Ås kommune. Årsmelding Moer sykehjem ble ferdigstilt i desember Ås kommune - Miljø, mangfold og muligheter

Transkript

1 Ås kommune Årsmelding 2007 Moer sykehjem ble ferdigstilt i desember 2007 Ås kommune - Miljø, mangfold og muligheter

2 INNHOLD 1 INNLEDNING FELLES FORUTSETNINGER OG UTFORDRINGER Økonomisk analyse Befolkningsutvikling Felles målkart FOKUSOMRÅDE SAMFUNN Målkart for fokusområde samfunn Levende lokalsamfunn Godt oppvekstmiljø Sikre naturmiljø for fremtidige generasjoner FOKUSOMRÅDE BRUKERE Målkart for fokusområde brukere Barn og unge Voksne Tjenester for alle FOKUSOMRÅDE ØKONOMI Målkart for fokusområde økonomi Effektiv ressursbruk og tjenesteproduksjon God økonomistyring Langsiktig forvaltning av kommunens kapital FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDERE Målkart for fokusområde medarbeidere Godt arbeidsmiljø God ledelse Kompetente medarbeidere Fleksibel organisasjon Effektive og anvendbare støttesystemer og verktøy...59 VEDLEGG

3 1 INNLEDNING Årsmeldingen er en tilbakerapportering på målsettinger i vedtatt handlingsprogram og økonomiplan. Den beskriver status for år Årsmeldingen er bygd opp etter samme struktur som handlingsprogram I årsmeldingen rapporteres det på følgende: Fokusområdene samfunn, brukere, økonomi og medarbeidere Oppfølging av vedtak Planoversikt Kommunens økonomiske situasjon Kommunesektoren har fått tilført betydelige beløp de siste årene. Imidlertid må økningen kunne sies å være oversolgt fra statens side blant annet som følge av sterk befolkningsvekst med tilhørende økt utgiftsbehov. I tillegg opplever Ås kommune at inntektene ikke har økt så mye som for kommunesektoren generelt blant annet ved at skatteinntektene målt pr. innbygger ikke har hatt samme vekst som for landsgjennomsnittet. Ås kommune har i flere år effektivisert tjenestene for å utnytte ressursene best mulig og sikre tjenestetilbudet. Innsparinger som er blitt vedtatt i handlingsprogram og økonomiplan har i all hovedsak blitt realisert. Imidlertid har man måttet konstatere ved de siste års rulleringer at de økonomiske rammebetingelsene har blitt dårligere siden forrige rullering. Kommunen har derfor fortsatt en betydelig utfordring med å tilpasse drift og investering til et nivå som samsvarer med de økonomiske rammebetingelsene. Den økonomiske analysen for 2007 viser imidlertid at vi er på rett vei. Ås kommune har lykkes å gjøre innsparinger gjennom god økonomistyring. Tidligere har utgiftsnivået vært høyere enn for gjennomsnittet av de andre kommunene i Follo og Akershus, men utgiftsnivået ser nå ut til å være litt lavere. Imidlertid har Ås kommune er gjeldsbelastning som er større, og et inntektsnivå som er lavere enn for disse kommunegruppene. Dette betyr at Ås kommune må ha en del lavere utgiftsnivå enn andre kommuner i Follo og Akershus i tiden framover. Betydelig befolkningsvekst I 2007 har befolkningen økt med 3 % eller 451 personer. Det er en betydelig økning sammenliknet med tidligere år. Kommunen hadde den største befolkningstilveksten av alle Follokomunene. Dette får konsekvenser for etterspørselen etter de ulike tjenestetilbudene. Kapasiteten i barnehagene og skolene har i 2007 vært god, men for eldre som er 80 år eller mer, har kapasiteten vært knapp på høsten i perioder. Kommuneplanen er vedtatt Kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret i juni. Planen omfatter en samfunnsdel med mål for utviklingen av kommunen, og en arealdel for forvaltning av arealer og andre naturressurser. Kommuneplanen legger klare føringer på hvilke mål kommunen skal styres etter de nærmeste årene. Målene i kommuneplanen følges opp og gjøres mer operative i handlingsprogrammet. Grønn energikommune I juli utpekte kommunal- og regionalminister Åslaug Haga Ås kommune som Grønn energikommune. Ås blir dermed en av 22 kommuner som deltar i dette prosjektet. I sin begrunnelse 3

4 for å utpeke Ås som grønn energikommune framhevet statsråden samarbeidet med Universitet for miljø og biovitenskap om utvikling av bioenergi som energikilde. Kommunene som er valgt ut, skal satse på energieffektivisering, fornybar energi og å få ned klimagassutslippene i sin kommune. Kommunene skal utvikle klimaarbeidet sitt videre og være et forbilde for andre kommuner. Det er etablert 5 klimanettverk i Norge. I Sør-Norge er nettverket Ås, Re, Lier og Ringerike. Kommunal- og regionaldepartementet har avsatt 30 millioner kroner til prosjektet. Strategisk næringsplan for Follo Strategisk næringsplan for Follo ( ble vedtatt i ordførermøtet i mai og sendt til behandling i alle Follokommunene. Den ble vedtatt i kommunestyret i Ås i september. Med denne planen er grunnlaget for en felles innsats i næringsutviklingen i Follo lagt mellom offentlig sektor, bedrifter og FoUmiljøene. Strategisk næringsplan for Follo vil være et viktig grunnlag i arbeidet med en næringspolitisk handlingsplan for Ås. Søråsteigen barnehage Søråsteigen barnehage åpnet som planlagt i august med plass til ca 100 barn og med dette tilbudet har kommunen fått 50 nye barnehageplasser. 4

5 2 FELLES FORUTSETNINGER OG UTFORDRINGER 2.1 Økonomisk analyse Netto driftsresultat lavere enn fylkesmannens anbefalinger 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % Netto driftsresultat - i prosent av driftsinntektene Netto driftsresultat korrigert - i prosent av driftsinntektene 1,0 % 0,0 % Figur 1: Netto driftsresultat og netto driftsresultat korrigert de fire siste årene for Ås kommune. Netto driftsresultat regnes ofte som den viktigste indikatoren for kommunens økonomi. Netto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter, fratrukket netto renteutgifter og avdrag. Netto driftsresultat viser hvor mye som er igjen for å investere eller bygge opp reserver. Det er denne indikatoren som sier noe om handlefriheten til en kommune. I brev fra fylkesmannen, jf. økonomiplanen , anbefales det et netto driftsresultat på mellom 3-5 prosent. For 2007 er netto driftsresultat 2,1 prosent. Figuren viser at netto driftsresultat er lavere i 2007 enn 2006, men høyere enn i 2005 og De siste årene har netto driftsresultat vært påvirket av flere forhold som gjør det vanskeligere å sammenligne resultatet fra et år til et annet. For å få et bedre uttrykk for hvordan netto driftsresultat faktisk har utviklet seg de fire siste årene er det i figur 1 korrigert for følgende i begrepet netto driftsresultat korrigert : Momskompensasjonsinntekter knyttet til investeringsprosjekter. Som følge av høyt investeringsnivå i 2007 og 2006 har driftsinntektene fra kompensasjonsordningen vært vesentlig større enn trekket i rammetilskuddet. Høye momskompensasjonsinntekter bidrar til å gi et mer positivt inntrykk av handlefriheten enn det den faktiske situasjonen tilsier. I figur 1 er disse inntektene satt lik trekket i rammetilskuddet. Innbetalingen av pensjonspremien har vært høyere enn pensjonskostnaden de fire siste årene. For 2007 var innbetalingen spesielt høy. Premieavviket som er differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad utgiftsføres over ett år i Ås kommune, mens mange andre kommuner fører det over 15 år. Når pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden bidrar dette til å gi et mer negativt inntrykk av handlefriheten. I figur 1 er utgiftsføringen av premieavviket utelatt. For 2006 og 2007 har det vært relativt store nettoavsetninger til bundne fond. Dette er midler som bare kan brukes innen bestemte formål. Nettoavsetning til bundne fond bidrar 5

6 det til å gi et mer positivt inntrykk av handlefriheten. I figur 1 er nettoavsetningen til bundne fond satt lik null. For 2007 er netto driftsresultat korrigert 0,7 prosent av driftsinntektene, dvs. 1,4 prosentpoeng lavere enn netto driftsresultat uten korrigeringer. Figuren viser at netto driftsresultat korrigert er lavere i 2007 enn de to foregående årene. Oversikten nedenfor viser at netto driftsresultat for Ås kommune er høyere enn for andre kommuner i Follo, men lavere enn for Akershus. Tallene for Follo og Akershus er gjennomsnittstall, og det er betydelige forskjeller mellom de ulike kommunene. Ås kommune Andre Follo-kommuner Gjennomsnitt for Akershus 2,1 prosent 1,3 prosent 3,3 prosent Økonomistyringen samlet sett var bra Sum etatene Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Helse og sosial Teknikk og miljø Figur 2: Avviket den enkelte etat har mellom regnskap og revidert budsjett Totalt sett er det et merforbruk på etatene med 3,7 mill. kroner. Sett opp mot de totale driftsutgiftene for etatene utgjør dette merforbruket 0,5 prosent. Av figuren fremkommer sentraladministrasjonen med et merforbruk på 11,9 mill. kroner. Dette skyldes føring av premieavviket, og er i hovedsak knyttet til at Storebrand innkalte en premie som ble betydelig høyere enn det som ble lagt til grunn ved budsjettreguleringen høsten Korrigerer man for avviket på pensjon har sentraladministrasjonen et forbruk tilsvarende det budsjetterte. Oppvekst og kultur har et mindreforbruk på 8,5 mill. kroner. Av dette beløpet er 4,8 mill. kroner knyttet til skjønnsmidler barnehager. Tidligere år er slike beløp satt av på bundet driftsfond og har redusert mindreforbruket tilsvarende. Fra statens side kom det en ny presi- 6

7 sering på slutten av 2007 om hvilke midler som må settes av på bundet driftsfond. Den nye presiseringen medførte at det ikke ble satt av skjønnsmidler til bundet driftsfond i I tillegg skyldes mindreforbruket for en stor del at det har vært vanskelig å få satt inn vikarer ved sykdom, slik at etaten har fått store sykepengeinntekter uten at vikarer er benyttet. Helse og sosial har et forbruk omtrent tilsvarende det budsjetterte, men også denne etaten har fått inn sykepengeinntekter uten at vikarer er blitt satt inn. Når etaten likevel ikke framstår med et mindreforbruk skyldes det at enheten for sosial og barnevern har et merforbruk på 1,5 mill. kroner. Teknikk og miljø har et merforbruk på 0,2 mill. kroner. Bak dette tallet ligger det et merforbruk under eiendomsavdelingen på 2,2 mill. kroner. Dette merforbruket utlignes i all hovedsak av mindreforbruk på de andre enhetene, og da først og fremst enheten for bygning, regulering og oppmåling. For inntekter og utgifter som føres under felles område er nettoinntektene 9,9 mill. kroner mindre enn budsjettert. Av dette beløpet er inntektene fra skatt og rammetilskudd 6,3 mill. kroner mindre enn budsjettert. Det budsjetterte beløp var basert på inntektene til og med 3. kvartal. Imidlertid gav 4. kvartal inntekter som var vesentlig lavere enn forventet. Resterende avvik på 3,6 mill. kroner er i hovedsak knyttet til lavere momskompensasjonsinntekter fra investeringsprosjekter, men som vil komme på et senere tidspunkt. Avkastningen for e-verksmidlene var 5,2 prosent Ås kommune plasserte 170 mill. kroner i aktiv kapitalforvaltning etter salget av e-verket. I tillegg kommer midler avsatt på bufferfond som pr var 16,2 mill. kroner. Samlet avkastning for midlene var 5,2 prosent i E-verksmidlene har nå blitt forvaltet i sju år. Gjennomsnittlig avkastning i denne perioden har vært 8 prosent pr. år. En alternativ plassering ville være å nedbetale lån. Gjennomsnittlig avkastning de siste fire år har vært 3 prosentpoeng høyere enn rentenivået på kommunens låneportefølje. For 2007 har avkastningen vært ett prosentpoeng høyere enn rentenivået på kommunens låneportefølje. Oversikten nedenfor viser at 84 prosent av midlene var plassert i rentemarkedet pr Aksjer*) 16 prosent Obligasjoner/pengemarked 76 prosent Bufferfond 8 prosent *) Halvparten av aksjeplasseringen var i utlandet Figur 3 viser at avkastningen av e-verksmidlene svinger en del selv om aksjeandelen er lav. Det er avsatt midler for å ha en buffer ved år med dårlig avkastning. En viktig presisering er imidlertid at av bufferfondet på 16,2 mill kroner er bare 8 mill avsatt på disposisjonsfond. Det er normalt bare disse midlene som kan brukes i driftsregnskapet. Budsjettert avkastning i perioden er 12,5 mill kroner pr år. Et år med en avkastning som i 2002 betyr at vi ikke har tilstrekkelig midler til å dekke dette. 7

8 Figur 3: Avkastningen av e-verksmidlene i prosent pr år fra Fortsatt høyt investeringsnivå Figur 4: Investeringer målt i prosent av driftsinntektene de fire siste årene for Ås kommune. Ås kommune har hatt et betydelig investeringsnivå de siste årene sammenlignet med andre kommuner i Follo og Akershus. Figuren viser at 2007 er året med høyeste investeringsutgiftene i perioden. Nytt sykehjem står for om lag 73 % av investeringsutgiftene: Oversikten nedenfor viser at investeringsnivået i 2007 var vesentlig høyere enn både gjennomsnittet av de andre kommunene i Follo og Akershus. Ås kommune Andre Follo-kommuner Gjennomsnitt for Akershus 27 prosent 15 prosent 15 prosent 8

9 Stor økning i lånegjeld Figur 5: Utviklingen for kommunens langsiktige lånegjeld ekskl. start/formidlingslån i prosent av driftsinntektene de fire siste årene. Lavt netto driftsresultat fører til lav egenfinansiering av investeringer. Kommunen har derfor de siste årene lånefinansiert mye av investeringene, noe som har ført til at lånegjelden i løpet av de fire siste årene har økt fra 523 mill. kroner til 868 mill. kroner. Økningen i 2007 var på 174 mill. kroner, og lånegjelden utgjør nå 120 % av driftsinntektene. Av lånegjelden er 293 mill kroner knyttet til låneopptak for selvfinansierende prosjekter. Dette er prosjekter hvor kommunens renteutgifter er utlignet ved at de motsvares av inntekter fra tilskudd eller avgifter. Pr var andelen fastrente for lån eksl selvfinansierende prosjekter 53 %. I henhold til reglement for finansforvaltning, jf k-sak 3/04, skal andelen på fastrente ligge i intervallet 20-80%. E-verksmidlene bidrar til at Ås kommune har en betydelig arbeidskapital som kan sees opp mot total lånegjeld. Oversikten nedenfor viser lånegjeld minus arbeidskapital i prosent av driftsinntektene i Ås kommune Andre Follo-kommuner Gjennomsnitt for Akershus 89 prosent 60 prosent 49 prosent Tabellen sier noe om den faktiske gjeldsbelastningen til kommunen når det tas hensyn til arbeidskapitalen. Jo lavere tallet er desto bedre vil situasjonen for kommunen være. Ås ligger høyere enn gjennomsnittet både for de andre kommunene i Follo og Akershus. I lånegjeld inngår også selvfinansierende prosjekter - prosjekter som helt eller delvis dekkes ved brukerbetaling /tilskudd. Det finnes ikke tall på hva dette utgjør hos andre kommuner, men det antas at en korrigering for dette ville medføre at Ås kommunes andel lånegjeld ville nærme seg de andre noe. 9

10 2.1.6 Ås kommune på rett vei i forhold til utgiftsnivå Ås Follo Akershus Netto driftsutgifter per innbygger korrigert (2006) Netto driftsutgifter per innbygger korrigert (2007) Figur 6 viser netto driftsutgifter pr. innbygger i Ås og gjennomsnitt for andre kommuner i Follo og Akershus. I figur 6 er netto driftsutgifter pr innbygger korrigert for at kommunene har ulike utgiftsbehov. Det er også korrigert for momskompensasjonsinntekter generert i investeringsregnskapet. Figuren viser at Ås kommune hadde netto driftsutgifter pr. innbygger i 2007 som var litt lavere enn gjennomsnittet for de andre kommunene i Follo og Akershus. Differansen mellom Ås og de andre kommunene i Follo var om lag 500 kroner pr. innbygger, mens den var om lag 250 kroner til Akershus. I 2006 var utgiftsnivåene om lag på samme nivå. Tidligere år har Ås kommune hatt et utgiftsnivå som har vært høyere enn i Follo og Akershus. Utviklingen i utgiftsnivået sammenholdt med de andre kommunene er i tråd med de innsparingstiltakene som er blitt gjennomført i løpet av 2006 og Selv om Ås kommune nå ser ut til å ha et utgiftsnivå som er litt i underkant av andre kommuner i Follo og Akershus, må denne forskjellen økes ytterligere. Skatteinntektene pr. innbygger i Ås var 97,5 prosent av landsgjennomsnittet i Dette er en reduksjon på 1,4 prosentpoeng i forhold til Tilsvarende nedgang finner man i andre kommuner i Follo og Akershus. Imidlertid ligger nivået på skatteinntektene pr. innbygger vesentlig over for disse to kommunegruppene, jf. oversikten nedenfor. Ås kommune Andre Follo-kommuner Gjennomsnitt for Akershus 97,5 prosent 108,2 prosent 121,0 prosent I Akershus er det fire kommuner med folketall og skatteinntekter pr. innbygger på nivå med Ås kommune: Vestby, Nesodden, Sørum og Rælingen. Alle disse fire kommunene hadde et utgiftsnivå i 2007 som var lavere enn i Ås. I gjennomsnitt lå utgiftsnivået 4 prosent lavere. Den økonomiske analysen for 2007 viser imidlertid at Ås kommune er på rett vei. Kommunen har lykkes i å gjøre innsparinger, og utgiftsnivået er nå litt lavere enn i resten av Follo og Akershus. Imidlertid har Ås kommune ikke bare lavere skatteinntekter, men også høyere gjeldsbelastning enn disse kommunegruppene, jf omtale under Dette betyr at Ås kommune må ha en del lavere utgiftsnivå enn andre kommuner i Follo og Akershus i tiden framover. 10

11 2.2 Befolkningsutvikling I 2007 økte befolkningen i Ås med 3 % eller 451 personer. Kommunen hadde med denne økningen den største befolkningsveksten av alle Follokommunene. Økningen får konsekvenser for etterspørselen etter de ulike tjenestetilbudene. Kapasiteten i barnehagene og skolene var god i 2007, men for eldre som er 80 år eller mer, har kapasiteten i perioder vært knapp. Befolkningsstatistikken for 2007 viser at: Antall fødsler har sunket med 5 barn. Antall barnehagebarn, 1-5 år, har økt med 81 barn. Antall barneskolebarn, 6-12 år, har sunket med 23 barn. Antall elever i ungdomskolealder, år, har verken økt eller sunket. Antall eldre mellom 67 og 79 år har økt med 52 personer. Antall eldre som er 80 år eller mer har økt med 7 personer. Befolkningsøkning - tall fra SSB Alder Endring i år år år år år år år år år år år år Sum alle Antall økning Andel økning 1,0 0,4 2,4 3,0 Tabell 6. Veksten for befolkningen i Ås kommune viser 3 % (451 innbyggere) for året 2007 ( ). Befolkingsutviklingen i Nordby sammenliknet med veksten i Ås/Kroer viser at Ås/Kroer i 2007 vokste med 1,5 prosentpoeng mer enn Nordby. Med dette har trenden der Nordby prosentvis vokser mer enn Ås/Kroer snudd. År Nordby Antall økning Andel økning 1,4 3,1 2,1 Ås og Kroer Antall økning Andel økning -0,1 1,9 3,6 Tabell 7. Befolkningsveksten i Nordby og Ås/Kroer 11

12 2.3 Felles målkart Rapporteringssystemet til kommunen skal vise resultatene av det kommunen leverer og gi et grunnlag for prioritering av ressursbruk. Sentralt er kommunens felles målkart som inneholder de fire fokusområdene Samfunn, Brukere, Økonomi og Medarbeidere. Disse fokusområdene viser hva som er de viktigste områdene for kommunens virksomhet. Under hvert av disse er hovedmålene i gjeldene kommuneplan plassert. De kritiske suksessfaktorene viser hvilke områder kommunen må lykkes med for å nå hovedmålene. Måleindikatorene viser hva som skal måles ved for eksempel spørreundersøkelser og statistikk. Til hver kritisk suksessfaktor defineres et resultatmål som sier noe om hva som er forventede resultat. Resultatmålene er delt inn i kategoriene: Bedre enn forventet - Poengsum 6 til 4,5 Godt nok - Poengsum 4,49 til 4,0 Svakere enn forventet - Poengsum 3,99 til 1 For å nå de resultatmålene som er fastsatt, må det settes i verk tiltak. Dette gjelder særlig på de områdene hvor resultatene er svakere enn forventet. Sentralt i plan- og rapporteringssystemet er spørreundersøkelser. Spørreundersøkelsene er delt i tre kategorier og gjennomføres med foreskjellige intervaller etter kategori: o innbyggerundersøkelser; hvert fjerde år (1 gang i hver kommunestyreperiode) o brukerundersøkelser; hvert andre år innenfor utvalgte tjenesteområder o medarbeiderundersøkelser, hvert andre år Resultatene fra undersøkelsene rapporteres gjennom tertialrapporter og årsmelding. I tillegg følges resultatene opp via medarbeidersamtaler og oppfølgingsplaner hvor utfordringer, mål og tiltak synliggjøres. Medarbeiderundersøkelse ble det gjennomført i Det er ikke gjennomført innbyggerundersøkelse i Det er gjennomført brukerundersøkelser for syv typer enheter i

13 Fokusområder Samfunn Brukere Økonomi Medarbeidere Kommuneplanens hovedmål Hva vi vil oppnå? Kritiske suksessfaktorer (KSF) Hva må vi lykkes med? Måle-indikatorer (MI) Hva skal vi måle? - Videreutvikle Ås kommune på en måte som sikrer livskvalitet og naturmiljø for framtidige generasjoner. - Videreutvikle et oppvekstmiljø for barn og unge preget av mangfold, kreativitet, omsorg og trygghet. - Sikre innbyggerne et godt fysisk og sosialt bomiljø med et tilstrekkelig tjenestetilbud innefor et helhetlig miljøperspektiv. S1 Levende lokalsamfunn S2 Godt oppvekstmiljø S3 Sikre naturmiljø og kulturverdier for fremtidige generasjoner S1.1: Tilfredshet med medvirkning og dialog S1.2: Innbyggernes kjennskap til tjenestene S1.3: Inngått partnerskap og samarbeid med andre aktører. S1.4: Tilfredshet med tettstedsutviklingen S1.5: Utarbeide risiko og sårbarhetsanalyser S2.1: Tilfredshet med oppvekstmiljø S3.1: Bevare biologisk mangfold og kulturverdier S3.2: Miljøvennlig drift og investering - Kommunens tjenester skal bidra til et funksjonelt samfunn for innbyggere og virksomheter. - Legge til rette for at innbyggere skal kunne klare seg selv best mulig, og samtidig sikre at alle som har lovmessig behov får hjelp og støtte. B1 Tilstrekkelig tjenestetilbud med riktig kvalitet B2 Korrekt og brukertilpasset informasjon til rett tid B3 Styrke friluftslivet B1.1: Brukertilfredshet med tjenestene B1.2: Brukertilfredshet med tverrfaglig samarbeid. B1.3: Dekningsgrad av tjenester i forhold til behov B1.4: Saksbehandlingstid/ svartid B1.5: Antall påklagde vedtak B2.1 Brukertilfredshet med informasjon og dialog B3.1:Plan utarbeidet for merking av 3 turstialternativer i nærområdet til Ås sentrum - Kommunens skal ha en økonomi som gir handlefrihet til å utvikle kommunen og som sikrer prioriterte tjenesteområder. Ø1 Effektiv ressursbruk og tjenesteproduksjon Ø2 God økonomistyring Ø3 Langsiktig forvaltning av kommunens kapital (øk, human) Ø1.1: Produksjonskostnad pr. enhet Ø2.1: Avvik i forhold til budsjett Ø2.2: Stabilitet i øk. rammer Ø2.3: Tilfredshet med budsjettprosessen Ø3.1: Vedlikeholds- /rehabiliteringsmidler ifht bygningsmasse, veganlegg m.m. Ø3.2: Avkastning ifht lånekostnader - Videreutvikle en fleksibel organisasjon som gjennom nødvendig endring og omstilling gir handlingsrom og sikrer tjenestetilbudet. M1 Godt arbeidsmiljø M2 God ledelse M3 Kompetente medarbeidere M4 Fleksibel organisasjon M5 Effektive og anvendbare støttestystemer og verktøy M1.1: Medarbeidertilfredshet M1.2:Sykefravær M1.3 AFP og UFØRE-avgang M2.1: Medarbeidertilfredshet med lederne M3.1: Organisasjonens kompetanse målt ifht. behov. M4.1: Organisering ifht oppgaver M4.2: Organisasjonens endringskompetanse M 5.1: Tilfredshet med støttesystemer og -verktøy 13

14 3 FOKUSOMRÅDE SAMFUNN 3.1 Målkart for fokusområde samfunn Kommuneplan ( ) har definert 3 hovedmål under fokusområde samfunn: Videreutvikle Ås kommune på en måte som sikrer livskvalitet og naturmiljø for framtidige generasjoner. Videreutvikle et oppvekstmiljø for barn og unge preget av mangfold, kreativitet, omsorg og trygghet. Sikre innbyggerne et godt fysisk og sosial bomiljø med et tilstrekkelig tjenestetilbud innefor et helhetlig miljøperspektiv. Hva vi må lykkes med (Kritiske suksessfaktorer) 1S1 Levende lokalsamfunn S2 Godt oppvekstmiljø S3 Sikre naturmiljø for fremtidige generasjoner Hva skal vi måle (Måleindikatorer) S1.1 Tilfredshet med medvirkning og dialog S1.2 Innbyggernes kjennskap til tjenestene S1.3 Inngått partnerskap og samarbeid med andre aktører. S1.4 Tilfredshet med tettstedsutviklingen S1.5 Utarbeide risiko og sårbarhetsanalyser S2.1 Tilfredshet med oppvekstmiljø S3.1 Bevare biologisk mangfold og kulturverdier S3.2 Miljøvennlig Hvordan vi måler (Målemetoder) Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse ønsket Resultatmål 2007 godt nok Innbyggerundersøkelse skal ikke gjennomføres Innbyggerundersøkelse skal ikke gjennomføres Rapport 2007 Innbyggerundersøkelse gjennomføres i Innbyggerundersøkelse gjennomføres i Registrering 3 2 Se rapport på tiltakene under kap. 4.1 S 1.3. Spørreundersøkelse Gjennomført analysearbeid Spørreundersøkelse Utarbeidet plan /registrering Antall etablerte miljøfyrtårnbedrifter/ Innbyggerundersøkelse skal ikke gjennomføres Vedtatt beredskapsplan Vedtatt ROSanalyse Innbyggerundersøkelse skal ikke gjennomføres Innarbeidede rutiner 1 enhet i kom- Utarbeidet HP 1 bedrift i kommunen Innbyggerundersøkelse gjennomføres i ROS-analysene er gjennomført, men ikke lagt fram politisk Innbyggerundersøkelse gjennomføres i bedrifter i kommu- 14

15 Hva vi må lykkes med (Kritiske suksessfaktorer) Hva skal vi måle Hvordan vi måler Resultatmål 2007 (Målemetoder) ønsket godt nok (Måleindikatorer) drift virksomheter munen nen Rapport Levende lokalsamfunn Tilfredshet med medvirkning og dialog Dialog og medvirkning er grunnleggende viktig for å skape et levende lokalsamfunn. Utfordringen er å videreutvikle samarbeidet med frivillige sektor og ressurspersoner i lokalmiljøet på en måte som stimulerer engasjement og ansvar. I arbeidet med rullering av kommuneplanen har dette stått i fokus. S 1.1 Tilfredshet med dialog og medvirkning Tiltak i Handlingsprogram Rapport Gjennomføre kommuneplanrullering med sterkt fokus på dialog og medvirkning gjennom dialogmøter, folkemøter etter at planen er vedtatt, informasjonsavis og internett. Sikre dialog og medvirkning ved aktiv bruk av arenaer som folkemøter og arenaer hvor kommunen møter lag og foreninger Videreutvikle Web-sidene slik at innbyggerdialogen stimuleres Utnytte selvbetjeningsportalen som er utviklet gjennom IKT-Follo slik at flest mulig tjenester registreres og legges ut Brukerundersøkelser Kommuneplan ( ) ble vedtatt i kommunestyret I arbeidet med planen ble det gjennomført folkemøte på Nordby og på Ås hvor forslag til kommuneplan ble presentert. Det var stor deltakelse på møtene og det ble fremmet mange synspunkter og forslag som ble tatt med i det videre arbeidet med kommuneplanen. Under arbeidet med rapporten Framtidig bruk av Ås kulturhus og Plan for utearealene i Ås sentrum ble det gjennomført folkemøter. Det er videreutviklet innholdsstruktur på sidene, og det har blitt integrert flere selvbetjeningsløsninger i tilknytning til Selvbetjeningsportalen Det er oppdatert tjenestebeskrivelsene/serviceerklæringene i portalen og lagt inn flere selvbetjeningsløsninger i løpet av året. Våren 2007 ble det gjennomført syv brukerundersøkelser for skoler, barnehager, kulturskolen, fritidstilbud, sosialtjenesten, jordmortjenesten og byggesak. Høsten 2007 ble i tillegg gjennomført en brukerundersøkelse for skolene i Utdanningsdirektoratets regi Innbyggernes kjennskap til tjenestene Det er viktig at innbyggernes kjennskap til kommunens tjenester er god. Informasjonen til innbyggerne skjer på mange måter, men tre sentrale kanaler er servicetorg, internett og Ås Nytt. Det er jobbet kontinuerlig for å forbedre nettsidene til kommunen. Det er behov for å utvide og videreutvikle kommunens tjenester på servicetorget, men dette er vanskelig med nåværende lokaler. S 1.2 Innbyggernes kjennskap til tjenestene Tiltak i Handlingsprogram Rapport Videreutvikle servicetorget med Dette må stilles i bero til servicetorget har fått større lokaler sikte på å øke servicetorgets tilbud av tjenester Utarbeide tjenestebeskrivelser for Det er utarbeidet noen nye tjenestebeskrivelser i 2007, men det er ikke utarbeidet de tjenestene som ikke har slike tjenestebeskrivelser for alle tjenestene. 15

16 S 1.2 Innbyggernes kjennskap til tjenestene Tiltak i Handlingsprogram Rapport beskrivelser Aktivt bruke lokalmedier som Ås Kommunen har informert og annonsert aktivt både i Ås Nytt og Ås avis. Alle kommunestyremøtene har blitt overført i Follo radio. Nytt, Follo TV, ØB og Ås Avis I forbindelse med arbeidet med kommuneplanen har administrasjonen aktivt brukt Utnytte mulighetene som ligger i selvbetjeningsportalen lokalmediene. Arbeidet med utvikling av selvbetjeningsportalen pågår kontinuerlig Inngåtte partnerskap og samarbeid med andre aktører Utvikling av kommunens samfunnsrolle innenfor et begrenset økonomisk handlingsrom skaper behov for å stimulere til nye former for partnerskap og samarbeid. Ved siden av Follosamarbeidet har Ås kommune en hel rekke forskjellige former for interkommunale samarbeidsordninger med de øvrige Follokommunene. S 1.3 Inngått partnerskap og samarbeid med andre aktører Tiltak i Handlingsprogram Rapport Delta aktivt i prosjekter som Follorådet setter i gang, og bidra til et tydeligere og mer resultatorientert Gjennom deltakelse i ordførermøtene, rådmannskollegiet og diverse nettverksgrupper og samarbeidsprosjekter forsøker kommunen å bidra til et tydeligere og mer resultatorientert Follosamarbeid. Follosamarbeid Kommunen har vært representert i både styringsgruppa og prosessgruppa for arbeidet med en strategisk næringsplan for Follo. Planen ble vedtatt i kommunestyret Årungenvassdraget og Bunnefjorden er pekt ut som pilotprosjekter for å oppnå mål om god kjemisk og økologisk tilstand innen Det er etablert et vannområdeutvalg og en prosjektgruppe hvor Ås kommune er representert. Det er etablert en administrativ areal- og samferdselsgruppe under rådmannskollegiet i Follo. I gruppa er Ås representert med plan- og utviklingssjef. For øvrig henvises det til Follorådets handlingsprogram ( ) og årsmelding Ta ut effektiviseringsgevinsten i kommunen som følge av arbeidet i IKT Follo Bidra i arbeidet med kommunedelplan for UMB. Styrke samarbeidet og dialogen med næringslivet gjennom utarbeidelse av en næringslivsstrategi Følge opp tiltakene i Plan for frivillighet, og evaluere frivillighetssentralen ( Effektiviseringsgevinsten av innføring av elektroniske søknader har bidratt til redusert belastning på post og arkivtjenesten. Effektiviseringsgevinsten av innføring av elektroniske timelister og Agresso vil komme fra Arbeidet med kommunedelplan for UMB avventes i påvente av Stortingets behandling om lokalisering av NVH og VI Det er utarbeidet prosjektplan og framdriftsplan for arbeidet med en næringslivsstrategi som foreløpig ikke er behandlet politisk. Utredning av Frivillighetssentralen rolle er igangsatt Tilfredshet med tettstedsutvikling Et levende lokalsamfunn forutsetter at tettstedsutviklingen skjer på en måte som stimulerer fellesskap og utvikler sosiale og kulturelle møteplasser. Viktig basis for dette er et variert handels- og servicetilbud, sterke kollektivknutepunkt og boliger i sentrum. Framtidig bruk av Ås kulturhus inkl. Ås kinolokale er utredet. Utredningen følges opp på kort sikt med bl.a. å få tilfredsstillende brannsikkerhet i huset. Utviklingen av huset videre er avhengig av hvordan brannsikkerheten på huset løses. 16

17 Ås kommune har deltatt i kommunenettverket Livskraftige kommuner i regi av MD og KS. Nettverksgruppa Ås har deltatt i har tatt for seg bærekraftig tettstedsutvikling, med fokus på folkehelse, kulturminner og miljøer og identitet. S 1.4 Tilfredshet med stedsutviklingen Tiltak i Handlingsprogram Rapport Lage en plan for bruk av kulturhus formannskapet i april Det ble vedtatt at det settes i verk følgende tiltak: Ideprosjektet Framtidig bruk av Ås kulturhus inkl. kinolokalet ble behandlet og vedtatt i 1. Konkretisere kortsiktige tiltak 2. Utarbeide et forprosjekt for hvordan kulturhuset skal brukes på lang sikt. Gå gjennom kommunens behov for lokaler i sentrum Utarbeide en arealplan for utearealene i Åsgårdkvartalet Delta aktivt i arbeidet med utviklingen av Ås sentrum, bl.a. gjennom Ås sentrumsutvikling AS. Arbeide for å styrke kollektivtilbudet Nordby og Ås sentralområde, og bedre tilgjengeligheten mellom Vinterbro handelssenter og Nordby kulturhus. Samarbeide med Ski kommune mht fremtidig tjenester til barn og unge på Solberg og Tandbergløkka. Samarbeidet med Thalia teater strandet, da en ikke lyktes med å bli enige om en leieavtale og om fordeling av kostnader ved tilrettelegging i kinosal og brannsikring. Utvikling og bruk av kulturhuset er i stor grad avhengig av at bygget får tilfredsstillende løsninger ved brannsikring. I sak om Framtidig bruk av Ås kulturhus inkl. kinolokalet vedtok formannskapet også at administrasjonen skulle legge fram egen sak om framtidig arealbehov for servicetorg og eventuelt andre kommunale funksjoner. Det legges fram egen sak om dette våren Planen er under arbeid. Gjennom arbeidet med Plan for utearealene i Ås sentrum, sluttrapport for framtidig bruk av Ås kulturhus og behandling av byggesøknader i sentrum har kommunen deltatt aktivt i arbeidet med utviklingen av Ås sentrum Gjennom arbeidet med Samferdselsstrategien for Follo har kommunen gitt innspill om styrking av busstilbudet i Nordby. Det er ikke gjennomført tiltak utover det at det finnes en gjensidig avtale mellom Ski og Ås når det gjelder prisen per skoleplass Utarbeide risiko og sårbarhetsanalyse Staten har de siste årene hatt fokus på samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Spesielt fokuseres det på at samfunnssikkerhet i større grad må bli et grunnleggende element i den overordnede planleggingen. Ås kommune har et omfattende beredskapsapparat. I plan for kommunens kriseledelse som ble revidert i 2007, er ansvaret for beredskapsarbeidet og det operative ansvaret når krisen inntreffer, definert. 17

18 S 1.5 Utarbeide risiko og sårbarhetsanalyse Tiltak i Handlingsprogram Rapport Rullere kriseplanen Plan for Ås kommunes kriseledelse ( ) ble vedtatt av kommunestyret Dette er en revisjon av Plan for Ås kommunes kriseledelse ( ) som ble vedtatt av kommunestyret i Oppdatere risiko- og sårbarhetsanalysene det er stor risiko for at kan inntreffe er det foreslått tiltak som enten reduserer sannsynlig- Det er gjennomført ROS-analyser for utvalgte ulykkeshendelser. For de hendelsene som heten for at hendelsen inntreffer eller reduserer konsekvensene hvis hendelsen inntreffer. Tiltak som har ressursmessige konsekvenser vil bli omtalt i budsjett for Oppdatere beredskapsplanen Plan for Ås kommunes kriseledelse ( ) beskriver plansystemet for beredskapsarbeidet. Plansystemet for beredskap består av Plan for Ås kommunens kriseledelse, ROS-analyser, Prosesser og retningslinjer, samt beredskapsnotat. Beredskapsplanene for de ulike etatene er ikke lenger egne plandokumenter, men erstattes av prosesser og retningslinjer som viser hvordan ulike typer hendelser skal håndteres. Ett unntak er beredskapsplan for helse og sosial som alle kommuner må ha. Denne planen rulleres annen hvert år og skal rulleres i Godt oppvekstmiljø Godt oppvekstmiljø er betinget av at en rekke faktorer spiller positivt sammen. Barnehager, skoler, fritidstilbud, idrett, lag- og foreninger, bomiljø, naturmiljø, kulturmiljø etc. er alle viktige faktorer som må fungere godt for å utvikle trygghet, engasjement og sosialt fellesskap Tilfredshet med oppvekstmiljø S 2.1 Tilfredshet med oppvekstmiljø Tiltak i Handlingsprogram Rapport Videreutvikle ungdomsrådet slik at ungdom har innflytelse i saker som angår barns og ungdoms oppvekstmiljø Sørge for at det er en helhet i tiltakene for barn og unge gjennom arbeid i den tverrfaglige gruppen Positivt oppvekstmiljø Samordne alle tjenester for funksjonshemmede barn og unge Gjennomføre tiltak for å begrense bruk av rusmidler blant unge Styrke tiltak for uorganisert ungdom Det er igangsatt månedlige møter med ungdomsrådet for å få opp aktiviteten. Arbeidet fortsetter i Gruppa er tverretatlig sammensatt, i tillegg til at politiet er representert. Gjennom det siste året er det jobbet med generelle spørsmål knyttet til barne- og ungdomsmiljøene i kommunene. Det er jobbe mye med å forbedre forhold knyttet til overgangsproblematikk mellom barneog ungdomstrinnet, samt forslag til Temaplan for rusmiddelpolitikk i Ås kommune. En tverretatlig gruppe utredet samarbeidsrutiner på tvers av fag og etater, samt hvilke behov for tiltak familier som har barn og unge med langvarige og sammensatte funksjonsvansker har. Dette dokumentet lå som ett vedlegg til handlingsprogrammet for Prosjektrapport avlevert til kommunestyret desember Gjennomførte tiltak: Aktiv holdning til rusforebyggende informasjon til ungdommene på ungdomshusene. Aksjonsuken mot narkotika og Ungdom mot narkotika. Rusplan er behandlet i ungdomsrådet. Utvikle ungdomshusene i samarbeid med ungdommen. Jentegruppa igangsatt. Arbeidet med Masterclass for band og Ungdommens kulturmønstring fortsetter. 18

19 3.3.2 Bruk av rusmidler blant ungdom Kommunen arbeider på mange arenaer for å bidra til å redusere rusbruk blant ungdom. Gjennom bl.a. SLT, ALFA-team, positivt oppvekstmiljø etc. arbeides det kontinuerlig med å heve debutalder og bevisstgjøre ifht negative utviklingstrekk og risikomiljøer. S 2.2 Bruk av rusmidler Tiltak i Handlingsprogram Vurdere igangsatte tiltak og nye tiltak for barn og unge gjennom Tverrfaglig arbeidsgruppe for positivt ungdomsmiljø. Rapport 2007 Jentegruppa (band for jenter på Midtgard) er igangsatt av PO. 3.4 Sikre naturmiljø for fremtidige generasjoner Et hovedmål for kommunen er å sikre natur- og kulturmiljøet for framtidige generasjoner. En bærekraftig forvaltning av det biologiske mangfoldet, kulturmiljø og kulturminner er en forutsetning for å nå dette målet. Disse verdiene utfordres når arealer omdisponeres til utbyggingsformål som boliger, offentlig formål, næring, veier etc. Ås kommune er med i Grønne energikommuner, et kommunenettverk som har som mål å bidra til energieffektivisering, fornybar energi og reduksjon i klimagassutslippet. Et av tiltakene er å utarbeide en klima- og energiplan for kommune Bevare biologisk mangfold og kulturverdier Ås kommune foretok en naturtyperegistrering i 2000, med en oppdatering i forbindelse med miljøregistrering i skog i Det vil fortsatt være behov for oppdatering og oppfølging. Dette skal gjøres i et samarbeid med de andre Follokommunene bl.a. via felles bruk av naturforvaltningsverktøyet Natur De kulturelle verdiene er også viktige å ta vare på og kommunen har en oppgave i å følge opp Plan for kulturmiljøer i Ås fra 1999, hvor mange kulturminner og kulturmiljøer i kommunen er registrert. Det har i 2007 ikke vært mulig å prioritere arbeidet med en Handlingsplan for biologisk mangfold. S 3.1 Bevare biologisk mangfold og kulturverdier Tiltak i Handlingsprogram Rapport Ta dataene knyttet til biologisk Arbeidet er i gangsatt og skjer i et samarbeid med de øvrige Follokommunene. mangfold og kulturverdier i aktiv bruk, og utarbeide rutiner for hvordan disse dataene skal brukes Aktiv vurdering og bruk av Bruk av virkemidler for å sikre viktige LNF-områder er ikke igangsatt. eksterne virkemidler i områder som har viktige landbruks-, natur- eller friluftlivsverdier Integrere deler av kulturminneplanen og kommunedelplan kommuneplan Kulturminneplanen og kommunedelplan for friluftsliv, nærmiljø og idrett er integrert i for friluftsliv, nærmiljø og idrett i kommuneplanen Rapportere alle dispensasjonssaker fra kommuneplanen i tertialrapporter og årsmelding. Det er gitt dispensasjon fra kommuneplanen for 7 delsaker, 5 byggesaker, og 3 fra 100- meterbeltet ved Bunnefjorden. 19

20 3.4.2 Miljøvennlig drift og investering Miljøfyrtårn er en miljøsertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter, og er et norsk offentlig sertifikat som støttes og anbefales av Miljøverndepartementet og EU. Hensikten med Miljøfyrtårnprogrammet er å heve miljøprestasjonen i bedrifter og offentlige virksomheter. Det ble sertifisert 14 bedrifter i Ås kommune i 2007, hvor kommunen har stilt med sertifisør. Arbeidet med å sertifisere egne virksomheter skal i gang i S 3.2 Miljøvennlig drift og investering Tiltak i Handlingsprogram Rapport Igangsette arbeid med å gjøre Ås kommune til grønn virksomhet. Begrense nedbygging av dyrka mark. Arbeidet er igangsatt med i alt 14 miljøsertifiserte eksterne virksomheter. Arbeidet med å miljøsertifisere Ås kommunes egne virksomheter skal settes i gang i Kommuneplan ( ) viser at kommunen legger til rette for å redusere nedbygging av dyrket mark. 20