Kreativ virkesanvendelse

Transkript

1 46 SSFF SSFF s temadag Kreativ virkesanvendelse Skogbrukets og skogindustrienes forskningsforening (SSFF) og Norges forskningsrådet var arrangør av "Kreativ virkesanvendelse". Konferansen satte fokus på hvordan norske virkesressurser kan anvendes på ulike måter, og foredragene hadde en bred spennvidde der mange spennende aspekter ble belyst. I det følgende er det gitt en oppsummering av noen av innleggene som ble holdt for nesten 90 deltakere! Konferansen var meget vellykket. KJELDSTAD SAG & HØVLERI AS Aage Kjeldstad fra Kjeldstad Sagbruk & Høvleri AS fortalte om en av de største satsinger som er gjort innen norsk trelastindustri de siste årene, i det bedriften har bygd et komplett nytt sagbruk, inklusiv et nytt videreforedlingsanlegg, i Selbu. Aage Kjeldstad hadde valgt å ikke gå inn på tekniske beskrivelser av anleggene, men isteden fortelle om bakgrunn og visjonene bak satsingen. Bakgrunn Kjeldstad Sagbruk & Høvleri AS er et familieeid selskap som ble startet i Selskapet har seks aksjonærer, og det er tredje generasjon Kjeldstad er som nå driver bedriften. Man har vært gjennom flere utredningsprosesser vedr. strukturering av selskapet helt siden begynnelsen av 90-tallet, men det var i 1998 at arbeidet med å modernisere bedriften tok til for alvor. Bedriften hadde to saglinjer, en i Hommelvik og en i Selbu, som skar 40 resp m 3 tømmer. Skurutbyttet var ca. 48 %, og man hadde en videreforedlingsgrad på 54 %. Videreforedlingen skjedde innenfor områdene høvling, hyttebygging og takstolproduksjon. Planleggingen av det nye trelastanlegget tok utgangspunkt i følgende fakta: Skurvirksomhet innebærer engasjement på prisfølsomme markeder. Naturlig råstofftilgang på ca m 3 tømmer er forholdsvis lite for et moderne sagbruk, men import av råstoff ville ikke bli aktuelt pga. for stor risiko. Bedriften har høy produksjonsteknisk kompetanse i egen organisasjon. Bedriften hadde en idé om å kunne utvikle et helt nytt produkt. Strategi Hovedstrategien var at det skulle satses på økt videreforedling og produktutvikling. Før prosjektering av nye produksjonsanlegg kunne starte, måtte imidlertid et vanskelig valg mellom fire ulike scenarier tas, nemlig: 1. Oppgradering av eksisterende anlegg. 2. Bygge nytt saganlegg i Hommelvik eller Selbu. 3. Legge ned skurlastproduksjonen. 4. Salg av virksomheten. Etter grundige analyser og vurderinger falt man ned på alternativ 2, dvs. bygging av et nytt anlegg med lokalisering i Selbu. Man måtte også ta stilling til om man skulle gå inn for en produksjonsorientert tenkemåte, der effektivitet og produksjonsvolum er bestemmende for anleggets utforming, eller en markedsorientert tenkemåte der inntjeningen, foruten økt effektivisering, preges av økt råvareutnyttelse og konvertering av lavprisede produkter (C-varer) til mer høyprisede varer (A- og B-varer). Utfordringer Man fant at utfordringen ville bli å utforme et produksjonsanlegg der man kunne kombinere den produksjons- og markedsorienterte tenkemåte effektivt. Det betydde effektiv produksjon av standardprodukter, kombinert med å kunne produsere effektivt mot behovsrelaterte markedsområder og egen videreforedling. Det ville kreves fleksibilitet i ordreproduksjonen pga. de store svingningene i byggeaktiviteten over året, hvilket i sin tur kom til å kreve stor fleksibilitet fra de ansattes side både når det gjelder arbeidstid og flytting mellom avdelinger. Aage Kjeldstad pekte bl.a. på at en 5 % økning av verdiskapningen tilsvarer en 25 % økning av produksjonsvolumet. Det fremsto derfor klart at man burde satse på å utvikle produkter som har en høy pris, og der råstoffet er relativt billig, samtidig som man må få mer bord og plank ut av hver tømmerstokk. Man satte seg en målsetting om å nå et teknisk skurutbytte på 60 % i den nye saglinjen, samt å øke videreforedlingsgraden med 20 prosentenheter, dvs. fra ca. 55 % til 75 %.

2 SSFF-temadag 47 Idé Gjennom nær kontakt med byggmarkedet så Kjeldstad at komposittbjelker i økende grad erstatter konvensjonelle trebjelkelag. Denne utviklingen ga Kjeldstad en idé om å lage en laminert lettbjelke der man fyller steget med lett yteved. Til bærende ytterlameller skulle det brukes styrkesortert konstruksjonslast. Foruten å være lett og sterk, vil bjelken ha gode krympeegenskaper. For å forsvare bygging av en fabrikk for tilvirkning av denne lettbjelken, måtte den ha egenskaper som fremmer etterspørselen. Videre måtte den kunne produseres så rasjonelt at krav til inntjening av investeringen i nytt produksjonsanlegg ville kunne nås med tilstrekkelig grad av sikkerhet. Fra idé til virkelighet Oppbygging av K-bjelken. Det ble etablert en prosjektorganisasjon som besto av deltakere fra administrasjonen og egne operatører. Fra begynnelsen av 2002, også med deltakelse fra Treteknisk. Organisasjonen samarbeidet nært med flere maskinleverandører for å utvikle en rasjonell produksjonslinje, samtidig som man arbeidet med å spesifisere kravene til inngående trematerialer, og til lim brukt til fingerskjøting og laminering. Den nye produksjonslinjen sto klar i mai Den nye bjelken, som fikk navnet K-bjelken, ble typegodkjent etter NBI Teknisk godkjenning i juni Status Kjeldstad Sagbruk & Høvleri AS har nå et topp moderne trelastbruk i Selbu med kapasitet til å skjære m 3 tømmer. Det er brukt nyeste teknologi gjennom hele anlegget, og tidligere logistikkproblemer i forbindelse med å ha to produksjonsenheter er fjernet. Man har nådd målsetningen om et skurutbytte på 60 %, bl.a. gjennom å ta ut korte sidebord som brukes til K-bjelkeproduksjonen. Videreforedlingsgraden er på vei mot 75 %, samtidig som bemanningen er redusert fra 125 til 95 personer. Lamineringslinjen har dessuten gitt bedriften ytterligere et ben å stå på. Avslutningsvis sa Aage Kjeldstad at K-bjelken har fått en svært god mottakelse i markedet. (Terje Apneseth) Bjelker og laminerte stendere. Bjelke brukt i takkonstruksjon. Etter ganske nøyaktig 42 år med Johnsens Sagbruk i Reisadalen opphørte driften - Både far, bestefar og Ragnvald Johnsens morfar drev sagbruk. -Jeg begynte på sagbruket i Sørkjosen som 15 åring. Veggen bak plassen til Ragnvald bærer preg av at det har vært mang en pause som er tatt i det lille rommet. Merker etter hode og rygg synes tydelig. En sliten kropp har tatt seg en velfortjent hvil før arbeidet har tatt til igjen. Og selv om Ragnvald har stortrivdes med yrket sitt har det vært mange lange arbeidsdager. Noen ni til fire jobb har det ikke vært. En arbeidsdag i høgsesongen begynte klokka sju og endte ofte ikke før elleve på kvelden. Totalt kubikk med tømmer er sagd ved bruket. På det meste har de vært oppe i 1600 kubikk i kalenderåret. -Jeg har gleda meg hver dag for å gå på arbeid, unntatt de aller kaldeste periodene på vinteren, forklarer Ragnvald og vi forstår han godt. Var det minus 30 ute så var det minus 30 på saga. -I dag tåler vi generelt mindre. Vi er mer bjesat. Fryser man så klager man. Før i tida brydde vi oss ikke så mye om at det var kaldt. Selvsagt i de aller kaldeste periodene i februar og mars måtte holdt vi oss litt i ro, men det har forandret seg, konstaterer Ragnvald. (Wenche Offerdal)

3 48 SSFF-temadag Hvorfor produksjon av biobrensel? Jan Pedersen. Agder Energi er resultatet av en vellykket fusjon i år 2000 mellom de tidligere kraftselskapene i Agder. Selskapet eies av de 30 kommunene i Agder, og er nå landets tredje største energiselskap. Agder Energi produserer over 9 TWh/år, og driver totalt 30 egne elkraftverk i de tre vassdragene i Agder. Bioenergi er egentlig et forretningsområde som Agder Energi kom "ufrivillig" inn i pga. at det i praksis råder forbud mot å bygge ut flere vannkraftverk. I forbindelse med fusjonen satte derfor selskapet av en pott på 1 milliard kroner til utbygging av alternative energikilder over en 10-års periode. Utfordringen som kraftselskapene har, er kraftbalansen i Norge som er inne i en kritisk fase, i det vi mangler en produksjonskapasitet tilsvarende 14 TWh/år (av en total gjennomsnittlig årsproduksjon på 118 TWh (el-energi)). Et særtrekk for Norge er at vi bruker 70 % av el-energien til oppvarmingsformål. Tilsvarende tall for Danmark og Sverige er %. På bakgrunn av ovenstående besluttet Agder Energi å satse på bioenergi både når det gjelder produksjon av biobrensel, og når det gjelder produksjon og distribusjon av varmeenergi. Man tror nå at det blir store muligheter for å øke bruken av bioenergi. Resultatet har blitt at Agder Energi har bygget flere varmesentraler der briketter brukes som brensel. For å få frem vannbåren varme til brukerne bygger nå Agder Energi ut varmesentraler og fjernvarmenett i flere byer i Agder. I den sammenheng påpekte Pedersen at det er meget dyrt å grave grøfter i Norge! Utfordringer Som fjernvarmeleverandør er følgende energikilder aktuelle, og sortert etter pris er de som følger: Avfall (billigst) Spillvarme fra større industrier (bare få steder) Biobrensel Olje og/eller gass (dog er det ikke aktuelt med deponigass) En av de største utfordringene for Agder Energi har vært å skaffe nok biobrensel i form av briketter eller pellets. Agder Energi har måttet "støvsuge" markedet. I den forbindelse har de registrert at det ikke bare er mangel på store og forutsigbare produsenter, men det er også mye urasjonell transport av biobrensler på kryss og tvers av Norge og andre land, bl.a. Danmark og Sverige, som fordyrer brenselprisen. I mangel på store norske produsenter av biobrensler innen rimelig avstand fra Agder, har derfor Agder Energi valgt å satse på egenproduksjon av biobrensler, i første rekke i form av briketter. For det formålet, og for å handle med biobrensler, har Agder Energi i samarbeid med Agder Telemark Skogeierforening og Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner, etablert firmaet Norsk Biobrensel AS. Firmaet har inngått en avtale med Bergene Holm om at alt overskudd firmaet har av tørr flis (også tørr celluloseflis), skal leveres til Norsk Biobrensel. For å ta hånd om dette har Norsk Biobrensel bygget en brikettfabrikk på sagbrukstomta til Bergene Holm, avd. Nidarå i Åmli. Rammebetingelser Agder Energi har som målsetting å realisere lønnsomme prosjekter. Imidlertid er det ikke mulig å få til

4 SSFF-temadag 49 dette uten en stabil og forutsigbar energipolitikk, og med en del offentlige bidrag. Lønnsomhet og resultat er bl.a. avhengig av: Offentlige rammebetingelser Energipris på innkjøpte brensler (spillvarme, biobrensler etc.) Investeringskostnad Off. støtte (bidrag fra ENOVA) Til tross for usikkerhet om rammebetingelsene ser man at det nå bygges flere boliger basert på vannbåren varme enn før. Det har resultert i at Agder Energi ser muligheter for bygging av varmesentraler og fjernvarmeanlegg i byer og tettsteder i Agder. Man ser for seg at Norsk Biobrensel skal bli en ledende aktør i markedet med en optimal logistikk, og som skal garantere kundene en robust og langsiktig leveringspolitikk. De skal kunne levere brensler som er tilpasset kundenes forbrenningsteknikk, og kunne være en sikker leverandør også til store kunder. I den forbindelse ble Drammen Fjernvarme nevnt (finske eiere), samt muligheter for eksport til store forbrukere i Danmark. For øvrig sa Pedersen at det bare i Agder, tross rel. liten befolkning, er behov for tonn biobrensel. Pedersen sa avslutningsvis at den norske regjeringens målsetting om å øke produksjonen av vannbåren fornybar varmeenergi i Norge med 4 TWH/år innen år 2010 synes urealistisk med dagens politikk, og at man hittil bare har bygd ut bioenergianlegg og lignende til oppvarmingsformål med 1 TWh/år. I sitt foredrag kom Pedersen inn på at kompetansenivået hos konsulenter som arbeider innen bioenergibransjen er lavt. Her bør det være interessante muligheter for råstoffleverandører, og for eksperter innen områdene forbrenningsteknologi og fjernvarme. Herunder også inkludert Treteknisk. (Referentens anmerkning Terje Apneseth.) Furu til mekanisk masse Harpiksinnholdet i furu er et problem. Sammenlignet med gran, som inneholder ca. 0,8-1,0 % harpiks, så har furu et harpiksinnhold på over 2,5 %. Det har blitt undersøkt ulike metoder for å redusere energiforbruket og for å redusere ekstraktivinnholdet i furu. Lars Johansson I dag er gran det viktigste råstoffet til tremekanisk industri i Norge. Årsakene til dette er blant annet at ekstraktivinnholdet i furu er mye større enn i gran. Furu er i tillegg mye mer energikrevende å jobbe med enn gran. Som råstoff er furu massevirke billigere, sammen med at tilbudet er større enn etterspørselen. Derfor er det ønskelig å øke etterspørselen etter furu massevirke både fra skogindustrien og skognæringen sin side. Granfiber (SEC= 1947 KWh/odt). Furufiber (SEC= 1947 KWh/odt). Bildene viser hvor mye mer granfiberet er fibrillert sammenlignet med furufiberet. En metode for å bedre egenskapene til furu er å ha en forbehandling der fibrene blir komprimert. Dette fører til at energibehovet senere i prosessen blir redusert og en får redusert ekstraktivinnholdet. Ekstraktivinnholdet blir redusert, fordi under denne komprimeringsprosessen så blir ekstrativstoffene "presset" ut av fibrene. Ved en slik komprimering kan en redusere ektraktivinnholdet med opptil 25 %. Ved å øke bruken av sagflis som kommer fra yteveden vil en få redusert ekstraktivinnholdet og energiforbruket i raffineringsprosessen. En blanding av gran og furufibre er også mulig, men så langt er det ikke ønskelig. Årsaken er at det gir liten effekt på prosessen. Hvis en blander inn 30 % granfibre vil det fortsatt oppføre seg som om det var 100 % furufiber i prosessen. En årsak til at furu er

5 50 SSFF-temadag mye tyngre å raffinere kan være at fibrillvinkelen er større enn i gran. Høy fibrilvinkel gjør til at en må bruke mer energi for å få fiberen til å kollapse. For den norske skognæring og industri, så er det viktig å prøve å løse noen av problemene som er knyttet til furu som råstoff til papirindustrien. Resultatene viser at det er muligheter. (Ref. Olav Mjåland) Hvilke muligheter gir moderne gen- og bioteknologi? Øystein Johnsen fra Skogforsk Hvilke muligheter gir moder-ne gen- og bioteknologi for å påvirke forskjellige virkesegenskaper hos trær? celleantall, fiberantall og fiberlengde. Dette er veldig interessant for eksempel for papirindustrien. Testing i felt er helt nødvendig, fordi økning/senking av proteinmengden kan få utilsiktede virkninger, og fordi innsetting av et gen kan ødelegge uttrykk av andre gener. Det pågår en intens forskning for å isolere, beskrive og forstå gener som er skrudd av og på i kambiesonen i flere treslag (ikke i Norge). Det pågår en intens forskning omkring transformasjonsteknologi på trær (litt i Norge). Genetisk modifisert tømmer av eukalyptus og poppel kommer sannsynligvis på markedet om 5-15 år. En vil få økt bruk av tømmer fra plantasjeskogbruk. Det kan ta lang tid før to av våre viktige treslag, gran og furu, vil være kvalitetsmodifisert på denne måten. Kanskje det aldri vil skje?! Referanseplanten som ikke er forandret ved hjelp av genteknologi, er til venstre på bildet. En ser at høydeveksten og bladmengden har økt å på de genmodifiserte plantene. Når det gjelder genmodifisering av tre, så er det ikke bare forskningen og utvikling som har en utfordring. Det er en like stor utfordring å vurdere etikken og bestemme seg hvor mye en skal påvirke naturen ved hjelp av genteknologi. (Ref. Olav Mjåland) Det er to prinsipper som er aktuelle for å forandre virkesegenskapene hos trær. Man kan øke mengden av et genprodukt (protein) som har en sterk reguleringsdel (promoter). Alternativet er å prøve å nedregulere mengden av et genprodukt. Det er mulig å påvirke flere virkesegenskaper ved modifisering av bare ett gen. Det er i dag fullt mulig å genmodifisere tre til å vokse raskere eller til å få andre virkesegenskaper. Forsøk med nedregulering av et bestemt gen gav som resultat 45 % mindre lignin. Sammensetningen av ligninet var uforandret og en fikk 15 % mer cellulose. Andre forsøk viser at det er mulig å øke