Barnehage, skole og arbeidsliv

Transkript

1 Barnehage, skole og arbeidsliv Aktuelle rettigheter og velferdsordninger Praktisk tilrettelegging i hverdagen hvordan sikre læring, aktivitet og deltakelse NMK Fagkonferanse 17.sept.-13 Trude Løvlie spesialergoterapeut, Barnehabiliteringen

2 «fra rektors side har det hele tiden vært en selvfølge å fikse det som trengs og en innstilling om at alt går ann å fikse» mor til Tilde Godt samarbeid og dialog tidlig mellom foreldre og skolen/rektor. Foreldrene fikk stor mulighet til å påvirke utformingen utifra erfaringer. Gode bygningsmessige løsninger ifht. heis, dørterskle, lager for utstyr, toalett. Uteområdet gir muligheter for framkommelighet og lek Dersom klassen skal gjøre noe som er vanskelig for Tilde å gjøre gjelder det å finne alternative oppgaver slik at hun blir deltakende. Noen aktiviteter gjøres i klassen når hun har f.eks. svømming. Trude Løvlie spesialergoterapeut Barnehabiliteringen

3 Noen innledende ord.. Mye kan vi finne svar på i lover, forskrifter, rundskriv, retningslinjer, kommunale vedtak. Men ikke alltid alt. Vi vil aldri kunne finne konkrete svar på absolutt alle spørsmål, situasjoner og dilemmaer. Det vil alltid være noe som må tolkes, avklares og forhandles om. Det er derfor av stor verdi å ha gode kontakter, samarbeidspartnere, en ansvarsgruppe og en individuell plan og gode dialoger

4 Innhold: 1) Barnehage 2) Grunnskole 3) Videregående skole 4) Studier/ høyere utdanning 5) Arbeidsliv

5 1) BARNEHAGE Opptak - Barnehageloven 13: Barn med nedsatt funksjonsevne skal prioriteres ved opptak til barnehage dersom barnet kan ha nytte av oppholdet. Det skal foretas en sakkyndig vurdering av barnet, hvor det vurderes om barnet har en funksjonshemming som er av en slik karakter at fortrinnsretten utløses. Barn med nedsatt funksjonsevne kan trenge særskilt tilrettelegging

6 Tilrettelegging i barnehagen Rundskriv F-02/2010: Kommunen får et årlig tilskudd fra staten som er øremerket tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage. Beregnes etter hvor mange barn i alderen 1-5 år totalt som er bosatt i kommunen Kan bl.a. brukes til å styrke barnehagens bemanning, redusere barnegruppens størrelse, gi tilskudd til særskilte skyssordninger, innkjøp av særskilt materiell og lignende

7 Spesialpedagogisk hjelp for barn under skolealder (Opplæringslova 5-7) : Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp,har rett til slik hjelp Sakkyndig utredning skal ta standpunkt til om barnet har behov for (og dermed rett til) spesialpedagogisk hjelp, og tilrå konkret hvilket tilbud som evt skal gis Vurderingen må blant annet også synliggjøre om det er nødvendig med egen assistent for barnet i barnehagen Også barn som ikke går i barnehage har rett til spesialpedagogisk hjelp ved behov

8 Spesialpedagogisk hjelp for barn under skolealder forts. (Opplæringslova 5-7) : Den nedsatte funksjonsevnen i seg selv utløser ikke rett til betalingsfritak for barnehageplassen, men det skal ikke betales for oppholdet i barnehagen for timene med spesialpedagogisk hjelp. Dersom deler av det spesialpedagogiske tilbudet kan oppfylles ved bruk av assistent, må dette fastsettes i enkeltvedtaket. Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslova 5-7 har rett til skyss når det på grunn av særlige hensyn er nødvendig for å kunne ta imot hjelpen. De vil da også kunne ha rett til nødvendig reisefølge og tilsyn.

9 2) GRUNNSKOLE Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring (Opplæringslova kap. 2), og rett til offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med Opplæringslova m/ forskrifter. Opplæringen skal til vanlig starte det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkyndig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkelig langt i utviklingen til å starte i skolen, har barnet rett til å utsette skolestarten 1 år dersom foreldrene krever det. Retten og plikten til opplæring varer til eleven har fullført det tiende skoleåret.

10 Særlige bestemmelser: 2-6 Elevar som har tegnspråk som førstespråk eller som etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til grunnskoleopplæring i og på tegnspråk Sterkt svaksynte og blinde elever har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevene har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet Elever som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), skal få benytte egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i opplæringen.

11 Spesialundervisning (kap. 5 i Opplæringslova) Det skal foreligge en sakkyndig vurdering av de særlige behovene til eleven. Vurderingen skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og hvilket opplæringstilbud som bør gis. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før det blir gjort sakkyndig vurdering.

12 Spesialundervisning (kap. 5 i Opplæringslova) forts. Tilbud om spesialundervisning skal så langt som mulig utformes i samarbeid med eleven og foreldrene, og det skal legges stor vekt på deres syn. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeides individuell opplæringsplan (IOP), som skal vise mål og innhold i opplæringen og hvordan den skal drives. Denne skal vurderes hvert år. Hver kommune skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), som skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for bedre å tilrettelegge opplæringen for elever med særlige behov. 3-20: Fritak fra vurdering med karakterer for elever med IOP. Dette bestemmes av foreldrene. Dette medfører fritak fra eksamen i tilsvarende fag 3-24.

13 Andre bestemmelser: Skyss i grunnskolen (kap. 7) Elever i årstrinn som bor mer enn 4 kilometer fra skolen har rett til gratis skyss. For elever i 1. årstrinn er skyssgrensa 2 kilometer. Elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til gratis skyss uten hensyn til veilengden. Elever som på grunn av funksjonshemming har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom hjem og opplæringssted. Skolefritidsordningen 13-7 Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. SFO skal tilrettelegge for lek, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. SFO skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsvilkår. Arealene, både ute og inne, skal være egnede for formålet.

14 Litt fra diskriminerings- og tilgjengelighetsloven: 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder IKT, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.

15 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, forts. 12. Plikt til individuell tilrettelegging Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre. Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av barnehagetilbud for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter. Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av tjenestetilbud etter helseog omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får et likeverdig tilbud.

16 Utfordringer /hensyn å ta til et barn med muskelsykdom Individuell, personlighet som andre barn Sjelden tilstand, begrenset kunnskap Progredierende tilstand ( i ulik grad og tempo) Muskelsvakhet Tretthet, energi, tempo, utholdenhet Praktisk hjelpebehov Innlæringsvansker/kognitive Medisinske komplikasjoner ( pust, hjerte, tilstivning i ledd, skjevhet i ryggsøylen). Prioriteringer ( læring, sosialt, helse ) Trude Løvlie spesialergoterapeut Barnehabiliteringen

17 Krav til kompetanse Ingen eier kunnskapen aleine Foreldrene Barnet/ungdommen Barnehage/Skole Kommunale fagpersoner/instanser ( fysio., ergo., PPT, helsesøster, BUP Spesialisthelsetjeneste Andre kompetansesenter ( Frambu, Statped.) Trude Løvlie spesialergoterapeut Barnehabiliteringen

18 Forberedelse til barnehage/skolestart alle barn med funksjonshemming har prioritet ved opptak i barnehage alle elever i grunnskole og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Etablere ansvarsgruppe/arbeidsgruppe Kartlegge behov; medisinsk/helse fysisk tilrettelegging ( bygg, utstyr, læringsmiljø ) hjelpemidler praktisk hjelpebehov ( assistent ) pedagogisk og sosialt hjelpebehov sakkyndige uttalelser ( IOP ) transport (bhg./skole, turer) Informasjon til hvem om hva? Kompetanseheving i barnehage/skole Trude løvlie spesialergoterapeut Barnehabiliteringen

19 Ansvarsgruppe Ikke lovpålagt, men anbefalt som en god arbeidsform. Bidra til å lette totalsituasjonen ved samordnet planlegging og oppfølging av tiltak Gruppen må være tverrfaglig/tverretatlig sammensatt med personer fra aktuelle profesjoner Det velges en koordinator Referat fra møtene hvor det kommer fram hvem som skal gjøre hva, skriftlige avtaler med frister og klar ansvarsfordeling bidrar til god funksjon.

20 Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte. For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven, skal kommunen tilby koordinator. Denne skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.

21 Hvorfor informere om barn med en sjelden diagnose? Barnet selv, familien og personalet får reaksjoner fra omgivelsene f.eks. blikk, spørsmål, kommentarer Barnet/foresatte er ofte usikre på om de vil informere, evt. hva de skal informere andre om Frykter at informasjon kan føre til at diagnosen blir overskyggende barnet blir stigmatisert barnet blir ekskludert Monica Andresen spesialpedagog Innlegg på fagkurset «Samtale med barn» sept.-13

22 Åpenhet fremmer forståelse, positive holdninger og aksept er en nødvendig forutsetning for læring og opplevelse av tilhørighet og trivsel bidrar til at barnet blir møtt med realistiske forventninger letter hverdagen for den enkelte og familien

23 Informasjon til hvem? barnet selv søsken, øvrig familie venner/omgangskrets arbeidsplass/kollegaer medelever og deres foresatte personalet i skole andre fagpersoner

24 å få være der de andre barna er Miljø/framkommelighet elever med funksjonshemminger skal kunne fungere i skolemiljøet uten at dette setter unødige grenser for læringen og livsutfoldelsen (veil. Oppl. 9a-2) Bygningsmessig Universiell utforming- Areal, inngangsparti, terskler, døråpnere, heis, lagringsplass, toalett/dusjforhold, garderobe, gym.sal/svømmehall, spesialrom. Planlegg tidlig og tenk langsiktig! Uteområde Lekeutstyr, terreng, underlag, brøyting/strøing på vinter Gode rutiner Vesker/ransler, sko, «ting og tang» som hindring, utstyr på lagring, møblering i klasserommet Trude Løvlie spesialergoterapeut Barnehabiliteringen

25 Energiøkonomisering det synes ikke alltid utenpå og en har behov for lengre tid til vanlige gjøremål og ekstra pauser Avstand mellom klasserom, spesialrom og utgang Timeplan- når på dagen gjøre hva? Hvilemuligheter ( sofa i oppholdsrom, eget rom ) God balanse mellom rolig og fysisk krevende aktiviteter Rekkevidde å nå ting fra ransel, hylle, knagger, skap (høyt/lavt) Lett utstyr/redskap, gode grep Tid til å gjøre ferdig ( oppgave, kle på o.l. å være med når leken begynner ). Praktisk hjelp av andre? Redusere skriftlig arbeide kopiere, utfylle, muntlig svar To sett lærebøker, teknologiske løsninger ( Ipad, minnepenn, mail) Datautstyr som skrive-og læreredskap Trude Løvlie spesialergoterapeut Barnehabiliteringen

26 Datautstyr - Ansvarsfordeling Skolen sitt ansvar Elever som har behov for pc for å kunne delta i undervisningen, skal få dette av skolen ( f.eks. kan ikke skrive for hånd, lese-og skrivevansker ) Nødvendige pedagogiske programvarer IOP ( Individuell opplæringsplan opplæring i bruk og bruk i undervisning, tydeliggjøre tilgjengelighet! ) NAV sitt ansvar Spesialtilpassing av pc ( tastatur, pekeskjerm, mus ) Hel pc utlånes bare ved svært krevende/omfattende tilrettelegging, der det er mest praktisk for NAV at de eier maskinen av hensyn til installering Kommunikasjonshjelpemiddel Klageinstans: Fylkesmannen Trude Løvlie spesialergoterapeut Barnehabiliteringen

27 Tekniske hjelpemidler Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til de elever ved skolen som har en funksjonshemming (veil. til Opplæringsloven 9a) Skolen sitt ansvar Ergonomisk utforming og tilpassing av stol og lesepult ( høyderegulerbar kontorstol og arbeidsbord finnes i ordinær handel ) Utstyr til trening, stimulering og aktivisering til bruk i barnehage og skole ( def. spesialpedagogisk tiltak jfr. rundskr. til folketrygdeloven 10-8 ) NAV sitt ansvar Spesialtilpasset utstyr ( fotstøtte, brems, spesialsete/rygg, vinkelstillbart bord, underarmstøtte ). Rullestoler Utstyr som kun skal brukes utenom det pedagogiske tilbudet ( f.eks. friminutter ) Klageinstans: Fylkesmannen Trude Løvlie spesialergoterapeut Barnehabiliteringen

28 Praktisk hjelp hvordan bli selvstendig når en stadig har behov for mer hjelp? Behov for hjelp i praktiske situasjoner i barnehagen og skolen. Økende behov. Kartlegge behov som kan endres over tid Kjemi/personlighet/kjønn/tilgjengelighet Bevissthet omkring den voksnes rolle, å avklare med den som får hjelp den passive hjelper Lære de andre barna/ungdommen hvordan de kan hjelpe Den vanskelige balansen mellom egenmestring og bistand ( hva barnet kan og bør gjøre vs. hva andre skal gjøre ) Å lære å ta initiativ og styre sin egen hverdag. Få kontroll, et behov som øker med alder. Tilstedeværelse kan hindre barns sosiale utvikling, evne til å skape vennerelasjoner, rom for å gjøre ugang, ordne opp i konflikter Trude Løvlie spesialergoterapeut Barnehabiliteringen

29 Kognitive ferdigheter og pedagogisk tilrettelegging Nevropsykologisk utredning, kognitive ressurser og utfordringer Konsentrasjon, hukommelse og utholdenhet Medisinske problemstillinger som påvirker innlæring Energiøkonomisering PPT skrive sakkyndig uttalelse mtp. tilrettelagt undervisning og/eller spesialundervisning IUP/IOP ( individuell opplæringsplan )/IUP Trude Løvlie spesialergoterapeut Barnehabiliteringen

30 Aktivitet og deltakelse Tilrettelegge og gradere lek og aktivitet ( f.eks. gymnastikk ) Turer - bruk av hest, scooter, hundespann, sykkel, valg av sted ifht. framkommelighet ) Planlegge,..planlegge,.. kreativitet, dele erfaringer.. søke kompetanse hos andre Trude Løvlie spesialergoterapeut Barnehabiliteringen

31 3) VIDEREGÅENDE SKOLE (Opplæringslova) Når grunnskolen er fullført, har all ungdom rett til 3 års heltids videregående opplæring, men ingen opplæringsplikt. I fag der læreplanen forutsetter lenger opplæringstid enn 3 år, har ungdommen rett til den fastsatte opplæringstiden Alle søkere til videregående opplæring har rett til inntak på 1 av 3 alternative grunnkurs som de har søkt på. Alle har også rett til 2 års videregående opplæring som bygger på det grunnkurset de har gått. Fylkeskommunen har ansvaret for den videregående opplæringen, som skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på grunnivå - disse kalles opplæringsløp

32 3) VIDEREGÅENDE SKOLE (Opplæringslova) forts. Dersom en elev har rett til spesialundervisning i grunnskolen og etter sakkyndig vurdering har særlig behov for et spesielt grunnkurs i videregående opplæring, har eleven rett til inntak på dette grunnkurset etter en kvoteordning fastsatt av departementet. En elev som har rett til spesialundervisning, har også rett til inntil 2 ekstra års videregående opplæring hvis dette er nødvendig for å nå opplæringsmålene for den enkelte. Vedtak om spesialundervisning utløser plikt til å utarbeide en IOP. Planen skal vise målene for opplæringen, og hvordan opplæringen skal gjennomføres.

33 Særlige bestemmelser: 3-9: Ungdom som har rett til videregående opplæring og har tegnspråk som førstespråk, eller etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til å velge videregående opplæring i og på tegnspråk i et tegnspråklig miljø eller rett til å velge å bruke tolk i ordinære videregående skoler. Det samme gjelder voksne som er tatt inn til videregående opplæring. 3-10: Sterkt svaksynte og blinde elever har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel, samt til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet 3-13: Elever, lærlinger og lærekandidater som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), skal få benytte egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i opplæringen.

34 Oppfølgingstjenesten: Selv om videregående opplæring er et tilbud/ rettighet, ikke en plikt, er likevel målet at all ungdom skal gjennomføre slik opplæring. Fylkeskommunen skal derfor ha en oppfølgingstjeneste som skal sørge for at ungdom ikke faller ut av opplæringen uten oppfølging. Målgruppe: ungdom i alderen år som omfattes av den lovfestede retten til videregående opplæring Ungdom i målgruppen som ikke er i utdanning eller arbeid, kontaktes av oppfølgingstjenesten og gis tilbud hvert skoleår så lenge de er omfattet av retten til videregående opplæring. Tilbudet kan bestå av opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Oppfølgingstjenesten er pålagt å sikre tverretatlig samarbeid i sine tilbud

35 Litt om spesialpedagogisk kompetanse: Staten har ansvar for å bygge opp spesialpedagogisk kompetanse. Statlige kompetansesentra for visse typer funksjonsnedsettelser hos barn, unge og voksne med store og særskilte opplæringsbehov. Delt inn i faglige ansvarsområder og arbeider både på individ- og systemnivå.

36 4) STUDIER/ HØYERE UTDANNING Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) Det generelle vilkåret for opptak til høyere utdanning er studiekompetanse basert på videregående opplæring, samt eventuelle tilleggsvilkår Eksempler på unntak fra det generelle vilkåret: Opptak på grunnlag av realkompetanse (for søkere over 25 år). I særlige tilfeller for personer under 25 år, ved varig sykdom, funksjonshemning eller lignende Tidlig opptak er en ordning for søkere som allerede er studiekvalifiserte, men som trenger lenger tid til etablering og tilrettelegging på studiestedet enn andre. Disse søkerne kan få tilsagn om opptak tidligere enn andre søkere.

37 Læringsmiljø: Læringsmiljø: Institusjonens styre har det overordnede ansvaret for læringsmiljøet, og det stilles krav om et forsvarlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø ut fra en samlet vurdering Institusjonen skal så langt det er mulig og rimelig legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov, men tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Individuell tilrettelegging kan f.eks være aktuell i undervisning, for studielitteratur, i eksamenssituasjoner etc. Individuell utdanningsplan (IUP) kan være et godt verktøy for å sikre nødvendig individuell tilrettelegging av læringsmiljøet for studenter med nedsatt funksjonsevne

38 STUDIEFINANSIERING: Lånekassen: Utgangspunktet er å stimulere til at det skal lønne seg å gjennomføre studier på normert tid. Stipendandelen er avhengig av studieprogresjon; deler av studielånet blir omgjort til stipend etter antallet oppnådde studiepoeng (konverteringsregelen). Nytt fra 2011/-12: Dersom studenten ikke klarer å fullføre studiene på normert tid fordi læringsmiljøet ikke er tilpasset funksjonsnedsettelsen, vil hele utdanningsstøtten til forsinkelse utover ett år bli gitt som stipend. Studenter med nedsatt funksjonsevne kan få utbetalt penger fra Lånekassen 12 måneder i året, fordi mange har problemer med å jobbe ved siden av studiene. I tillegg skal de studentene som ikke kan ha arbeid ved siden av utdanningen på grunn av funksjonsnedsettelse, få utbetalt kr. 3200,- ekstra hver måned.

39 Studiefinansiering forts. Sykestipend: lånet omgjøres til stipend når du blir syk i en periode du mottar støtte fra Lånekassen. Kriterier: Du kan ikke være syk når undervisningen starter. Det kan gjøres unntak hvis du er i gang med en flerårig utdanning. Du må være 50% eller mer studieufør (Etter må du være 100% studieufør for å få sykestipend). Du kan ikke ha rett til sykepenger eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden i sykdomsperioden. Kronisk syke vil normalt ikke bli omfattet av ordningen, da det er et krav at du er frisk når skoleåret/semesteret starter. Er sykdommen av en slik karakter at du bare er syk i perioder, kan du søke om sykestipend for disse periodene om de varer lengre enn 14 dager. Nav: Dersom studenten på grunn av sykdom, skade eller lyte enten a) har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) varig nedsatt, eller b) har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket, kan det være aktuelt at studiet blir finansiert som et arbeidsrettet tiltak.

40 5) ARBEIDSLIV Tilrettelegging av ordinære arbeidsplasser AML 4-1: Atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr mm. skal så langt som mulig og rimelig være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten AML 4-6: Arbeidsgivere pålegges, så vidt mulig, å iverksette nødvendige tiltak for at en arbeidstaker som har fått redusert arbeidsevne på grunn av ulykke, sykdom, slitasje e.l. skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid AML 15-8 fastslår at en arbeidstaker som er borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom, ikke kan sies opp av denne grunn de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte. Mulighet for å søke om fritak fra arbeidsgiverperioden

41 Inkluderende arbeidsliv: Overordnet mål: Å forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærværet og hindre utstøting fra arbeidslivet. Å være en IA-bedrift innebærer flere endringer fra vanlige regler: Utvidet egenmeldingsordning Virksomheten får en egen fast kontaktperson i NAV En egen refusjonstakst for bedriftshelsetjeneste. Tilretteleggingstilskudd

42 Virkemidler fra Nav for å tilrettelegge arbeidslivet: Eksempler: Arbeid med bistand Bedriftsintern opplæring Hjelpemidler og tilrettelegging Tidsbegrenset lønnstilskudd Tidsubestemt lønnstilskudd Arbeids- og utdanningsreiser Funksjonsassistanse Graderte sykepenger eller arbeidasavklaringspenger Se det utdelte materiellet for en mye lengre liste

43 ARBEIDSAVKLARINGSPENGER (AAP) Ytelsen skal sikre deg inntekt i en overgangsperiode hvor du pga sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Du kan få AAP mens du er under: aktiv behandling, gjennomføring av arbeidsrettede tiltak, arbeidsutprøving, oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt, utarbeidelse av aktivitetsplan, mens du venter på aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak, i inntil 3 måneder mens du søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling, i inntil 8 måneder mens uføresøknaden din blir vurdert, eller hvis du som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier og du ikke har rett til stipend under sykdom fra Lånekassen Et vilkår at du har fått arbeidsevnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte

44 AAP, forts. Du må bo og oppholde deg i Norge og være mellom 18 og 67 år. AAP utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget Forsørger du barn under 18 år, får du et barnetillegg på kr 27,- pr barn fem dager i uken. Gjennomfører du arbeidsrettede tiltak eller utredning, kan du også søke om tilleggsstønader Minste årlige ytelse er 2 ganger grunnbeløpet. For et medlem som får sin arbeidsevne nedsatt før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minste årlige ytelse 2,44 ganger grunnbeløpet. Som hovedregel kan du ikke motta AAP i mer enn 4 år.

45 UFØREPENSJON Du må være mellom 18 og 67 år. Evnen til å utføre arbeid må være varig nedsatt med minst halvparten, og hovedårsaken til dette må skyldes varig sykdom, skade eller lyte. Du må ha gjennomført hensiktsmessig medisinsk behandling i tilstrekkelig grad. Hvis du blir ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, kan du ha rett til å få uførepensjon beregnet etter reglene om ung ufør. Uførepensjonen består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon. Den som har liten eller ingen tilleggspensjon, får særtillegg beregnet opp til minstepensjon. Forsørger du barn under 18 år, kan du ha rett til forsørgingstillegg, og du kan ha rett til ektefelletillegg for ektefelle/partner/samboer som ikke kan forsørge seg selv

46 Noen tips ved søknadsarbeid Viktig å belyse saken godt, og dette er enda viktigere når man har en sjelden eller lite kjent tilstand. Graden av funksjonshemning, merutgifter og meromsorg som danner grunnlag for ytelsene og tjenestene Unngå et muntlig språk, gi en grundig diagnosebeskrivelse, ulike vedlegg fra fagpersoner, knytte det du søker om opp mot lovverket etc. Spør gjerne noen som kan hjelpe deg med søknaden

47 Søknadsarbeid, forts. Forvaltningsloven regulerer offentlig saksbehandling Når du har søkt om noe, vil du få svar i form av et vedtak. Det er viktig at du får et skriftlig vedtak, slik at det blir lettere ved en eventuelt kan klage. Vedtaket skal begrunnes samtidig med at det treffes. Begrunnelsen skal inneholde både de regler vedtaket bygger på og de faktiske forhold som er lagt til grunn. Ta kopi av alle brev du sender. Ta vare på alle brev du mottar. Noter tidspunkt, navn og avtaler fra samtaler og telefonsamtaler. Pass på at du ikke får et muntlig avslag. Husk at du har innsynsrett i saken

48 KILDER: Jungelhåndboka 2012 av Tove Eikrem Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Folketrygdloven Barnehageloven Opplæringslova Lov om universiteter og høyskoler Arbeidsmiljøloven Helse- og omsorgstjenesteloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Forvaltningsloven Rundskriv F-02/ 2010 Statstilskudd til drift av barnehager Frambu senter for sjeldne funksjonshemminger Lånekassen Helsedirektoratets informasjonshefte Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien?

49 NYTTIGE NETTSIDER: publikasjoner og mange, mange flere!