Saksansv.: Torleif Lindahl Arkiv:K1-034 : Arkivsaknr.: 12/1728

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /12 LGI Administrasjonsutvalget /12 LGI Kommunestyret /12 LGI Saksansv.: Torleif Lindahl Arkiv:K1-034 : Arkivsaknr.: 12/1728 Omstilling 2012 Vedlegg: Tilbakemeldinger på Omstilling Oppsummeringer av høringsuttalelser Implementeringsplan Punkter vedtatt i styringsgruppa Utdrag av høringsuttalelsene med rådmannens kommentarer Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettet for 2012 at det skulle gjennomføres en organisasjonsgjennomgang. I vedtatt budsjett for 2012 heter det: For å møte fremtidens utfordringer og for å skape nødvendig handlingsrom for fremtidige investeringer og tiltak, vil rådmannen sammen med administrasjonen og de tillitsvalgte, gjennomføre en organisasjonsgjennomgang i Målsetningen er å få gjort en vurdering av om kommunen har riktig nivå på tjenesteproduksjonen i forhold til rammene, om kommunen prioriterer det riktige tiltakene / tjenestene i forhold til kommunens mål / strategier og om kommunen har riktig organisasjonsstruktur og kompetansesammensetting i forhold til de oppgavene den skal løse. Gjennom det innledende arbeidet med prosessen har rådmannen kommet frem til at organisasjonsgjennomgangen må organiseres som et prosjekt med egen prosjektorganisering, mål og tidsfrister. Omstilling 2012 har bestått av 22 delprosjekter med hver sin delprosjektleder. Hvert av delprosjektene har ut i fra et mandat utarbeidet en prosjektrapport med anbefalinger og konsekvensvurderinger. Alle delprosjektene leverte sin rapport den Med bakgrunn i delprosjektenes rapporter og dialog med delprosjektene og organisasjonen har prosjektleder hatt ansvar for å utarbeide en sluttrapport (frist ). Sluttrapporten er prosjektleders anbefaling til styringsgruppen. Det vil si anbefalinger prosjektleder hr gjort ut fra målene for prosjektet og en helhetsvurdering av alle tiltak som er foreslått / beskrevet i de 22

2 delprosjektene. Rapportene fra de 22 delprosjektene ligger som grunnlagsmateriale for prosjektleders rapport og styringsgruppens vurderinger / anbefalinger. Styringsgruppen behandlet sluttrapporten Med et unntak, hvor fagforbundets representant tok disens, var styringsgruppen enstemmig i alle sine anbefalinger. Fagforbundet tok disens i forhold til tiltakene knyttet til økonomi. Mandat for Omstilling 2012 Vi skal utvikle en fremtidsrettet og effektiv organisasjon med tydelig avklart kvalitetsnivå på tjenestene Vi skal ha innbyggervekst for å bedre kommunens alderssammensetning, skaffe nødvendig kompetanse og arbeidskraft og øke kommunens inntekter Vi skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge nødvendig kompetanse og motivasjon til å gjennomføre hele opplæringsløpet (fra 0 år) Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser, ved å etablere helse- og omsorgstjenester som hindrer og utsetter hjelpebehov Vi skal utvikle Kongsvinger kommune til en helsefremmende organisasjon som utvikler potensialet hos alle medarbeidere Vi skal redusere kommunens driftsutgifter med ca 35 millioner, slik at vi får en sunn økonomi med nødvendig handlingsrom Organisering av prosjekt Omstilling 2012 Styringsgruppe: Rådmann Kommunalsjefer (oppvekst, helse/omsorg, samfunn) Personalsjef Økonomisjef Hovedtillitsvalgte for Fagforbundet og Utdanningsforbundet Hovedvernombud Prosjektleder: Lars Gillund Prosjektet har vært delt inn i 4 prosjektområder med eget effektmål og 5-6 delprosjekter knyttet til hvert av prosjektområdene. Enkelte av delprosjektene går på tvers av prosjektområdene (Rus, Boso og Samhandling). Hver av delprosjektene har hatt eget mandat, delprosjektleder og en egen prosjektgruppe. I tabellen nedenfor gis det en oversikt over hvilke delprosjekter som er gjennomført tilknyttet de ulike prosjektområdene: Prosjektområder Delprosjekter Oppvekst 1. Vurdering for læring Effektmål: Oppvekst skal sørge 2. Samarbeid innen oppvekst og med foreldre for optimalt læringsutbytte hver 3. Organisering og ledelse dag. Vi skal sørge for å gi våre 4. Optimalt oppveksttilbud barn og unge kompetanse og 5. Standardisering versus handlingsrom kultur og motivasjon for å lykkes med hele forventinger opplæringsløpet (fra 0 år). 6. Reduksjon av driftsnivået Helse og omsorg 1. Organisering og ledelse

3 Effektmål: Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser. Vi skal fange opp behov og avklare brukerens ressurser på et tidligst mulig tidspunkt. Vi skal tildele og utføre samordnende tjenester som kan hindre, utsette og forkorte hjelpebehov Samfunn Effektmål: Vi skal bidra til å skape bolyst og livskvalitet gjennom innbyggerorientert fokus og fremtidsrettede tjenester Stab, støtte, ledelse og konsernfunksjoner Effektmål: Vi skal ha et innovativt og helsefremmende lederskap. Vi skal ha nytenkende og optimale stabs- og støttetjenester 2. Hvordan skape praksisendring 3. Teknologi muligheter og behov 4. Hva skal vi levere av tjenester? 5. Rushåndtering (involverer også samfunn og oppvekst) 6. Reduksjon av driftsnivået 1. Fremtidens kultur 2. Fremtidens tekniske tjenester 3. BOSO 4. NAV effektiv drift og samarbeid 5. Organisering og drift av KKE 1. Ledelse roller og ansvar 2. Optimale stab- og støttetjenester 3. Teknologi og arbeidsprosesser 4. Samhandling på tvers av fagområder 5. Reduksjon av driftsnivået Hvert av delprosjektene har ut i fra et mandat utarbeidet en prosjektrapport med anbefalinger og konsekvensvurderinger. Delprosjektrapportene er selvstendige dokumenter er gjort tilgjengelige for rådmann/styringsgruppe, politikere, ansatte og innbyggere på Involvering av tillitsvalgte og tilbakemeldinger fra FAU Det har vært en bred involvering av de tillitsvalgte i hele omstillingsprosessen. I tillegg til at hovedtillitsvalgte for FF og Utdanningsforbundet har sittet i styringsgruppen har det vært følgende møtepunkter / arenaer hvor omstillingen har vært drøftet / diskutert / informert om: 28.mars: Informasjon til tillitsvalgte og enhetsledere om den aktuelle og forventede utvikling av kommunens økonomiske situasjon og de innsparinger som er nødvendig fra millioner ble presentert som omstillingsbehov. 11.april: Rådmannen informerer Fagforbundets tillitsvalgte, blant annet om den økonomiske utfordringen 19.april: Rådmannen informerer kontaktutvalget, blant annet om den økonomiske utfordringen Mai: Utarbeidelse av mål og mandatpunkter for tjenesteområdene. Hovedtillitsvalgte fra de største forbundene var invitert til å være med 16. mai: Drøftingsmøte med informasjon om mål for Omstilling 2012 og invitasjon til å delta i alle delprosjektene. Frist for svar fra de tilltsvalgte var 18.mai 12. juni: Styringsgruppemøte. Gjentagelse av oppfordringen om at tillitsvalgte skal delta i delprosjektgruppene 16. august: Styringsgruppemøte hvor fremdrift, inkludert kobling til budsjett- og økonomiplanprosess godkjennes

4 27. august: Presentasjon av gruppenes arbeid for prosjektdeltakere og tillitsvalgte 17. september: Presentasjon av gruppenes arbeid for prosjektdeltakere og tillitsvalgte. Mange konkrete innspill blir her presentert, både knyttet til økonomi og andre tiltak. 24. september: Workshop om nedbemanning 1. oktober: Frist for levering av delprosjektrapporter. Deltprosjektrapportene legges tilgjengelige for alle prosjektdeltakere og ledere på kommunens katalog. De blir senere lagt tilgjengelig for almenheten på Omstillingsprosjektet.no 10. oktober: Frist for levering av sluttrapport fra prosjektleder (sendt styringsgruppen ) 15. oktober: Styringsgruppen behandler sluttrapporten. Styringsgruppen er allerede i august informert om når møte skal gjennomføres og når de får tilsendt sluttrapporten 18. oktober: Presentasjon av sluttrapporten for ansatte i Kongsvinger kommune 18. oktober: Alle fagforeninger var invitert til info om nedbemanning 29. oktober: Drøftingsmøte med de tilltisvalgte iht AML 8-2 c (informasjon om og drøfting av beslutninger som kan føre til vesentlig endring i arbeidsorganisering eller ansettelsesforhold) 29. oktober: Invitasjon til å levere skriftlige tilbakemeldinger på omstillingsrapporten. Frist 13. november. FAU ved skolene / barnehagene har også blitt invitert til å uttale seg om forhold som angår dem. Beskjed ble sendt ut i begynnelsen av november via rektorer/styrere. Også disse har også hatt frist til 13. november for å uttale seg. Rådmannen er inneforstått med at dette var en kort frist, men for å kunne få ferdig en sak til politisk behandling så var det eneste mulighet. De fleste FAU er har også levert innspill. Sammenhengen mellom Omstilling 2012 og budsjett / økonomiplan I prosessplanen for Omstilling 2012 heter det: Prosjekt omstilling 2012 må ses på som et forarbeid til budsjettprosessen i år. Med knappe tidsrammer i etterkant av at tiltakene fra omstilling 2012 er ferdig konkretisert, blir det vanskelig å få til en god budsjettprosess i den enkelte enhet. Tillitsvalgte er med både i styringsgruppa og i mange delprosjekter, og anses som ivaretatt i prosessen. Styringsgruppen for Omstilling 2012 har hatt prosessplanen oppe som egen sak. I vedtaket til styringsgruppen den heter det: Planen godkjennes. Protokolltilførsel: Fagforbundet (FF) mener det er avsatt for lite tid til omstillingsprosessen. FF mener man kunne benyttet ett år til på prosessen og kan velge å budsjettere med underskudd i I Omstilling 2012 har tre delprosjekt sett på hvordan man kan ta ned driftsnivået med 35 millioner. Innspillene fra disse delprosjektene er innarbeidet i budsjettet / økonomiplanen for I tillegg har det i Omstilling 2012 blitt foreslått en rekke tiltak som ikke har en direkte økonomisk konsekvens. Noen av disse tiltakene skal behandles som delegerte saker, mens andre skal behandles politisk. Vedlegget Vedtak Omstilling 2012 synliggjør hvilke foreslåtte tiltak som skal behandles hvor. Hvilke tiltak skal behandles politisk? I denne saken gir rådmannen sin vurdering og anbefaling av de tiltakene som skal politisk behandles. I vurderingen er innspill som har kommet i forbindelse med tilbakemeldingsrunden vurdert / innarbeidet. Tiltakene som skal politisk behandles er: Avvikling av Kongsvinger kommunens barnehagegaranti

5 Reduserte åpningstider i barnehagene Pilot oppvekst teamledermodell en enhetsleder Teamledermodell for hele kommunen Pilot velferdsteknologi iverksettes Oppsøkende team (innsatsteam) rus Etablering av bofellesskap for ungdom Opprettelse av boliger med heldøgsbemanning for personer med psykiske lidelser, rus-, adferds- og fellesproblematikk Endring av drift Rådhus-Teatret Fremtidsrette eiendomsforvaltning I tillegg vil rådmannen i denne saken gi en kort orientering om organisering av helse og omsorg og sentralisering av sekretærressursene. Dette vil bli behandlet av rådmannen som delegerte saker. Vurdering: Avvikling av Kongsvinger kommunes barnehagegaranti Rådmannen har i budsjettet anbefalt å stenge fire avdelinger i Sentrum barnehage (Parkveien / Lunden). Pr i dag har Kongsvinger kommune, inkludert de private barnehagene 3 avdelinger ledig, pluss mange enkeltplasser i de ulike barnehagene. Til sammen har vi ca 4 til 5 ledige avdelinger (antallet ledige plasser reduseres sukssesivt etter hvert som nye barn starter opp i barnehagene). I 4 år har Kongsvinger kommune hatt Norges beste barnehagegaranti, med plass på dagen til alle som ønsker det, hele året igjennom. Den overkapasiteten vi nå har på ca 4-5 avdelinger er der for å kunne ta i mot barn helt inn mot sommerferien. Denne ekstraordinære barnehagegarantien har kostet kommunen i overkant av 3,5 millioner pr år. I andre by-kommuner er det den statlige barnehagegarantien som gjelder. Denne innebærer at alle barn født før 1. septemeber 2012 har rett på plass i barnehagen fra høsten Dette betyr samtidig at barn født etter 1. september 2012 det året ikke har rett til barnehageplass fra august Kongsvinger kommune vil med rådmannens forslag nærme seg den statlige barnehagegarantien. For å klare å redusere driftskostnadene innen barnehage vurderer rådmannen det som nødvendig å redusere antallet kommunale barnehageplasser / avdelinger. Den mest effektive måten å effektivisere barnehagedriften på er å legge ned hele driftsenheter (bygg). Sentrum barnehage Parkveien er av de dårlige barnehagebyggene i Kongsvinger kommune, og utgjør i størrelse det antall avdelinger og antall barnehageplasser som foreslås redusert. Bygget har det største energiforbruket av barnehagene og vil kreve større investeringer i årene fremover. På bakgrunn av dette har rådmannen anbefalt å legge ned driften på Parkveien. Siden Kongsvinger kommune har en overkapasitet spredt rundt om i ulike barnehager vil kommunen ved en nedleggelse av Parkveien redusere kostnader tilsvarende drift av 3-4 barnehageavdelinger, det vil si en reduksjon i driftsnivået på ca 3,5 millioner.

6 I forbindelse med tilbakemeldingene administrasjonen har fått fra FAU og privatpersoner er mange opptatt av at Barnehagegarantien og Parkveien skal bestå. I forhold til barnehagegarantien argumenteres det for at denne gir økt innflytting og bedre oppvekstvilkår. I forhold til Parkveien argumenteres det både for at dette er en svært veldrevet barnehage og at det er behov for dette antallet barnehageplasser på den siden av byen. Rådmannen er enig i at det har flere negative konsekvenser å legge ned barnehagegarantien, men mener at det er vanskelig å opprettholde den på det samme nivået som i dag da kommunen skal ned 35 millioner i drift. Når det gjelder spørsmålet om det er Parkveien eller et annet barnehagebygg som skal legges ned har rådmannen tatt utgangspunkt i de driftsmessige kostnadene og fremtidige investeringsbehov. Redusert åpningstid i barnehagene Rådmannen anbefaler å kutte åpningstiden fra 10 timer til 9,5 timer pr dag. Dette er tilsvarende åpningstid som i byene Hamar, Gjøvik og Ringsaker samt Grue og Stange kommune, der de fleste av barnehagene har åpent fra Tiltaket er foreslått av rådmannen for å redusere kostnadene med kr. Blant tilbakemeldinger som har kommet på dette tiltaket er at det vil redusere Kongsvingers attraktivitet som bostedskommune for barnefamilier og at det vil gjøre det vanskelig for familier med lang reiseveg til jobb å kunne forholde seg til nye åpningstider. Blant annet vurderer FAU ved Brandval at dette vil gjøre det vanskelig å kunne jobbe fulltid på Kongsvinger og ha barn i barnehagen på Kongsvinger. Dette gjelder spesielt på vinterstid. Det stilles også spørsmålstegn om tiltaket vil ha noen effekt da alle vil hente kl 1630, og det vil medføre overtid da barnehagen må stenges etter at alle har kommet seg ut av bygget. Rådmannen har forståelse for de tilbakemeldingene som har blitt gitt og anbefaler med bakgrunn i dette at samarbeidsutvalget (SU) i den enkelte barnehage finner ut hvordan reduksjonen på en halv time skal tas ut, slik at det blir tilpasset brukerbehovet. Det betyr at rådmannen er åpen for variasjoner mellom de ulike barnehagene, og i den enkelte barnehage, så fremt barnehagen klarer å ta ut den økonomiske effekten. Rådmannen gjør også oppmerksom på at de private barnehagene i Kongsvinger har lengre åpningstider. Puttara er åpen fra kl , Lia, Myrulla og Eskoleia fra kl og Austmarka fra kl Pilot oppvekst teamledermodell en enhetsleder Styringsgruppen for Omstilling 2012 har anbefalt å gjenomføre en pilot med en enhetsleder og teamledelse i henholdsvis de fire sentrumsbarnehagene (Sentrum, Vangen, Vinger og Marikollen) og ungdomsskolene i sentrum (Holt og Tråstad). Denne løsningen er også innarbeidet i budsjettet, dog kun med en besparelse på i Begrunnelsen for denne anbefalingen fra styringsgruppen er å teste ut en ledermodell som skal gi ledelse nærmere brukerne og som derigjennom styrker fokuset på barna og på læring. I forbindelse med tilbakemeldingene fra FAU ene og de tillitsvalgte har det kommet svært mange tilbakemeldinger på at teamledermodellen med en enhetsleder for flere enheter er for

7 dårlig utredet i forhold til hvilke konsekvenser denne vil ha i forhold til læring, ledelse og samordning. Tilbakemeldingene på teamledermodellen synliggjør en skepsis og en motstand som rådmannen ønsker å ta på alvor. Hensikten med de foreslåtte pilotene var å teste ut en ny ledelsesmodell. Det viktigste begrunnelsen for anbefalingen var ikke nødvendigvis modellen i seg selv, men målet om og behovet for å utvikle en ledelse innen oppvekst i Kongsvinger som bidrar til skape optimalt læringsutbytte. På bakgrunn av innspillene og tilbakemeldingene fra brukerrepresentantene og de tillitsvalgte velger rådmannen å bruke 2013 til å utrede teeamledermodellen nærmere. Rådmannen ønsker å gjennomføre 2 piloter som tester ut ulike ledelsesmodeller i oppvekst og at det skal jobbes videre med å utvikle ledelse som et verktøy for å oppnå optimalt læringsutbytte innen både skole og barnehage. Rådmannen er helt enig i innspill som blant annet har kommet fra FAU ene om at vi trenger ledelse i Kongsvinger som har ressurser og kompetanse til å påvirke resultatene i skolen og som fokuserer på den pedagogiske prosessen i klasserommet og på avdelingene. På bakgrunn av dette vil rådmannen: Starte opp med en pilot med teamledelse på Holt ungdomsskole. Piloten tar utgangspunkt i den prosessen som allerede er igangsatt med teamledelse på Holt. Målet med piloten er å jobbe frem en optimal teamledermodell og se hvilke overføringverdi denne modellen har til andre deler av skolene i Kongsvinger. Modellen må da utvikles og evalueres ut i fra et sett klart definerte parametere. Paralellt med evaluering av teamledermodell på Holt vil også ledelsesmodell på Tråstad evalueres. Etter evaluering i oktober 2013 skal det vurders om teamledermodellen skal implementeres i hele eller deler av Kongsvingerskolen fra skolestart Ny ledelsesmodell for ungdomsskole med en felles ledelse av ungdomsskolene i Kongsvinger sentrum er lagt inn i budsjettet fra høsten Teste ut oppvekstsentermodell på Brandval. Modellen er allerede igangsatt, men det må defineres noen tydeligere mål som modellen kan utvikles og evalueres ut i fra. Jobbe videre med å utvikle en styringsmodell for oppvekst i Kongsvinger. Styringsmodellen setter fokus på å definere tydelige mål for både skole og barnehage, definere tiltak ut fra mål og gjennomføre evaluering av tiltakene opp mot mål. Styringssystemet vil fungere som et lederverktøy på alle nivå i oppvekst i Kongsvinger. Styringssystemet har sitt utspring fra et prosjekt gjennomført av Utdanningsdirektoratet, hvor Kongsvinger har vært en av deltakerne. Rådmannens vurdering er at det, for å oppnå optimalt læringsutbytte, er behov for andre ledelsesmodeller i barnehage enn den som er etablert i dag. På bakgrunn av dette ønsker rådmannen å sette ned et eget prosjekt som jobber videre med å se på hvordan en ledelsesmodell med teamledere kan utvikles og implementeres i barnehagene. I denne prosessen skal det også vurderes om det er andre ledelsemodeller som er mer hensiktsmessige. Ny ledelsesmodell skal innføres senest fra Teamledermodell for hele organisasjonen I sluttrapporten for omstilling 2012 er det foreslått å jobbe videre med å videreutvikle teamledernivået i Kongsvinger kommune som et formelt ledernivå i hele organisasjonen. En felles mal for teamlederavtale skal etableres hvor det konkrete avtaleinnholdet kan variere fra område til område. Personalsjefen / kommunalssjef bistår enhetene både med avklaring av avtaleinnhold og avklaring av rolleutøvelse.

8 Jfr beskrivelsen som er gjort overfor er det ikke aktuelt å implementere dette nivået i hele organisasjonen før man har gjort en nærmere utredning. Innen helse og omsorg vil man imidertid jobbe videre med å innføre teamledelse ved flere av de enhetene som enda ikke har det. Dette gjelder: Aktivitet og bistand Ausmarka / Holt HDO Helse/Rus/Psykiatri Erfaringer ift å drifte etter denne modellen hentes blant annet fra Langelandshjemmet og Roverud. Pilot velferdsteknologi iverksettes Styringsgruppen for Omstilling 2012 har anbefalt å teste ut velferdsteknologi som virkemiddel for å oppnå en bedre og mer effektiv omsorgstjenester I Kongsvinger kommune. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg definerer velferdsteknologi slik: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon Velferdsteknologien har på denne måten overlappende grenseflater både med telemedisin, ehelse, IKT-utviklingen i kommuneforvaltningen og ikke minst tilrettelegging og hjelpemidler gjennom hjelpemiddelsentralens virksomhet. Velferdsteknologien beskrives ut fra hva og hvordan den kan møte brukerbehov og hva slags støtte den kan gi den enkelte bruker, samt pårørende og tjenestemottaker. Beskrivelsen kan deles inn i fem hovedkategorier: Trygghets- og sikkerhetsteknologi Kompensasjons- og velværeteknologi Teknologi for sosial kontakt Teknologi for behandling og pleie Administrative systemer Rådmannen tror bruk av velferdsteknologi vil øke tryggheten og sikkerheten for brukerne og for pårørende. For flere brukere vil teknologien kunne gi økt mestringsevne i hverdagen og økt selvstendighet. Sist, men ikke minst vil det kunne bidra til at brukerne kan bo lenger i egen bolig og dermed utsette behovet for heldøgns omsorg og pleie. Rådmannen mener at velferdsteknologi er ett av de sentrale tiltakene for å fjerne overbelegget på sykehjemmene og lette presset på plassene. Det er også et viktig instrument for å få til mer forebyggende tjenester. Ut i fra en vurdering av ulike alternativer, med fokus på hva som er funksjonell og utprøvd teknologi ønsker rådmannen å gjennomføre følgende tiltak: Etablere en demonstrasjonsleilighet som skal brukes til å vise fram og demonstrere ulike velferdsteknologiske løsninger overfor ansatte, brukere og pårørende. Gjennomføre et pilotprosjekt der det testes ut ulike grunnpakker av velferdsteknologi overfor flere brukergrupper. Piloten vil gjennomføres i en perioden på 3-6 måneder og

9 innlemme brukere. Rådmannen tror det er riktig å gå vegen om et pilotprosjekt bla. fordi velferdsteknologimarkedet er forholdsvis umodent, dvs at det mangler robuste løsninger på flere produktområder. Av denne grunn er det behov for utprøving av ulike velferdsteknologiske løsninger før man satser i en større skala. Kommunen vil også gjennom utprøvingsprosjektet bygge opp økt bestillerkompetanse på området. Ta i bruk telemedisin på flere områder. Starte et konkret prøveprosjekt med en bruker i samarbeid med Sunnaas sykehus. Gjennomføre flere kompetansehevende tiltak, bl.a. videreutdanne to ansatte i omsorgsteknologi i Ta i bruk Mobil omsorg i hjemmebaserte tjenester, som vil bidra til å effektivisere og øke kvaliteten på ansattes dokumentasjon, og slik sett frigjøre tid til mer brukerrettet arbeid. Målet med bruken av velferdsteknologien er at brukerne skal få et mindre bistandsbehov og flytte seg ett trappetrinn ned i omsorgstrappa, ev. utsette eller hindre innleggelse i institusjon. Sintef bruker i forskningsrapporten Velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene (Sintef, ) Norut sin kostnadsmodell for å beregne den økonomiske effekten av å satse på velferdsteknologi. De opererer med tre kategorier brukere: 1) lite bistandsbehov 2) middels bistandsbehov og 3) omfattende bistandsbehov. Forutsatt at man treffer med velferdsteknologien og at brukerne kan flytte ned ett nivå i omsorgstrappa kan følgende bespar tas ut: Kategori Brutto bespar hjemmeboende Lite bistandsbehov Kr Kr Middels bistandsbehov Kr Kr Omfattende bistandsbehov Kr Kr Brutto bespar ved å utsette / hindre innleggelse institusjon. Omstillingsprosjektet har brukt modellen for å kalkulere potensiell besparelse i pilotprosjektet med de brukerne som er definert i tabellen (målgruppe) over: Brukergruppe Potensiell effekt Hjemmeboende demente (fem brukere i kategori 1) Kr ,- Bofellesskap (fem brukere i kategori 2 og fem i kategori 3) Kr ,- Hjemmeboende med økt trygghetsbehov (tre i kategori 1 og to i kategori 2) Kr ,- Hjemmeboende voksne (to i kategori 3, tre i kategori 2) Kr ,- SUM Kr ,- Det økonomiske potensialet i henhold til tabellen er kr ,-. Det er ikke beregnet noen effekt av ev. utsettelse eller hindring av innleggelse i institusjon. Slike effekter vil komme i tillegg til det som er beregnet i tabellen. Rådmannen ønsker å være forsiktige i beregning av økonomiske gevinster på dette stadiet fordi man må regne med at man ikke lykkes fullt ut i et pilotprosjekt. Investeringskostnadene dreier seg om ca. kr 3000,- pr velferdsteknologisk hjelpemiddel/sensor. Ved å ta i bruk 5 sensorer i hver bolig vil investeringskostnadene bli kr ,- for pilotprosjektet. Dette er inkludert installasjon av teknologien. I tillegg kommer kostnader i forhold til opplæring og prosjektledelse, samt drifts- og vedlikeholdskostnader av de tekniske innretningene. Rådmannen anbefaler at de tiltakene som er beskrivet ovenfor iverksettes / gjennomføres og at det settes ned et eget prosjekt som får ansvar for dette. I tillegg til gjennomføring av pilot,

10 etablering av demonstrasjonsleilighet etc skal det utarbeides en håndbok i bruk av teknologi for å få til hverdagsrehabilitering. Målgruppen er først og fremst forvaltningsenhet og innsatsteam, men også andre som jobber direkte ut mot bruker er en målgruppe. Prosjektet skal også dokumentere hvordan velferdsteknologi bidrar til reduksjon av kostnader. Rådmannen anbefaler at en ikke henter ut en kostnadsreduksjon før pilotprosjektet er gjennomført. Oppsøkende team (innsatsteam) innen rus Delprosjektet Rusomsorg har anbefalt at det etableres et eget oppsøkende team. I prosjektrapporten skriver delprosjektet blant annet følgende om oppsøkende team: Kongsvinger kommune har tidligere hatt utekontakter for ungdom med varierende grad av hensiktsmessighet. Tilbudet er ment å favne alle aldersgrupper og alle typer sosial problematikk. Teamet vil ha en funksjon både i forhold til forebyggende og oppfølgende/reparerende arbeid. Forebyggende arbeid kan gjelde så vel voksne som unge personer i utsatte situasjoner. Prosjektgruppen ser det derfor som viktig at teamet består av et tilstrekkelig antall personer for dels å benytte hverandres kompetanse til beste for brukerne, å skape et godt faglig miljø samt å gjøre teamet mindre sårbart ved fravær. Det må utarbeides klare retningslinjer for teamets arbeidsoppgaver og metoder. Rådmannen anbefaler at det etableres et oppsøkende team ift rus. Føringer fra delprosjekt Rusomsorg skal vektlegges. Det nedsettes en arbeidsgruppegruppe som avklarer følgende områder: Arbeidsmetodikk, kompetanse, målgrupper, oppgaver, integrering med andre deler av organisasjonen og organisasjonsplassering. Det må gjøres en vurdering av behov for ressurser og hvordan disse skal veksles inn. I tillegg må det gjøres en avklaring i forhold til BOSOprosjektets anbefaling om å etablere et Boligteam hvor noe av de samme ressursene forutsettes benyttet. Teamet skal ha oppstart i løpet av 1. tertial Etablering av bofellesskap for ungdom Delprosjektet Rushåndtering har anbefalt at det etableres et bokollektiv for unge personer med begynnende rus-, adferds- og/eller sosial problematikk eller som står i faresonen for dette. Behovet vurderes til 4 6 enheter. Delprosjektets begrunnelse for tiltaket: Kongsvinger kommune harungdommer med behov for hjelp til å lære å bo. Mange av disse ungdommene har/har hatt oppfølging fra Barneverntjenesten. Andre er i en situasjon der de ikke har den støtten de trenger fra foreldrene. Det kan være mange ulike årsaker til at de havner i en vanskelig situasjon, men felles for dem er at de er i stor fare for å pådra seg gjeld, utvikle uheldige vaner, utvikle rusproblemer, og ikke klarer å opparbeide seg den kompetansen de trenger for på sikt å kunne etablere seg, skaffe arbeid og forsørge seg selv. Kongsvinger kommune bruker pr. i dag ressurser på disse ungdommene ved at de plasseres i institusjoner, og ved å dekke utgifter til bolig og livsopphold over sosialbudsjettet. Forslaget om et hybelhus med botrening for ungdom vil kunne utnytte ressursene bedre både på kort og lang sikt. På lang sikt ved at ungdommene lærer å bo og ta ansvar for sitt eget liv. På kort sikt vil det ligge en besparelse i et slikt tiltak ved at man kan unngå en del plasseringer i institusjon. En del av ungdommene som plasseres i institusjon kommer tilbake igjen til Kongsvinger etter institusjonsoppholdet, fortsatt uten å være i stand til å ta vare på seg selv. Samtidig vil et slikt tiltak koste penger, fordi det er helt avhengig av personellmessige ressurser.

11 Rådmannen ønsker å legge frem en sak om Etablering av bofellesskap for ungdom som behandles politisk innen Omfanget av behovet for dette tiltaket og om andre tiltak som iverksettes kan endre behovet må utredes. Dersom utredningen konkluderer med at et bofellesskap skal etableres, må de økonomiske konsekvenser tiltaket har, både i forhold til investering og drift av boligene, legges frem. Opprettelse av heldøgnsboliger for personer med psykiske lidelser, rus-, adferds- og fellesproblematikk I forbindelse med delprosjekt Rusomsorg har det kommet en anbefaling om at det etableres inntil 10 boliger med heldøgns omsorg for personer med omfattende behov for omsorg/oppfølging innen psykiatri/rus/adferds- og fellesproblematikk (psykiatri/psykisk utviklingshemming). Delprosjektets begrunnelse er følgende: Enhet for psykisk helse og rusomsorg kjøper i dag heldøgnsplasser for 5 brukere fra andre kommuner. Grunnen til at vi kjøper heldøgnsplasser, er fordi vi mangler botilbud av denne typen. Vi reviderte psykiatriplanen i tilbud om heldøgns psykiatriboliger var et av målene i planen den gangen, men vi har ikke klart å nå dette målet. Behovet for boliger av denne type øker. I Kongsvinger kommune er det en del brukere med veldig sammensatte behov, som vi ser ikke vil klare å bo i ordinære boliger, uten omsorgstilbud på heldøgnsbasis. Disse brukerne mottar omsorgstilbud fra enheten, men tilbudet er ikke tilstrekkelig, og ikke faglig forsvarlig mht brukernes omsorgsbehov. Tilbudet om opphold på f eks døgnenheten ved Kongsvinger DPS, eller lignende institusjonsopphold, er blitt mindre. Mht planlagte innleggelser, merker vi at tilbudet er strammet inn både med hensyn til oppholdets varighet og hyppigheten av opphold. Delprosjektet anslår at behovet i Kongsvinger kommune til 10 boliger med heldøgns omsorgstilbud, inkl 1 leilighet som kan brukes i akutte tilfeller. Rådmannen ønsker å legge frem en sak om Opprettelse av heldøgnsboliger for personer med psykiske lidelser, rus-, adferds- og fellesproblematikk som behandles politisk innen I saken må det blant annet utredes nærmere hvilke økonomiske konsekvenser tiltaket har både i forhold til investering og drift av boligene. Endring av drift Rådhus-Teatret I dag er Rådhus-Teatret hovedarrangør av forestillingene i lokalet, av rundt 40 arrangement i året så står Rådhus-Teatret ansvarlig for rundt 30, mens de øvrige er lokale arrangører eller artistbyråer som leier seg inn. Når artistbyråer leier seg inn, så er dette i hovedsak de store publikumsforestillingene hvor det er sikker fortjeneste. Dette betyr at det er Rådhus-Teatret som i stor grad har forestillingene hvor det er økonomisk risiko. Utgiftene ved arrangement er knyttet til honorar, profilering og husleie. En ser at ved å endre virksomheten ved ikke å være arrangør, men kun utleier vil kunne spare betydelige beløp. Bare profilering i form av programhefte og annonsering beløper seg til rundt kr ,- pr. år. Etter at kinoene i Norge ble digitalisert ser en at tilbudet på filmer har blitt høyere, Rådhus- Teatret må i dag si nei til flere filmer, og vi må ha kortere kjøretid på filmer bl.a. på grunn av at vi har mange arrangement. Arrangementene legger også beslag på helger som er de beste dagene for kinovirksomhet.

12 Med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen: Tilbudet ved Rådhus-Teatret legges om slik at en ikke lenger er arrangør / kjøper forestillinger. Det vil gjøres unntak blant annet i forhold til UKM. Antallet kinoforestillinger økes. Denne ordningen gjør at Kongsvinger kommune får et kulturelt tilbud, samtidig som kommunen får et bedre kinotilbud og bedre inntekter av kino-drift. Fremtidsrettet eiendomsforvaltning I forbindelse med Omstilling 2012 har det kommet flere innspill om behov / ønsker ift omdisponering av bygg / eiendomsmasse til ulike formål. Målet må være å finne løsninger som er hensiktsmessig ut i fra både et brukerfokus og et økonomisk perspektiv. Rådmannen anbefaler at det som en oppfølging av arbeidet gjort i Delprosjekt Fremtidsrettet eiendomsforvaltning og øvrig arbeid i Omstilling 2012 nedsetter et prosjekt hvor en drøfter og kommer med en anbefaling ift fremtidig bruk av Kongsvinger kommunens eiendomsmasse (eid og leid). Rådmannen ønsker å legge frem en sak om fremtidig bruk av Kongsvinger kommunens eiendomsmasse (eid og leid) som behandles politisk. Rådmannen ønsker også å utarbeide en eierstrategi for eiendomsmassen i Kongsvinger kommune som behandles politisk. Sentralisering av sekretærressurser I budsjettet anbefaler rådmannen å kutte administrasjonen i Kongsvinger med 15%. Med administrasjon menes både sekretærressurser ute på enhetene og administrative stillinger ved rådhuset. 15% tilsvarer 10 stillinger. For å kunne gjøre denne reduksjonen i antallet som jobber med administrasjon, samtidig som kvaliteten på tjenestene skal opprettholdes anbefaler rådmannen en sentralisering av sekretærresursene og at kommunen i økt grad tar i bruk digitale verktøy for å effektivisere arbeidsflyten. Målet med denne prosessen er å utnytte de støtteressursene kommunen har så effektivt som mulig. Tjenestene som skal leveres er kritisk lederstøtte innen personal / HR, dokumenthåndtering, økonomi, saksbehandling, fagstøtte, tilstrekkelige publikumstjenester og nødvendige organisatoriske støtteprosesser (som lønn, regnskap, faktura m.v). Prosessen gjennomføres på følgende måte: Behov for lederstøtte / enhetsstøtte kartlegges ute i enhetene. Fokus: hvordan kan en best mulig ivareta disse funksjonen innenfor en sentralisert modell Kartleggingsresultatene systematiseres og kvalitetssikres. Definisjon av behov for og nivå på kritisk lederstøtte, publikumstjenester og nødvendige organisatoriske støtteprosesser. Beskrivelse av hvordan ulike oppgaver skal løses i ny modell (inkl behov for eventuell tilstedeværelse ute på enhet, teknologiske løsninger m.v) Utarbeidelse av organisasjonsplan / bemanningsplan for støtteenhetene Oversikt over kompetansebehov utarbeides og nedbemanning gjennomføres Det har i tilbakemeldingsprosessen kommet innspill på at det spesielt innen skole er behov for enhetssekretær. Begrunnelsene for det i tillegg til rollen sekretæren har som lederstøtte at den der også har en oppgave som lim i organisasjonen ved at de har ansvar mange små og store oppgaver som dukker opp som ikke kan tas av det pedagogiske personalet. Dette gjelder for eksempel vedlikehold av kopimaskin, utskriving av skysslapper, plastning av sår, posthåndtering

13 mv. Det vil si at behovet som beskrives går langt utover å være lederstøtte. Sekretæren er en person som ikke bare er lederstøtte, men som også gir støtte til alle elever og voksne ved behov. Tilsvarende beskrivelse blir også gjort av andre enheter. Når Kongsvinger kommune skal redusere driften med 35 millioner er det viktig å se på hvordan ressursene utnyttes i alle ledd. Ved å fokusere på utvikling av spisskompetanse og tydeliggjøring av hvilke oppgaver som skal / ikke skal gjøres vil man få mer likeverdighet i tilbudet til ledere ift lederstøtte. Prosessen skal også avklare nivået på publikumstjenester. Ved bruk av teknologi og gjennomgang av arbeidsprosesser vil kommunen også strømlinjeforme organisatoriske støtteprosesser. Rådmannen vil i denne prosessen også se på sammenhengen mellom etablering av felles for forvaltningsteam som vil ha ansvar for kommunens saksbehandling og andre støttetjenester. Organisering av Helse og omsorg I styringsgruppenes anbefalinger ligger det flere forslag til endringer av helse og omsorg, blant annet organisering av ø-hjelp / legevakt til Austmarka omsorg, flytting av fysio/ergoterapitjenesten fra helse til hjemmebaserte tjenester, sammenslåing av helseenheten og enhet for psykiatri og rus. Etter at prosjektrapporten ble lagt frem har rådmannen hatt bred dialog med ledere og tillitsvalgte innen helse og omsorg. På bakgrunn av dette har rådmannen valgt å gå inn for følgende: Helseenheten og enhet for psykiatri og rus slås sammen. Denne enheten får også ansvar for ø-hjelp og legevakt Fysio/ergoterapitjenesten organiseres i den nye enheten( Helse og Psykiatri og rus). Det etableres et eget prosjekt som skal få på plass innsatsteam og praksisendring i forbindelse med hverdagsrehabilitering. Prosjektet skal ledes av enhetsleder for hjemmebasert omsorg. I prosjektet skal det sitte en ergoterapeut og en fysioterapeut, samt leder for Roverudhjemmet som har ansvar for korttidsplasser. Prosjektet skal blant annet se på organisering av fysio/ergo for å nå mål om hverdagsrehabilitering. Enhetsleder for Austmarka omsorg får ansvar for Holt HDO Rådmannens INNSTILLING Videre arbeid med omstillingsprosjektet følges opp i tråd med hovedlinjene i vedlagte implementeringsplan. Dette innebærer blant annet at: a) Kongsvinger kommunens barnehagegaranti avvikles og 4 kommunale barnehageavdelinger nedlegges b) Åpningstidene i barnehagene reduseres fra 10 til 9,5 timer c) Pilotprosjekt velferdsteknologi iverksettes d) Ny driftsmodell for Rådhus-Teatret iverksettes e) Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak om Etablering av bofellesskap for ungdom som behandles politisk f) Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak om Opprettelse av heldøgnsboliger for personer med psykiske lidelser, rus-, adferds- og fellesproblematikk som behandles politisk g) Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak om fremtidig bruk av Kongsvinger kommunens eiendomsmasse (eid og leid) som behandles politisk h) Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak om eierstrategi for eiendomsmassen i Kongsvinger kommune som behandles politisk

14 i) Rådmannens anbefalinger knyttet til ledelse / styringsmodell innen oppvekst og implementering av teamledermodell innen helse/omsorg tas til orientering j) Rådmannens anbefaling knyttet til innsatsteam / oppsøkende team tas til orientering Formannskap Endringsforslag fra Stig Holm, Maj-Britt Biller, Ap: 1. Barnehagegarantien opprettholdes. 2. Det blir minimum 2 opptak til barnehagene. 3. Oprettholde nåværende åpningstider i barnehager (10 t) Endringsforslag fra Odd Henning Dypvik, H: Endring pkt. b) Åpningstider i barnehagene opprettholdes. Den forutsatte besparelsen på skal realiseres gjennom forskyvning av arbeidstid, evt. også reduserte åpningstider ifm. ferier og høytider. FS-080/12 Innstilling: Videre arbeid med omstillingsprosjektet følges opp i tråd med hovedlinjene i vedlagte implementeringsplan. Dette innebærer blant annet at: a) Kongsvinger kommunens barnehagegaranti avvikles og 4 kommunale barnehageavdelinger nedlegges b) Åpningstidene i barnehagene opprettholdes. Den forutsatte besparelsen på skal realiseres gjennom forskyvning av arbeidstid, evt. også reduserte åpningstider ifm. ferier og høytider. c) Pilotprosjekt velferdsteknologi iverksettes d) Ny driftsmodell for Rådhus-Teatret iverksettes e) Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak om Etablering av bofellesskap for ungdom som behandles politisk f) Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak om Opprettelse av heldøgnsboliger for personer med psykiske lidelser, rus-, adferds- og fellesproblematikk som behandles politisk g) Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak om fremtidig bruk av Kongsvinger kommunens eiendomsmasse (eid og leid) som behandles politisk h) Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak om eierstrategi for eiendomsmassen i Kongsvinger kommune som behandles politisk i) Rådmannens anbefalinger knyttet til ledelse / styringsmodell innen oppvekst og implementering av teamledermodell innen helse/omsorg tas til orientering j) Rådmannens anbefaling knyttet til innsatsteam / oppsøkende team tas til orientering Punkt a ble vedtatt med 6 (H 2, Sp 1, PP 1, Frp 2) mot 3 ( AP 2, SV 1) stemmer. Mindretallet stemte for pkt 1 og 2 i forslag fra Stig Holm.

15 Punkt b-j var enstemmig Administrasjonsutvalget ADM-001/12 Innstilling: Saken ble diskutert, men det ble ikke foretatt noen avstemming Kommunestyret Stig Holm, Ap, foreslo: Betalte og ikke betalte spisepauser 1. Administrasjonen legger frem et forslag/oversikt over hvilke grupper/arbeidstakere som er berettiget til betalte spisepauser etter forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes fagforeninger. 2. I tillegg legges det frem en samlet økonomisk oversikt over utgiftene knyttet til de som skal ha betalte spisepauser. Dette ut i fra stillingsinstruks og arbeidsavtale mellom Kongsvinger kommune og den enkelte arbeidstaker. Forslaget ble forkastet med 20 (H 6, Frp 5, PP 5, V 1, Sp 2, Krf 1) mot 12 (Ap 11, SV 1) stemmer. Stig Holm, Ap, foreslo: Kartlegging i forbindelse med nedbemanning/oppsigelser Før en går til nedbemanning/oppsigelser må følgende kartlegges: - graden av naturlige avganger - hvilke prosjekt drives i kommunens regi - midlertidige arbeidsavtaler i kommunens regi - bruk av overtid - bruk av vikarer - bruk av ekstrahjelp - omfanget av konsulenttjenester - innleie av arbeidskraft - heltid og bruker av deltid Forslaget ble forkastet med 20 (H 6, Frp 5, PP 5, V 1, Sp 2, Krf 1) mot 12 (Ap 11, SV 1) stemmer. Odd Henning Dypvik, H, hadde følgende endringsforslag til 1. setning i innstillingen: Videre arbeid med omstillingsprosjektet følges opp i tråd med hovedlinjene i vedlagte implementeringsplan slik at forutsatte besparelser realiseres. Randi Ryan, Ap, foreslo: Barnehagegarantien opprettholdes. KS-139/12 Vedtak: Videre arbeid med omstillingsprosjektet følges opp i tråd med hovedlinjene i vedlagte implementeringsplan, slik at forutsatte besparelser realiseres.

16 a. Kongsvinger kommunens barnehagegaranti avvikles og 4 kommunale barnehageavdelinger nedlegges b. Åpningstidene i barnehagene opprettholdes. Den forutsatte besparelsen på skal realiseres gjennom forskyvning av arbeidstid, evt. også reduserte åpningstider ifm. ferier og høytider. c. Pilotprosjekt velferdsteknologi iverksettes d. Ny driftsmodell for Rådhus-Teatret iverksettes e. Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak om Etablering av bofellesskap for ungdom som behandles politisk f. Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak om Opprettelse av heldøgnsboliger for personer med psykiske lidelser, rus-, adferds- og fellesproblematikk som behandles politisk g. Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak om fremtidig bruk av Kongsvinger kommunens eiendomsmasse (eid og leid) som behandles politisk h. Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak om eierstrategi for eiendomsmassen i Kongsvinger kommune som behandles politisk i. Rådmannens anbefalinger knyttet til ledelse / styringsmodell innen oppvekst og implementering av teamledermodell innen helse/omsorg tas til orientering j. Rådmannens anbefaling knyttet til innsatsteam / oppsøkende team tas til orientering Punkt a ble vedtatt med 20 (H 6, Frp 5, PP 5, V 1, Sp 2, Krf 1) mot 12 (Ap 11, SV 1) stemmer. Mindretallet stemte for forslag fra Randi Ryan. Endringsforslag i 1. setning og punktene b-j ble enstemmig vedtatt.