ÅRSMELDING 2005 TIL BEHANDLING I KOMMUNESTYRET 10. MAI Ås ungdomsskole rehabilitert

Transkript

1 ÅS KOMMUNE ÅRSMELDING 2005 TIL BEHANDLING I KOMMUNESTYRET 10. MAI 2006 Ny Kunstgressbane i Nordby Ny Gang- og sykkelvei i Kroer Ås ungdomsskole rehabilitert Ås er mulighetenes kommune der livskvalitet i hverdagen skal stå i sentrum

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING FELLES MÅLKART - FOKUSOMRÅDENE FOKUSOMRÅDE SAMFUNN Målekartet Levende lokalsamfunn Godt oppvekstmiljø Sikre naturmiljø for fremtidige generasjoner FOKUSOMRÅDE BRUKERE Målekartet Barn og unge Eldre og brukere med særlige behov Tjenester for alle FOKUSOMRÅDE ØKONOMI Økonomisk analyse Målekart for fokusområde økonomi Effektiv ressursbruk og tjenesteproduksjon God økonomistyring Langsiktig forvaltning av kommunens kapital Status for større investeringsprosjekter FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDERE Målekartet Godt arbeidsmiljø God ledelse Kompetente medarbeidere Fleksibel organisasjon Effektive og anvendbare støttesystemer og verktøy...39 VEDLEGG 1. Oppfølging av vedtak 2. Planoversikt 3. Nøkkeltall 2

3 1 INNLEDNING Ås kommunes årsmelding for 2005 legges med dette fram for politiske organer. Årsmeldingen gir sammen med tertialrapport 1 og 2/2005 en samlet oversikt over aktiviteter og oppnådde resultater for vedtatte mål i Handlingsprogrammet for 2005, driften og politiske vedtak som er fattet i Årsmeldingen for 2005 er bygd opp etter samme struktur som handlingsprogram I årsmeldingen rapporteres det på følgende: Fokusområdene samfunn, brukere, økonomi og medarbeidere. Oppfølging av vedtak Planoversikt Nøkkeltall Ressursutnyttelse Kommunens økonomiske rammebetingelser tilsier at det er en vedvarende utfordring å utnytte ressursene mest mulig effektivt, både på kort og lang sikt, til innbyggernes beste. Kommunen har i flere år effektivisert tjenestene, forenklet arbeidsformer, rutiner og omorganisert for å utnytte ressursene og sikre tjenestetilbudet. Dette vil være et kontinuerlig arbeid. Situasjonen har imidlertid blitt vesentlig mer alvorlig i løpet av siste år. 13. april varslet rådmannen følgende i notat til kommunestyret: Budsjettavvikene for 2005 som så langt er identifisert er i sum 15 mill. kroner. Selv om man ved tertialrapporteringen vil ha et klarere bilde av den økonomiske situasjonen, bør man allerede nå kunne fastslå at situasjonen for 2005 er svært krevende. Rådmannen vil ut fra dette straks iverksette tiltak for å unngå for store ubalanser I møte mellom Ås kommune og fylkesmannen 2.juni i år varslet fylkesmannen i klartekst om sitt alvorlige syn på kommunens økonomi. Situasjonen krever en målbevisst iverksettelse av tiltak gjennom økonomiplanarbeidet for å unngå å havne i ROBEK-registeret. (Register om betinget godkjenning og kontroll med hjemmel i kommuneloven 60 nr. 1). Fylkesmannen understreker at dersom Ås kommune nå evner selv å ta grep på den økonomiske situasjonen, kan ubehagelige kutt unngås. Omstillingen som kreves er så omfattende at fylkesmannen er inneforstått med at dette vil ta tid. Men Ås kommune må dokumentere gjennom økonomiplanen at det tas grep som bringer situasjonen inn på riktig spor i planperioden fram mot Riktig spor betyr et positivt netto driftsresultat stigende mot 2-3 % i løpet av planperioden. Det betyr også at kategorien uspesifiserte innsparinger må reduseres. På denne bakgrunn ble det iverksatt et langsiktig arbeid for å styrke det økonomiske resultatet og handlingsrommet. Konsulentfirmaet AGENDA utredning og utvikling AS ble engasjert for å gi kommunen en uavhengig analyse av kommunens prioriteringer og evne til å gjennomføre administrasjon, forvaltning og tjenesteproduksjon på en effektiv nok måte. Analysene bygger i all hovedsak på data som er tilgjengelig i KOSTRA, og sammenligner Ås med 7 andre kommuner. Analysene avdekket at Ås kommune har et betydelig innsparingspotensial og dette ledet fram til følgende vedtak i kommunestyret 22. juni 2005: 1. Arbeidet med plan- og budsjettprosessen videreføres som beskrevet. Prosessen skal bidra til felles eierskap til kommunens hovedutfordringer, samt en målsetting om beskrivelse av tiltak som styrer mot et netto driftsresultat på 3 % innen Dette forutsetter en budsjettreduksjon på 40 mill. kr ifht. gjeldende økonomiplan, fordelt på planperioden som følger: -15 mill. kr. i mill. kr. i mill. kr. i mill. kr. i Målsettingen skal primært søkes oppnådd uten redusert kvalitet på tjenestene til kommunens innbyggere og uten oppsigelser. 3

4 Det er i etterkant gjennomført omfattende arbeid som er starten på en bestrebelse med sikte på å oppnå en innsparing på 40 mill innen Arbeidet pågår i samarbeid med ansatte, og det er ytet en betydelig innsats for å søke nye løsninger. Politisk miljø er søkt aktivert i prosessen gjennom en serie dialogmøter mellom politisk og administrativt miljø. De økonomiske utfordringene i siste del av perioden er betydelige. Med regjeringsskiftet har det skjedd en del endringer i kommunesektorens rammebetingelser. Dette kan lette de økonomiske utfordringene framover, men i hvor stor grad er usikkert. For 2005 viser tallene et netto driftsresultat på 1,8%. Det er bedre enn i Gjennom 2005 har Ås kommune hatt høy avkastning for e-verksmidlene. Dette er inntekter som kan ha store svingninger fra år til år. Merinntekter knyttet til VAR-sektoren settes av på bundet driftsfond og kan dermed kun benyttes innenfor dette området. I tilbakemelding på økonomiplan fra fylkesmannen anbefales det et netto driftsresultat på mellom 3-5 % av driftsinntektene. En kommune bør ha mulighet til å egenfinansiere deler av investeringene og å opparbeide nødvendige reserver til bruk i økonomiske nedgagnstider. Dermed vil man bli i stand til å opprettholde en viss balanse i kommuneøkonomien. Ås kommunes målsetning er å få et netto driftsresultat på 3 % i løpet av en fireårs periode. Vi vil stå overfor store utfordringer for å nå dette målet. Kommunen som samfunn I en presset økonomisk situasjon blir det stadig viktigere å styrke innbyggerdialogen og stimulere samarbeid/partnerskap med andre aktører i utviklingen av lokalsamfunnet. Gapet mellom innbyggernes forventninger og tilgjengelige ressurser skaper en situasjon som krever aktiv dialog og en bevisst innbyggerorientering av hele organisasjonen. Arbeidet med utviklingen av kommunens web-sider og utnyttelse av elektroniske verktøy er viktige redskaper for å lykkes med den elektroniske innbyggerdialogen samfunnet forventer. Norge.no kåret kommunens hjemmesider til den beste i Akershus, og det er en seier som benyttes som inspirasjon til ytterligere forbedring. Etablering av elektronisk kartportal og elektroniske søknadsskjema er andre viktige milepæler som er realisert i Samarbeidet med de andre Follokommunene gjennom IKT- Follo er en viktig forutsetning for å trygge en offensiv tilnærming til den rivende utviklingen som skjer på IKT-området. Arbeidet med rullering av kommuneplanen ble startet opp og prosessen legger opp til bred innbyggermedvirkning, med eget nettsted, informasjonsavis til alle innbyggere og folkemøter i alle skolekretser. Kommuneplanen rulleres også parallelt med de andre Follokommunene gjennom prosjektet samordnet kommuneplanrullering i Follo. Hensikten er å sikre det regionale perspektivet i den langsiktige planleggingen. Utfra at Follokommunene samlet utgjør et felles bolig, arbeids- og handelsområde er det også svært hensiktsmessig å løfte fram et sterkere regionalt fokus i planarbeidet. Tjenestetilbudet Agenda-rapporten dokumenterte at Ås kommunes innsparingspotensiale i forhold til sammenliknbare kommuner først og fremst finnes under områdene pleie- og omsorg og innenfor barneskolene. Det er en betydelig utfordring å redusere kostnadene innenfor disse områdene som på sett og vis dekker de mest utsatte gruppene i samfunnet. Det er nedlagt et stort arbeid for å søke gode løsninger innenfor de føringer som er gitt. To vesentlig forutsetning for kommunestyrets vedtak om innsparinger i juni 2005 var følgende: Innsparingene skal ikke medføre redusert kvalitet på tjenestene Innsparingene skal ikke lede til oppsigelser av ansatte Det er gjennomført en rekke brukerundersøkelser for å få indikasjoner på opplevd kvalitet fra de som mottar tjenester fra Ås kommune. Undersøkelsene i grunnskoler, barnehager, forvaltningstjenesten (tildeling pleie- og omsorg) og ungdomshusene avdekker svært god tilfredshet med tjenestene. 4

5 Innenfor sosial omsorg er det avdekket et forbedringspotensiale i forhold til tverrfaglig samarbeid. Dette er en vedvarende utfordring, som bl.a. er søkt ivaretatt med styrket bemanning i Spørreundersøkelser benyttes i økende grad systematisk som verktøy for å avdekke om virksomheten leverer resultater i tråd med fastsatte målsettinger. Kommunestyret vedtok i desember at lavterskeltilbudet (Alfateamet) skulle videreføres. Dette følges opp i form av etablering av familieteam i Barn og unge Arbeidet med å sikre full barnehagedekning pågår kontinuerlig. Barnehagedekningen er 75 %. Med familiebarnehagene er dekningsgraden 81 %. Dette er 4 % over målsettingen. Fremdriften er i rute og målet om full dekning innen 2007 skal kunne nås. Implementering av den nye læreplanen, kunnskapsløftet, er en hovedutfordring i grunnskolen. Arbeidet med kompetanseutvikling for personalet i forbindelse med nye læreplaner er igangsatt. I forbindelse med innsparingene ble det i arbeidet med handlingsprogrammet foreslått 2 kontroversielle tiltak som berørte Brønnerud og Kroer skoler. 1. Fra høsten 2006 ble det foreslått at 1.klassingene knyttet til deler av Kaja-området begynner på Brønnerud skole isteden for Åsgård. Dette for å sikre en mer effektiv utnyttelse av lærekrefter. 2. Fra høsten 2008 ble det foreslått at Kroer skole legges under Rustad skoles administrasjon. Samtidig flyttes 5.-7.klasse til Rustad skole. Dette for å gi mer effektiv utnyttelse av lærerkrefter og spare administrasjonskostnader. Begge tiltakene er reversible og kan justeres i forhold til eventuell endret utvikling. Til tross for at tiltakene kan innebære utfordringer mente rådmannen konsekvensene burde være akseptable i lys av kommunens krevende økonomiske situasjon og med tanke på vesentlig verre scenarier dersom kommunen ikke tar grep nå. Tiltakenes innsparingseffekt øker utover i perioden. Kommunestyret fattet et betinget vedtak og ba om videre utredning av konsekvensene av tiltakene. Eldre og brukere med særlige behov Pleie- og omsorgsavdelingen har jobbet aktivt med tiltak for å spare penger, redusere sykefraværet og gjennomføre omorganiseringen. Arbeidet med inkluderende arbeidsliv har vært ressurskrevende, men resultatene begynner å vise seg ved at langtidsfraværet er redusert kraftig på enkelte avdelinger. Arbeidet med planlegging av nytt sykehjem er i rute. Organisasjon og medarbeidere De ansatte er kommunens viktigste ressurs. Hovedprinsippene i kommunens arbeidsgiverpolitiske plattform er at et godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere skapes gjennom myndiggjøring av medarbeidere, god ledelse, kompetanseutvikling, lokal belønningspolitikk og tilrettelegging for en livsfasepolitikk. Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere er en forutsetning for god kvalitet på tjenestene. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i 1. tertial viste i all hovedsak at Ås kommune er en god arbeidsplass. Like fullt er undersøkelsen et verdifullt verktøy for å avdekke forbedringspunkter. Undersøkelsen gir muligheter for å spre suksess og lære av hverandres gode resultater. Undersøkelsen er fulgt opp med møter i alle avdelinger hvor resultatene er evaluert og vurdert og lagt til grunn for enkle tiltaksplaner. Gjennomsnittlig sykefravær har fortsatt en svak nedgang og ble 8,4 % for Dette er en nedgang på 0,2 % fra Det arbeides metodisk med inkluderende arbeidsliv og sykefraværsoppfølging for å redusere sykefraværet. God ledelse er en forutsetning for å utnytte ressursene på en effektiv måte og skape et godt arbeidsmiljø. Ås kommunes lederutviklingsprogram startet i 2004 og avsluttes med eksamen våren 5

6 2006. Programmet har bl.a. resultert i en hel rekke prosjektoppgaver som belyser aktuelle problemstillinger og forhold som er relevante for ledere i Ås kommune. Alle oppgavene tar utgangspunkt i relevante problemstillinger for Ås kommune. Ved siden av at programmet styrker lederkompetansen i kommunen bidrar det også til å bygge en felles lederkultur. Konklusjon Forslag til handlingsprogram og økonomiplan som ble utarbeidet høsten 2005 viderefører i all hovedsak omfanget på tjenester og virksomhet. For å sikre kvalitet og omfang på kommunens virksomhet er det nødvendig å foreta grep som kan oppfattes å ikke være ideelle. Dersom vi ikke evner å gjøre dette nå vil kommunen bli tvunget til å iverksette meget upopulære tiltak senere. Dette er ikke Ås kommunes innbyggere tjent med. Resultatet for 2005 viser at kommunen gjennom godt samarbeid mellom medarbeidere, tillitsvalgte, politisk og administrativt miljø evner å ta tak i utfordringene. Kommunen er på riktig spor, men utfordringene ligger fremdeles i hovedsak foran oss. Rådmannen vil takke medarbeidere og tillitsvalgte for konstruktivt samarbeid og flott innsats i utviklingsarbeid og tjenesteutøvelse i Rådmannen vil også takke politisk miljø for godt samarbeid og sterk vilje til å ta politisk ansvar i en krevende økonomisk situasjon. Per A. Kierulf Rådmann 6

7 2 FELLES MÅLKART - FOKUSOMRÅDENE Rapporteringssystemet til kommunen skal vise resultatene av det kommunen leverer og gi et grunnlag for prioritering av ressursbruk. Sentralt er kommunens felles målkartet som inneholder de fire fokusområdene. Disse fokusområdene viser hva som er de viktigste områdene for kommunens virksomhet. Fokusområdene er Samfunn, Brukere, Økonomi og Medarbeidere. Under hvert av disse er hovedmålene i gjeldene kommuneplan plassert. De kritiske suksessfaktorene viser hvilke områder kommunen må lykkes med for å nå hovedmålene. Måleindikatorene viser hva som skal måles ved for eksempel spørreundersøkelser og statistikk. Til hver kritisk suksessfaktor defineres et resultatmål som sier noe om hva som er forventede resultat. Resultatmålene er delt inn i kategoriene: Bedre enn forventet - Godt nok - Svakere enn forventet - For å nå de resultatmålene som er fastsatt, må det settes i verk tiltak. Dette gjelder særlig på de områder hvor resultatene er svakere enn forventet. Sentralt i plan- og rapporteringssystemet er spørreundersøkelser. Spørreundersøkelsene er delt i tre kategorier og gjennomføres med foreskjellige intervaller etter kategori: o innbyggerundersøkelser; hvert fjerde år (1 gang i hver kommunestyreperiode) o brukerundersøkelser; hvert andre år innenfor utvalgte tjenesteområder o medarbeiderundersøkelser, årlig Resultatene fra undersøkelsene rapporteres gjennom styringsdokumentene (tertialrapporter og årsmelding). I tillegg følges resultatene opp via medarbeidersamtaler og oppfølgingsplaner hvor utfordringer, mål og tiltak synliggjøres. 7

8 Fokusområder Hovedmål Hva vil vi oppnå? Kritiske suksessfaktorer (KSF) Hva må vi lykkes med? Samfunn Brukere Økonomi Medarbeidere Videreutvikle Ås kommune på en måte som sikrer livskvalitet og naturmiljø for framtidige generasjoner Videreutvikle et oppvekstmiljø for barn og unge preget av mangfold, kreativitet, omsorg og trygghet Sikre innbyggerne et godt fysisk og sosialt bomiljø med et tilstrekkelig tjenestetilbud innefor et helhetlig miljøperspektiv S1 Levende lokalsamfunn S2 Godt oppvekstmiljø S3 Sikre naturmiljø og kulturverdier for framtidige generasjoner Kommunens tjenester skal bidra til et funksjonelt samfunn for innbyggere og virksomheter Legge til rette for at innbyggere skal kunne klare seg selv best mulig, og samtidig sikre at alle som har lovmessig behov får hjelp og støtte B1 Tilstrekkelig tjenestetilbud med riktig kvalitet B2 Korrekt og brukertilpasset informasjon til rett tid Kommunens skal ha en økonomi som gir handlefrihet til å utvikle kommunen og som sikrer prioriterte tjenesteområder Ø1 Effektiv ressursbruk og tjenesteproduksjon Ø2 God økonomistyring Ø3 Langsiktig forvaltning av kommunens kapital (øk, human) Videreutvikle en fleksibel organisasjon som gjennom nødvendig endring og omstilling gir handlingsrom og sikrer tjenestetilbudet M1 Godt arbeidsmiljø M2 God ledelse M3 Kompetente medarbeidere M4 Fleksibel organisasjon M5 Effektive og anvendbare støttestystemer og verktøy Måleindikatorer (MI) Hva skal vi måle? S1.1: Tilfredshet med medvirkning og dialog S1.2: Innbyggernes kjennskap til tjenestene S1.3: Inngått partnerskap og samarbeid med andre aktører. S1.4: Tilfredshet med tettstedsutviklingen S1.5: Utarbeide Kriseplan S2.1: Tilfredshet med oppvekstmiljø S2.2: Bruk av rusmidler blant ungdom skal stagnere eller reduseres S3.1: Bevare biologisk mangfold og kulturverdier S3.2 Miljøvennlig drift B1.1: Brukertilfredshet med tjenestene a) skole og barnehage b) pleie og omsorg c) sosial og barnevern d) byggesak e) kultur B1.2: Brukertilfredshet med tverrfaglig samarbeid. B1.3: Dekningsgrad av tjenester i forhold til behov B1.4: Saksbehandlingstid / svartid B1.5: Antall påklagde vedtak B2.1 Brukertilfredshet med informasjon og dialog a) skole og barnehage b) pleie og omsorg c) sosial og barnevern d) byggesak e) kultur Ø1.1: Produksjonskostnad pr. enhet Ø2.1: Avvik i forhold til budsjett Ø2.2: Stabilitet i øk. rammer Ø2.3: Tilfredshet med budsjettprosessen Ø3.1: Vedlikeholds- /rehabiliteringsmidler i fht bygningsmasse, veganlegg m.m. Ø3.2: Avkastning i fht lånekostnader Ø3.3: AFP og UFØRE-avgang M1.1: Medarbeidertilfredshet M2.1:Sykefravær M2.2: Medarbeidertilfredshet med lederne M3.1: Organisasjonens kompetanse målt ifht. behov. M3.2: Budsjettmidler til kompetanseutvikling ift sammenlignbare kommune. M4.1: Organisering i fht oppgaver M4.2: Organisasjonens endringskompetanse M 5.1: Tilfredshet med støttesystemer og - verktøy 8

9 3 FOKUSOMRÅDE SAMFUNN 3.1 Målekartet Under fokusområdet samfunn er det definert 3 hovedmål: Videreutvikle Ås kommune på en måte som sikrer livskvalitet og naturmiljø for framtidige generasjoner. Videreutvikle et oppvekstmiljø for barn og unge preget av mangfold, kreativitet, omsorg og trygghet. Sikre innbyggerne et godt fysisk og sosial bomiljø med et tilstrekkelig tjenestetilbud innefor et helhetlig miljøperspektiv. Det rapporteres på resultatmål og tiltak vedtatt i Handlingsprogram Det legges opp til en innbyggerundersøkelse i Hva vi må lykkes med (Kritiske suksessfaktorer) S1 Levende lokalsamfunn S2 Godt oppvekstmiljø S3 Sikre naturmiljø for fremtidige generasjoner Hva skal vi måle (Måleindikatorer) S1.1 Tilfredshet med medvirkning og dialog S1.2 Innbyggernes kjennskap til tjenestene S1.3 Inngått partnerskap og samarbeid med andre aktører. S1.4 Tilfredshet med tettstedsutviklingen S1.5 Utarbeide kriseplan S2.1 Tilfredshet med oppvekstmiljø S2.2 Bruk av rusmidler skal stagnere eller reduseres S3.1 Bevare biologisk mangfold og kulturverdier Hvordan vi måler (Målemetoder) Resultatmål ønsket 2005 godt nok Rapport 2005 Spørreundersøkelse 4,5 4 Innbyggerundersøkelse foretas i 2006 Spørreundersøkelse 4,5 4 Innbyggerundersøkelse foretas i 2006 Registrering Ingen vedtatte mål for 2005 Spørreundersøkelse 4,5 4 Innbyggerundersøkelse foretas i 2006 Gjennomført planarbeid Vedtatt Utarbeidet Spørreundersøkelse 4,5 4 Innbyggerundersøkelse foretas i 2006 Spørreundersøkelse 4,5 4 Undersøkelse foretas i 2007 Utarbeidet plan /registrering Utarbeidet HP for biomangfold Oppdatert biomangfoldregistr ering S3.2 Miljøvennlig drift Antall etablerte miljøfyrtårnbedrifter/ virksomheter 1 bedrift 1 virksomhet 9

10 3.2 Levende lokalsamfunn Tilfredshet med medvirkning og dialog Dialog og medvirkning er grunnleggende viktig for å skape et levende lokalsamfunn. Utfordringen er å videreutvikle samarbeidet med frivillige sektor og ressurspersoner i lokalmiljøet på en måte som stimulerer engasjement og ansvar. I arbeidet med rullering av kommuneplanen og Plan for frivillighet som startet opp i 2005 står dette i fokus. Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Gjennomføre kommuneplanrullering med sterkt fokus på dialog og medvirkning gjennom folkemøter, informasjonsavis og internett Arbeide med rullering av kommuneplanen er påbegynt. Arbeidet gjennomføres med grunnlag i vedtatt prosjektplan, medvirkningsplan og forslag tilplanprogram. Forslag til Planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn, og det kom inn over 100 innspill til arealbruksendringer. Sikre dialog og medvirkning gjennom aktiv bruk av arenaer som idrettskonferansen, Velforeningene, frivillighetssentralen Idrettskonferansen og kontaktmøte med velforeningene er gjennomført. Frivillighetssentralen jobber etter vedtatt virksomhetsplan som er i tråd med tiltak i kommuneplan og handlingsprogram. Arbeidet med Plan for frivillighet er igangsatt. Videreutvikle Web-sidene og sørge for at det legges inn interaktive funksjoner, slik at innbyggerdialogen stimuleres Den nye nettsiden som ble lansert i februar, har gode muligheter for interaktive funksjoner som elektroniske skjemaer, interaktiv diskusjonsforum m.m. Det er bl.a. registrert en betydelig økning i bruk av kommunens e-dialog-tjeneste etter at denne ble markedsført bedre på kommunens nye nettside. Det er jobbet med utvikling av elektroniske skjemaer integrert mot kommunens fagsystemer og integrering av kommunens tjenestebeskrivelser opp mot Nasjonal Tjenestekatalog. Det er også arbeidet med de andre kommunene i IKT-Folloprosjektet for lansering av selvbetjeningsportal i Follo (døgnåpen forvaltning). Ås kommunes nettside ble kåret til den beste blant Akershus kommunene av Norge.no Innbyggernes kjennskap til tjenestene Det er viktig at innbyggernes kjennskap til kommunens tjenester er god. Informasjonen til innbyggerne skjer på mange måter, men tre sentrale kanaler er servicetorg, internett og Ås Nytt. Arbeidet med å videreutvikle kommunens nettside har gitt resultater. Nettsiden ble i 2005 kåret til den beste blant Akershus kommunene av Norge.no. Det vil imidlertid bli jobbet kontinuerlig for å forbedre nettsidene til kommunen. Det er behov for å utvide og videreutvikle kommunens tjenester på servicetorget, men dette er vanskelig med nåværende lokaler. En avklaring om framtidig lokalisering av servicetorget vil bli foretatt gjennom Åsgårdprosjektet. Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Nyetablering av internettsiden innen februar 2005 Ny Internettside etablert i februar Avklare fremtidig lokalisering av utvidet servicetorg (del av Åsgårdprosjektet ) Lokalisering av utvidet servicetorg ble ikke avklart i Saken følges opp i Inngåtte partnerskap og samarbeid med andre aktører Utvikling av kommunens samfunnsrolle innenfor et begrenset økonomisk handlingsrom skaper behov for å stimulere til nye former for partnerskap og samarbeid. Ås kommune hadde i 2005 lederansvaret for Follosamarbeidet. I dette samarbeidet har det bl.a. pågått et aktivt utviklingsarbeid innen IKT og samordnet kommuneplanrullering. Det ble gjennomført en felles oppstart av arbeidet med rullering av kommuneplanene og det er arbeidet med å avklare omfanget på hvordan konsekvensutredning på overordnet plan skal gjennomføres. Ved siden av 10

11 Follosamarbeidet har Ås kommune en hel rekke forskjellige former for interkommunale samarbeidsordninger med de øvrige Follokommunene. Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Avgi uttalelse til kommunestrukturprosjektet Samordne kommuneplanrulleringen med de andre Follokommunene Bidra til et tydeligere og mer forpliktende Follosamarbeid Reetablere og styrke dialogen med kompetansemiljøene knyttet til UMB for å aktivisere næringsutvikling og skape arbeidsplasser Konkretisere prosjekter og tydeliggjøre gevinster av regionale partnerskap og samarbeid Avklare Ås kommunes bruk av utbyggingsavtaler Utvikle samarbeidsavtaler med Velforeningene Partnerskap idrett Svømmehall Frivillighetsmelding Gjennomført februar Felles oppstart av kommuneplanrullering i Follo annonsert. Politisk konferanse for formannskap i Follo og fylkesutvalg i Akershus ble arrangert i Ås. Arbeid med felles mal for konsekvensutredning for overordna plan igangsatt. Arbeid med grønnstrukturseminar for Follo igangsatt. Ved siden av det løpende arbeidet i Follorådet samarbeider Ås kommune om 21 forskjellige former for interkommunal virksomhet med Follokommunene. Sammen med UMB rettet henvendelse til NSB om hyppigere togfrekvens fra Ås stasjon. Avholdt oppfølgingsmøte med NSB sammen med UMB. Etabler: Felles kontor for overformynderi i Follo Felles kartportal for Follo-kommunene Felles sekretariat for kontrollutvalgene i Follo Under etablering Felles tilsynskontor for byggesaker i Follo Ny lov om utbyggingsavtaler trer i kraft , og regulerer bruken av utbyggingsavtaler. Velforeningens fellesutvalg er nedlagt. Årlig orienteringsmøte ble avholdt høsten 2005 i regi av kommunen ved ordfører og frivillighetssentralen. Det er inngått avtale med Nordby IL om drift av kunstgressbanen. Det er et godt samarbeid mellom kommunen og idrettslagene. Arbeidsgruppa har avholdt to møter. Det vurderes å gjennomføre en markedsundersøkelse i samarbeid med Follorådet vedr. bl.a. behov og beliggenhet. Follorådet mottok Tusenfryds markedsanalyse for svømmehall som hadde positive konklusjoner. Arbeidet med en Plan for frivillighet i Ås ble igangsatt våren Målsettingen med planen er å synliggjøre betydningen av og legge forholdene bedre til rette for frivillig innsats. Et viktig grunnlag for planarbeidet har vært å hente inn informasjon fra frivillig sektor gjennom spørreundersøkelser og dybdeintervju. Planen skal legges fram for politisk behandling i våren Tilfredshet med tettstedsutvikling Et levende lokalsamfunn forutsetter at tettstedsutviklingen skjer på en måte som stimulerer fellesskap og utvikler sosiale og kulturelle møteplasser. Viktig basis for dette er et variert handels- og servicetilbud, sterke kollektivknutepunkt og boliger i sentrum. Gjennom arbeidet med sentrumsplanen og Ås sentrumsutvikling har Ås kommune forsøkt å bidra til å tilrettelegge for en positiv utvikling. En realisering er imidlertid betinget av at eiendomsutviklere ønsker å satse på området. Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Gjennomføre Åsgårdprosjektet innen 2005 I forbindelse med kommuneplanrulleringen avklare mål for tettstedsutviklingen i Nordby/Vinterbro-området og Solberg skolekrets. Deler av Åsgårdprosjektet er gjennomført. Lokalisering av kulturskolen og Søråsteigen barnehage er avklart. Arealdelen av Åsgårdprosjektet tas som del av kommuneplanrulleringen. Det er avholdt et møte med institutt for landskapsarkitektur for å koble hovedfagsstudenter til prosjektet. Resultatet fra hovedfagsstudentene foreligger våren Dette er fulgt opp som del av arbeidet med planprogrammet til kommuneplanen. 11

12 3.2.5 Utarbeide kriseplan Staten har de siste årene rettet et sterkere fokus mot samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Spesielt fokuseres det på at samfunnssikkerhet i større grad må bli et grunnleggende element i den overordnede planleggingen. Ås kommune har et omfattende beredskapsapparat, men bevisstheten om og organisasjonsstrukturen i forhold til kriseledelse og overordnet ansvar er utydelig. I forbindelse med siste ISO-revisjon ble det utarbeidet en ny prosessbeskrivelse for samfunnssikkerhet og beredskap og arbeidet med Plan for kommunens kriseledelse ble igangsatt. Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Etablere kommunens beredskapsråd Kommunes beredskapsråd ble ikke opprettet i Sikre fokuset ved rullering av kommuneplanen Igangsatt gjennom arbeid med Plan for kommunens kriseledelse. 3.3 Godt oppvekstmiljø Tilfredshet med oppvekstmiljø Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Barne- og ungdomsråd nedsatt av HOK for å øke innflytelsen i saker som angår barn og ungdoms oppvekstmiljø. Oppfølging prosjekt Positivt ungdomsmiljø, herunder kartlegging av behov og muligheter for fritidstilbud i aldersgruppen år. Arbeider med å finne en form på utvalget er igangsatt og sak framlegges i Prosjekter som inngår i SLT-ordningen, er lagt inn under en felles paraply som heter Positivt ungdomsmiljø. Dette for å få en bedre oversikt over alle prosjekter og tiltak som retter seg mot målgruppa barn og ungdom. Samtidig er det viktig at nye -/endring av prosjekter/tiltak i det forebyggende arbeidet bringes inn i arbeidsgruppa for vurdering. Den tverretatlige arbeidsgruppa har, i større grad enn tidligere blitt brukt som ressurs i vurderings- og utviklingsarbeid i tverretatlig sammenheng. Kommunens satsing og utfordringer på det forebyggende området er presentert for kommunestyrets medlemmer og i et fellesmøte for hovedutvalgene helse- og sosial og oppvekst og kultur. Prosjektet skal evalueres i Det er mottatt kr i støtte fra Kriminalitetsforebyggende råd til dette arbeidet. Disse midlene ble vedtatt brukt til opplæring i det tverretatlige arbeidet. Kurs er ikke avholdt. Se også brukerundersøkelse på Midtgard og Rudolf ungdomshus under fokusområde brukere Bruk av rusmidler blant ungdom skal stagnere eller reduseres Spørreundersøkelse skal foretas i Sikre naturmiljø for fremtidige generasjoner Bevare biologisk mangfold og kulturverdier Et hovedmål for kommunen er å sikre naturmiljø for framtidige generasjoner. God forvaltning av det biologiske mangfoldet er en forutsetning for å nå dette målet. Et viktig grunnlag for arbeidet er registrering og kartlegging av det biologiske mangfoldet slik at disse kvalitetene kan sikres gjennom en bevisst prioritering i arealplanleggingen. Ås kommune foretok en naturtyperegistrering i 2000 og oppdaterte dette i I 2005 startet arbeidet med å vurdere et felles innkjøp av kartleggingsverktøyet NATUR 2000 som del av IKT samarbeidet i Follo. Dette er et dataprogram der alle naturtyperegistreringene legges inn og vil kunne gi et felles grunnlag for forvaltning av det biologiske mangfoldet i Follo. 12

13 De kulturelle verdiene er det viktig å ta vare på og kommunen har sammen med fylkeskommunen en sentral rolle i dette arbeidet. Kommunen har deltatt i fylkeskommunens arbeid med registrering av kulturlandskapet i Follo og Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Dette er et viktig supplement til kommunens Plan for kulturminner. Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Videreføre arbeid med landskapsvernplanen i Nordby. Rapportere alle dispensasjonssaker fra kommuneplanen i tertialrapporter og årsmelding. Gjennomføre tiltak som reduserer utslipp fra kommunal kloakk, spredt boligbebyggelse og landbruk, slik at Årungen får badevannskvalitet i 8 av 10 somre. Ikke igangsatt, men temaet ivaretas ved rullering av kommuneplanen. Det er gitt 8 dispensasjoner fra kommuneplanen. Alle underlagt politisk behandling. Vassdragsovervåking pågår etter fastsatt program. UMB arbeider med utbedring av sitt avløpsnett på grunnlag av saneringsplan. Det er gitt pålegg til ca 100 eiendommer om utbedring/oppgradering av private avløpsanlegg i Årungens nedslagsfelt. Utbedring pågår. For å redusere arealavrenning fra landbruksområdene har det vært viktig å øke areal i stubb spesielt i erosjonsutsatte områder. Imidlertid er arealet i stubb de siste tre årene redusert. Det er etablert vegetasjonssoner langs Bølstadbekken, Storgrava og Smebølbekken i ca 8 km lengde, for å redusere arealavrenningen. Ny tiltaksplan legges fram våren Miljøvennlig drift Miljøvennlig drift er en grunnleggende forutsetning for å nå de overordnede miljømålene. Ås kommune ønsker å være en pådriver både i egen virksomhet og i lokalmiljøet for å stimulere dette. Det har ikke vært kapasitet til å sertifisere virksomheter eller bedrifter til miljøfyrtårn. Kommunen har imidlertid deltatt med sin kompetanse i arbeidet med å miljøsertifisere Oppegård rådhus. Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Avklare tiltak for å håndtere avfall fra egen virksomhet, jfr. ny forskrift i forurensningsloven Avtale om håndtering av kommunens næringsavfall er gjort med Ragn-Sells AS. Det sortes i fraksjonene papir/papp og restavfall. Det er plan om utvidelse av kildesorteringen i løpet av høsten 2005 som også kan omfatte avfallstypene returkartong, glass- og metallemballasje og plast. Det føres en dialog med ulike virksomheter om dette. 13

14 4 FOKUSOMRÅDE BRUKERE 4.1 Målekartet Under fokusområde brukere fastsetter kommuneplanen to hovedmål: Kommunens tjenester skal bidra til et funksjonelt samfunn for innbyggere og virksomheter Legge til rette for at innbyggere skal kunne klare seg selv best mulig, og samtidig sikre at alle som har lovmessig behov får hjelp og støtte. Det rapporteres under på resultatmål og tiltak vedtatt i Handlingsprogram Hva vi må lykkes med (Kritiske suksessfaktorer) B1 Tilstrekkelig tjenestetilbud med riktig kvalitet Hva skal vi måle (Måleindikatorer) B1.1 Brukertilfredshet med tjenestene B1.2 Brukertilfredshet med tverrfaglig samarbeid. Hvordan måler vi (Målemetoder) Brukerundersøkelser Resultatmål 2005 Rapport 2005 Ønsket Godt nok Barnehage 4,5 4 Skole 4,5 4 Pleie og omsorg 4,5 4 Ingen undersøkelser i 2005 Sosial og barnevern 4,5 4 Byggesak 4,5 4 Kultur 4,5 4 Brukerundersøkelser Barnehage 4,5 4 Skole 4,5 4 B1.3 Dekningsgrad av barnehagetjenester i forhold til antall barn Sosial og barnevern Registrere Målsetting ifht. full dekning (86,5 %) 4, % 75 % B1.4 Saksbehandlingstid /svartid Registrere Pleie og omsorg (forvaltningsenhet) Saksbeh.tid minst like god som lov krever Sosial og barnevern Saksbeh.tid minst like god som lov krever B1.5 Antall påklagde vedtak som tas til følge: Byggesak Registrere Saksbeh.tid minst like god som lov krever Pleie- og omsorg 0 B2 Korrekt og brukertilpasset informasjon til B2.1 Brukertilfredshet med informasjon Sosial og barnevern Byggesak 0 3 Brukerundersøkelser Barnehage 4,5 4 14

15 Hva vi må lykkes med (Kritiske suksessfaktorer) rett tid Hva skal vi måle (Måleindikatorer) og dialog Hvordan måler vi (Målemetoder) Resultatmål 2005 Rapport 2005 Ønsket Godt nok Skole 4,5 4 Pleie og omsorg 4,5 4 Ingen undersøkelser i 2005 Sosial og barnevern 4,5 4 Byggesak 4,5 4 Kultur 4, Barn og unge Barnehagen Barnehagene er et pedagogisk dagtilbud for barn under skolepliktig alder. Tilbudet er basert på omsorg, tilsyn og opplæring i et positivt og utviklende miljø. Det skal arbeides for at barna i barnehagene i Ås blir trygge, kreative og lærelystne slik at de utfra egne forutsetninger går inn i opplevelser, lek og samspill med andre på en positiv måte. Det ble i 2005 gjennomført en brukerundersøkelse i kommunale barnehager i Ås. I brukerundersøkelsen ble det fokusert på foreldrenes/pårørendes tilfredshet med: - språk- og begrepsopplæringen - fleksibiliteten i tilbudet og hvor tilpasset tilbud er - barnehagemiljøet Resultatet av undersøkelsen viser at brukertilfredsheten med barnehagetjenesten er bedre enn forventet. På en skala fra 1-6 ble det satt et resultatmål på 4=godt nok, og 4,5=ønsket. Resultat ble over 4,5 ( ) Grunnskolen Målet er å gi opplæring, tilsyn og omsorg til elever i henhold til Læreplan 97. Det er 7 barneskoler og 2 ungdomsskoler i Ås som gir ordinær grunnskoleopplæring. Det ble i 2005 gjennomført en brukerundersøkelse i skolene i Ås. Brukerundersøkelsen fokuserte på foreldrenes/pårørendes tilfredshet med: - bruk av IKT - lese-, skrive og matematikkopplæringen - skolemiljøet - om opplæringstilbudet var fleksibelt og tilpasset elevenes behov Resultatet av undersøkelsen viser at brukertilfredsheten med grunnskolen er bedre enn forventet med et resultat lik eller over 4,5 ( ). Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Rapportere kunnskapsnivået i skolene iht. resultatene fra nasjonale prøver Rehabilitering av Nordbytun ungdomsskole Tilpasse lokalene til nye undervisningsformer i barneskolen Nasjonale prøver for 2005 ønsker regjeringen foreløpig ikke å offentliggjøre. Arbeidet er igangsatt I forbindelse med tilpasning av skolelokalene til nye undervisningsformer i barneskolen har de ulike skolene gjort forskjellige tiltak. Den nye skolen på Sjøskogen er godt tilpasset nye undervisningsformer. Kroer skole har bedt om å få revet et par vegger i Låven. Dette for å få lokalene 15

16 Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 tilbake til den utformingen de hadde da bygget var nytt. Dette vil gi en langt større fleksibilitet m.h.t. organisering enn vi har i dag. I Nordby skjer tilpasningen i det indre rom, dvs måten pulter, oppgaver med mer organiseres på. Det er ikke foretatt bygningsmessige tilpasninger. Solberg skole er inne i en prosess hvor den prøver å utnytte og innrede læringsarenaene på nye måter, eks, et undervisningsrom er innredet som studierom som er tilgjenglig for alle elever på skolen. Skolebygningen har en tradisjonell løsning med klasserom. Å fjerne deler av og/eller hele vegger, skyvevegger, glassvegger m.m. er tiltak en ser som nødvendige for å få til en videre utvikling av organiseringen ved skolen. Arbeidet vil ta tid. Manglende ressurser fra teknisk etat, gjør at forandringer av bygningen på grunn av pedagogiske hensyn havner ned på prioriteringslistene. De fysiske forholdene på Åsgård skole er ikke tilpasset nyere undervisningsformer. Fellesareal for elevene mangler på alle trinn. Fleksible løsninger tilpasset en verkstedorganisert praksis må fåes til. De har fått til et fint naturfagrom på gamle Åsgård skole. Dette fungerer bra. Et læringsverksted i paviljong 3 gir også mulighet for god tilpasning til grupper av elever. Skolen vil neste år mangle et aktivitetsrom som i år har muligheter til å ha smågrupper inne for blant annet sansemotorisktrening, Jfr. 30 min aktivitet hver dag. Aktiviteten blir ikke alltid fullgod om den skal foregå ute. Gjennomføre ny læreplan Utprøving av ny økonomisk modell for fordeling av midler til skolene Grunnskolen skal følge gitte retningslinjer fra Sosial- og helsedirektoratet for skolemåltidet. Brønnerud skoles lokaler er tilpasset nye undervisningsformer. Det er aldersblandet undervisning, grupperom med dataøy (tilpasset møblering og datamaskiner) brukes til stasjonsundervisning Nye læreplaner i norsk og matematikk i trinn + naturfag på Brønnerud skole ble igangsatt høsten Arbeidet med kompetanseutvikling for personalet i forbindelse med nye læreplaner er igangsatt. Modellen er ikke evaluert. Ser ut som den fungerer tilfredsstillende. Skoler under 140 elever får forholdsvis mye mer ressurser sammenlignet med større skoler. Orienteringssak om modellen og alternative økonomimodeller vil blir framlagt for HOK 1. tertial Ås ungdomsskole har deltatt i prosjektet Frukt og grønt. I kantinen er det grove rundstykker, sunt pålegg, juice, melk og det er installert vannkjølere. Det er også abonnement på fruktbeger, rundstykker og melk. Det meldes om at det meste av trafikken til butikkene er stoppet. I Nordbytun er det elevdrevet kantine med grove rundstykker, meieriprodukter og frukt. Vil utvikle dette videre når bygget er rehabilitert. I Sjøskogen skole har elevene god tid til matpausen. 7. trinn driver kantine hver 14. dag. Kroer skole har 20 min. spisepause med tilbud om melk. Nordby skole legger til rette for at matpakken med drikke gjennomføres i en rolig og tilpasset atmosfære. Elevene får tid nok til å spise maten sin. Solberg skole har mellom 15 og 20 min til spising. Spisingen foregår i undervisningsrommene. De yngste elevene bruker lenger tid enn de eldste. Alle får bruke så lang tid de trenger. Det er alltid tilsyn av voksne mens elevene spiser. Alle elevene får tilbud om kjøp av melk. De kan velge mellom å bestille melk fem eller tre dager i uka. Skolen er også med i frukt og grønt ordning, så alle elever får tilbud om å bestille frukt og grønt. Bursdagsfeiring med kakespising er kraftig redusert. Alle elevene på Rustad skole spiser under tilsyn i 20 min, og har tilbud om frukt, juice og melk. Forholdene rundt skolemåltidet er bra. På Brønnerud skole 1.-4.trinn er det min spisetid med tilsyn, lærer leser for elevene. I 5.-7.trinn er det min spisetid med tilsyn. Hovedregel er at lærer leser for elevene. 77 % av elevene har skolemelk. 42 % av elevene er med på fruktordningen. Alle elevene får et personlig krus slik at de kan ta vann til måltidet eller i løpet av skoledagen. 16

17 4.2.3 Skolefritidsordningen Skolefritidsordningen (SFO) er et omsorgs-, tilsyns og aktivitetstilbud før og etter skoletid for barn i klasser og for barn med særskilte behov i klasse. Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelse for SFO i Det rapporteres derfor bare på tiltak. Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Tilpasse tjenesten til nye rammebetingelser i Innsparing 1 mill.kr. Arbeidet er gjennomført. Som en konsekvens av dette, vil det bli lagt fram sak om endringer i vedtekter for SFO i 1. tertial 2006 og evt. endringer i rammeplan i 2. tertial Barnevernstjenesten Barnevernstjenesten skal yte tjenester til barn under 18 år, ungdom mellom 18 og 23 år v/samtykke, som har behov for spesiell oppfølging eller tiltak. Barnevernet har de siste årene lagt vekt på forebyggende tiltak og næromsorgstiltak (tiltak i hjemmet) for å dempe behovet for institusjonsplasseringer. Ås kommune har felles akuttberedskap med de øvrige kommunene i Follo. Det ble ikke gjennomføret brukerundersøkelse for barneverntjenesten i Det rapporteres derfor bare på tiltak. Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Evaluering av igangsatte tiltak Bemanningsøkning på 1 stilling medfører reduserte utgifter til tiltak Barnevernleder følger opp evaluering av saker fortløpende. En del saker, enklere forebyggende tiltak, er avsluttet. Alle næromsorgstiltak er fremmet for sosialutvalget. Reduksjon i næromsorgstiltak, men økning i antall plasseringer utenfor hjemmet siste halvdel av året. Ny stilling er besatt. Grunnet langtids sykefravær er ikke full effekt oppnådd. Flere lette tiltak avsluttet. Forventet reduksjon i kostnader til tiltak ikke oppnådd grunnet nye institusjonsplasseringer. Reduksjon i kostnader til advokathjelp og konsulentbistand i saker Forebyggende helsetjenester for barn og unge Tjenesten omfatter helsestasjon for barn, helsestasjon for ungdom, skolehelsetjenesten, svangerskapsomsorg, smittevern og reisevaksinasjon. Det ble i 2005 gjennomført en brukerundersøkelse blant brukere av Helsestasjon for ungdom. Undersøkelsen fokuserte på brukernes tilfredshet med tjenesten og tilfredshet med informasjon og dialog. Resultatet av undersøkelsen viser at brukertilfredsheten med helsestasjonen for ungdom er bedre enn forventet med et resultat lik eller over 4,5 ( ). Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Styrke og videreføre forebyggende arbeid blant barn og unge gjennom videreføring av Alfateamet og prosjektet Utsatte familier Videreføre forebyggende lavterskeltilbud til barn og unge, hvor en vektlegger tilgjengelighet for målgruppen. Prosjekt Utsatte familier besluttet videreført som nettverksmetode, med utvalgte personer som skal inneha kompetanse på å lede rnettverksmøter. Spesielt aktuelt i barnevernet, men også innen andre tjenester. Alfateamet har hatt kontakt med 53 familier i løpet av Kommunestyret vedtok i des.05 å avsette kr , 150 % stilling, til et lavterskeltilbud videre. Stillingene lyses ut. Prosjekt utsatte familier har vært videreført i 2005 og vil fra 2006 inngå i den ordinære tjenestene. Tverrfaglig helsestasjon har fulgt opp 12 saker. I tillegg til å gi hjelp direkte til familier sees det på som et nyttig team for faglig veiledning spesielt for helsesøstrene. Ungdomsteamet brukes aktivt både på Nordbytun og Ås ungdomskole av ungdom, foreldre og lærere. I 2005 fulgte Ungdomsteamet opp til sammen 35 ungdom på Ås ungdomsskole og 32 på Nordbytun. Helsestasjon for ungdom (HFU) har gjennomført brukerundersøkelse med gode resultater. HFU er utvidet med psykiatrisk sykepleier i 20 % stilling ut fra psykiatrimidler. HFU hadde nær 1000 konsultasjoner i

18 Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Helsetjenesten på videregående er utvidet med 20 % psykiatrisk sykepleier og 20% stilling til helsesøster ut fra psykiatrimidler. Dette har gitt en økt tilgjengelighet til tjenesten for elevene. Følge opp statlig satsing på psykisk helse og livsstilsvalg. Innskjerpet arbeid med smittevern ifht. statlige føringer. Psykisk helse og livsstilsvalg inngår som en del av helsesøstrenes fokusområder. Økende antall henvendelser til helsesøstrene om psykisk helse og familier som sliter med samvær etter samlivsbrudd. Som en del av forebyggende psykisk helsearbeid er det under planlegging skillsmissegrupper samtalegrupper for elever i 6. og 7. klasse fra skillsmissehjem, drevet av helsesøstre. Starter våren2006. Godt Samliv kveldskurs for førstegangsforeldre er også under planlegging. Målet er å hindre skillsmisser. Starter våren Ås helsestasjon har hatt tilbud om gruppe for foreldre med adopterte småbarn. I august startet Dagsenteret for psykiatri med kveldsåpent to kvelder pr uke. Målgruppen er unge med psykiske lidelser som trenger aktivitet, styrket nettverk og et sted å være. Forebyggende helsetjeneste fikk prosjektmidler fra Fylkesmannen til arbeid med ernæring. Helsestasjonen har hatt ernæring i barnehagene som tema med kostundersøkelse ut i barnehagene og møte med barnehagestyrerne. Ås ungdomsskole fikk bidrag til vannkjøler til elevene. Tett samarbeid mellom politiet, asylmottaket og helsetjenesten når utlendinger kommer til kommunen. Det er utarbeidet et infeksjonskontrollprogram for Ås kommune - spesielt beregnet for sykehjem. Høy forekomst av kikhoste i Ås i vinter, mye informasjonsarbeid rundt dette til foreldre og barnehage/ skoler Miljøarbeidertjenesten for barn og unge og helsestasjon for ungdom Tjenesten gir botilbud til barn, oppfølging av støttekontakter og avlastning for familier med funksjonshemmede barn. Tjenesten ytes både i kommunal bolig (13) og i private hjem (19). Tjenesten omfatter også støttesamtaler for ungdom med psykiske lidelser. Det ble i 2005 gjennomført en brukerundersøkelse blant foreldre/pårørende til brukere av avlastningstjenesten. Undersøkelsen fokuserte på foreldres/pårørendes tilfredshet med tjenesten, tverrfaglig samarbeid, informasjon og dialog. Resultatet av undersøkelsen viser at brukertilfredsheten med avlastningstjenesten er bedre enn forventet med et resultat lik eller over 4,5 ( ). Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Møte økte behov for både barnebolig og avlastning. Holde på kompetansen tjenesten har i forhold til barn og unge samt alle aldersgrupper med psykiske lidelser. Formannskapet vedtok 28.4 bygging av barnebolig i Solfallsveien 27. Boligen forventes ferdigstilt i februar/mars Veiledning i forhold til arbeid med dagplanstyring har vist seg å være nyttig i forhold til flere barn og unge med funksjonshemming. I forhold til psykiske lidelser startet ansatt på videreutdanning i kognitiv terapi i mai måned. Tre psykisk helsearbeidere er med i team på helsestasjon, helsestasjon for ungdom og ungdomsteam. Viktig med tanke på å holde på og videreutvikle kompetanse rundt målgruppen barn og unge. Videre deltar tre ansatte på SEPREP og en tar videreutdanning i Kognitiv terapi. SEPREP utdanningen avsluttes sommeren Kulturskolen Kulturskolen er en skole for opplæring og utfoldelse innenfor musikk, teater, bilde og dans for barn og unge i Ås. Undervisningen foregår individuelt og i grupper, hele tiden med elevens utvikling i fokus. Instrument-/materialkjennskap, teknikk, stil og uttrykk, repertoar, samspill og samarbeide er viktig. Kulturskolen samarbeider med grunnskolen i Ås omkring opplæring i kunstfag i skolen. 18

19 Det er ikke gjennomføret brukerundersøkelse for kulturskolen i Det rapporteres derfor bare på tiltak. Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet. Øke elevavgiften og prisen for leie av instrumenter Det utarbeides en 5-årsplan for kulturskolen som legges fram for politisk behandling i innen utgangen av 2005 Kulturskolen arbeider med utvikling og tilpasning av sine opplæringstilbud ut i fra søkernes behov og ønsker, behov i lokalmiljøet samt ut i fra hensynet til helhetlige og langsiktige undervisningstilbud. Kulturskolen fikk i 2004 utviklingsmidler fra Norsk kulturskoleråd til utprøving av tilbud innenfor skapende skriving samt tilbud for utviklingshemmede innen bilde- og skulptur. Prosjektene ble gjennomført. Kulturskolen arbeider med utvikling og tilpasning av sine opplæringstilbud ut i fra søkernes behov og ønsker, behov i lokalmiljøet samt ut i fra hensynet til helhetlige og langsiktige undervisningstilbud. Elevavgiften er økt fra kr til kr og leie av instrumenter er økt fra kr. 300 til kr Flere av de utmeldte elevene for vårsemesteret -05 oppgir økningen i elevavgift som årsak for utmeldingen. Det er utarbeidet en fireårig plan for kulturskolen som ble vedtatt i kommunestyret juni Kommunale fritidstilbud til barn og unge Fritidstiltak for ungdom inkluderer ungdomshusene, Midtgard og Rudolf. Det samarbeides med lag, foreninger og andre som ønsker å starte eller allerede har tiltak for barn og unge. Ungdomshusene skal være et uformelt treffsted etter skoletid, en arena hvor kulturelt og sosialt samvær kan utvikles. Tilbudet skal være preget av et trygt miljø, med voksne ledere, som kan veilede, vise omsorg og vie ungdommen oppmerksomhet, slik at de føler seg verdsatt. Det finnes egne fritidstilbud for funksjonshemmede ungdommer. Det ble i 2005 gjennomført en brukerundersøkelse blant brukere av ungdomshusene Midtgard og Rudolf. Undersøkelsen fokuserte på brukernes tilfredshet med tjenesten og informasjon og dialog. Resultatet av undersøkelsene viser at brukertilfredsheten med ungdomshusene er bedre enn forventet med et resultat lik eller over 4,5 ( ). Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Registrere antall brukere av fritidstilbud. Egnede lokaler for fritidstilbud for funksjonshemmede. Kartlegging av ønskelige tilbud for ungdom over 12 år. Videreutvikle mediaverkstedet. Utført. Se vedlegg 3, Nøkkeltall. Tilbudet ble nedlagt i 2005 på grunn av få brukere Brukerundersøkelse på Midtgard og Rudolf ungdomshus er gjennomført. Aktiv bruk av brukerstyrene for tettere dialog med brukerne i forhold til aktiviteter. Utarbeidet ½ års plan for aktiviteter i samarbeid med ungdommene. Samarbeid med Ski kommune ble avviklet i Formalisert og igangsatt samarbeid med Den kulturelle skolesekken hvor mediaverkstedet i 2005 har vært implementert i den kulturelle skolesekken. 4.3 Eldre og brukere med særlige behov Forvaltningstjenesten Forvaltningstjenesten behandler søknader om tildeling av tjenester innen pleie- og omsorg. Det ble i 2005 gjennomført en brukerundersøkelse blant forelder/pårørende til brukere av Avlastningstjenesten. I denne inngår tilfredshet med Forvaltningstjenesten. Resultatet av undersøkelsen viser overholdelse av krav til dokumentasjon og saksbehandlingstid, dvs. saksbehandlingstid minst like god som lov krever, er bedre enn forventet med et resultat lik eller over 4,5 ( ). 19

20 Det var syv påklagde vedtak der ingen ble tatt til følge. Brukertilfredshet med informasjon og dialog er ikke målt i Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Registrere og rapportere antall påklagde vedtak totalt Syv påklagde vedtak er oversendt helsetilsynet/fylkeslegen. Ingen er tatt til følge Pleie og omsorg Enheten har jobbet aktivt med tiltak for å spare penger, redusere sykefraværet og gjennomføre omorganiseringen. Arbeidet med Inkluderende arbeidsliv har vært ressurskrevende, men resultatene begynner å vise seg ved at langtidsfraværet er redusert kraftig på enkelte avdelinger. I tråd med sparetiltakene ble det i 2005 sjelden tatt inn vikarer ved korttidsfravær. Noen ganger har det vært stilt spørsmål om forsvarligheten ved redusert bemanning på enkelte avdelinger. Prosjekt Selvledelse som ble gjennomført på korttid- og rehabiliteringsavdelingen, er i gang på flere andre avdelinger. Alle avdelingene i pleie og omsorg skal ha gjennomført prosjektet innen utgangen av Målet er myndige og ansvarlige ansatte som har fokus på brukerne og tar ansvar innenfor eget kompetanseområde. Prosjektet skal gi medarbeiderne forståelsen av å fokusere på og se sammenhengen mellom organisasjonens, avdelingens og personlige mål. Fysioterapitjenesten har ikke hatt ventelister i 2005, men arbeidsmengden har vært stor. Flere fysioterapeuter har fullført videreutdanning i bl.a. rehabilitering, noe som har tilført enheten ekstra kompetanse. Avdelingen har hatt en turnuskandidat ½ år som har vært både nyttig og lærerikt. Pleie- og omsorg fikk ett innsparingskrav på 2.3 mill. kroner i juni måned, i tillegg til en uspesifisert innsparing som allerede lå i budsjettet på kr Den økonomiske situasjonen for enheten var svært krevende ved første tertial i forhold til dette store innsparingskravet. Utfordringen er imidlertid turnert godt og alle avdelingene i enheten greid å snu trenden slik at overforbruket ved utgangen av året var redusert betraktelig. Når overforbruket på underkap Avdeling Heia viser et overforbruk med ca. 1.2 mill skyldes dette en feil som ble gjort ved budsjettjusteringen i 2. tertial da det ble lagt til grunn en urealistisk øking av inntekter med 1 mill. I tillegg ble underkap belastet med en faktura på. kr ,- som skulle vært betalt 4 år tidligere, og som nåværende avdelingsleder ikke er ansvarlig for. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse for Pleie og omsorg i Derfor rapporteres det kun på tiltak. Tiltak i Handlingsprogram Rapport 2005 Rapportere hvor mange som venter, og søke å redusere antallet som venter på avlastning 4 personer har hatt vedtak om rullerende avlastning, men antallet ble redusert til 2 ved utgangen av året. Sikre sykehjemsplass til 25 % av eldre over 80 Det er sykehjemsplasser sikret for 21 % av eldre over 80. Ved utgangen av året er Heia i drift med 14 plasser. Analysere utviklingen i antall eldre Analysere ressursbruken Ivareta rehabilitering, korttidsopphold og avlastningstilbudet Møte det stigende behovet for hjelpemidler Se egen analyse, vedlegg 3 Nøkkeltall. På bakgrunn av rapport gjennomført av Agenda Utredning er det gjennomført et omstillingsprosjekt med bistand fra KS. Prosjektet førte til at det ble besluttet at hjemmetjenesten ble skilt fra institusjonen med ledere for hvert av områdene. Dette skal gi en mer synlig og tilgjengelig ledelse. Bemanningen er redusert på dag og natt, men styrket noe på kveld. Det er utarbeidet ny turnus som iverksettes i februar Alle rutiner evalueres kontinuerlig for å oppnå mest mulig effektiv drift med styring av resursene mot brukerne. Hjemmetjenesten vil i større grad være avhengig av samarbeid på tvers av distriktene og med institusjonen. Bruk av ressursene skal styres dit behovet er størst. I løpet av 2005 har presset på langtidsplasser avtatt i den grad at enheten har greid å ivareta dette godt nok. Enheten har derfor oppfylt behovet for alle typer plasser i perioden. Ressursene er utnyttet maksimalt. Ergoterapitjenesten hadde ved utgangen av 2005 en venteliste på 20. Behov for ergoterapistilling er meldt ved tidligere budsjettbehandlinger. Det er en kontinuerlig prosess for å redusere ventetiden. 20