Statusbilde for Lenvik kommune

Transkript

1 Statusbilde for Lenvik kommune

2 Innhold Forord Sammendrag Demografiskeogsosioøkonomiskeforhold Befolkningsutvikling ogprognosefrem til Befolkningssammensetning Bosettingsmønsterinternt i kommunen Flyttemønster Levekår Avstanderogkommunikasjoner Kommuneøkonomi Økonomiskstatusog utvikling Regnskap Enhetskostnaderinnenfortjenestene Eiendomsskatt,gebyrerogavgifter Kommunensrolle somtjenesteyter Kommunensorganisering Hvordaner kommunenorganisert Organisasjonskart Strukturelleendringer Lenvikkommunesstyringssystem Nærvær Statusfor kommunensoverordnedeplanarbeid Beredskap Barnehage Grunnskole Barnevern Sosialetjenesteri NAV Pleie-ogomsorg,ogkommunehelse Pleie-ogomsorgstjenesten Kommunehelse Samhandlingsreformen

3 3.7 Senterfor læringogintegrering Voksenopplæringa Flyktningtjenesten KaféOkazo Jobbsjansen Teknisketjenester Landbruk Kultur Tverrsektorieltsamarbeidi kommunen Interkommunaltsamarbeid Kommunensrolle sommyndighetsutøver Samfunnsmessigehensyn Utviklingstrekk Betraktningerfra politikernei utvalget Kommunensrolle somsamfunnsutvikler Utviklingstrekk Næringsliv Betraktningerfra politikernei utvalget Kommunensomdemokratiskarena Samfunnsmessigehensyn Utviklingstrekk Demokratii egenkommune Betraktningerfra politikernei utvalget Kilder Vedlegg1: Nærmereom kriterienefor godkommunestruktur Vedlegg2: Folkehelseprofil

4 Forord RegjeringenSolbergla 14. mai 2014 frem Prop.95 S( ) Kommuneproposisjonen Regjeringenønsker å flytte makt og ansvarti l større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringener opptatt av at kommunenemå ha kraft til å møte de utfordringene somventer. Det er utfordringer knyttet til demografi,velferd og kompetanseog evne til å utvikle godeog attraktive lokalsamfunn. Regjeringensmål for en ny kommunereform er følgende: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetansevil leggetil rette for godeog likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansenog en bredere tiltaksportefølj e,særlig i småog spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektorenskal bli bedre i stand til å løsenasjonaleutfordringer. Reformenskal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet bådenår det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap,transport, næring, miljø og klima, og ogsåden sosialeutvikli ngeni kommunen.det er ønskeligat kommunegrensenei større grad tilpassesnaturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlagog kan ogsåha en mer variert befolknings- og næringssammensetning.det gjør kommunenemer robuste overfor uforutsette hendelserog utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil leggetil rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensedeøkonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene,og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger.færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunenevil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernesbehov. Vedbehandlingenav kommunereformen 18. juni 2014 sluttet Stortinget segtil Regjeringens mål. Stortingsflertallet har understreket at det er et utredningsansvarfor alle kommuner. Dette er å forstå slik at alle kommuner skal gågjennom prosessen med å diskutere og vurdere 4

5 sammenslåing,samt gjøre vedtak innen våren 2016, i tråd med det tidsløp som er skissert i kommuneproposisjonen. Regjeringensekspertutvalg har anbefalt ti kriterie r for god kommunestruktur som er rettet mot kommunene,og to kriterier som er rettet mot Staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena,og oppgaveløsningenknyttet til disse.kriteriene ivaretar samfunnsmessigehensynsom strekker segut over den enkelte kommunegrense,og er anbefalt som grunnlag for å vurdere kommunenesoppgaveløsningi dagog for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier rettet mot kommuneneer som følger: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevantkompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisksoliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonellesamfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Et første stegi prosessenmed å utrede mulige sammenslåingervil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartleggestyrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor: Status-/utfordringsbilde, som nå leggesfram for kommunestyret i Lenvik. I dennesammenhenghar Fylkesmannenutarbeidet en mal for hvordan kommunenekan lageet slikt statusbilde med en vurdering av kommunensstyrker, svakheter og viktigste utfordringer innenfor de fire ulike rollene som kommuneneskal ivareta. Lenvik kommune har brukt denne malen som utgangspunkt for arbeidet med statusbilde. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dagnår det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver,samfunnsutvikler og demokratisk arena,sett hen til de nevnte kriteriene. I statusbilde er det tatt hensyntil sentrale spørsmål og det er laget relevant statistikk for Lenvik kommune. I statusbilde har Fylkesmannenbidratt med en kort vurdering av kommunen innenfor de forskjellige tjenesteområdeneog rollene. Det er hentet faktaopplysninger fra kommunensstyri ngsdokument,kostra, kommuneplanens samfunnsdel,næringsplan,byregionprogrammet,arealplan, annet planverk og lokalkunnskap om vesentligeforhold i kommunen. 5

6 Sammendrag Dagenskommunestruktur ble i det alt vesentligeetablert på 1960-tallet basert på Scheikomiteens anbefalinger.etter det ble noen få av de sammenslåttekommunenedelt igjen. På slutten av 1980-tallet og begynnelsenav 1990-tallet har det vært sammenslåingeri en del større byområder. Etter årtusenskiftet har det vært sju frivillige kommunesammenslåinger.densiste av disseer sammenslåingenav Bjarkøy og Harstad kommuner pr I dager det 428 kommuner i Norge. Kommunereformen er en velferdsreform. Det handler om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden. Kommunereformen handler ogsåom en bedre organisering i områder der bådeinnbyggereog næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser,og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planleggingti l det bestefor innbyggerne. Øktekrav til kapasitetog kompetanse Veksteni oppgaver,flere rettighetsbaserte tjenester og befolkningsvekstenhar gjort kravene til kapasitet og kompetanseer betydelig skjerpet de siste 50 årene.videre gjør den demografiske utviklingen at konkurransen om arbeidskraften vil øke i årene framover. Kommunenemå konkurrere med andre samfunnssektorerom arbeidskraften. Kommunereformen skal sikre et sterkt lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunenemå ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Prosess: I sak 105/14 fattet Lenvik kommunestyre slikt enstemmige vedtak: 1. Lenvik kommunestyre tar sakaom kommunereformen til orientering. 2. Lenvik kommunestyre vedtar at Lenvik kommunesframdrift skal være i tråd med løp 2 i prosessen. 3. Lenvik kommunestyre vil ha utredet følgenealternativer for kommunestruktur: a: I tråd med regionrådets vedtak: Utrede hele Midt-Troms som en kommune, med kommunene;berg,torsken,tranøy,lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Målselv, Bardu. b: Utrede alternativ med Lenvik og de andre Senja-kommunenesom er med i Senjalegen;Berg,Torsken,Tranøy og Lenvik. c: Utrede kommunenesom er med i legevaktsamarbeidet; Berg,Torsken,Tranøy, Lenvik, Sørreisaog Dyrøy. d: Alternativ der Lenvik kommune fortsetter som egen kommune. 4. Lenvik kommunestyre setter ned følgendepolitiske utvalg som sammenmed sekretariat fra administrasjonen skal utføre utredningsarbeidet. a: Tonni Nylund FrP b: Jorhill AndreassenH c: Per-IngeSørengKrF d: JonKvistad LL e: Kjetil JohnsenAP f: Anne GreteNormann SP g: Arve CruickshankV h: Katrine B. GregussenSV i: Leder av ungdomsrådet j: Tillitsvalgte 6

7 5. Somverktøy i arbeidet brukes veileder og modeller utarbeidet av KMD. 6. Lenvik kommunestyre oppnevner fem politiske representanter a: ordfører H b: varaordfører SP c: GretheSebulonsen AP d: OleKr. Berntsen FrP e: Veronika Møller LL som i tillegg til rådmannenskal gjennomføreformelle samtaler med kommuner i tråd med vedtak i pkt. 3 i dennesaka. 7. Ansvarlige politikere skal sammenmed rådmannen lageforslag til videre mandat,framdrift, og prosessfor involvering som leggesfram for kommunestyret i egensak senestjuni Utvalg oppnevnt i pkt 4 haddeførste og konstituerende møte og Per Inge Sørengble valgt til leder. Utvalget har til sammenhatt seksmøter. Arbeidet med å lagedette statusbilde har vært lærerikt, men svært krevende. Sammendrag fra statusbildet Befolkningsutvikling I perioden gikk folketallet litt opp og ned år om annet,men var samlasett stabilt rundt innbyggere.minste årlige folketall var i 1992 og høyeste i Fra 2007 til 2014 økte folketallet hvert år, samlamed 530 personer.folketallsøkingaskyldes primært tilflytting fra utlandet. Folketallsutviklinga, ogsåde år hvor den er positiv, er mindre enn i landet og i Troms. Basertpå en framskriving hvor Lenvik «får» sin del av beregnetmiddels nasjonalvekst vil folketallet økemed ca.2000 fram til Dersomkommunen ikke får noen innvandring vil folketallet være stabilt fram til Vedmiddels nasjonalvekst vil folketallet økemer enn for Troms, men betydelig mindre enn for landet som helhet fram mot Generelter bosettingsstrukturen utenfor byområdet i de fleste områder/bygder i kommunen gjenstandfor press,dvs. nedgangi folketallet. Nedgangeni folketallet utenfor byområdet sett under ett har vært jamn siden 1990, enten folketallet i kommunen har vært stabilt eller økt. (Noen enkeltbygder unntatt) Ca.60 prosent av befolkninga bodde i 2012 i byområdet, mensdet i 1990 var 47,5 prosent. Økonomi: Lenvik kommune har de siste årene hatt en tiltagende økonomisk ubalanse,noe som resulterte i at kommunen ble meldt inn i ROBEKi Kommunenfikk i 2011 et regnskapsmessig 7

8 merforbruk på 15,2 millioner kroner, som kommunen ikke klarte å dekke inn i løpet av to år. Kommunenfikk ogsået nytt underskudd i 2013 på 4,392 mill. kr. Lenvik kommune har et aktivitetsnivå somer for høyt i forhold til inntektene vi rår over i dag,og den likviditetsmessige situasjonener utfordrende. Kommunenmå ha stort fokus på konkrete driftstiltak for å gjenvinne økonomisk kontroll, dekke inn underskudd og sikre en bærekraftig økonomi på lang sikt. Lånegjeldener på et høyt nivå. Dette gjør kommunen sårbar for renteøkninger. Lenvik kommune avla regnskapfor 2014 som viste et mindreforbruk på 9,4 mill kroner. Resultateter isolert sett bra, og fører til at veien ut av ROBEKblir enklere. Det må uansett fortsatt jobbesvidere med å få driftsnivået ned. Drift: Lenvik kommune har siden 2012 hatt helhetlig styrin g som styringssystem.i tillegg til økonomi har kommunestyret vedtatt mål og resultatmål innenfor områdenesamfunn,tjeneste og medarbeidere. Fylkesmannenskriver at Lenvik kommune er velfungerende når det gjelder kapasitet,ressurser og kompetanseinnenfor planlegging,og er såledesrustet til å møte framtidens planleggingsutfordringer. Kommuneplanenble vedtatt i Kommunenhar derfor et oppdatert overordnet styringsverktøy som jevnt over ivaretar de ulike sektorhensyneneetter intensjonenei plan- og bygningslovenpå en tilfred sstillende måte.av særskilte utfordringer kan likevel ivaretakelseav naturmangfoldlovensmiljørettslige prinsipper i planleggingetter plan- og bygningsloventrekkes frem. Kommunenhar utarbeidet en oversikt over helsetilstandeni befolkningen,i tråd med krav i folkehelseloven.kommuneplanenssamfunnsdelinneholder mål og strategier som gjelder hensyntil befolkningenshelse.lenvik benyttes av Fylkesmannensom eksempelfor andre kommuner i Troms når det gjelder kobling mellom planarbeid og folkehelsearbeid. Drift: Selvom prognoseneviser en økning i folketallet totalt, er barnetallet i aldersgruppen0-5 år relativt stabilt fram mot I en utbygd sektor der alle barn har rett til barnehageplass,er det nødvendigat kommunen fremover har en robust og kompetent barnehagemyndighetog nok kapasitet i tilbudet. Prognosenviser at befolkningen i Lenvik fram mot 2040 øker i alle aldergrupper, ogsågruppen barn fra 6-16 år. Kommunenvil ha behovfor å utvik le skoletilbudet i tråd med befolkningsøkningen.for å gi et godt skoletilbud i framtiden, må skolefagligkompetansestyrkes og utvides innenfor områdenepedagogikk,juss,psykologi, statsvitenskapog økonomi. Lenvik kommune har mer enn ti år jobbet med desentralisering og i dagframstår Distriktsmedisinsk senter på Finnsnessom et godt tilbud til befolkningen i regionen. Lenvik er vertskommune for Senjalegensom er et int erkommunalt samarbeidom fastlegetjenesterfor Lenvik, Tranøy,Torsken og Berg. Lenvik har interkommunalt samarbeidom samfunnsmedisin med Berg,Torsken,Tranøy, Sørreisaog Dyrøy. Lenvik har interkommunalt samarbeidom legevaktmed Torsken,Berg,Tranøy,Sørreisaog Dyrøy. Legetjenesteni Lenvik er godt organisert i forhold til framtidens utfordringer. 8

9 Helsestasjon-og skolehelsetjenestenhar begrensederessurser til å møte et helsepanoramader psykososialevansker inngår, og der det er viktig at barnebefolkningenmed foreldre har tilgang til tidlig og tverrfaglig innsats.dennetjenesten har de siste par årenehatt en viss ressursøkning, men barn og ungeog folkehelseer satsningsområderi vår kommune og satsingenpå blant annet helsestasjon-og skolehelsetjenestenbør være et mer prioritert område. Lenvik kommune har sammenmed kommuneneberg,torsken,tranøy og Dyrøy og Sørreisa etablert fem øyeblikkelig hjelp-senger.dette tilbu det har vært med å bidratt til at disse kommunenehar kontroll på utskrivningsklare pasienter fra UNN. Lenvik har en godt utbygd hjemmetjeneste,to sykehjem, og er vertskommune for områdegeriatrisk tjeneste(ogt)midt-troms. Lenvik har ogsåen kommunal korttidsavdeling med 13 plasseri sykehjem.i tillegg drifter Lenvik kommune et fødestuetilbud for UNN. Framskriving tyder på at gruppen eldre over 67 år øker mest, og i årenefremover vil bådeyngre og eldre brukere av pleie- og omsorgstjenesterøke.utfordringene i fremtiden vil være å få nok helsepersonell.det er grunn til å tro at kommunen på sikt vil ha rekrutteringsproblemer når det gjelder ansattesom skal ta hånd om brukerrettede tjenester. Lenvik kommune er av en slik størrelse at det hitti l ikke er de store utfordringene når det gjelder kapasitet og kompetanseinnenfor de områdenekommunen skal yte tjenester. Man ser likevel en sårbarhet som ikke er bærekraftig innenfor noen områder.dette gjelder for eksempelinnkjøp, juridiske spørsmål,byggesak,planlegging.i tillegg ser vi at vi er sårbare i rekruttering innenfor enkelte fagområder som barnehagelærere,ingeniører og sykepleiereinnen enkelte områder. Lokalpolitisk styring skjer overveiendepå overordnet nivå, med utstrakt delegasjontil administrasjonssjefen. Dennerapporten har ikke drøftet hvilke konsekvenser overføring av nye oppgavervil kunne få for Lenvik kommune. Den har heller ikke tatt for seghvilke betydning endringer i inntektssystemet vil få. 9

10 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold 1.1 Befolkningsutvikling og prognose frem til 2040 I perioden gikk folketallet litt opp og ned år om annet,men var samlasett stabilt rundt innbyggere.minste årlige folketall var i 1992 og høyeste i Fra 2007 til 2014 økte folketallet hvert år, samlamed 530 personer.folketallsøkinga skyldes primært tilflytting fra utlandet. Folketallsutviklinga, ogsåde år hvor den er positiv, er mindre enn i landet og i Troms. Basertpå en framskriving hvor Lenvik «får» sin del av beregnetmiddels nasjonalvekst vil folketallet øke med ca.2000 fram til Dersomkommunen ikke får noen innvandring vil folketallet være stabilt fram til Vedmiddels nasjonalvekst vil folketallet øke mer enn for Troms, men betydelig mindre enn for landet som helhet fram mot Figur 1 - Folketallsutvikling (3. kv.) og prognosefrem til 2040; SSB`alt.«middelsnasjonalvekst» Lenvik 5,9% 2,7% 5,2% 17,6% Troms 11,3% 4,2% 3,8% 12,8% Landet 21,8% 6,1% 5,7% 22,6% Midt-Troms -4,8% 1,9% 3,0% 10,4% Tabell1 - endring i folketallet ulike tidsrom og områder.endringenefram til 2040iht. SSB`alt.«middelsnasjonalvekst». Ulike framskrivningsmodeller for befolkningsutvikli ng vil gi store forskjeller med hensyntil folketall og befolkningasalderssammensetting.folketallsøkingai Lenvik fram til 2014 er 10

11 primært knytta til tilflytting fra utlandet. Ingen innvandring fram mot 2040 vil ha stor betydning, bådemed hensyntil befolkning totalt og i ulike aldersgrupper. Personer pr Middels nasjonal vekst Ingen nettoinnvandring Tabell2 -Folketallsframskrivinger ant. personer(ssb`sframskrivinger) Fødselsoverskudd/-underskudd,innenlandsk flytting og innvandring Innbyggerepr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) 583 Netto innvandringtil/utvandring fra utlandet (3. kv.) Netto innenlandskflytting (3. kv.) Beregnet antall innbyggerepr Faktiskantall innbyggerepr iht. SSBskvartalsvisestatisitkk Endringi folketallet 518 Diff. (uforklart, skyldesmanglendeavstemmingi kvartalsvisstatistikk fra SSB) 3 Tabell3 - Befolkningsendringer Innbyggerepr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) 123 Netto innvandringtil/utvandring fra utlandet (3. kv.) 778 Netto innenlandskflytting (3. kv.) -554 Beregnet antall innbyggerepr Faktiskantall innbyggerepr iht. SSBskvartalsvisestatisitkk Endringi folketallet 340 Diff. (uforklart, skyldesmanglendeavstemmingi kvartalsvisstatistikk fra SSB) 7 Tabell4 - Befolkningsendringer

12 Figur 2 - Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandskflytting og innvandring Fødselsoverskudd Netto flytting innenland s Netto flytting utlandet Netto flytting (foreligger ikke) Totalt (pr. 3 kv.) 7 (pr. 3 kv.) - 17 Tabell5 - Fødselsoverskuddog flyttinger

13 1.2 Befolkningssammensetning Perioden karakteriseres ved stabilt folketall. I denneperioden ble folketallet i aldersgruppa20-29 år sterkt redusert (- 30 prosent). Folketallet i aldersgruppa50 59 år økte med mer enn 55 prosent. Folketallet i aldersgruppa80 89 år økte med nærmere 70 prosent Perioden fra 2007 karakteriseres ved økt folketall (+ 530 personer). I denneperioden har barnetallet i aldergruppa 0-9 år vært stabilt, mensaldersgruppa år har økt med cirka 100 personer. Antall personer i aldersgruppa20 39 år var det samme i 2014 som i Prosentandelenpersoner av samlafolketall i Lenvik er 4 prosent mindre enn for landet som helhet. Størst øking har det vært i aldersgruppa60-69 år med 233 personer.(+ 550 personer siden år 2000) Vedfolketallsøking på ca.2000 til 2040 vil aldersgruppa under 20 år være omtrent som i Vedstabilt folketall vil aldersgruppareduseres med ca.500. Øker folketallet med ca.2000 personer fram til 2040 vil mer enn 1300 personer av folketallsøkinga skje i aldersgruppaover 66 år. Folketallsøkinga i aldersgruppa20 66 år vil værei underkant av 600 Dersomfolketallet blir stabilt (dagensnivå) vil aldersgruppa 67 år og eldre økemed cirka 1300 personer,mensaldersgruppeneunder reduserestilsvarende. Aldersgruppa 80 år og eldre vil øke med nærmere 600 personer,uavhengigav framskrivningsalternativ, mens antall personer i yrkesaktiv alder i verste fall kan reduseresmed mer enn 700 personer fra dagensnivå. Antall personer i yrkesaktiv alder er i dagnærmere fire per pensjonist (over 66 år). Antallet vil reduseres,uavhengigav framskrivingsalternativ til 2,4 yrkesaktiv pr. pensjonist i 2040 ved en folketallsøking på cirka 2000 personer.vedstabilt folketall vil antall personer i yrkesaktiv alder være to per pensjonist i Antall personer i yrkesaktiv alder per person 80 år og eldre er i personer.dette vil reduserestil 6,7 personer pr. person over 79 år i 2040 dersom Lenvik har ei folketallsutvikling i samsvarmed prognosenefor middels nasjonalvekst.vedmindre folketallsøking i Lenvik vil antall personer i yrkesaktiv alder per person over 79 år bli betydelig lavere. 13

14 Tilflytting fra utlandet/innvandring til Lenvik Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var personer. Dette utgjør 7,8 prosent av befolkninga. Antall innvandrere har økt med mer enn 500 personer siden 2007, menssamlafolketallsøking siden 2007 var 530 personer. Antall innvandrere i 2014: Europa Tyrkia: 406 personer Asia + Tyrkia: 212 personer Afrika: 265 personer Andre: 23 personer Land Personer Endring Somalia Litauen Eritrea Polen Irak Tyskland Russland 38-1 Filippinene Sverige 29-1 Syria Sudan Thailand Finland Liberia 18-9 Tyrkia 17-1 Danmark Myanmar Storbritannia Bulgaria Iran Afghanistan 12-8 Kongo Etiopia Tabell6 - Ant. innvandrereog norskfødtemedinnvandrerforeldre (land medmer enn10 personer) 14

15 Figur 3 - Befolkningssammensetning og prognosefor 2020,2030 og 2040 absoluttetall (SSB`s prognose middelsnasjonalvekst) Figur 4 - Befolkningssammensetning og prognosefor 2020,2030 og 2040 prosentvisfordeling (SSB`s prognosemiddelsnasjonalvekst) 15

16 Utviklinga i ulike aldersgrupper fram mot 2040 er svært ulik, avhengigav hvilke prognoser som leggestil grunn. Antall personer over 66 år vil øke mye,uavhengigav framskrivningsmodell (+ 75 prosent, eller 1300 personer i 2040). Differenseni antall personer i aldersgruppa0 19 år vil kunne bli mer enn 600 og i aldersgruppa20 66 år mer enn 1300 personer avhengig av hvilke framskrivningsmodell som leggestil grunn. Vedmiddels nasjonalvekst vil antall personer i aldersgruppa år være noenlunde stabilt fram til 2040, ved mindre folketallsøking vil antall personer bli lavere. Personer pr Endring Endring Endring Totalt år år år Tabell7 - Middelsnasjonalvekst Personer pr Endring Endring Endring Totalt år år år Tabell8 - Ingennettoinnvandring år - middels nasjonal vekst år ingen netto innvandring år og eldre begge framskr Tabell9 - Befolkningsframskrivinger;aldersgruppa20 66 år og aldersgruppaover79 år År (01.01) Middels nasj. vekst Ingen nettoinnv ,9 3, ,4 3, ,9 2, ,4 2,0 Tabell10 - Antall personeri yrkesaktivalder pr. personover66 år 16

17 Figur 5 - Antall yrkesaktivepr innbyggerover80 år, (SSB`sprognosemiddelsnasjonalvekst) 1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen Generelter bosettingsstrukturen utenfor byområdet i de fleste områder/bygder i kommunen gjenstandfor press,det vil si nedgangi folketallet. Nedgangeni folketallet utenfor byområdet sett under ett har vært jamn siden 1990, enten folketallet i kommunen har vært stabilt eller økt. (Noen enkeltbygder unntatt) Ca.60 prosent av befolkninga bodde i 2012 i byområdet, mensdet i 1990 var 47,5 prosent. Folketallsøkingai byområdet var like stor på 1990-tallet og tidlig 2000-tallet da folketallet i kommunen var stabilt som i perioden etter at folketallet begynteå øke. Tendensener at uten folketallsøkinga i kommunen etter 2007 ville folketallsøkingaogså i byområdet stagnert. 17

18 Figur 6 - Delområderi kommunen Endring Endring Rossfjordområdet ,8% -20-2,1% Bjorelvnesområdet ,1% 1 0,2% Finnsnesområdet ,7% 227 4,2% Silsandområdet ,5% 78 2,9% Gibostadområdet ,6% -3-0,3% Stønnesbotn- Øyfjordområdet ,3% 22 2,7% Uoppgittdelområde Finnsnesby ,4% 182 4,3% Silsand ,2% 99 6,0% Gibostad ,2% -29-6,7% Husøy ,1% 55 21,8% Fjordgård ,3% ,9% Restenavkommunen ,6% 32 0,7% Helekommunen ,7% 314 2,8% Tabell11 - Befolkningsutviklingi delområderog tettsteder i kommunen(statistikk fra Fylkesmannen.) I kommunensplanlegginger byområdet definert i henhold til kommuneplanenssamfunnsdel Folketallsendr Folketall % Folketall % Folketall % Kommunen (+4,1%) Byområdet , , , (+28,9%) Øvrige , , , (-18,4%) kommunen Tabell12 - Folketallsutviklingai ulike deler av kommunen Detopereresikke med helt eksaktetall på kretsnivå pga.feilmarginer 18

19 I byområdet er folketallsøkinga primært knytta til folketellekretsene Laukhella,Silsand, Finnsnes,Sandvikaog Skogen.Denvarierer år om annet, avhengigav tilgang til/lokalisering av regulerte tomter/tilgang på tomter og utbygginger av leilighetsbygg. Folketall Tendens folketallsutviklin ga Straumen Stabilt Kårvik Litt oppgangetter år 2000 Gibostad Jamnnedgang Botnhamn Jamnnedgang Husøy Oppgangetter år 2000 Fjordgård Jamnnedgang Tabell13 - Sentralebygder(folketellekretser) Samlanedgangi folketallet i sentrale bygder er ca.350 personer. Samlanedgangi folketallet i øvrige bygder er ca.700 personer. 1.4 Flyttemønster Tabellenunder viser innflytting til og utflytting fra kommunen i perioden , bådetotalt og internt i regionen. Totaltfor årene Internt i regionenfor årene Andelavtotal innflytting somer fra kommuneri regionen Andelavtotal utflytting somer til kommuneri regionen Kommune Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Endringi folketallet Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Bardu % 9% Målselv % 14% Sørreisa % 36% Dyrøy % 24% Tranøy % 39% Torsken % 35% Berg % 40% Lenvik % 21% SUM % 21% Tabell14 flyttemønster Størstedelenav bådeinn- og utflytting til Lenvik skjer til områder utenfor regionen(69 prosent av innflyttingene og 79 prosent av utflyttingene.) Samlasett haddelenvik en netto tilflytting fra regionen på nærmere 350 personer i perioden Levekår Lav utdanning, frafall fra videregåendeskole og mobbing er viktige faktorer for den fysiske og psykiske helsentil et individ framover. Det sammegjelder livsstilssykdommer når kommunen i ligger dårlig an på vekt og røyk. Lenvik kommune har høy uføregrad bland de yngre, men det er verre at kommunen ligger dårligere an,spesielt kvinner for over 45 år, der nesten40 prosent er uføretrygdet. I sum betyr dette at de områdeneder vi utpeker ossnegativt er viktige faktorer som er bestemmendefor folks helseog som vi har all mulig grunn til å være bekymret over. 19

20 Det er mangefaktorer/statistikker som kan gi indik asjoner på befolkningaslevekår.i levekårssammenhengvil det ofte være relevant å fokuserepå enkeltgrupper; funksjonshemmede,tilflyttere fra utlandet, ensligeforsørgere,studenter og såvidere. Dette statusbildet omfatter ikke nærmere levekårsdatafor dissegruppene. Sværtmangeav de forhold som sier noe om levekår inngår, ogsåi befolkningasfolkehelseprofil. Folkehelseprofil: r/finn-profil Folkehelseprofilen2015 viser at kommunen på de fleste områder/indikatorer hvor man med høy grad av sikkerhet kan si noe om folkehelsen, ligger dårligere an enn gjennomsnittet for landet. Dårl iger e enn gj.snitt Nor ge Barn av enslige forsørgere Mobbing på skolen(10 klasse) Frafall i videregåendeskole Uføretrygdede år Røykingkvinner Overvekt kvinner (svangerskapsktr) Kols og astma;legemiddelbrukere Hjerte og karsjukdommer; primærhelsetj. Kolestrolsenkendelegemidler Type 2-diabetes Muskel og sjelett; primærhelsetj. Bedr e enn gj.snitt Norge Arbeidsledige år Psykiskelidelser og symptomer (primærhelsetj.) Psykiskelidelser, legemiddelbrukere Lavereforbruk av antibiotika Tabell15 - folkehelseprofil Det er mangefaktorer/statistikker som kan gi indik asjoner på befolkningaslevekår.lav utdanning, frafall fra videregåendeskole og mobbing er viktige faktorer for den fysiske og psykiske helsentil et individ framover. Det sammegjelder livsstilssykdommer når kommunen i ligger dårlig an på vekt og røyk. Lenvik kommune har høy uføregrad bland de yngre, men det er verre at kommunen ligger dårligere an for spesielt kvinner over 45 år der nesten 40 prosent er uføretrygdet. I sum betyr dette at de områdeneder vi utpeker ossnegativt, er viktige faktorer som er bestemmendefor folks helseog som vi har all mulig grunn til å være bekymret over. Utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå(kort oglang) Lenvik 37,5 41,9 20,6 Troms 31,2 39,8 29,0 Landet 27,9 41,7 30,4 Midt-Troms 34,5 43,8 21,7 Tabell16- Utdanningsnivåi kommunen(prosentandelav innbyggere16-66år) Andel menn med høyereutdanning (2012) 16 prosent. Andel kvinner med høyereutdanning: 23 prosent. 20

21 Arbeidsledighet Gjennomsnittlig registrert antall arbeidsledigevarierer fra år til år. På2000-tallet var det høyesti 2003 med 207 personer.lavestvar det i 2013 med 94 personer. Flere menn enn kvinner er registrert arbeidsledig. Arbeidsledighetenhar vært lavere i alle år etter at folketallet i kommunen begynteå øke i 2007 enn i årene før folketallsøkingastarta. Sysselsettingsnivå i 2012 Andel menn år i arbeidsstyrken: 82 prosent. Andel kvinner år i arbeidsstyrken: 72 prosent Andel menn år som jobber deltid: 14 prosent Andel kvinner år som jobber deltid: 37 prosent Andel kvinner blant sysselsattei offentlig sektor: 71 prosent Andel kvinner år blant sysselsattei privat sektor: 31 prosent Inntektsnivå Kr og mer Lenvik 10,2 14,0 21,1 18,9 15,1 20,6 Landet 11,9 12,3 16,7 17,2 15,4 26,4 Tabell 17 - Andelpersonerover17 år medinntekt; prosentav samla antall Gjennomsnittlig bruttoinntekt menn 2012: kr Gjennomsnittlig bruttoinntekt kvinner 2012: kr

22 1.6 Avstander og kommunikasjoner Kommunens vurdering I Lenvik bor cirka 1250 personer eller cirka 11 prosent av befolkninga i en kjøreavstandfra Finnsnessentrum på mer enn km. Dette omfatter områdenenord for Gibostadsamt folketellekretsene Lenvika,Tennskjær,Grønnjord, Rossfjord og Sultindvik. Avstander mellom tettsteder/bygder i kommunen. Finnsnes Tennskjær:39 km Finnsnes Straumen:24 km Finnsnes Kårvik: 24 km Finnsnes Gibostad:25 km Finnsnes Botnhamn:54 km Finnsnes Husøy:62 km Finnsnes Fjordgård: 57 km Avstand til nabokommuner (kommunesenteret) Finnsnes Straumeni Sørreisa:22 km Finnsnes Moeni Målselv:38 km Finnsnes Skaland:57 km Finnsnes Gryllefjord: 62 km Finnsnes Vangsvik:18 km 22

23 Reisetidtil Kommune kommunesenteret Lødingen 6,5 Tjeldsund 21,2 Evenes 7,4 Tromsø 8,5 Harstad 7,6 Kvæfjord 9,3 Skånland 12,3 Ibestad 16,9 Gratangen 7,5 Lavangen 3,3 Bardu 5,8 Salangen 4,9 Målselv 14,0 Sørreisa 4,3 Dyrøy 5,2 Tranøy 17,3 Torsken 23,7 Berg 10,6 Lenvik 11,9 Balsfjord 15,1 Karlsøy 36,4 Lyngen 16,9 OmasvuotnaStorfjord Omasvuonon 12,6 GáivuotnaKåfjord 17,5 Skjervøy 9,4 Nordreisa 9,0 Kvænangen 19,7 Troms 10,0 Landetuten Oslo 7,3 Tabell18 - gjennomsnittligreisetidtil derespektive kommunesentrenei Tromsi minutter. Kommune Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Tabell19 - Reisetidi minutter mellomkommunesentre i regionen(kilde: Visvegpå vegvesen.no) Bredbånd Bredbåndsutbygginger en prioritert oppgavefor Lenvik kommune bådepolitisk og administrativt. Kommunestyret i Lenvik kommune har vedtatt at det skal byggesut fiber på alle plasserhvor de kommersielle aktørene ikke vil eller kan gjøre det. Det er vedtatt politisk en prioritert utbyggingsplan.dener somfølger: 23

24 Strekning Antall km Aspelund- Straumenvia Tårnelv 14,7 Aspelund- Straumenvia Langnes 14,5 Finnfjordbotn Aspelund 4,7 Aspelund- Målselv grense 6,0 Finnfjordbotn FinnsnesIndustripark - Sørreisagrense 4,1 44,0 Tabell20 - Prioritet 1 Strekning Antall km Gisundbrua Tennskjær 40,4 Tabell21 - Prioritet 2 Strekning Antall km Silsandsør - Tranøy grense- Solberg Høglia 40,8 Tabell22 - Prioritet 3 Strekning Antall km Silsandnord - Gibostad,Grasmyra,Kvanlia,og Nybygda 41,4 Tabell23 - Prioritet 4 Strekning Antall km Straumen Tennskjær 15,6 Straumen Sultindvik 16,6 Langnes Bjorelvnes 7,8 Tabell24 - Prioritet 5 I tillegg har Lenvik kommune bygd ut fiber til alle husstandenepå hele Nord-Senjafra Gibostad Botnhamn Husøyog Fjordgård. Dette ble gjort i Vi holder på nå å gjennomføreprioritet 1 og 2. Det vil si at vi ogsågjennomfører store deler av prioritet 5 som er strekningen Straumen Tennskjær,Straumen Sultindvikog hele strekningen Langnes Bjorelvnes.Dette kan vi gjøre fordi utbygger som eier og byggerut prioritert 1 ser det som lønnsomå byggeut på de angitte strekningene.det jobbesnå administrativt for å gåi gang med å søkemidler hos Postog Teletilsynet for å realisere utbygging på prioritet 3 og 4. 40,0 24

25 2 Kommuneøkonomi 2.1 Økonomisk status og utvikling Rådmannenla i april frem et strateginotat for formannskapetvedrørende den økonomiske situasjonenfor Lenvik kommune.utfordringene skissert i notatet er følgende: «Lenvik kommunesøkonomi er i stor ubalanse.kommunensøkonomiskesituasjon kan oppsummeresmed: En reell underdekning i driften på mill. kr årlig Høyog økendelangsiktig gjeld cirka 984 millioner kroner somøker til 1120 mill. kroner i perioden fram til og med 2017 o Storeinvesteringer og store låneopptak Bruk av minimumsavdrag utsetter nedbetaling av gjeld, og forlenger dermed kommunensnedbetalingsforpliktelser. Pressetlikviditet. Årsakentil dette er en kombinasjon av: o Ambisiøsesatsinger bådehva angårdrift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen. o Manglendeevne og vilje til omstilling av kommunensdrift. o Premieavviksproblematikk pensjon Over en lengre periode har det vært mulig å unngånedstyring av drift på grunn av regnskaps-og budsjettekniske disposisjoner som for eksempel: Premieavvik på pensjon. Frie fond er brukt fortløpende. Forlengelseav avdragstidenpå den langsiktige gjelden gjennombruk av minimumsavdrag i stedet for avskrivninger. Momskompensasjonsom følgeav betydelige investeringer har vært brukt til å finansiere driften. Utbetalinger av store utbytter fra TIRB AS. Sammenmed et rekordlavt rentenivå har disseforholdenestyrket driften med flere titalls millioner kroner over år og gjort at budsjett og regnskap teknisk har kommet i balanse. Behovetfor handling i forhold til de økonomiskerealitetene er stort. En økonomi under kontroll, som forvaltes på en forsvarlig måte,er en helt nødvendigforutsetning for å kunne få til fornyelse og utvikling over tid.» Fylkesmannenskriver følgendeom Lenvik kommune i sin analyseav kommuneøkonomieni fylket: «Lenvikkommunehar desisteårenehatt en tiltagendeøkonomiskubalanse,noesomnå har resultert i at kommunenhar blitt meldt inn i ROBEK.Gjennomsnittlignetto driftsresultat defem sisteåreneer på 0,4%. Kommunenfikk i 2011 et regnskapsmessig merforbruk på 15,2millioner kroner, somkommunestyret vedtokå dekkeinn delvisi 2012 (5 millioner kroner) og delvisi 2013(10,2millioner kroner). Kommunenklarte å følge inndekningsplaneni 2012vedat det ble dekketinn 5 mill. kr., menregnskapetfor 2013 viserat det ikke ble dekketinn noeav det resterendeunderskuddet.kommunenfikk sågar et nytt underskuddi 2013 på 4,392mill. kr. somer vedtatt dekketinn i kommende økonomiplan.lenvikkommuneer derfor nå meldt inn i ROBEK. 25

26 Kommunenhar et aktivitetsnivå somer for høyt i forhold til inntektenedenrår over i dag, og denlikviditetsmessigesituasjonener utfordrende.lånegjeldener på et høyt nivå (89,8% pr. 2013), og økteytterligere fra 2012 til 2013.Kommunenhar kommeti et økonomisk uføre,og må ha stort fokuspå konkrete driftstilta k for å gjenvinneøkonomiskkontroll, dekkeinn underskuddog sikre enbærekraftig økonomi på lang sikt.» 4. august2014 ble Lenvik innmeldt på ROBEK,og med det blir det økonomiske handlingsrommet redusert. Dette redegjorde Fylkesmannen for i kommunestyret 9. oktober i år. Strateginotatet,Fylkesmannensbeskrivelseog grunnlagsdokumentetfor økonomiplanperioden viser at driftsnivået i Lenvik kommune er for høyt og at det må gjøresnoei kommendeøkonomiplanperiode for å redusere dette. Per i daghar kommunen ingen økonomiskebuffere til å ta uforutsette utgifter. Det vil si at en renteøkning for eksempelvil medføre kutt i tjenesteproduksjonen.dette mener rådmannen er svært uheldig. Analyse fra Telemarksforskning - KOSTRA-og effektiv itetsanalyse 2013 Telemarksforskningsberegningerviser at Lenvik kommune,på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet,haddemerutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca.81,6 mill. kr i I forhold til kommunens«normerte utgiftsbehov» er det beregnetmerutgifter på om lag 22,9 mill. kr. Dette er hensyntatt kriterien e og vektenei inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 100 prosent av landsgjennomsnittet,har vi også beregnetet samlet merforbruk på om lag 22,9 mill. kr. Beregne t utgiftsbehov 2013 Lenvik kommun e Netto driftsutgifter 2013 Mer-/mindreutgift ift. Lands - gjennoms nitt Lenvik "normert nivå" Lands - gjennoms nittet "Normert utgiftsniv å" kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr Barnehage 1, Administrasjon 1, Grunnskole 1, Pleie og omsorg 1, Kommunehelse 1, Barnevern 1, Sosialhjelp 0, Sum 1, Sum inntektsjust Tabell25 - Ressursbruk/prioriteringsett i sammenhengmedberegnetutgiftsbehov.lenvikkommune2013.kilde: KOSTRA/KMD,beregningervedTelemarksforsking. 26

27 Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Barnehage (F201, 211, 221) Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Grunnskole (F202, 215, 222, 223) Grunnskole Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Botilbud i institusjon Kommunehelse (F232, 233, 241) Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste

28 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial Diagnose, behandling, rehabilitering Barnevern (F244, 251, 252) Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sosialhjelp (F242, 243, 281) Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Økonomisk sosialhjelp Tabell26 - Mer-/mindreutgifter fordelt på KOSTRA-f unksjoneri forhold til landsgjennomsnittetog kommunens normerte utgiftsnivå. Lenvikkommune2013.Kilde:KOSTRA/KMD,beregningervedTelemarksforsking. Kostratallene for 2013 viser at det brukes mindre/m er på de ulike tjenesteområdeneenn det korrigerte utgiftsbehovet skulle tilsi. 28

29 Kommunebarometeret økonomi Teller 10 % av det samlete barometeret ØKONOMI DRIFTSRESULTAT: Korrigertnetto driftsresultat siste år (10%vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigertnetto driftsresultat siste fire år (20%) DISPOSISJONSFOND: I prosentav brutto driftsinntekter (10%) NETTOLÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRINGLÅNEGJELD: Endringi prosentpoengsiste fire år (5 %) NETTOFINANSUTGIFTER: I prosent avbrutto driftsinntekter, eksklusiveavdrag(5 %) INVESTERINGER: I prosentav brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snittsistefire år, somandelav brutto driftsinntekter (10%) LÅN:Andelav investeringenesomfinansieresmed lån, sistefire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamletbeløpi balansen,i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) LØNNSKOSTNADER: Lønnog sosialekostnadersom andel avsamledebrutto driftsinntekter (5 %) Årstallenehenvisertil det året Kommunebarometeret er publisert. Tabell27 Kommunebarometeretøkonomi KB2010KB2011KB2012KB2013KB2014 Kolonne Trend 1,0 3,0 1,6 4,3 1, ,4 1,6 1,1 1,6 2, ,7 2,1 1,7 1,7 1, ,5 2,0 2,0 2,3 2, ,2 2,8 3,0 3,5 3, ,1 1,1 1,5 2,2 1, ,5 2,1 4,7 4,8 4, ,4 2,8 3,2 3,8 3, ,7 1,6 1,9 1,8 1, ,2 2,1 2,4 3,2 3, ,3 3,7 2,6 2,9 3, Hva forteller tallene? Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjonfor investeringer netto premieavvik netto avsetningtil bundnefond = Korrigert netto driftsr esultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjongir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å sekorrigert netto driftsresultat, lånegjeldog disposisjonsfondi forhold til hverandre. Nasjonaltble netto driftsresultat bedre i tre av fire kommuner, men samtidig økte netto lånegjeldnoe og disposisjonsfondetfalt marginalt. Premieavviket var marginalt i fjor samlet sett, men her er det fortsatt store utslag i enkelte kommuner. Korrigert netto driftsresultat var svært dårlig i fjor; bare i ett av de siste fem årene har den underliggendedriften gått i pluss.det akkumulerte underskuddet blir kommunen ikke kvitt. Gjeldsgradenhar gått litt ned,men er fortsatt høy. Finansregnskapetviser at gjelda koster 2,1 prosent av brutto driftsinntekter, det er langt mer enn i normalkommunen. Investeringenehar vært på et mer fornuftig nivå de siste tre årene. Denstore utfordringen i kommunen er at driften i realiteten går i minus; - det er ikke mulig å holde på slik. 29

30 Kommunens investeringsbehov Lenvik kommune er oppført i ROBEK-registeretsom følge av for høyt drifts- og investeringsnivå i forhold til inntektene kommunen rår over. Av den grunn så må bremsenesettespå slik at man får gjenopprettet en sunn kommuneøkonomi. Somfølgeav den høyelånegjeldenog de økonomiskekonsekvensenekommunen vil stå ovenfor ved eventuelle renteøkninger,er bremsenesatt på utover i økonomiplanperioden i forhold til skattefinansierte investeringer. Rådmannenleggerinn en del selvfinansierendeinvesteringer som er direkte relatert til næringslivet, hvor renter og avdrag betalespå bakgrunn av avtaler mellom kommunen og de aktuelle partene, gjelder blant annet utvikling Finnfjord og kai Husøy. Det leggesogsåopp til en del selvfinansierendeboligbygginghvor husleie skal dekke rente og avdragskostnadene,fristad (psykiatri) og Stjernebolig. For å kunne videreutvikle kommunen anserrådmannendet som nødvendigat disse investeringenegjøresog at man deretter må fokusere på å redusere gjelden. Investeringsbudsjettet er fortsatt ekspansivtfor 2015, (det vil si at gjeld øker mer enn avdrag) noe som vil medføre større låneopptak og som nevnt tidligere betydelige kapitalutgifter. Fra 2016 og utover i økonomiplan perioden vil låneopptak være mindre enn årlige avdrag.dette vil medføre en reduksjon i kommunensgjeldsbelastning. Nøkkelår Sum driftsinntekter Netto driftsresultat Handlefrihet i % ,7 % ,6 % ,8 % ,5 % ,0 % ,4 % ,2 % ,2 % Tabell28 - Kommunensinvesteringsevnefremover Netto driftsresultat er et mål for hvor mye kommunen sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat gir med andre ord uttrykk for om kommunensvirksomhet i løpet av året har tært på egenkapitalen,eller om virksomheten har ført til at egenkapitalenhar økt. Netto drifts resultat er derfor det sentrale begrepetfor vurdering av kommunenshandlefrihet. Statenbruker ogsånetto driftsresultat som den primære indikatoren for økonomiskbalansei kommunesektoren. For å oppnå en sunn økonomisk utvikling, bør netto driftsresultat over tid utgjøre cirka tre prosent av de samlede driftsinntektene. Driftsresultatet skal over tid dekke kostnader som slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner og såvidere, fange opp svingninger i inntektsnivået fra et år til et annet,og genererenødvendigegenkapitaltil investeringer. Netto driftsresultat for 2013 var på -1,5 mill. kroner og utgjorde -0,15 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er vesentlig svakereenn i 2012 da netto driftsresultat var på cirka 21,2 mill. kroner (2,23 prosent). Et negativt driftsresultat innebærer at kommunen har tært på egenkapitalenfor å oppnå regnskapsmessigbalanse. 30

31 Figur 7 netto driftsresultat Økonomisk oversikt drift Budsjett økonomiplan Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav tilmotytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenes teprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER(E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER(F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av bundne fond SUM BRUK AVAVSETNINGER(J) Dekning av tidligere års merforbruk SUM AVSETNINGER(K) Sum (linje 28+linje 30+linje 32) Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter -0,16 % 0,53 % 0,34 % 0,13 % -0,14 % Tabell29 økonomiskoversiktdrift Økonomiskoversikt drift viser kommunensinvesteringsevnei årenefremover. Somvi ser av økonomisk oversikt drift, budsjetteres det for 2015 med et netto driftsresultat på 0,53 prosent. At dette tallet er positivt, skyldesat det er budsjettert med underskuddsdekning. Korrigert for dekning av tidligere års merforbruk, vil netto driftsresultat væreomtrent 0. Tidligere har det vært en anbefalingom at nettodri ftsresultat bør være på tre prosent, dette 31