Oslo kommune Helse- og velferdsetaten. Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune En kortversjon

Transkript

1 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune En kortversjon

2

3 Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune I denne kortversjonen av handlingsplanen tar vi for oss bydelenes og andre kommunale etaters grunnleggende ansvar for mennesker med psykiske lidelser i Oslo kommune. Vi retter søkelyset mot de utfordringene som bydeler og etater står overfor i dette arbeidet, og vi beskriver de tiltakene vi skal gjennomføre for å møte utfordringene. Helsepolitisk verdigrunnlag Alle mennesker er likeverdige og skal behandles som likeverdige, og alle skal ytes god service. Vår visjon er et inkluderende samfunn der alle mennesker har rett til de samme livsbetingelser som vi selv forlanger. Begrepene verdighet og medmenneskelighet betegner derfor hovedformålet med denne handlingsplanen. Alle mennesker har ansvar for eget liv, men de som trenger det, skal få nødvendig hjelp. Ethvert menneske har ressurser og utviklingsmuligheter som best synliggjøres gjennom aktivitet. Fokuset i handlingsplanen er å forebygge at mennesker får psykiske lidelser. Den enkelte har rett til innflytelse på egen livssituasjon. Vi ser det som et mål å stimulere til individualitet og mangfold nettopp fordi alle mennesker er like mye verd. Mange mennesker sliter med psykiske lidelser og mangelfull integrering i sosiale fellesskap. Det er også et mål for oss å synliggjøre dette. Denne handlingsplanen er rettet mot mennesker som har alvorlig funksjonssvikt på grunn av psykisk lidelse, og som har behov for tjenester fra det offentlige er rammet av sammensatte lidelser utskrives fra de psykiatriske institusjonene i spesialisthelsetjenesten lider av alvorlige sinnslidelser av kronisk karakter, og som trenger stor grad av oppfølging SIDE 3

4 Hvordan skal vi gi et best mulig tilbud til mennesker med psykiske lidelser? Det skal vi klare gjennom å: tilby fleksible, varierte løsninger tilpasset den enkelte og ved bruk av individuelle planer ivareta brukernes ønsker og legge vekt på brukernes direkte medvirkning utnytte tverrfaglig og tverretatlig kompetanse bedre tilby en helhetlig tilnærming samarbeide tett og ha bindende samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten med forpliktende planer for hver enkelt pasient som skrives ut fra psykisk helsevern finne samordnede løsninger som er forankret i lokalmiljøet I denne delen beskriver vi hvilke utfordringer vi ser i arbeidet med psykisk helse, og hvilke tiltak vi vil sette i verk for å svare på disse utfordringene. De tre første punktene har med hvordan vi skal forbedre vår måte å arbeide på. Så følger punkter om tiltakene overfor voksne, særskilte grupper og barn og unge. Til slutt kommer et punkt om hvordan vi ønsker å drive vår informasjonsvirksomhet knyttet til psykisk helsearbeid. Bedre samarbeid Vi ønsker at den enkelte bruker skal stå i sentrum for tjenestene våre. Det viktige er å se brukerens livssituasjon i sin helhet. Utfordringen er å finne en klar fordeling av oppgaver og ansvar mellom de ulike delene av hjelpeapparatet. Når en person skrives ut fra psykisk helsevern, utgjør dette en spesiell utfordring for hjelpeapparatet. Samarbeidet med de kommunale tjenestene skal være etablert i god tid før utskrivningen, og det skal foreligge en individuell plan. Samarbeid er nøkkelen til suksess. SIDE 4

5 For å bygge opp et bedre samarbeid skal bydelene: inngå forpliktende samarbeid med Aetat og trygdekontor om kvalifisering og sysselsetting av mennesker med psykiske lidelser utarbeide samarbeidsavtale med helseforetakene basert på den sentrale avtalen mellom helseforetakene og Oslo kommune. Samarbeidsavtalen skal vektlegge forholdet til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og distriktspsykiatriske sentre (DPS) utarbeide forpliktende samarbeidsrutiner rundt den enkelte bruker mellom de ulike tjenester i bydelen. Fastlegen har et særskilt ansvar i oppfølgingen bruke bydelsoverlegene som rådgivere i medisinske spørsmål når pasienter skrives ut fra spesialisthelsetjenesten legge til rette for samarbeid med ideelle organisasjoner om utvikling og drift av tilbud etablere samarbeidsrutiner/strukturer, sammen med Barne- og familieetaten og Utdanningsetaten, som gjør at utsatte barn og unge fanges opp så tidlig som mulig etablere et innsatsteam som er handlekraftig og umiddelbart kan sette i gang tiltak rundt grupper eller enkeltbarn og unge ved behov sørge for at det opprettes en fast kontaktperson fra bydelsbarnevernet til hver skole i bydelene «Det viktige er å se brukerens livssituasjon i sin helhet.»

6 Økt kompetanse Vårt mål er at de ansatte i bydelene og i de kommunale etatene får mer kompetanse slik at de kan gi målgruppen bedre tjenester. Vi ser også behov for å etablere strukturer som gjør at vi bedre kan utnytte den tverrfaglige kompetansen som ligger i bydelene. Bydelsoverlegens kompetanse er viktig, særlig i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det et mål å etablere en rådgivende gruppe i bydelen, som har et felles ansvar for psykisk helsearbeid. Gruppen skal bestå av psykolog og andre med høgskoleutdanning. Dette vil styrke bydelens generelle kompetanse i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. For å kunne nå disse målene skal bydelene: ha en plan for kompetanseutvikling og rekruttering, og for hvordan bydelen kan holde på godt kvalifisert personell ha tverrfaglig kompetanse slik at alle som arbeider med denne brukergruppen, har nødvendig kompetanse i alle situasjoner og trygghet nok til å fange opp problemutvikling på et tidlig stadium videreføre samarbeidet med Helse- og velferdsetaten for å heve kompetansen i psykisk helsearbeid utvikle sin kompetanse i forbindelse med individuelle planer For andre etater i kommunen, idet samarbeid mellom de ulike tjenestene understrekes, legger handlingsplanen opp til følgende tiltak: Skolene skal ha en plan for utvikling av kompetanse blant ansatte om skolemekling, arbeidet mot mobbing og psykisk helsearbeid i skolen Pedagogisk-psykologisk tjeneste og helsetjenesten i bydelene skal aktivt bistå de øvrige tjenestene i bydelene og skolene i kompetanseutvikling når det gjelder psykisk helsearbeid hos ansatte som arbeider med barn og unge SIDE 6

7 Skolene skal ha en plan for utvikling av kompetanse blant ansatte om skolemekling, arbeidet mot mobbing og psykisk helsearbeid i skolen SIDE 7

8 Brukermedvirkning Statlige myndigheter understreker hvor viktig det er at kommunene tar brukerne med på råd og lar brukerne delta aktivt i utviklingen av tiltakene. Brukeren skal ha innflytelse over eget liv og over egen helse. Dette er viktig både for å ivareta brukerens behov og ønsker, og for å koordinere og målrette tilbudene. Bydelene skal derfor: legge forholdene til rette for økt brukermedvirkning. Dette skjer i samarbeid med etatene prioritere arbeidet med utforming og bruk av individuelle planer videreutvikle samarbeidet med brukerorganisasjoner og pårørendeorganisasjoner ta initiativ til samarbeid med innvandrerorganisasjoner eller andre lokale representanter for flyktninger og innvandrere sørge for at alle lavterskeltilbud har et forum for brukermedvirkning. Dette kan også skje ved at brukerorganisasjoner får ansvar for drift av aktivitetshus SIDE 8

9 Boliger til voksne Et sentralt mål for arbeidet med psykisk syke er at de får bo i nærmiljøet og i egne og egnede boliger. Oslo kommune får tilskudd fra staten til omsorgsboliger for psykisk syke. Beboerne trenger omsorg på ulike nivåer for å mestre hverdagen. De trenger også ulike aktivitetstilbud på dagtid som er tilpasset brukernes mestringsnivå. For å nå dette målet skal: Bydelene skal: Oslo kommune søke å etablere ytterligere 120 omsorgsboliger til totalt 450, som er den statlige kvoten for Oslo. Bydelene utarbeider med bistand av Helse- og velferdsetaten planer for 120 omsorgsboliger slik at Husbankens tilskuddsordninger utnyttes fullt ut. ha et boligtilbud i Oslo kommune til mennesker med psykiske lidelser som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten, og som har behov for bolig foreta en vurdering av hver enkelt beboer med psykisk lidelse og med varig opphold på et døgnovernattingssted, og planlegge bosetting i egnet bolig eller behandling på institusjon innen utgangen av 2008 utarbeide planer for ytterligere ca. 400 boliger forbeholdt mennesker med psykiske lidelser utvikle nødvendig bo-oppfølging for mennesker med psykiske lidelser som bor i ordinære boliger ha tjenester i omsorgsboliger og samlokaliserte boliger tilpasset beboernes behov Det er et mål at også de aller vanskeligst stilte skal tilbys bolig i kommunen. For å oppnå dette skal bydelene: etablere et samarbeid om mennesker med psykiske lidelser som har de mest omfattende behov for bistand. Dette kan organiseres som byomfattende tiltak sikte mot å etablere et byomfattende tilbud med boliger, etter en modell basert på offentlig og privat samarbeid (OPS) Husleien der mennesker med psykiske lidelser bor, må være slik at de har råd til å betale den selv. SIDE 9

10 Derfor vil Byrådet: utrede konsekvenser av høye husleieutgifter i omsorgsboliger vurdere tiltak for å sikre at mennesker med psykiske lidelser ikke kommer i et økonomisk uføre vurdere å bruke Husbankens oppstartings- og kompensasjonstilskudd for å redusere den enkelte beboers utgifter Eldre mennesker med psykisk sykdom kan ikke alltid bo sammen med andre eldre mennesker. De somatiske avdelingene på sykehjemmene har i dag ofte ikke tilstrekkelig bemanning for å gi et godt tilbud både til somatisk syke og til psykisk syke. Derfor skal: sykehjem og dagsentre utvikle differensierte tilbud, eventuelt i samarbeid med ideelle organisasjoner Bydelene skal: etablere boenheter for eldre mennesker med psykiske lidelser Livskvalitet hos voksne Det er viktig for selvfølelsen å være verdsatt og oppleve at man kan være til nytte. Et overordnet mål for kommunen er å bidra til å fremme selvstendighet og evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser. Målet er økt velferd og bedre livskvalitet gjennom aktiv deltakelse i samfunns- og kulturlivet. Kultur er en helsefremmende faktor og har en forebyggende funksjon. Oslo kommune har som mål å skape nye aktivitetssenterplasser og å tilby rehabilitering og aktivitet på dagtid og der brukeren bor. Det legges også her vekt på brukerstyring, brukermedvirkning og samarbeid. For å nå disse målene skal: frivillig arbeid prioriteres, og frivillige organisasjoner skal inviteres til å delta i arbeidet med psykisk helsevern SIDE 10

11 Bydelene skal: etablere minst ett aktivitetssenter, med forum for brukermedvirkning kunne gi et rehabiliteringstilbud til mennesker med psykiske lidelser. Dette skjer i samarbeid med spesialisthelsetjenesten ha en målrettet plan for rekruttering og opplæring av støttekontakter/fritidskonsulenter. Bydelene bør i tillegg ha en aktiv oppsøkende virksomhet med oppfølging av hjemmeboende utvikle varierte tiltak som skal kvalifisere mennesker med psykiske lidelser slik at de kan delta i bydelenes ordinære sysselsettingstiltak utprøve tiltak som er tilpasset ulike funksjonsnivåer. Dette skjer i samarbeid med Aetat, trygdeetaten og DPS legge vekt på brukermedvirkning og dialog i arbeidet med sysselsetting og kvalifisering sette fokus på det forebyggende psykiske helsearbeidet i sine planer for folkehelsearbeidet SIDE 11

12 SIDE 12

13 Mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser Mange mennesker har både et rusmisbruk og sliter med psykisk lidelse. De sammensatte lidelsene gjør at denne gruppen mennesker ofte faller utenfor de ordinære hjelpetilbudene. De kommer i drift mellom de ulike instansene, og ofte blir rusmiljøet deres eneste sosiale treffested. Den totale nøden er stor og behovet for hjelp omfattende. Bydelene skal derfor: etablere samarbeidsstrukturer. Samarbeidet skal bygges rundt den enkelte bruker i individualiserte opplegg arbeide tverrfaglig vurdere å etablere lavterskeltilbud, tilby skadereduksjon og gi primæromsorg i form av tilsyn vurdere å tilby tilpassede kulturtiltak og gjennom dette synliggjøre denne gruppen i lokalmiljøet på positive måter som kan bidra til å styrke deres identitet og selvfølelse Flyktninger, asylsøkere og innvandrere fra ikke-vestlige land Flyktninger, asylsøkere og innvandrere fra ikke-vestlige land kan også ha omfattende emosjonelle, sosiale og psykiske skader; så omfattende at de må gis bistand på helt spesielle premisser. For å yte denne gruppen mennesker god bistand trengs først og fremst kompetanse og kunnskap for å kunne oppdage den psykiske sykdommen så tidlig som mulig. For å møte disse utfordringene skal: Bydelene skal: Flyktningehjelpen inviteres til samarbeid om kurs for ansatte i Oslo kommune om verdens flyktningesituasjon, internasjonal flyktningrett, flyktningers mestringsstrategier og et helhetlig flyktningperspektiv videreføre samarbeidet med Senter for internasjonal helse (nå endret til Avdeling for migrasjonshelse) for førstegangs helseundersøkelse av flyktninger og asylsøkere delta i veiledningsprogrammet til Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress i regi av Helse- og velferdsetaten SIDE 13

14 Mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser Handlingsplanen foreslår ikke konkrete tiltak for denne gruppen. Utfordringene her krever et tett samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i hvert enkelt tilfelle. Barn og unges bosituasjon og oppfølgingen fra spesialisthelsetjenesten Det er et mål å utvikle samarbeidet med spesialisthelsetjenesten slik at oppfølgingen av barn og unge skal bli bedre. Bydelene skal derfor: i samarbeidsavtalene med helseforetakene fokusere på barn og unge med psykiske problemer, slik at de får den spesialisthelse-tjeneste de har behov for, uavhengig av omsorgssituasjon/boform Det er også et mål at barn og unge så langt det er mulig, kan bo i sitt hjemmemiljø, enten hos foresatte eller i gjennomgangsboliger. Bydelene skal derfor: ha etablert miljøarbeiderteam/ambulerende hjelpeteam, som kan følge opp barn og unge slik at de kan bli boende i bydelen innen opptrappingsperiodens utløp etablere flere gjennomgangsleiligheter til bruk for ungdom. Bydelen gjør dette alene eller i samarbeid med andre bydeler og/eller Ungbo SIDE 14

15 Livskvalitet hos barn og unge Det er et mål for Oslo kommune at barn og unge skal kunne mestre egne liv og kunne utnytte lokalmiljøets ulike aktivitetstilbud. En egen utfordring er å fange opp barn av psykisk syke foreldre og rusmisbrukere, som har en vanskelig livssituasjon. Et sentralt mål er å forebygge psykiske lidelser gjennom å styrke barn og unges og også familiens evne til å mestre belastninger. Nøkkelen til suksess er å kunne fange opp problemer så tidlig som mulig. Derfor skal: Bydelene skal: alle skolene videreføre arbeidet med foreldreveiledning, antimobbingsarbeid og konfliktløsning. PPT og bydelsbarnevernet har medansvar for at dette tilbudet finnes målrette bruken av støttekontakter/fritidskonsulenter ha en plan for arbeidet med rekruttering og opplæring av støtte-/fritidskontakter etablere rutiner for å fange opp barn og unge av psykisk syke foreldre og gi dem et tilbud om voksenkontakt, enten individuelt eller i grupper bygge opp kompetanse og oppfølgingsrutiner for å sikre at ungdom som har forsøkt å ta sitt eget liv, får en tett oppfølging i den kritiske etterfasen etablere et familiesenter i løpet av opptrappingsperioden, enten alene eller i samarbeid med andre bydeler øke sitt fokus på barn og unge med spiseforstyrrelser vurdere behovet for en egen åpningstid for gutter på helsestasjonen for ungdom SIDE 15

16 Informasjon og kommunikasjon Ut fra Oslo kommunes mål om at informasjonen skal gjøre det lett å holde seg orientert om kommunens virksomhet, skal handlingsplanen være tilgjengelig både på papir, elektronisk og i kortversjon. Det skal lages lett forståelig og konkret informasjonsmateriell om psykisk helsearbeid. Bydelene skal informere mennesker med psykiske lidelser om de rettigheter de har, og samarbeide med brukergrupper for å sikre at kommunikasjonen er god. Et overordnet mål for kommunen er å bidra til å fremme selvstendighet og evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser. SIDE 16

17 Noen nyttige dokumenter og adresser Denne handlingsplanen er utformet med henvisning til: St.prp. nr 63 ( ) Opptrappingsplan for psykisk helse (Planperioden er forlenget frem til 2008.) Grunnlaget for denne ble lagt i St.meld. nr 25 ( ) Åpenhet og helhet psykisk helsevern og tjenestetilbudene. Sentrale lover når det gjelder bydelenes ansvar for psykisk helsearbeid, er: lov om helsetjenester i kommunene, lov om sosiale tjenester m.v., lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, lov om barneverntjenester og kommuneloven. Handlingsplanen bygger på tidligere plandokumenter: Handlingsplan vedrørende tjenester til mennesker med psykiske lidelser Ajourført plan For spesialisthelsetjenesten: Byrådssak 371/97 Behovstilpasning av psykisk helsevern for voksne planer og tiltak (Bystyret sak 82) Byrådssak 249/98 Utviklingen av distriktspsykiatriske sentre i Oslo (Bystyret sak 762) Ajourført plan for psykisk helsevern for voksne i Oslo, des For alminnelige tjenester og tilbud i bydelene: Byrådssak 41/96 Psykisk helsevern i bydelene (Bystyret sak 313) Byrådssak 271/98 Handlingsplan vedrørende tjenester til mennesker med psykiske lidelser (Bystyret sak 763) Bystyresak 286/99 Sosialt boligprogram II Tallmateriale er hentet fra HUBRO Helseundersøkelser i By og Regioner i Oslo og fra Samdata. Folkehelseinstituttet: (HUBRO), De fleste kommunalt eide omsorgsboligene forvaltes av: Boligbygg Oslo KF, Omsorgsbygg Oslo KF og Kulturbygg Oslo. I tillegg disponerer Ungbo nærmere 500 boliger for unge år SIDE 17

18 Andre instanser: Alternativ til vold (ATV). Avdeling for migrasjonshelse tilbyr en helhetlig somatisk og psykososial førstegangs helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og andre innvandrere. BRO-teamet et konsultasjons- og veiledningsteam for barn og ungdom. Flyktningehjelpen (tidl. Flyktningerådet). Helse og sosialombudet i Oslo. Helsestasjoner for ungdom og annen ungdomsrelatert informasjon. Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser. Kunnskapssider om psykiatri. Mental helse. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Prosjekt psykisk helsearbeid i regi av Oslo kommune, Helse- og velferdsetaten. Prosjektet «Spiseforstyrrelser tidlig intervensjon». Rådet for psykisk helse. Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten (SATS) SIDE 18

19

20 Helse- og velferdsetaten Stenersg. 1D, Oslo City Postboks 30 Sentrum, 0101 Oslo Tlf.: Faks: design og illustrasjon: Making Waves