Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening 3 2005"

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening

2 Valdagen nærmar seg med stormsteg. Og fortvila sappar eg rundt på ulike tv-kanalar og radiostasjonar som sender valinformasjon. Argumenta går over i kvarandre og det gjer også politikarane. Det glir. Det tek mykje tid dersom ein skal kjenne seg nokolunde oppdatert. Sjølv vil eg gjerne vere viss på at fjorårets val av parti også er rett i år. For å lette på dårleg samvit, for eg tenkjer då på meg sjølv som eit menneske som gjer beviste val, vel eg i år som sist å kryssjekka med ulike valtestar som nettavisene har lagt ut. Gunn Kvalsvik, redaktør Om du ikkje har høyrt om valtestar kan eg røpe at det finnast slike på fleire nettstadar og at dei tilbyr å fortelje deg kvar du høyrer til politisk og dermed bør velje. Kryss på kryss, mellom 20 og 70 spørsmål - konkrete alternativ eller grader av semje og usemje. Og så er det berre å vente på svaret. Då eg tok valtesten ved siste val fekk eg det svart på kvitt at eg stod sterkt planta i AP-leiren, men at eg hadde klåre sympatiar mot KrF. Eg vart noko overraska KrF! Ærlig talt hadde eg ikkje tenkt på KrF som eit alternativ eingong. Uansett, i mitt stille sinn var eg glad det ikkje vart FrP. Tenk om eg hadde fått melding om at meiningane mine samsvara med FrP! Eg innrømmer det meir enn gjerne. Eg tilhøyrer gruppa som med lett bankande hjarte tek slike testar på alvor og skrekkslagen ventar på dommen. at eg står om lag like sterkt innanfor SV sin politikk som V. Og kva tryggleik gjev det? I fylje svaret er mitt partitilhøyre både i den rødgrønne leiren, og i den blå. Neste stopp var Nettavisen sin noko meir omfattande test. Den tok heile 10 minuttar. Ved hjelp av flotte kurver får eg melding om at eg er ein AP'ar, men at mine sympatiar ligg i stor grad også hjå SV og SP. Eg fastslår at her er eg ein av dei rødgrønne. Klarer likevel ikkje heilt å svelgje SP-skoringa. Lundteigen og Lahnstein og Haga har liksom aldri nådd inn i mitt hjarte. Det vert hevda at måleinstrumenta bak desse testane er relativt gode og at spørsmåla er laga utifrå sentrale og dagsaktuelle politiske saker. Ein annan validitetstest er det også at dei stort sett kan segmentere ut veljargrupper som i storleik samsvarar med partias forventa oppslutning. Eg må innrømme at eg kjende at effektiviteten og evna til å levere eit fort svar imponerer meg. I ein travel kvardag er det ikkje lett å få tid til og lese seg gjennom alle partiprogram. Og debattprogramma på kveldstid går midt i leggetida. Om dei vil ha noko utslag på valet mitt i år, er det likevel for tidleg å seie. Eg reknar med å framleis sappe runde i medieverda på jakt etter gode politiske poeng og vettuge politikkarar. Og kanskje endar eg opp med å velje det same som eg gjorde i fjor, eller kanskje ikkje. I år starta eg undersøkinga med å klikke meg inn på Aftenposten sin Valgomat-test. Den tok nøyaktig 2 minutt å krysse seg til siste side. Resultatet var nedslåande. Det viste nemleg Samfunnsviteren er et organ for Samfunnsviternes fagforening Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Odd Jenvin og Silje Opheim. Utgave - materiellfrist - distribusjon 03/05-22.august - uke 36 04/ november - uke 48 Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 5500 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviternes fagforening. Trykk: Symbolon AS Forsideillustrasjon: Hanne Stenli Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (260 x 180 mm) 6000,-/4500,- 1/2 side: (130 x 180 mm) 4000,-/2500,- 1/4 side: (130 x 90 mm) 3000,-/2000,- Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne på nett:.www.samfunnsviterne.no 2

3 innhold les D EMOKRATISK SMAKEBIT REELLE VALG- MULIGHETER side 5 Jeg var hos legen min her om dagen, en politisk bevisst middelalderende mann, med klar forankring i landets mørkerøde leir. Mubarak har sittet i tjuefem år. Jeg tror ikke at han vil lykkes i særlig større grad ved å sitte i ytterligere seks år, forteller han. Likevel kommer legen min til å stemme på Mubarak. Rart? Kanskje, men det er en rar atmosfære som råder i Egypt for tiden side 7 Ivar Langvik er redaktør for nettstedet velger.info. Til daglig jobber han hos fylkesmannen i Rogaland. Møt han i spalten Hallo Samfunnsviter. side 8 Retorikk, anklager og maktspill. Årets valgkamp er i gang og media fylles opp med kommentarer, debatter og utspill. Politiske kampsaker drukner i motstandernes angrep og igjen av koalisjonsavtaler som gjør saken vanskelig. Hvorfor er et politisk valg så viktig, og hvordan skal vi som velgere navigere? Vi har spurt statsviteren Kristin Taraldsrud Hoff, tidligere direktør i MMI og Opinion, om å hjelpe oss. side 12 Les om bruk av e-post for å styrke demokratiet, eller om hvordan det kan bli for mye omorganisering. Vi har fått ny arbeidsdirektør og i Danmark har de funnet ut at samfunnsvitere gir god avkastning. V IRKELIGHET - BESKRIVELSER side 14 Var du ein av dei som sleit deg gjennom naturfaga i grunnskulen og på vidaregåande? Les anmeldinga av boka En kort historie om nesten alt som forklarer viktige samband og som heilt sikkert gjer deg litt klokare. side 16 Mange av Samfunnsviternes medlemmer har valgt Samfunnsviterforsikringen som sin leverandør av skadeforsikringer. Dette er vi selvsagt veldig fornøyd med og tilslutningen signaliserer at vi leverer høy kvalitet til gunstige premier. Markedssjef i Vital Skade AS forklarer hvorfor dette er fornuftig. s TATENS TARIFF- OMRÅDE side 18 I dagens arbeidsliv får stikkord og stikkordslister i større og større grad en selvstendig rolle som virkelighetsbeskrivelse, mens utfyllende beskrivelser og resonnementer nedtones, forklarer forsker Erik Henningsen, som har studert PowerPoint-epistemologien. side 22 Akademikerne stat har allerede startet arbeidet frem mot hovedlønnsoppgjøret i Resultatet av meklingen i 2005 inneholdt blant annet en nedsettelse av en arbeidsgruppe mellom Akademikerne og Moderniseringsdepartementet. Frem mot hovedoppgjøret vil det komme 2 til 3 nyhetsbrev, det første kan du lese her, og omhandler den nevtne arbeidsgruppens mandat. 3

4 styret Som følge av avtalen som ble inngått mellom Akademikerne og staten i forbindelse med lønnsoppgjøret i vår, er det nedsatt en arbeidsgruppe som innen 1. mars 2006 skal forberede forslag til hvordan en større del av lønnsfordelingen kan skje lokalt. For Samfunnsviternes fagforening er dette et steg i riktig retning. Vår erfaring er at det er mer å hente for statsansatte Samfunnsvitere gjennom lokale lønnsforhandlinger enn gjennom sentrale oppgjør. Vi ser at i statlige virksomheter hvor lønn brukes aktivt som et personalpolitisk virkemiddel, oppnår Samfunnsviternes medlemmer en større andel av potten enn vår størrelse skulle tilsi. Hovedoppgjøret 2006 blir derfor viktig for Samfunnsviterne. Forhandlingsmodellen i staten må endres. Sammenhengen mellom kompetanse, erfaring og ansvar på den ene siden, og lønnsnivå og lønnsutvikling på den andre må styrkes. Det er dette som er rettferdig lønn. Odd Jenvin f u n g e r e n d e leder Høstens landsmøte i Samfunnsviternes fagforening går av stabelen siste helgen i oktober. Mye tyder på at vi ved dette landsmøtet står ved et skille i utviklingen av foreningen. Organisasjonsutvalget som har jobbet i over ett år har lagt fram sin anbefaling til ny organisering av Samfunnsviterne. Utvalgets anbefaling innebærer i korte trekk at dagens landsmøte og hovedstyre videreføres, men at fylkeslagene erstattes av tre tariffutvalg (stat, kommune og privat/navo) som får sine egne styrer. I tillegg vedtektsfestes lokallagene på den enkelte arbeidsplass. Et lokallag defineres som arbeidsplasser med 3 medlemmer eller mer. Utvalgets anbefaling innebærer også at det skal gjennomføres årlige tariffkonferanser innenfor hvert enkelt tariffområde. Tariffkonferansene skal velge sektorstyrer og ledere til disse, samt vedta Samfunnsviternes krav til de sentrale forhandlingene. Tariffkonferansene skal være det forum hvor Samfunnsviternes politikk når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår skal besluttes. Målet for organisasjonsgjennomgangen er å revitalisere Samfunnsviternes fagforening og å skape bedre grobunn for økt engasjement blant foreningens medlemmer. Gjennom økt fokus på det lokale tillitsvalgtapparatet og arbeidsplassgrupper er målet å legge til rette for økt aktivitet blant medlemmer lokalt, og å styrke medlemsrekrutteringen og tillitsvalgtapparatet på den enkelte arbeidsplass. Organisasjonsutvalgets anbefaling innebærer at aktivitet skal være det styrende prinsipp i forhold til ressursfordeling, noe som vil kunne gi en mer målrettet bruk av ressursene. Organisasjonsutvalgets sluttrapport ble drøftet på fylkesledermøtet i vår og er per i dag ute på høring i fylkeslagene. Hovedstyret har behandlet rapporten, og styrets flertall har sluttet seg til utvalgets anbefaling. Hovedstyret vil på grunnlag av høringsvarene fra fylkeslagene utarbeide forslag til landsmøtet. Odd Jenvin kan nåes på eller på tlf: Men før landsmøtet går av stabelen skal vi gjennom et Stortingsvalg. Valgkampen er i sin avsluttende fase, og som de engasjerte samfunnsvitere vi er skal de fleste av oss innom et stemmelokale på mandag den 12. september. Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet har signalisert at en rødgrønn regjering vil gå imot økt adgang til midlertidige tilsettinger og stramme inn på reglene om overtidsbruk. Og at man vil beholde retten til å stå i en stilling inntil det foreligger en rettskraftig dom. Dette er synspunkter som Samfunnsviterne og Akademikerne har kjempet for i forbindelse med ny arbeidsmiljølov. På den annen side er det liten grunn til å anta at en rødgrønn regjering vil være mer positiv enn dagens regjering til Akademikernes krav om mer desentralisert lønnsdannelse... Godt valg! 4

5 AKTUELT En demokratisk smakebit Jeg var hos legen min her om dagen, en politisk bevisst middelalderende mann, med klar forankring i landets mørkerøde leir. Mubarak har sittet i tjuefem år. Jeg tror ikke at han vil lykkes i særlig større grad ved å sitte i ytterligere seks år, forteller han. Likevel kommer legen min til å stemme på Mubarak. Rart? Kanskje, men det er en rar atmosfære som råder i Egypt for tiden. AV AMAL WAHAB Det står ni kandidater til presidentvalget i Egypt. De fleste kjente partiene boikotter valget. Mubaraks parti, DNP, har full kontroll over parlamentet. Landets folkevalgte forsamling opererer etter Your wish is my command -prinsippet overfor landets president. Slik sett har Egypt mye å lære av vår norske parlamentarisme, der det aldri forekommet at et parti over flere tiår sitter med over 98% av setene i nasjonalforsamling. I motsetning til parlamentarismen i Norge, er det nesten ingen politisk debatt i den egyptiske nasjonalforsamlingen. Det var derfor ingen overraskelse at Mubaraks foreslåtte endringer gikk igjennom uten hensyn til opposisjonens kritikk. Opposisjonen mente at endringene var overfladiske og sikret Mubarak gjenvalg. Det var ikke dette opposisjonen hadde kjempet for i over ti år! Idag står ni kandidater til presidentvalget i Egypt. Ayman Noor fra Morgenpartiet og Nomaan Gomaa fra Wafdpartiet er Mubaraks hovedutfordrere. De andre kjente partiene boikotter valget. Resten av kandidatene har ingen hørt om før. En utvelgelseskomité valgte ut disse fra flere titalls kandidater. Kandidatene har bare tre uker å drive kampanje på. Mubarak startet sin kampanje med new look. Tydelig preget av den amerikanske valgkampen, sitter han i et koselig belyst mahogni-kontor med en Monte Blanc penn i hånden. Han er den kandidaten som har mest penger å rutte med i valgkampanjen, og lykkes med å stille opp i nytt format tiltross for at han har sittet der i tjuefem år en hel generasjon kjenner ingen andre ledere enn ham. Og det 5

6 AKTUELT i seg selv er nok til at folk ikke tør stemme på andre. Den vanlige mannen på gata føler seg tryggere med Mubarak: Den vi kjenner er bedre enn den vi ikke kjenner er et ordtak som er utbredt her nede. Mubarak og hans regjeringsparti har med unntaksloven i hånden klart å begrense opposisjonspartiene til en gruppe aktivister uten tilknytning til grasrota, sier mange. De har nok delvis rett i at opposisjonens aktivitet ofte har vært begrenset til nokså frittalende partiaviser. Men selv synes jeg at opposisjonen som i over ti år har kjempet for denne endringen, kunne ha forberedt seg til den dagen det kom. Debatten i de offisielle mediene er mer åpen enn noen her nede hadde turt å håpe på. Opposisjonen kommer til og det som er helt nytt her nede er de statseide kanalenes krasse kritikk av en sittende president. Det er en forsmak på en rett egyptere aldri har spist før, og er i seg selv et skritt i riktig retning. Selv om Mubarak sannsynligvis vinner valget, tror jeg at valgkandidatene benytter anledningen til å markedsføre seg selv til det kommende paralamentvalget i november. Det er der spiren til reell forandring ligger nemlig å sette en strek for NDP sin beinharde kontroll over parlamentet. Det er først med innføring av ekte parlamentarisme at endringer i det politiske landskapet for alvor vil starte. Et første skritt derifra vil kanskje være å tillate det forbudte islamske brorskapet slik at de kan danne et politisk parti. Alle forsøk på å tie ihjel politisk islam har mislykkes, bidratt til å romantisere politisk islam og skape ekstremistiske undergrunnsorganisasjoner. Når vi har Kristelige Folkeparti i Norge, så kan det vel ikke være farlig om Egypt får det islamske demokratiske partiet. I følge opposisjonslederen Eyman Noor er demokrati og frihet den beste måten å bekjempe terrorismen. Valget i Egypt går av stabelen 7. september, altså bare 5 dager før vårt eget valg. Her nede er resultatet allerede bestemt, mens i Norge kjemper partiene til siste slutt. Likevel har valgkampen så langt gjort at vi kan håpe på at ved neste valg kan vi nå enda ett skritt mot frie, demokratiske valg. Forutsetning for forskningsmål: - Høyere lønn må på plass - De politiske par tiene glemmer den viktigste forutsetningen for å nå forskningsmålene våre. Høyere lønn og bedre arbeidsbetingelser må på plass for å sikre at follk vil bli forskere. Uten at de lyse hodene finner det interessant å forske, får vi få gode resultater, sier leder i Akademikerne Christl Kvam. Partiene på Stortinget (unntatt Sp) har svart på Akademikernes spørsmål om hva de vil gjøre for å få forskningsinnsatsen opp på samme nivå som i Sverige og Finland. Kvam mener det er oppsiktsvekkende at ingen av partiene nevner forskeres lønns- og arbeidsvilkår som en viktig forutsetning for å nå øvrige målsettinger. Mer lønn - Det hjelper ikke om det bevilges millioner og milliarder til forskning hvis vi ikke har kvalifiserte forskere til å gjøre jobben. Skal mange nok godt kvalifiserte mennesker ville satse på en forskerkarriere, må lønnsnivået opp, sier Kvam. Akademikerne mener at det å forske også i Norge må bli karrieremessig sidestilt med andre yrkesvalg. - Gode hoder er den viktigste rammebetingelsen for å få gode resultater, sier Kvam. Mer konkret Akademikerne mener et initiativ for mer forskning, bedre forskning og tetter kontakt med næringsliv er høyst nødvendig. - Svarene viser at det er behov for konkretisering og håndfaste planer, uansett hvilke partier som danner regjering etter valget. Akademikerne prioriterer forskningspolitikk svært høyt. Vi mener mye kan gjøres med enkle midler samtidig som vi mener den offentlige innsatsen bør økes til 1,5 prosent av BNP, sier Kvam. Foto: Akademikerne 6

7 Ivar Langvik er redaktør for nettstedet velger.info. Til daglig jobber han hos fylkesmannen i Rogaland. Du har laget en hjemmeside for å informere om årets valg. Hvorfor? Målet med er at folk flest skal få øynene opp for for hvor spennende politiske valg er, engasjere og dermed motvirke den synkende valgdeltakelsen. Og å være en motvekt til den type journalistikk som er nedbrytende for folks holdninger til valg og demokratiet. Jeg håper også at listen blir lagt høyere ; at kunnskapsnivået på dette området heves. Jeg tror det er viktig at den kunnskapen en sitter på i de akademiske høyborgene blir kommunisert til folk flest, og at samfunnsvitere blir mer synlige på den offentlige arena. I år er det første stortingsvalget med ny valglov og det er laget mye interessant i den forbindelse. Rent personlig er det lærerikt og morsomt å prøve ut denne kommunikasjonsteknologien, få tilbakemeldinger og bli mye lest. Hvor mange treff har du pr dag? Det øker dag for dag etter som vi nærmer oss valget www. velger.info er nå oppe i i snitt i ukedagene. Det er tydelig at svært mange bruker internett for å skaffe seg informasjon, også om valg. Har det vært vanskelig å skaffe til veie og å oppdatere informasjonen kontinuerlig? Jeg kjenner dette feltet godt utfordringen har vært å finne en form som er lesbar for folk flest og ha tid nok til å tilrettelegge stoffet for nettet. NOU en til valglovutvalget er et oppkomme den burde være pensum på statsvitenskap grunnfag. Det blir skrevet gode bøker, men det er vanskelig å ta seg tid til å lese alt. Det er tiden som setter grenser; det er svært mye morsomt en kunne gjøre om en hadde mer tid. Hvem er målgruppen? Målgruppen er velgere flest. Målet har vært å gjøre bakgrunnsinformasjon lesbart for de fleste. Skal du fortsette siden også etter valget? Nå har jeg jobbet med i et år frem mot dette stortingsvalget, det har vært morsomt og lærerikt. Om nettsiden fortsetter har jeg ikke avgjort ennå - det er jo alltid et spørsmål om tid og penger. Livet skal jo balanseres. Utfordringen er å forankre en slik nettside ressursmessig, uten å gå på bekostning av objektiviteten. Det kommer jeg til å forsøke på etter valget. Opplever du samfunnsvitere som mer eller mindre politisk aktive enn vanlige folk? Samfunnsviterne er mer engasjerte og har mer kunnskap enn folk flest. Mange stiller også til politiske valg. Men samfunnsvitere viser av en eller annen grunn ikke igjen så mye i samfunnsdebatten som en burde, med noen få hederlige unntak. Hvor arbeider du til vanlig? Fylkesmannen i Rogaland, på forvaltningsavdelingen. Jeg har også jobbet i fylkeskommunen med forvaltningsrevisjon. HALLO SAMFUNNSVITER - Hvilken kjent samfunnsviter ville du tilbrakt en uke sammen med på en øde øy? Jeg ville gjerne fått mer del i kunnskapene til de som forsker på området politiske valg, men en uke på en øde øy ville jeg tilbrakt med min kone; Tone Haugs. Hun er samfunnsviter og kjent, for meg. Om du fikk velge på øverste hylle, hva er drømmejobben? Drømmen er å få jobbe mer systematisk og grundig med valg, deriblant Lengter du tilbake til studietiden? Jeg savner de gode studiekameratene, diskusjonene, den frie tanken. Jeg savner ikke de små hyblene, å ha dårlig råd, å ikke ha sommerferie. Hva har du på nattbordet? Sovjetmaktens hemmeligheter av Dusko Doder, en hverdags-filosofisk klassiker: Illusions - the adventures of a reluctant messiah av Richard Bach, King of torts av John Grisham, Torgrim Eggens Trynefaktoren, som er en morsom og lettlest bok om et stort politisk parti. I valgkampens hete, som jeg har lest med stor interesse og formidler resultater fra, Thaksin, the business of politics in Thailand om en forretningsmann som styrer et land som han styrer selskapene sine og vekkerklokken. Er du fornøyd med lønnen din? Som offentlig ansatt har jeg ikke mer enn jeg trenger, det er viktig å bygge opp lønnen trinn for trinn i de lokale forhandlingene. Ellers vil jeg si at det har vært lett å forhandle om lønn for medlemmene våre på ulike arbeidsplasser. Men for ikke å stoppe i lønnsutviklingen etter noen år, burde medlemmene få større hjelp til å skaffe autorisasjon på en spesialisert kompetanse, som kunne gitt avgjørende argumenter i de lokale lønnsforhandlingene. Hvilket samfunnsvitenskapelig uttrykk benytter du mest? Jeg bruker prinsippet om at en aldri skal undervurdere folks intelligens og aldri overvurdere kunnskapene. Det vil si at det ikke er noe problem å kommunisere kompliserte faglige sammenhenger, så lenge en ikke forutsetter kunnskap. En må sette ord på det underforståtte og begynne med grunnmuren. Ellers skaper en avstand og greier ikke å engasjere. Det som er kjekt med internett, er jo at en kan lage lenke på ord og uttrykk, slik at informasjon tilpasser seg leseren. Foto: Ståle Ertzgaard 7

8 VALG '05 Illustrasjonen er lånt fra Høyres hjemmeside. 8

9 VALG '05 REELLE VALGMULIGHETER Retorikk, anklager og maktspill. Årets valgkamp er i gang og media fylles opp med kommentarer, debatter og utspill. Politiske kampsaker drukner i motstandernes angrep og igjen av koalisjonsavtaler som gjør saken vanskelig. Hvorfor er et politisk valg så viktig, og hvordan skal vi som velgere navigere? Vi har spurt statsviteren Kristin Taraldsrud Hoff, med fartstid fra MMI og som direktør Opinion, om å hjelpe oss. AV GUNN KVALSVIK - Klart jeg gleder meg til valget!, sier Kristin Taraldsrud Hoff. - Valg er spennende og viktig. I år er selvsagt spenningen knyttet opp mot at vi har to klare regjeringsalternativer. To klare fløyer. Det kan bety mange ting, men først og fremst gir det åpning for at debattene kan bli mer prinsipielle og ideologiske, noe som igjen fører til at det blir lettere for folk å se hva de faktiske forskjellene og ulikhetene er. Arbeiderpartiet, koalisjoner og nøkkelroller - Det rødgrønne alternativet med Arbeiderpartiet i spissen er nytt av året. Er dette et signal på at Arbeiderpartiet har gitt opp håpet om å bli stort nok til å sitte alene i regjeringsstolen? - Rent historisk er dette nytt. En må tilbake til før andre verdenskrig for å finne sist partiet gikk i koalisjon. Men det er slett ikke feigt eller tegn på retrett fra Aps side de har rett og slett ikke noe valg. I forrige stortingsvalg fikk partiet en oppslutning på under 25 % prosent, og for å ha mulighet til å regjere er de nødt til å samarbeide. Arbeiderpartiet gjør ikke dette for å være greie med SV og Sp, de gjør det fordi de vil ha makt. - Hva er den største utfordringen i denne koalisjonen? - Det er å få til kompromisser i energi- og miljøspørsmål samt utenrikspolitikken. Her står partiene langt fra hverandre, og det vil bli en utfordring for dem. - Partienes nyanser forsvinner i mye større grad når det er koalisjonene som står mot hverandre i debattene. Gjør ikke det noe med vår valgfrihet? - Det er klart at man stemmer mer på pakkeløsninger når man velger i år. Stemmer man på SV får man automatisk en pakkeløsning på rødgrønn side, og stemmer man på KrF blir Høyre og Venstre med på kjøpet. Det positive er at de små partiene får mulighet til mer politisk makt og at velgerne til mindre partier kan ha håp om å få gjennom noen av sine hjertesaker. Hoff mener at ingen partier har nøkkelroller under årets valg, men at FrP kan rote det til for høyresida: - FrP har ikke den nøkkelrollen de selv mener å inneha. Til det er de for kontroversielle og undervurderer politiske betingelser for samarbeid. Det de kan gjøre er å sette press på Høyre til å danne regjering med dem dersom Krf og Venstre blir veldig små, men utspillet kan også svekke høyrealternativet. Risikoen er imidlertid at om de rødgrønne vinner er Frp i alle fall godt parkert de nærmeste fire årene. Historikk, makt og meningsmålinger - Hvilken epoke har vært viktig for norsk politikk og valghistorie? - Det er vanskelig å plassere og sette norsk politikk og valghistorie i blokker, mye på grunn av EU-saken som har forstyrret kontinuiteten. Denne saken splitter mange partier og medfører store velgervandringer 9

10 VALG '05 mellom dem. EU er komplekst og vanskelig for de fleste partier og det avspeiler seg også blant velgerne. Ellers synes jeg det faktum at ingen parti fikk mer enn 25 % av stemmene ved forrige stortingsvalg er veldig interessant. Dette har igjen ført til koalisjonsbyggingen vi ser i dag, og det har presset AP til samarbeid. Norsk politikk er først og fremst preget av konsensus, men denne er utfordret nå. - Hvilke tre personer har betydd mest for norsk politikk de senere årene? - Uff, jeg er ikke så glad i slike rangeringer. Det er lett å glemme noen, og ofte handler det også om tidspunkt og posisjon heller enn person. En viktig dame er selvsagt Gro Harlem Brundtland. Hun ledet AP over i en mer markedsvennlig retning uten at partiet mistet altfor mange velgere, samtidig som det ble akseptert og ikke lenger fryktet i næringslivet. For partiet var dette viktig. Anne Enger Lahnstein er også sentral. Den omstridte senterpartilederen viste seg å ha både politisk styrke og format da hun sto på i EU-saken. Går vi imidlertid tilbake noen år må vi i tillegg også peke på Einar Gerhardsen som gjenreisningens symbol, samt Jens Evensen. Sistnevnte var ekstremt fremsynt da han forhandlet delelinjene i Nordsjøen. - Det snakkes mye om makt, manipulering, strategier og markedsføring når en skal si noe om valg. Hvordan påvirker dette til syvende og sist velgerne og valgresultatet? - Dette er umulig å svare på. Det vi vet er at velgerne ikke lar seg mobilisere av én person. Verifisering av det så vi da Jens Stoltenberg skulle redde partiets oppslutning etter gasskraftsaken og det viste seg at hans lederkandidatur ikke fikk den velgeroppslutningen han var spådd. På den andre side er det vanskelig å si hvor FrP ville være om det ikke var for Hagen. Når det gjelder manipulering tror jeg dette heller blir gjort av større bedrifter med agendaer det kan være vanskelig å se ved første øyekast. Her har blant annet analyse-, PR- og informasjonsbransjen, hatt en enorm økning i volumet. Det produseres mye forskning viser at.. uten at det alltid er av like god kvalitet. De politiske partiene og organisasjonene er stort sett snille på dette området og har i tillegg budsjetter som gjør det vanskelig for dem med veldig effektiv påvirkning og markedsføring. - I hvilken grad påvirker meiningsmålinger folks preferanser? - Der vil alltid kunne være en slik snøballeffekt, men i varierende grad. I-vinden-partier som FrP kan profitere på en måling som viser økning og som igjen gir enda større økning. Men vi vet også at utslagene kan være motsatt at et parti får sympati og støtte når det går dårlig. Uansett påvirkning er målinger kjempeviktige for demokratiet. Tidligere var det slik at politiske meningsmålinger var hemmelige, og det er jeg sterkt i mot. Prinsipielt mener jeg at det er bedre med flere målinger enn få fordi dette gir anledning til etterprøving spesielt i våre dager når kvaliteten er mer variabel enn tidligere. - Maktutredningen diskuterer om makten ligger hos de folkevalgte når kursen for Norge skal stakes ut. Har du noen meninger om dette? - Fordelingsmakta ligger i alle fall der. Men en god del rammebetingelser ligger andre steder. Ta for eksempel Statoil som ble etablert for å være et instrument for å forvalte landets oljeressurser. Så kom forvalterne (altså Statoil-ledelsen) og gjorde krav om å få nye eiere noe som i andre selskaper hadde vært uhørt. Videre har vi sett at Stortinget har latt seg binde til masten for å slippe å la ekstremt viktige beslutninger bli gjenstand for stadige endringer, for eksempel i rente-, inflasjons- og pengepolitikken. Her er det internasjonale mekanismer som i stor grad styrer. Det samme gjelder rettsliggjøring og internasjonale konvensjoner. Her må vi tilpasse oss i forhold til avtalenes innhold, og det gir vidtrekkende konsekvenser for Stortinget som lovgivende organ i tillegg til domstolene. Denne type kompleksitet diskuteres blant annet i siste maktutredning. Spennende. Næringsliv og valgdeltakelse - Det er nettopp offentliggjort en undersøkelse som er gjort blant våre finanstopper. Den viser at de mener at resultatet av valget ikke vil påvirke norsk næringsliv i noen stor grad. - Det er klart at norsk økonomi går bra. Det går så det suser. Kanskje det er det som refereres? Det betyr imidlertid ikke at folk bør la være å stemme. De siste fire årene har vist at det er relativt store ideologiske forskjeller mellom regjeringen og opposisjonen, og de to blokkene som nå stiller til valg mot hverandre tydeliggjør dette. De neste fire årene vil synliggjøre forskjellene i enda større grad. Kanskje særlig gjennom sykehusstriden og i skolepolitikken. Her har vi opplevd radikale forandringer som kanskje vil fortsette eller bli reversert. Det er i slike saker velgerne kan avgjøre med sitt valg. - Grad av politisk interesse reflekteres gjennom valgdeltakelse. Denne har de siste årene vært synkende. Hva betyr dette? - Det er riktig at valgdeltakelsen er litt synkende. Men den synker ikke illevarslende mye. Stort sett har vi sett at valgdeltakelsen de siste årene har vært stabil blant alle grupper av velgere. Jeg tror også det er feil å måle politiske interesse og aktivitet bare gjennom valgdeltakelse. Det er mer konstruktivt å konsentrere seg om hva vi alle gjør i praksis. Om våre handlinger er i tråd med fellesskapets regler og lover. Det å ta ansvar for egne handlinger og handle som demokratiske mennesker. Preferanser -Hva er de største forandringene i folks politiske preferanser de siste årene? - Den største endringen ser vi gjennom den store oppslutningen FrP har hatt, og det utfordrer den norske konsensusen. Det forteller noe om det folk tenker rundt å slutte opp om et parti som protesterer mot makta. Her ligger det mye i retorikken, for eksempel 10

11 har Hagen innført en retorikk som gjør at han kan si mot sannheter. Konkrete eksempler er når han avfeier forskning og representative meningsmålinger med at det kan så være, men vi stoler på det folket der ute sier., for eksempel de femti tusen som ringer inn til Holmgang. Det er en kjensgjerning at mange faller for slike kommentarer og når i tillegg budskapet fenger, så forklarer det noe av den oppsvingen FrP har hatt. - Kan du se at velstandsøkningen de aller fleste av innbyggerne i Norge har opplevd har endret politiske preferanser? - Der er en sammenheng, men den er langt fra entydig. Velstanden har gitt oss mange goder som har gitt oss større frihet. Også frihet til å bli selvstendige individer som har økt våre muligheter til å ta VALG '05 egne valg. Utfordringen med å være et rikt land er at vi blir vant til rettigheter og snakker mer om det enn om plikter, men det mest forstemmende synes jeg er at nordmenn virker som et utrolig selvtilfreds folk. Det er et demokratisk problem. - Det har blitt prøvd ut muligheter for å gjøre stemmelokalene mer tilgjengelige. Blant annet snakker en om å stemme via nettet. Tror du dette vil øke antall stemmer? - Tja. På kort sikt vil ikke dette være mulig, men det kan hende vi vil kunne se endringer på lengre sikt. Uansett er det positivt om terskelen for deltakelsen senkes dersom de øvrige kravene til frie og hemmelige valg opprettholdes. Ingen karriereperson Kristin Taraldsrud Hoff understreker at hun ikke er en karriereperson, og sier at Mette- Marit-effekten er en av grunnene til at hun har fått spennende jobbtilbud. Hun har tidligere jobbet i MMI og vært administrerende direktør Opinion. Og kjent for å være en flink og skarp politisk analytiker. AV GUNN KVALSVIK Hun omtales som ung og fremadstormende, og har gjort lynkarriere innenfor to av landets ledende analysebyråer. I bunnen er hun statsviter. - Jeg er statsviter fra Universitetet i Oslo. I fagkretsen har jeg økonomiske fag før jeg hoppet over til statsvitenskap. På hovedfaget mitt skrev jeg om rettferdig skattelegging. At jeg fikk jobb i MMI etterpå og deretter toppjobben i Opinion etter 3år var ikke akkurat planlagt. Personlig tror jeg også at det var litt flaks. Dette var midt i alt oppstyret om kongehuset og jeg analyserte folks holdninger til monarki og republikk. Dermed ble mine kommentarer interessante og jeg kom på TV, he, he. Viktig å bruke kunnskapen Hoff er opptatt av kunnskap og bruk av kunnskap. Hun mener mange akademikere holder kunnskapen sin for tett til brystet. - Personlig synes jeg at vi godt kan være litt mindre beskjedne og oftere ta bladet fra munnen. Kunnskap blir mye mer nyttig når den deles, og det er nok av andre med atskillig mindre å fare med som gjerne bruker plassen. Denne akademiske beskjedenheten ser vi også i analysebyråer ved at det er vanlig å la andre presentere innholdet, men det er vel den som har produsert kunnskapen som kan det best? Etter tre år som konsulent hos MMI fikk Hoff jobbtilbud hos Opinion. Jeg ble overrasket da tilbudet kom, kombinert med en følelse av skrekkblandet fryd. Jeg hadde ingen ledererfaring, men som relativt ung og kvinne kunne jeg simpelthen ikke si nei. Kristin Taraldsrud Hoff mener at akademikere holder kunnskapen sin for tett til brytet. Foto: Privat Utdannelsen og interesser Jobbene Kristin Hoff har hatt har alle vært faglige og selv er hun tydelig på at uten utdannelsen sin kunne hun ikke klart det. - Faget er alltid med. Jeg har forelesningsnotatene mine i bokhylla på jobben, og bruker dem ofte. Metode og analyseverktøy bruker jeg aktivt hele tiden. I tillegg er det nødvendig å være opptatt av politikk og samfunn. Det har jeg alltid vært. Fremtiden Om ikke lenge skal Kristin Hoff starte som analysesjef i Schibsted og ha ansvaret for konsernets merkevarebygging, produktutvikling og analyse. - Det blir spennende og faglig interessant selv om det ikke handler om partipolitikk. Media er viktig, bransjen er inne i enorme omveltninger med store demokratiske implikasjoner i årene som kommer. Ved å være tett på folks medievaner, endringer og trender får vi også vite veldig mye om samfunnet vi lever i og verden der ute. På spørsmål om hva hun gjør om 10 år sier hun: - Heldigvis har jeg ikke peiling. Jeg er ingen karriereperson, og selv om jeg kunne tenke meg å kjempe om toppjobbene for å styrke likestillingen vet jeg ikke om jeg orker familiebelastningen. Bare fremtiden vil vise det, men jeg håper uansett å ha en faglig spennende jobb. 11

12 AKTUELT På vei til e-demokratiet? Forsøkene på elektronisk stemmegivning ved kommune- og fylkestingsvalget i Arne Chistensen, Rune Karlsen, Bernt Aardal ISF rapport 2004:006 Denne rapporten evaluerer forsøkene med elektronisk stemmegivning i Oppdal, Bykle, Larvik og Longyearbyen. Spørsmålet om elektronisk valg settes inn i en bredere debatt om forholdet mellom teknologi og demokrati. I tillegg diskuterer rapporten internasjonale erfaringer med bruk av ny teknologi i valgprosessen. I forbindelse med analysene av forsøket er det gjennomført spørreundersøkelser både blant velgere og valgmedarbeidere. Det er særlig lagt vekt på brukervennlighet, teknologisk infrastruktur og deltakelse. Forsøket med ErgoEphormas valgløsninger var en ubetinget suksess med hensyn til brukervennlighet, og velgere er i stor grad positive til bruk at IKT i forbindelse med valg. Elektronisk stemmegivning betyr imidlertid en profesjonalisering av valggjennomføringen, og krever omfattende kompetansebygging lokalt. Rapporten anbefaler at spørsmål knyttet til sikkerhet, både i forbindelse med elektronisk stemmegivning i valglokalet og eventuell stemmegivning via Internett gjøres til gjenstand for nærmere vurdering og utredning. Det er også behov for å vurdere kostnadsaspektet ved elektronisk stemmegivning nærmere Rapporten kan i sin helhet lastes ned på Institutt for Samfunnsforskning. adresse: no. Den kan også bestilles ved det samme instituttet. Når man endrer seg i hjel Strategisk og organisasjonsmessig endring kan være løsningen for bedrifter som sliter økonomisk. Men ledere må passe seg for å snu for mange steiner på en gang. Det kan rett og slett bli for mye. De to NHH-forskerne Christine Meyer og Inger Stensaker har i flere år studert endringsprosesser i norske bedrifter. De har sett at ansatte ofte opplever endringene som overdrevne og at dette kan få konsekvenser for bedriftene. - Vi har sett flere eksempler på at endringsprosesser har tatt overhånd. Hvis ikke organisasjonen besitter tilstrekkelig endringskapasitet, kan endringer fort bli for mange eller for store, sier Stensaker, som er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse ved NHH. Produktiviteten kan svekkes Forskerne har funnet flere konsekvenser av slik overdreven endring. På individnivå kan den enkelte medarbeider utvikle passive eller endringsfiendtlige reaksjonsmønstre som kan stikke kjepper i hjulene for lederne. Bedrifter kan også oppleve ulike problemer på organisasjonsnivå. Mislykket implementering eller produktivitetstap er to mulige konsekvenser. Det blir for mye Meyer og Stensaker mener mye av årsaken til slike problemer ligger i at endringer skjer på bekostning av bedriftens daglige drift. - Bedrifter som er inne i omstillingsprosesser, må alltid avveie mellom hvor mye ressurser som skal brukes på å få gjennomført endringen og hvor mye som skal settes inn for å ivareta den daglige driften. - Når endringene er for store eller når flere endringer kommer tett på hverandre, opplever mange medarbeidere at det blir for mye, sier førsteamanuensis Christine Meyer ved Institutt for strategi og ledelse. Stadig nye omveltninger Hos den enkelte medarbeider kan overdreven endring føre til at man distanserer seg fra de planlagte endringene. Meyer har arbeidet mye med omstillingsprosesser som følge av fusjoner og ser klare reaksjonsmønstre hos ansatte. Les saken i sin helhet på www. forskning.no Ved overdreven endring risikerer man at daglige gjøremål forsakes over tid. Dette kan i verste fall føre til at produktiviteten svekkes permanent, sier Stensaker. 12

13 KJEKT Å VITE Ny arbeidsdirektør Yngvar Åsholt I august fikk Aetat ny ledelse. Yngvar Åsholt ble fungerende arbeidsdirektør. -Jeg kan love fortsatt fullt trykk i Aetat i året som kommer, sier Åsholt. Tidligere arbeidsdirektør Inger-Johanne Stokke går inn i interimsorganisasjonen for den nye arbeids- og velferdsetaten. Den nye arbeids- og velferdsetaten, som omfatter Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten i kommunene, skal være på plass fra andre halvår Fram til da er Aetat fullt operativ som organisasjon, og vil levere de samme tjenestene til sine brukere. -Vi står foran en reform vi har stor tro på, og som vil komme brukerne til gode. Samtidig er det viktig for oss å understreke at arbeidet med reformen ikke vil gå på bekostning av tilbudet til brukerne i året som kommer. Aetat er en veldrevet organisasjon og fullt forberedt på å takle både omstillingsarbeidet og den daglige driften, sier Åsholt. Endringer i ledelsen Ledelsen i Aetat blir forsterket med Terje Tønnessen som assisterende arbeidsdirektør. Tønnessen kommer fra stillingen som fylkesarbeidssjef i Telemark, og har også tidligere vært markedsdirektør i Aetat Arbeidsdirektoratet. Sven Ove Svensson blir ny leder i avdeling for Arbeidsmarkedsservice i Aetat Arbeidsdirektoratet. Han erstatter avdelingsdirektør Erik Oftedal som går inn i interimsorganisasjonen. Katrine Høysæter Larsen blir nestleder i avdelingen. Trond Ingebretsen går inn som direktør for forretningsutvikling i Aetats sekretariat for arbeidet med arbeids- og velferdsreformen. Ingebretsen hadde tidligere stilling som IKT-direktør. Tidligere arbeidsdirektør Inger-Johanne Stokke går inn i stilling som assisterende direktør i interimsorganisasjonen for den nye arbeids- og velferdsetaten. SV-fag gir best avkastning En ny dansk rapport viser at prioriteringen av teknikk og naturvitenskap ikke står i forhold til gevinsten for samfunnet, som er minst like høy for samfunnsvitenskap. De samfunnsvitenskapelige utdanningene gir den største økonomiske nettogevinsten av alle utdanningsgrupper i Danmark, rapporterer et regjeringsoppnevnt dansk utvalg. Tallene er hentet fra Det Økonomiske Råd, Danmarks mest prestisjetunge offisielle rådgiver. Rådet bygger sine analyser på human kapital-teorien, hvor human kapital inngår sammen med fysisk kapital og arbeidskraft som input i produksjonsprosessen. Datagrunnlaget er ti prosent av alle aktuelle dansker over en tiårsperiode. Den alminnelige diskusjonen gjør innovasjon og fremgang til noen tekniske begreper, og vårt mål er å vise noe annet, sier utvalgets formann Henrik Hassenkam til Forskerforum. Han trekker fram at samfunnsvitenskap koster atskillig mindre å undervise enn naturvitenskap mot danske kroner per år for en landbruksutdanning. Rapporten viser til godt kjøpmannskap, kulturforståelse og kreativitet som avgjørende for dansk konkurransekraft internasjonalt. Det å få et stadig mer komplisert samfunn til å fungere rasjonelt, effektivt og omsorgsfullt, er også en del av framskrittet og en del av mulighetene for å få tingene til å fungere globalt. Dette er samfunnsvitenskapelige kandidater i høy grad utdannet til, sier Hassenkam til Dagbladet Information. Utvalget ble nedsatt av vitenskapsminister Helge Sander i fjor sommer for å finne måter å skaffe flere samfunnsvitenskapelige kandidater jobb i privat sektor. Av Andreas Høy Knudsen Livsinntekt og privatøkonomisk avkastning i Danmark: Fagfelt Livsinntekt Nettogevinst Humaniora 9,0 millioner kr 5,3% Samfunnsvit. 11,7 millioner kr 33,7% Nat./tekn. fag 11,3 millioner kr 31,8 % Tidligere publisert i Forskerforum. 13

14 BOKTIPS BOKTIPS Perfekt innfallsvinkel En kort historie om nesten alt Naturfaga var alltid vanskelege, i grunnskulen, på vidaregåande. Eg må innrømme at eg alltid har hoppa over dei harde faga, matematikk, biologi, fysikk. Eg skjøna jo ingenting likevel! Så det måtte bli samfunnsvitenskap på meg. AV TROND FJØRTOFT Naturfag var synonymt med det å ikkje forstå, verken korleis dette kunne vere så komplisert, eller kvifor naturfaglæarane kunne leggje så liten innlevelse i formidlinga av stoffet. Eller å gjere det så uspennande, sjølv med innlevelse. Derfor blei det samfunnsfag på meg. Men redninga er nærare enn du trur, det er aldri for seint å snu. Tenk deg at du sit på eit fly, ser ut av vindauget og lurer på: Kvifor er det salt i havet, men ikkje i innsjøen der borte? Sidan du ikkje har noko fullgodt svar på det, tek du deg like gjerne fri frå jobb i tre-fire år og brukar tida til å skrive ei bok om alt det du ikkje veit om naturvitenskap. Jordas geologi og historie, til dømes. Einsteins relativitetsteori. Astronomoi. Biologi. Paleontologi. Kjemi. Utviklinga av homo sapiens. Det er akkurat det forfatteren av boka En kort historie om nesten alt har gjort. Bill Bryson oppdaga at han hadde gått gjennom halve livet utan å vite noko særleg om verda rundt seg, om atom, om geologi, om jordas utvikling. Og denne undringa har resultert i ei svært interessant og lett tilgjengeleg bok om sentrale felt innen naturfaga. Eg visste i grunnen ikkje noko, seier Bryson i forordet, eg blei gripen av ein stille og uvant trang til å vite litt om desse tinga, og til å forstå korleis folk fann ut av dei. Og særleg dette siste, korleis folk har undra seg, er eit berande element gjennom boka. For gjennom denne menneskelege tilnærmingsmåten så kan lesaren også bli med og la seg forundre. Astronomi, universet Det er ei tjukk bok Bryson har skrive. Om kor stor verda og universet er, og om kor små atom er. Eg trudde vel at vi hadde kome så langt i dag at vi kunne sjå atom. Men nei, det er enno ikkje mogleg. Men tjukkelsen på boka er ikkje uoverstigeleg; ein kan godt bruke litt tid på den, kapitla kan nemleg fint lesast for seg sjølve. Skrivemåten til Bryson er lett nok til det. I kapittelet om solsystemet illustrerer han eksempelvis kor stort det eigentleg er: Avstandene er slike at det ikke er mulig å tegne solsystemet i noen praktisk målestokk På et diagram over solsystemet i reell målestokk, hvor Jorden er redusert til størrelsen på en ert, vil Jupiter være 350 meter vekk og Neptun et par kilometer (og på størrelse med en bakterie, så du ville ikke kunne se den uansett). Det ligg ei fare i å skrive ei underhaldande bok om kompliserte naturvitskaplege emne, språket blir lett unøyaktig og flåsete. Artige formuleringar er kanskje ikkje alltid like morosame. Men Bryson går heldigvis ikkje i denne fella; han held seg med eit språk som beskriv historiene for korleis ulike menneske, med heilt menneskelege eigenskapar og av og til nokså alminnelege liv, har søkt svar på dei store spørsmåla. Eksempelvis søkte ein lenge svar på korleis stoffa rundt oss, også det vi ikkje kan sjå, kunne vere forbundne med kvarandre. Vi kan la oss fascinere av dei mange historiene om kjende og ukjende vitskapsmenn. Tidsspennet går frå 1500-talet og fram til vår tid. Til dømes ei av dei mange historiene om særingen og geniet Isaac Newton, som ein gong fann på å stikke ei nål inn i augehola si og rota litt rundt for å sjå kva som skjedde. Der har du ein verkeleg forskar! Kjemi I kapittelet om kjemi gjengir Bryson historia om korleis den svenske (fattige) farmasøyten Karl Scheel utan avansert utstyr oppdaga åtte grunnstoff: klor, fluor, mangan, barium, molygden, wolfram, nitrogen og oksygen. Han oppdata også mange kjemiske forbindelsar, men fekk ikkje æra for noko av dette. Scheeles store svakheit var at han insisterte på å smake lite grann av alt han arbeidde med. I 1786, bare førtitre år gammel, ble han funnet død ved arbeidsbenken sin omgitt av en haug med giftige kjemikalier; hvert av dem kunne alene har forårsaket det overraskende uttrykket i ansiktet hans. Om du legg ei jernplate i eit tomt bur, og den rustar, blir den då lettare eller tyngre? Ei av historiene i boka handlar om franskmannen Lavoisier, som viste at masse kan forandrast gjennom eit objekt som rustar, ved å ta til seg partiklar frå lufta og auke i vekt. Lavoisier blei for øvrig sjølv lettare då han miste hovudet, bokstavleg tala, under giljotinen i den franske revolusjon (han var også ein utspekulert skatteoppkrevjar). Det reint vitskaplege er altså knytt opp til menneska som fann det ut. Bryson 14

15 viser i desse og fleire tilfelle korleis forskarar opp gjennom dei siste hundreåra har gjort sine oppdagingar, for deretter å bli neglisjert. Har dette paralleller til vår informasjonsalder? Korte historier Bryson forklarar på ein fascinerande måte korleis atom er bygd opp, og kor viktig denne forståinga er for vår eksistens. Historiene bak kunnskapen om kjernefysikk er narrativ (forteljingar) som set seg, som ein huskar. Dette er eit pedagogisk grep som fungerer, som gjer dette nokså vanskelege stoffet tilgjengeleg; ja tilmed begripeleg for ein stakars samfunnsvitar. Ein blir klar over dei problema forskarane har stått overfor, både i sin søken etter å fastslå kor gamal jorda er, korleis kjemiske stoff reagerer med kvarandre, korleis liv oppstod og DNAet si betydning, for å nemne noko. Nokon må ha funne ut dette for første gong, og vi får ta del. Ikkje verst. I eit kapittel om geologi og platetektonikk, viser Bryson korleis kunnskapen om jordas indre er relativt ny. Begrepet om ei laus jordskorpe, om drivande plater, blei først endeleg etablert i Eg skjønar at folk kan vere opptekne av dinosaurar, men har aldri tenkt særleg på kva fossilar kan ha å bety for vår forståing av verda. Bryson endrar på dette. Med utgangspunkt i korleis liv slik vi kjenner det oppstod, og opp gjennom jordas 4.5 milliardar år lange historie (er det verkeleg 4.5 milliardar år? Utruleg!), viser han korleis ulike forskningsfelt heng saman. Han gir nye innfallsvinklar til korleis vi kan forstå at skapningar som dinosaurar har vekse fram over millionar av år, for deretter å bli utrydda. Sschkaaaboom! Så har ein enorm vulkan eller ein meteor eller noko slikt pjask teke livet av heile arten. Interessant er det også å få vite kor få fossilar vi eigentleg har å byggje vår viten på; korleis mange forhold må vere oppfylt for å gjere organismer (som i 99.9 prosent av tilfella blir fortært eller brotne ned) om til fossilar. Han synleggjer det faktum at vi veit lite om dei første virveldyra på land dei første landdyra vi som homo sapiens har utvikla oss frå, og at dette delvis også skuldast mangel på fossiler. N=litt for få, med andre ord. Liv har oppstått og levd over kriser i Jordas historie som ørsmå mikroorganismer, bakterier. Og med livets iboende kraft som utgangspunkt dreg han linjene frå lav som kan vekse på stein (kombinasjon mellom sopp og alge), til virveldyr, til det vi kjenner som neandertalarar, homo erectus og homo sapiens. Og heile tida blir vi bevisstgjort det enorme tidsspennet dette har foregått i, millionar av år. BOKTIPS Kor lite vi veit Ja, eg hoppa lett over naturfaga og valgte samfunnsvitskap. Artig det. Men jaggu har eg gått glipp av noko her. Ei lita privat spørjeundersøkjing blant tidlegare studievener (samfunnsvitarar heile gjengen) fortel meg at eg ikkje er åleine om å vere nokså lite orientert innan naturvitskapen. Men ved å lese denne boka har du ein sjanse til å ta att det forsømde, og i så fall har du gjort det til ei felles sak mellom deg og Bill Bryson. Han viser også kor lite vi eigentleg veit om det som har foregått før oss, gjennom millionar av år. Du skal være streng naturfaglærar eller surmaga spesialist for å påstå at Bryson fer for lett over vanskelege tema. Det er innfallsvinkelen som er det geniale her: ein lekmann som driv forskningsformidling. Han gir lesaren dei store linjene, med nok detaljar, men utan å la detaljane trøtte. Han har skrive ei fengjande bok, som sporar til ny lesing innanfor mange fagfelt. At Bill Bryson i 2004 ble tildelt Aventis-prisen (The Royal Society, London) er heilt på sin plass. Denne boka fortener eit breitt publikum. Bill Bryson:En kort historie om nesten alt A Short History of Nearly Everything Oversatt av Øyvor Dalan Vik Gyldendal 15

16 MEDLEMSFORDELER Foreningsgruppeliv ditt førstevalg på livsforsikring Mange av Samfunnsviternes medlemmer har valgt Samfunnsviterforsikringen som sin leverandør av skadeforsikringer. Dette er vi selvsagt veldig fornøyd med og tilslutningen signaliserer at vi leverer høy kvalitet til gunstige premier. AV ANDREAS SKAUGEN, MARKEDSSJEF VITAL SKADE AS Samfunnsviternes fagforening er opptatt av din trygghet og forutsigbarhet. Derfor finner vi i Samfunnsviterforsikringen det naturlig å stille deg følgende spørsmål: Har du sikret deg selv og dine etterlatte hvis noe uforutsett skulle skje med deg eller din ektefelle/samboer? Dersom husstandens inntekt reduseres eller uteblir som følge av dødsfall eller uførhet, tror mange at de har tilstrekkelig forsikring gjennom jobben, eller at det offentlige gir tilstrekkelig støtte. Mange har gode ordninger og det offentlige bidrar med noe, men langt fra nok i de fleste tilfeller. Det beste du kan gjøre er selv å sørge for økonomisk trygghet. I den anledning ønsker vi i Samfunnsviterforsikringen i tiden fremover å fokusere på Foreningsgruppeliv, markedets kanskje beste tilbud på livsforsikring. Foreningsgruppeliv er en kollektiv ordning for deg som medlem av Samfunnsviterne. Forsikringen kan også tegnes på din ektefelle/samboer i tillegg til deg selv. Forsikringssummen utbetales som en engangserstatning ved død og uførhet uansett årsak, tid og sted. Mange har allerede spart tusenvis av kroner ved å etablere denne forsikringen til fordel for individuell livsforsikring. Som et eksempel kan nevnes at en 35-åring sparer over 4000 kroner ved kjøp av dødsrisiko og uførekapital (forsikringssum på kr ), ved å velge Foreningsgruppeliv fremfor en individuell løsning. Dette er penger å ta med seg. Foreningruppeliv kan også erstatte tradisjonell gjelds- eller kontoforsikring. som er sendt alle medlemmer i Samfunnsviterne, og som du kanskje allerede har mottatt i posten. Brosjyren gir en enkel og oversiktlig produktbeskrivelse, informerer om premietabeller samt spørsmål og svar som er relevante for de fleste av oss. Du finner i tillegg flere interessante premiesammenligninger i tillegg til det nevnte eksempel. Erfaringer og tilbakemeldinger tilsier at du ikke bør etablere livsforsikring uten å ha vurdert Foreningsgruppeliv. Ønsker du en gjennomgang av ditt forsikringsbehov kontakter du Samfunnsviterforsikringen via telefon eller via e-post samfviternes. der du møter våre rådgivere som kjenner avtalen. Samfunnsviterforsikringen leveres av Vital Skade AS. For deg som ikke har tegnet denne forsikringen, anbefaler vi å sette av litt tid til å studere vår brosjyre 16

17 MEDLEMSKAP Overgang til innbetaling av medlemskontingent via AvtaleGiro Samfunnsviternes fagforening vil fra 1.januar 2006 legge om til AvtaleGiro som betalingsform for medlemskontingenten. Dagens ordning med trekk i lønn fra arbeidsgiver vil bli avviklet fra samme dato. Det som skal til er at du varsler banken din, og det med vår hjelp. I tillegg lokker vi med premier for dem som inngår AvtaleGiro. I uke 39 sendes det ut brev til alle medlemmer, brevet inneholder informasjon om overgangen, avtaleskjema for betaling av medlemskontingent via AvtaleGiro, og ferdigfrankert svarkonvolutt. Vi håper du vil finne den nye ordningen enkel og praktisk. sendes månedlig til Samfunnsviterne per post. Hvert medlem sin kontingentinnbetaling må kontrolleres og føres manuelt i organisasjonens medlems- og regnskapssystem. I tillegg påløper det ytterligere arbeid ved stopp og oppretting av nytt lønnstrekk for medlemmer som bytter arbeidsgiver. Dette er arbeidsressurser vi gjerne vil benytte til aktiviteter som gir mer verdi for deg som medlem. Vinn premier! Alle medlemmer som er registrert med Avtale- Giro per 1. januar 2006 er med i trekningen av flotte premier, blant annet 25 stk gavekort à kr 500 Vi innfører AvtaleGiro med 6 faktureringer i året, for deg som er vant til å trekke kontingenten via lønnsutbetaling hver måned vil dette bety at du nå vil trekkes fra konto annenhver måned med forfallsdato den tjuende. Dersom du ikke ønsker å opprette AvtaleGiro vil du få tilsendt en giroblankett to ganger i året (januar/ juli), med halvårlig kontingentinnbetaling. Hvorfor går vi over til AvtaleGiro? Hovedtyngden (80 %) av Samfunnsviternes medlemmer betaler medlemskontingent via lønnstrekk, og av dette følger det mye arbeid. Lønnstrekk fra over 500 ulike arbeidssteder Hvordan avvikles dagens ordning med lønnstrekk? Samfunnsviternes sekretariat vil kontakte hver enkelt lønnsutbetaler hvor vi har medlemmer og informere om at lønnstrekk av fagforeningskontingent for Samfunnsviternes medlemmer opphører f.o.m. 1. januar Dette vil vi gjøre i god tid før julestria og årsskiftet. AvtaleGiro kommer snart til en postkasse nær deg! Betalingsforsikring nytt tilbud til våre medlemmer fra Vital Vital tilbyr nå Betalingsforsikring til Samfunnsviternes medlemmer. Betalingsforsikring fungerer som en forsikringsordning dersom du skulle være uheldig og komme i en situasjon der det blir vanskelig å betjene månedlige utgifter. Ved å tegne Betalingsforsikring kan du nå forsikre din private økonomi mot uforutsette omstendigheter som arbeidsledighet, permittering, ulykke og sykdom. Forsikringen innebærer at du får en månedlig utbetaling ved sykemelding, arbeidsledighet/permittering utover 30 dager på opptil kr ,-. Er du interessert i å tegne Betalingsforsikring, eller ønsker du å høre mer, kan du ringe Samfunnsviterforsikringen på , Medlemsrådgiveren på eller se på for mer informasjon. 17

18 18 - Bruk av PowerPoint og de andre hjelpemidlene du nevner har blitt en helt selvfølgelig og vesentlig ingrediens på møter, kurs og konferanser de siste årene. Men hva gjør denne kommunikasjonsformen med hvordan vi kommuniserer og med det vi ønsker å formidle? Dette er et av spørsmålene forsker Erik Henningsen stiller i sitt studie. På bildet illustrerer Melaas, fra firmaet Sølvpilen, hvordan de systematiserer kunnskap.

19 ARBEIDSLIV Virkelighetsbeskrivelser eller besvergelser? I dagens arbeidsliv får stikkord og stikkordslister i større og større grad en selvstendig rolle som virkelighetsbeskrivelse, mens utfyllende beskrivelser og resonnementer nedtones. TEKST OG FOTO KARI-ANNE ULFSNES PowerPoint ødelegger, dominerer og trivialiserer innholdet det er ment å formidle, tordnet Yale-professor Edward R. Tufte i ukebrevet Mandag Morgen og Dagbladet i august. Det anslås at det holdes omtrent 20 til 30 millioner presentasjoner daglig med støtte fra programmet, verden over. Hva slags fenomen er egentlig dette? Erik Henningsen, stipendiat ved Sosialantropologisk institutt på Universitetet i Oslo beskriver det som en punktgjøring av verden. Henningsen velger en mer avdempet og beskrivende tilnærming når Samfunnsviteren ber han utdype hva slags fenomen Tufte raser over. Han forteller at han fattet interesse for bruken av presentasjonsverktøy som PowerPoint, men også enklere hjelpemidler som whiteboards, flipcharts og post-it-lapper, i forbindelse med en studie av organisasjonskonsulenter. Med uttrykket PowerPoint-epistemologien ønsker han å peke på tendensen til at ulike virksomheter knyttet til kunnskapsproduksjon baseres på en forståelse av at vi kan tilegne oss kunnskap gjennom stikkord og punktlister. Denne punktgjøringen av verden er et framtredende trekk ved organisasjonskonsulenters virksomhet, og har bredt seg ut til de fleste deler av arbeidslivet, også til utdanning og forskning, forteller Henningsen. PowerPoint, whiteboards og flipcharts I et og et halvt år har Henningsen drevet deltakende observasjon i prosesser knyttet til lederutvikling, strategiarbeid og teambuilding. Prosjektet inngår i forskningsprogrammet Transnational Flow of Concepts and Substances. Det belyser ulike former for globaliseringsprosesser gjennom antropologiske tilnærminger. - Organisasjonskonsulenter er en type aktører som bidrar aktivt til globaliseringsprosesser, gjennom deres formidling av managementideer, sier Henningsen. Henningsen har fulgt organisasjonskonsulenter på jobb, og ble etter hvert også interessert i måten de kommuniserte på. Når konsulentene hadde faglige samtaler, for eksempel som en del av forberedelsene til et prosjekt, syntes hjelpemidler som PowerPoint, whiteboards og flipcharts uunnværlige. - Jeg deltok også på det som kalles strategiworkshops. De kunne for eksempel gå ut på at konsulentene hjalp ansatte i en bedrift med å produsere beskrivelser av bedriftens markedsarena eller av de ulike aktiva bedriften er i besittelse av. Under slike workshops ble gjerne veggene i seminarrommet etter hvert dekket av flipcharts fylt med gule post-it-lapper. Foredrag og annen kunnskapsformidling overfor kunder hadde med få unntak form av PowerPointpresentasjoner, forteller han videre. Kunnskap i kulepunkter - Felles for alle disse praksisene er at man kommuniserer ved hjelp av kulepunkter. Beskrivelsene av verden som konstrueres og framsettes i disse sammenhengene har nesten alltid form av lister av slike punkter. Eventuelt presenteres de også ved hjelp av sirkler, bokser eller pyramider. - Bruk av PowerPoint og de andre hjelpemidlene du nevner har blitt en helt selvfølgelig og vesentlig ingrediens på møter, kurs og konferanser de siste årene. Men hva gjør denne kommunikasjonsformen med hvordan vi kommuniserer og med det vi ønsker å formidle? - Kulepunkter kan fungere som stikkord, dvs. som 19

20 ARBEIDSLIV en form for påminnelser om og understrekninger av de ulike leddene i et mer omfattende resonnement. I så fall betraktes de som en sekundær og ufullstendig del av budskapet. Det egentlige budskapet er det som framføres av taleren, eller eventuelt kombinasjonen av det muntlig framførte resonnementet og de visualiserte kulepunktene. Men etter å ha deltatt på ulike seminarer, workshops og lignende i regi av organisasjonskonsulenter er imidlertid mitt inntrykk at disse aktivitetene ofte forutsetter at folk forholder seg til kulepunkter som selvstendige utsagn snarere enn som stikkord. - Ofte vil foredragsholderen begrense det muntlige bidraget i presentasjonen til en opplesing av innholdet i plansjene. Innholdet i plansjene blir således å betrakte som det primære budskapet i en presentasjon, sier Henningsen. En slik selvstendiggjøring av kulepunkter kommer ikke bare til uttrykk i foredragssituasjoner. PowerPointverktøyet brukes etter hvert også i produksjonen av dokumentasjons- og beslutningsdokumenter. Flere og flere firmaer produserer for eksempel rapporter som i hovedsak består av PowerPoint-presentasjoner. Et ekstremt uttrykk for denne tendensen finner en i enkelte bøker innenfor management-sjangeren hvor innholdet i hovedsak har form av PowerPoint-plansjer, snarere enn tradisjonell fagprosa. - Resultatet er en kommunikasjonsform hvor beskrivelser og logiske resonnementer nedtones til fordel for navngivelser av fenomenene man er opptatt av kulepunkter består ofte nettopp bare av et navn eller en ufullstendig setning, sier Henningsen. Henningsen har blant annet gått til filosofien for å forstå hva dette handler om. - I følge Kripke kan et navn aldri kan reduseres til en bestemt beskrivelse av et fenomen. Som et uttrykk er navnet mindre gjennomsiktig og mer mystisk kunne man si med henblikk på referansen, enn hva som er tilfellet med den bestemte beskrivelsen, forklarer han. - Vi kan tenke oss motesyklusen til managementideer langs disse linjene. I oppblomstringsfasen av en managementide tiltrekker den seg oppmerksomhet i kraft av å fungere som et navn. Det er noe mystisk og ennå-ikke-helt-forstått ved den. Etter hvert som ideen alminneligjøres, og navnet går over til å fungere som en beskrivelse, taper den noe av denne tiltrekningskraften. Friksjonsfritt, entydig og objektivt Henningsen mener at denne kommunikasjonsformen medvirker til globaliseringsprosesser innenfor dette kunnskapsfeltet. Avkontekstualiseringen av kunnskap, og den relativt løse logiske strukturen punktkommunikasjonen legger til rette for, bidrar til en mer friksjonsfri flyt av ideer over kulturelle grenser. Det vanskelig å fremstå som selvmotsigende i en Power Point presentasjon. - Når denne ambisjonen drives til sin ytterlighet, noe PowerPoint-teknologien nettopp inviterer til, sitter man igjen med en kommunikasjon som består av resiteringer av navn, en kommunikasjonsform som kanskje mest av alt minner om den rituelle besvergelsen, hevder Henningsen. Henningsen har inntrykk av at denne kommunikasjonsformen raskt har blitt noe vi tar for gitt. Samtidig har han opplevd at konsulentene og deres kunder har reflekterte tanker om denne måten å kommunisere på når han tar den opp som tema. Han påpeker at noe av det som er tiltrekkende ved denne kommunikasjonsformen er at den i motsetning til en mer akademisk kommunikasjonsform gjør budskapet umiddelbart tilgjengelig og forståelig for svært mange. - Når kunnskapen formidles i stikkord og lister fremtrer den også som mer objektiv, håndterbar og anvendbar. Slik imøtekommer denne kommunikasjonsformen også krav til effektivitet. Samtidig ser de at de risikerer at noe går tapt og at de kan skape for store forenklinger. Forøvrig oppgir alle at de synes det er greiest og mest praktisk å følge normen. Ellers er det jo svært tidsbesparende å levere en PowerPoint-presentasjon fremfor en rapport, og dette hjelpemiddelet gjør det også lettere å lage foredrag. En rituell besvergelse Sosiologen Scott Lash hevder i boka Critique of information at dagens samfunn preges av en informasjonaliseringsprosess. Med dette begrepet ønsker han å beskrive tendensen til at budskap komprimeres. Slike prosesser, hevder Lash, drives fram av høyst rasjonelle motiver, som informasjonsflyt og kommersialisering. Men samtidig kan de gi seg irrasjonelle utslag i form av for eksempel informasjonsopphopning. - Noe lignende kan sies å gi seg til uttrykk i bruken av PowerPoint, mener Henningsen. - En av de viktigste motivasjonene som ligger til grunn for denne kommunikasjonsformen er ønsket om å drive effektiv og tydelig kommunikasjon. Når denne ambisjonen drives til sin ytterlighet, noe PowerPointteknologien nettopp inviterer til, sitter man igjen med en kommunikasjon som består av resiteringer av navn, en kommunikasjonsform som kanskje mest av alt minner om den rituelle besvergelsen. 20

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Refleksjonar over ein velmeinande men kanskje litt skeivt utforma helsepolitikk. Nils Aarsæther UiT - Folkehelsesamling Østfold 150512

Refleksjonar over ein velmeinande men kanskje litt skeivt utforma helsepolitikk. Nils Aarsæther UiT - Folkehelsesamling Østfold 150512 Refleksjonar over ein velmeinande men kanskje litt skeivt utforma helsepolitikk Eigen bakgrunn for framstillinga Fagleg bakgrunn i sosiologi, statsvitskap, samfunnsplanlegging Lang fartstid i yrkesliv,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult Eksamen 21.05.2015 NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne Sult Nynorsk/bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel Bruk

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Sosialdemokratiet i dag?

Sosialdemokratiet i dag? Sosialdemokratiet i dag? Georg Arnestad Møtet med pensjonistgruppa i Sogn og Fjordane Ap 4.11.2010 Sosialdemokratiet i dag? Om GA: fou-byråkrat, skribent, spaltist, (sofa)raddis, passiv og (nesten alltid)

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.11.2011 REA3028 Matematikk S2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Innst. S. nr. 35. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 8:76 (2003-2004)

Innst. S. nr. 35. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 8:76 (2003-2004) Innst. S. nr. 35 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 8:76 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Møtebok for Valstyret

Møtebok for Valstyret Møtedato: 04.09.2014 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 09:00 Møtebok for Valstyret Møtedeltakarar Parti Rolle Jon Askeland SP Utvalsleiar Ann Christin Hoen AP Nestleiar Frode Hervik V Medlem Silje Namtvedt

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare.

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. 1 Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007 Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. Eg skal på den korte tida eg har fått til disposisjon seie litt

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21)

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Ektefellar som har vore separert ved bevilling i eitt år, kan søkje Fylkesmannen om løyve til skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet.

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer