Surrogatrepresentasjon - eller tilbake til før-demokratisk representasjon? John Erik Fossum ARENA Senter for europaforskning, UiO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Surrogatrepresentasjon - eller tilbake til før-demokratisk representasjon? John Erik Fossum ARENA Senter for europaforskning, UiO"

Transkript

1 Surrogatrepresentasjon - eller tilbake til før-demokratisk representasjon? John Erik Fossum ARENA Senter for europaforskning, UiO

2 Utgangspunkt Den norske parlamentariske styringskjeden programmeres i stadig større grad av eksterne aktører og regler Dette gjelder særlig i Norges forhold til EU

3 Inkorporering uten medlemskapsdebatt (1/2) «Mens spørsmålet om norsk medlemskap i EU har vært og fortsatt er et av de største stridstema i norsk politikk, har Norges løpende tilknytning til EU etter 1994 vært preget av et lavt konfliktnivå» (Europautredningen, NOU 2012:2:20) Koalisjonsregjeringene har selvmordsparagrafer og andre kneblingsregler for å hindre at medlemskapsspørsmålet kommer opp på agendaen

4 Inkorporering uten medlemskapsdebatt (2/2) Disse ordningene gjør det mulig for det norske politiske systemet å tilpasse seg EU integrasjonen uten å måtte forholde seg til det politisk kontroversielle medlemskapsspørsmålet ordningene fremmer hurtig tilpasning På den måten unngår man å diskutere de prinsipielle og konstitusjonelle sidene ved tilpasningsprosessen

5 Norsk representasjon (1/2) Norge har: Eksperter og embetsmenn i arbeidsgrupper og komiteer (hovedsakelig under Kommisjonen) Under Schengen rett til å delta i selve Rådet på politisk nivå, men uten stemmerett, og også adgang til komiteene under Rådet Stortinget: Har 6 av de 24 medlemmene i EØS-parlamentarikerkomiteen Har rett til å delta på den nylig etablerte interparlamentariske konferansen om FUSP Status som spesiell gjest på COSAC møter (etter invitasjon) Har et kontor i Brussel (i EP, sammen med NP-representanter men kan ikke delta på Mandag Morgen Møter) Adgang til informasjon, dels konsultasjon, ikke beslutningsfatting Som ikke-medlem har Norge selvsagt ingen politisk valgte representanter i EU

6 Norsk representasjon (2/2) Derfor: Stortinget vedtar lover, men disse er i realiteten laget av politiske representanter i EU; de lager disse lovene på vegne av norske borgere Hva angår de lovene og forordningene som kommer fra EU kan man hevde at EU-borgere i Norge har større innflytelse over disse enn hva norske borgere har

7 Formalitet versus realitet Stortinget vedtar formelt lovene, men det er representanter i EU som i realiteten fatter disse beslutningene på vegne av norske borgere Norge er på denne måten knyttet opp til et europeisk system med politisk valgte representanter i EU som lager reglene som vi underlegges Norges relasjon til EU kan på denne måten forstås som et uttrykk for representasjon, men uten norske politisk valgte representanter i EU

8 Hvor demokratisk problematisk er dette? (1/2) Tekniske og lite kontroversielle saker EUs beslutningsprosess basert på et omfattende system med teknisk og annen ekspertise: beslutningene er kunnskapsbaserte Norge er formelt sett fritt gjennom status som ikke-medlem Norges relasjon til EU dreier seg om å avveie betydningen av deltakelse versus handlingskapasitet og effektiv styring

9 Hvor demokratisk problematisk er dette? (2/2) Ingen av disse argumentene er overbevisende Man kan ikke avveie politisk deltakelse og handlingskapasitet når man ikke er politisk representert

10 Hva kjennetegner Norges representative relasjon til EU? Her er det viktig å skille mellom, på den ene siden representasjon i generell forstand, og politisk valgt representasjon gjennom valg på den andre Vi kan representeres av noen uten at vi har valgt representantene selv Et eksempel: før 1913 da kvinner fikk stemmerett vil man med Edmund Bruke kunne hevde at kvinner var virtuelt representert

11 Virtuell representasjon (1/2) «Virtual representation is that in which there is a communion of interests and a sympathy in feelings and desires between those who act in the name of any description of people and the people in whose name they act, though the trustees are not actually chosen by them. This is virtual representation» (Burke 1792: 23) Interessesammenfall og affinitet, ikke politisk valg

12 Virtuell representasjon (2/2) Dette er en førdemokratisk, paternalistisk og «kolonial» form for representasjon Det var nettopp denne formen for representasjon som de amerikanske kolonialistene avviste: «no taxation without representation» Burke fremhevet verdien av virtuell representasjon sa også at de amerikanske kolonialistene ikke var virtuelt representert Det fins ingen egentlig garanti for at ens interesser blir ivaretatt i et slikt system

13 Lobbynasjonen Norge? (1/2) Forestillingen om «lobbynasjonen Norge» impliserer at både offentlige og private aktører er lobbyister I så fall blir norske myndigheter bare en av mange Norske myndigheter er autorisert til å snakke på vegne av norske borgere på en annen og langt mer forpliktende måte enn andre norske aktører

14 Lobbynasjonen Norge? (2/2) EU er et representativt system hvor norske myndigheter inngår, i distinkte former for interaksjon, informasjonsutveksling og interessehevding som angir en distinkt representativ adferd og som ikke gjelder for private aktører

15 Surrogatrepresentasjon? (1/3) «Representation by a representative with whom one has no electoral relationship that is, a representative in another district [ ] In surrogate representation, legislators represent constituencies that did not elect them. They cannot therefore be accountable in traditional ways» (Mansbridge 2003: 522, 524)

16 Surrogatrepresentasjon? (2/3) Den svenske MEP Christofer Fjelner har uttalt: «Jeg tenker mye på hvordan ulike EUbeslutninger påvirker Norge og har tidligere stått på Norges side i forskjellige saker. For eksempel tok jeg til orde for at antidumpingtiltakene mot norsk laks var urettferdige.» Norske myndigheter har stadig forsøkt å få representanter i EU til å tale Norges sak, altså opptre som surrogatrepresentanter

17 Surrogatrepresentasjon? (3/3) Norge har valgt en tilknytningsform som gjør landet avhengig av at andre representerer Norge i EU Disse andre har få insentiver til å gjøre det nettopp fordi det er Norge selv som har valgt denne tilknytningsformen

18 Øke handlingsrommet? Vil i praksis styrke utøvende makts allerede sentrale stilling i det norske styringsverket Vil neppe bidra til å involvere borgerne mer i beslutningsprosessene

19 Avsluttende refleksjoner (1/3) Velge å ikke være politisk representert fungerer så lenge man: 1. Har kontroll over de saksfeltene som man har valgt ikke å være politisk representert på 2. Er i stand til å bestemme rammene for hva man selv skal bestemme over

20 Avsluttende refleksjoner (2/3) Beslutningene og rammene for disse finner i stadig større grad sted i fellesorganer der EUs medlemsstater og borgere har adgang I dette systemet setter prosedyrene for medbestemmelse i økende grad rammene for graden og omfanget av en stats selvstyre, og ikke omvendt, som vi er vant til med den tradisjonelle normen om statlig suverenitet I et slikt system er formell suverenitet ikke noen god målestokk for graden av reell autonomi

21 Avsluttende refleksjoner (3/3) For Norge, som nettopp er inkorporert i den europeiske strukturen uten reell medbestemmelse, innebærer dette at Norge heller ikke deltar i prosessen som bestemmer rammene for medlemsstatenes selvstyre Dette svekker også Norges mulighet til å bestemme rammene for og innholdet i norsk selvstyre

Demokratiets kår og forutsetninger i Europa. John Erik Fossum ARENA, UiO

Demokratiets kår og forutsetninger i Europa. John Erik Fossum ARENA, UiO Demokratiets kår og forutsetninger i Europa John Erik Fossum ARENA, UiO Utgangspunkt: Analysen av demokrati i dagens Europa må ta EU i betraktning. Hvorfor? EU har en demokratisk formålsparagraf EU har

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå

KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå Reelt sett er EU et fjerde forvaltningsnivå (Norge), men ikke som et nivå i vårt tradisjonelle stats- og styringsverk. Tilhører ikke vårt konstitusjonelle

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Saksdokumenter: KR 65.1/15 Statutter for Mellomkirkelig råd KR 65.2/15 Mellomkirkelig råd i ny kirkeordning, notat til MKR-AU

Saksdokumenter: KR 65.1/15 Statutter for Mellomkirkelig råd KR 65.2/15 Mellomkirkelig råd i ny kirkeordning, notat til MKR-AU KR 65/15 Referanser: MKR 29/14 Saksdokumenter: KR 65.1/15 Statutter for Mellomkirkelig råd KR 65.2/15 Mellomkirkelig råd i ny kirkeordning, notat til MKR-AU 07.10.2015 Veivalg Mellomkirkelig råds plass

Detaljer

3) Deltakelse viser til hvordan borgeren kan påvirke beslutninger i politikkutformingen i

3) Deltakelse viser til hvordan borgeren kan påvirke beslutninger i politikkutformingen i Sammendrag Samspillet mellom stat og kommune er i kontinuerlig endring. Reformer i sentrale velferdstjenester bidrar til spenninger mellom statens mål om likebehandling og kommunens ønske om selvstyre

Detaljer

KS Agenda 5. mars 2013 Fredrik Sejersted

KS Agenda 5. mars 2013 Fredrik Sejersted 1 KS Agenda 5. mars 2013 Fredrik Sejersted Europautredningen Utenfor og innenfor Norge og EU 1. Europeisk integrasjon i norsk politikk de siste tyve årene Forholdet til EU i norsk politikk de siste tiårene.

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering

Detaljer

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:

Detaljer

Flernivåstyring. Mot en ny europeisk styringsorden - effekter for norsk sentraladministrasjonen. Jarle Trondal

Flernivåstyring. Mot en ny europeisk styringsorden - effekter for norsk sentraladministrasjonen. Jarle Trondal Flernivåstyring Mot en ny europeisk styringsorden - effekter for norsk sentraladministrasjonen Jarle Trondal Universitetet i Oslo ARENA Centre for European Studies Universitetet i Agder Universitetet i

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

METODERAPPORT. Utenriksminister Jonas Gahr Støre på møte i Brussel med Norges EU-ambassadør Oda Sletnes høsten Foto: PER KRISTIAN AALE

METODERAPPORT. Utenriksminister Jonas Gahr Støre på møte i Brussel med Norges EU-ambassadør Oda Sletnes høsten Foto: PER KRISTIAN AALE METODERAPPORT Utenriksminister Jonas Gahr Støre på møte i Brussel med Norges EU-ambassadør Oda Sletnes høsten 2010. Foto: PER KRISTIAN AALE Unnasluntrerne PER KRISTIAN AALE, AFTENPOSTEN 1 1. Journalist

Detaljer

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd 1 Den Norske Kirke Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning Rådene har besluttet å avgi felles høringssvar.

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

4WT Firespørsmåls prøven. Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary

4WT Firespørsmåls prøven. Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary 4WT Firespørsmåls prøven Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary Prøven er spørsmål om etikk og moral Moral: Den måten hvorpå vi faktisk lever, vår evne til til å velge mellom rette og gale, gode og onde

Detaljer

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim!

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Nidarosdomen NNidarodsomen EU`s historie, EFTA og EØS-avtalen de store linjene. Lillehammer 23. 25. oktober 2012 EU-institusjonene

Detaljer

LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN

LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN Kort om mitt innlegg 2 Vi skal komme inn på Ledelse og motivasjon Ledelse av frivillige Organisasjonskultur og ledelse Den vanskelige samtalen 3 Hva mener

Detaljer

Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog

Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog 2007 2012 Mai 2012 Prosjektnr. 182628/F10 Prosjekttittel Rettskulturer i endring - betydningen av europeisk integrasjon Prosjektleder Prosjekteier Prosjektperiode

Detaljer

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Valter Kristiansen Flyteknisk Inspektør, Teknisk vedlikehold Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no

Detaljer

KLAGE OVER MILJØVERNDEPARTEMENTETS FORSØKSORDNING IFHT SNØSCOOTERKJØRING

KLAGE OVER MILJØVERNDEPARTEMENTETS FORSØKSORDNING IFHT SNØSCOOTERKJØRING Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo Deres ref: Oslo, 25. november 2013 Vår ref: Thea Broch/ 13-29095 KLAGE OVER MILJØVERNDEPARTEMENTETS FORSØKSORDNING IFHT SNØSCOOTERKJØRING Den Norske Turistforeningen

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

EUs nye klima og energipolitikk

EUs nye klima og energipolitikk EUs nye klima og energipolitikk Likheter, forskjeller og forklaringer Jørgen Wettestad Energitinget Stockholm, 17/3 2010 EUs nye klima og energipolitikk: likheter, forskjeller og forklaringer Bakgrunn:

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Infrastruktur og kommunikasjon

Detaljer

SIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV

SIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV SIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV Abelia Innovasjon Fagnettverk for Informasjonssikkerhet Oslo 17. mars 2005 Sikkerhet og tillit hva er sammenhengen? Ketil Stølen Sjefsforsker/Professor

Detaljer

Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid

Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid Sjur Larsen Studio Apertura NTNU Samfunnsforskning AS Virtuell en definisjon Veksten i virtuelle samarbeidsformer hvorfor? IKT

Detaljer

«Skjer a?» Noen aktiviteter siden sist, og litt om framtiden. Politisk ledelse nettverkssamlinger høsten 2014

«Skjer a?» Noen aktiviteter siden sist, og litt om framtiden. Politisk ledelse nettverkssamlinger høsten 2014 «Skjer a?» Noen aktiviteter siden sist, og litt om framtiden Politisk ledelse nettverkssamlinger høsten 2014 Utvikling av politiske budskapsstruktur Utvikling av materiell Arendalsuka Delta-uka høy lokalt

Detaljer

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Elin Lerum Boasson, forsker ZERO-seminar om grønne sertifikater 19.05.09, Oslo Innhold Bakgrunnsbildet Hva skjedde i perioden

Detaljer

Brukermedvirkning i spenningsfeltet mellom maktutøvelse og disiplinering. Regional brukerkonferanse Hamar 12.11.14

Brukermedvirkning i spenningsfeltet mellom maktutøvelse og disiplinering. Regional brukerkonferanse Hamar 12.11.14 Ole Petter Askheim: Brukermedvirkning i spenningsfeltet mellom maktutøvelse og disiplinering i i Regional brukerkonferanse Hamar 12.11.14 Dagens realiteter? Fine ord dystre realiteter eksemplet psykisk

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 13/2005

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 13/2005 Nr. 23/95 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 13/2005 2008/EØS/23/11 av 6. januar 2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr. 22. august 2009

Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr. 22. august 2009 Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr 22. august 2009 Datalagringsdirektivet Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/24/EF av 15. mars 2006, samt endring i europaparlaments- og rådsdirektiv

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet

Detaljer

ADFERDSØKONOMI FOR BEDRE BESLUTNINGER. Nettverksmøte, 6 desember, 2016 Kjetil Bjorvatn

ADFERDSØKONOMI FOR BEDRE BESLUTNINGER. Nettverksmøte, 6 desember, 2016 Kjetil Bjorvatn ADFERDSØKONOMI FOR BEDRE BESLUTNINGER Nettverksmøte, 6 desember, 2016 Kjetil Bjorvatn The Choice Lab, NHH 2 Vårt forskningsprogram Hva motiverer mennesker? - Egennytte, altruisme, rettferdighet, konkurranseinstinkt,

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 26. juli 1999

KOMMISJONSVEDTAK. av 26. juli 1999 Nr. 26/95 KOMMISJONSVEDTAK 2001/EØS/26/24 av 26. juli 1999 om gjennomføring av rådsvedtak 1999/280/EF om en fellesskapsframgangsmåte for behandling av opplysninger og samråd om forsyningskostnadene for

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 20/94 av 28. oktober 1994. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 20/94 av 28. oktober 1994. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 20/94 av 28. oktober 1994 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning

Detaljer

8 Det politiske systemet i Norge

8 Det politiske systemet i Norge 8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske

Detaljer

Hva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl)

Hva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl) Introduksjon til IKT og. Demokrati og politiske utfordringer AFIN 9. november 2004 Hva er? To grunnleggende ideer (R Dahl)! Menneskene er likeverdige! Den enkelte er den beste til å avgjøre egne interesser

Detaljer

Lysbilde 1. Lysbilde 2. Min presentasjon. Om formålet? Noen virkemidler og deres bruk. Teser og utvikling. Disclaimer. Lysbilde 3.

Lysbilde 1. Lysbilde 2. Min presentasjon. Om formålet? Noen virkemidler og deres bruk. Teser og utvikling. Disclaimer. Lysbilde 3. Lysbilde 1 Lysbilde 2 Min presentasjon Om formålet? Noen virkemidler og deres bruk Teser og utvikling Disclaimer Lysbilde 3 Noen tema Lysbilde 4 Norsk europapolitikk Avmakt Makt Virkemidler: Deltakelse/medvirkning/ressurser

Detaljer

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Best Interest prinsippet et grunnleggende prinsipp. Information

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Nr. 49/164 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2001/111/EF. av 20. desember 2001. om visse typer sukker beregnet på konsum(*)

Nr. 49/164 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2001/111/EF. av 20. desember 2001. om visse typer sukker beregnet på konsum(*) Nr. 49/164 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37, under henvisning

Detaljer

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU

Detaljer

MELLOM KVALIFIKASJONER OG KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I EUROPA. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet

MELLOM KVALIFIKASJONER OG KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I EUROPA. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet MELLOM KVALIFIKASJONER OG KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I EUROPA Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet HVORFOR SNAKKER VI OM KVALIFIKASJONER? Kunnskapssamfunnet Kompetansekrav

Detaljer

Deliberativ politikk

Deliberativ politikk Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april 2014 Fylkesordfører Tema for denne redegjørelsen er kommunereformen. Det er viktig at fylkestinget deltar i den aktuelle

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

beslutninger om behandlingsunnlatelse normative utfordringer

beslutninger om behandlingsunnlatelse normative utfordringer Pårørendes rendes rolle i beslutninger om behandlingsunnlatelse normative utfordringer Per Nortvedt, Seksjon for medisinsk etikk, Det medisinske fakultet, UiO, p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Hvem

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene?

Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Sverre Engelschiøn Trondheim Rettslig bakgrunn Europarådets konvensjon om beskyttelse av personopplysninger (fra 1981) Direktiv om beskyttelse

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten?

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten? Lars Inge Terum Portvakt i velferdsstaten - om skjønn i sosialtjenesten Sosialt arbeid blir beskrevet som praktisk forandringsarbeid, drevet fram av et ønske om å hjelpe dem som er i en vanskelig situasjon.

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Læreverk: New flight 3, Cappelen. 34-35 ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Week Chapter, themes, grammar Mål for perioden Projects, tests, etc. Vurdering My summer 2012/My trip to Drøfte

Detaljer

Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet

Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg Om å sette folkehelse på det politiske kartet Et uforberedt forberedt innlegg Fikk forespørsel tirsdag ettermiddag Har hatt temaet på agendaen

Detaljer

KS 11. mars 2014 Fredrik Sejersted

KS 11. mars 2014 Fredrik Sejersted 1 KS 11. mars 2014 Fredrik Sejersted Utenfor og innenfor Norge og Europa 1. Norges avtaler med EU Norge ikke medlem av EU men avtaler om tilknytning til EU, som innebærer at vi overtar det meste (anslagsvis

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

Likestillingsombudet

Likestillingsombudet Likestillingsombudet I debatten om likestilling er det nødvendig å skille mellom politiske vedtak og lover som skal sikre likestilling versus politiske vedtak og lover som skal fremme eller være en pådriver

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering Carl I. Hagen og Jan Glendrange Situasjonen etter valget - tydelig polarisering av norsk politikk

Detaljer

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets

Detaljer

Hva forventes av søknaden? Erfaringer fra evalueringspanelet

Hva forventes av søknaden? Erfaringer fra evalueringspanelet Hva forventes av søknaden? Erfaringer fra evalueringspanelet Mobiliseringsdag om samfunnsutfordring 6 Norges forskningsråd, 24 april 2014 Hakan G. Sicakkan Dr.Polit., Førsteamanuensis Institutt for sammenliknende

Detaljer

INSTITUSJONALISERING AV FORVALTNINGSREVISJON

INSTITUSJONALISERING AV FORVALTNINGSREVISJON INSTITUSJONALISERING AV FORVALTNINGSREVISJON Per Lægreid Universitetet i Bergen Konferanse, Riksrevisjonen 7.11 2006 DISPOSISJON Kva har skjedd? Effektar og implikasjonar Forholdet til Stortinget Forholdet

Detaljer

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.25/ 154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.6.1996 NORSK utgave De framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon av arbeidstakere som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning

Detaljer

2.4.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 2104/2002. av 28. november 2002

2.4.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 2104/2002. av 28. november 2002 2.4.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 16/367 KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 2104/2002 2005/EØS/16/37 av 28. november 2002 om tilpasning av rådsforordning (EF) nr. 577/98 om tilrettelegging

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/314R0301.lbjo OJ L 90/14, p. 1-3 COMMISSION REGULATION (EU) No 301/2014 of 25 March 2014 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the Registration,

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37 Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i

Detaljer

Dublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger. Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad

Dublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger. Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad Dublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad Historikk og kontekst Europarådet, CAHAR jan 1988 UNHCR (fra slutten av 1970-tallet)

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Nr. 10/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1108/2008. av 7. november 2008

Nr. 10/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1108/2008. av 7. november 2008 Nr. 10/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 12.2.2015 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1108/2008 2015/EØS/10/05 av 7. november 2008 om endring av forordning (EF) nr. 1266/2007 med hensyn til

Detaljer

Kap. 1 - Organisasjon

Kap. 1 - Organisasjon OVERENSKOMSTEN1 OM RINZAI ZEN SENTER Oslo 1 Navn og formål Kap. 1 - Organisasjon Organisasjonens navn er Rinzai Zen Senter Oslo. Organisasjonens formål er å samle zen-buddhister og zen-interesserte i en

Detaljer

VEDTEKTER FOR LO FINANS POSTKOM Siste justering 14.3.2012/13.3.2013/1.7.2014/26.3.2015

VEDTEKTER FOR LO FINANS POSTKOM Siste justering 14.3.2012/13.3.2013/1.7.2014/26.3.2015 VEDTEKTER FOR LO FINANS POSTKOM Siste justering 14.3.2012/13.3.2013/1.7.2014/26.3.2015 Krets LO Finans Postkom består av Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund sine medlemmer innen finanssektoren. 1 Formål

Detaljer

Ungdom & Fritids Lover

Ungdom & Fritids Lover Ungdom & Fritids Lover 1 Navn Organisasjonens navn er: Ungdom & Fritid Landsforening for fritidsklubber og ungdomshus Engelsk navn: Norwegian national youth club organisation 2 Formål Ungdom & Fritid skal

Detaljer

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships Obj135 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 10. trinn 2013/14 Læreverk: New Flight 3/New Flight 3 Extra, Cappelen TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell,

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO

MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO T O R A. G A R B O @ H E L S E - B E R G E N. N O Hvorfor endrer ikke mennesker på adferd som har

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Statsborgerskap har tradisjonelt vært knyttet til nasjonal identitet og stått som et symbol for et avgrenset

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

23.03.2015. NYE TIDER NYE BARNEHAGEORG. Profesjonalisering av førskolelærerrollen

23.03.2015. NYE TIDER NYE BARNEHAGEORG. Profesjonalisering av førskolelærerrollen NYE TIDER NYE BARNEHAGEORG. Profesjonalisering av førskolelærerrollen Barnehagen og samfunnet 1. Samfunnets påvirkning av barnehagen 2. Barnehagens påvirkningsmuligheter på sine omgivelser Internasjonale

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedavtalen i staten (HA)

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedavtalen i staten (HA) GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE Hovedavtalen i staten (HA) Hovedtemaer 1. Medbestemmelse 2. Partene 3. Tilpasningsavtalen CASE Tema 1 Medbestemmelse side 7 Hva er medbestemmelse? Medbestemmelse, deltakelse

Detaljer

Nr. 49/736 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 247/2003. av 10. februar 2003

Nr. 49/736 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 247/2003. av 10. februar 2003 Nr. 49/736 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 247/2003 2005/EØS/49/49 av 10. februar 2003 om vedtakelse av spesifikasjonen for ad hoc-modulen for 2004 om organiseringen

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer