidler. Tiltaksstrategiene skal oversendes Fylkesmannen og danne grunnlag sammen med Landbruksdepartementets fordelingsnøkkel, for fordeling av de økonomiske virkemidlene til den enkelte kommune. For 2004 ba Fylkesmannen om ettårige tiltaksstrategier. Fra og med 2005 har tiltaksstrategiene vært 4-årige. På oppdrag fra Fylkesmannen er kommunen pålagt å rullere tiltaksstrategiene for jord- og skogbruk for en ny 4-årsperiode, Det er kommunens forvaltningsstyre som er delegert vedtaksmyndighet og som vedtar tiltaksstrategiene formelt. Rådmannens vurdering: Det er etablert en felles strategigruppe for jord- og skogbruket i kommunen, bestående av politisk nivå, jordbruksavtalepartene (landbrukets næringsorganisasjoner) og kommunens administrasjon. Den brede sammensetningen er viktig for å sikre lokalt politisk engasjement, brukermedvirkning, forankring og engasjement på produsentnivå og at utviklingen av landbruket sees i sammenheng. Sammensetningen av strategigruppa ble vedtatt av forvaltningsstyret den Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 3 av 44

4 Sak 52/09 Strategigruppa skal bestå av: 3 politikere 1 fra Bondelaget 1 fra grunneierorganisasjonene ØRU og YRG 1 fra Skogeierlaget 1 fra Sau- og Geitavlslaget 2 fra administrasjonen Strategigruppas mandat er å utarbeide kommunens tiltaksstrategier, årlig evaluere ordningen, bruken av virkemidlene og utarbeide et aktivitetsbudsjett som oversendes Fylkesmannen. I tillegg skal strategigruppa fungere som et rådgivende organ med hensyn til prioritering av innkomne søknader til de ulike tilskuddsordninger som blir opprettet. Unntaket gjelder søknader til skogkulturtiltak, disse prioriteres av kommunens administrasjon. Det ble nedlagt et stort arbeid og gjennomført en grundig prosess med å utarbeide tiltaksstrategier og etablere lokalt tilpassede tilskuddsordninger for jord- og skogbruket i 2004 og Strategigruppa var svært fornøyd med responsen og søknadsmengden og har konkludert med at de strategivalg som ble gjort og de ordninger som ble prioritert og etablert, har tjent de utfordringer og målsettinger som ble beskrevet og definert. For å fastholde en kontinuitet ved utarbeidelsen av tiltaksstrategiene for har strategigruppa bygget videre på de målsettinger og prioriteringer som ble vedtatt i Strategigruppas forslag til Rendalen kommunes tiltaksstrategier for følger vedlagt som dokumentet: Spesielle miljøtiltak i jordbruket, Nærings- og miljøtiltak i skogbruket, Utfordringer, målsettinger og prioriteringer I tillegg følger vedlagt strategigruppas forslag til tilskuddsordninger med dokumentene Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Rådmannen slutter seg til de vurderinger og det arbeid som er utført av strategigruppa, og anbefaler at forslaget til strategidokument, med tilhørende tilskuddsordninger, blir vedtatt av Forvaltningsstyret som kommunens tiltaksstrategier for for miljø- og næringstiltak i jord- og skogbruket i Rendalen. Rådmannens forslag til vedtak: Rendalen kommune, forvaltningsstyret, vedtar dokumentet: Spesielle miljøtiltak i jordbruket, Nærings- og miljøtiltak i skogbruket, Utfordringer, målsettinger og prioriteringer , med tilhørende dokumenter: Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, som kommunens tiltaksstrategier for for miljø- og næringstiltak i jord- og skogbruket i Rendalen. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 4 av 44

5 Sak 53/09 KLAGE PÅ AVSLAG I DS 224/09 - ANLEGG VEI TIL HYTTE 10/165/215 HAGENOSDALEN SVEIN K. OLSEN / GERD GULDBRANDSEN DAHL Arkiv: EIEN 10/165/215 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Stefanie Iversen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 53/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: 1. Klage på vedtak, datert DS-sak 224/09, referert forvaltningsstyre Ikke vedlagte dokumenter: Søknad om tillatelse av Brev av til Svein K. Olsen Søknad om dispensasjon av Brev av til Svein K. Olsen Brev av til Svein K. Olsen og Einar Magne Husfloen Brev av til Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark Fylkeskommune Brev av fra Fylkesmannen i Hedmark Brev av fra Hedmark Fylkeskommune Bakgrunn for saken: Svein K. Olsen og Gerd Guldbrandsen Dahl klager i brev datert på Rendalen kommunens ( administrasjonens) vedtak av , DS 224/09. Vedtaket lød som følgende: 1. Rendalen kommune, rådmannen, viser til søknad av fra Svein K. Olsen og Gerd Guldbrandsen Dahl om dispensasjon iht. Pbl 7 for anlegging av vei til gnr 10 bnr 165 og 215, Hagenosdalen hyttefelt. Med bakgrunn i at det ikke er lagt fram noen særskilte og tungtveiende grunner for bygging av en slik vei, avslås denne. 2. Avslag på omsøkte tiltak i pkt. 1, er gitt med hjemmel i Kommuneplanens arealdel Jfr. Plan- og bygningsloven 20-4, 2. ledd. Svein K. Olsen og Gerd Guldbrandsen Dahl søker om tillatelse til bygging av atkomstveg på om lag 150 meter til to hytter, gnr 10, bnr 165 og 215 beliggende i Hagenosdalen hyttefelt. Det foreligger her ikke reguleringsplan, men fortsatt gyldig disposisjonsplan I denne er det ikke innregulert veger til hytter. For tiltak uttover de som er vedtatt i disposisjonsplanen er det iht. kommuneplanbestemmelsene krav til reguleringsplan. Søknaden begrunnes med alderdom og mobilitet og dagens standard for fritidseiendommer. Det anføres også at nærmest alle hytter i området har atkomstveg fram til eiendommen sin. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 5 av 44

6 Sak 53/09 Rendalen kommune ved saksbehandleren, begge hytteeiere og grunneieren var på befaring den av det omsøkte tiltaket. De to hyttene som skal tilknyttes eksisterende veg, ligger i relativ bratt terreng, høydeforskjellen anslås å være ca 15 meter. Den foreslåtte traseen følger mest mulig høydekurver og tilpasses dermed terrenget. Inngrepet for bygging av vegen vil begrense seg til oppfylling av masser der det er nødvendig. Vegen skal være maksimalt 2,5 meter bred. Ved befaring av området kunne det konstateres at noen hytter har etablert atkomstveg til hytta. Det er imidlertid ikke klart om alle disse er bygd lovlig. Endelig avklaring av status og oppfølging av disse vegene avventes til det pågående vegkartprosjektet i Rendalen kommune er avsluttet. Bilder fra befaringen som viser den foreslåtte vegtraseen: Ikke alle hytter på hyttefeltet har atkomstveg fram til hytta. Det gjelder også mange hytter i kommunen ellers. Men det kan fastslås at det er en økning i antall søknader ang. bilveg fram til hyttene. I Kommuneplanbestemmelsene heter det: Tidligere vedtatte disposisjonsplaner etter tidligere bygningslov i byggeområder for hytter gjelder så langt de ikke strider mot kommuneplanens arealdel, eller gjeldende reguleringseller bebyggelsesplaner. Pkt. 1 Byggeområder Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 6 av 44

7 Sak 53/09 I byggeområder vist i delplanene og i byggeområder for hytter, skal det foreligge vedtatt reguleringsplan før det kan iverksettes arbeid og tiltak som nevnt i pbl 81, 84, 86a og 93, samt fradeling til slike formål. Dette innebefatter bygging av veg. Videre heter det i Kommuneplanens retningslinjer: Byggeområder for hytter utenfor delplanområdene I disse områdene som er lagt inn på oversiktskartet, foreligger det tidligere godkjente disposisjonsplaner eller reguleringsplaner. I områder med disposisjonsplaner må det utarbeides reguleringsplaner i løpet av planperioden. Uttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen har ingen landbruksfaglige merknader til at det etableres vei frem til hyttene. Planfaglig vil det være det uheldig å etablere nye hytteveier og parkeringsplasser uten at dette er avklart gjennom en reguleringsplan. Med bakgrunn i en helhetlig plan kan det etableres et samordnet vegnett der unødvendige strekninger unngås. Anlegging av veg spesielt i bratt terreng kan føre til relativ store inngrep og bli synlig på langt hold. Vegen kan dermed få konsekvenser for et større område enn det som blir berørt av fysiske inngrep. Etablering av veger reiser også spørsmål om vinterbrøyting. Erfaringsmessig kan det oppstå konflikter mellom ønske om vinterbrøytet veg og kryssende skiløyper. Tillatelse til bygging av bilveg i denne delen av hyttefeltet kan fort føre til presedens i forhold til lignende saker i dette og andre hyttefelt i kommunen. Totalt sett vil Fylkesmannen med bakgrunn i dette fraråde at kommunen gir dispensasjon for bygging av 150 m bilveg i hyttefelt. Uttalelse fra Hedmark Fylkeskommune Planfaglige forhold Kulturvernfaglige forhold For omsøkte tiltak vurderes det som ikke nødvendig å foreta arkeologisk registrering. Fylkesdirektøren må likevel ta forbehold om evt. ikke registrerte kulturminner, derav kulturminner under markoverflaten. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekningen det berører kulturminnene eller deres sikringssone på fem meter. Oppsummering av klagen: Klager angir ingen nye argumenter i brevet datert Rådmannens vurdering: Olsen og Dahl ble i forbindelse med vedtaket informert om klagerett innefor fastsatt tidsfrist. Klagen er kommet inn innen fristen. Det er ikke framlagt nye opplysninger som tilsier at vedtaket skal endres. Saken bør derfor oversendes Fylkesmannen i Hedmark som avgjørende myndighet. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 7 av 44

8 Sak 53/09 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyre, opprettholder sitt vedtak av i DS 224/ Saken oversendes Fylkesmannen i Hedmark for behandling og endelig avgjørelse. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 8 av 44

9 Sak 54/09 KLAGE PÅ VEDTAK I DS 19/08 - AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON NYBYGG ATKOMSTVEI 52/85 - VESLESETRA - STEIN BREKKE Arkiv: EIEN 51/85 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Stefanie Iversen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 54/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: 1. DS-19/08, referert fast utvalg for plansaker Klage på vedtak, datert Brev fra Rendalen kommunen, av Tilleggsopplysninger fra klageren, datert Søknad om alt. vegtrase, datert Ikke vedlagte dokumenter: Søknad om oppgradering til atkomstvei til hytte, av Brev fra Fylkesmannen i Hedemark, av Søknad om forlenget klagefrist, av Innvilget klagefrist, av Brev til Hedmark Fylkeskommune, av Brav fra Hedmark Fylkeskommune, av Bakgrunn for saken: Stein Brekke klager i brev datert på Rendalen kommunens vedtak av , DS 19/08. Vedtak lød som følgende: 1. Rendalen kommune, rådmannen viser til søknad om oppgradering av traktorsti til bilvei som atkomstvei til hytta på eiendommen gnr 52 bnr 85, behandlet som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pkt. 2.3, LNF-C område med vanlig rettsvirkning. Med bakgrunn i at det ikke foreligger tungveiende grunner, avslås denne. 2. Avslag på omsøkte tiltak i pkt. 1, er gitt med hjemmel i Kommuneplanens arealdel Jfr. Plan- og bygningsloven 20-4, 2. ledd, bokstav c Stein Brekke søker i brev av og som eier av gnr 52 bnr 85, om opprusting av en gammel setervei. Den omsøkte veien blir ca 500 m lang med avstikk til 2 nabohytter. Det eksisterer i dag ingen godkjent bilvei til hytta. På kartet vises en sti, registrert som traktor/kjerreveg. Grunnen at det søkes om bygging av atkomstvei er at det ønskes bilatkomst til hyttene. Tiltaket vil iht. søknaden gå på flatt terreng. Det skal fjernes de større steiner og legges 4 stk stikkrenner. Veibredden skal være ca 3,5 meter. Fylkesmannens uttalelse: Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 9 av 44

10 Sak 54/09 Fylkesmannen har ingen vesentlige anmerkninger til søknaden om å få oppgradere Østre setervei på Veslesetra fra traktorveg til bilveg. Seterveien ligger innenfor det området som opprinnelig ble foreslått vernet som Sølen landskapsvernområde, men er utenfor Fylkesmannens endelige forslag til avgrensning av dette foreslåtte landskapsvernområdet. Hedmark Fylkeskommune, kulturvernfaglig uttalelse: Fylkeskommune har ingen vesentlige anmerkninger til søknaden. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekningen det berører kulturminnene eller deres sikringssone på fem meter. Melding om fund skal straks sendes samferdsel, miljø og plan v/kulturvernseksjonen, Hedmark fylkeskommune. Oppsummering av klagen: 1. Stein Brekke framhever i klagen sin at det ved omsøkte tiltak ikke dreier som en oppgradering av en veg. Den eksisterende veien skal bare vedlikeholdes, noe som ikke er søknadspliktig 2. I det videre beskriver klageren historien av seteren og den omsøkte eiendommen spesiell. Den omsøkte veien skal ha vært i bruk som kjerrevei fram til Veien blir i dag brukt til de hytteeiendommer som naturlig sokner til veien, samt til utkjøring av ved og tømmer fra de landbrukseiendommene som ligger i tilknytning til veien. Utbedring av seterveien ble hele tiden vurdert men pga at hytta da ansås å være mer sårbar for innbrudd be det ikke gjort noe. 3. Andre veialternativer ble vurdert, men samarbeid med eieren av den aktuelle veien lyktes ikke. Et annet alternativ blir også vurdert, men pga av dårlig egnet terreng og dårlig innpassing i landskapet er dette forkastet. 4. Videre argumenteres med høy alder av foreldrene som har bruksrett og nødvendig vedlikehold av hytta. 5. Det vises for øvrig til en ny vei på setervollen, som blir bygd med tillatelse av kommunen og til et nytt hyttefelt i området med nye veier. 6. I brevet av blir det også henvist til planprosessen rundt veikartet. Det klages på at informasjon var ikke tilgjengelig for alle og det dermed ikke var anledning til å uttale seg. Rådmannens vurdering: Brekke ble i forbindelse med vedtaket informert om klagerett. Klagefristen ble etter anmodning fra Brekke forlenget og klagen kom innenfor fastsatt tidsfrist. Fra kommunens side ble det ved en befaring i uke 39 konstatert at det eksisterer en gammel sti til den omtalte hytta, tomt gnr 52, bnr 85. Stien er imidlertid grodd nesten helt igjen. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 10 av 44

11 Sak 54/09 Bilder fra befaringen i september Rådmannen presiserer at den omsøkte veien iflg. våre opplysninger ikke er godkjent/registrert som atkomstvei til hytte. Følgelig er anlegging av ny bilveg søknadspliktig iht. plan- og bygningsloven Veien har ikke vært i bruk på 50 år. Det tyder på at det ikke var behov og ønske for bilatkomst helt fram til hytta. Historien er lite relevant i dispensasjonssøknaden. 3. Det er tatt initiativ til å komme fram til andre veiløsninger fram til hyttetomten. Det er beklagelig at dette ikke har ført fram til en løsning. 2. alternativet som er beskrevet i klagebrevet er ikke lagt fram som et alternativ i søknaden og dermed ikke vurdert fra kommunen. 4. Høy alder er et slik forhold som kan påberopes av svært mange og er i den sammenheng et lite relevant argument for dispensasjon. Transport av materialer til hytta er ikke avhengig av bilveg. Hvis behov er det mulig å søke dispensasjon fra motorferdselloven for transport av byggematerialer. 5. Henvisningen til en annen vei er ikke konkret og kan derfor ikke tas stilling til. Når det gjelder veier i regulert område så er disse vurdert og behandlet i en vanlig reguleringsplanprosess. 6. Når det gjelder det nye veikartet for Rendalen kommune så blir det under hele prosessen fulgt kravene angående offentliggjøring. Planen ble offentliggjort for allmennheten både å i lokale aviser og på kommunens hjemmeside slik at alle har fått muligheten å komme med innspill. Å bygge et nytt veganlegg i et sårbart område anses som et relativ stort terrenginngrep. Argumentene i klagen anses som ikke tungveiende nok og fra kommunens side vurderes det derfor som riktig å ikke imøtekomme søknad om dispensasjon for ny atkomstvei til fritidsbolig. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at bruk av stien7kjøresporet med bil eller annen motorisert kjøretøy er ulovlig kjøring i utmark. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 11 av 44

12 Sak 54/09 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, fast utvalg for plansaker, opprettholder sitt vedtak av i DS 19/ Saken oversendes Fylkesmannen i Hedmark for behandling og endelig avgjørelse. Behandling i Fast utvalg for plansaker : Arbeiderpartiet satte fram følgende forslag: Rendalen kommune, fast utvalg for plansaker, utsetter saken for befaring til våren. Ved alternativ votering mellom rådmannens og fast utvalg for plansaker s forslag, ble fast utvalg for plansaker sitt forslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Fast utvalg for plansaker : Rendalen kommune, fast utvalg for plansaker, utsetter saken for befaring til våren. Behandling i Fast utvalg for plansaker : Fast utvalg for plansaker satte fram følgende forslag: Saken utsettes, og det berammes et møte med seterlaget, berørte hytteeiere, kommunens administrasjon og representanter fra forvaltningsstyret. Møtet skal finne sted innen Ved alternativ votering mellom rådmannens og fast utvalg for plansaker sitt forslag, ble fast utvalg for plansaker sitt forslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Fast utvalg for plansaker : Saken utsettes, og det berammes et møte med seterlaget, berørte hytteeiere, kommunens administrasjon og representanter fra forvaltningsstyret. Møtet skal finne sted innen Rådmannens vurdering: Etter befaringen og påfølgende møte med berørte parter, lederen for fast utvalg for plansaker og saksbehandleren til stede kom man fram til en bedre og alternativ vegtrase. Den nye vegtraseen er tegnet inn som en forlengelse av den eksisterende vegen til eiendommen 52/85 til 3 hyttetomter. Totallengden reduseres til ca 330 meter, altså ca 270 meter kortere enn den opprinnelige. Terrenginngrepet blir med dette sterkt redusert. Selve opparbeidingen av veitrase må forutsettes utført med minst mulig inngrep i terrenget. I praksis er dette i hovedsak fjerning av vegetasjon og forsiktig oppgrusing, slik at veien blir liggende mest mulig i plan med eksisterende terreng. Seterlaget har også uttalt seg til saken og gir sitt samtykke til bygging av denne. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 12 av 44

13 Sak 54/09 Ønsket trase ligger svært skjermet til og vil i praksis knapt bli synlig fra noe nær eller fjerntliggende sted. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyre, opphever sitt vedtak av i DS 19/ Med bakgrunn i henvisning til tiltakets mindre omfang og skjermete plassering i terrenget, gis det med hjemmel i pbl 7 dispensasjon for bygging av omsøkte atkomstvei. 3. Det settes som vilkår at opparbeidingen av veien utføres på en mest mulig skånsom måte i forhold til naturen og at best mulig landskapsmessig tilpasning tilstrebes. Ved eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner under markoverflaten, skal disse sikres og Fylkeskommunen skal varsles umiddelbart, jfr. brev av fra Hedmark Fylkeskommune. Det vises ellers til at igangsetting av arbeidene ikke kan finne sted før det er gitt tillatelse til dette etter pbl 93. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 13 av 44

14 Sak 55/09 KLAGE PÅ VEDTAK I DS 3/09 - AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON 51/135 ODD MØMB Arkiv: EIEN 51/135 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Stefanie Iversen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 55/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: 1. DS-3/09, referert fast utvalg for plansaker Klage på vedtak, datert Ikke vedlagte dokumenter: Søknad om oppføring av anneks av Brev av til Odd Mømb Brev fra Odd Mømb av Brev av til Odd Mømb Søknad om dispensasjon og søknad iht. Pbl 93 av Brev av til Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark Fylkeskommune Brev av fra Fylkesmannen i Hedmark Brev av fra Hedmark Fylkeskommune Bakgrunn for saken: Odd Mømb klager i brev datert på Rendalen kommunens vedtak av , DS 3/09. Vedtak lød som følgende: 1. Rendalen kommune viser til søknad fra Odd Mømb om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pkt. 2.3, områder med vanlig rettsvirkning som ikke tillater ny eller vesentlig utbygging av eksisterende fritidsbebyggelse med tilhørende uthus og pkt. 4, områder langs vassdrag som ikke tillater byggingstiltak i områder inntil 50 m. Ut fra en samlet vurdering av tiltaket gis det ikke dispensasjon for oppføring av anneks på gnr 51, bnr 135 i Skånborket. 2. Avslag på dispensasjon for anneks i pkt. 1, er gitt med hjemmel i kommuneplanens arealdel Jfr. Plan- og bygningsloven 20-4, 2. ledd, bokstav c og f. Odd Mømb søker om dispensasjon for oppføring av 1 frittstående anneks tilknyttet eksisterende fritidsbolig på gnr 51 bnr 135 i Skånborket. Eiendommen er en fritidseiendom på vestsida av Skånsjøen. Tiltaket ligger innenfor foreslåtte Sølen landskapsvernområde. Foreliggende forslag til verneforskrift lyder nå på følgende måte: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til oppføring av nye bygninger i seterområder for grunneiere og rettighetshavere, i henhold til forvaltningsplanen. Verken vernet eller forvaltningsplan er vedtatt enda. Det er foreløpig ikke bestemt, hvem som skal ha forvaltningsansvaret og dermed heller ikke begynt med utarbeidelse av innholdet i forvaltningsplanen. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 14 av 44

15 Sak 55/09 Inntil vernet er et faktum gjelder bestemmelser i kommuneplanens arealdel, i dette tilfelle pkt 2.3 LNF-C områder med vanlig rettsvirkning, hvor det ikke tillates ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse med tilhørende uthus og pkt 4 områder langs vassdrag hvor det ikke er tillat å bygge inntil 100 hhv. 50 m fra strandlinje. Søknaden begrunnes med økt behov for overnattingsplasser pga flittig besøk av barn og barnebarn. Ønske om å bygge innenfor byggeforbudssonen blir ikke begrunnet nærmere. På situasjonsplanen ligger tiltaket ca 40 m fra vassdraget Skånsjøen. Iht. bestemmelser i kommunens arealplan pkt. 4 er det ikke tillat å bygge nærmere enn 50m fra vassdraget. Plasseringen ble revidert i klagen av Annekset plasseres nå utenfor 50m strandsone. I 2000 er det søkt om og tillat et tilbygg på 26,4 m². Omsøkte anneks har et bebygd areal på 29,4 m² mens opprinnelige hytta var på 35 m². Dvs. i kommunens arealplanperiode ( ) er/blir det til sammen søkt om 55,8 m² ekstra arealer. I tillegg finnes det et bygg på eiendommen som er registrert som garasje/uthus/anneks (Kode 182) med ca 15 m² BYA. I planperioden blir det alt i alt søkt om mer enn 100 % utvidelse, det allerede utførte tilbygget på 26,4 m² pluss det omsøkte annekset på 29,4 m². Fylkesmannens uttalelse: Hedmark Fylkeskommunens uttalelse: Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 15 av 44

16 Sak 55/09 Oppsummering av klagen: Bortsett fra alternativt forslag til plassering av annekset har søkeren ikke oppgitt nye argumenter som taler for en dispensasjon. Rådmannens vurdering: Mømb ble i forbindelse med vedtaket informert om klagerett. Det er kommet inn en klage på vedtaket, datert , som Rendalen kommune mottok den Dette skyldes antagelig en feil ved postgangen. Kommunen velger derfor å behandle klagen selv om fristen ikke ble overholdt. Alternative forslag for plassering av annekset utenfor 50 meter strandsone betyr at pkt. 4 i bestemmelser kommer ikke til anvendelse ifht. dispensasjonsbehandlingen. Ifht. pkt. 2.3 er det ikke kommet inn nye argumenter som gi grunnlag for å gi dispensasjon som omsøkt. Større antall familiemedlemmer er et slik forhold som kan påberopes av svært mange og er i den sammenheng et lite relevant argument for dispensasjon. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyre, opprettholder sitt vedtak av i DS 3/ Saken oversendes Fylkesmannen i Hedmark for behandling og endelig avgjørelse. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 16 av 44

17 Sak 56/09 VILTFOND TILDELING AV MIDLER Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Mikkel Kvasnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 56/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: 1. Søknad fra Høgskolen i Hedmark, Hjort i Hedmark datert Søknad fra Høgskolen i Hedmark, Rypeforvaltningsprosjektet datert Søknad fra Østerdal elghundklubb, NM for løshund 2010 datert Søknad fra Elgregionen TRÅ, Diverse tiltak datert Søknad fra bestandsplanområdet Rendalen vest, Bestandsplan hjort datert Retningslinjer for kommunalt viltfond av Ikke vedlagte dokumenter: Foreløpig svar Bakgrunn for saken: I forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort 1 pålegges kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort å etablere et kommunalt viltfond. Formålet med fondet er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Rendalen kommune har etablert kommunalt viltfond, og har i tillegg utarbeidet egne retningslinjer for fondet. Retningslinjene følger vedlagt. Direktoratet for naturforvaltning har i rundskriv av mars 2002 utfordret kommunene til å gjøre tydelige politiske og faglige prioriteringer. Forvaltningsstyret behandlet i sak 60/04, Retningslinjer for viltforvaltningen i Rendalen kommune. Her finner vi blant annet om viltfondet følgende: Ved vurdering av søknadene bør det være et mål at søknader som fremmer hjorteviltet med tiltak som er en del av bestandsplaner og utarbeidelse av bestandsplaner bør prioriteres først. Tilskudd fra viltfondet til tiltak for hjortevilt hvor det ikke foreligger bestandsplaner skal ikke prioriteres. Videre bør det prioriteres midler som går på driftsplaner og organisering for andre jaktbare viltarter. Deretter bør tiltak som ikke er nevnt over prioriteres. Fram til søknadsfristen 1. oktober er det mottatt 5 søknader; Nr. Prosjekt Totalkostnad Søknadsbeløp 1 Hjort i Hedmark kr kr Rypeforvaltningsprosjektet kr kr Div. tiltak i TRÅ kr kr Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 17 av 44

18 Sak 56/09 4 NM Løshund 2010 Ikke oppgitt kr Bestandsplan Hjort BRV kr kr SUM kr kr I 2009 er det satt av kr til fordeling fra viltfondet. Rådmannens vurdering: Søknad 1. Hjort i Hedmark er et relativt stort flerårig prosjekt som har som mål å kartlegge hjortens områdebruk og trekkmønster i Hedmark og tilgrensende områder for å øke kunnskapen om hjortens etablering i innlandet og hjort-ulv og hjort-elg interaksjoner. På sikt håper prosjektet å bidra med kunnskap som kan tilrettelegge for en tilpasset forvaltning av den ekspanderende hjortebestanden. Prosjektet startet opp som et regionalt prosjekt for Hedmark og delvis Oppland, men er nå også en del av et større prosjekt som virker over store deler av Sør-Norge. Prosjektet har til nå gjort noen interessante observasjoner, der hjort trekker i alle himmelretninger over lange avstander for så å vende tilbake til merkestedet før jakta. Mye av forskningsaktiviteten har foregått i Rendalen (Hanestad og Øvre Rendal). Rådmannen finner disse observasjonene svært interessante og aktuelle for en fremtidig hjorteforvaltning i Rendalen. En forvaltning som til nå er stort sett holdes innefor kommunens grenser. Prosjektet kommer innenfor kategorien, tiltak som kan fremme viltforvaltningen og styrke kunnskapen om viltet. Før prosjektet ble etablert fantes det svært lite kunnskap om hjorten i Hedmark. Det som fantes av kunnskap rundt om, stammet fra egne erfaringer, enkeltobservasjoner eller forskning fra kjerneområdene i vest. Rådmannen mener det er viktig med en kunnskapsbasert, lokaltilpasset forvaltning i framtiden. Til tross for at prosjektet ikke er knyttet til bestandsplan og skal derfor ikke prioriteres, jf. retningslinjene for viltforvaltning, mener rådmannen at kunnskapen vil har stor nytteverdi i fremtidige bestandplanprosesser. Det foreslås å innvilge samme beløp som i 2008 på kr Søknad 2. Rypeforvaltningsprosjektet søker midler til gjennomføring av den årvisse takseringen av hønsefugl i Rendalen kommune. Takseringen er en del av Rypeforvaltningsprosjektet som omhandler fremtidens forvaltning av rype og skogsfugl. Taksering av hønsefugl er, eller vil bli en viktig del av forvaltningen av småvilt, utarbeidelse av driftsplaner lokalt og samlet i den enkelte kommune. Det opplyses videre at for gjennomføring og utvikling av tiltaket i fremtiden er man helt avhengig av lokal støtte. Rådmannen registrerer at det er gjennomført hønsefugltakseringer i Rendalen i flere år, og at kommunen har bidratt økonomisk. Takseringene som tidligere ble gjennomført av Høgskolen alene, er nå kommet inn under Rypeforvaltningsprosjektet og har derfor en solid økonomisk ryggrad. Allikevel understreker søker at de er helt avhengig av lokal økonomisk støtte. Tiltaket er positivt i den forstand at det kan bidra til en forsvarlig og kunnskapsbasert forvaltning av småvilt, en forvaltning som tidligere har kommet i skyggen av storviltforvaltningen, særlig lokalt. Rådmannen ønsker at antallet takseringsområder i Rendalen økes. I dag er det kun tre områder med årlige takseringer, og dette er lite utfra kommunens geografiske utstrekning og de mange ulike forvaltningsregimene. Rådmannen mener hønsefugltaksering er et viktig verktøy i forvaltningen og at det er riktig å styre småviltjakta for å unngå overbeskatning. Med ønske om å utvide takseringen i kommunen vil rådmannen foreslå å innvilge kr til taksering i Rendalen kommune. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 18 av 44

19 Sak 56/09 Søknad 3. Diverse tiltak i Elgregionen TRÅ. Elgregionen søker midler til gjennomføring av følgende tiltak: Trekktelling Byringveien Trekktellingen gir nyttig informasjon om trekket nordover i Rendalen Sammenstilling av eksisterende datamateriale og vurdering av metodikk TRÅ ønsker å sammenstille gammel data fra tidligere prosjekter og å utvikle en ny mindre kostbar metode for elgmøkktaksering. Elgmøkktaksering gir et estimat på vinterstammen av elg. Sammen med Høgskolen i Hedmark ønsker TRÅ, å forenkle datainnsamlingen uten at det går på bekostning av nøyaktigheten. Høgskolen er villig til å bistå med å sammenstille gammel data og utvikle ny metode. Tidligere er det gjennomført flytellinger, men det har vist seg å underestimere vinterstammen. Ny metodikk er ment å erstatte flytellingene. Fôring Trå ønsker å fortsette med kunstig fôring av elg i deler av regionen, men ønsker samtidig å se på mulighetene for naturlig foring i form av furubar. Merking av elg forprosjekt Siste merkeprosjekt innen TRÅ var under konsekvensutredningene for RØ (1994). TRÅ mener imidlertid å se at trekkmønstrene siden den gang har endret seg. Det er blant annet registrert mye elg i Osdalen de siste årene, noe som ikke var tilfelle for år siden. TRÅ ønsker derfor å sette i gang et nytt større merkeprosjekt og søker nå midler til et forprosjekt. Kommunens retningslinjer for viltforvaltningen sier at søknader som fremmer tiltak som er en del av bestandsplaner og utarbeidelse av bestandsplaner bør prioriteres først. Rådmannen er av den oppfatning at alle tiltakene direkte eller indirekte berører målsettingene i dagens bestandsplan eller legger grunnlag for utarbeidelse av nye planer. Eksisterende plan er utarbeidet på grunnlag av blant annet trekktellinger, flytellinger (vinterbestand) og lokalkunnskap. Utarbeidelse av nye planer og måloppnåelse i planene avhenger av et godt data- og kunnskapsgrunnlag, noe elgregionen kan oppnå ved å gjennomføre de fleste av tiltakene. Når det gjelder fôring, mener rådmannen det ikke er tilstrekkelig godt beskrevet formålet og gjennomføringen av den kunstige fôringen. Bruk av naturlig tilleggsfôr i form av hogstavfall er imidlertid noe det er ønskelig å se effekten av. Det er da viktig at TRÅ jobber mot medlemmene sine på dette punktet for å rette tiltaket mot prioriterte områder og unngå vinterhogst i veinære områder. Rådmannen vil med dette foreslå å innvilge Kr i tilskudd til trekktelling, sammenstilling av data/ vurdering av ny metodikk, fôring med furubar og forprosjekt for merking av elg. Søknad 4. NM løshund 2010 Østerdal elghundklubb og komiteen for NM 2010 søker om tilskudd til gjennomføring av NM for løshunder i Arrangementet skal foregå i Østerdalen oktober NM er et stort arrangement som krever store arealer, en betydelig dugnsdainnsats og økonomi. Mesterskapet arrangeres annethvert år, og i 2010 tildeles vinneren kongepokal. Arrangementskomiteen søker midler fra alle kommunene og fjellstyrene innefor Østerdal fuglehundklubbs virkeområde. Sannsynligvis vil NM arrangementet være med å fronte Østerdals-kommunenes kvaliteter på en positiv måte. Elgjakta er, som det kommer fram av søknaden en svært viktig del av kulturarven, men også svært viktig for utmarksnæringen. Elgjakt er definitivt å regne som Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 19 av 44

20 Sak 56/09 viltforvaltning. Tilskudd til tiltak som dette kan derfor anses som tiltak som fremmer viltforvaltningen, dog på en mer indirekte måte enn andre tradisjonelle vilttiltak. Tiltaket er i en gråsone med tanke på bruksområdene til viltfondet. Rådmannen mener tilskudd til NM løshund kan falle inn under punkt 4. Disponering av fondet, kulepunkt 4 i retningslinjene for viltfondet; informasjonstiltak som kan bedre allmennhetens kunnskap om lokale viltforhold og muligheten for jakt og opplevelser knyttet til dette (for eksempel informasjon om jaktmuligheter). Samtidig er det helt klart at NM løshund fremmer jakt, og jakt er viltforvaltning jf. punkt 4. Disponering av fondet, kulepunkt 1 i retningslinjene for viltforndet. Rådmannen vil på bakgrunn av dette foreslå å innvilge kr til NM løshund Søknad 5. Bestandsplan for hjort i Bestandsplanområdet Rendalen vest. BRV søker om midler til utarbeidelse av bestandsplan for hjort. Viltstellområdet Fiskvik Ås v/ Hans Th. Kiær skal stå for arbeidet. Ved tildeling av hjortekvote for 2009, utfordret kommunen valdene til å utarbeide bestandsplan for hjort. BRV har tydeligvis tatt denne utfordringen og søker nå om midler til formålet. Tiltaket kommer inn under tiltak som skal prioriteres jf. retningslinjene for viltforvaltningen i Rendalen kommune. Rådmannen foreslår å gi tilskudd på kr Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret vedtar følgende fordeling av kr i viltfondsmidler 2009: Nr. Prosjekt Søknadsbeløp Innvilget 1 Hjort i Hedmark kr kr Rypeforvaltningsprosjektet kr kr Div. tiltak i TRÅ kr Kr NM Løshund 2010 kr Kr Bestandsplan Hjort BRV kr kr SUM kr kr Beløpene belastes viltfondet ansvar 4501 konto Tiltakene skal, dersom ikke annet er vedtatt ved behandlingen av søknaden, være gjennomført innen 2 år etter at tilsagn ble gitt. Tilskudd som helt eller delvis ikke blir benyttet inne fastsatt frist, eller ikke blir brukt i samsvar med forutsetningene vil bli krevet tilbakeført % av innvilget beløp kan utbetales forskuddsvis mot dokumentasjon på fullfinansiering. Resterende utbetales når tiltaket er gjennomført og kommunen har mottatt sluttrapport og regnskap for prosjektet. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 20 av 44

21 Sak 56/09 5. Hjemmelen for vedtaket er Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort 4 samt kommunestyrets delegeringsvedtak av , sak 51/04. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 21 av 44

22 Sak 57/09 JORDLOVSBEHANDLING VEDR. DELING AV DRIFTSENHET 76/09 JAN VIDAR UNDSETH TRØEN Arkiv: EIEN 76/09 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Frode Lindland Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 57/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Søknad om deling, datert Følgebrev til søknad fra advokat Pål Johnsrud, datert Brev fra advokat Pål Johnsrud, datert Oversiktskart i A3-format over søkers eiendom Grunnkart over hva søker ønsker å beholde Flyfoto som viser hva søker ønsker å beholde Kart over eiendommer med beskrivelse Salgsprospekt utført av Severin Myrbakken, datert kjøpsavtaler Bakgrunn for saken: Den mottok Rendalen kommune søknad fra Jan Vidar Undseth Trøen angående oppdeling og salg av landbrukseiendommen Trøa, gnr. 76 m.fl. bnr. 9 m.fl. på Unset. Advokatfirmaet Johnsrud, Sanderud & Skjærstad AS ved advokat Pål Johnsrud representerer søker i saken. Formålet med søknaden er å fradele eiendommens ressurser for videresalg til andre aktive bruk i bygda. Unntaket er et areal på ca 24 dekar omkring husene. Dette arealet har ca 11 dekar fulldyrka mark, resten er tunareal samt noe kantskog og vei. Den fulldyrka marka leies i dag ut til nabo Ola Seming Undseth. Viser til grunnkart og flyfoto som viser hva søker ønsker å beholde. Søkers eiendom utgjør ca 1141 dekar totalt i følge digitalt markslagskart. Av dette utgjør jordarealet ca 116 dekar, skog ca 670 og resten anna mark. I tillegg kommer andel i Søvollen setersameie som i følge søker utgjør 10/86. Viser til kart for oversikt og beskrivelse av eiendommene. Det er ordnet med kjøpsavtaler på ressursene som skal fradeles og selges. Se kjøpsavtaler, kart og salgsprospekt som er vedlagt. I eiendomskartet framgår ikke eiendommen 76/52 som utgjør ca 23 dekar. I følge søker, skal denne eiendommen selges til Ola Seming Undseth som har jord som grenser til dette arealet. Kjøpsavtale er ikke ordnet for denne eiendommen ennå. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, har avgjørelsesmyndighet i slike saker. Rådmannens vurdering: Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 22 av 44

23 Sak 57/09 Jordloven har som formål å legge forholdene slik til rette at jordviddene med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet, og for de som har yrket sitt i landbruket. Jordlovens 12 sier at eiendom som er nytta eller kan nyttes til jord- eller skogbruk ikke kan deles uten samtykke fra landbruksdepartementet. Det samme gjelder rettigheter som ligger til eiendommen. Det kan bare gis tillatelse til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, og/eller deling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne. Ved avgjørelse skal det bl.a. tas hensyn til om deling kan medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til foreliggende, godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og hensynet til kulturlandskapet. Det foreligger kjøpsavtaler på det meste av ressursene som skal fradeles og selges. I jordlovsbehandlinga er det imidlertid søkers/selgers eiendom og konsekvensene for denne eiendommen i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Rundskriv M-4/2003 gir følgende beskrivelse av vilkåret hensynet til den avkastning eiendommen kan gi : Det sentrale er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Kortsiktige gevinster, for eksempel ved salg av tomter, må en derfor i utgangspunktet se bort fra. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Omsynet til den avkasting eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. Dette gjelder for alle bruk, også de store og gode driftsenhetene. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter eiendommen har. Det vil gjelde både arealer som kan brukes til landbruksproduksjon av ett eller annet slag, og arealer som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruket, for eksempel turisme. En fradeling av nesten alt av ressurser tilhørende landbrukseiendommen kan ikke karakteriseres som forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne. Spørsmålet er om det kan foreligge samfunnsinteresse av stor vekt som innebærer at fradelingen likevel kan tillates. Rundskriv M-4/2003 følgende beskrivelse av samfunnsinteresse av stor vekt : Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. Fradeling som tar sikte på økt sysselsetting og nærings utvikling på bygdene, kan tillates etter dette alternativet. Også en god bruksrasjonalisering kan gi grunnlag for samtykke etter dette alternativet. Fradeling kan også tillates etter dette alternativet dersom fradelingen vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område. En oppdeling av eiendommen vil styrke flere aktive bruk i området. Dette vil gjelde både for Erik Arne Øverli, Ola Seming Undseth og Roar Stormoen/Gunhild Nordtun. Dette er absolutt positive momenter i saken. Likevel så framgår det også at deler av landbrukseiendommens ressurser skal selges til eiere uten landbrukseiendom fra før. I det ene tilfellet gjelder dette kjøp av ca 6 dekar skog. I det andre tilfellet gjelder det setertun med bebyggelse samt skogteig på 158 dekar. Formålsbestemmelsen i jordloven påpeker at det skal legges til rette for at landbruksressursene kan bli brukt av dem som har yrket sitt i landbruket. På denne måten er delingen ikke i tråd med jordlovens intensjoner. En god bruksrasjonalisering vil også Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 23 av 44

24 Sak 57/09 innebære at man legger til rette for at landbruksressurser kan bli brukt av aktive landbrukseiendommer. I denne saken er det også en realitet at søker ønsker å beholde jordareal på ca 11 dekar som grenser mot tunet. Rendalen kommune har ført en relativt streng praksis i saker som gjelder fullstendig rasjonalisering/oppdeling av landbrukseiendommer. Kommunens retningslinjer, punkt 4.10, sier følgende om dette: På små og driftsmessig ugunstige landbrukseiendommer med f.eks. uhensiktsmessig arrondering, er det i utgangspunktet kurant å få omdisponert og fradelt tunet til boligformål, når det øvrige arealet selges som tilleggsareal. Det forutsettes at det kan oppnås gode driftsmessige løsninger. Eiendommer under konsesjonsgrensa vurderes liberalt. Større eiendommer vurderes strengere enn mindre. Tomta skal avgrenses av tunet, men i spesielle tilfeller kan tomta også omfatte mindre, produktive arealer, når dette er naturlig av arronderingsmessige årsaker. I følge kommunens retningslinjer skal tomta avgrenses av tunet i slike saker, noe som ikke er tilfelle her. Spørsmålet er da om det av arronderingsmessige årsaker likevel kan tillates. Ved en fradeling som omsøkt vil man ha et fint bosted med mulighet for hobbybruk/småbruk eller utleie av arealet. Dersom tomta skal avgrenses av tunet, vil det fremdeles være et fint bosted, men vil gi en boligeiendom der dyrka marka er nærmere inn på tunet. Et argument for å tillate fradeling som omsøkt kan derfor være å redusere risikoen for eventuelle drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Begrunnelsen for denne påstanden er at man ved omsøkt løsning kan velge om jordarealet som grenser til tunet skal drives på egenhånd eller leies ut til andre. Rundskriv M-4/2003 gir følgende beskrivelse av temaet drifts- og miljømessige ulemper: Tradisjonelt har en delt ulempene inn i to hovedgrupper. Den ene er direkte ulemper for resteiendommen eller naboeiendommer. Det kan være tråkk og slitasje på jordbruksareal, eller at dyr på beite forstyrres. Plasseres tomta i nær tilknytning til driftsbygningen vil det kunne vanskeliggjøre eierens bruk av driftsbygningen. Den andre gruppen gjelder fradeling av tomter som vil kunne påføres ulemper i form av støy, lukt, støv etc. Slike ulemper kan føre til krav om restriksjoner på driften i form av offentlig påbud, eller fra den som blir utsatt for ulempen som eieren av resteiendommen retter seg etter. En må ta hensyn til bl.a. driftsform og parsellenes plassering når en vurderer om det er påregnelig med ulemper. Det må en også gjøre når en vurderer av ulempens styrke og omfang, men her må det tas også tas hensyn til formålet med fradelingen. Det må tas hensyn til om det dreier seg om fradeling av ei tomt til fast bosetting eller fritidsformål. En totalvurdering av hensynet til drifts- og miljømessige ulemper tilsier at slike ulemper er påregnelige men at omsøkt løsning kan være like god og kanskje bedre enn å avgrense tomta til tunet. Resultatet ved en deling vil være en fritt omsettelig enhet i et LNF-område. Kommunen må i hver enkelt sak vurdere om dette er ønskelig i det aktuelle området. Rendalen kommune har i tråd med rettspraksis for øvrig godkjent fullstendige rasjonaliseringer av eiendommer, spesielt mindre eiendommer. For større eiendommer har kommunen lagt opp til en strengere praksis. Det er da en vurderingssak om man ønsker å opprettholde eiendommen som en selvstendig enhet eller om den skal deles opp og legges til som tilleggsjord til andre bruk. Det faktum at Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 24 av 44

25 Sak 57/09 landbrukseiendommen i dette tilfellet nylig har vært i drift, kan tale mot fradeling. På den annen side så er buskapet avviklet og driftsutstyret solgt, noe som kan tale for deling. Kvaliteten på husmassen kan også være et moment til vurdering i denne sammenheng. Søker ønsker at landbrukseiendommen skal rasjonaliseres bort, noe som uansett vil gi en fritt omsettelig enhet i denne saken. Spørsmålet er om omsøkte avgrensning rundt tunet skal godtas som en bruksrasjonalisering god nok eller ikke. Jorda som søker vil beholde utgjør som nevnt ca 11 dekar og leies bort til Ola Seming Undseth. Sistnevnte er i følge søker spurt om å kjøpe denne jorda. Det er imidlertid ikke inngått noe avtale om kjøp, noe som er begrunnet ut fra nærhet til tunet. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at etterspørselen etter jord i området er ganske god, noe som kan tale for en avgrensing av omsøkt areal som skal beholdes. En totalvurdering av saken viser at det er følgende argumenter i saken: Argumenter for deling som omsøkt: - Styrking av flere landbrukseiendommer i området. - Brukbare og til dels gode driftsmessige løsninger. - Omsøkt løsning vurderes som minst like god m.h.t. eventuelle drifts- og miljømessige ulemper - Jorda som søker vil beholde vil fortsatt bli drevet ved utleie - Omsøkt løsning kan gi et fint bosted og hobbybruk - Buskap og driftsutstyr er solgt Argumenter mot deling som omsøkt: - Omsøkte løsning er strengt tatt ikke en fullstendig rasjonalisering når det skal holdes tilbake ca 24 dekar hvorav 11 dekar dyrka jord - Fradelingen er ikke forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne - En fritt omsettelig enhet i et LNF-område - Landbrukseiendommen har nylig vært i drift - Det er relativt god etterspørsel etter jord i Unsetområdet (for kjøp av jorda som grenser mot tunet) - Landbrukseiendommen har relativt sterkt jordgrunnlag, noe som kan tale for at landbrukseiendommen består som i dag - Deler av landbrukseiendommens ressurser skal selges til eiere som ikke har landbrukseiendom fra før. Rådmannen ser at saken har gode argumenter som vipper både for og mot. Under tvil vil rådmannen likevel anbefale at søker delvis imøtekommes med vilkår å avgrense tomta til tunet samt vilkår om at landbruksressursene som selges skal tillegges aktive bruk i bygda. Muligheten til å sette vilkår som fremmer lovens formål er angitt i 12 i jordloven. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, gir Jan Vidar Undseth Trøen tillatelse til oppdeling av eiendommen Trøen, gnr. 76 m.fl. bnr. 9 m.fl. 2. Fradeling av bygningsmassen skal avgrenses til tunarealet. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 25 av 44