Nei til EUs merknader til Meld. St. 5 ( ) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU

Transkript

1 Nei til EUs merknader til Meld. St. 5 ( ) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU Nei til EU arbeidsnotat nr. 6/2012

2 Innhold Oppsummering 1 Hvorfor ingen alternativer? 2 Handlingsrommet er tomt uten faktisk handling 2 Fornøyd med at EØS XL avvises 3 Åpenhet og informasjon 4 Grunnlovens grenser må respekteres 4 Forskningsprogrammene 5 Den differensierte arbeidsgiveravgiften 5 Terskelverdier for offentlige anbud 5 Fisk og markedsadgang 6 Regjeringen er fornøyd med EØS-avtalens protokoll 3 6 EU og Arktisk råd 7 Regjeringen aksepterer ikke innsnevring av streikeretten 7 Om eurokrisen 8 Eksempler på bruk av norsk handlefrihet i internasjonale fora 8 En restriktiv GMO-politikk 9 Oppsummering Nei til EU vil fremheve tre merknader til Meld. St. 5 ( ) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU: Nei til EU er godt fornøyd med at regjeringen avviser forslaget om en utvidet rammeavtale med EU, et slags EØS XL. Det er også positivt at regjeringen den siste tiden har begynt å ta i bruk handlingsrommet i saker som postdirektivet, offshoreforordningen og tollvernet. Et reelt handlingsrom forutsetter en restriktiv forståelse av hva som er EØS- og Schengenrelevant, og en mer aktiv bruk av EØS-avtalens reservasjonsrett. Nei til EU beklager at regjeringen ikke drøfter alternativer til dagens EØS-avtale, som kunne tjent norske interesser bedre. Alternativrapporten har påvist realistiske alternativer. Flere meningsmålinger har vist at flertallet ønsker en handelsavtale fremfor EØS. Nei til EUs merknader til Meld. St. 5 ( ) Nei til EU arbeidsnotat nr. 6/2012, desember Bestilling/nedlasting: Skrevet av Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU. Forsidebilde: Faksimile av Meld. St. 5 ( ). 1

3 Hvorfor ingen alternativer? Nei til EU er fornøyd med at det er laget en offentlig utredning av innholdet og virkningene av Norges avtaler med EU, og at dette nå er fulgt opp med en melding til Stortinget om regjeringens videre oppfølging. Både NOU 2012:2 og Meld. St. 5 ( ) har imidlertid et utilstrekkelig perspektiv ved at man ikke vurderer andre alternativer til dagens EØS-avtale. Regjeringen fastslår selv at det er betydelige demokratiske utfordringer ved EØS-avtalen, og at EØS skiller seg fra andre avtaler Norge har inngått gjennom forpliktelsen om løpende å overta nytt regelverk samt de selvstendige håndhevingsorganene: «Regjeringen ser at dette innebærer at de demokratiske utfordringene er mer fremtredende.» 1 Denne innsikten gjør det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen ikke ser på endringer i avtalen eller andre alternativer. I alle fall burde regjeringen gitt en tydelig begrunnelse for hvorfor man ikke går inn i denne debatten. Handlingsrommet er tomt uten faktisk handling I meldingen heter det at med handlingsrommet menes «de muligheter Regjeringen har til å påvirke hvordan norske foretak og norske borgere berøres av EØS og andre deler av samarbeidet med EU. Handlingsrom brukes således både om de muligheter norske myndigheter har til å påvirke innholdet i regelverket, og hvorvidt og hvordan man skal gjennomføre regelverket nasjonalt.» 2 Deretter fastslås det at «Regjeringen ønsker å bruke handlingsrommet i forvaltningen av avtalene.» 3 Nei til EU er enig i at det finnes et handlingsrom som langt fra er utnyttet godt nok. Regjeringens varsel om offensiv bruk av handlingsrommet støttes. En konsekvent og restriktiv forståelse fra norsk side av hva som er EØS- og Schengenrelevant er nødvendig for å bruke og beholde handlingsrommet. Punkt i meldingen om EØS-relevans gir en grei oppsummering av status og vurderinger, men Nei til EU forventer en klarere presisering fra regjeringen av en restriktiv norsk holdning. Meldingen nevner flere forhold som kan presse rammene for EØS, blant annet mer sektorovergripende lovgivning fra EU. Det forsterker behovet for en tydelig norsk holdning som sikrer avtalens grenser. Det samme gjelder vurderingen av Schengen-relevans. Slik praksis beskrives i punkt er det her EU som har hatt den snevrere forståelsen av relevans. Nei til EU forventer en kursendring fra norsk side, der utgangspunktet må være at man generelt ikke ønsker en videre tilknytning på justisområdet innenfor Schengenrammen. Nye samarbeid må inngås separat på bilateral basis der dette er ønskelig. 1 Meld. St. 5 ( ), side Ibid, s Ibid, s

4 Det er positivt at regjeringen anser reservasjonsretten som en «integrert del» og «nødvendig mekanisme» i EØS-avtalen: «Regjeringen vil vurdere å bruke reservasjonsretten hvis særlig viktige hensyn trues av rettsakter som planlegges innlemmet i EØS-avtalen.» 4 Regjeringen konkretiserer imidlertid ikke hvilke saker det kan være aktuelt å reservere seg mot. Nei til EU mener mer aktiv bruk av reservasjonsretten er avgjørende for en reell utnyttelse av handlingsrommet. Eksempler på nytt eller kommende problematisk regelverk er helsedirektivet, bankinnskuddsgarantidirektivet, de fire forordningene om overnasjonalt finanstilsyn, direktivet om europeisk jernbaneområde og jernbanepakke IV. Et sentralt punkt i diskusjonen om mulige konsekvenser ved bruk av reservasjonsretten er hvilken del av EØS-avtalens vedlegg det omstridte direktivet eller forordningen berører. For å gi grunnlag for en ryddig og forutsigbar diskusjon om virkningene ved å bruke reservasjonsretten, burde hva som anses berørt avklares på et tidlig stadium når nye EUregler skal vurderes tatt inn i EØS. Nei til EU støtter selvsagt meldingens intensjoner om aktiv og tidlig påvirkning overfor nytt EU-regelverk med relevans for EØS- og Schengen-avtalene, for å sikre at norske interesser ivaretas. Likeledes at regjeringen forsvarer norsk interesser i saker overfor ESA og EFTA-domstolen, samt aktivt fremmer Norges syn i andre saker for EFTA- og EU-domstolen. Nei til EU mener all ny EU-rett må vurderes politisk. Norske domstoler skal ikke kunne legge til grunn ny EU-rett utenfor rammen av Norges folkerettslige forpliktelser med mindre det fra norsk lovgiver er gitt eksplisitt uttrykk for at en lov skal tolkes i samsvar med EU-retten. Oversettelser av nytt EU-regelverk skal forankres politisk, så forvaltningen ikke har anledning til å innskrenke Norges politiske handlingsfrihet gjennom oversettelse og fortolkning. Retten til å innhente rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen bør begrenses til de norske domstolene som dømmer i siste instans (jf handlingsrommet i ODA-avtalens artikkel 34). Handlingsrommet er ingenting verdt om ikke lovnadene følges opp med faktisk handling. Nei til EU ser det som positivt at regjeringen den siste tiden har begynt å ta i bruk handlingsrommet i flere sentrale saker, som reservasjonen mot EUs tredje postdirektiv, klar avvisning av offshoreforordningen som ikke EØS-relevant samt aktiv bruk av tollvernet. Likeledes at man står opp mot ESAs krav om å fjerne eierskapsbegrensningene for oppdrettsnæringen og ILO94-prinsippene ved offentlige anskaffelser. Fornøyd med at EØS XL avvises Det står i meldingen: «Etter regjeringens syn vil en helhetlig rammeavtale som dekker både Schengen-regelverket, andre någjeldende avtaler og øvrige områder ikke være i norsk 5 interesse.» 4 Ibid, s Ibid, s

5 Nei til EU er godt fornøyd med at regjeringen avviser tanken om et samlet rammeverk for Norges avtaler med EU, som er lansert fra EU-hold og i Europautredningen, et slags EØS XL. Norske interesser og demokrati er best tjent med sektoravgrensede, bilaterale avtaler. Åpenhet og informasjon Det er positivt at regjeringen understreket den «vil legge til rette for åpenhet og informasjon» 6. EØS-notatbasen er i dag en nyttig kunnskapsbase, og Nei til EU støtter at det skal etableres en tilsvarende notatbase for saker på justisområdet. Likeledes er det positivt og nødvendig at regjeringen vil sørge for at «berørte parter i samfunnet involveres i myndighetenes arbeid med EU/EØS-saker på et tidlig tidspunkt.» 7 Samtidig er dette tiltak som når en begrenset del av befolkningen. Nei til EU mener regjeringen har et ansvar for å bidra til en offentlig debatt om Norges forhold til EU, som engasjerer bredt. Da trengs det informasjon og debatt i mange ulike kanaler og fra forskjellige ståsted. Nei til EU er enig i behovet for oppdatert informasjon rettet til skolene, men er kritisk til tanken om at dette kan ivaretas med offisiell «nøytral informasjon» 8. I en så politisert sak som EU-spørsmålet, vil det være det mer opplysende og stimulerende for debatten med informasjon fra flere hold. Grunnlovens grenser må respekteres Regjeringen erkjenner at EUs økte bruk av tilsynsbyråer er et problem for Grunnloven og de grensene den setter for myndighetsoverføring. Dette er nå aktualisert av EUs nye byråer for finanstilsyn. En eventuell tilslutning der Norge og norske aktører blir bundet av byråenes vedtak uten at Norge deltar i byråene som annet enn en ren observatør kan ikke aksepteres. Dette vil ikke være i norsk interesse og bare tjene som nok et eksempel på EØS-avtalens udemokratiske konstruksjon. Regjeringen må utvise stor forsiktighet i eventuelle fremtidige tilslutninger til EUs overnasjonale byråer. Både av hensyn til Grunnlovens grenser og av respekt for folkemeningen i en situasjon der 75 prosent sier nei til norsk EU-medlemskap. Et minstekrav er at vedtaket må følge reglene i Grunnlovens paragraf 93, som forutsetter tre fjerdedels flertall i Stortinget, eller 112 om grunnlovsendring, med mellomliggende stortingsvalg. Bruken av den enklere prosedyren med alminnelig flertall i paragraf 26.2 er juridisk svært tvilsom og politisk uholdbar. 6 Ibid, s Ibid, side Ibid, side 75. 4

6 Forskningsprogrammene Om forskningsprogrammene står det i meldingen: «Det har vært utfordrende for Norge å få tilbake prosjektmidler tilsvarende det vi betaler inn i programmet» 9 Dette er en underdrivelse. Nei til EUs gjennomgang fra 2011, halvveis i inneværende programperiode, viser at bare halvparten av de beløpene Norge betaler inn i EUs forskningsprogram kommer tilbake til norsk forskning. 10 EU-kommisjonens forslag til programbudsjett for perioden legger opp til en økning i forskningsprogrammene på nesten 60 prosent, til om lag 88 mrd euro. Det norske bidraget øker tilsvarende (og enda litt mer, ettersom den eksakte andelen beregnes ut fra bruttonasjonalproduktet, som vokser mer i Norge enn i EU). I inneværende periode betaler Norge ca 8,9 mrd kr i neste periode kan tallet bli nærmere 14 mrd (dette avhenger også av eurokursen, som nå er noe lavere). Utviklingen følger trenden fra forrige til nåværende program, der økningen var 70 prosent. Økningene betyr i realiteten at det blir lite igjen av egne, frie midler for norsk forskning. Nei til EU forventer at denne dreiningen av norske forskningsmidler blir grundig problematisert i den stortingsmeldingen om forskningspolitikken som regjeringen varsler. 11 Den differensierte arbeidsgiveravgiften I meldingen står det om den differensierte arbeidsgiveravgiften: «Det har vært bred politisk enighet om ordningen i Norge, og det er en prioritert oppgave for norske myndigheter å sikre at dagens ordning kan videreføres etter neste revisjon av retningslinjene for 12 regionalstøtte i 2013.» Nei til EU er fornøyd med at regjeringen forplikter seg til å arbeide for å sikre den differensierte arbeidsgiveravgiften. Terskelverdier for offentlige anbud I meldingen står det: «I forbindelse med en pågående revisjon i EU av direktivene om offentlige anskaffelser vil det også foretas en gjennomgang av det norske regelverket. Det vil bli nedsatt et offentlig utredningsutvalg som vil gjennomgå den særnorske delen av anskaffelsesregelverket, og herunder vurdere nivået på nasjonal terskelverdi og behovet for nasjonale prosedyreregler ut over det som følger av Norges internasjonale forpliktelser. 9 Ibid, side Nei til EUs Faktaark nr , 11 Meld. St. 5 ( ), side Ibid, side 70. 5

7 Kommunesektorens og næringslivets erfaringer med regelverket vil være viktig i dette arbeidet.» 13 Nei til EU støtter en slik gjennomgang. Fisk og markedsadgang Om handelen med EU heter det i meldingen: «Markedsadgangen for norsk sjømat til EU er ikke tilfredsstillende, og over tid har det utviklet seg et komplekst system med over 50 bilaterale tollkvoter, samtidig som EU opprettholder toll på viktige fiskeslag. EU har ved flere anledninger iverksatt restriksjoner på import av norsk fisk. Norske myndigheter vil arbeide 14 videre for å forbedre markedsadgangen for sjømat fra Norge til EU.» Hva som ligger i dette er ikke nærmere presisert. Forenklinger i regelverket kan være uproblematisk. Når det gjelder toll-lettelser eller tollfrie kvoter har EU tradisjonelt krevd fiskekvoter (havfiske) og/eller økt markedsadgang til Norge for landbruksvarer som motytelse. Nei til EU forventer av regjeringen er meget forsiktig med å gi videre fordeler til EU på disse områdene. Rapporten EØS, fisken, tollen og alternativene til EØS fra 2011 viser at betydningen av toll for handelen med fisk ofte er sterkt overdrevet. Dette poenget vil bare forsterkes i årene fremover, etter hvert som fiskeprisene øker som følge av forventet knapphet på verdensmarkedet. Rapporten konkluderer med at tollsatsenes betydning blir marginalisert. 15 Regjeringen er fornøyd med EØS-avtalens protokoll 3 (bearbeidede landbruksvarer) Selv om utviklingen i handelen med landbruksvarer mellom Norge og EU har vært slik at importen fra EU har økt vesentlig mens den norske eksporten til EU har stått noenlunde på stedet hvil, sier regjeringen seg fornøyd med EØS-avtalens rammeverk for handelen med bearbeidede landbruksvarer: «Handelsstatistikken viser en stabil økning av eksporten fra EU til Norge av protokoll 3-varer. Verdien av Norges import fra EU på 4 milliarder kroner i 2001 har økt til 8,3 milliarder kroner i Regjeringen mener at protokoll 3-avtalen fungerer 16 godt og at den representerer et stabilt rammeverk både for EU og Norge.» 13 Ibid, side Ibid, side Rapport utarbeidet av forskningsleder Peter Ørebech ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, for Alternativer til dagens EØS-avtale, Ibid, side 19. 6

8 EU og Arktisk råd I meldingen står det: «Regjeringen har signalisert klar vilje til å samarbeide med EU om arktiske spørsmål. EU anerkjenner Arktisk Råd som det sentrale politiske samarbeidsforum i Arktis og har derfor søkt om observatørstatus i rådet. Dette ventes avklart på ministermøtet i Arktisk Råd i mai Regjeringen har åpent og konsekvent støttet Kommisjonens søknad.» (56) Det er naturlig at Norge har et utstrakt samarbeid med EU blant annet om forskning i nordområdene. Nei til EU vil samtidig påpeke at Norge og EU også har ulikt ståsted og interesser. Norge har som kyststat internasjonalt anerkjente rettigheter i Arktis. Det har ikke EU. Som betydelig energileverandør er også Norges posisjon motsatt EUs som stor importør av energi. EUs felles fiskeripolitikk er heller ikke noe forbilde for å utvikle en bærekraftig forvaltning av havressursene, snarere tvert imot. Nei til EU mener det ikke er i Norges interesser å gi EU-kommisjonen fast observatørstatus i Arktisk råd. Om adgangen til å fremme norske interesser Det påpekes i meldingen at EU-domstolen siden 2010 har innskrenket Norges adgang til å uttale seg i rettssaker: «EØS/EFTA-statene og ESA har også kunnet tre inn (intervenere) i saker mellom EUs medlemsstater og EUs institusjoner for EU-domstolen på EØS-rettens område, for eksempel i saker der Kommisjonen går til sak mot EU-land med påstand om traktatbrudd. Fra 2010 har EU-domstolen lagt til grunn en ny praksis, der EØS/ EFTA-statene og ESA ikke lenger har slik intervensjonsadgang. Fra norsk side er det sterkt ønskelig med en slik adgang, og EØS/EFTA-statene og ESA har tatt saken opp med EU-siden, både i EØSkomiteen og i EØS-rådet. Regjeringen vil fortsatt arbeide for å få gjennomslag i dette spørsmålet.» 17 Nei til EU mener EU-domstolens endring av praksis er urimelig, og støtter regjeringens innsats for å ivareta Norges rett til intervensjon. Regjeringen aksepterer ikke innsnevring av streikeretten Meldingen fastslår at regjeringen ikke aksepterer noen innsnevring av streikeretten, en problemstilling som kan komme opp ved nytt EU/EØS-regelverk: «Regjeringens holdning er 18 at det er uaktuelt å innføre regelverk som innsnevrer streikeretten.» 17 Ibid, side Ibid, side 63. 7

9 Om eurokrisen Meldingen påpeker at eurokrisen har synliggjort grunnleggende politiske og sosiale utfordringer: «Den økonomiske krisen i Europa har avdekket grunnleggende politiske og sosiale utfordringer. Flere land i EU foretar nå strukturendringer, slik som pensjonsreformer og arbeidslivsreformer. Det vil ta lang tid å se resultatene av dette arbeidet. Samtidig er det en dramatisk utvikling i sysselsettingssituasjonen. I de hardest rammede EU-landene, som Hellas og Spania, er det i dag mer enn 20 prosent arbeidsledighet. Økonomiske innstramninger, kutt i velferdsordninger og økt ledighet går først og fremst ut over sårbare grupper, som unge, minoriteter og de som har minst fra før. Kutt i offentlig velferd skaper større forskjeller og økende sosial marginalisering. Dette er uheldig, både i seg selv og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Økningen i ungdomsledigheten er særlig bekymringsfull. I mange europeiske land er arbeidsledigheten blant unge under 25 år doblet eller mer siden finanskrisen slo inn i Det innebærer at store deler av en ungdomsgenerasjon ikke får jobb. Det setter de unges fremtidstro og folks tillit til det politiske systemet på en hard prøve.» 19 Eksempler på bruk av norsk handlefrihet i internasjonale fora EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk er ikke del av EØS-avtalen, og er at av områdene der Norge har en helt annen selvstendighet enn EUs medlemsland. EØS-avtalen legger til rette for en halvårlig politisk dialog om utenrikssakser mellom Norge og EU, uten forpliktelser: «Fraværet av formelle avtaler på det utenriks og sikkerhetspolitiske feltet har ikke vært til hinder for fordypning av samarbeidet på en rekke utenrikspolitiske saksfelt der Norge og EU har funnet det å være i tråd med våre respektive interesser. Samtidig har Norge et 20 utenrikspolitisk handlingsrom i vårt samarbeid med EU som Regjeringen vil bruke.» Om de internasjonale klimaforhandlingene står det i meldingen at Norges frie rolle er gunstig for å bidra til fremdrift i forhandlingene. Norge kan agere mer fleksibelt og handle raskere enn EU som skal snakke med én stemme: «Norge og EU samarbeider både formelt og uformelt i de globale klimaforhandlingene, og har ofte sammenfallende posisjoner. Samspillet mellom Norge og EU i klimaforhandlingene er fruktbart, og Norge kan erfaringsmessig, gjennom tett dialog med EU, påvirke EUs forhandlingsposisjoner. Det er spesielt gunstig for forhandlingsdynamikken at Norge som ikke-medlem har større grad av frihet til å fremme saker hvor EU av interne årsaker må opptre mer bundet. Norge og EU samarbeidet godt om å sikre en avtale i Durban som 19 Ibid, side Ibid, side 56. 8

10 innebar en ny forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen, samt fremforhandling av en juridisk bindende avtale for perioden etter 2020 hvor alle land bidrar, og en arbeidsplan for større utslippskutt også før ( ) Kravet til konsensus internt gjør at EUs evne til å reagere raskt og fleksibelt i aktuelle situasjoner kan være begrenset. I slike tilfeller har Norge spillerom til å målbære synspunkter som mange EU-land kan være enige i, men ikke alltid kan forfølge like aktivt utad i de tilfeller der EUs medlemsland bruker tid på å samle seg om felles posisjoner. Dette har vi erfart både når det gjelder fredsprosessen i Midtøsten og i EUs politikk overfor Myanmar. På disse feltene er Norge en aktør EU lytter til. Samtidig kan Norge oppfattes av mange partnerland og mottakerland av internasjonal bistand som en mer fleksibel aktør enn EU.» (56) Likeledes gjør Norges posisjon og handlefrihet utenfor EU det mulig å ta rollen som brobygger for å fremme menneskerettighetene: «På menneskerettighetsfeltet er det multilateralt helt avgjørende å opptre med tyngde, og EU bidrar mye her. Samtidig kan Norge som står utenfor EU opptre som brobygger mellom ulike grupper av land, og slik bidra til å skape koalisjoner som sikrer bredere internasjonal støtte til viktige initiativ.» 21 En restriktiv GMO-politikk Meldingen bekrefter at regjeringen vil bruke handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre et fleksibelt regelverk på matområdet, og opprettholde en restriktiv politikk mot GMO: «Det er viktig å bruke det nasjonale handlingsrommet som EØS-avtalen gir, slik at Norge får et fleksibelt regelverk på matområdet på linje med de øvrige EØS-landene. Det må vises aktsomhet når ny teknologi tas i bruk og fokuseres på produksjonsmetoder som anses som 22 trygge. En restriktiv GMO-politikk vil bli videreført.» 21 Ibid, side Ibid, side 67. 9