Fra individ )l system: Det handla ikke om du e fresk eller om du e sjuk.

Transkript

1 Fra individ )l system: Det handla ikke om du e fresk eller om du e sjuk. Arbeid og psykisk helse Trondheim, Beate Brinchmann psykologspesialist, PhD student E- post: beate.brinchmann@nordlandssykehuset.no

2

3 Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Bakgrunn: En videreføring Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) der Vilje Viser Vei ( ) utgjorde den arbeidsreqede innsatsen. DeQe har over Rd vært en høyt prioritert, øremerket satsing fra departementenes side. Årlig bevilging Rl NAV på 231 millioner, dvs 1,3 milliarder i perioden.

4 Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Målgruppe Alle med psykiske lidelser/problemer også de som i Rllegg hadde rusmiddelproblemer, med vekt på de under 35 år Målse3ng Hindre utstørng fra arbeidslivet LeQe inkludering i arbeidslivet for personer med psykiske lidelser/ problemer rusproblemarkk Planen skulle supplere, styrke og bygge opp under etatenes ordinære arbeid. Fokus har derfor primært vært på metodeutvikling/- utprøving i mindre skala.

5 Status Rltak: Kunnskap, forskning og utvikling Det har vært 3 store forskningsprosjekter: Jobbmestrende oppfølging Senter for jobbmestring Individuell jobbstøqe Det har vært gjennomført en kunnskapsoppsummering på feltet: SINTEF Helse 2007 «Arbeid, psykisk helse og rus» I Rllegg er alle de store Rltakene evaluert.

6 «Så langt er det ikke mulig å se noen som helst effekt av en av de største reformene i det offentlige.» «Bare 49,4 prosent av de menneskene som havnet i NAV på grunn av helseproblemer, kom i full jobb emer årevis på ulike )ltak.»

7 Oppfølgingsplanen for arbeid og psykisk helse Kan lastes ned: hqp:// OppfPlanArbogPsykHelse.pdf

8 Fokus på arbeid og psykisk helse? Folkehelsen er generelt god (Nasjonalt FolkehelseinsRtuQ 2010) Paradoks: Mer enn nordmenn utenfor arbeidslivet på helserelaterte stønader (18-64) Store økonomiske konsekvenser Hver enkelt Samfunnet Beregning fra Finansdepartementet 2010: 56 millliarder (uførepensjon)

9 Frisk men med stort fravær? Frisk - syk Psykiske lidelser er en av hovedårsakene Rl sykefravær og uførepensjonering. Ca 1/3 av moqakere av uføretrygd på bakgrunn av en psykisk lidelse Av de under 40 år, 58% NAV: MoQakere av uføretrygd eqer diagnose, alder og kjønn per Oslo: (NAV;2012).

10 av uførepensjon diagnose, alder og kjønn. Pr Kvinner og menn. Prosent. Angst og depresjon også risikofaktor for uførepensjon innvilget for somarske lidelser som hoveddiagnose. SRgma? ( Mykletun et al, 2006; Knudsen et al 2010; Mykletun & Øverland, 2006) Bekymringer øker risiko for sykefravær (Savikko, Alexanderson & Hensing, 2001)

11 De unges problem.. I løpet av de R siste årene har det bliq 4000 flere unge uførepensjonister. En økning pa 53 prosent. (Til sammenligning har befolkningen i denne aldersgruppen økt med 23 prosent eller ca personer i samme periode). Årsakene Rl at det blir flere unge uførepensjonister er mange og sammensaqe. Endringer i arbeidslivet med økte utdannings- og kvalifiseringskrav gjort det vanskeligere for unge både å få og beholde en jobb. utgangen av 2011 hadde nærmere 59 prosent av uførepensjonistene i aldersgruppen en psykisk lidelse, og andelen var høyere for menn enn for kvinner

12 Ikke klare indikasjoner på brutalisering av arbeidslivet Mykletun m.fl. AkRviserings- og nærværsreform. Ekspertgrupperapport Rl Arbeidsdepartementet 2010 hqp://

13 Frisk av hvile eller arbeid? Arbeid leder Indikasjoner pa at sykefravær og uførepensjonering i seg selv kan ha negarv innvirkning pa helse, og at sykefravær kan være uheldig for mange med psykiske lidelser (Øverland et al.; 2008Joner, 2008). Tap av arbeid gir fysiske og mentale helseproblemer mens retur Rl arbeid synes å gi bedring i helse (Mathers & schofield, 1998; fryers, Melzer & Jenkins, 2003; Thomas, Benzeval & stansfeld, 2005). Større forskjell i helse mellom: folk som jobber og folk som moqar trygdeytelser (Øverland, glozier, Maeland, aarø & Mykletun, 2006) enn mellom folk i ulike yrkesgrupper (Sanne, Mykletun, dahl, Moen & tell,

14 Det ligger et mørke der, men nå lever jeg et varmt familieliv, så det merker jeg ikke noe særlig til. Men hvis jeg er alene over flere dager på rad, så blir jeg med en gang mørkere til sinns. Det mørket holdes i sjakk av familie og forpliktelser, og at jeg har det så fint med ungene, det er edruelig, du må opp hver dag til samme tid og lage matpakker, så gå på jobben, så fikse ting på ettermiddagene. Det er perfekt ramme for en jevn rytme som forfatter Erlend Loe i PortreQet i Klassekampen lørdag 22 november.

15 Så, av to hypoteser.. God helse er en berngelse for arbeid Arbeid gir bedre helse (Rueda et al, 2012) Tap av arbeid og arbeidsløshet er sterkt assosiert med psykisk lidelse, mens reetablering i arbeid har bliq vist å reversere de negarve effektene på den mentale helsa. (Moser, 2009;Murphy & Athanasou, 1999)

16 Lite kunnskap om mekanismene pa veien fra helseproblemer Rl arbeidsuførhet (Alexanderson & Hensing, 2004). Til tross for at det finnes et vell av Rltak for å hindre personer med helseproblemer i å falle ut av arbeidslivet, vet vi lite om hvor godt disse virker.

17

18

19

20 2013

21 Uwordringene slik det fremkommer i OECD- rapporten «Mental Health and Work:Norway» 1. Det er mangel på insenrver Rl å unngå sykefravær eller å støqe Rdlig Rlbakeføring Rl arbeid 2. Arbeidsgiverne er ikke kompetente Rl å håndtere psykiske helseproblemer på arbeidsplassen 3. Sykmelderne er usikre på vurdering av sykmeldingsgrad, lengde og arbeidskapasitet 4. Strenge krav Rl uføretrygd prakrseres ikke 5. Det er ingen avgang fra uføretrygd Rl arbeid 6. ArbeidsreQede Rltak er ikke så effekrve som mulig 7. Psykiske helsetjenester og arbeidsre@et innsats er ikke integrert 8. Psykisk helsesektor har ikke systemaksk fokus på arbeid 9. Høy grad av frafall i skolen og økende uføreandel blant unge voksne

22 Anbefalinger i OECD- rapporten «Mental Health and Work:Norway» Vurdere sykelønnsordningen og arbeidsgiverperioden Raskere intervensjon fra NAV og behandler for å bistå arbeidsgiver og arbeidstaker med Klre@elegging for psykiske helseproblemer. Se på ALS rolle, også individ? Sikre så liten og så kort sykmelding som mulig, fokus på sykmelders kompetanse Følg opp prakrsering av strenge krav Rl innvilgelse av uføretrygd. Innfør revurdering av UFT for personer med psykiske lidelser. Bedre insenrver Rl kommuner og bedricer som anseqer uføre Tilby Rltak og tjenester for å beholde jobb. Reduser bruk av opplærings- og arbeidspraksisrltak og øk bruk av LTS Utvikle samarbeidet med NAV, fastleger og DPS. Plasser NAV- ansa@e på DPS.

23 Anbefalinger i OECD- rapporten «Mental Health and Work: Norway» Etabler arbeid som en kjernekompetanse ved DPS og etabler arbeid som et hovedmål i psykisk helsetjeneste Utvikle en egen opplæring for fastleger med fokus på psykiske helse og arbeid. Utvikle utredningsverktøy for fastlegene for å avdekke psykiske helseproblemer Rdlig Øke ressursene Kl skolehelsetjenesten og sikre te@ samarbeid med PPT og øvrige helsetjenester. Etablere te@ kontakt mellom utdanning, NAV og kommunale helsetjenester for å hindre frafall i vgs. Utvid KVP eksplisiq Rl unge med psykiske helseproblemer og sikre Rdlig idenrfisering av psykiske problemer og sikre behandling

24 Norske velferdsytelser Jeg har spurt meg selv mange ganger om den sjenerøse, norske velferdsordningen virkelig er sjenerøs. Jeg mener fak)sk at det å inkludere psykisk syke i arbeidslivet vil være langt mer generøst enn å )lby dem et greit liv uten arbeid, sier Baer )l APenposten Skal sikre trygg og stabil økonomi Rl de som ikke greier å jobbe. Med bakgrunn i det vi vet om fravær og muligheter for å komme Rlbake

25 Alvorlige psykiske lidelser Større uwordringer: avbruq utdannelse (Waghorn et al 2012) SRgmaRserende holdninger på arbeidsplassen ( Glozier, 1998) Kronisk/gjentagende natur av symptomene på lidelsen Til tross for deqe er det klare fordeler assosiert med å være i arbeid ( Harvey, 2013) Økonomi ( Waddel og Burton, 2006) Bedre selvfølelse ( Lehman, 1995) Bedre sosial integrering ( Bond, 2004) Redusert bruk av kommunale helsetjenester reqet mot psykiske lidelser (Bush et al, 2009) Bra for fysisk og psykisk helse Waddell G, Burton AK, 2006; Rueda S, et al, 2012, Ca 65% av de med alvorlige psykiske lidelser ønsker å jobbe, men bare ca 15% gjør det. Bond GR, Drake RE, 2014; Waghorn et al, 2012; Secker et al, 2009 Helsetjenesten blir oce anklaget for ikke å ivareta arbedisintegrering som en integrert del av behandlingen (Harvey et al, 2009)

26 Helsepersonell bekymrer seg for skadelige helseeffekter, men forskning viser at deltagelse i arbeid bedrer både klinisk og sosial fungering (Burns et al, 2009; Bond et al, 2001; Kukla M, Bond GR, Xie H, 2012, Mueser et al, 1997)

27 Hva vet vi? Pasienter som Rlbys IPS kommer i større grad i ordinært arbeid enn pasienter som får Rlbud om andre Rlnærminger (Bond, Drake & Becker, 2008; Crowther, Marshall, Bond & Huxley 2007; Twamley, Jeste & Lehman, 2003). Pasienter med alvorlige psykiske lidelser som kommer i betalt arbeid ved IPS, opplever bedret selvfølelse, livskvalitet, reduserte symptomer og færre reinnleggelser (Bond et al., 2001; Burns et al., 2009; Kukla, Bond & Xie 2012; Mueser et al., 1997) Det tyder ikke på at IPS og lønnsarbeid fører Rl en forverret helsesituasjon blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Efficacy vs EffecRveness Tidsskric for Norsk Psykologforening, Vol 49, nummer 12, 2012, side

28 Pilotprosjekter - åqe utvalgte fylker NAV Hadeland i samarbeid med Sykehuset Innlandet/ Gjøvik DPS og Psykisk Helse i Gran-, Lunner- og Jevnaker Kommune NAV Elverum og Hamar DPS (ruspoliklinikken og allmennpsykiatrisk poliklinikk) og Elverum kommune (psykisk helse). NAV Veswold i samarbeid med Sykehuset i Veszold/Søndre Veszold DPS Nordre Veswold er i gang med ny etablering Helse Bergen HF (Haukeland sykehus)/kronstad DPS i samarbeid med Bergen kommune, NAV Hordaland og NAV Årstad Diakonhjemmet sykehus/vinderen DPS i samarbeid med NAV Oslo Akershus Universitetssykehus HF/Follo DPS i samarbeid med Oppegård kommune og NAV Oppegård NAV Molde og Helse Møre og Romsdal Nordlandssykehuset, Salten DPS, Bodø Kommune og NAV Nordland, NAV Bodø

29 IPS bygger på åqe grunnleggende prinsipper (Drake, Bond & Becker, 2012) 1. Ordinært arbeid er målet 2. Tilbudet gis basert på klientens eget ønske; man kan ikke ekskluderes med bakgrunn i diagnose, symptomer, rus eller sykdomshistorie 3. IPS integreres i team med klinikere med vanlig fokus på den psykiske helsen 4. Arbeidssøk skal basere seg på den enkeltes interesser og ferdigheter 5. Oppfølgingen inkluderer rådgivning om søknader om offentlige ytelser og trygd 6. HurRg jobbsøk: Man skal ikke ha lengre perioder med forberedelse, trening eller rådgivning før man prøver seg i arbeid 7. SystemaRsk Jobbutvikling: IPS- jobbspesialisten bruker en stor andel av Rden sin på å bygge neqverk blant arbeidsgivere basert på finne aktuelle jobber som passer den enkelte 8. Individuell oppfølging uten Rdsbegrensning

30 Kvalitetsskala Modellen er operasjonalisert gjennom en Fidelity scale (Bond, Becker, Drake & Vogler 1997). IPS modellen virker best dersom man forholder seg lojalt Rl prinsippene. IPS- kvalitetsskalaen har 15 programspesifikke temaer. Hvert tema graderes på en 5- punkts skala IPS kvalitetsskala kan sees på som et fagutviklingsverktøy der teammedlemmer må gjennomføre skalering, drøce resultat og reflektere rundt praksis.

31 Gamle vaner vonde å vende..

32 Endringer Arbeidsmåter Holdninger Strukturelle løsninger

33 Eksempler.. Kom i jobb Jobbhuset Ung i farta

34 hqp://sites.dartmouth.edu/ips/ Høy grad av uføretrygd hos våre pasienter Sosialisering av våre pasienter Rl et passivt liv Større fokus på brukermedvirkning Stress- sårbarhetsmodell Arbeid = stress Medisinsk rehabiliteringsmodell HMS magasinet. September utgaven 2014.

35 The ward has a more limited view. One is told you will have that diagnosis the rest of your life, and therefore there all those things you can t manage because of it. You will have to take these medicines the rest of your life. All this they tell me instead of what can you do. Labeling I felt that they didn t take me seriously. On the ward it was: you are a patient you are ill They didn t see my skills that I was also a employee, even a very good one!the role of being a patient seems to take over. Påvirket pasientenes holdninger til dem selv og sykdommens konsekvenser Brinchmann 2012

36 Kom i jobb

37

38 Metodeveileder Leder gruppa av jobbspesialister Ansvar for å følge opp mål ( eks: 50% i arbeid i aktiv portefølje) 12 nye jobbstarter pr. år Leif-Ole Arntzen Kvartalsrapportering 5. Metodeveilederens rolle: Det arbeidsrettede teamet ledes av en metode- veileder. Jobbspesialistenes ferdigheter utvikles og forbedres gjennom resultatbasert veiledning. Alle de fem sentrale rollene til metodeveilederen er oppfylt.

39 Takk for oppmerksomheten! Beate Brinchmann Psykologspesialist Kompetansesenter for arbeid og psykisk helse Nordlandssykehuset HF E-post: