Europautredningen og kommunal sektor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Europautredningen og kommunal sektor"

Transkript

1 Side 1 av 5 Europautredningen og kommunal sektor EØS reduserer skillet mellom innenriks og utenriks. Norsk europapolitikk handler først og fremst om innenrikspolitisk gjennomføring og forvaltning, men kommunene og fylkeskommunene konsulteres sjelden av departementene påpekes det i utredningen Sejersteds-utvalgets sluttrapport, «Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU» (NOU 2012:2) fastslår at EU/EØS har en betydelig påvirkning for det løpende arbeidet i kommuner, fylkeskommuner og deres selskaper, som de fleste andre deler av samfunnet. Den politiske interessen for det løpende arbeidet er imidlertid liten. Resultatet er at embetsverket håndterer den løpende norske europapolitikken. Et annet særtrekk er at ved UDs rolle som koordineringsdepartement for EU/EØS, er i realiteten UD satt til å styre innenrikspolitikken. Saksområdene i EU følger ikke alltid de sektor-vise inndelingene som finnens i Norge. Det medfører behov for koordinering for å avklare ansvarsforhold innad i forvaltningen. På noen områder er store deler av norsk regelverk parallelt til EUs regelverk. Ifølge arbeidstilsynet tilsvarer den norske arbeidsmiljøloven langt på vei EUs rammedirektivet om arbeidsmiljø, slik at forvaltningen av arbeidsmiljøloven i stor grad blir en parallell forvaltning av EU/EØS-standarder. Indre marked gjelder også i kommune-norge Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs indre marked. Dette skaper de samme mulighetene og legger de samme begrensningene på norske kommuner og fylkeskommuner som i EUs medlemsland, skriver utvalget. Kommunesektoren drar nytte av EØS-avtalen, men må også bære en stor del av byrdene med å gjennomføre og etterleve reglene. Utvalgets flertall observerer at dette er krevende oppgaver, som særlig de mindre kommunene tidvis opplever som vanskelige. EU/EØS påvirker kommuner og fylkeskommuner i rollene som myndighetsutøvere, tjeneteleverandører og arbeidgivere. Arbeidsinnvandring største gevinst og største utfordring Utvalget kaller den store arbeidsinnvandringen fra 2004 en av de største gevinstene og en av de største utfordringene for norsk arbeidsliv som følge av EØS-avtalen. Arbeidsinnvandringen har bidratt til verdiskapning og kommet regioner med knapp tilgang på innenlandsk arbeidskraft til gode, for eksempel verftsindustri, fiskeindustri, landbruk, bygg og anlegg, hotell og restaurant og pleie og omsorg. I 2010 hadde 409 av landets 429 kommuner et innvandringsoverskudd. Utvalget peker på uheldige virkninger ved faren for at det dannes et lavtlønnsmarked, og at det over tid blir lavere yrkesdeltakelse for arbeidsinnvandrerne. En undersøkelse i Oslo blant polakker viste at 30 % av tidligere arbeidstakere var uten arbeid. Utvalget mener allikevel at det er for tidlig å si noe om hvilke konsekvenser den store tilflyttingen fra Øst -Europa medfører for velferdsstaten. Erfaringene hittil viser imidlertid at langt færre enn forventet flytter tilbake når de blir arbeidsledige. EØS-avtalen har også medført en del overføringer av økonomiske ytelser til utlandet, bl. a. overføring av barnetrygd og kontantstøtte for arbeidsinnvandrere. Utvalget viser til tall for overføringer til nye EU-land fra 20 mill. i 2004 til 50 mill. i Det kom imidlertid nye arbeidsinnvandrere, samt søknader om fornyelse i Og tilstrømningen har vært høy også senere. I tillegg vil økt arbeidsinnvandring kunne sette sosiale rettigheter under press. Arbeidslivets parter bra posisjonert for medvirkning i EU-politikken Utvalget fremhever at arbeidslivets parter, herunder KS, deltar fullt ut i den europeiske sosiale dialog, der partene i fellesskap kan fremforhandle europeiske avtaler som kan omgjøres til bindende EU/EØSdirektiv. Utvalget sier at gjennom deltakelsen i sosialdialogen er de norske arbeidslivspartene bedre posisjonert til å medvirke i utformingen av EUs arbeidslivspolitikk enn norske politikere og embetsverk.

2 Side 2 av 5 Offentlig støtte-regler begrenser det politiske handlingsrommet Reglene om offentlig støtte omfatter offentlige overføringer til privatøkonomiske aktører (eller til offentlige foretak på markedet), enten fra sentralt statlig hold eller kommunalt. Offentlig støtte og offentlige anskaffelser var ikke tidligere bindende regulert, og her innebar EØS-avtalen en rettsliggjøring og begrensning av det politiske handlingsrommet, sier utvalget. Hovedbildet er likevel at det er et betydelig handlingsrom for å etablere regionale og lokale støtteordninger. Utvalget påpeker således at de norske distriktsstøtteordningene i stor grad har blitt videreført under EØS. Sentrale regionalpolitiske virkemidler opprettholdt Saken om den differensierte arbeidsgiveravgiften fremheves som den klart viktigste. Striden med EU for å opprettholde det norske systemet, viste at Norge sto overfor andre regionale utfordringer enn mange av EU-landene, blant annet lav befolkningstetthet og store avstander. Men den differensierte arbeidsgiveravgiften ble opprettholdt med visse modifikasjoner. Handlingsrom finnes innenfor regelverket Utvalgets flertall sier at selv om EU/EØS-reglene for offentlig støtte legger begrensninger på nasjonal politikkutforming, er ikke disse så store eller omfattende som det den offentlige diskusjonen gjerne gir inntrykk av. Regelverket gir et betydelig handlingsrom til å innføre distrikts- og regionalpolitisk begrunnede tiltak og til å operere med offentlig støtte som er treffsikker og nødvendig for å nå målene. Utvalget fremhever at det de siste årene er innført betydelige forenklinger i «systemet for de offentlige virkemiddelorganene og kommunene hvis de vet å gjøre bruk av det.» Utvalget fremhever også som positivt at regelverket tvinger offentlige organer både i stat og kommune til å tenke seg om og vurdere nærmere hva det er fornuftig å bruke penger på. Kompliserte regler for offentlige anskaffelser Reglene om offentlige anskaffelser er en viktig del av EØS-avtalen, som kommunene forholder seg til daglig. Regelverket oppfattes ofte som komplisert, rigid og detaljert. Utvalgets flertall påpeker imidlertid at mye av kritikken mot regelverket i realiteten ikke går så mye på EU/EØS-reglene, men snarer på at norsk lovgiver har gitt reglene anvendelse også utover EU/EØS-rettens krav på anskaffelser under EU/EØS-terskelverdiene og på uprioriterte tjenester. Flertallet i utvalget er enige med KS i at regelverket bør gjøres enklere, og påpeker at dette langt på vei kan gjøres på nasjonalt plan, innenfor rammene av EØS, gjennom en endring av de særnorske reglene. Videre merker utvalgets flertall seg at det ikke foreligger forskning som gir samlet oversikt over kost/nytte-effektene av anskaffelsesreglene. Ei heller er næringsmessige og regionale effekter studert. Lite regler, men samarbeid innen helse og velferd Velferdspolitikk er i utgangspunktet et nasjonalt anliggende i EU og EØS. Utvalget sier at utviklingen av den norske velferdsstaten i hovedsak har vært upåvirket av EØS-avtalen. Trygderettigheter er imidlertid regulert gjennom EØS-avtalen, særlig for å sikre like rettigheter for arbeidstakere som beveger seg over landegrensene. Innenfor helseområdet er det i liten grad bindende EØS-regler, men Norge deltar i en god del samarbeid. For legemidler gjelder omfattende harmoniserte kvalitets- og sikkerhetskrav. Fritt valg av helsetjenester i hele EØS Pasientrettigheter er direkte påvirket av EØS-retten. Direktivet om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester er vedtatt i EU, men ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Hovedprinsippet i direktivet er at pasienter kan velge å benytte seg av helsetjenester, som de ville hatt rett til i hjemlandet, i en annen medlemsstat og, på visse vilkår, få refundert utgiftene inntil det tilsvarende behandling ville kostet i hjemlandet. Samtidig er ikke medlemslandene forpliktet til å bygge ut egen kapasitet for å møte behov fra utenlandske pasienter. Direktivet rører heller ikke ved medlemslandenes rett til fritt å bestemme hvilke helsetjenester som skal tilbys under nasjonale trygderegler. Norge har allerede langt på vei tilpasset lovgivningen til kravene i pasientrettighetsdirektivet.

3 Side 3 av 5 Gjensidig godkjenning av helsepersonell Direktivet om gjensidig godkjenning av helsepersonell forenkler rekrutteringen fra andre EU/EØS land. Men, det er utfordringer knyttet til faren for å tappe enkelte land for kvalifisert helsepersonell som disse landene selv har behov for. Turnusordningen for leger er i ferd med å legges om, blant annet på grunn av EØS- avtalen og økt mobilitet av leger til Norge. Utstrakt samarbeid om innvandring og grensekontroll Utvalget viser til at Norge gjennom en rekke avtaler de siste årene knytter seg stadig sterkere til EUs omfattende justispolitiske samarbeid, et område innenfor EU som har utviklet seg raskt de siste 10 år. Dette har stor betydning for grensekontroll, innvandringspolitikk og politisamarbeid. Utvalget viser til at Norges tilknytning til EU-regelverk som på flere områder vil være svært omstridt, ikke har reist debatt i Norge, i motsetning til den store debatten som pågikk i forkant av at Norge gikk inn i Schengen-samarbeidet. Regelverket for innvandring og grensekontroll berører ikke norske kommuner direkte. Men spesielt Schengen-samarbeidet og Dublin-samarbeidet har før til endringer i det norske regelverket for innvandring fra Schengen-land, for retur av ulovlige innvandrere og endret praksis for behandling av asylsøkere. Schengen-avtalen om grensekontroll Utvalget påpeker at EØS har hatt stor betydning for grensekryssende forhold. Schengen- avtalen fastsetter regler om reisefrihet innen Schengen-området. Dette har bidratt til en sterk økning i antall innvandrere til Norge fra EØS-området, spesielt Øst-Europa, som utgjorde 87 % av all arbeidsinnvandring i Norsk økonomi og arbeidsliv har dratt nytte av arbeidsinnvandringen og hatt stor vekst. Det har styrket bosettingen i distriktene og tilført kommunene etterspurt arbeidskraft, særlig innen helse og sosialområdet. Samtidig påvirkes det kommunale tjenesteapparatet, ikke minst fordi arbeidsinnvandrerne og deres familier ikke har krav på gratis norskopplæring og dermed bl.a. belaster kommunenes tolkebudsjetter. Schengen-avtalen fastsetter ellers felles regler for retur av ulovlige innvandrere, noe som igjen reduserer antallet illegale innvandrere som oppholder seg i norske kommuner. Dublin-avtalen om retur av asylsøkere Dublin samarbeidet regulerer spørsmålet om hvor en asylsøknad skal behandles dersom det er søkt i flere land. I 2010 ble det sendt over 5000 anmodninger om tilbaketakelse av asylsøkere fra Norge. Dette regelverket bidrar til å redusere det årlige antallet flyktninger som skal bosettes i kommunene. Integrering av innvandrere Når det gjelder integrering er det et nasjonalt anliggende innen EU. Norge er imidlertid invitert med i en rekke fora for integreringsspørsmål, mest fordi vi anses å ha et vellykket integreringsarbeid med gode resultater og gode datagrunnlag for rapportering. Norske regioner fått internasjonal dimensjon EØS-avtalen omfatter ikke regionalpolitikk. Utredningen peker likevel på at betydningen av EØS har vist seg å være stor og økende for norsk distrikts- og regionalpolitikk. På flere områder er norske aktører knyttet opp til den generelle utviklingen av distrikts- og regionalpolitikken i EU. Nye ideer, konsepter og løsningsmodeller har på ulike måter blitt fanget opp, oversatt og gjort relevante i norsk sammenheng, uten at dette har vært noe krav fra EU/EØS. Interreg ikke ubetydelig del av norsk regionalpolitikk Mange kommuner og fylkeskommuner er engasjert i forskjellige sider av EU-samarbeidet, gjennom deltakelse i Interreg og andre samarbeidsprogrammer. For tiden deltar Norge i 11 Interregprogrammer. Interreg har vært en mulighet for norske fylkespolitikere til å formidle synspunkter og lærdommer. Utredningen peker på at Interreg har utviklet seg til å bli et omfattende programsamarbeid og en ikke ubetydelig del av norsk regionalpolitikk. Til tross for det omfattende norske Interreg-samarbeid, er det aldri inngått en noen formell rammeavtale for samarbeidet. Norske myndigheter ba om adgang, og EU samtykket, forutsatt at Norge dekker sin del av regningen.

4 Side 4 av 5 Utvalget peker på at samarbeidet med EU er godt synlig i mange norske kommuner og fylkeskommuner, men svært lite framme i den alminnelige norske europadebatten. Konkurranse om men ikke i markedet for kollektivtransport Utvalget peker på at EU har spilt en viktig rolle i forbindelse med teknologiske omveltninger og store liberaliseringsprosesser på samferdselsområdet. Etter kollektivforordningens gjennomføring i norsk rett i juni 2010 er anbud gjort til hovedregelen ved kollektivtransport med enerett/offentlig tilskudd. Det medfører plikt til konkurranse om markedet, men ingen plikt om vedvarende konkurranse i markedet. Unntaket er når fylkeskommunen velger å drive transporttilbudet i egen regi, eller tjenestene er av begrenset omfang. Det er delte meninger om anbudskonkurransenes betydning for kollektivtransporten. Mange mener at det har ført til økt jobbusikkerhet og dårligere arbeidsforhold for de ansatte. Transportstøtte opprettholdt bompengeordninger utfordres EØS-avtalen åpner for bruk av regional transportstøtte og ordningen med transportstøtte til enkelte industribedrifter er godkjent av ESA. Fylkeskommunene administrerer ordningen, som utgjør ca. 70 mill. kr. årlig. Norske bompengeinnkrevinger er oftest punktbasert og ikke distansebasert, slik det er vanlig i store deler av Europa. Flere norske bompengeordninger er på den bakgrunn gransket av ESA, enten på grunn av kryssubsidiering eller fordi avgifter har blitt innkrevd også etter at veianlegget er nedbetalt. En problemstilling under oppseiling gjelder likebehandling av utenlandske transportører i forbindelse med størrelsen på rabatt ved kjøp av brikke eller abonnement. Samarbeid om utdanning, opplæring og ungdom kommunal sektor aktiv EU har ingen felles utdanningspolitikk, men landene samarbeider om erfaringsutveksling, benchmarking, felles indikatorer og evaluering. Norge har deltatt både i dette samarbeidet og i EUs utdannings- og ungdomsprogrammer. Kommuner og fylkeskommuner er aktive i programmene som støtter samarbeid mellom skoler og utveksling av lærere, elever og ungdom. Norge brukt handlingsrommet i energipolitikken godt Energi har gradvis vokst frem som et eget politikkområde i EU i perioden Utvalget mener Norge har vært flinke til å utnytte handlingsrommet i EU/EØS-retten og klart å videreføre hovedlinjene i norsk energipolitikk. Myndighetene har trolig vært flinkere her enn på mange andre områder. Norges interesser som energileverandør står i motsetning til EU-landenes interesser som store kjøpere av energi. EU har derfor utøvd press på Norge, særlig når det gjelder organiseringen av norsk energisektor. Gassforhandlingsutvalget (GFU) og hjemfallsaken er eksempler på at norsk energisektor er omorganisert som en konsekvens av EUs ønsker om endringer. Påvirkningen fra EU har dels liberalisert deler av norsk energisektor (GFU), men dels har den også styrket statlig styring og eierskap (hjemfallsaken). Utforming av tiltak og virkemidler i klimapolitikken Klima var ikke noe tema av betydning da EØS-avtalen ble inngått. Det var derfor ikke opplagt at det skulle anses EØS-relevant, noe det har blitt. I 2008 vedtok EU overordnede mål for klimapolitikken kalt «EU ». Disse innebærer at EU frem mot 2020 skal redusere CO2-utslippene med 20 %, øke andelen fornybar energi med 20 % og redusere energietterspørselen med 20 % gjennom energieffektivisering. EU er den vestlige aktøren som står nærmest norske posisjoner i internasjonale forhandlinger og er en viktig alliert i kampen om å få til ambisiøse og bindende utslippskutt som kan erstatte Kyoto-protokollen. Utvalgets flertall bemerker at EU/EØS særlig har gjort seg gjeldende for utformingen av tiltak og virkemidler i norsk klimapolitikk. EU-retten har på noen områder innskrenket rammene for hvordan norske virkemidler kan utformes, men ikke lagt begrensinger på selve ambisjonsnivået. Stort omfang EU-miljøregler; mer detaljert Norge har overtatt det meste av EUs miljøpolitikk og miljøregler. Videre deltar Norge i flere miljøprogrammer og søker aktivt å medvirke til utformingen av EUs miljøpolitikk. EU-reglene på området er gjerne mer detaljerte og bindende enn det som har vært tradisjonen i Norge. Dette har

5 Side 5 av 5 ført til at regelverket på feltet har blitt mer firkantet og formalistisk, men også mer presist og forutberegnelig. Sammenliknet med andre områder har konfliktnivået i miljøspørsmål vært lavt, sett i forhold til omfanget av miljøsamarbeidet i EU. Norge har overtatt hundrevis av nye EU-rettsakter på miljøområdet, uten å reservere seg mot noen. Videre har ESA i all hovedsak godtatt norske støtteordninger begrunnet i miljøhensyn. Handlingsrommet lite benyttet på miljøområdet Det er et betydelig handlingsrom for nasjonale myndigheter til å føre en nasjonal miljøpolitikk, men Norge har bare i begrenset grad benyttet seg av dette. Miljø er samtidig et av de områdene hvor norske myndigheter har en uttalt klar ambisjon om å føre en aktiv europapolitikk og påvirke beslutningsprosessene i EU. Utvalget viser til at resultatene av denne aktiviteten er begrenset til enkeltsaker og Norge kan neppe sies å ha noen generell påvirkning på EUs miljøpolitikk. UD har sendt NOU 2012:2 "Innenfor og utnefor" på høring, med høringsfrist 6. mai KS vurderer å inngi høringssvar og videre prosess i den forbindelse.

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KVM-14/13212-3 92765/14 09.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014 Stavanger

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Pasientrettigheter i EU/EØS betydning for kommunesektoren

Pasientrettigheter i EU/EØS betydning for kommunesektoren Pasientrettigheter i EU/EØS betydning Hege Louise Østlyngen Kurs i regi av KS Norsk kommunesektor og EU/EØS 2010/2011, Oslo 6. april 2011 Fri bevegelighet av tjenester Tjenestebegrepet i EØS-avtalen artikkel

Detaljer

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:

Detaljer

2. Regjeringens politikk i forhold til arbeidsinnvandring

2. Regjeringens politikk i forhold til arbeidsinnvandring EU-utvidelsen arbeidsinnvandring og kampen mot sosial dumping Innlegg fra statssekretær Kristin Ørmen Johnsen på Fellesforbundets kurs Europeisk arbeidsliv i utvikling 15.09.2003 1. Innledning Lysbilde

Detaljer

HØringsinnspill ti1 NOU 2012:2 Utenfor og innenfor - Norges avtaler med EU VEDTAK

HØringsinnspill ti1 NOU 2012:2 Utenfor og innenfor - Norges avtaler med EU VEDTAK OPPlANO fylkeskommune Arkivsak-dok. 201202783 Arkivkode Saksbehandler Greta Karine 1 1 Behandlet av 1 Fylkesutvalget MØtedatoSaknr 08.05.201282/12 SAKSPROTOKOLL HØringsinnspill ti1 NOU 2012:2 Utenfor og

Detaljer

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen FRI FLYT Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU SVs faglige / EØS-konferanse, november 2016 Saken som ikke fantes Case 189/14 Bogdan Chain

Detaljer

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Organisering av offentlig sektor - et nasjonalt politisk ansvar. Fagforbundets holdning til tjenestedirektivet er i hovedsak knyttet til to forhold.

Detaljer

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten

Detaljer

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen Mandat for utvalget Regjeringen har besluttet å oppnevne et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger

Detaljer

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU

Detaljer

Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere

Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 13/2782 4. oktober 2013 Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere 1. Innledning

Detaljer

En strategi for Kunnskapsdepartementets EU/EØS - arbeid

En strategi for Kunnskapsdepartementets EU/EØS - arbeid En strategi for Kunnskapsdepartementets EU/EØS - arbeid EU/EØS-feltet er et stort og voksende arbeidsområde for Kunnskapsdepartementet. Gjennom implementering og oppfølging av EU-rett (direktiver, forordninger,

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

KS Agenda 5. mars 2013 Fredrik Sejersted

KS Agenda 5. mars 2013 Fredrik Sejersted 1 KS Agenda 5. mars 2013 Fredrik Sejersted Europautredningen Utenfor og innenfor Norge og EU 1. Europeisk integrasjon i norsk politikk de siste tyve årene Forholdet til EU i norsk politikk de siste tiårene.

Detaljer

ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av

ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av hovedelementene fra Europautredningen om EUs betydning for norsk arbeidsliv.

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Kongelig resolusjon om endring av forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann-

Detaljer

Hedmark fylkeskommune slutter seg til Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi.

Hedmark fylkeskommune slutter seg til Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi. Saknr. 13/1552-2 Saksbehandler: Rannveig C. Finsveen Rullering av Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi - høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato EP PSW/HEA/mk /ANUARK,Z 7.02.

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato EP PSW/HEA/mk /ANUARK,Z 7.02. 2 B FEB 2012 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201107199 EP PSW/HEA/mk 201104452-/ANUARK,Z

Detaljer

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Plan Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

EFTA, EØS og handlingsrommet

EFTA, EØS og handlingsrommet EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Den 5. samhørighetsrapporten. Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010

Den 5. samhørighetsrapporten. Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010 Den 5. samhørighetsrapporten Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010 1 Konklusjoner fra rapporten Dagens struktur for regionalpolitikken i EU videreføres i all hovedsak

Detaljer

20 år med EØS-avtalen

20 år med EØS-avtalen 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård 09.01.14 Bakgrunn Internasjonalisering globalisering av økonomi og næringsliv Europeisering: EUs indre marked med

Detaljer

Dato: 10. juni Høring - Utkast til forskrift til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Dato: 10. juni Høring - Utkast til forskrift til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Dato: 10. juni 2011 Byrådssak 1292/11 Byrådet Høring - Utkast til forskrift til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen SOSE SARK-03-201100086-26 Hva saken gjelder: Arbeidsdepartementet

Detaljer

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Oslo, 10. juni 2014 Advokat Inger Roll-Matthiesen leder av Forenklingsutvalget Forenklingsutvalgets medlemmer Inger Roll-Matthiesen (leder), advokat, Posten

Detaljer

Foran en ny regionalpolitikk i EU konsekvenser for Norge Innledningsforedrag ved Nasjonal konferanse om EUs regionalpolitikk

Foran en ny regionalpolitikk i EU konsekvenser for Norge Innledningsforedrag ved Nasjonal konferanse om EUs regionalpolitikk Foran en ny regionalpolitikk i EU konsekvenser for Norge Innledningsforedrag ved Nasjonal konferanse om EUs regionalpolitikk Ålesund 10.mai 2005 Statsråd Erna Solberg 1.0 Jeg setter stor pris på muligheten

Detaljer

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Elin Lerum Boasson, forsker ZERO-seminar om grønne sertifikater 19.05.09, Oslo Innhold Bakgrunnsbildet Hva skjedde i perioden

Detaljer

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk

Detaljer

KS 11. mars 2014 Fredrik Sejersted

KS 11. mars 2014 Fredrik Sejersted 1 KS 11. mars 2014 Fredrik Sejersted Utenfor og innenfor Norge og Europa 1. Norges avtaler med EU Norge ikke medlem av EU men avtaler om tilknytning til EU, som innebærer at vi overtar det meste (anslagsvis

Detaljer

HØRINGSSVAR FRA VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE - NOU 2014:4 ENKLERE REGLER - BEDRE ANSKAFFELSER, FORENKLING AV DET NORSKE ANSKAFFELSESREGELVERKET

HØRINGSSVAR FRA VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE - NOU 2014:4 ENKLERE REGLER - BEDRE ANSKAFFELSER, FORENKLING AV DET NORSKE ANSKAFFELSESREGELVERKET Arkivsak-dok. 14/25579-4 Saksbehandler Knut Otto Pedersen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 03.12.2014 HØRINGSSVAR FRA VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE - NOU 2014:4 ENKLERE REGLER - BEDRE ANSKAFFELSER, FORENKLING

Detaljer

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Helge Ommundsen- Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s overordnete mål Få flere i arbeid og aktivitet

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

NOTAT. Til: Statsråd Monica Mæland Fra: Næringslivets Hovedorganisasjon Kopi: Dato: 07.07.2014 Sak: Forslag til ny lærlingeklausul

NOTAT. Til: Statsråd Monica Mæland Fra: Næringslivets Hovedorganisasjon Kopi: Dato: 07.07.2014 Sak: Forslag til ny lærlingeklausul NOTAT Til: Statsråd Monica Mæland Fra: Næringslivets Hovedorganisasjon Kopi: Dato: 07.07.2014 Sak: Forslag til ny lærlingeklausul FORSLAG TIL NY LÆRLINGEKLAUSUL. 1. Innledning og oppsummering 1.1 Hovedkonklusjoner

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL BOSETTINGSORDNING FOR FLYKTNINGER MED MÅL OM RASKERE BOSETTING

HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL BOSETTINGSORDNING FOR FLYKTNINGER MED MÅL OM RASKERE BOSETTING Hamar kommune Rådmannen Barne-, Likestillings og Inkluderingsdepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref: Arkiv: Dato: 201100193-/SVI Sverre Rudjord

Detaljer

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen Arbeidsliv, velferd og integrering Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen 24.03.17 NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse med utgangspunkt i samfunnsoppdraget STATSBUDSJETTET

Detaljer

20 år med EØS-avtalen

20 år med EØS-avtalen 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård 29.01.14 Disposisjon Virkninger av EØS-avtalen for norsk arbeidsliv Arbeids- og bedriftsvandringer i et utvidet

Detaljer

Høring - NOU 2014:4 Enklere regler - bedre anskaffelser, Forenkling av det norske anskaffelsesregelverket

Høring - NOU 2014:4 Enklere regler - bedre anskaffelser, Forenkling av det norske anskaffelsesregelverket Iht. liste Deres ref Vår ref Dato 14/3107-4 20.06.14 Høring - NOU 2014:4 Enklere regler - bedre anskaffelser, Forenkling av det norske anskaffelsesregelverket 1. Innledning Departementet sender med dette

Detaljer

EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30.

EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30. EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30. mai 2016 KS styres av medlemmene Kommuner og fylkeskommuner velger

Detaljer

VANNPOSTEN. Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør vi med ACER? Av Dag Seierstad

VANNPOSTEN. Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør vi med ACER? Av Dag Seierstad VANNPOSTEN NR. 165 Mars 2017 Informasjonsskriv fra VANNBEVEGELSEN www.vannbevegelsen.no watermov@online.no kto.nr. 1254.05.18244 Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 30.01.2015 2014/4077-3197/2015 / 026/&00 Saksbehandler: Anne Kristin Lindseth Saksnr. Utvalg Møtedato 15/18 Fylkesutvalget 10.02.2015 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Tone Gulliksen Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Tone Gulliksen Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser Advokat Tone Gulliksen Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Bakgrunn for endringene Omfattende endringer både i EU og i særnorsk regelverk. Noe ulike

Detaljer

Sosial dumping - en felles utfordring

Sosial dumping - en felles utfordring Sosial dumping - en felles utfordring 26.01.2010 1 Hvordan opplever Arbeidstilsynet bransjen? Erfaring fra kontroller og tanker om fremtidig samarbeid Ørnulf Halmrast regiondirektør Sosial dumping - en

Detaljer

Notat. Til Dato Saksnr. Nærings- og fiskeridepartementet / Direktorat for e-helse Mona Holsve Ofigsbø Christine Bergland

Notat. Til Dato Saksnr. Nærings- og fiskeridepartementet / Direktorat for e-helse Mona Holsve Ofigsbø Christine Bergland Til Dato Saksnr Nærings- og fiskeridepartementet 03.03.2016 15/188-5 Fra Saksbehandler Ansvarlig Direktorat for e-helse Mona Holsve Ofigsbø Christine Bergland Notat Høringssvar om forslag til lov for gjennomføring

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 KS i Brussel og EFTA Forumet Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 Disposisjon 1. Hvilket blikk har KS på EU? 2. EØS og norsk kommunesektor 3. Hvilket

Detaljer

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Introduksjon til EØS-retten Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett http://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html Oversikt Hvorfor EØS? Grunnlaget for EØS-retten Forbindelsen

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Statssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011

Statssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011 Statssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011 Først: Anskaffelsesregelverket sier ingenting om noe skal konkurranseutsettes eller

Detaljer

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 204 L (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i introduksjonsloven (personer med begrensninger i oppholdstillatelsen i påvente av dokumentert identitet) Tilråding

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015

Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015 Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2011/2858-22 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning

Detaljer

ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM. Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012

ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM. Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012 ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012 INNLEDNING Velferdsstaten i et nordisk perspektiv er valgt som tema for det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2012. De

Detaljer

Norske bedrifter i et utvidet EØS

Norske bedrifter i et utvidet EØS Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede

Detaljer

Fagforbundet viser til ovennevnte høring med frist 9. juni 2017, som er en meget kort høringsfrist.

Fagforbundet viser til ovennevnte høring med frist 9. juni 2017, som er en meget kort høringsfrist. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 17/1534 17/4326-4 F05 &13 02.06.2017 Randi Røvik / tlf. 91592607 HØRING - FORSKRIFT OM ARBEIDSTID FOR

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Statsråden. D^-nr. j / ' ^ BERGEN Arkiver.. u?

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Statsråden. D^-nr. j / ' ^ BERGEN Arkiver.. u? DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Statsråden HORDALAND FYLKESKOMMUNE Hordaland Postboks 7900 fylkeskommune Safai^R) 5o / 0 > R ^^ D^-nr. j / ' Agnes Mowinckelsgt. 5 ' ^- 2006 5020 BERGEN Arkiver..

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Flyktning i dag - Osloborger i morgen

Flyktning i dag - Osloborger i morgen Flyktning i dag - Osloborger i morgen Husbankens Oslofrokost 28. september 2016 Trygve G. Nordby Nyankommet flyktning Hvem er hun? Hvor kommer hun fra? Hva var veien til Oslo? Hvor lenge blir hun? Kommer

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Dato: 16. september 2010 Byrådssak 1344/10 Byrådet Høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter BJOL SARK-03-201001731-18 Hva saken gjelder:

Detaljer

Velkommen til KS anskaffelsesseminar Holmen fjordhotell 6-7. september

Velkommen til KS anskaffelsesseminar Holmen fjordhotell 6-7. september Velkommen til KS anskaffelsesseminar 2017 Holmen fjordhotell 6-7. september Nytt om anskaffelser Kristine Vigander og Kristine Røed Brun, KS Advokatene Nyheter offentlige anskaffelser Agenda: Ny stortingsmelding

Detaljer

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner

Detaljer

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Avdelingsdirektør Lise Hauge Regionalpolitisk avdeling Hovedbolker Norge en globalisert periferi Nyanser i regionalpolitikken Interreg

Detaljer

Europapolitisk Forum møte i Kirkenes 22. september Sak om «Team Norway» - forslag til talepunkter. Gunn Marit Helgesen Østlandssamarbeidet/KS

Europapolitisk Forum møte i Kirkenes 22. september Sak om «Team Norway» - forslag til talepunkter. Gunn Marit Helgesen Østlandssamarbeidet/KS Europapolitisk Forum møte i Kirkenes 22. september 2016 Sak om «Team Norway» - forslag til talepunkter Gunn Marit Helgesen Østlandssamarbeidet/KS Det utsendte bakgrunnsnotatet er omfattende. Det kan tjene

Detaljer

Offentlige anskaffelser 10 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester anskaffelsesprosesser

Offentlige anskaffelser 10 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester anskaffelsesprosesser Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 10 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester anskaffelsesprosesser Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Regulering Hva menes med helse-

Detaljer

Innvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda

Innvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda Innvandring og arbeidsliv Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda Min klassereise Lier gartneri Trender Konjukturnedgang og økende arbeidsledighet Digitalisering. Stadig færre jobber til lavkvalifiserte.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE «SOA_NAVN»

BÆRUM KOMMUNE «SOA_NAVN» BÆRUM KOMMUNE «SOA_NAVN» Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep Deres ref.: Vår ref.: Dato: 201100193-/SVI 11/62486/BJRO 15.04.2011 Høringssvar: Forslag til bosettingsordning

Detaljer

Investering i teknologiske systemer Handlingsrom i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser

Investering i teknologiske systemer Handlingsrom i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser Investering i teknologiske systemer Handlingsrom i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser Advokat Gro Amdal, Sanntidsseminaret 2015 25. mars 2015 Dagens regelverk - oversikt Lov av 16. juli

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015

Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015 Saksframlegg Dokumentnr.: 14/01661-4 Saksbehandler: Nina Gran Dato: 30.01.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015 BOSETTING AV FLYKTNINGER Forslag til vedtak

Detaljer

Offentlige anskaffelser: Hvordan motarbeide svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommunene? Rolf K. Andersen, Fafo

Offentlige anskaffelser: Hvordan motarbeide svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommunene? Rolf K. Andersen, Fafo Offentlige anskaffelser: Hvordan motarbeide svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommunene? Rolf K. Andersen, Fafo Dagens tekst Overordnet om arbeidslivskriminalitet To utsatte bransjer: Renhold

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale En fornyet handelsavtale Det er alternativet til dagens EØS-avtale Februar 2015 www.neitileu.no EØS-avtalen har gått ut på dato EØS-avtalen ble inngått i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. EU overstyrer

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014 Fylkesordfører, EFTAs overvåkningsorgan, ESA, vedtok 29. oktober 2013 nye retningslinjer for regionalstøtte for perioden

Detaljer

Innledende kommentarer

Innledende kommentarer Fra: NAV Skien v/ Avdelingsleder Rita H. Immerstein Gjelder: Høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak Innledende kommentarer NOU 2011:14 inneholder svært

Detaljer

Nærmere informasjon om anmodningen

Nærmere informasjon om anmodningen Nærmere informasjon om anmodningen Permanent kommunal oppgave Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellregionsamarbeidet Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellregionsamarbeidet (FRS) er et politisk nettverk. FRS er pådriver for en politikk som sikrer

Detaljer

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) i forbindelse med implementering av direktiv 2012/17/EU om sammenkopling av sentrale registre,

Detaljer

Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 27. mai 2015 nr. 815 om allmenngjøring av tariffavtaler for persontrafikk med turbil

Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 27. mai 2015 nr. 815 om allmenngjøring av tariffavtaler for persontrafikk med turbil Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 27. mai 2015 nr. 815 om allmenngjøring av tariffavtaler for persontrafikk med turbil Protokoll 7/2015 Bakgrunn Tariffnemnda fattet vedtak 27.

Detaljer

FREMTIDIG ORGANISERING AV FORVALTNINGSAPPARATET PÅ INNVANDRINGS OG INTEGRERINGSFELTET

FREMTIDIG ORGANISERING AV FORVALTNINGSAPPARATET PÅ INNVANDRINGS OG INTEGRERINGSFELTET 14.09.2004 FREMTIDIG ORGANISERING AV FORVALTNINGSAPPARATET PÅ INNVANDRINGS OG INTEGRERINGSFELTET Mandatet: En undersøkelse av hvordan dagens organisering av innvandrings og integreringsfeltet kan endres

Detaljer

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Stortingsmelding om arbeidsinnvandring Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Økende arbeidsinnvandring de siste årene 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1990 1995 2000 2005 Arbeid Flukt Familie Utdanning

Detaljer

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp.

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. Medisinsk teknisk forening symposium 2010 Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. vurdert i lys av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og regelverkets intensjoner. Anne Chr. Røthe, juridisk rådgiver

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen Rolf K. Andersen Anne Mette Ødegård Fafo Tema Presentere hovedfunn fra en ny undersøkelse om norske bedrifters

Detaljer