Europautredningen og kommunal sektor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Europautredningen og kommunal sektor"

Transkript

1 Side 1 av 5 Europautredningen og kommunal sektor EØS reduserer skillet mellom innenriks og utenriks. Norsk europapolitikk handler først og fremst om innenrikspolitisk gjennomføring og forvaltning, men kommunene og fylkeskommunene konsulteres sjelden av departementene påpekes det i utredningen Sejersteds-utvalgets sluttrapport, «Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU» (NOU 2012:2) fastslår at EU/EØS har en betydelig påvirkning for det løpende arbeidet i kommuner, fylkeskommuner og deres selskaper, som de fleste andre deler av samfunnet. Den politiske interessen for det løpende arbeidet er imidlertid liten. Resultatet er at embetsverket håndterer den løpende norske europapolitikken. Et annet særtrekk er at ved UDs rolle som koordineringsdepartement for EU/EØS, er i realiteten UD satt til å styre innenrikspolitikken. Saksområdene i EU følger ikke alltid de sektor-vise inndelingene som finnens i Norge. Det medfører behov for koordinering for å avklare ansvarsforhold innad i forvaltningen. På noen områder er store deler av norsk regelverk parallelt til EUs regelverk. Ifølge arbeidstilsynet tilsvarer den norske arbeidsmiljøloven langt på vei EUs rammedirektivet om arbeidsmiljø, slik at forvaltningen av arbeidsmiljøloven i stor grad blir en parallell forvaltning av EU/EØS-standarder. Indre marked gjelder også i kommune-norge Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs indre marked. Dette skaper de samme mulighetene og legger de samme begrensningene på norske kommuner og fylkeskommuner som i EUs medlemsland, skriver utvalget. Kommunesektoren drar nytte av EØS-avtalen, men må også bære en stor del av byrdene med å gjennomføre og etterleve reglene. Utvalgets flertall observerer at dette er krevende oppgaver, som særlig de mindre kommunene tidvis opplever som vanskelige. EU/EØS påvirker kommuner og fylkeskommuner i rollene som myndighetsutøvere, tjeneteleverandører og arbeidgivere. Arbeidsinnvandring største gevinst og største utfordring Utvalget kaller den store arbeidsinnvandringen fra 2004 en av de største gevinstene og en av de største utfordringene for norsk arbeidsliv som følge av EØS-avtalen. Arbeidsinnvandringen har bidratt til verdiskapning og kommet regioner med knapp tilgang på innenlandsk arbeidskraft til gode, for eksempel verftsindustri, fiskeindustri, landbruk, bygg og anlegg, hotell og restaurant og pleie og omsorg. I 2010 hadde 409 av landets 429 kommuner et innvandringsoverskudd. Utvalget peker på uheldige virkninger ved faren for at det dannes et lavtlønnsmarked, og at det over tid blir lavere yrkesdeltakelse for arbeidsinnvandrerne. En undersøkelse i Oslo blant polakker viste at 30 % av tidligere arbeidstakere var uten arbeid. Utvalget mener allikevel at det er for tidlig å si noe om hvilke konsekvenser den store tilflyttingen fra Øst -Europa medfører for velferdsstaten. Erfaringene hittil viser imidlertid at langt færre enn forventet flytter tilbake når de blir arbeidsledige. EØS-avtalen har også medført en del overføringer av økonomiske ytelser til utlandet, bl. a. overføring av barnetrygd og kontantstøtte for arbeidsinnvandrere. Utvalget viser til tall for overføringer til nye EU-land fra 20 mill. i 2004 til 50 mill. i Det kom imidlertid nye arbeidsinnvandrere, samt søknader om fornyelse i Og tilstrømningen har vært høy også senere. I tillegg vil økt arbeidsinnvandring kunne sette sosiale rettigheter under press. Arbeidslivets parter bra posisjonert for medvirkning i EU-politikken Utvalget fremhever at arbeidslivets parter, herunder KS, deltar fullt ut i den europeiske sosiale dialog, der partene i fellesskap kan fremforhandle europeiske avtaler som kan omgjøres til bindende EU/EØSdirektiv. Utvalget sier at gjennom deltakelsen i sosialdialogen er de norske arbeidslivspartene bedre posisjonert til å medvirke i utformingen av EUs arbeidslivspolitikk enn norske politikere og embetsverk.

2 Side 2 av 5 Offentlig støtte-regler begrenser det politiske handlingsrommet Reglene om offentlig støtte omfatter offentlige overføringer til privatøkonomiske aktører (eller til offentlige foretak på markedet), enten fra sentralt statlig hold eller kommunalt. Offentlig støtte og offentlige anskaffelser var ikke tidligere bindende regulert, og her innebar EØS-avtalen en rettsliggjøring og begrensning av det politiske handlingsrommet, sier utvalget. Hovedbildet er likevel at det er et betydelig handlingsrom for å etablere regionale og lokale støtteordninger. Utvalget påpeker således at de norske distriktsstøtteordningene i stor grad har blitt videreført under EØS. Sentrale regionalpolitiske virkemidler opprettholdt Saken om den differensierte arbeidsgiveravgiften fremheves som den klart viktigste. Striden med EU for å opprettholde det norske systemet, viste at Norge sto overfor andre regionale utfordringer enn mange av EU-landene, blant annet lav befolkningstetthet og store avstander. Men den differensierte arbeidsgiveravgiften ble opprettholdt med visse modifikasjoner. Handlingsrom finnes innenfor regelverket Utvalgets flertall sier at selv om EU/EØS-reglene for offentlig støtte legger begrensninger på nasjonal politikkutforming, er ikke disse så store eller omfattende som det den offentlige diskusjonen gjerne gir inntrykk av. Regelverket gir et betydelig handlingsrom til å innføre distrikts- og regionalpolitisk begrunnede tiltak og til å operere med offentlig støtte som er treffsikker og nødvendig for å nå målene. Utvalget fremhever at det de siste årene er innført betydelige forenklinger i «systemet for de offentlige virkemiddelorganene og kommunene hvis de vet å gjøre bruk av det.» Utvalget fremhever også som positivt at regelverket tvinger offentlige organer både i stat og kommune til å tenke seg om og vurdere nærmere hva det er fornuftig å bruke penger på. Kompliserte regler for offentlige anskaffelser Reglene om offentlige anskaffelser er en viktig del av EØS-avtalen, som kommunene forholder seg til daglig. Regelverket oppfattes ofte som komplisert, rigid og detaljert. Utvalgets flertall påpeker imidlertid at mye av kritikken mot regelverket i realiteten ikke går så mye på EU/EØS-reglene, men snarer på at norsk lovgiver har gitt reglene anvendelse også utover EU/EØS-rettens krav på anskaffelser under EU/EØS-terskelverdiene og på uprioriterte tjenester. Flertallet i utvalget er enige med KS i at regelverket bør gjøres enklere, og påpeker at dette langt på vei kan gjøres på nasjonalt plan, innenfor rammene av EØS, gjennom en endring av de særnorske reglene. Videre merker utvalgets flertall seg at det ikke foreligger forskning som gir samlet oversikt over kost/nytte-effektene av anskaffelsesreglene. Ei heller er næringsmessige og regionale effekter studert. Lite regler, men samarbeid innen helse og velferd Velferdspolitikk er i utgangspunktet et nasjonalt anliggende i EU og EØS. Utvalget sier at utviklingen av den norske velferdsstaten i hovedsak har vært upåvirket av EØS-avtalen. Trygderettigheter er imidlertid regulert gjennom EØS-avtalen, særlig for å sikre like rettigheter for arbeidstakere som beveger seg over landegrensene. Innenfor helseområdet er det i liten grad bindende EØS-regler, men Norge deltar i en god del samarbeid. For legemidler gjelder omfattende harmoniserte kvalitets- og sikkerhetskrav. Fritt valg av helsetjenester i hele EØS Pasientrettigheter er direkte påvirket av EØS-retten. Direktivet om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester er vedtatt i EU, men ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Hovedprinsippet i direktivet er at pasienter kan velge å benytte seg av helsetjenester, som de ville hatt rett til i hjemlandet, i en annen medlemsstat og, på visse vilkår, få refundert utgiftene inntil det tilsvarende behandling ville kostet i hjemlandet. Samtidig er ikke medlemslandene forpliktet til å bygge ut egen kapasitet for å møte behov fra utenlandske pasienter. Direktivet rører heller ikke ved medlemslandenes rett til fritt å bestemme hvilke helsetjenester som skal tilbys under nasjonale trygderegler. Norge har allerede langt på vei tilpasset lovgivningen til kravene i pasientrettighetsdirektivet.

3 Side 3 av 5 Gjensidig godkjenning av helsepersonell Direktivet om gjensidig godkjenning av helsepersonell forenkler rekrutteringen fra andre EU/EØS land. Men, det er utfordringer knyttet til faren for å tappe enkelte land for kvalifisert helsepersonell som disse landene selv har behov for. Turnusordningen for leger er i ferd med å legges om, blant annet på grunn av EØS- avtalen og økt mobilitet av leger til Norge. Utstrakt samarbeid om innvandring og grensekontroll Utvalget viser til at Norge gjennom en rekke avtaler de siste årene knytter seg stadig sterkere til EUs omfattende justispolitiske samarbeid, et område innenfor EU som har utviklet seg raskt de siste 10 år. Dette har stor betydning for grensekontroll, innvandringspolitikk og politisamarbeid. Utvalget viser til at Norges tilknytning til EU-regelverk som på flere områder vil være svært omstridt, ikke har reist debatt i Norge, i motsetning til den store debatten som pågikk i forkant av at Norge gikk inn i Schengen-samarbeidet. Regelverket for innvandring og grensekontroll berører ikke norske kommuner direkte. Men spesielt Schengen-samarbeidet og Dublin-samarbeidet har før til endringer i det norske regelverket for innvandring fra Schengen-land, for retur av ulovlige innvandrere og endret praksis for behandling av asylsøkere. Schengen-avtalen om grensekontroll Utvalget påpeker at EØS har hatt stor betydning for grensekryssende forhold. Schengen- avtalen fastsetter regler om reisefrihet innen Schengen-området. Dette har bidratt til en sterk økning i antall innvandrere til Norge fra EØS-området, spesielt Øst-Europa, som utgjorde 87 % av all arbeidsinnvandring i Norsk økonomi og arbeidsliv har dratt nytte av arbeidsinnvandringen og hatt stor vekst. Det har styrket bosettingen i distriktene og tilført kommunene etterspurt arbeidskraft, særlig innen helse og sosialområdet. Samtidig påvirkes det kommunale tjenesteapparatet, ikke minst fordi arbeidsinnvandrerne og deres familier ikke har krav på gratis norskopplæring og dermed bl.a. belaster kommunenes tolkebudsjetter. Schengen-avtalen fastsetter ellers felles regler for retur av ulovlige innvandrere, noe som igjen reduserer antallet illegale innvandrere som oppholder seg i norske kommuner. Dublin-avtalen om retur av asylsøkere Dublin samarbeidet regulerer spørsmålet om hvor en asylsøknad skal behandles dersom det er søkt i flere land. I 2010 ble det sendt over 5000 anmodninger om tilbaketakelse av asylsøkere fra Norge. Dette regelverket bidrar til å redusere det årlige antallet flyktninger som skal bosettes i kommunene. Integrering av innvandrere Når det gjelder integrering er det et nasjonalt anliggende innen EU. Norge er imidlertid invitert med i en rekke fora for integreringsspørsmål, mest fordi vi anses å ha et vellykket integreringsarbeid med gode resultater og gode datagrunnlag for rapportering. Norske regioner fått internasjonal dimensjon EØS-avtalen omfatter ikke regionalpolitikk. Utredningen peker likevel på at betydningen av EØS har vist seg å være stor og økende for norsk distrikts- og regionalpolitikk. På flere områder er norske aktører knyttet opp til den generelle utviklingen av distrikts- og regionalpolitikken i EU. Nye ideer, konsepter og løsningsmodeller har på ulike måter blitt fanget opp, oversatt og gjort relevante i norsk sammenheng, uten at dette har vært noe krav fra EU/EØS. Interreg ikke ubetydelig del av norsk regionalpolitikk Mange kommuner og fylkeskommuner er engasjert i forskjellige sider av EU-samarbeidet, gjennom deltakelse i Interreg og andre samarbeidsprogrammer. For tiden deltar Norge i 11 Interregprogrammer. Interreg har vært en mulighet for norske fylkespolitikere til å formidle synspunkter og lærdommer. Utredningen peker på at Interreg har utviklet seg til å bli et omfattende programsamarbeid og en ikke ubetydelig del av norsk regionalpolitikk. Til tross for det omfattende norske Interreg-samarbeid, er det aldri inngått en noen formell rammeavtale for samarbeidet. Norske myndigheter ba om adgang, og EU samtykket, forutsatt at Norge dekker sin del av regningen.

4 Side 4 av 5 Utvalget peker på at samarbeidet med EU er godt synlig i mange norske kommuner og fylkeskommuner, men svært lite framme i den alminnelige norske europadebatten. Konkurranse om men ikke i markedet for kollektivtransport Utvalget peker på at EU har spilt en viktig rolle i forbindelse med teknologiske omveltninger og store liberaliseringsprosesser på samferdselsområdet. Etter kollektivforordningens gjennomføring i norsk rett i juni 2010 er anbud gjort til hovedregelen ved kollektivtransport med enerett/offentlig tilskudd. Det medfører plikt til konkurranse om markedet, men ingen plikt om vedvarende konkurranse i markedet. Unntaket er når fylkeskommunen velger å drive transporttilbudet i egen regi, eller tjenestene er av begrenset omfang. Det er delte meninger om anbudskonkurransenes betydning for kollektivtransporten. Mange mener at det har ført til økt jobbusikkerhet og dårligere arbeidsforhold for de ansatte. Transportstøtte opprettholdt bompengeordninger utfordres EØS-avtalen åpner for bruk av regional transportstøtte og ordningen med transportstøtte til enkelte industribedrifter er godkjent av ESA. Fylkeskommunene administrerer ordningen, som utgjør ca. 70 mill. kr. årlig. Norske bompengeinnkrevinger er oftest punktbasert og ikke distansebasert, slik det er vanlig i store deler av Europa. Flere norske bompengeordninger er på den bakgrunn gransket av ESA, enten på grunn av kryssubsidiering eller fordi avgifter har blitt innkrevd også etter at veianlegget er nedbetalt. En problemstilling under oppseiling gjelder likebehandling av utenlandske transportører i forbindelse med størrelsen på rabatt ved kjøp av brikke eller abonnement. Samarbeid om utdanning, opplæring og ungdom kommunal sektor aktiv EU har ingen felles utdanningspolitikk, men landene samarbeider om erfaringsutveksling, benchmarking, felles indikatorer og evaluering. Norge har deltatt både i dette samarbeidet og i EUs utdannings- og ungdomsprogrammer. Kommuner og fylkeskommuner er aktive i programmene som støtter samarbeid mellom skoler og utveksling av lærere, elever og ungdom. Norge brukt handlingsrommet i energipolitikken godt Energi har gradvis vokst frem som et eget politikkområde i EU i perioden Utvalget mener Norge har vært flinke til å utnytte handlingsrommet i EU/EØS-retten og klart å videreføre hovedlinjene i norsk energipolitikk. Myndighetene har trolig vært flinkere her enn på mange andre områder. Norges interesser som energileverandør står i motsetning til EU-landenes interesser som store kjøpere av energi. EU har derfor utøvd press på Norge, særlig når det gjelder organiseringen av norsk energisektor. Gassforhandlingsutvalget (GFU) og hjemfallsaken er eksempler på at norsk energisektor er omorganisert som en konsekvens av EUs ønsker om endringer. Påvirkningen fra EU har dels liberalisert deler av norsk energisektor (GFU), men dels har den også styrket statlig styring og eierskap (hjemfallsaken). Utforming av tiltak og virkemidler i klimapolitikken Klima var ikke noe tema av betydning da EØS-avtalen ble inngått. Det var derfor ikke opplagt at det skulle anses EØS-relevant, noe det har blitt. I 2008 vedtok EU overordnede mål for klimapolitikken kalt «EU ». Disse innebærer at EU frem mot 2020 skal redusere CO2-utslippene med 20 %, øke andelen fornybar energi med 20 % og redusere energietterspørselen med 20 % gjennom energieffektivisering. EU er den vestlige aktøren som står nærmest norske posisjoner i internasjonale forhandlinger og er en viktig alliert i kampen om å få til ambisiøse og bindende utslippskutt som kan erstatte Kyoto-protokollen. Utvalgets flertall bemerker at EU/EØS særlig har gjort seg gjeldende for utformingen av tiltak og virkemidler i norsk klimapolitikk. EU-retten har på noen områder innskrenket rammene for hvordan norske virkemidler kan utformes, men ikke lagt begrensinger på selve ambisjonsnivået. Stort omfang EU-miljøregler; mer detaljert Norge har overtatt det meste av EUs miljøpolitikk og miljøregler. Videre deltar Norge i flere miljøprogrammer og søker aktivt å medvirke til utformingen av EUs miljøpolitikk. EU-reglene på området er gjerne mer detaljerte og bindende enn det som har vært tradisjonen i Norge. Dette har

5 Side 5 av 5 ført til at regelverket på feltet har blitt mer firkantet og formalistisk, men også mer presist og forutberegnelig. Sammenliknet med andre områder har konfliktnivået i miljøspørsmål vært lavt, sett i forhold til omfanget av miljøsamarbeidet i EU. Norge har overtatt hundrevis av nye EU-rettsakter på miljøområdet, uten å reservere seg mot noen. Videre har ESA i all hovedsak godtatt norske støtteordninger begrunnet i miljøhensyn. Handlingsrommet lite benyttet på miljøområdet Det er et betydelig handlingsrom for nasjonale myndigheter til å føre en nasjonal miljøpolitikk, men Norge har bare i begrenset grad benyttet seg av dette. Miljø er samtidig et av de områdene hvor norske myndigheter har en uttalt klar ambisjon om å føre en aktiv europapolitikk og påvirke beslutningsprosessene i EU. Utvalget viser til at resultatene av denne aktiviteten er begrenset til enkeltsaker og Norge kan neppe sies å ha noen generell påvirkning på EUs miljøpolitikk. UD har sendt NOU 2012:2 "Innenfor og utnefor" på høring, med høringsfrist 6. mai KS vurderer å inngi høringssvar og videre prosess i den forbindelse.

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KVM-14/13212-3 92765/14 09.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014 Stavanger

Detaljer

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Pasientrettigheter i EU/EØS betydning for kommunesektoren

Pasientrettigheter i EU/EØS betydning for kommunesektoren Pasientrettigheter i EU/EØS betydning Hege Louise Østlyngen Kurs i regi av KS Norsk kommunesektor og EU/EØS 2010/2011, Oslo 6. april 2011 Fri bevegelighet av tjenester Tjenestebegrepet i EØS-avtalen artikkel

Detaljer

NOTAT. Til: Statsråd Monica Mæland Fra: Næringslivets Hovedorganisasjon Kopi: Dato: 07.07.2014 Sak: Forslag til ny lærlingeklausul

NOTAT. Til: Statsråd Monica Mæland Fra: Næringslivets Hovedorganisasjon Kopi: Dato: 07.07.2014 Sak: Forslag til ny lærlingeklausul NOTAT Til: Statsråd Monica Mæland Fra: Næringslivets Hovedorganisasjon Kopi: Dato: 07.07.2014 Sak: Forslag til ny lærlingeklausul FORSLAG TIL NY LÆRLINGEKLAUSUL. 1. Innledning og oppsummering 1.1 Hovedkonklusjoner

Detaljer

20 år med EØS-avtalen

20 år med EØS-avtalen 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård 09.01.14 Bakgrunn Internasjonalisering globalisering av økonomi og næringsliv Europeisering: EUs indre marked med

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Kongelig resolusjon om endring av forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann-

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Den 5. samhørighetsrapporten. Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010

Den 5. samhørighetsrapporten. Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010 Den 5. samhørighetsrapporten Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010 1 Konklusjoner fra rapporten Dagens struktur for regionalpolitikken i EU videreføres i all hovedsak

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

KS Agenda 5. mars 2013 Fredrik Sejersted

KS Agenda 5. mars 2013 Fredrik Sejersted 1 KS Agenda 5. mars 2013 Fredrik Sejersted Europautredningen Utenfor og innenfor Norge og EU 1. Europeisk integrasjon i norsk politikk de siste tyve årene Forholdet til EU i norsk politikk de siste tiårene.

Detaljer

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Elin Lerum Boasson, forsker ZERO-seminar om grønne sertifikater 19.05.09, Oslo Innhold Bakgrunnsbildet Hva skjedde i perioden

Detaljer

ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av

ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av hovedelementene fra Europautredningen om EUs betydning for norsk arbeidsliv.

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

20 år med EØS-avtalen

20 år med EØS-avtalen 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård 29.01.14 Disposisjon Virkninger av EØS-avtalen for norsk arbeidsliv Arbeids- og bedriftsvandringer i et utvidet

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Oslo, 10. juni 2014 Advokat Inger Roll-Matthiesen leder av Forenklingsutvalget Forenklingsutvalgets medlemmer Inger Roll-Matthiesen (leder), advokat, Posten

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

KS 11. mars 2014 Fredrik Sejersted

KS 11. mars 2014 Fredrik Sejersted 1 KS 11. mars 2014 Fredrik Sejersted Utenfor og innenfor Norge og Europa 1. Norges avtaler med EU Norge ikke medlem av EU men avtaler om tilknytning til EU, som innebærer at vi overtar det meste (anslagsvis

Detaljer

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Avdelingsdirektør Lise Hauge Regionalpolitisk avdeling Hovedbolker Norge en globalisert periferi Nyanser i regionalpolitikken Interreg

Detaljer

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Helge Ommundsen- Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s overordnete mål Få flere i arbeid og aktivitet

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 KS i Brussel og EFTA Forumet Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 Disposisjon 1. Hvilket blikk har KS på EU? 2. EØS og norsk kommunesektor 3. Hvilket

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014 Fylkesordfører, EFTAs overvåkningsorgan, ESA, vedtok 29. oktober 2013 nye retningslinjer for regionalstøtte for perioden

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

18.10.2011 Bergen. Jobb i Europa

18.10.2011 Bergen. Jobb i Europa 18.10.2011 Bergen Jobb i Europa NAVs tjenester Inntektssikring Kvalifiseringsstønad Dagpenger Arbeidsmarkedskunnskap Arbeidsgiverkontakt Formidling / rekruttering EURES Ytelser innenfor Familie og omsorg

Detaljer

Levanger kommune Innvandrertjenesten

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune Innvandrertjenesten Det Kongelige Barne- Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Deres ref: Vår ref: GGA 2011/6235 Dato: 20.10.2011 Bedre integrering NOU 2011:14 høring Det vises til

Detaljer

Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015

Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015 Saksframlegg Dokumentnr.: 14/01661-4 Saksbehandler: Nina Gran Dato: 30.01.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015 BOSETTING AV FLYKTNINGER Forslag til vedtak

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen Rolf K. Andersen Anne Mette Ødegård Fafo Tema Presentere hovedfunn fra en ny undersøkelse om norske bedrifters

Detaljer

Betalingskortområdet EU påvirkning. - muligheter og utfordringer

Betalingskortområdet EU påvirkning. - muligheter og utfordringer Betalingskortområdet EU påvirkning - muligheter og utfordringer EU / EØS rammer for virksomheten De 4 friheter fri flyt av kapital og tjenester o Alle finansforetak med tillatelse i et land i EØS gis tilgang

Detaljer

arbeidskraft på norske byggeplasser

arbeidskraft på norske byggeplasser HMS-utfordringer ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeplasser Anne Mette Ødegård, Fafo, 20.10.09 Dagens tema Hva er de viktigste HMS-utfordringene ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft?

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Stortingsmelding om arbeidsinnvandring Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Økende arbeidsinnvandring de siste årene 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1990 1995 2000 2005 Arbeid Flukt Familie Utdanning

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Sosial dumping - en felles utfordring

Sosial dumping - en felles utfordring Sosial dumping - en felles utfordring 26.01.2010 1 Hvordan opplever Arbeidstilsynet bransjen? Erfaring fra kontroller og tanker om fremtidig samarbeid Ørnulf Halmrast regiondirektør Sosial dumping - en

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Innledende kommentarer

Innledende kommentarer Fra: NAV Skien v/ Avdelingsleder Rita H. Immerstein Gjelder: Høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak Innledende kommentarer NOU 2011:14 inneholder svært

Detaljer

En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller»

En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller» En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller» KKatarina G. WiKatarina G. Witek kgw@nokut.no Tema i dag. Grunnleggende

Detaljer

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget Dato: 24. juni 2011 Byrådssak 208/11 Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget SOSE SARK-03-201100086-36 Hva saken gjelder: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Kommisjonens arbeidsprogram 2016

Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Europakommisjonen publiserte 27. oktober sitt arbeidsprogram for 2016. Dette er Kommisjonens hovedprioriteringer for i år. Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014 INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING Drammen Havn 14. mai, 2014 Interreg en del av EUs regionalpolitikk Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt

Detaljer

Behandling av sak: Høringsuttalelse NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU

Behandling av sak: Høringsuttalelse NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU OSLO KOMMUNE BYRÅDET Byrådslederens kontor Behandling av sak: Høringsuttalelse NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU Byrådet behandlet den 08.05.2012 vedlagte sak nr. 1042 B rådet fattet

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Dato: 16. september 2010 Byrådssak 1344/10 Byrådet Høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter BJOL SARK-03-201001731-18 Hva saken gjelder:

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) i forbindelse med implementering av direktiv 2012/17/EU om sammenkopling av sentrale registre,

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp.

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. Medisinsk teknisk forening symposium 2010 Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. vurdert i lys av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og regelverkets intensjoner. Anne Chr. Røthe, juridisk rådgiver

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF Helsepolitisk utvikling i EU Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF NSF internasjonal bidragsyter Profesjonsorganisasjon og fagorganisasjon Bistandsarbeid Solidaritetsprosjekter EU/EØS politikk Påvirkningsarbeid

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellregionsamarbeidet Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellregionsamarbeidet (FRS) er et politisk nettverk. FRS er pådriver for en politikk som sikrer

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Norske bedrifter i et utvidet EØS

Norske bedrifter i et utvidet EØS Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2013 Rådmannens innstilling: Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings-

Detaljer

Det indre marked som god næringspolitikk Innlegg på NHDs og NHOs seminar om det indre marked, Næringslivets hus, Oslo

Det indre marked som god næringspolitikk Innlegg på NHDs og NHOs seminar om det indre marked, Næringslivets hus, Oslo Side 1 av 11 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 27. november 2013, kl. 09:35 Statsråd Monica Mæland Tildelt tid: 15 min. Lengde: 1530 ord Det indre marked som god næringspolitikk Innlegg på NHDs

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Nytt regelverk om offentlige anskaffelser

Nytt regelverk om offentlige anskaffelser Nytt regelverk om offentlige anskaffelser Seniorrådgiver Liv Lunde NHOs anskaffelseskonferanse Revisjon av anskaffelsesregelverket Oppfølgning av NOU 2014: 4 Enklere regler bedre anskaffelser Gjennomføring

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Disposisjon Norges prioriteringer i WHO Helsepolitikk i EU Norges tilknytning til EU innen helse Helseforvaltningens

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

DERES REF VÅR REF DATO 11-01295-14.KJV 20.8.2015

DERES REF VÅR REF DATO 11-01295-14.KJV 20.8.2015 lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Bærum kommune Komm.nr.: 0219 Regnskapsenheten 1304 SANDVIKA Brevet bes distribuert til: Rådmann Ordfører DERES REF VÅR REF DATO 11-01295-14.KJV 20.8.2015 Anmodning

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Det er ikke tatt høyde for denne type opplæring i forslag til budsjett for 2010.

Det er ikke tatt høyde for denne type opplæring i forslag til budsjett for 2010. Dato: 15. oktober 2009 FORUTV /09 Forretningsutvalget Deltakelse i kurs/program i EU/EØS spørsmål RKR BYST-0274-200700826-59 Hva saken gjelder: Forretningsutvalget har flere ganger tatt opp behovet for

Detaljer

Nye anskaffelsesdirektiver

Nye anskaffelsesdirektiver Monica Auberg Avdelingsdirektør Difis årlige anskaffelseskonferanse 2013 1 Disposisjon 1. Reformprosessen i EU o o o Nytt klassisk direktiv Nytt forsyningsdirektiv Helt nytt direktiv om konsesjonskontrakter

Detaljer

Nettapotek og privatimport av legemidler. Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk

Nettapotek og privatimport av legemidler. Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk Nettapotek og privatimport av legemidler Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk Nettapotek og privatimport Privatpersoners adgang til å importere legemidler:

Detaljer

Tema for presentasjonen

Tema for presentasjonen Tema for presentasjonen 1 Litt om KS arbeid i Brussel 2 Rekrutteringsbehovet i helsesektoren 3 Europa 2020 4 Arbeidstidsdirektivet Kommunens mange roller og EØS Samfunns- Innkjøper utvikler Arbeidsgiver

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer