Møteinnkalling Kontrollutvalget Moss

Transkript

1 Møteinnkalling Kontrollutvalget Moss Møtested: Moss Havn, møterom Administrasjon Moss Havn, Strandgata 10 Tidspunkt: kl. 16:00 Eventuelle forfall meldes til Anne-Karin Femanger Pettersen, telefon: e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale Fredrikstad, Kirsten Aasen (s)

2 Saksnr Innhold PS 13/21 Valg av to til å undertegne og godkjenne protokoll PS 13/22 Virksomhetsbesøk - Moss Havn PS 13/23 Forvaltningsrevisjonsrapport "Sosialstønad og tiltak til ungdom" PS 13/24 Prosjektplan Internkontroll PS 13/25 Revisjonsrapport - Avslutning av investeringsprosjekt for Melløs bo - og servicesenter PS 13/26 Rapport etter utført revisjonsarbeid - regnskapsrevisjon 2012 PS 13/27 Møteplan 2. halvår 2013 PS 13/28 Referater og meldinger PS 13/29 Eventuelt

3 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2013/69 Dokumentnr.: 14 Løpenr.: 78194/2013 Klassering: 192 Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Moss /21 Valg av to til å undertegne og godkjenne protokoll Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Til å undertegne og godkjenne protokollen sammen med utvalgets leder, velges.. og Fredrikstad, Vedlegg ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Kontrollutvalget har bestemt at utvalget skal velge to representanter til å undertegne og godkjenne protokollene sammen med utvalgets leder. Vurdering Ingen

4 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2013/69 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 77517/2013 Klassering: 192 Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Moss /22 Virksomhetsbesøk - Moss Havn Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Informasjon om Moss Havn KF tas til orientering Fredrikstad, Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) KU-sak 06/44 Saksopplysninger I kontrollutvalgets møte den 25. april 2013 (under eventuelt) ønsket utvalget å legge til rette for et virksomhetsbesøk til Moss Havn KF. Moss Havn KF har gitt sekretariatet positivt tilbakemelding på kontrollutvalgets ønske. Administrasjonen i Moss Havn KF vil gi utvalget en orientering om havnens drift og oppgaver, samt om hvilke utfordringer havnen står overfor. Ordinært kontrollutvalgsmøte finner sted etter havnens orienteringssekvens. Vurdering Informasjonsmøte vil inneholde følgende: Orientering om virksomhetenes/områdenes organisering, drift og oppgave- /ansvarsfordeling. Tanker/synspunkter på virksomhetenes/områdenes organisering fremtid/utfordringer Felles meningsutveksling Sekretariatet anbefaler for kontrollutvalget at informasjon om Moss Havn KF, tas til orientering

5 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2013/60 Dokumentnr.: 37 Løpenr.: 78211/2013 Klassering: 188 Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Moss /23 Forvaltningsrevisjonsrapport "Sosialstønad og tiltak til ungdom" Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapport Sosialstønad og tiltak til ungdom, til etterretning med følgende kommentar: Rapporten viser at NAV-Moss - i likhet med andre bykommuner - står overfor en rekke utfordringer i arbeidet med ungdom. NAV Moss har flere arbeidsrettede tiltak til ungdomsgruppen og tiltakene fremstår som nyttige på flere områder. Kontrollutvalget merker seg imidlertid at det har vært vanskelig for revisjonen å konkludere på hvorvidt tiltakene er egnet til å nå målsettingen om reduksjon i omfanget av sosialstønad til ungdom, og at dette kan skyldes interne forhold: Ikke god nok utnyttelse av tiltakene, uavklarte grensesnitt og mangler knyttet til samarbeidet med barnevernet. Kontrollutvalget slutter seg derfor til revisjonens anbefalinger om at rådmannen bør: sette i verk tiltak som sikrer en bedre ressursutnyttelse av både interne og eksterne tiltak etablere og implementerer tydeligere grensesnitt i arbeidet med ungdom videreutvikler et fast og formalisert samarbeidet med barnevernet sørge for å involveres i det forebyggende arbeidet overfor utsatt ungdom i kommunen 2. Kontrollutvalget vil foreslå for bystyret at rådmannen rapporterer om sin oppfølging til Helse- og sosialutvalget som har forebyggende sosialarbeid som en del av sitt styringsansvar. Bystyret kan selv sette en tidsfrist. Det er også naturlig at kontrollutvalget følger opp i henhold til sitt ansvar for å påse at bystyrets vedtak i tilknytning til forvaltningsrevisjonsrapporter, blir fulgt opp Kontrollutvalget kan selv rapportere til bystyret om rådmannens oppfølging i sin årsmelding for Rapporten sendes til bystyret med følgende innstilling: 1. Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Sosialstønad og tiltak til ungdom, til etterretning. Rapporten viser at NAV-Moss - i likhet med andre bykommuner - står overfor en rekke utfordringer i arbeidet med ungdom. NAV Moss har flere arbeidsrettede tiltak til

6 ungdomsgruppen og tiltakene fremstår som nyttige på flere områder. Bystyret merker seg imidlertid at det har vært vanskelig for revisjonen å konkludere på hvorvidt tiltakene er egnet til å nå målsettingen om reduksjon i omfanget av sosialstønad til ungdom, og at dette kan skyldes interne forhold. 2. Bystyret ber derfor rådmannen om at hun: setter i verk tiltak som sikrer en bedre ressursutnyttelse av både interne og eksterne tiltak etablerer og implementerer tydeligere grensesnitt i arbeidet med ungdom videreutvikler et fast og formalisert samarbeidet med barnevernet sørger for å involveres i det forebyggende arbeidet overfor utsatt ungdom i kommunen Bystyret ber rådmannen om å rapportere om sin oppfølging til Helse- og sosialutvalget innen (dato...). 3. Bystyret viser for øvrig til kontrollutvalgets ansvar for å påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning til behandling av forvaltningsrevisjonsrapporter, blir fulgt opp Fredrikstad, Vedlegg Forvaltningsrevisjonsrapport «Sosialstønad og tiltak til ungdom», datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) KU-sak 13/4, (Prosjektplan) Bystyresak 5/12, (Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i perioden ) KU-sak 12/3, (Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i perioden ) Saksopplysninger Prosjektets bakgrunn: Plan for forvaltningsrevisjon ble vedtatt i bystyret den sak 5/12, og i henhold til denne er «Økonomisk sosialhjelp til ungdom» neste prosjekt på planen (nå er benevnelsen på prosjektet «Sosialstønad og tiltak til ungdom»). I planen står det følgende om dette prosjektet: I kommunens årsmelding for 2010 fremgår det at kommunen hadde et merforbruk på økonomisk sosialhjelp på 8,9 millioner kr i forhold til budsjett i Antall brukere har økt med 6,5% fra 2009 til 2010, hvor økningen i hovedsak kan tilskrives mannlige brukere i alderen år. I følge kommunen, kan en stor andel av overskridelsen forklares med økende arbeidsledighet og høyt press i boligmarkedet i Moss. Administrasjonen opplyser at de har satt i verk tiltak som forventes å ha effekt, blant annet gjennomgang av rutiner og internkontroll i forhold til søknadsbehandling, men også tiltak rettet mot ungdom generelt. Etter revisjonens oppfatning bør tiltakene evalueres, både de som kommunen står for selv og de som er igangsatt i samarbeid med andre, herunder fylkeskommunen. Et prosjekt med dette fokuset vil således også omfatte kommunalområdet kultur og oppvekst. Problemstilling: Har Moss kommune satt i verk tiltak som er egnet til å redusere omfanget av sosialhjelp til ungdom?

7 Revisjonens funn og vurderinger: Revisjonen har funnet at NAV Moss har en rekke arbeidsrettede tiltak til ungdomsgruppen og at tiltakene på flere områder fremstår som nyttige. Det er imidlertid vanskelig for revisjonen å konkludere på hvorvidt tiltakene er egnet til å nå målsettingen om reduksjon i omfanget av sosialstønad til ungdom. Dette skyldes flere forhold. For det første er revisjonen usikre på om tiltakene utnyttes på en effektiv måte. Videre fremstår det som om arbeidet med ungdom har vært preget av uavklarte grensesnitt med risiko for at ungdom ikke har fått den oppfølgingen de reelt sett har hatt behov for. I tillegg påpeker vi utfordringer knyttet til samarbeidet med barnevernet, samt at kommunen som helhet står overfor utfordringer knyttet til forebyggende arbeid overfor utsatt ungdom. Samlet sett fremstår det som om NAV-Moss står overfor en rekke utfordringer i arbeidet med ungdom. Samtidig er det viktig å gjøre oppmerksom på at KOSTRA-analyser tyder på at også de andre bykommunene i Østfold har utfordringer knyttet til ungdom og sosialstønad. Det er derfor ikke sikkert at situasjonen i Moss bare skyldes interne forhold. Revisjonens anbefalinger: Revisjonen anbefaler at Moss kommune, herunder NAV Moss: setter i verk tiltak som sikrer en bedre ressursutnyttelse av både interne og eksterne tiltak etablerer og implementerer tydeligere grensesnitt i arbeidet med ungdom videreutvikler et fast og formalisert samarbeidet med barnevernet sørger for å involveres i det forebyggende arbeidet overfor utsatt ungdom i kommunen Rådmannens høringsuttalelse: Rådmannen sier at revisjonens anbefalinger vil bli vurdert nøye, og flere tiltak vil bli vurdert iverksatt som følge av rapporten. Vurdering Sekretariatet har foreslått et vedtak og en innstilling til bystyret (se foran i saken). Vi har vurdert hva i rapporten vi mener er relevant for kontrollutvalget og bystyret å kommentere nærmere, understreke etc. Vi har også vurdert hvordan rapportens anbefalinger bør følges opp.

8 Unntatt off. jfr. koml. 78 nr. 7 Sosialstønad og tiltak til ungdom Moss kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 24. mai 2013 østfold kommunerevisjon iks 1

9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Problemstilling og avgrensing Metode og gjennomføring Revisjonskriterier TILTAK TIL UNGDOM Revisjonskriterier Fakta Vurderinger Konklusjon og anbefalinger RÅDMANNENS KOMMENTARER VEDLEGG østfold kommunerevisjon iks 2

10 1 SAMMENDRAG Bakgrunnen for prosjektet er at kommunen tidligere har hatt et merforbruk på økonomisk sosialhjelp og en økning i antall brukere, som i hovedsak tilskrives ungdom. Det foreligger en rekke føringer som anbefaler kommunen å prioritere arbeidet med utsatt ungdom. NAV har en sentral rolle her og skal blant annet tilby råd, veiledning og arbeidsrettede tiltak. Tett, individuell og kontinuerlig oppfølging trekkes blant annet frem som suksessfaktorer. Utledning av revisjonskriteriene følger i vedlegg til rapporten, samt punktvis i kapittel 3.1. Kildene er også listet opp i kapittel 2.4. Østfold kommunerevisjon IKS har i dette prosjektet vurdert Moss kommunes, herunder NAV Moss, sitt arbeid med ungdom og i hvilken grad NAV-kontorets tiltak er egnet til å redusere omfanget av sosialstønad til ungdom. Fakta er innhentet ved bruk av intervju, dokumentanalyse, mappegjennomgang og KOSTRA-analyse. Nærmere redegjørelse for metode og gjennomføring av prosjektet omtales i kapittel 2.3. Revisjonen har funnet at NAV Moss har en rekke arbeidsrettede tiltak til ungdomsgruppen og at tiltakene på flere områder fremstår som nyttige. Det er imidlertid vanskelig for revisjonen å konkludere på hvorvidt tiltakene er egnet til å nå målsettingen om reduksjon i omfanget av sosialstønad til ungdom. Dette skyldes flere forhold. For det første er revisjonen usikre på om tiltakene utnyttes på en effektiv måte. Videre fremstår det som om arbeidet med ungdom har vært preget av uavklarte grensesnitt med risiko for at ungdom ikke har fått den oppfølgingen de reelt sett har hatt behov for. I tillegg påpeker vi utfordringer knyttet til samarbeidet med barnevernet, samt at kommunen som helhet står overfor utfordringer knyttet til forebyggende arbeid overfor utsatt ungdom. Samlet sett fremstår det som om NAV- Moss står overfor en rekke utfordringer i arbeidet med ungdom. Samtidig er det viktig å gjøre oppmerksom på at KOSTRA-analyser tyder på at også de andre bykommunene i Østfold har utfordringer knyttet til ungdom og sosialstønad. Det er derfor ikke sikkert at situasjonen i Moss bare skyldes interne forhold. Revisjonen anbefaler at Moss kommune, herunder NAV Moss: setter i verk tiltak som sikrer en bedre ressursutnyttelse av både interne og eksterne tiltak etablerer og implementerer tydeligere grensesnitt i arbeidet med ungdom videreutvikler et fast og formalisert samarbeidet med barnevernet sørger for å involveres i det forebyggende arbeidet overfor utsatt ungdom i kommunen Revisjon takker for samarbeidet og bistanden i forbindelse med revisjonen. østfold kommunerevisjon iks 3

11 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Faktaboks 1: Bakgrunn Revisjonen har som en av sine oppgaver å utføre forvaltningsrevisjon, jfr. kommunelovens 78 og forskrift om revisjon kapittel 3. Forvaltningsrevisjon innebærer blant annet å kontrollere at forvaltningens aktiviteter foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og kommunestyrets vedtak. Plan for forvaltningsrevisjon ble vedtatt i bystyret , sak 5/12. I planen heter det: I kommunens årsmelding for 2010 fremgår det at kommunen hadde et merforbruk på økonomisk sosialhjelp på 8,9 millioner kr i forhold til budsjett i Antall brukere har økt med 6,5 % fra 2009 til 2010, hvor økningen i hovedsak kan tilskrives mannlige brukere i alderen år. Ifølge kommunen, kan en stor andel av overskridelsen forklares med økende arbeidsledighet og høyt press i boligmarkedet i Moss. Administrasjonen opplyser at de har satt i verk tiltak som forventes å ha effekt, blant annet gjennomgang av rutiner og internkontroll i forhold til søknadsbehandling, men også tiltak rettet mot ungdom generelt. Etter revisjonens oppfatning bør tiltakene evalueres, både de som kommunen står for selv og de som er igangsatt i samarbeid med andre, herunder fylkeskommunen. Et prosjekt med dette fokuset vil således også omfatte kommunalområdet kultur og oppvekst. Plan for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget , sak 13/ Problemstilling og avgrensing Rapporten omhandler følgende problemstilling: Har Moss kommune satt i verk tiltak som er egnet til å redusere omfanget av sosialhjelp til ungdom? 2.3 Metode og gjennomføring Faktaboks 2: Metode og gjennomføring Østfold kommunerevisjon IKS gjennomfører all forvaltningsrevisjon i tråd med Standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Dette innebærer blant annet at rapporten skal skille klart mellom fakta, og revisjonens vurderinger og konklusjoner. Fakta plasseres under egen overskrift, og er en gjengivelse av informasjon som revisjonen har fått tilgang til gjennom datainnsamlingen. Informasjonen bygger på beskrivelser hentet fra skriftlige dokumenter, mappegjennomgang, spørreundersøkelse og/eller verifiserte intervjuer. Det gjøres oppmerksom på at fakta i noen tilfeller kan gjengi kommunens egen vurdering eller opplevelse av en gitt tilstand. Fakta kan også være enkeltpersoners meninger, erfaringer eller holdninger. Dette prosjektet er gjennomført ved dokumentanalyse, mappegjennomgang, KOSTRA-analyse og intervjuer 1. Dokumenter som har vært gjennomgått er blant annet: Virksomhetsplaner 2012 og 2013 Årsberetning for 2011 og 2012 Politiske saker knyttet til sosialfaglige tiltak Rutiner og maler for arbeidet med sosialstønad 1 Enkelte av intervjuene er foretatt per telefon/mail. østfold kommunerevisjon iks 4

12 Revisjonen har innhentet fakta fra følgende informanter: NAV-leder Avdelingsledere ved NAV Koordinator ungdomsteamet (som også er kursveileder på «Oppdrag jobb») 2 veiledere på ungdomsteamet Sosialfaglig rådgiver i videregående skole Fagansvarlig sosial Fagansvarlig kvalifiseringsprogrammet 2 veiledere i oppfølgingsavdeling 2 Kursveiledere på «LOS-programmet» På ledernivå er det innhentet informasjon per telefon og mail, mens de resterende i hovedsak er intervjuet personlig. I etterkant av hvert intervju, også telefonintervju, er det utarbeidet referat, som så er verifisert av informanten. Det følger av revisjonens metodikk at verifiserte referater er å anse som fakta på lik linje med annen skriftlig dokumentasjon. KOSTRA-analysen bygger i hovedsak på tall for Revisjonen sammenligner Moss kommune med de andre bykommunene i Østfold; Halden, Sarpsborg og Fredrikstad. Revisjonen har også foretatt en gjennomgang av utvalgte saker for å undersøke hvilken oppfølging ungdommen har fått, samt hvorvidt det har bidratt til å få ungdommen ut i arbeid eller over på andre tiltak/ytelser. Utvalget er basert på ungdom som er: Minimum 50 % av saksmappene i utvalget er gjennomgått i samtlige tilfeller. Undersøkelsen er gjennomført av forvaltningsrevisor Lene Brudal i perioden februar til mai Revisjonskriterier Faktaboks 3: Revisjonskriterier Revisjonskriterier fastsettes normalt med basis i en eller flere autoritative kilder og ut fra trinnhøydeprinsippet. Med autoritative kilder menes normalt lovverk, politiske vedtak og føringer, men også kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og/ eller andre sammenlignbare virksomheters løsninger og resultater kan danne basis for revisjonskriterier. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet for å utlede revisjonskriteriene: Lov om sosiale tjenester i NAV med tilhørende forskrifter, rundskriv og veiledere Lov om arbeids- og velferdsforvaltningsloven med tilhørende forskrift. Nasjonale føringer på området Rapporter utarbeidet på vegne av arbeids og velferdsdirektoratet og NAV drift og utvikling. Utledning av revisjonskriteriene følger i vedlegg 1, samt punktvis i kapittel 3.1. påmeldt «Oppdrag jobb» i uke 38,39,49 og 50 i 2012, samt uke 3 og 4 i 2013 påmeldt LOS-program nr. 17 og 20, gjennomført i perioden januar til februar og september til oktober 2012 førstegangssøkere av sosialstønad i desember 2012 østfold kommunerevisjon iks 5

13 3 TILTAK TIL UNGDOM Har Moss kommune satt i verk tiltak som er egnet til å redusere omfanget av sosialhjelp til ungdom? 3.1 Revisjonskriterier Ungdom i alderen år som ikke har midler til å sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, egne midler eller andre økonomiske rettigheter har krav på økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp er i utgangspunktet en midlertidig inntektssikring. NAV-kontoret må utforme et tjenestetilbud som er tilpasset ungdommen og som tar sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. NAV skal tilby råd og veiledning eller sørge for at andre gjør det. NAV skal tilby arbeidsrettede tiltak, herunder også kvalifiseringsprogram. Ungdom med behov for bistand til å komme i arbeid har rett til å få utarbeidet en aktivitetsplan for hvordan de skal komme i arbeid. NAV-ansatte må samarbeide internt og koordinere tjenestene ut i fra brukerens behov. Det anbefales at ungdom gis tett, individuell og kontinuerlig oppfølging gjennom bruk av eksempelvis konsekvens- og LØFT-metodikk 2. 2 «Løsningsfokusert tilnærming» (LØFT) er en tilnærming og et verktøy til bruk i utviklings- og endringsarbeid. Grunntanken er at det som gis oppmerksomhet, blir det mer av. I denne tilnærmingen vil man ikke nødvendigvis bruke mye tid på å analysere årsakene til et problem, men heller konsentrere seg om å finne løsninger på dem. Konsekvenspedagogikken tar i større grad enn LØFT for seg utfordringer og problemer. Tanken er at unge lærer og utvikler seg bedre når de på egen hånd får gjøre sine erfaringer og trekke sine slutninger av dette. (Inspirasjonshefte fra NAV Drift og utvikling: Ingen kan alt, alle kan noe. Fra erfaring til inspirasjon. Om å gjøre mer av det som fungerer for ungdom som trenger nye muligheter i skole og arbeid. ) Følgende suksessfaktorer fremheves: o Tilgjengelighet o Brukermedvirkning o Bruk av vilkår o Kort ventetid på tiltak NAV-kontoret skal medvirke til at andre organer tar sosiale hensyn. Det skal etableres et samarbeid både på individnivå og systemnivå. Samarbeidet bør være fast og formalisert. Det bør samarbeides med oppfølgingstjenesten, barnevernet, skole og arbeidsplass/tiltaksplass. Forebyggende arbeid bør prioriteres. Arbeidet med utsatt ungdom bør ha prioritet og forankring. 3.2 Fakta Organisering NAV Moss ut i fra brukerens bistandsbehov NAV Moss ble etablert i oktober Kontoret var i november 2011 gjenstand for en omfattende omorganisering. NAVleder informerer om at hovedmålet for omorganiseringen blant annet var en bedre utnyttelse av ressursene og klarere grensesnitt. Fokus på å få brukere i arbeid skal være styrende og Arena skal benyttes som et felles oppfølgingsverktøy. Avdelingene ble organisert etter hvor mye bistand den enkelte bruker har behov for, for å komme seg ut i arbeid. På sikt er intensjonen at alle brukere skal ha én veileder å forholde seg til så lenge bistandsbehovet forblir uendret. østfold kommunerevisjon iks 6

14 Faktaboks4: Bistandsbehovdelesinn i fire kategorier: Ungdomsomhenvendersegtil NAVmedbehov for bistandtil å kommei arbeidskalfå sitt bistandsbeho vurdert i et 14a-vedtak.Ved behovfor en omfattendevurderingskaldet gjennomføresen arbeidsevnevurdering. Standardinnsatstilbysbrukeresomforventeså kunnekommeut i arbeidgjennomegenaktivitet ogpå relativt kort tid. Situasjonsbestemtinnsatstilbysbrukeresomhar vanskelighetermedå skaffesegog/eller beholde arbeid. Bådestandardog situasjonsbestemtinnsatser gruppersomper definisjonhar behovfor liten individuelloppfølgingog somi all hovedsakvil klaresegpå egenhåndmedenkeltståendetiltak fra NAV. 3 Spesielttilpassetinnsatstilbys brukeresom etter en arbeidsevnevurderinghar fått fastslåttat arbeidsevnener nedsatt,menvil kunneskaffeog beholdearbeidgjennomegeninnsats,bistandfra NAVeller andresamarbeidendeaktører. Varigtilpassetinnsatstilbysbrukeresometter en arbeidsevnevurderinghar fått fastslåttat arbeidsevnener varignedsattogikke vil kunne skaffesegeller beholdearbeidgjennominnsats fra NAVeller andreaktører. Dagensorganiseringskal bidratil å sikre effektivt arbeidmednav-kontorets prioritertemålgrupperpåenmetodiskgod måte.i tillegg til ungdom,er også sykemeldte,langtidsledige,innvandrereog brukeremednedsattfunksjonsevne prioritertegrupper. Figur1: Organisasjonskart Avdeling «Publikumsmottak» Publikumsmottaketer ansvarligfor mottak av brukere,samtoppfølgingav brukere medstandardinnsatsbehov.avdelingen bestårav tre team, herunder«front», «Treffpunkt» og «Internstøtte» medhver sin koordinator,underlagtavdelingsleder. Oppfølgingsavdeling1 Avdelingen er ansvarligfor brukeremed situasjonsbestemt innsatsbehovog sykepenger. Avdelingenbestårav to team, hvor detenearbeidermed sykefraværsoppf ølgingog detandreteamet arbeidermedtiltak og oppfølgingav brukeremedsituasjonsbestemt innsatsbehov, uavhengigav om ytelsener kommunaleller statlig. Hvert teamskalha 4 sin koordinator,underlagtavdelingsleder. Oppfølgingsavdeling2 Avdelingener ansvarligfor brukeremed spesieltog varig tilpassetinnsatsbehov. Avdelingenbestårav to teamsombegge arbeidermedarbeidsavklaringspenger, varig ufør og sosialfagligoppfølgingav brukerepåsosialstønadog kvalifiseringsprogram.hvert teamskalha 5 sin koordinatorunderlagtavdelingsleder. 3 NOU 2012:6 Arbeidsrettedetiltak. 4 Permai2013harbareett avteamenekoordinator. 5 Permars2013harteameneikke koordinator. østfold kommunerevisjoniks 7

15 Sosialstønad i Moss måloppnåelse, statistikk og sammenligning NAV Moss har satt seg som mål å være på samme nivå som, eller bedre enn de andre bykommunene i Østfold når det gjelder sosialstønad. Tabellen nedenfor viser andel sosialhjelpsmottakere i forhold til antall innbyggere i Moss, sammenlignet med Halden, Sarpsborg og Fredrikstad i Tabell 1: Andel sosialstønadsmottakere Innbyggertalmottakere Sosialstønads- Andel Moss ,7 % Halden ,6 % Sarpsborg % Fredrikstad ,9 % Tabellen viser at Moss kommune ligger høyest sammenlignet med de andre kommunene og at sammenligningskommunene har mellom 0,1 og 0,8 prosent lavere andel mottakere av sosialstønad enn Moss. Tabellen nedenfor viser andel mottakere som har sosialstønad som hovedinntektskilde 6 i Hovedinntektskilde avspeiler den aktivitet/inntekt som utløser den økonomiske ressursen for bruker. Den sier ikke om dette gjør bruker og husstanden selvforsørget. Alle pensjoner vil være «hovedinntektskilde», mens stønader som tar sikte på å dekke øvrige utgifter (grunn- og hjelpestønad, barnetrygd, barnebidrag, bostøtte osv.) ikke vil betraktes som hovedinntektskilde. Individstønaden er lav, men vil betraktes som hovedinntektskilde fordi den også legger beslag på brukers tid. Deltidsarbeid er i en gråsone fordi supplerende sosialhjelp i en del tilfelle vil overstige lønnsinntekt. Ettersom vedkommende allerede har et fotfeste i et ordinært arbeidsmarked, har NAV definert inntekten som «hovedinntekt» med mindre denne er ubetydelig for personens økonomiske selvhjulpenhet. 7 De resterende har trygd, pensjon, arbeidsinntekt eller andre inntekter som hovedinntektskilde. Tabell 2: Sosialstønad som hovedinntektskilde Moss 29,6 % Halden 45,7 % Sarpsborg 51,1 % Fredrikstad 44,4 % Tabellen viser at Moss kommune ligger mellom 17,8 og 21,5 % lavere enn sammenligningskommunene hva gjelder mottakere med sosialstønad som hovedinntektskilde. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned i Tabell 3: Gjennomsnittlig utbetaling per måned Moss 6 937,- Halden 7 870,- Sarpsborg ,- Fredrikstad 9 089,- Tabellen viser at Moss kommune ligger mellom 933,- og 3657,- lavere enn sammenligningskommunene. Kommunen mener selv at boligmarkedet i Moss kan forklare statistikken. Det generelle boligmarkedet i Moss består av få og dyre boliger. Dette skyldes blant annet at innbyggere fra Oslo og Akershus velger å flytte til Moss, noe som gir en sterk befolkningsvekst, øker boligetterspørselen og presser markedsprisene opp. Dette gjør boligmarkedet særlig krevende for vanskeligstilte grupper. Videre viser tidligere kartlegging at utleieprisene i Moss ligger betydelig høyere enn i Halden, Sarpsborg og Fredrikstad. Dette påvirker statistikken ved at antall mottakere av sosialstønad i Moss i forhold til innbyggertall er høyere fordi mange har behov for supplerende sosialstønad. Færre mottakere vil imidlertid ha sosialstønad som hovedinntektskilde. Dette medfører at de månedlige utbetalingene er lavere sammenlignet med de andre kommunene. østfold kommunerevisjon iks 8

16 NAV Moss har utsatt ungdom som prioritert brukergruppe og har satt seg som mål at antall ungdom som trenger bistand fra NAV skal reduseres. Tabellen nedenfor viser antall ungdom som er mottakere av sosialstønad, samt hvor stor andel av alle mottakere av sosialstønad som er ungdom i perioden 2011 til Tabell 4: Andel ungdom med sosialstønad Antall ungdom Andel Moss % 24 % Halden % 22 % Sarpsborg % 25 % Fredrikstad % 21 % Tabellen viser at både antall og andel ungdom har steget i Moss kommune i perioden 2011 til Sarpsborg har hatt en større økning i andel ungdom i perioden, mens andelen i Fredrikstad og Halden ikke er endret. Kommunen hadde satt seg som konkret mål at antall ungdom med sosialstønad som hovedinntektskilde de siste tre månedene av 2012 skulle reduseres med 10 % fra I realiteten ble det registrert en økning på 36 %. Organisering av arbeidet med ungdom grensesnitt NAV-Moss har totalt 401 ungdom i alderen år registrert i sine fagsystemer per april av disse har spesielt tilpasset innsatsbehov 8, 125 har bistandsbehov situasjonsbestemt innsats og 76 har standard innsats behov. 9 For ungdom med standard og situasjonsbestemt innsats er arbeidet organisert i et felles ungdomsteam, plassert i team «Treffpunkt» i avdeling «Publikumsmottak». Teamet ble opprettet som en del av omorganiseringen i 2011, og 8 Hvorav 138 er på arbeidsavklaringspenger. 9 De resterende har varig tilpasset innsatsbehov. er et av NAV-kontorets tiltak for å sikre forankring og prioritering av ungdom. Faktaboks 5: Treffpunkt - Ungdomsteam Treffpunkt består av følgende stillinger: Koordinator (inntil 0,20 årsverk) Kursveileder (1,8 årsverk) 4 veiledere (2,6 årsverk) 10 - ungdomsteamet Veileder (0,6 årsverk) 11 Kursveilederressurser går med til å drifte det interne tiltaket «Oppdrag jobb». En av veilederne i ungdomsteamet arbeider med brukere i alderen år som har droppet ut av videregående skole, eller som ikke har søkt videregående skole. De resterende tre veilederne arbeider med oppfølging av ungdom i alderen år. Porteføljen er delt mellom veilederne etter fødselsdato. NAV- Moss hadde blant annet som mål for 2012 å ha gode rutiner for raske grensesnittavklaringer. Det er utarbeidet en grensesnittrutine «Grensesnitt internt ved NAV Moss», samt at det er etablert en grensesnittgruppe. Gruppen består av ledergruppen og skal avklare prinsipielle spørsmål og uenigheter i enkeltsaker. Alle nye brukere i alderen år som henvender seg i publikumsmottaket skal ha en kartleggingssamtale ved første henvendelse. Kartleggingen danner grunnlag for hvilket bistandsbehov vedkommende har, samt at bistandsbehovet formelt skal fattes i et 14a-vedtak. 14a-vedtak kan ha tre utfall; 1) standard innsats, 2) situasjonsbestemt innsats, eller 3) behov for arbeidsevnevurdering. Ungdom med utfall 1 og 2 skal følges opp i ungdomsteamet, mens søkere med behov 10 To av veilederne har vært sykemeldt siden november 2012, men er nå tilbake i ca. 50 % stilling. Grunnet sykefraværet er det satt inn en fjerde veileder (vikariat) i 0,9 årsverk. Denne inngår i 2,6 årsverk. 11 Veilederen er på revisjonens tidspunkt sykemeldt, og stillingen er ubesatt. Stillingen er statlig, og vedkommende arbeider ikke spesielt med ungdom. østfold kommunerevisjon iks 9

17 for arbeidsevnevurdering utfall 3, sendes direkte til oppfølgingsavdeling 2. I prinsippet skal hvem som helst i publikumsmottaket kunne gjennomføre en kartlegging og fatte et 14a-vedtak. Nye søknader om sosialhjelp fra ungdom sendes imidlertid direkte fra publikumsmottaket til veileder i ungdomsteamet uten at det er foretatt noen kartlegging av ungdommen i forkant. Veilederne må derfor kalle søker inn til en kartleggingssamtale. Veilederne har selv utarbeidet kartleggingsskjema med punkter de mener bør kartlegges i første omgang. Etter kartleggingen fattes vedtak om sosialhjelp, samt at 14a-vedtak skal fattes. 12 Veilederne ved ungdomsteamet opplever at manglende kartlegging i forkant medfører at teamet får oppfølgingsansvar for brukere som burde vært overført til oppfølgingsavdeling 2 ved første henvendelse. Ungdomsteamet står i praksis for oppfølgingen av brukeren frem til det er utarbeidet en arbeidsevnevurdering, noe som kan ta opp til seks måneder. Ifølge NAV-leder er dette ikke intensjonen bak grensesnittet. Ansvaret for oppfølging av ungdom med behov for en arbeidsevnevurdering overtas av Oppfølgingsavdeling 2 så fort det er fattet et 14a-vedtak om behov for en slik vurdering fra avdeling Publikumsmottak, noe også ungdomsteamet har anledning til å gjøre. 13 Arbeidsevnevurdering er tidkrevende og flere områder skal kartlegges. Vurderingen innebærer kartlegging av individuelle 12 I krisesaker må vedtak fattes innen 24 timer. Dette medfører at ungdommen ikke kartlegges før etter at vedtak er innvilget. Det fattes imidlertid et kortvarig vedtak med vilkår om å møte på kartleggingssamtale, gjerne førstkommende uke. 13 For oppfølgingsavdeling 1 må det imidlertid utarbeides en arbeidsevnevurdering som understøtter spesielt tilpasset behov før brukeren kan overføres. forhold, herunder arbeidserfaring, formell og uformell kompetanse, interesser og fritid, personlige muligheter og utfordringer, sosiale og materielle forhold, samt helse. Alle forholdene må ses i sammenheng med de omgivelsene brukeren befinner seg i, herunder forholdet til arbeidslivet og til dagliglivet. Vurderingen skal gi grunnlag for videre oppfølging og beskrive brukers nåsituasjon i forhold til arbeid og aktivitet. NAV-leder informerer om at ungdomsteamet er under evaluering i samarbeid med tillitsvalgte. Intensjonen er å endre arbeidet og rette ytterligere ressurser inn mot ungdommen. Fra 29. april 2013 har NAV valgt å styrke arbeidet ved å benytte kursveilederressurser til å få overført ungdom med spesielt tilpasset innsatsbehov til oppfølgingsavdeling 2. Kursveilederne går derfor delvis ut av driften av «Oppdrag jobb» for å bidra til å gjennomføre egenvurderinger og arbeidsevnevurderinger slik at ungdom med behov for tettere oppfølging enn hva ungdomsteamet skal tilby, kan få tilgang til tiltak og oppfølging som samsvarer med deres bistandsbehov oppfølgingsavdeling 2. Ungdomsgruppen utgjør en betydelig andel i avdelingens portefølje med et omfattende behov for oppfølging. Faktaboks 6: Oppfølgingsavdeling 2 Oppfølgingsavdeling 2 arbeider med brukere i alle aldere. Totalt har avdelingen oppfølgingsansvar for brukere, hvorav 184 er ungdom. Arbeidet er fordelt mellom veilederne etter stønad og brukers fødselsdato årsverk følger opp brukere med arbeidsavklaringspenger og varig ufør, mens 7,6 årsverk arbeider med saksbehandling og oppfølging av brukere med økonomisk sosialstønad og kvalifiseringsprogram. 14 Brukere med varig tilpasset innsats er ikke tatt med i beregningen og utgjør 255 brukere, hvor 16 er ungdom. 15 Enkelte brukere med arbeidsavklaringspenger har også behov for supplerende sosialstønad, og da er det den sosialfaglige veilederen som fatter vedtaket. østfold kommunerevisjon iks 10

18 Oppfølging av ungdom prosess og metodikk NAV Moss lokale mål for 2012 var blant annet god brukeroppfølging. I 2013 er målet om god brukeroppfølging ytterligere presisert. God brukeroppfølging skal sikres gjennom utvikling av kommunikasjon og kvalitet, herunder blant annet å øke bruken av «Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging» og utvikle en helhetlig prinsippstyrt metodisk tilnærming og det motiverende intervju 16. Ifølge NAV-leder er det gjennomført og planlagt gjennomført et omfattende opplæringsløp for alle ansatte. Faktaboks 7: Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging beskriver en prosess for systematisk jobbing med arbeidsrettet oppfølgingen av brukerne. Målet med standarden er å sikre arbeidsretting i brukeroppfølgingen for å få flere i arbeid og aktivitet, sikre lik praksis og få en mer enhetlig arbeidsprosess og bedre kvalitet i oppfølgingsarbeidet. Standarden er under kontinuerlig innføring i hele kontoret, men er ikke implementert fullt ut i ungdomsteamet. Opplæring er gitt på personalmøter og i den enkelte avdeling. Veiledernes arbeidsmetode i ungdomsteamet, bygger på langvarig sosialfaglig praksis. Utvikling av en helhetlig prinsippstyrt metodisk tilnærming er også satsningsområde ved NAV Moss. Faktaboks 8: Helhetlig prinsippstyrt metodisk tilnærming (HPMT-metodikk) Metoden bygger på ti prinsipper for møte med bruker: 1. Være forberedt 2. Anerkjenne brukers situasjonsbeskrivelse og behov 3. Avklare roller og forventninger 16 Metoden kan sammenlignes med LØFTmetodikk og kan brukes når man ønsker å bygge opp en brukers indre motivasjon til endring. 4. Gi tilstrekkelig og relevant informasjon 5. Mål-, endrings-, og handlingsfokusert 6. Styrke- og mestringsfokusert 7. Kartlegge ressurser i brukers sosiale omgivelser/nettverk 8. Klare konklusjoner og avtaler 9. Pålitelighet og forutsigbarhet 10. Tilgjengelighet, kontinuitet og fleksibilitet Metoden danner grunnlag for en god og profesjonell veiledning av brukeren. Alle veiledere har fått/vil få 4 dagers opplæring. I dette inngår også motiverende intervju. Brukere ved NAV Moss som har økonomisk sosialhjelp eller individstønad 17 som sin «hovedinntektskilde», skal følges opp i et systematisk og metodisk oppfølgingsprosjekt, «Rett ytelse». Systemet er utviklet av NAV Moss, i samarbeid med SOFAK 18. Koordinator for oppfølgingsavdeling 1, som også er fagansvarlig for sosial ved NAV Moss, er ansvarlig for oppfølging av prosjektet. Denne måten å arbeide på er ikke implementert ved ungdomsteamet før i april, grunnet langtids sykefravær ved teamet og at vikarene har vært opptatt med opplæring. Teamet vil ha hyppigere møter med fagansvarlig i starten. Det er på revisjonens tidspunkt gjennomført ett oppfølgingsmøte med ungdomsteamet. Ungdomsteamet har ellers hatt faste møter en gang per uke med koordinator, hvor blant annet brukeroppfølging er diskutert. Faktaboks 9: Rett ytelse Prosjektet ble igangsatt i juni 2012, og er en videreføring av tidligere prosjektarbeid. Prosjektet varer ut juni 2013, og det er uklart om prosjektet vil videreføres, eventuelt gå inn som en del av ordinær arbeidsmetodikk. De ansatte ønsker imidlertid at arbeidsmetoden videreføres. Alle som inngår i brukergruppen er registrert i en 17 Individstønad er tatt med fordi brukerne stort sett har denne stønaden i kortere perioder mens vedkommende er i tiltak, mens sosialhjelp ofte er inntektskilde både før og etter tiltaksperioden. 18 SOFAK er en sosialfaglig kompetansetjeneste. østfold kommunerevisjon iks 11

19 egen oppfølgingsoversikt både for kontoret samlet og fordelt på hver enkelt veileder. Fagansvarlig oppdaterer listene månedlig ved å skrive ut rapporter med nye brukere fra fagsystemet. Prosjektet gir fagansvarlig full oversikt over alle brukere med sosialhjelp og individstønad som hovedinntektskilde. "Rett ytelse" sikrer også et kontinuerlig arbeid med å bistå brukergruppen i å bli selvhjulpne, primært gjennom arbeid/aktivitet eller for å utløse arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Prosjektet sikrer også at aktiviteter er registrert og at brukere i porteføljen umiddelbart kan overtas av vikarer ved sykdom eller annet fravær. Den enkelte veileder følger sine brukere opp systematisk, med registrering av pågående og planlagte tiltak. Fagansvarlig avholder månedlige oppfølgingsmøter med de sosialfaglige teamene, hvor den enkelte veileders portefølje gjennomgås for å sikre at alle brukerne følges opp. Møtene benyttes også til å diskutere oppfølgingsløp for brukere det er spesielt problematisk å følge opp. NAV Moss har høyt sykefravær, og møtene er spesielt nyttige for vikarer, samt for å fange opp brukerne til ansatte med fravær. Alle endringer blir datert og registrert av oppfølgingsansvarlig etter møtet. Eventuelt stans i oppfølgingsarbeidet blir raskt avdekket gjennom levering av liste for oppdatering. Revisjonen har etterspurt gjeldende oppfølgingslister for samtlige ungdom, men dette har ikke vært mulig å få tak i. Dette skyldes at listene har forsvunnet fra NAVs systemer og at de venter på backup. Veiledningen kjøres imidlertid som normalt, men informasjon og oppdatering blir ikke lagt inn i systemet før filen er på plass igjen. Konsekvensen er at de må jobbe med lister som kjøres ut fra det sosialfaglige fagsystemet. Ifølge fagansvarlig sosial gjør dette arbeidet mer tidkrevende. Videre at kontoret mister den totale oversikten over hvilke brukere som er i tiltak, som venter på tiltak, og hvor lang «gjennomstrømningstid» den enkelte har hatt fra de kom på sosialstønad og til de er avsluttet. NAV-leder presiserer at veilederne vil få samme oversikt ved å benytte fagsystemene og at det kan tas ut rapporter både på den enkelte veileder og kontoret som helhet, som viser brukere på ulike ytelser og deltakere på tiltak. Oppfølging av ungdom - praksis Ungdom som fortsatt er rettselever med avbrutt eller ikke søkt videregående skole, og som tar kontakt med NAV, skal henvises til Oppfølgingstjenesten. Faktaboks 10: Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en egen virksomhet i Østfold fylkeskommune. Tjenesten er et tilbud til all ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke har skoleplass eller arbeid. Tjenesten skal sørge for oppfølging av ungdom som ikke bruker retten til videregående opplæring og skal bistå med å finne ut hvilke muligheter som kan være aktuelle. Oppfølgingstjenesten er ansvarlig for veiledning og utarbeidelse av oppfølgingsplan. Oppfølgingsplan sendes til NAV, slik at NAV kan vurdere ungdommens bistandsbehov og gi tilbud om hensiktsmessig tiltak/aktivitet. NAV er videre ansvarlig for å følge opp ungdommen i tråd med oppfølgingsgarantien, ungdomsgarantien og tiltaksgarantien. Revisjonen har ikke fått informasjon om hvordan ungdomsteamets veileder for gruppen med ungdomsgaranti (ungdom under 20 år) arbeider, men koordinator arbeider for å kartlegge dette for å sikre enhetlig praksis i teamet, samt for å identifisere ungdom som burde vært meldt opp til tiltaket Oppdrag jobb (omtales senere). Begrenset tilgang på ungdomskurs gjør det imidlertid utfordrende å skaffe tiltak til ungdom under 20 år. De fleste må skaffe praksisplasser på egenhånd, noe som kan være vanskelig. NAV-leder informerer om at ungdom innkalles til felles veiledningsmøter i østfold kommunerevisjon iks 12

20 «Treffpunkt», sammen med kontorets øvrige brukere. Likevel er det ingen systematikk i at ungdom med standard innsats får vurdert sitt bistandsbehov dersom det viser seg at vedkommende ikke er i arbeid etter eksempelvis ett år. I samarbeid med Fylkeskommunen ble det i februar 2011 opprettet en stilling som sosialfaglig rådgiver i videregående skole. Stillingen var i utgangspunktet et toårig engasjement, men har blitt videreført som en fast tjeneste. Tjenesten er et sosialfaglig lavterskeltilbud til elever ved Malakoff og Kirkeparken videregående skole. Sosialfaglig rådgiver arbeider 50 % 19 ved hver av skolene. Tjenesten er finansiert med 50 % lønnsmidler fra Fylkeskommunen. Resten er et spleiselag mellom Moss, Rygge, Råde og Våler i forhold til innbyggertall. Sosialfaglig rådgiver er formelt ansatt ved NAV Moss, men er daglig en del av skolens «Elevtjeneste» og forholder seg til skolens ledelse. Faktaboks 11: Sosialfaglig rådgiver i videregående skole Sosialfaglig rådgivning eret supplement til skolens etablerte nettverk av pedagoger, skolerådgivere, skolehelsetjeneste og andre ansatte. Rådgiver er fagperson når det gjelder elevenes utenomfaglige hindre og bistår elever som strever innenfor ulike psykososiale områder som eksempelvis helse, hjemmeforhold, økonomi og bolig. Elevene tar kontakt med rådgiver på eget initiativ eller sammen med venner eller familiemedlemmer. Flere henvises også fra blant annet rådgiver eller kontaktlærer på skolen, NAV, barnevernet, PPT og oppfølgingstjenesten. Oppfølgingen består av råd, veiledning og støttesamtaler tilpasset elevens behov. Rådgiver benytter motiverende intervju og HPMT-metodikk (se faktaboks 8) for å motivere og realitetsorientere elevene. Rådgiver har 19 Frem til 13. april 2013 har rådgiver arbeidet 60/40 på skolene, men på grunn av lik arbeidsmengde ble stillingsprosenten endret til 50/50. videreutdanning i kognitiv terapi, noe som bidrar til å kunne tilby god kvalitet på støttesamtalene, men det presiseres at støttesamtalene ikke kan benyttes som behandling. Videre skal rådgiver bidra i tverrfaglig samarbeid både innenfor fylkeskommunen, kommunen og NAV. Rådgiver henviser elevene til andre tjenester 20 gjennom bistand til å fylle ut søknadsskjema, bekymringsmelding eller kontakt med tjenestene per telefon. Rådgiver innhenter samtykkeerklæringer der det antas å være hensiktsmessig å dele opplysninger med andre tjenester. Det er imidlertid ikke alle elever som ønsker at opplysningene skal deles, noe som kan oppleves som en hindring i arbeidet. Det er også etablert faste tverrfaglige møter med blant annet PPT, oppfølgingstjenesten, helsesøster og rådgivere/ledelsen, samt egne møter med skolens elevtjeneste. Hyppigheten varierer mellom skolene. Rådgiver har ikke kapasitet til å delta i faste møter på NAV, med mindre det er pålagt å møte. Rådgiver har imidlertid arbeidet ved NAV Moss tidligere og kjenner både de ansatte og systemet godt. Ved behov for samarbeid kontaktes NAV Moss per telefon, da sykdom i ungdomsteamet har gjort det vanskelig å kommunisere per mail. Tjenesten skal være med på å bidra til reduksjon i frafallet fra videregående opplæring. Dette kan også bidra til å redusere antall unge utenfor arbeidsliv, og færre unge med behov for økonomisk sosialstønad. Rådgiver ser en klar sammenheng mellom ungdommens utfordringer og sannsynligheten for at disse går over på sosialstønad etter ungdomstiden. Rådgiver opplever at tiltaket, i samarbeid med andre 20 Her nevnes blant annet familiesenteret, helsesøster, rus- og psykiatritjenesten, fastlege og barnevernet. østfold kommunerevisjon iks 13

21 tjenester, vil være med på å redusere frafallet fra videregående skole på sikt. Sosialfaglig rådgiver opplever imidlertid at ressursene ikke dekker det reelle behovet for oppfølging. Dette medfører ventetid, som i verste fall kan være utslagsgivende for å hindre frafall. Samtidig påvirker det den generelle tilgjengelighet og mulighetene til å få til et godt samarbeid. Ressurssituasjonen er rapportert videre både til ledelsen i NAV og skolenes ledelse, og det skal vurderes å opprette ytterligere en stilling. Til sammenligning består tjenesten av tre årsverk i Sarpsborg, Fredrikstad har to årsverk og Halden har ett årsverk. I Indre Østfold er det ett årsverk på hver skole. I tillegg opplever rådgiver enkelte andre utfordringer. For det første er det gitt restriksjoner på rustesting. Rådgiver mener det ville vært mer hensiktsmessig å kunne ta testene på skolen av oppfølgingshensyn, både for å komme i posisjon til å gi råd og veiledning, samt med tanke på HMS i skolens arenaer. Dette praktiseres ulikt i kommunene. For det andre er det utfordrende å få innvilget individuell plan og å etablere ansvarsgruppe. Blant annet har den kommunale psykiatritjenesten vilkår om at ungdommen må ha en diagnose for å få innvilget tjenester. Flere ungdom har ikke fått diagnose, og må derfor gjennom utredninger før de kan få et tilbud fra psykiatritjenesten. Dette kan oppleves som tungt for eleven. For det tredje er det er utfordrende at henvendelser/bekymringsmeldinger til barnevernet ikke fører til inngripende barneverntiltak for ungdom mellom år. Rådgiver ser flere tilfeller hvor eleven har en så utfordrende hjemmesituasjon at vedkommende ikke burde bo hjemme. Likevel iverksetter barnevernet tiltak i hjemmet og informerer NAV om at eleven bør få flytte for seg selv ved fylte 18 år. Arbeidsledige ungdom i alderen år som har fullført videregående skole kommer som regel i arbeid eller fortsetter utdanningsløp kort tid etter kontakt med NAV. Hovedtyngden av de arbeidsledige i denne aldersgruppen har imidlertid ikke gjennomført videregående opplæring. Denne brukergruppen gjennomfører helt eller delvis flere arbeidsrettede tiltak, og har også ofte deltidsarbeid, men har vanskelig med å bli selvhjulpne på varig basis. Hovedtyngden av ungdomsteamets brukere er mottakere av sosialstønad. Koordinator for ungdomsteamet opplever at en generell endring i samfunnet med stor vridning mot digitalisering på alle nivåer gjør, til tross for et bredt tilbud i sosiale medier, at ensomheten øker blant ungdom. Flere og flere ungdommer utvikler angst og asosiale trekk og får problemer med å fungere i det virkelige liv utenfor «gutterommet». Faktaboks 12: Brukergruppen ungdom Informantene peker på følgende kjennetegn ved brukergruppen ungdom: Manglende videregående skole Lite eller ingen kjennskap til hvordan arbeidslivet fungerer og krav som stilles Urealistiske forestillinger til hva de kan forvente av arbeid og inntekt Oppfatning om at det er helt normalt å motta sosialstønad Liten eller ingen sykdomsinnsikt hos de svakt fungerende Problemer med hjemmesituasjonen Uten fast bolig Lite erfaring/kunnskap om økonomi og disponering Rus/psykiatriproblematikk Innvandrerbakgrunn 21 Dårlige lese- og skriveferdigheter Atferdsproblematikk % av de arbeidsledige i Moss kommune er innvandrere. I februar 2013 stod denne gruppen for 44,1 % av utbetalingene til sosialstønad. Med innvandrere menes innbyggere med flerkulturell bakgrunn, 1. og 2. gangs innvandrere. østfold kommunerevisjon iks 14

22 For NAV-kontoret innebærer disse kjennetegnene at store deler av ungdomsgruppen har behov for tett oppfølging. Det vil si veiledningssamtaler for å bygge relasjon med fokus på motivasjon og endring. Ungdommen har behov for hverdagskunnskaper og praktisk oppfølging ved behov for andre tjenester. Denne gruppen er økende. Oppfølgingen fra veileder består blant annet i innvilgelse av vedtak om sosialstønad og vedtak om deltakelse og innsøking på tiltak, telefonkontakt og individuelle samtaler, samt deltakelse på ansvarsgruppemøter. Det er ingen systematikk i at brukerne i ungdomsteamet får utarbeidet aktivitetsplan, men veilederne informerer om at det utarbeides ved oppmelding på tiltak. Veilederne peker på behov for å kunne tilby tettere oppfølging, og at manglende ressurser fører til at kvaliteten på oppfølgingen ikke er god nok i forhold til ungdommens behov. Arbeidet er preget av brannslukking. Mangel på ressurser kan skyldes flere faktorer. Koordinator for ungdomsteamet viser til ny organisering som en forklaring. Dette medførte at hele arbeidsprosessen rundt en bruker ble liggende hos en person. Dette har igjen medført at saksbehandlerne må lære mye nytt og samtidig opplever at hver bruker krever mer tid. NAV-leder legger til at hver enkelt veileder har fått en mindre brukerportefølje, og at denne organiseringen er helt i tråd med NAVreformen. Manglende ressurser har også sammenheng med høyt sykefravær. Sykefraværet ved NAV Moss har tidligere vært oppe i 20 %. NAV-leder informerer om at det har vært gjennomført en sykefraværskartlegging i samarbeid med NAV Østfold. På revisjonens tidspunkt var sykefraværet for kommunalt ansatte på 11 %, og 12 % hos de statlige ansatte. Flere av informantene opplyser om at sykefravær har ført til at flere ansatte er overarbeidet, i tillegg til at det legger beslag på ressurser til opplæring av vikarer. Noe av sykefraværet kan skyldes omorganiseringen. Omorganiseringen medførte at flere av medarbeidere opplevde å få utvidet arbeidsområde og enkelte har hatt langvarig sykefravær grunnet blant annet manglende mestringsfølelse. Dette har vært tilfelle for flere av de ansatte i ungdomsteamet. Veilederne ved ungdomsteamet påpeker også manglende ressurser til å følge opp praksisplasser og at dette er av avgjørende betydning for potensielle arbeidsgivere, men også for at brukeren skal få utbytte av praksisen, og eventuelle behov for tilpasninger kan gjennomføres. Veilederne ved ungdomsteamet mener dette også har gitt NAV Moss et dårlig rykte i det lokale næringslivet, noe som igjen har påvirket adgangen til praksisplasser. Den pågående evalueringen av ungdomsteamet skal blant annet bidra til at det skal kunne etableres praksisplasser. Videre legger NAV-leder til at det avholdes arbeidsgiverlunsj med potensielle arbeidsgivere. Markedsteamet tar kontakt med disse etter avholdt lunsj og NAVleder opplever at flere er positive til NAV og mulighetene for praksisplass. NAVleder viser også til at veilederne generelt har individuell kontakt med arbeidsgivere. Eksempelvis er det i april 2013 registrert kontakt med 54 arbeidsgivere med mer enn fem ansatte. NAV-Moss er også medlem i Moss Industri- og næringsforening, som er en møteplass for arbeidsgivere. Her avholdes faste møter. NAV-leder informerer om at den generelle tilgjengeligheten for brukerne er god. Brukerne kan henvende seg i publikumsmottak eller per telefon til kontaktsenteret. Gjennom et elektronisk oppfølgingsverktøy blir de aller fleste brukere kontaktet av sin veileder samme dag, og senest innen 48 timer. Tidligere østfold kommunerevisjon iks 15