: : E: G70 : Trond Grønnestad

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: G70 : Trond Grønnestad Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester /09 BOLIGBEHOV FOR MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER Saken gjelder Behov for bolig og oppfølging for personer med psykiske lidelser er beskrevet i plan for psykisk helsearbeid og boligsosial handlingsplan I denne saken konkretiser vi de utfordringer vi nå står overfor når det gjelder boligbehov hos personer med psykiske lidelser. Saken er forelagt brukerråd for psykisk helsearbeid. Innspill fra brukerrådet er innarbeidet i saken. Saken sendes funksjonshemmedes råd som melding. Opptrappingsplan for psykisk helse Vi har nå vært igjennom en opptrappingsperiode for det psykiske helsearbeidet. Den overordnede målsettingen for Opptrappingsplanen for psykisk helse er beskrevet i St.prp. nr. 63 ( ). Opptrappingsplanens verdigrunnlag var å fremme uavhengighet og selvstendighet, samt hjelpe brukerne til å mestre eget liv. Satsingen innebar både kvalitativt og kvantitativt bedre tjenester. Følgende hovedgrupper av tiltak inngår: Brukerstyring og informasjon Styrking av tilbudet i kommunene Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom Stimulering av utdanning og forskning Styrking av tilbudet om arbeid og sysselsettingstiltak Boligtilbudet til voksne med psykiske lidelser i Sandnes kommune Sandnes kommune har mange tiltak som faller inn under kulepunktene over. Det er også utfordringer innenfor de samme områdene. Vi vil her fokusere på det området hvor vi ser at utfordringene er størst, nemlig utbygging av boligtilbudet til voksne med psykiske lidelser. I løpet av opptrappingsperioden har vi bygget opp tre bofellesskap (samlokalisert bolig, husbanken) med til sammen 38 selvstendige boenheter som driftes av psykisk helse. I tillegg er et bokollektiv for 6 eldre med psykisk lidelse etablert i Omsorg sør. Foruten dette disponerer vi også 3 hus som fungerer som en form for kollektiv (gruppebolig, husbanken) med egne soverom og alt annet felles. I disse husene bor til sammen 9 personer. I tilknytning til Sandnes DPS, Varatun psykiatriske senter nyttes 3 kommunale trygdeboliger/gjennomgangsboliger til bolig/oppfølging av personer med psykiske lidelser. Utover dette får mange hjelp til å mestre å bo i sine egne leiligheter rundt om i kommunen. Bo- og tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelse ser da slik ut pr februar 2009: Bokollektiv 6 enheter for eldre med psykisk lidelse (i tilknyting til Lunde bo- og aktivitetssenter) Side 1 av 5

2 Bofellesskap Postveien 142, 13 boenheter, 9 årsverk Langgaten 94, 13 boenheter, 7,5 årsverk Håholen 18, 14 boenheter, 6,5 årsverk I bofellesskapene trenger 3 beboere høyere omsorgsnivå Andre bokollektiv Bokollektiv Varatun, 3 boenheter, to årsverk (privat leieavtale som utgår når Vatnekrossen er ferdig) Alle tre trenger et høyere omsorgsnivå nå 2 Bokollektiv Trones med 3 enheter hver. Beboerne har rusproblem i tillegg til psykiske lidelser. Bemanning i hvert av kollektivene: - en person dag + aften + nattberedskap i samarbeid med Sandnes DPS- Varatun psyk senter. Postveien 181 Tre selvstendige leiligheter med tre beboere. Følges opp av botjenesten Samarbeid med Varatun psykiatriske senter Enkeltprosjekt, En beboer, 2 årsverk fra kommunen + 5 årsverk fra Varatun Samdrift Varatun (avsluttes ved utgangen av 2009), 8 beboere, Totalt 9,4 årsverk, hvorav 3,8 fra kommunen. Nattevakter fra Sandnes DPS Varatun kommer i tillegg. Vedtatte planer Vatnekrossen (ferdig nov. 2009), 12 boenheter Spesialisthelsetjenesten bygger ned Parallelt med utbyggingen av boliger i kommunen har 2. linjetjenesten bygget ned sine langtidsplasser. Dette er en ønsket utvikling og i tråd med intensjonen for opptrappingsplanen, men det skaper store utfordringer for kommunen med å klare å skaffe egnet bolig og kvalifisert personell. Utfordringer framover Utfordringer innen bolig til personer med psykisk lidelse er beskrevet i plan for psykisk helsearbeid Brukergruppens behov ble gjennomgått på nytt i forbindelse med revisjon av boligsosial handlingsplan, og en oppdatering finnes i boligsosial handlingsplan , del 3 dybdeområder. Vi vil her utdype og konkretisere ytterligere de utfordringer vi nå står overfor når det gjelder boligbehov hos personer med psykiske lidelser. Brukerrådet fremholder at selv om personer med psykiske lidelser her er forsøkt gruppert etter behov, er det viktig at den enkelte vurderes individuelt. Brukeren selv må tas med i vurderinger for å komme fram til best egnet bolig for den enkelte. Brukere i kommunalt bofellesskap som trenger et høyere omsorgsnivå: Det er ikke alle som klarer å fungere innenfor den rammen som et bofellesskap gir. Ved utskrivning fra institusjon til kommunal bolig vil rammen rundt pasienten både bli endret og oftest redusert. Det er ikke alltid utflyttingsklare pasienter har blitt så mye friskere under institusjonsoppholdet, men de har profitert på den rammen som institusjonen ga. Ved utflytting til kommunalt bofellesskap vil noen oppleve at symptomene blir så plagsomme at det blir vanskelig å klare seg i bofellesskap med liten bemanning. Det er i dag 6 personer med denne problemstillingen som veksler mellom 1. og 2.linjetjenesten. For å gi disse personene forsvarlig helsetjeneste burde de ha hjelp på et høyere omsorgsnivå. Side 2 av 5

3 Pasienter som er utskrivingsklare fra 2.linjetjenesten: Sandnes kommune inngikk i november 2008 en samarbeidsavtale med SUS Psykiatrisk divisjon: Avtale om inn- / utskriving, samarbeid og ansvarsdeling innen psykisk helsearbeid/ psykisk helsevern mellom Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon og kommunene I avtalen beskrives nærmere vilkår for utskrivingsklar pasient. Det er pr i dag flere som fyller disse vilkårene og det er et sort press på kommunen, enhet psykisk helse, om å ta imot disse. Sandnes DPS, Varatun psykiatriske senter har flere pasienter fra Sandnes som er utskrivningsklare og venter på et kommunalt boligtilbud I tilegg er det flere pasienter fra Rehabiliteringsenheten på Gausel og psykiatrisk klinikk som trenger et kommunalt boligtilbud. Ressurskrevende pasienter med atferd som er vanskelig for 1. linjetjenesten å takle alene. Dette omfatter personer med alvorlig psykisk lidelse og krevende tilleggsvansker og som kommunen ikke alene er i stand til å gi et forsvarlig behandlings og omsorgstilbud. Dette er personer som krever innsats både fra 1. og 2. linjetjenesten og som best kan løses ved at vi samarbeider om både kompetanse og ressurser. Psykisk helse har pr. i dag en person i denne kategorien som i dag er på Varatun psyk. senter (enkeltprosjektet). I tillegg er det noen få med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser som i dag mottar omsorgstjenester som kan defineres i denne kategorien. Universitetssykehuset i Stavanger har tatt initiativ til å invitere storkommunene i et prosjekt hvor denne problemstillingen diskuteres (Samsone-tiltak) Personer med frontallapsskader etter trafikkulykker ol. Dette er ofte forholdsvis unge mennesker og oftest unge menn. Disse personene har det fryktelig vanskelig. Mange utvikler demensliknende symptomer med redusert korttidsminne, nedsatt utholdenhet og konsentrasjon, samt at de ofte får en atferdsendring som kan være vanskelig å takle for omgivelsene. Disse trenger et bomiljø med struktur og nødvendige rammer som de kan fungere innenfor. Det må også tas høyde for at de sliter med sorg og krisereaksjoner på grunn av de store tapene de har opplevd og frustrasjonen over det de ikke lenger mestrer. Her trenger også pårørende hjelp til å takle krisen. Kommunen har til stadighet utfordringer i å gi disse personene et forsvarlig behandlings og omsorgstilbud og i dag har vi ikke tilstrekkelig tilbud til dem. Unge personer med psykiske lidelser som aldri har bodd for seg selv. Vi opplever et stigende press fra unge personer med psykiske lidelser som aldri har bodd for seg selv. Dette skaper store utfordringer i forhold til opplæring i ADL funksjoner, skape trygghet for dem og familien, samt å legge forholdene til rette for at disse skal få et godt felleskap med andre beboere. For helsepersonell som skal arbeide med unge med psykiske lidelser kreves det spesiell kompetanse i å samarbeide med pårørende. Det betyr at de både skal kunne hjelpe pårørende til å takle sin smerte/sorg over å ha et barn som er psykisk syk, samtidig som de også skal hjelpe den psykisk syke til å løsrive seg fra foreldrene. Dette er en vanskelig balansegang hvor det kreves både kompetanse og personlig egnethet. Bofellesskap for unge bør også ha en filosofi om aktiv psykososial rehabilitering hvor en hele tiden har i øye at beboerne skal ha mulighet for vekst og utvikling slik at de på sikt kan leve i en uavhengig tilværelse. Side 3 av 5

4 Personer med psykisk lidelse og alvorlig rusproblem Pr i dag så står det 11 på søkerliste til bofellesskap. Noen er i institusjon og noen få bor i leilighet/fengsel. To personer bor i et kommunalt tilbud, men trenger et høyere omsorgsnivå. Dette er mennesker som trenger et synlig personal i nærheten og godt tilrettelagte rammer. Noen av disse personene kan bo i et kollektiv skjermet for naboer, men ikke for langt fra sentrum Vanskeligstilte personer med psykisk lidelse Det er også personer med psykiske lidelser som trenger relativt lite, men viktig, oppfølging for å mestre å bo. Disse er vanskeligstilt på det ordinære boligmarkedet. Noen trenger leilighet/bolig med nærhet til andre i samme situasjon, mens andre vil bo best i ei vanlig blokk med en tilrettelagt oppfølging. Omfang Pr februar 2009 er det 69 personer som er registrert i enhet psykisk helse behov for bolig. 12 av disse vil få tilbud om bolig i Vatnekrossen i novemer 09. Behov for alternative boformer differensiering av tilbudene I dag er bofellesskapene temmelig ensartede. De har en forholdsvis lav bemanning og det blir stilt krav om at søkere må klare seg uten nattevakter. Det viser seg at det er flere beboere som har vansker med å klare seg med så små rammer rundt seg som husleieloven setter. Det er også alt for få tilpassede boliger for personer med psykiske lidelser. I dag løses boligproblemet med ad-hock løsninger som ikke alltid er like gode verken bomessig eller faglig. Vi bør framover i større grad satse på differensiering av boligtyper. Dette er i samsvar med Handlingsprogrammet i boligsosial handlingsplan del 4. Brukerrådet vektlegger at ved etablering av nye boliger er det generelt viktig å legge vekt på utforming som gir preg av et hjem og ikke institusjon. Ved utforming av bofellesskap må en gjerne tenke utradisjonelt, for eksempel løsninger med tun og mindre boenheter rundt. I planleggingsfasen må det sikres brukermedvirkning og at informasjon til brukerorganisasjoner, aktuelle brukere og pårørende er tilstrekkelig. Vi ser for oss følgende aktuelle boformer for personer med psykisk lidelse: a) Bofellesskap for unge brukere b) Bofellesskap for brukere som kan klare seg uten nattevakt. c) Bofellesskap med heldøgnsbemanning d) Omsorgsboliger med heldøgnsbemanning hvor noen plasser er avlastningsplasser. Eventuelt etter modell av bosentermodellen i Bergen kommune (se fotnote) 1 Eventuelt drift i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. e) Robuste boliger for personer med rus og psykisk lidelse f) Utleieboliger for vanskeligstilte. Enkeltleiligheter i vanlige blokker (gjerne flere i samme blokk) med en personalbase i nærheten. g) For noen i vil det være viktig med hjelp til å kjøpe egen leilighet i det ordinære boligmarkedet, evt hjelp til å kjøpe leilighet som de en tid har leid av kommunen. 1 Bosenter-modellen i Bergen kommune: Aktuell der husleieloven begrenser mulighetene for tilby brukere de rammer som de trenger. Bosenter er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven 1.3 Boform for heldøgns omsorg og pleie Ligner mye på bofellesskap (etter husleieloven) men gir mulighet for bedre rammer for beboeren i form av at personale i større grad kan hjelpe beboeren. Fra Bergen framholdes dette som viktige erfaringer: Bosentermodellen kan særlig handle om å gi hjelp til å styre økonomi, regulere tilgang til leilighetene ved at det er personale som åpner ytterdøra (viktig i forhold til å hindre rusmiddelsalg), bedre kvalitet på medisinsk tilsyn (tilsynslege) og medisinhåndtering og kosthold (matservering) Side 4 av 5

5 Som et forsøk på å bøte på noe av behovene som er beskrevet over foreslås følgende tiltak: 1. Håholen prioriteres unge beboere. (allerede i gang) 2. Postveien og Langaten forblir slik de er i dag. (lav bemanning uten nattevakt) 3. Vatnekrossen prioriteres beboere som trenger et høyere omsorgsnivå (heldøgnsbemanning) 4. Omsorgsboliger (evt bosentermodellen) med døgnmanning, evt i samarbeid med Sandnes DPS- Varatun psykiatriske senter. I første rekke er det behov for 8 slike plasser. (Kan sees i sammenheng med regjeringens samhandlingsreform og gi mulighet til å søke statlige tilskudd til drift) Forslag til Saken tas til orientering VEDTAK: RÅDMANNEN I SANDNES, Elin Selvikvåg kommunaldirektør Trond Grønnestad konstituert leder psykisk helse Side 5 av 5