KS Agenda 5. mars 2013 Fredrik Sejersted
|
|
- Rune Nesse
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 KS Agenda 5. mars 2013 Fredrik Sejersted
2 Europautredningen Utenfor og innenfor Norge og EU 1. Europeisk integrasjon i norsk politikk de siste tyve årene Forholdet til EU i norsk politikk de siste tiårene. Voldsomt engasjement Deretter nesten dødt. Partipolitiske standpunkter fastfrosset i tyve år. Selvmordsklausuler i alle realistiske regjeringskoalisjoner. Generelt lite politisk engasjement i europasaker, og få politiske insitamenter til å ta dem opp. EU/EØS-saker politisk mer nedside enn oppside. Samtidig løpende og omfattende tilpasning til EU gjennom hele perioden. Brede og jevne prosesser, uavhengig av skiftende regjeringer. Stadig mer integrert i EU, gjennom EØS og andre avtaler. Med på mer europeisk integrasjon i dag enn hva flertallet sa nei til i EU-tilpasningen i all hovedsak lite kontroversiell. EØS som Nasjonalt Kompromiss. EU splittende, EØS i praksis samlende. De aller fleste europasakene enstemmig på Stortinget. Så lenge vi ikke snakker om medlemskap, kan vi være med på nesten hva som helst. Nasjonal selvforståelse etter november 1994 at Norge ikke deltar i europeisk integrasjon. Empirisk galt. Norge deltar i europeisk integrasjon. I svært stor grad. Vi bare gjør det på en veldig spesiell måte, og uten helt å være klar over det selv. Nå dokumentert i NOU 2012:2. 2. Om Europautredningen NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU Europautredningens rapport som den første beskrivelsen av helheten i Norges forhold til EU, og Norges deltagelse i den europeiske integrasjonsprosessen. Utvalget forskningsbasert og bredt sammensatt 12 medlemmer, sekretariat, referansegruppe. Bred prosess. 10 åpne debattmøter, eksterne utredninger og innspill. Rapporten presentert 17. januar Ganske omfattende debatt, men avtatt nå. Offentlig høring med frist 6. mai. Stortingsmeldingen høsten 2012 stortingsdebatt vinteren Mandatet bredt alle Norges avtaler med EU (ikke bare EØS) alle sider ved avtalene politiske, rettslige, forvaltningsmessige, økonomiske og andre samfunnsmessige konsekvenser på alle berørte områder gjennom tjue år ( ). En kort historie om nesten alt. Moderniseringen av Norge siste tjue år i stor grad gjennom europeisering. Rapporten: Stor tjukk sak. 911 sider. Tung å bære. Men lett å lese! Hovedbudskap. Hovedtrekk og vurderinger i hvert kapittel. I hovedsak enstemmig noen dissenser. Utgangspunkt: Norge deltar i de europeiske integrasjonsprosessene. Omfattende, langvarige, dyptgripende prosesser. Norge er med, men på særegen måte, og uten helt å være klar over det. Overdreven oppmerksomhet om tilknytningsform langt mindre om substans og realitet. Hovedbudskap: Langt mer omfattende europeisering enn noen i Norge har vært klar over. Utenforskapet kamuflerer den reelle deltagelsen i europeisk integrasjon. Alle deler 2
3 av norsk samfunn er berørt. Utviklingen har gått én vei jevnt og trutt ingen eksempler på reversering. Lite konflikt om den løpende EU-tilpasningen lite kunnskap og debatt. Utredningen som: (i) En beskrivelse og analyse av Norges modell for (delvis) deltagelse i europeisk integrasjon. Hovedbudskap: Svært spesiell modell. Ikke noe for andre. (ii) En beskrivelse og analyse av hvilke konsekvenser deltagelse i europeisk integrasjon gjennom EØS, Schengen m.m. har hatt for norsk samfunnsutvikling Denne delen er ikke så spesiell for Norge i hovedsak er antagelig virkningene stort sett de samme som i nærliggende EU-stater (Danmark, Finland, Sverige). 3. Kort om den norske modellen for europeisk integrasjon Norges som det tredjeland som er tettest tilknyttet og tilpasset EU. Også blant de økonomisk mest integrerte landene i Europa. Norges tilknyttet EU gjennom et sett avtaler (74) komplisert og uoversiktlig EØS som hovedpilar, men også mange andre (Schengen, Dublin, Europol, Eurojust, etcetera). Ikke noe felles rammeverk rundt forholdet. Mer et lappeteppe enn en modell? Modellen: tilknytning uten medlemskap. Svært spesiell. Norge, Island og Liechtenstein. Ingen andre. Fire av de opprinnelige (Sveits, Sverige, Finland, Østerrike) forlot den, ingen andre land har kommet inn. Ikke promotert av EU. Ikke promotert av Norge, snarere tvert imot. Ingen paralleller i internasjonal rettsorden. Dynamisk modell. Nye avtaler med EU. Nye medlemstater i EU. Nye rettsakter i eksisterende avtaler. Dynamisk tolkning og praktisering. Ensidig tilpasning utover avtalene. Alle utviklingstrekk så langt i én retning mot stadig mer omfattende europeisk samarbeid. De fleste grafene i rapporten har samme kurve, jevnt stigende Ingen reversering. Modellen i Norge som et kompromiss mellom ja-siden og nei-siden. For EU et system som fungerer greit, med lave transaksjonskostnader. Ulike perspektiver på modellen husmannskontrakt eller privilegert partnerskap. Øynene som ser Modellen full av prinsipielle svakheter og problemer. Enkel å kritisere, vanskelig å elske. I praksis fungert i tjue år langt bedre enn mange ville trodd. En pragmatisk konstruksjon. Problemer og utfordringer ved modellen nye og gamle. De grunnleggende svakhetene strukturelle (iboende). Det demokratiske underskuddet. Mangelen på representasjon og deltagelse. Mangelen på politiske insitamenter. Gapet mellom formalitet og realitet. Det umulige i å forene formell suverenitet med reell tilpasning og maktoverføring. Nye utfordringer. Endringer i EU. EU stadig større, EFTA-statene mer marginale (27:3). Institusjonell utvikling i EU som EØS ikke er tilpasset. Lite kunnskap og interesse i EU. Modellen videre robust eller sårbar? Utviklingstrekk utenfor Norge. Islands søknad om EUmedlemskap. Sveits. Mikrostatene. Andre tredjeland. Utviklingstrekk i Norge. Det politiske kompromisset fortsatt slitesterkt blant partiene. Men økt debatt og kritikk. Konfliktnivået noe stigende. Debatten om alternativer til EØS. De tre hovedalternativene. 3
4 4. Rapporten som en nasjonal konsekvensanalyse av avtalene med EU Hoveddelen av rapporten beskrivelse og analyse av politiske, rettslige, forvaltningsmessige, økonomiske og andre samfunnsmessige konsekvenser av tilpasningen til EU på alle berørte samfunnsområder. En historie om europeiseringen av Norge svært omfattende, nokså lite synlig ( europeisering lik nasjonal forandring som reaksjon på europeisk integrasjon). Konsekvenser av europeisk integrasjon for Norges politiske og rettslige system: Generell betydning for det nasjonale politiske systemet demokratiske prosesser maktfordeling forholdet mellom rett og politikk utenriks- og innenriks m.m. Generell betydning for nasjonal forvaltning forholdet mellom politikere og embetsverk departementer og ytre etater sentral og lokal forvaltning m.m. Generell betydning for den nasjonale rettssystemet rettens europeisering mot et todelt (føderalt) rettssystem med europeisk og nasjonal rett nye rettslige rammer for nasjonale myndigheter sterkere rettigheter for private domstolenes rolle m.m. Konsekvenser av europeisk integrasjon for nasjonal politikk og utvikling: Betydning for økonomisk utvikling (kapittel 14) Betydning for næringspolitikken (kapittel 15) Betydning for arbeidsliv og arbeidsmarked (kapittel 16) Betydning for velferd og helse (kapittel 17) Betydning for distrikts- og regionalpolitikken (kapittel 18) Betydning for energi, klima og miljø (kapittel 19) Betydning for andre viktige samfunnsområder (kapittel 20) Betydning for mat, landbruk og fisk (kapittel 21) Betydning for grensekontroll, politisamarbeid og innvanding (kapittel 22) Betydning for utenriks, sikkerhet og forsvar (kapittel 23) Sammenlagt. Svært omfattende. Norge tettere tilknyttet EU enn noen vet. Til sammen overtatt om lag 3/4 av substansen i EU-samarbeidet (sml. med de EU-statene som er med på alt). Nesten alle samfunnsområder berørt. Alle 17 departementer, alle 429 kommuner, de aller fleste ytre etater. Om lag 170 av 600 norske lover større/mindre innslag av EU-rett (og over 1000 forskrifter). Alle nivåer. Fra det mest hverdagslige (EU-kontroll på bil, lekeapparater) til store strukturelle forhold (felles europeisk arbeidsmarked og finansmarked). Så langt vært lite kontroversielt. EU splittende, EØS samlende. Politisk kompromiss (nest beste løsning for de fleste). Få konflikter og spenninger i forhold til omfang. Over 6000 nye rettsakter bare ca 20 vetodebatter. Stortinget votert over 287 utvidelser av forholdet til EU 265 av dem vedtatt enstemmig. Bred politisk støtte til innholdet i tilpasningen. Klar og konsistent linje fra 1994 til i dag uavhengig av skiftende storting og regjeringer. 4
5 Hovedlinjen i norsk europapolitikk etter 1994: Så tett tilknytning til EU som mulig innenfor utenforskapet. Bred politisk støtte, men sjelden klart formulert. Underforstått. Varierende grader av innsikt og bevissthet. Perioden svært god for Norge økonomi, arbeidsliv, velferd m.m. Mange grunner til det vanskelig å måle effekt av europeisk samarbeid isolert sett. Men EU-tilpasningen har generelt ivaretatt norske interesser og verdier på en god måte. EØS og de andre avtalene har fungert som en fast og forutsigbar ramme for forholdet til EU. Ulike virkninger på ulike områder. Fellesnevner: utviklingen i Norge og i EU passer generelt godt til hverandre. Norge som en likesinnet partner for EU på de fleste områder. Konvergens over tid. Økende ulikhet på ett område: Norge etter hvert så mye rikere enn de andre europeiske landene. Det nye annerledeslandet. Oljefondets betydning for norsk europapolitikk i årene som kommer. Nasjonalt handlingsrom innenfor rammen av forpliktelsene. Særlig viktig for et land som ikke er med i beslutningsprosessene. Økende debatt og bevissthet om dette. Betydelig større handlingsrom innenfor EØS m.m. til å forfølge nasjonale interesser og verdier enn mange er klar over men krever vilje og evne (kompetanse). Handlingsrom ved lovteknisk gjennomføring. Handlingsrom i løpende politikk og forvaltning. Handlingsrom i praksis: unntaksreglene fra de fire friheter, statsstøtte m.m. Regjeringens oppfølgning av begrepet «handlingsrom» i Meld. St 5 ( ). Ulike forståelser av hva som menes med dette i norsk europadebatt. 5. Betydningen av europeisk integrasjon for norsk forvaltning Store deler av rapporten av direkte relevans for forvaltningens arbeid med EU/EØS-saker generelt og på hvert enkelt saksområde. Alle deler av forvaltningen berørt (mer/mindre). Sondringen mellom forvaltningens europaarbeid «oppstrøm» og «nedstrøm» dvs (i) opp mot beslutningsprosessene i Brussel, og (ii) gjennomføring og etterlevelse av EU-reglene i Norge. Det siste størst og viktigst i praksis. Forholdet mellom politikere og embetsverk i europasaker. Generelt relativt svak politisk styring og koordinering. Klare tendenser til avpolitisering av store områder. Få politiske insitamenter (mer nedside enn oppside). Mer embetsstyrt. Generelt ønske i norsk embetsverk om klarere politiske signaler og større engasjement og synlighet i europasaker. Langt svakere koordinering av europapolitikken i Norge enn i EU-statene. Ikke noen egen europaminister. SMKs rolle komparativt meget beskjeden. UDs Europaavdeling. Behov for økt koordinering? Mulige modeller for dette Økt fragmentering (sektorisering) i statsforvaltningen. Kjent fra EU-statene, og langt på vei det samme i Norge. Fagdepartementene sine områder. De ytre etatene direktorater og tilsyn ofte utstrakt autonomi i europasaker. Lojalitet både mot regjeringen og mot felles europeiske regler, institusjoner og nettverk. Store deler av den løpende europapolitikken utformet på til dels lavt nivå i embetsverket, langt under den politiske radaren. Den norske «aktive europapolitikken» opp mot EUs beslutningsprosesser i Brussel gammelt begrep, som stadig gjentas og forsøkes fornyet tunge prosesser mer etterretning enn påvirkning begrensede muligheter for innflytelse (strukturelt). Lobbynasjonen? Forholdet mellom statlige, regionale og private norske aktører i Brussel. 5
6 Den (rettstekniske) gjennomføringen av EU-retten inn i norsk rett p.t. over 170 norske lover og over 1000 norske forskrifter som inneholder EU-rett løpende arbeid behovet for økt bevissthet om muligheter og handlingsrom. Den løpende håndhevelsen og etterlevelsen av EU-retten i norsk forvaltning av et eksternt skapt regelverk i all hovedsak effektivt og lojalt. Økte byrder og nye utfordringer, men også nye muligheter og insitamenter. Behovet for en bevisst balanse mellom lojalitet til EUforpliktelsene og behovet for å ivareta nasjonale hensyn og interesser handlingsrommet. Kontrollen med forvaltningens etterlevelse nasjonalt og overnasjonalt. Tilsynenes rolle (viktig). Riksrevisjonen. Norske domstoler. Den overnasjonale kontrollen EFTAs Overvåkningsorgan og EFTA-domstolen. Relativt lavt konfliktnivå (sml. med omfang). Norges modell for deltagelse i europeisk samarbeid i realiteten særlig krevende. På mange måter mer utfordrende enn for medlemsstatene mindre som kommer gratis. Stiller særlige krav til kompetanse og innsats for å ivareta nasjonale interesser og sikre nødvendig samarbeid og handlingsrom. Forutsetter langsiktig strategisk tenkning og bred kompetansebygging ikke minst i forvaltningen. De kompetente miljøene i dag små og sårbare. Marginale ressurser sml. med områder av vesentlig mindre nasjonal betydning. Behovet for en bevisst strategisk tenkning og forvaltningspolitikk for europasakene. 6. Betydningen av europeisk integrasjon for norsk distrikts- og regionalpolitikk Mange deler av rapporten av direkte eller indirekte interesse for norsk distriktspolitikk herunder om forvaltningen av EU-avtalene (8), den aktive europapolitikken (9), tilsyn og kontroll (10), næringspolitikken (15), arbeidsmarkedet (16), velferd og helse (17), energi og miljø (19), samferdsel (20), landbruk og fiskeri (21), deler av justispolitikken (22), EØSmidlene (24), betydning for maktforhold og demokrati (26). Videre hele kapittel 18 om betydningen av EØS m.m. for norsk distrikts- og regionalpolitikk. Første helhetlige beskrivelse og analyse av dette. En viktig del av norsk europapolitikk, men relativt lite synlig i den løpende europadebatten. Også her en mer omfattende europeisering gjennom perioden enn de fleste er klar over. Gradvis økende. Avtalene med EU betydning for (i) statlig distriktspolitikk, og (ii) kommunenes og fylkeskommunenes politikk og virksomhet. Direkte og indirekte. Skranker og muligheter. Kommunene og fylkeskommunene som mottakere og brukere av EU-retten gjennom EØS m.m. De felles europeiske reglene retter seg mot alle offentlige etater, på alle nivåer. Alle 429 kommuner forvalter EU-regler som forvaltningsorganer, tjenesteytere, arbeidsgivere m.m. Særlig om de fire friheter (varer, tjenester, arbeidskraft, kapital). Nye muligheter også for regioner og kommuner. Men også en ramme for lokal politikk og forvaltning. Generelt forbud mot forskjellsbehandling pga nasjonalitet, men noe større handlingsrom for lokal og regional særbehandling. Eksempler på saker som har vært vurdert. Bopliktsreglene. Finnmarkstillegget. Krav om lokal tilknytning for tillatelser, konsesjoner m.m. Særlig om statsstøttereglene. Ny ramme etter Mange omstridte saker. ESA løpende kontroll. Men i stor grad lov til å gi støtte til distriktsformål betydelig handlingsrom. 6
7 Statlige og kommunale støtteordninger. Differensiert arbeidsgiveravgift som den store saken. Distriktsstøtte over statsbudsjettet. Salg av kommunal eiendom m.m. Særlig om reglene om offentlige anskaffelser. Ny ramme etter Detaljert regelverk. Daglig utfordring for norske kommuner. Fordeler og ulemper. Utbredt misnøye, men bare delvis som følge av EU/EØS. Omfattende supplerende norsk lovgivning (under EU-tersklene og for uprioriterte tjenester). Debatt under oppseiling. Norske regioner og kommuners deltagelse i europeiske distriktspolitiske programmer, nettverk m.m. Særlig om Interreg inn bakveien i 1995 (ingen rammeavtale) omfattende virksomhet i alle år siden. Særlig om de norske regionkontorene i Brussel til dels stor aktivitet. EUs institusjoner og nettverk som verksted for utforming av nasjonal regional- og distriktspolitikk en viss inspirasjon også i Norge. Europeiseringens betydning for forholdet sentrum-periferi? Interessant spørsmål ingen klare svar. Tendenser begge veier sentralisering og desentralisering. Neppe noen grunnleggende skift i Norge som følge av EØS og de andre avtalene med EU. Distriktspolitiske sider ved Norges delvise deltagelse i europeisk integrasjon en nokså lite synlig side ved norsk europadebatt. Men betydelig og økende. En utvikling som ventelig vil fortsette. Behov for åpenhet, bevissthet og strategisk kompetansebygging. 7
8 Europeisk integrasjon 2012 EØS-avtalen på papir (ca fem meter) 8
9 Antall avtaler mellom Norge og EU Antall rettsakter inntatt i EØS-avtalen Antall rettsakter inntatt i Schengen-avtalen
10 Størrelsen på EØS-midlene (i millioner euro) Totale kostnader ved EFTA-statenes deltagelse i EU-programmer og EU-byråer (i millioner euro) Nivået på bruttonasjonalprodukt per innbygger målt mot nivået i EU27 som er satt til verdien 100 i hvert år ( ) 10
11 Av til sammen ca 600 gjeldende norske lover inneholder ca 170 i dag i større eller mindre grad EU-regler 11
12 Holdninger til norsk EU-medlemskap (prosent) Syn på EØS-avtalen (prosent). Spørsmål: «EØS-avtalen har vart i 17 år. Mener du EØS-avtalen er en god avtale for Norge eller en dårlig avtale for Norge?» (Europautredningen/Sentio, mai 2011) Kunnskap om EU og Norge. Spørsmål: Hvordan vil du beskrive dine kunnskaper om EU/EØS-avtalen/Schengen-avtalen?» 12
13 Sentrum-periferi-dimensjonen har lenge stått sentralt i norsk europapolitikk (karikatur fra VG 1992) 13
14 Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete møter EUs kommissær for regionalpolitikk Johannes Hahn i april 2010 for bl.a. å drøfte videre norsk deltagelse i Interreg m.m. Avtale inngått 17. april 2012 om samarbeid mellom polske og norske lokale og regionale myndigheter innenfor rammene av EØSmidlene. Det norske regionale NCE-programmet (Sørlandet) får 19.april 2012 sertifiseringen Gold Label under European Cluster Conference, som den første blant 200 europeiske næringslivsklynger. Utdelingen skjer i regi av EU, gjennom European Secretariat for Cluster Analysis. 14
KS 11. mars 2014 Fredrik Sejersted
1 KS 11. mars 2014 Fredrik Sejersted Utenfor og innenfor Norge og Europa 1. Norges avtaler med EU Norge ikke medlem av EU men avtaler om tilknytning til EU, som innebærer at vi overtar det meste (anslagsvis
DetaljerOM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat
OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering
DetaljerEUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen
EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon
DetaljerFlernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal
Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerEU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren
EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden
DetaljerNorsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim!
Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Nidarosdomen NNidarodsomen EU`s historie, EFTA og EØS-avtalen de store linjene. Lillehammer 23. 25. oktober 2012 EU-institusjonene
DetaljerErik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union. Universitetsforlaget
Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks Om Norges forhold til Den europeiske union Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Kapittel 1 Demokratisk konstitusjonalisme i en europeisert
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerDette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV
VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste
DetaljerForholdet mellom politikere og embetsverk embetsverkets rolle
Partnerforum 13. september 2012 Fredrik Sejersted Forholdet mellom politikere og embetsverk embetsverkets rolle 1. Om politikere og embetsverk Samspillet mellom politikere og embetsverk en konstant problemstilling
DetaljerEØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
DetaljerMigrasjon og asyl i Europa
Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik
DetaljerUtviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder
Utviklingstrekk i kommunal forvaltning NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning Kommunestørrelse Organisering Statlig styring vs. egenkontroll Pågående arbeid,
DetaljerEU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge
EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge Professor dr.philos., Universitetet i Oslo KS EØS-kurs, avslutningsforedrag, 7.3.2013 EU består av mange grupper Euro-landene 17 av 27, snart 28 land
DetaljerEØS-avtalen og EØS-organene
EØS-avtalen og EØS-organene Brussel, 19. oktober 2010 Tore Grønningsæter Informasjon- og kommunikasjonsrådgiver EFTA-sekretariatet EØS-avtalen - utvider EUs indre marked Fire friheter Fri bevegelse av
Detaljer«EUROPAUTREDNINGEN» HVORFOR DEN BLE SOM DEN BLE
Dag Seierstad «EUROPAUTREDNINGEN» HVORFOR DEN BLE SOM DEN BLE «Det skal nedsettes et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg som skal foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen
DetaljerEU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge
SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske
DetaljerNasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO
Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Plan Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens
DetaljerNorsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim!
Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Nidarosdomen NNidarodsomen EU`s historie, EFTA og EØS-avtalen de store linjene. Lillehammer 23 22. 24. oktober 2013 EU-institusjonene
DetaljerLokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15
Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge
DetaljerNÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ
TROMS FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDSNOTAT FYLKESRÅDSAK NR.: 168/06 Løpenr.: 23658/06 Saknr.: 06/2774-141 Ark.nr.: PRO Dato: 25.09.2006 Til: Fylkesrådet Fra: Fylkesråden for næring NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK
DetaljerHvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?
Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært
DetaljerNORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST
PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerUtenfor, annerledes og suveren?
Utenfor, annerledes og suveren? Norge under EØS-avtalen Dag Harald Claes Bent Sofus Tranøy (red.) FAGBOKFORLAGET Forkortelser Bokens forfattere xi xiii Kapittel 1 Norsk politikk og påvirkningen fra EU
DetaljerHva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget
Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget - Av Bjarne Håkon Hanssen, partner og seniorrådgiver i First House Jan-Erik
DetaljerNordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige
Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,
DetaljerVR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016
Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge
DetaljerKS og EU. Barnehage og skolenettverket i Trøndelag, 6. desember 2018 Åse Aspås, KS Trøndelag, hospitant KS Brusselkontor
KS og EU Barnehage og skolenettverket i Trøndelag, 6. desember 2018 Åse Aspås, KS Trøndelag, hospitant KS Brusselkontor «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» KS Europakontor i Brussel Åse Erdal,
DetaljerOppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til
Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Seniorrådgiver Egil Knudsen 3. februar 2016 . 101 ulike tiltak Høringskonferanser 200 høringssvar Ikke stortingsmelding.
Detaljer5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.
5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom
DetaljerBonden og Norges selvstendighet 1814-2014
Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Landbrukets utredningskontor første år - EU-kampen 1989-94 Agri Analyse Seminar 3. desember 2014 P-hotels Grensen, Oslo Oddvar M Nordnes LUs første år EU-kampen
DetaljerOrganisasjon Hvem er Vest-Norges Brusselkontor (VNB)? Oppgaver VNBs rolle. Tjenester Hvordan støtter VNB regionen Vestlandet?
Organisasjon Hvem er Vest-Norges Brusselkontor (VNB)? Oppgaver VNBs rolle Tjenester Hvordan støtter VNB regionen Vestlandet? Noe å tygge på Hva/hvem er EU? Er EU utenrikspolitikk eller innenrikspolitikk?
DetaljerEuropeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv
Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerNorsk juridisk handlingsrom i Brussel
Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets
DetaljerHØringsinnspill ti1 NOU 2012:2 Utenfor og innenfor - Norges avtaler med EU VEDTAK
OPPlANO fylkeskommune Arkivsak-dok. 201202783 Arkivkode Saksbehandler Greta Karine 1 1 Behandlet av 1 Fylkesutvalget MØtedatoSaknr 08.05.201282/12 SAKSPROTOKOLL HØringsinnspill ti1 NOU 2012:2 Utenfor og
DetaljerEØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett
EØS-rett, høst 2009 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerSCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer
SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering
DetaljerOrganisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt
Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og
DetaljerEuropautredningen og kommunal sektor
Side 1 av 5 Europautredningen og kommunal sektor EØS reduserer skillet mellom innenriks og utenriks. Norsk europapolitikk handler først og fremst om innenrikspolitisk gjennomføring og forvaltning, men
DetaljerEØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING
DIREKTORATET FOR FORVALTNING OG IKT EUROPAPROGRAMMET MODUL I: BASISKUNNSKAP OM NORGES SAMHANDLING MED EU EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING Ved advokat Fredrik Bøckman Finstad,
DetaljerKS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?
Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU
DetaljerInnspill til regjeringsplattform Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen
Innspill til regjeringsplattform 2017-2021 Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen Europabevegelsen og Europeisk Ungdom har er rekke forventninger til regjeringen og overleverer herved våre felles innspill
DetaljerKS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015
KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:
DetaljerDet Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016
1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider
DetaljerIntroduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett
Introduksjon til EØS-retten Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett http://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html Oversikt Hvorfor EØS? Grunnlaget for EØS-retten Forbindelsen
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerEU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Strategi EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet 2018 2021 Helse og mattrygghet Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 1 utgjør grunnmuren for departementets
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31
Innhold Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd... 13 Innledning... 13 Den demokratiske styringskjeden og det norske demokratiet... 15 Den demokratiske styringskjeden som delegeringskjede...
DetaljerKS arbeid i Brussel. Ordførere i Trøndelag 12. september, Frode Lindtvedt. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
KS arbeid i Brussel Ordførere i Trøndelag 12. september, Frode Lindtvedt «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» 2 KS Europakontor i Brussel Åse Erdal, leder Overordnet EU/EØS-politikk Åse Aspås,
DetaljerLandbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?
Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.
DetaljerMiniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling
Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.
DetaljerHvordan blir kommunesektoren påvirket av EU? Hvilke muligheter finnes?
Hvordan blir kommunesektoren påvirket av EU? Hvilke muligheter finnes? Frode M. Lindtvedt, avdelingsdirektør Lokaldemokrati, europapolitikk og internasjonalt arbeid «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Detaljerhttp://keyconet.eun.org
Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Norsk kommunesektor og EU/EØS - KS-studium (2016) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Ved fullført studie er det et mål at studentene skal: kjenne til EUs utviklingshistorie og forstå integrasjonsprosessen
DetaljerKS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015
KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerAspirantopptaket 2013
Aspirantopptaket 2013 OPPGAVE 1: Essay (4 timer). Besvar én av de tre oppgavene. A) Den arabiske vår - og høst? Etter den gryende optimisme som fulgte av folkeopprøret og de demokratiske revolusjonene
DetaljerLandskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning
Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
Detaljer3. Arbeidsvilkår, stress og mestring
3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir
DetaljerLivskraftige distrikter og regioner
Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat
DetaljerEuropapolitisk Forum møte i Kirkenes 22. september Sak om «Team Norway» - forslag til talepunkter. Gunn Marit Helgesen Østlandssamarbeidet/KS
Europapolitisk Forum møte i Kirkenes 22. september 2016 Sak om «Team Norway» - forslag til talepunkter Gunn Marit Helgesen Østlandssamarbeidet/KS Det utsendte bakgrunnsnotatet er omfattende. Det kan tjene
DetaljerDel 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006
Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 1. fase: Debatten om medlemskap i EEC EU så dagens lys 1. januar 1958 under navnet EEC, Det europeiske økonomiske fellesskapet. Allerede våren 1961
DetaljerSVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU?
1 SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? Power Point presentasjon holdt av Rene Schwok, professor og innehaver av Jean Monnet legat, Universitetet i Geneve. (1. bilde) Oversatt av Lill Fanny Sæther.
DetaljerKS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå
KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå Reelt sett er EU et fjerde forvaltningsnivå (Norge), men ikke som et nivå i vårt tradisjonelle stats- og styringsverk. Tilhører ikke vårt konstitusjonelle
DetaljerDet regionale Europa. Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor
Det regionale Europa Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor Hva er dette? Norske regionskontor i Brussel: - Stavangerregionens Europakontor 1993 - Trøndelags Europakontor
DetaljerFinn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen
Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo Oslo, - Besøksadresse: Domus Media, Karl Johans gt. 47 Postadresse: Postboks 6706, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon (+ 47) 22
DetaljerInstruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen)
Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
DetaljerGlobal forvaltning og forvaltningsrettslige trender. Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet
Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet Oversikt Generelt om globalisering og rettslige rammer for forvaltning Illustrasjon: Endrede rammer for forvaltningsskjønnet
DetaljerKommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16
Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden
DetaljerSurrogatrepresentasjon - eller tilbake til før-demokratisk representasjon? John Erik Fossum ARENA Senter for europaforskning, UiO
Surrogatrepresentasjon - eller tilbake til før-demokratisk representasjon? John Erik Fossum ARENA Senter for europaforskning, UiO Utgangspunkt Den norske parlamentariske styringskjeden programmeres i stadig
DetaljerStaten, fylkeskommunene og kommunene
Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett
DetaljerGeneralforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.
EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten
DetaljerEØS-tilsynet ESA. Marthe Kristine Fjeld Dystland 23. oktober 2018
EØS-tilsynet ESA Marthe Kristine Fjeld Dystland 23. oktober 2018 EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY Internal Market Affairs Competition and State Aid Legal and Executive Affairs Administration Det indre markedet
DetaljerEFTA, EØS og handlingsrommet
EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og
DetaljerPresentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017
1 2 3 4 5 Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017 Birgitte Jourdan-Andersen, EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY, senior desk officer for energi og miljø Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet
DetaljerHvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor
Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, 04.11.2016 Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Det europeiske råd («toppmøte») og Ministerrådet («rådet») EU-landenes
DetaljerPå en grønn gren med opptrukket stige
Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap
DetaljerInterreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014
Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Avdelingsdirektør Lise Hauge Regionalpolitisk avdeling Hovedbolker Norge en globalisert periferi Nyanser i regionalpolitikken Interreg
DetaljerNei til EUs merknader til Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU
Nei til EUs merknader til Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU Nei til EU arbeidsnotat nr. 6/2012 Innhold Oppsummering 1 Hvorfor ingen alternativer? 2 Handlingsrommet er
DetaljerHandlingsplan 2014-2015
Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellregionsamarbeidet Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellregionsamarbeidet (FRS) er et politisk nettverk. FRS er pådriver for en politikk som sikrer
DetaljerInnspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014
Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon
DetaljerEFTA og EØS. Brussel, September Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel
EFTA og EØS Brussel, September 2018 Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel mva@efta.int European Free Trade Association (1960) Medlemmer: Island, Liechtenstein, Norge,
Detaljer«Skjer a?» Noen aktiviteter siden sist, og litt om framtiden. Politisk ledelse nettverkssamlinger høsten 2014
«Skjer a?» Noen aktiviteter siden sist, og litt om framtiden Politisk ledelse nettverkssamlinger høsten 2014 Utvikling av politiske budskapsstruktur Utvikling av materiell Arendalsuka Delta-uka høy lokalt
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerEØS-rettens betydning i miljøretten
EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS 2211 - Miljørett 4. mars 2019, Oslo Hensikt med forelesningen.
DetaljerHva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre?
Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Ingrid T Norland Nettverkssamling, Hamar 18. juni 2015 Bakgrunn Meld. St. 14 (2014-2015):Regjeringen foreslår utvikling
DetaljerOslo, Göteborg, Kristiansand, november Espen, Guri og Jarle
Forord I Norge fremstilles EU ofte enten som et byråkratisk uhyre eller et mellomstatlig samarbeidsprosjekt der de største medlemsstatene bestemmer. Systemet er imidlertid mer sammensatt enn denne todelingen.
DetaljerBrexit i et EØS-perspektiv
Brexit i et EØS-perspektiv Brussel, 9. februar 2018 Dag Wernø Holter Visegeneralsekretær EFTA-sekretariatet, Brussel dwh@efta.int www.efta.int EFTA og EØS EFTA-konvensjonen ramme for frihandel mellom medlemslandene
DetaljerSamarbeidsforum internkontroll
Samarbeidsforum internkontroll 10. desember 2013 13.12.2013 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Samarbeidsforum hjelp til selvhjelp! Bidra til å videreutvikle statlige virksomheters og departementers
DetaljerVannkraft i endring?
Vannkraft i endring? Norsk forvaltningspraksis og integrering av miljøhensyn Audun Ruud Forskningsleder Politikk og Styring SINTEF Energi AS Forvaltningens vassdragsseminar Trondheim, 15.11.10 GOVREP GOVernance
DetaljerI tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.
NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer
Detaljer1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv
Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU
Detaljer