Statusbilde for Dyrøy kommune
|
|
- Grete Hoff
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Statusbilde for Dyrøy kommune
2 Innhold Forord...4 Sammendrag Demografiske og sosioøkonomiske forhold Befolkningsutvikling og prognose frem til Befolkningssammensetning Bosettingsmønster internt i kommunen Flyttemønster Levekår Avstander og kommunikasjoner Kommuneøkonomi Økonomisk status og utvikling Enhetskostnader innenfor tjenestene Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunens organisering Organisasjonskart Sykefravær Interkommunale samarbeid Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring Organisering av planoppgaver: Status for kommunens overordnede planarbeid: Folkehelse Samfunnssikkerhet og beredskap Administrasjon og virksomhetsstyring: Barnehage Grunnskole Organisering Styrker og svakheter Skoletjenester i fremtiden Barnevern
3 3.7 Sosiale tjenester i Nav Pleie og omsorg og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten Pleie- og omsorgstjenestenes organisering Utvikling i ressurskrevende tjenester: Kommunehelse Fastlege- og legevaktordning Forebygging: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Psykisk helsearbeid og rusarbeid Samhandlingsreformen Hav og Landbruk Tekniske tjenester Kultur Kirke/trosamfunn Kommunens rolle som myndighetsutøver Kommunens rolle som samfunnsutvikler Arbeidsmarked Næringsliv Samlet bilde av kommunen som samfunnsutvikler Kommunen som demokratisk arena Politisk organisering Oppsummering av kommunens analyse Kommunale tjenester og utvikling Kommunal organisering, kompetanse og kapasitet Økonomisk stilling Demokratisk arena Utfordringer for Dyrøy kommune Kilder Vedlegg Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur Vedlegg 2: Oversikt over figurer og tabeller
4 Forord Regjeringen Solberg la 14. mai 2014 frem Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringen er opptatt av at kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Regjeringens mål for en ny kommunereform er følgende: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ved behandlingen av kommunereformen 18. juni 2014 sluttet Stortinget seg til Regjeringens mål. Stortingsflertallet har understreket at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Dette er å forstå slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjøre vedtak innen våren 2016, i tråd med det tidsløp som er skissert i kommuneproposisjonen. 4
5 Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt ti kriterier for god kommunestruktur som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og er anbefalt som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier rettet mot kommunene er som følger: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Et første steg i prosessen med å utrede mulige sammenslåinger vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, sett hen til de nevnte kriteriene. Et første steg i prosessen med å utrede mulige sammenslåinger vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor. Dette statusbildet av Dyrøy kommune er utarbeidet av Dyrøyseminarsenteret KF sammen med administrasjonen i kommunen etter et oppsett utarbeidet av Fylkesmannen i Troms, som også har bidratt med statistiske data og egne vurderinger. 5
6 Sammendrag Dyrøy kommune har i følge demografiske framskrivinger av befolkningssammensetning fram til 2020 klar nedgang i barnetallet i aldersgruppen 0-5 år. Samtidig viser prognosene en aldrende befolkning, med et sykdomsbilde i endring og et økende behov for mer differensierte helse- og omsorgstjenester. En annen utfordring er at andelen yrkesaktive reduseres, og er anslått til å utgjøre 3,3 yrkesaktive pr innbygger over 80 år i Dyrøy kommune har over de siste årene hatt en sunn økonomi, der driftsresultatet de siste fem årene( ) gjennomsnittlig har vært på 4,1 %. Til tross for en stadig negativ befolkningsutvikling som har ført til svak inntektsutvikling har kommunen maktet å holde de økonomiske resultatene på et betryggende nivå de siste årene. Disposisjonsfondet var pr på 9,1 %, nest høyest i fylket, og godt over landsgjennomsnittet (6,2 %). Imidlertid er det i følge budsjett 2015 og økonomiplan budsjettert med negative netto driftsresultat for alle årene, og økonomiplanen er saldert ved bruk av fond. Dette viser at det ikke er tilstrekkelig balanse mellom inntekter og utgifter, og at kommunens økonomiske handlingsrom har blitt mindre. Det er videre bekymringsfullt at kommunens lånegjeld fortsatte å øke i 2013, for tredje året på rad. Lånegjelden er på nivå med landsgjennomsnittet (76 %). I følge økonomiplan ser det ut til at lånegjelden vil øke betydelig i årene som kommer. Det at lånegjelder er høy og vil vokse de neste årene har sammenheng med at Dyrøy kommune har et godt utbygd tjenestetilbud til innbyggerne med gode fasiliteter på de kommunale tjenesteområdene for eksempel en nyrenovert og godt utstyrt skole, en barnehage og et sykehjem som er rehabilitert og tilpasset dagens brukerbehov. Det kan videre nevnes at Dyrøy Kommune har en god utbygd infrastruktur med kommunalt vannverk og linjenett som er under reinvestering, utbygd fiberbredband til alle grendene i kommunen, samt at de kommunale veier av en forholdvis tilfredsstillende standard. Dyrøy kommune er en tradisjonell to-nivåkommune som består av rådmannen og enhetsledere for «selvstendige enheter». Enhetene er tjenesteytende enheter som har fått delegert selvstendig ansvar og myndighet til å gi en best mulig tjeneste innenfor vedtatt budsjettramme. Dyrøy kommune har en liten organisasjon og vurderes til å ha en forholdsvis god kompetanse -, men liten kapasitet innen administrasjon og virksomhetsstyring. For resultatenhetenes eget arbeid på områdene budsjett, økonomiplan og økonomi-rapportering, er kompetansen og særlig kapasiteten lav. Når dette arbeidet prioriteres, får det følger for andre oppgaver som f.eks. utviklingsarbeid. Den lave kapasiteten fører nok også til at en del kvalitetssikring og oppfølging, samt implementere av nye lovpålagte oppgaver blir noe nedprioritert. Kommunen har en offentlig skole med 119 elever. Kommunen vil kunne få utfordringer med de økte kompetansekravene som stilles for å kunne undervise på mellom- og ungdomstrinnet 6
7 På skoleområdet er det en rekke oppgaver innen forvaltning og utvikling som skal ivaretas av kommuneadministrasjonen. Dette krever stor bredde i den skoleadministrative kompetansen, og kan være en utfordring for mindre kommuner. For å sikre at kommunens ansvar for å påse regelverketterlevelse og kvalitativt gode barnehager ivaretas, har samarbeid med fagmiljø i nærliggende kommuner blitt prioritert. Dette gjøres i dag gjennom et godt fungerende samarbeidsnettverk med 4 nabokommuner Salangen, Lavangen, Målselv og Bardu. Det er utfordringer innenfor barnevern i regionen generelt og Dyrøy spesielt, her viser tallene at andel barn i barnevernstiltak i Dyrøy er på 12 % men det i landet for øvrig ligger på 4,4 %. Det som videre er bekymringsfullt er at andelen behandlinger over 3 måneder er på 42,9 % for Dyrøy og 44,8 % for hele regionen. Kommunen har et godt utbygd pleie og omsorgstilbud, med oversiktlig saksbehandling og utførelse av tjenester og kompetent arbeidskraft. Vi er også en del av gode interkommunale samarbeid bla i forhold til palliativ behandling, diabetes, kols. Kommunen høster videre fordeler av interkommunalt samarbeid i regionen, der ansatte har mulighet til kompetanseheving og nettverksbygging gjennom LØKTA. Innenfor flere av tjenesteområdene har kommunen Interkommunale samarbeid og leverer tjenester med høy faglig kvalitet. Dyrøy kommune er med i flere samarbeid innenfor helsesektoren, der de Interkommunale helsetjenester de siste årene har vært gjennom flere omorganiseringer for å kunne imøtekomme intensjon bak samhandlingsreformen «rett behandling, til rett sted og rett tid». Det er satt av få ressurser til forebygging i tverrfaglige samarbeid. Det er også utviklet et tett samarbeid mellom Sørreisa og Dyrøy kommune på f.eks felles IT drift, barnevern, skogbruksavdeling og brannvesen. Dyrøy kommune er en liten kommune med nærhet til innbyggerne, noe som gir en oversiktlig saksbehandling innenfor tekniske og arealmessige saker. Det er også en nærhet mellom innbyggerne og de politiske beslutningstakerne i Dyrøy. Kulturlivet i Dyrøy drives i et nært samspill mellom kommunen og frivillig innsats fra lag og foreninger. Kulturaktivitet, og effekten av slik aktivitet, er ikke enkelt å måle presist, men denne bidrar til å skape stor aktivitet, positivt engasjement og ivaretar sosial trivsel og bokvalitet i alle aldersgrupper. Denne rapporten har ikke tatt for seg hvilken betydning endringer i inntektssystemet kan få for Dyrøy kommune. Rapporten drøfter heller ikke hvilke konsekvenser overføring av nye oppgaver til kommunene vil få. 7
8 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold 1.1 Befolkningsutvikling og prognose frem til 2040 Figur 1 viser utviklingen i folketall i kommunen fra 1990 til 2014 (pr. 3. kvartal) og forventet utvikling frem til 2040 basert på SSBs framskrivinger (hovedalternativet, MMMM). Figur 1: Folketallsutvikling (3. kv.) og prognose frem til Dyrøy -26,5 % -5,4 % -4,1 % -16,5 % Troms 11,3 % 4,2 % 3,8 % 12,8 % Landet 21,8 % 6,1 % 5,7 % 22,6 % Midt-Troms -4,8 % 1,9 % 3,0 % 10,4 % Tabell 1 viser prosentvis endring i folketallet for ulike perioder, både historisk og forventet utvikling fremover i tid Dyrøy -26,5 % -5,4 % -4,1 % -16,5 % Troms 11,3 % 4,2 % 3,8 % 12,8 % Landet 21,8 % 6,1 % 5,7 % 22,6 % Midt-Troms -4,8 % 1,9 % 3,0 % 10,4 % Tabell 1: Prosentvis endring i folketallet Fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring 8
9 Tabell 2 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) -158 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) 40 Netto innenlandsk flytting (3. kv.) -126 Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk Endring i folketallet Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) -9 Tabell 2: Befolkningsendringer Tabell 3 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) -48 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) 16 Netto innenlandsk flytting (3. kv.) -18 Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk Endring i folketallet Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) - Tabell 3: Befolkningsendringer Figur 2 under viser den årlige utviklingen i fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden
10 Figur 2: Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring Befolkningssammensetning Figur 3 viser alderssammensetningen i kommunen i 1990, 2000, 2010 og 2014, og prognosene i 2020, 2030 og 2040, i absolutte størrelser, basert på SSBs framskrivinger. Figur 3: Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og 2040 absolutte tall 10
11 Figur 4 viser tilsvarende tall med prosentvis fordeling. Figur 4: Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og 2040 prosentvis fordeling Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år Figuren under viser antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år i dag og prognosene frem til
12 Figur 5: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år 1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen Kommunen er delt inn i 8 grunnkretser som til sammen utgjør ett delområde. Tabell 4 viser befolkningsutvikling i kommunen fra 2000 til 2014, vist med grunnkrets Brøstadbotn og resten av kommunen Endring Endring Brøstadbotn ,9 % -30-6,1 % Resten av kommunen ,4 % -32-4,3 % Hele kommunen ,4 % -62-5,0 % Tabell 4: Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen 1.4 Flyttemønster Tabellen under viser innflytting til og utflytting fra kommunen i perioden , både totalt og internt i regionen. 12
13 Totalt for årene Internt i regionen for årene Tabell 5: Flyttemønster i kommunen og regionen Andel av total innflytting som er fra kommuner i regionen Andel av total utflytting som er til kommuner i regionen Kommune Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Endring i folketallet Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Bardu % 9 % Målselv % 14 % Sørreisa % 36 % Dyrøy % 24 % Tranøy % 39 % Torsken % 35 % Berg % 40 % Lenvik % 21 % SUM % 21 % 1.5 Levekår Tabellen under visse ulike levekårsindikatorer i kommunen. Andel skilte og separerte år Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden Andel uførepensjonister år Andel enslige innbyggere 80 år Andel innvandrerbefolkning og over Andel innvandrerbefolkning 0-16 år Dyrøy 10,5 % 1,1 % 17,8 % 88,1 % 4,1 % 3,1 % Troms 10,1 % 2,0 % 9,5 % 68,5 % 9,2 % 7,9 % Landet 11,0 % 1,7 % 8,8 % 65,8 % 14,9 % 14,6 % Midt-Troms 10,1 % 2,0 % 14,9 % 66,7 % 7,3 % 7,4 % Tabell 6: Levekårsstatistikk, 2013 Tabellen under viser utdanningsnivået i kommunen, som andel av innbyggerne år som har hhv. utdanning på grunnskole-, videregående skole- og universitets- og høyskolenivå. Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå (kort og lang) Dyrøy 37,0 45,3 17,7 Troms 31,2 39,8 29,0 Landet 27,9 41,7 30,4 Midt-Troms 34,5 43,8 21,7 Tabell 7: Utdanningsnivå i kommunen (prosentandel av innbyggere år) Folkehelseprofil: 13
14 1.6 Avstander og kommunikasjoner Nedenfor vises gjennomsnittlig reisetid til de respektive kommunesentrene i Troms i minutter. Reisetid til kommunesenteret Kommune (min.) Lødingen 6,5 Tjeldsund 21,2 Evenes 7,4 Tromsø 8,5 Harstad 7,6 Kvæfjord 9,3 Skånland 12,3 Ibestad 16,9 Gratangen 7,5 Lavangen 3,3 Bardu 5,8 Salangen 4,9 Målselv 14,0 Sørreisa 4,3 Dyrøy 5,2 Tranøy 17,3 Torsken 23,7 Berg 10,6 Lenvik 11,9 Balsfjord 15,1 Karlsøy 36,4 Lyngen 16,9 Omasvuotna Storfjord 12,6 Gáivuotna Kåfjord 17,5 Skjervøy 9,4 Nordreisa 9,0 Kvænangen 19,7 Troms 10,0 Landet uten Oslo 7,3 Tabell 8: Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Tabellen under viser reisetid i minutter mellom kommunesentrene i kommunene i regionen. 14
15 Kommune Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Tabell 9: Reisetid i minutter mellom kommunesentre i regionen (kilde: Visveg på vegvesen.no) 2 Kommuneøkonomi 2.1 Økonomisk status og utvikling Inntekter 2013 Brutto driftsinntekter 2013 er 133,8 mill. kr. Frie inntekter 2013 er 86,7 mill. kr. Dyrøy kommune har som de andre Troms-kommunene et høyere inntektsnivå pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunens frie inntekter (dvs. rammetilskudd, skatt på inntekt og formue og evt. inntekter fra naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) er 12 % høyere enn landsgjennomsnittet, selv når en ser bort fra de ekstra overføringene kommunene får som følge av at den har et relativt stort utgiftsbehov (som er 36,1 % høyere enn landsgjennomsnittet). Tabellen under viser prosentvis sammensetningen av kommunens brutto driftsinntekter i Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 Inntekter Dyrøy Landet uten Oslo Troms Midt-Troms Brukerbetalinger 5,5 % 3,9 % 4,2 % 5,2 % Andre salgs- og leieinntekter 10,2 % 10,4 % 10,4 % 11,2 % Overføringer med krav til motytelse 19,3 % 13,6 % 15,6 % 17,7 % Rammetilskudd 49,8 % 32,8 % 36,7 % 37,8 % Andre statlige overføringer 0,2 % 2,9 % 3,7 % 2,9 % Andre overføringer 0,0 % 0,5 % 0,3 % 0,2 % Skatt på inntekt og formue 15,0 % 32,7 % 26,2 % 22,0 % Eiendomsskatt 0,0 % 2,8 % 2,8 % 2,5 % Andre direkte og indirekte skatter 0,0 % 0,4 % 0,2 % 0,6 % SUM BRUTTO DRIFTSINNTEKTER 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tabell 10: Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 Figur 6 viser skatteinngangen for 2014, pr innbygger, i prosent av landsgjennomsnittet. 15
16 Figur 6: Skatteinntekter pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet, 2014 Dyrøy kommune har i 2014 en skatteinngang pr innbygger (før inntektsutjevning) som er 70,7 % av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen heves skatteinntektene til kommunen til 93,7 % av landsgjennomsnittet. Samlet har Troms-kommunene skatteinntekter før og etter inntektsutjevning på henholdsvis 85,3 % og 95,1 % av landsgjennomsnittet. Utgifter 2013 fordeling pr sektor Figur 7 viser prosentvis fordeling av netto driftsutgifter i kommunen i Figur 7: Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter, pr tjeneste, 2013 Økonomisk soliditet netto driftsresultat, lånegjeld, disposisjonsfond 16
17 I dette avsnittet vises utviklingen i netto driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter. For årene er det benyttet KOSTRA-tall for kommunen som konsern (dvs. inkl. kommunale foretak og IKS), mens evt. tall for er hentet fra kommunens budsjett og økonomiplan som kun har i seg «kommunekassen». Figuren nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat i kommunen. Figur 8: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Regjeringen mener at netto driftsresultat over tid bør ligge på rundt 1,75 % av brutto driftsinntekter for å ha en sunn og robust kommuneøkonomi. Måltallet ble nedjustert fra 3 % i 2014 som følge av at momskompensasjon fra investering ikke lenger kan føres i driftsregnskapet. Figur 9 viser utvikling i netto lånegjeld. Figur 9: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter
18 I KOSTRA er netto lånegjeld definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren inkluderer også selvfinansierende lån i VARsektoren (vann, avløp og renovasjon) og lånegjeld knyttet til rentekompensasjonsordninger. I kommunenes budsjett og økonomiplan er det satt opp bruk av lånemidler, og det skilles ikke mellom tidligere opptatt, men ubrukte lånemidler og nytt låneopptak. Dette gjør at netto lånegjeld for årene ikke tar hensyn til dette. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er ansett som et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Figur 10 viser disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter. Figur 10: Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Tabellen under viser pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter Dyrøy 117,8 % 124,6 % 132,9 % 140,9 % 148,4 % Landet uten Oslo 94,7 % 98,2 % 106,6 % 108,9 % 113,9 % Troms 98,7 % 103,0 % 112,0 % 116,6 % 122,2 % Midt-Troms 98,6 % 100,5 % 116,6 % 121,6 % 126,7 % Tabell 11: Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter Pensjonsforpliktelser er løfte om fremtidige pensjonsutbetalinger til ansatte, og kan sees som en del av kommunens langsiktige gjeld. 18
19 Neste tabell viser premieavvik i % av brutto driftsinntekter. Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter Dyrøy 117,8 % 124,6 % 132,9 % 140,9 % 148,4 % Landet uten Oslo 94,7 % 98,2 % 106,6 % 108,9 % 113,9 % Troms 98,7 % 103,0 % 112,0 % 116,6 % 122,2 % Midt-Troms 98,6 % 100,5 % 116,6 % 121,6 % 126,7 % Tabell 12: Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Dersom kommunene over tid har betalt en pensjonspremie som er høyere enn den beregnete pensjonskostnaden, vil de bygge opp et positivt premieavvik i balansen som skal dekkes inn/utgiftsføres i regnskapet. Flertallet av kommunene i Troms har valgt å gjøre dette over de neste 15/10/7 årene. Dyrøy kommune har valgt å gjøre dette over de neste 10 årene. Tabell 13 viser kommunenes garantiansvar pr. utgangen av Garantiansvar i % Kommune Garantiansvar pr Herav IKS av brutto driftsinntekter Tromsø ,7 % Harstad ,1 % Kvæfjord ,9 % Skånland ,9 % Ibestad ,8 % Gratangen - - 0,0 % Lavangen ,6 % Bardu ,3 % Salangen ,9 % Målselv ,4 % Sørreisa ,1 % Dyrøy ,2 % Tranøy ,6 % Torsken ,4 % Berg ,0 % Lenvik ,9 % Balsfjord ,9 % Karlsøy - - 0,0 % Lyngen ,3 % Storfjord ,9 % Gáivuotna Kåfjord ,5 % Skjervøy ,0 % Nordreisa ,4 % Kvænangen ,1 % Troms ,7 % Tabell 13: Garantiansvar pr
20 Driftsresultatet har i gjennomsnitt de siste fem årene ( ) vært på 4,1 %. Til tross for en stadig negativ befolkningsutvikling som har ført til svak inntektsutvikling har kommunne maktet å holde de økonomiske resultatene på et betryggende nivå de siste årene. Disposisjonsfondet var pr på 9,1 %, nest høyest i fylket, og godt over landsgjennomsnittet (6,2 %). Imidlertid er det i følge budsjett 2015 og økonomiplan budsjettert med negative netto driftsresultat for alle årene, og økonomiplanen er saldert ved bruk av fond. Dette viser at det ikke er tilstrekkelig balanse mellom inntekter og utgifter, og at kommunens økonomiske handlingsrom har blitt mindre. Det er også bekymringsfullt at kommunens lånegjeld fortsatte å øke i 2013, for tredje året på rad. Lånegjelden er på nivå med landsgjennomsnittet (76 %). I følge økonomiplan ser det ut til at lånegjelden vil øke betydelig i årene som kommer. Videre har kommunen blant de høyeste pensjonsforpliktelsene i fylket, og kun fire kommuner i Troms har høyere pensjonsforpliktelser. Kommunen har også et stort premieavvik som kommer til utgiftsføring i årene som kommer. Kun tre kommuner i Troms har høyere akkumulert premieavvik enn Dyrøy kommune. Høy lånegjeld skyldes at Dyrøy har de senere årene gjort en del større investeringer, eksempelvis renovering av Elvetun skole og pågående bygging av nytt vannverk. Det er synliggjort behov for renovering av omsorgssenteret og bygging av flere omsorgsboliger i kommunen. I henhold til kommuneplanens samfunnsdel skal det tilrettelegges for næringsareal, noe som vil kreve investeringer i infrastruktur og tilrettelegging. 20
21 2.2 Enhetskostnader innenfor tjenestene Brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage, 2013 Brutto driftsutgifter til grunnskolesek tor pr.elev, 2013 Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmot taker, i kroner, 2013 Brutto driftsutgifter per barn med undersøkelse/ti ltak, 2013 Tabell 14: Enhetskostnader pr. bruker/mottaker, kommuner i Troms, 2013 Brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester, 2013 Brutto driftsutgifte r pr kommunal plass i institusjon, Brutto driftsutgifte r pr. innbygger, kommuneh else Kommune Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Landet u/ Oslo Tromsø og omegn Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Enhetskostnader større eller lik gjennomsnittet i Troms Enhetskostnader mindre enn gjennomsnittet i Troms Produktivitet er et uttrykk for hvor effektivt kommunen produserer sine tjenester og blir vanligvis målt som kostnad pr «bruker» (enhetskostnader målt ved brutto driftsutgifter pr. bruker/mottaker, dvs. ikke fratrukket tilhørende inntekter). Det vises til nærmere omtale av kommunens tjenesteproduksjon under pkt. 3 Kommunens rolle som tjenesteyter. 21
22 2.3 Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter Tabell 15: Eiendomsskatt- satser og inntekter Dyrøy kommune som en av få kommuner i regionen og fylket har valgt å ikke innføre eiendomskatt. Som tabellen over viser er det kun Dyrøy og Sørreisa som ikke har tatt i bruk denne inntektsmuligheten. 22
23 Tabellene på de neste sidene viser variasjon i gebyr for ulike tjenester i kommunene i Troms samt Lødingen, Tjeldsund og Evenes. Foreldrebetaling barnehage, 2013 (Rapporteringsår + 1) Månedssats Kostpenger per måned 100 % fulltidsopphold Ukentlig oppholdstid 20 timer (kr/mnd) Ukentlig oppholdstid 10 timer (kr/mnd) 1851 Lødingen Lødingen Tjeldsund Tjeldsund Evenes Evenes Tromsø Tromsø Harstad Harstad Kvæfjord Kvæfjord Skånland Skånland Ibestad Ibestad Gratangen Gratangen Lavangen Lavangen Bardu Bardu Salangen Salangen Målselv Målselv Sørreisa Sørreisa Dyrøy Dyrøy Tranøy Tranøy Torsken Torsken Berg Berg Lenvik Lenvik Balsfjord Balsfjord Karlsøy Karlsøy Lyngen Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Foreldrebetaling SFO, Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Skjervøy Nordreisa Nordreisa Kvænangen Kvænangen Tabell 16: Satser for foreldrebetaling i barnehage og SFO Dyrøy kommune har satt prisene på SFO opphold inntil 20 timer/uke kr 1622,- Søskenmoderasjon gis med sammenheng mellom barnehage og skole 30% for barn nr 2, 50% for 3 eller flere barn. 23
24 Abonnementspris, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner per mnd Brukerbetaling pleie og omsorgstjenester (praktisk bistand) 2013 Abonnementspris, Abonnementspris, ved ved skattbar skattbar inntekt 4-5 G, inntekt over 5 G, i i kroner per mnd kroner per mnd Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner Abonnementspris, ved Abonnementspris, ved Timepris, ved Timepris, ved Timepris, ved Timepris, ved skattbar inntekt under skattbar inntekt 3-4 G, i skattbar inntekt skattbar inntekt 2 - skattbar inntekt 3 - skattbar inntekt 4-2 G, i kroner per mnd kroner per mnd under 2 G, i kroner 3 G, i kroner 4 G, i kroner 5 G, i kroner 1851 Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Tabell 17: Brukerbetaling pleie- og omsorgstjenester, 2013 Årsgebyr for avfallstjenesten Års- og engangsgebyr for vann- avløp og renovasjon, 2013 (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for Tilknytningsgebyr septiktømming Årsgebyr for feiing og tilsyn Stipulert årsgebyr avløp avløp - én sats Stipulert årsgebyr vann Tilknytningsgebyr vann - én sats 1851 Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Tabell 18: Års- og engangsgebyr for vann, avløp og renovasjon,
25 Tabell 19: Saksbehandlingsgebyrer 2013 Saksbehandlingsgebyrer 2013 Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Dyrøy kommune har ikke innført eiendomsskatt. De senere årene har vi hatt økning i kommunale avgifter og gebyrer, men vi ligger fortsatt rundt gjennomsnitt. 3 Kommunens rolle som tjenesteyter Regjeringens kriterier: Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet 25
26 3.1 Kommunens organisering Dyrøy kommune har formelt to beslutningsnivå som består av rådmannen og enhetsledere for «selvstendige enheter». Enhetene er tjenesteytende enheter som har fått delegert selvstendig ansvar og myndighet til å gi en best mulig tjeneste innenfor vedtatt budsjettramme. Enhetslederne for enhetene har i stor grad handlefrihet når det gjelder drift, personal og økonomi. Enhetslederne for enhetene rapporterer direkte til rådmannen. Det kreves stor grad av samarbeid og direkte dialog. For å bistå både rådmannen og enhetslederne er organisasjonen knyttet sammen med stab/støtteenheter (fellestjenester) som personal og økonomi Organisasjonskart Dyrøy kommune har 7 selvstendige enheter. Rådmannen er også enhetsleder for enhet helse, samt ansvarlig ovenfor interkommunale tjenester som bl.a. barnevern, legetjenester/legevakt og DMS. Kommunen hadde totalt 112 årsverk fordelt på 134 ansatte. Kommunen har en høy andel godt voksne arbeidstakere, noe som vil gi behov for nyrekruttering om noen år. Faste stillinger og aldersfordeling pr Antall ansatte Antall årsverk K M Sum K M Sum ,35 24,57 111,92 79,85 % 20,15 % 100 % 78,05 % 21,95 % 100 % 26
27 Under 30 år år år år Over 60 år Antall Årsverk Antall Årsverk Antall Årsverk Antall Årsverk Antall Årsverk 8 5, , , , ,20 5,97 % 5,09 % 15,67 % 12,65 % 28,36 % 29,94 % 34,33 % 36,91 % 16,42 % 15,37 % Sykefraværet (legemeldt fravær) i 2014 var 1. kvartal 9,5%, 2. kvartal 7,7%, 3. kvartal 8,1%, 4. kvartal 12,3%. Sykefraværet varierer fra enheter med tilnærmet 0 i sykefravær, til enheter med betydelig større fravær enn målsettingen. Sykefraværsstatistikken legges fram for AMU flere ganger hvert år. Ledere, tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte har i fellesskap ansvar for at sykefraværsrutiner inngår i det systematiske forebyggende HMS arbeidet, og at individuelle oppfølgingsplaner blir utarbeidet og fulgt opp. NAV-arbeidslivssenter IA og bedriftshelsetjenesten bistår enhetene i dette arbeidet Sykefravær Egenmelding 1,1 % 1,1 % 1,2 % 1,3 % 1,2% Sykemeldt 0-16 dager 0,8 % 0,8 % 0,7 % 1,0 % 0,8% Sykemeldt over 16 dager 7,6 % 6,4 % 7,3 % 8,4 % 9,3% Totalt sykefravær 9,5 % 8,3 % 9,2 % 10,7 % 11,3% 12,5% Utviklingen i sykefraværet er urovekkende høyt for hele kommunen. Det er likevel en positiv utvikling i 4. kvartal 2013 med en nedgang i sykefraværet til 8,5%. Størrelsen på sykefraværet varierer mye fra enhet til enhet. En god del av sykefraværet skyldes alvorlig sykdom blant ansatte Interkommunale samarbeid Dyrøy kommune har følgende interkommunale tjenster: Legetjeneste: Vertskommunesamarbeid med Sørreisa, der de er vertskommune. 4 fastleger og en turnuslege. To leger har kontordager i Dyrøy. Pr dags dato er kontoret i Dyrøy stengt på onsdager. Dette skal evalueres i sommer. Kontoret i Dyrøy har 2 helsesekretærer. Barnevernstjeneste: Vertskommunesamarbeid med Sørreisa, der de er vertskommune. 5,4 stillinger. Barneverntjenesten har 2 kontordager i uka i Dyrøy. PPT: Vertskommunesamarbeid med Salangen og Lavangen, der Salangen er vertskommune. Tjenesten har spesialpedagoger og logoped. Tjenesten samarbeider med Troms Fylkeskommune. 27
28 Frisklivssentral: Vertskommunesamarbeid med Sørreisa, Dyrøy er vertskommune. Tjenesten ble etablert i 2013, og har veileder i 30% stilling og instruktør i 10%. Tilbyr veiledning og oppfølging innen fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Sørreisa kommune har sagt opp avtalen, gjeldende fra Brannvern: Tjenestekjøpsavtale med Sørreisa kommune. Felles brannsjef. Eget brannkorps, som også har førstehjelpsopplæring gjennom prosjektet «Mens du venter på ambulansen» - first responder som utfører førstehjelp til ambulansen kommer dersom den er på utrykning annet sted. IT drift: Tjenestekjøpsavtale med Sørreisa kommune. Skogbruk: Tjenestekjøpsavtale der Sørreisa kommune kjøper tjenesten fra Dyrøy. Distriktsmedisinsk senter, se tjenestebeskrivelse under. Interkommunale helse/dms-tjenester Tjenestene besående av interkommunale helsetjenester i 4 til 6 samarbeidskommuner hvorav Lenvik som vertskommune. Tjenesteområdene er fordelt på følgende avdelinger Senjalegen samfunnsmedisin Legevaktsentral/interkommunal legevakt Kreftkoordinator (prosjekt) Interkommunal diabetes team Koordinator førstehjelpsordningen Intermediær sengepost Fokusområder: Interkommunale helsetjenester har de siste årene vært gjennom flere omorganiseringer for å kunne imøtekomme intensjon bak samhandlingsreformen «rett behandling, til rett sted og rett tid». Aktiviteten og oppgavene i helsetjenesten har økt betydelig de siste årene, sannsynligvis skyldes dette økende grad av flere yngre kroniske syke med sammensatte sykdommer og behov for kommunale helsetjenester. Samtidig er behandlingsdøgn på sykehus blitt færre og behovet for tettere oppføling av kommunale/interkommunal helse- og omsorgtjenester er økende. Det er totalt etablert 17 kommunale/ interkommunale og spesialisthelsetjenester på Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes. Samarbeidskommunene har i tett samarbeid med interkommunal samfunnsmedisinsk avdeling i 2014 utarbeidet en oversikt over kommunens antatte fremtidige helseutfordringer (Folkehelseoversikt) denne er med på å danne grunnlag for kommunens satsingsområder kommende år. En vellykket implementering av samhandlingsreformen de kommende år forutsetter at vi videreutvikler gode tverrfaglige samarbeidsarenaer i kommunen, regionene og opp mot spesialisthelsetjenesten. I tillegg må virksomheten satse på å videreutvikle forebyggende helsearbeid for utsatte grupper parallelt med økende behov for medisinsk behandling og tidlig rehabilitering. En fremtidig god helse- og omsorgstjeneste betinger at kommunene klarer å være konkurransedyktig i forhold til fagutvikling, fagnettverk, veiledning og arbeidsvilkår til nøkkelpersonell som ønsker bosetter seg og bli i regionen. 28
29 Kort beskrivelse av interkommunale tjenesters drift og utfordringer: Samfunnsmedisin Interkommunal samarbeid med alle 6 samarbeidskommunene i legevaktdistriktet. Avdelingen er samlokalisert på DMS med til sammen 170% legeressurser fordelt på 1 kommuneoverlege og 2 assisterende kommuneoverleger. Tjenesten og kompetansen er en viktig aktør for at kommunene skal lykkes med intensjonene i samhandlingsreformen. Følgende ansvar områder ligger under samfunnsmedisin: Smittevern Miljørettet helsevern Plan- og beredskapsarbeid innenfor helse, samt tilstøtende planer Medisinskfaglig rådgivning (herunder klagesaksbehandling, samarbeidsavtaler, direkte rådgivning til politikere, administrasjon og befolkning, deltagelse på prosjekter/arbeidsgrupper med mer som er av betydning for folkehelsearbeid) Medisinskfaglig ansvar for interkommunal legevakt Folkehelse og forebygging. Legevaktsentral/interkommunal legevakt Et akuttmedisinsk tilbud til de som bor og oppholder seg i 6 samarbeidskommuner, som på grunn av sin sykdom eller skade ikke kan vente på time hos sin fastlege. Felles legevakt nummer hele døgnet bemannes med sykepleiere. Interkommunal legevakt er samlokalisert med legevaktsentralen på DMS. Interkommunal legevaktberedskap etter kl på hverdager og hele helg/høytidsdager. Bemannes med sykepleier og lege. Kreftkoordinator: Siden 2013 har det i 6 samarbeidskommuner vært gitt prosjektstøtte til drift av 0,5 årsverk kreftkoordinator. Kreftforeningen dekker 75% av lønnsutgiftene. Videreføring av prosjektet blir vurdert årlig evaluering ved budsjettplanlegging. Kreftkoordinator skal kunne bistå pasienter, pårørende og personell ved behov. Lenvik kommune har 0,85 årsverk kreftsykepleie tilknyttet poliklinikk. Hovedsakelig blir resursen brukt til å gi cellegiftkurer. Det ble gitt 240 cellegift kurer over 100 av disse ble gitt til innbyggere fra nabokommuner. Tjenesten genererer inntekter i form av egenandel og trygderefusjoner. Det anbefales at tjenesten blir et interkommunalt samarbeid i fremtiden. Interkommunal diabetessykepleier: 0,5 årsverk diabetessykepleier. Behovet for veiledning og konsultasjon hos diabetessykepleier er økende og større enn 0,5 årsverk. Det vil i kommende år bli behov for å utvide stillingene som diabetes sykepleier for å ivareta en faglig forsvarlig ventetid på time ved diabetespoliklinikk. Intermediær avdeling, IMA Avdelingen ble åpnet i april 2013 med 5 senger for Ø-hjelp. Avdelingen har styrket kompetanse og behandler pasienter som ellers måtte ha dratt til sykehuset. Pasientene kan legges inn av fastlege eller fra legevakta. 29
30 «Før-senger» / Øyeblikkelig hjelp senger 3 senger Maks tilbud: inntil 2 døgn Skal da ha avklart tilstand og bestemme om pasient kan sendes hjem, overføres til videre behandling på intermediæravdeling (istedenfor sykehus) eller til sykehus. Pasient må oppfylle innleggelseskriterier. Akutt behandling (istedenfor) (2 senger) Daglig evaluering om iverksatt behandling gir forventet/ønska resultat. Pasienten skal i løpet av 5 dager enten skrives ut til hjemmet, til sykehjem/plo i egen kommune, eller overføres til sykehus (ved manglende effekt av behandling). Resultater og mål 2014 Pasient kontakt/avtaler/konsultasjoner og telefoner hentet fra intern it- statistikk gjennomsnittlig pr. mnd Finnsnes interkommunale legevakt Utrykning øyeblikkelig hjelp legevakt Diabetes sykepleier Antall Cellegift behandling ,5 19, ,5 Intermediær avdeling Avdelingen har hatt en stor økning i antall innleggelser fra 218 i 2013 til 421 i 2014 en økning på 203 innleggelser. Beleggsprosenten er fortsatt lav, men økende. Det er åpnet opp for at avdelingen kan ta utskrivningsklare pasienter fra sykehuset for å øke utnyttelsen av plasser. Kommunen har i liten grad benyttet denne muligheten. Fordeling innleggelser mellom kommunene Kommune Folketall % av folketall Antall Innleggelser 2013 Forbruk i % 2013 Antall innleggelser Forbruk i % Pr Berg 887 4, 6 % 13 6 % 27 6,3 % Torsken 892 4,7 % % 33 7,8 % Tranøy ,9 % 25 11,5 % 31 7,3 % Sørreisa ,6 % 20 9 % 42 9,9 % 30
31 Dyrøy ,2 % 14 6,5 % 33 7,8 % Lenvik % ,5 % ,4 % Annen 2 0,5 % % kommune % % % Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Gjennom jevnlige enhetsledermøter fremmes tverrsektorielt samarbeid. For øvrig samarbeides det om ulike saker. Spesielt kan nevnes tverrfaglig forum for barn og unge i Dyrøy består av helsesøster, skole, barnehage, folkehelsekoordinator/fysioterapeut, psykiatrisk sykepleier, ruskonsulent, PPT og barnevern. Forumet møtes hver 6. uke, og tar opp saker som berører barn og unges oppvekstvilkår. Enkeltsaker kan også drøftes. Forumet har ved flere anledninger gjennomført prosjekter med tilskudd fra Fylkesmannen og andre, et eksempel er samsnakk fra 2011 et foreldreveiledningsprosjekt for å styrke barnegruppene gjennom å styrke samhold i foreldregruppene. Tverrfaglig forum må sies å fungere svært godt. Felles kompetansehevingsplan er under utarbeidelse. 3.3 Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring Organisering av planoppgaver: Kommunen har organisert kommuneplanarbeidet med formannskapet er styringsgruppe og en egen sentral arbeidsgruppe med følgende medlemmer: rådmann, enhetsleder teknisk, avdelingsingeniør teknisk, fagleder landbruk og rådgiver plan/næring(prosjektansvarlig). I arbeid med revidering av kommuneplanen har vi engasjert ekstern prosessveileder FAVEO Status for kommunens overordnede planarbeid: Arbeidet med kommuneplanprosessen er godt i gang. Som en oppfølging av kommunens tidligere vedtatte planstrategi og planprogram, ble det høsten 14 utarbeidet forslag til kommuneplanens samfunnsdel som lå ute til høring tom Den ble senere vedtatt i kommunestyremøte I dette møtet ble også «Plansystem for Dyrøy kommune» vedtatt. Gjennom et positivt samarbeid mellom styringsgruppa, sentral arbeidsgruppe og ekstern konsulent ble resultatet godt. Bakgrunn for planarbeidet er at alle kommuner skal ha en samlet plan som omfatter en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver for kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har to hovedinnretninger: Kommunesamfunnet som helhet Kommunen som organisasjon 31
32 Kommunen skal ha en samlet arealplan for å sikre en planmessig og forsvarlig arealutnyttelse, der det åpnes for ny aktivitet. Samtidig skal arealene beskyttes mot uoverveide arealinngrep. En arealdel omfatter arealkart, bestemmelser og en planbeskrivelse med konsekvensutredning med ROS-analyse. I Dyrøy kommune som i de fleste andre små kommuner er det få ressurser som har ansvaret for planleggingsoppgavene. Dette gjør arbeidet sårbart og Dyrøy kommune må leie inn eksterne kapasiteter for å kjøre større planprosesser. Sektorene utarbeider selv faglige planer innenfor egen enhet, også på overordnet nivå. Landbruks- og reindriftsforvaltningen var involvert i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Alle enheter er involvert i utarbeidelsen av kommunens helhetlige ROS-analyse, og skal i denne sammenheng lage egne beredskapsplaner. Kommunen utarbeidet en Klima og energiplan i Planen inneholdt i liten grad konkrete tiltak som berører kommunens egen drift, men energiøkonomisering er et aktivt tema for kommunens bygningsdrift og tiltak er iverksatt i eksisterende og nye bygg. Kommunen har ikke overordnet plan for gjennomføring av universell utforming for eksisterende bygningsmasse. På grunn av at kommuneplanens arealdel er tilårskommet har det de senere årene vært mange dispensasjonssaker i arealspørsmål Folkehelse Dyrøy kommune har valgt ikke å utarbeide folkehelseplan, men heller ha folkehelse som tema i alle planer som lages. Det er utarbeidet folkehelseoversikt på bakgrunn av Folkehelseinstituttets folkehelseprofil og andre relevante undersøkelser og kilder, med bidrag fra organisasjonen. Kommunen har 50% folkehelsekoordinatorressurs. Kommunen har gjennom interkommunalt samarbeid felles kommuneoverlege som er lokalisert i Lenvik kommune. Denne innehar ansvaret for den samfunnsmedisinske delen. Arbeidet med folkehelse søkes gjennomført og ansvarliggjort i hele organisasjonen. Folkehelseoversikten er vedlagt Samfunnssikkerhet og beredskap Dyrøy kommune er i gang med helhetlig ROS analyse. Plan og naturutvalget og ledergruppa har hatt innledende orientering om saken. Det er planlagt at dette arbeidet skal være ferdigstilt Administrasjon og virksomhetsstyring: Dyrøy kommune har en liten organisasjon og vurderes til å ha en forholdsvis god kompetanse -, men begrenset kapasitet innen administrasjon og virksomhetsstyring. For resultatenhetenes eget arbeid på områdene budsjett, økonomiplan og økonomi-rapportering, er kompetansen og særlig kapasiteten lavere. Når dette arbeidet prioriteres, får det følger for andre oppgaver som f.eks. utviklingsarbeid. Den lave kapasiteten fører nok også at en del kvalitetssikring og oppfølging, samt implementering av nye lovpålagte oppgaver blir noe nedprioritert. Tabell 20 viser netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter. 32
33 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av 2013 totale netto driftsutg. Dyrøy 10,9 % Troms 8,7 % Landet uten Oslo 8,1 % Midt-Troms 10,0 % Tabell 20: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har utfordringer knyttet til kapasitet, ressurser og kompetanse når det gjelder planlegging. For å være best mulig rustet til å møte fremtidens planleggingsutfordringer, vil det være fordelaktig for kommunen å inngå i et plansamarbeid med omkringliggende kommuner. Kommuneplanen er fra 1994 og er dermed svært utdatert, og kommunen er i gang med revidering av kommuneplanen. Når revidert kommuneplan er på plass vil kommunen ha et bedre grunnlag for å ivareta de ulike sektorhensynene etter intensjonene i plan- og bygningsloven på en tilfredsstillende måte. Kommunen har ikke utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som er i tråd med kravene i sivilbeskyttelsesloven. Kommunen er i gang med å utarbeide en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, i tråd med krav i folkehelseloven. Det er ingen verneområder innenfor kommunegrensen. Kommunen noe engasjert i Brøstadelva og mulighetene for å få laksetrappene i vassdraget til å fungere bedre. Kommunen er lte direkte involvert i arbeidet med regional vannforvaltningsplan, men det er fordi fylkeskommunen ikke har etablert arenaer for slik involvering. 3.4 Barnehage Dyrøy kommune har 1 kommunal barnehage. Barnehage og skole har felles enhetsleder dette året. Dette er ei prøveording som nå er evaluert og bestemt avsluttet, slik at det blir egen enhetsleder for barnehagen. Denne skal også ivareta styrerfunksjon. Barnehagen har styrer/fagleder som har ansvaret for den daglige drifta. Barnehagen har 4 avdelinger med sine pedagogiske ledere. To av avdelingene har pedagogisk leder uten barnehagelærerutdanning. Enhetsleder pr i dag er også rektor på skolen. Skolen har inspektør /fagleder i 100 % lederstilling. Skolefritidsordninga er i skolens lokaler og har leder som har det daglige ansvaret. 33
34 Enhetsleder Styrer/fagleder barnehage Inspektør/fagleder skole Leder skolefritidsordning Dyrøy kommune har full barnehagedekning og barnehagen ligger sentralt i kommunen, noe som gir trygghet og nærhet både for barn og foreldre. I brukerundersøkelsen våren gir foreldre tilbakemelding på at de har tillit til personalet, foreldrene gir også tilbakemeldinger om at barna trives med barnehagens tilbud. Brukerundersøkelsen våren 2014 viser at foreldrene mener de har for liten medinnflytelse. For å styrke kommunikasjon og samarbeidet mellom barnehage og hjem tok barnehagen i bruk informasjonsverktøyet MyKid høsten Det gjennomføres nå brukerundersøkelse for å evaluere dette. Barnehagen har god kjennskap og oversikt over barnegruppa, og det er et tett samarbeid mellom barnehage og skole, med rutiner for overgangen mellom barnehage og skole. Dyrøy barnehage deltar også i det tverrfaglige samarbeidet. Barnehagen har to av fire avdelinger med pedagogisk leder uten barnehagelærerutdanning. Det har vært vanskelig å få søkere med utdanning og det har over tid vært høyt sykefravær, der det har vært utfordringer med å få inn vikarer. Enhetsleder ivaretar rollen som barnehagemyndighet og barnehageeier Prognosene for befolkningssammensetning i perioden fram til 2020 viser klar nedgang i barnetallet i aldersgruppen 0-5 år. I en utbygd sektor der alle barn har rett til barnehageplass, er det nødvendig at kommunen fremover har en robust og kompetent barnehagemyndighet, noe som kan være særlig utfordrende i en så liten kommune. For å sikre at kommunens ansvar for å påse regelverketterlevelse og kvalitativt gode barnehager ivaretas, bør samarbeid med fagmiljø i nærliggende kommuner prioriteres. Herunder er det særlig viktig med tidlig innsats for barn som har behov for det, se punkt Fra høsten 2015 reduseres kapasiteten med en avdeling. Etter vedtak i kommunestyret i sak 70/14. Det fører til at barn som søker etter hovedopptak eller ikke har krav på plass, ikke vil få det. 34
35 Barnehagen er med i et regionalt nettverk. I en kommune med en barnehage er det spesielt viktig å ha dette samarbeidet. Her søker en også samarbeid i forhold til tilsyn for å sikre regelverketterlevelse og kvalitet. Nettverket som består av deltakere fra Målselv, Bardu, Lavangen, Salangen og Dyrøy. Det er også fokus på kompetanseheving av hele personalet i barnehagen. Barnehagen har godt samarbeid med PPT og helsesøster i tverrfaglig arbeid. Gjennom nettverket arbeides det med tidlig innsats, og barnehagen har sammen med skolen gjennomført kursrekke om systematisk begrepsopplæring. Det er etablert ressursteam hvor enhetsleder, styrer, pedagogiske ledere og PPT deltar. Her drøftes barn, med særskilte behov og det tas opp saker hvor det er behov for PPT sin kompetanse. Tabellene under viser utvikling i antall barn i barnehagealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall barn 1-2 og 3-5 år år 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år Dyrøy Troms Landet Midt-Troms Tabell 21: Absolutt utvikling i antall barn i barnehagealder Prosentvis endring år 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år Dyrøy -24,1 % -34,6 % -30,9 % -31,8 % -29,4 % -30,4 % Troms -12,6 % 4,8 % -2,5 % 9,3 % 0,1 % 3,6 % Landet 10,7 % 23,8 % 18,3 % 12,7 % 9,3 % 10,6 % Midt-Troms -22,2 % -9,9 % -15,0 % 5,4 % -2,1 % 0,8 % Tabell 22: Prosentvis utvikling i antall barn i barnehagealder Tabell 23 viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer innenfor barnehagesektoren. Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Utdypende tjenesteindikatorer Netto driftsutgifter i barnehagesektoren i % av kommunens totale netto Andel barn 1-5 år Andel barn 1-2 år Brutto driftsutgifter pr barn i kommunal Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel ansatte med annen pedagogisk Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehage- Andel ansatt som er 2013 driftsutgifter med barnehage-plass med barnehageplass barnehage (kr) utdanning lærerutdanning menn Dyrøy 7,0 % 91,1 % 77,3 % ,2 % 0,0 % 60,0 % 0,0 % Troms 13,8 % 94,2 % 86,6 % ,4 % 4,4 % 86,3 % 10,0 % Landet uten Oslo 14,4 % 90,8 % 80,8 % ,1 % 3,4 % 88,4 % 7,6 % Midt-Troms 12,0 % 92,9 % 80,7 % ,0 % 3,4 % 80,6 % 4,9 % Tabell 23: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer - barnehage 35
36 3.5 Grunnskole Organisering Barnehage og skole har som nevnt felles enhetsleder dette året. Dyrøy kommune har 1 kommunale grunnskole, med 119 elever (2014/2015) Avtalte lærerårsverk i grunnskolen utgjør 15,9. Enhetsleder Styrer/fagleder barnehage Inspektør/fagleder skole Leder skolefritidsordning Styrker og svakheter Elvetun skole er lokalisert sentralt i kommunen, og som gir trygghet og nærhet for elever og foreldre. Skolebygningen ble renovert i Skolen har et godt kvalifisert og stabilt personale, med god oversikt over ressursene og behovene. Skolen er videre godt utstyrt med IKT-utstyr hvor alle elevene på ungdomstrinnet har sin egen pc. Elvetun har også nye læreverk i alle fag. Det er et godt uteområde rundt skolen, der elevene i 1.-3 klassetrinn har en uteskoledag i uka. Det avholdes kultursamlinger hvor elevene får gode opplevelser med å vise de andre elevene hva de jobber med. Skolen har tett samarbeid med barnehagen med rutiner for overgang mellom barnehagen og skole. Det er også nærhet til samarbeidspartnere som helsesøster, PPT, BUP og barnevernet. Det er forholdsvis liten andel av spesialundervisning. Elevene går direkte fra grunnskolen til videregående skole. Utfordringene innenfor sektoren er at det er et nokså lite faglig miljø, det er også små årskull som gir lite sosialt miljø for elevene. Det er også få valgmuligheter i språklig fordypning og valgfag. Det er også en høy andel av lærere over 50 år som gir et generasjonskifte innen få år. I likhet med barnehagesektoren i Dyrøy ivaretar enhetslederen den skolefaglige kompetansen i kommuneorganisasjonen. 36
37 3.5.3 Skoletjenester i fremtiden Kommunen har hittil hatt god søkning til ledige stillinger ved skolen, og har lærer med pedagogisk kompetanse i både faste stillinger og vikariater. Utfordringa er å ha en bred nok kompetanse i forhold nye kompetansekrav. Grunnskolen er med i et regionalt nettverk bestående av Målselv, Bardu, Salangen, Lavangen og Dyrøy som er en viktig samarbeidspart og pådriver i skole- og kompetanseutviklinga. Det å ha et nettverk for å følge opp nasjonale satsinger er viktig for en kommune med bare en skole og uten skolefaglig kompetanse i rådmanns stab utenom enhetsleder/rektor. Tabellene under viser utvikling i antall barn i grunnskolealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall barn 6-12 og år år år 6-15 år 6-12 år år 6-15 år 6-12 år år 6-15 år Dyrøy Troms Landet Midt-Troms Tabell 24: Absolutt utvikling i antall barn i grunnskolealder Prosentvis endring år år 6-15 år 6-12 år år 6-15 år Dyrøy -35,3 % -30,6 % -33,7 % -19,5 % -30,2 % -23,3 % Troms 3,9 % -0,7 % 2,4 % 8,4 % 3,0 % 6,7 % Landet 17,9 % 10,6 % 15,5 % 17,0 % 15,2 % 16,4 % Midt-Troms -6,3 % -14,1 % -9,0 % 4,7 % 0,1 % 3,2 % Tabell 25: Prosentvis utvikling i antall barn i grunnskolealder Tabell 26 viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer innenfor barnehagesektoren. Tabell 27 viser statistikk om personell i grunnskolen. 37
38 Prioritering Dekningsgrader Produktivitet Utdypende tjenesteindikatorer Andel elever med Netto driftsutgifter i grunnskolesektoren i % Andel elever i Andel timer spesialundervisning Andel elever i Brutto driftsutgifter til Gjennom-snittlig direkte overgang fra grunnskole til Gj.snitttlige av kommunens totale grunnskolen som får av antall grunnskolen som får grunnskolesektor pr gruppestørrelse videregående grunnskole- netto driftsutgifter spesial-undervisning lærertimer totalt tilbud om skoleskyss.elev årstrinn opplæring poeng Dyrøy 17,7 % 5,6 % 10,7 % 132,3 % ,7 100,0 % 38,1 Troms 23,9 % 9,0 % 20,9 % 32,2 % ,1 97,7 % 40,2 Landet uten Oslo 24,2 % 8,4 % 17,8 % 23,5 % ,5 98,0 % 40,0 Midt-Troms 24,1 % 8,3 % 19,0 % 46,5 % ,5 98,7 % - Tabell 26: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer grunnskole Andel lærere som er 50 år og eldre Andel lærere med universitets- /høgskoleutd anning og pedagogisk utdanning Tabell 27: Statistikk om personell i grunnskolen Personell Andel lærere med universitets- /høgskoleutd anning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Dyrøy 44,4 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % Troms 34,2 % 88,9 % 5,2 % 6,0 % Landet uten Oslo 33,3 % 87,1 % 6,3 % 6,6 % Midt-Troms 32,6 % 84,3 % 5,3 % 10,3 % Resultater fra elevundersøkelsen : 7. trinn: Elevdemokra ti og medvirkning Felles regler Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere Støtte fra Støtte Faglig Vurdering for Læringskultur Mobbing på Trivsel lærerne hjemmefra utfordring læring Mestring Motivasjon skolen Dyrøy 3,7 3,9 4,3 3,3 3,6 3,4 4,1 3,5 3,8 4 2,4 41,7 Troms 4,3 4,2 4,3 3,9 3,8 3,6 4 3,9 3,6 4,2 1,3 6,6 Landet 4,4 4,3 4,3 3,9 3,8 3,8 4 3,9 3,7 4,3 1,3 5,4 Tabell 28: Resultater fra elevundersøkelsen , 7. trinn 10. trinn: Tabell 29: Resultater fra elevundersøkelsen , 10. trinn Elevdemokra ti og medvirkning Felles regler Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden Støtte fra Støtte Faglig Vurdering for Læringskultur Mobbing på Utdanning og Trivsel lærerne hjemmefra utfordring læring Mestring Motivasjon skolen yrkesveiledning Dyrøy 3,8 4 3,6 4 3,3 2,8 3,6 3 3,4 3,1 1,2 0 3,8 Troms 4,1 3,8 3,8 4,1 3,2 3,4 3,9 3,5 3,2 3,8 1,3 5,4 3,7 Landet 4,2 3,9 3,9 4,1 3,2 3,4 3,9 3,5 3,2 3,8 1,3 5 3,7 38
39 Skalaforklaring: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent). Mer om elevundersøkelsen: &skoletype=0&skoletypemenuid=0 Fylkesmannens vurdering av tjenesten. Kommunen har en offentlig skole med 119 elever. Kommunen vil kunne få utfordringer med de økte kompetansekravene som stilles for å kunne undervise på mellom- og ungdomstrinnet. I fremtiden kan det også bli en utfordring å rekruttere nye lærere til mindre kommuner. På skoleområdet er det en rekke oppgaver innen forvaltning og utvikling som skal ivaretas av kommuneadministrasjonen. Dette krever stor bredde i den skoleadministrative kompetansen, og kan være en utfordring for mindre kommuner. 3.6 Barnevern Dyrøy kommune har en interkommunal barneverntjeneste i samarbeid med Sørreisa, hvor Sørreisa er vertskommune for samarbeidet. Barneverntjenesten har totalt 5,4 stillinger. Utfordringene for den interkommunale tjenesten er å ivareta samarbeid og samhandling med aktuelle samarbeidspartnere (skole/barnehage/ppt/helsestasjon) i samarbeidskommunene, samt for politikere og administrasjonen i Dyrøy kommune å holde seg oppdatert på situasjonen i den interkommunale barneverntjenesten. Kommunen har en dobbelt så høy andel barnevernstiltak som Troms for øvrig. Tabell 30 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet i barnevernstjenesten. Prioritering Netto driftsutgifter i barnevernstjenesten i % av kommunens Dekningsgrad Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Stillinger med fagutdanning per 1000 barn Andel barn med tiltak per med Tabell 30: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, barnevernstjenesten Produktivitet Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder System for Brutto driftsutgifter brukerunder per barn med søkelser undersøkelse/tiltak totale netto utarbeidet 2013 driftsutgifter 0-17 år plan Dyrøy 2,1 % 3,7 % 12,0 % 25,0 26,7 % 42,9 % Nei Troms 3,5 % 4,9 % 6,0 % 5,3 71,8 % 28,8 % Landet uten Oslo 3,2 % 4,4 % 4,8 % 3,9 78,3 % 27,3 % Midt-Troms 2,8 % 5,3 % 6,7 % 5,7 72,4 % 44,6 % Fylkesmannens vurdering av tjenesten 39
40 Dyrøy kommune har en interkommunal barneverntjeneste i samarbeid med Sørreisa, hvor Sørreisa er vertskommune for samarbeidet. Barneverntjenesten har totalt 5,4 stillinger. Fylkesmannen vurderer imidlertid at tjenesten er en lite robust og dermed sårbar tjeneste. Generelt sett vet vi at små tjenester har utfordringer med å rekruttere og opprettholde tilstrekkelig fagkompetanse, og dette vil være en utfordring også for tjenestilbudet i Dyrøy kommune. Utfordringene for den interkommunale tjenesten er å ivareta samarbeid og samhandling med aktuelle samarbeidspartnere (skole/barnehage/ppt/helsestasjon) i samarbeidskommunene, samt for politikere og administrasjonen i Dyrøy kommune å holde seg oppdatert på situasjonen i den interkommunale barneverntjenesten. 3.7 Sosiale tjenester i Nav Dyrøy kommune eier NAV kontoret i et partnerskap sammen med staten. NAV Dyrøy ledes i dag av NAV-leder som er kommunalt ansatt. NAV-leder må forholde seg til to styringslinjer, den statlige v/fylkesdirektøren og den kommunale v/rådmannen. NAV Dyrøy har ansvar for alle tjenester og oppgaver som Arbeids- og velferdsetaten har besluttet at skal ligge i den enkelte kommune. Statlige forvaltningsoppgaver er skilt ut. Kontoret har ansvar for kommunens tjenester og oppgaver etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Lov nr. 131) Dyrøy kommune har i tillegg valgt å legge følgende oppgaver til NAV- kontoret: - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Kap 10 Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige. - Bostøtte, Boligtilskudd, Startlån, Byggetilskudd, Parkeringskort for funksjonshemmede. - Gjeldsrådgivning Rådmannen i Dyrøy kommune og fylkesdirektør NAV Troms etablerer samarbeidsmøte. NAV- leder saksforbereder og ivaretar sekretariatsfunksjoner for samarbeidsmøtet. Det avholdes to ordinære møter pr år. I tillegg til å arbeide for hovedmålene i den nye arbeids- og velferdsforvaltningen vil samarbeidsmøtets funksjoner bl.a. være: Godkjenne felles plan for virksomheten / årlig driftsavtale Foreta strategiske vurderinger mht videreutvikling av kontoret Godkjenne felles mål Avklare prioriteringer og driftsbudsjett Avklare spesielle lokale utfordringer og satsingsområder Avklare forventninger til og sette opp resultatmål og rapporteringsrutiner for NAV-leder Følge opp kontorets utvikling av resultater Følge kontorets utvikling med fokus på et godt arbeidsmiljø Fungere som første arena for konfliktløsning ved eventuell interessekonflikter eller tvister innenfor det samarbeidsmøtet har behandlet. Foreta årlig evaluering av driften og vurdere behov for revisjon av driftsavtalen. 40
41 NAV kontorene i Troms er organisert i 4 tjenesteområder og NAV Dyrøy er i TO Midt som består av NAV kontorene i Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Målselv, Bardu, Salangen, Lavangen og Gratangen. NAV kontorene følges månedlig opp via målekortet som viser kom kontorene leverer de tjenestene som arbeids og velferdsdirektoratet prioriterer. Ut fra de resultatene som framkommer der, leverer NAV Dyrøy gode tjenester. NAV kontorene gjennomfører årlige brukerundersøkelser og NAV Dyrøy får svært gode tilbakemeldinger fra brukerne. Ut fra dette kan en konkludere med at kontoret ikke har spesielle svakheter. Kontoret er likevel sårbart med tanke på at det bare er 3 stillinger på kontoret (pr. d.d. er en stilling vakant) noe som krever stabilitet og en faglig brei generalistkompetanse hos medarbeiderne. I et lite samfunn som Dyrøy, der de ansatte på kontoret har god kunnskap både om arbeidsmarkedet i kommunen og brukerne, kompenseres noe av denne utfordringen. Med de oppgaver som ligger i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen i dag, vil det ikke være problematisk å levere gode sosiale tjenester til befolkningen i Dyrøy i framtida. Dette avhenger selvsagt av hvilke tjenester staten til enhver tid legger til kommunene. Tabell 31 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor sosiale tjenester i Nav. Prioritering Netto driftsutgifter i sosialtjenesten i % av kommunens totale netto driftsutgifter Dekningsgrad Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Årsverk i sosialtjenesten pr 1000 innbygger Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Tabell 31: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, sosiale tjenester i Nav Utdypende tjenesteindikatorer Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned Dyrøy 1,7 % 3,9 % 1, ,6 % Troms 2,8 % 3,6 % 1, ,7 % Midt-Troms 1,9 % 2,8 % 0, ,4 % Landet uten Oslo 3,6 % 3,8 % 0, ,9 % Fylkesmannens vurdering av tjenesten Under Fylkesmannens tilsyn i 2014 med kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram, ble det ikke avdekket avvik. Fylkesmannen ble imidlertid kjent med at det på det tidspunktet var en halv stilling vakant innenfor sosialtjenesten. Videre er vi kjent med at en kommunal ansatt i Nav Dyrøy ved årsskiftet har gått av med pensjon. Dersom disse stillingene ikke besettes, er Fylkesmannen bekymret for hvor vidt Nav Dyrøy har tilstrekkelig kapasitet til å følge opp mottakere av sosiale tjenester slik at målet om selvforsørgelse nås for den enkelte tjenestemottaker. Dyrøy har i 2014 ikke hatt deltakere i kvalifiseringsprogram. Det er ut fra vårt kjennskap til kommunen likevel ikke grunn til å tro at det ikke informeres om tjenesten til målgruppen. Tett og individuell oppfølging i kvalifiseringsprogram er et svært viktig virkemiddel i arbeidet med å forebygge at innbyggere som står lengst unna arbeidslivet blir varig avhengig av økonomisk sosialhjelp. Fylkesmannen har ikke mottatt klagesaker fra Nav Dyrøy de to siste årene. 41
42 3.8 Pleie og omsorg og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten Pleie- og omsorgstjenestenes organisering Pleie og omsorg i Dyrøy ledes i dag av enhetsleder for pleie, rehabilitering og omsorg. Under Denne er det to fagledere; en for hjemmetjenester og en for institusjon. Sammen utgjør de tre Ledergruppa for PRO-tjenester. Denne gruppa, også kalt omsorgsgruppa, har sammen rolle som tildelingskontor (tildeling av tjenester), samt ansvar for funksjoner som TT-kort, Støttekontakt ordning, omsorgslønn. Enhetsleder PLO Omsorgsteam (Enhetsleder og 2 Fagledere) Fagleder institusjon Fagleder hjemmetjeneste Diverse oppgaver: Støttekontaktordning TT-ordning, BPA, omsorgslønn Institusjon Korttid, langtid, Rehab og avlastning Kjøkken og vaskeri Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Praktisk bistand Bo- og habilitering Sykehjemsavdelingene på Dyrøy omsorgssenter består av tre avdelinger med totalt 25 plasser. Sykehjemmet har en skjermet avdeling med 8 plasser, en somatisk avdeling med 8 plasser + et gjesterom/korttidsplass. I tillegg en avdeling som har et tett samarbeid med hjemmesykepleien da avdelingen består av 8 sykehjems rom pluss hjemmetjenesten sine 5 hybler. Det ligger også tre leiligheter i Omsorgssenteret. Her bor det fire ressurskrevende pasienter, og det er en egen 42
43 personalgruppe som følger opp disse. Pasientene blir regnet som hjemmeboende. Vask av tøy foretas ekstern av Astafjord Vekst AS. Renhold av bygget gjøres av renholdspersonale fra teknisk enhet. Middag leveres av Dyrøymat og blir varmet opp på sykehjemmets kjøkken. Dyrøy kommune har pr. d.d. ikke en godt nok dimensjonert omsorgstrapp. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. Vi har et utilstrekkelig tilbud i form av forebyggende tiltak til innbyggere som ikke har behov for omsorgstjenester. Eksempel på slike tiltak: Dagsenter, eldresenter for befolkningen i kommunen. Trygghetsalarmer og hjelpemidler i hjemmet kobles inn senere i omsorgstrappen enn det burde. Forebygging og hverdagsrehabilitering får mindre fokus enn ønskelig på grunn av knappe ressurser i hjemmetjenesten. Dette kan medføre et økende pleiebehov og bruk av tjenester lenger opp i «trappen». Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Vi ser et økende behov for avlastnings -og korttidsplasser. Dette kan være et resultat av liten innsats tidlig i omsorgstrappen. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne. Kommunen har behov for å utvikle stabile og kompetente fagmiljø innen rus og psykiatri Dyrøy Kommune har en avtale om 5 Ø-hjelpssenger. Dette er et samarbeid med kommunene Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Dyrøy og Lenvik som er vertskommune. Vi har ikke hatt utgifter på utskrivningsklare pasienter. Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har hatt nedgang i folketallet, og har utfordringer som følge av en aldrende befolkning, et sykdomsbilde i endring og et økende behov for mer differensierte helse- og omsorgstjenester. En annen utfordring er at andelen yrkesaktive reduseres, samtidig som behovet for personell i sektoren øker. Kommunen høster fordeler av interkommunalt samarbeid i regionen, der ansatte har mulighet til kompetanseheving og nettverksbygging gjennom LØKTA. Det er likevel grunn til å tro at kommunen på sikt vil være sårbar når det gjelder rekruttering av ansatte som skal ta hånd om brukerrettede tjenester. Dyrøy kommune har gode og utbygde pleie- og omsorgstjenester, som har kompetent arbeidskraft og en oversiktlig saksbehandling og utførelse av tjenester. Det er full sykepleierdekning i kommunen, og det har vært liten turnover de siste årene. Kommunen har en god sykehjemsdekning, og det er ingen utskrivningsklare pasienter på sykehus. Sykehjemmet har også god avlastnings- og kortidsoppholdskapasitet. Det er videre et godt samarbeid mellom institusjon og hjemmesykepleien, der det fins dagtilbud for hjemmeboende demente og egen demenskontakt i kommunen. Det er flere interkommunale samarbeid bla i forhold til palliativ behandling, diabetes, kols Innenfor pleie og omsorgstjenestene er det god samhandling både tverrfaglig og tverretatlig 43
44 Dyrøy kommune har 100 % stilling som kommunal fysioterapeut, og denne funksjonen har ansvar for folkehelsekoordinatoroppgaver. I tillegg en privatpraktiserende fysioterapeut med 100 % driftstilskudd. Dyrøy kommune har ikke et godt nok definert omsorgstrapp, spesielt på den forebyggende siden. Underdimensjonert hjemmetjeneste, resulterer i mindre forebyggende tiltak, som gir økt behov for tjenester lengre opp i omsorgstrappen. Få personer skal dekke mange ansvarsområder/ulike fagfelt, og det er pr i dag ikke etablert en koordinerende enhet som det er et stort behov for. Tjenestene er sårbar med at det er for få vikarer i omløp, dette vises spesielt i hjemmetjenesten som blir sårbar i forhold til stabilitet og kontinuitet i tjenesten vi skal levere. Det er også en utfordring med manglende kompetanse/fagutdannet personale som kan brukes som vikar ved sykefravær. Dette kan føre til en økende belastning på de som er i jobb. Det er mange godt voksne ansatte innenfor sektoren, og rekruttering vil være viktig fremover for å kunne tilby en tilfredsstillende tjeneste samtidig som befolkningen i Dyrøy blir eldre, og får mer sammensatte lidelser. Selv om Dyrøy kommune er en liten og kompakt kommune, er det store avstander i distriktet som gir utfordringer mellom tjenesteyter og pasient Utvikling i ressurskrevende tjenester: Det er 11 personer med psykisk utviklingshemming i Dyrøy og det er pr i dag 8 ressurskrevende brukere. Det er flere «nye» unge brukere i systemet som vil trenge flere tjenester etter hvert. Tilskuddet fra helsedirektoratet for 2014 var 3 298, mens egenandelen var Vi ser et økende behov for ressurskrevende tjenester, individuelle planer, BPA, støttekontakt og omsorgslønn. De sist 3 årene har vi sett at de pasienter som skrives ut av sykehus er langt dårligere enn tidligere og har flere sammensatte behov for tjenester enn før. Hjemmetjenesten trenger personale med høy kompetanse. Tilrettelegging fra arbeidsgiver for kompetansebygging. (hospitering, kurs, utdanning etc) Slik som utviklingen har vært, vil det i fremtiden kreves økende grunnbemanning for å kunne serve bygdas befolkning. Det er og viktig å komme tidligere inn i omsorgstrappen - med forebygging, hjelpemidler, omsorgslønn etc. Et system som fanger opp brukere i en tidligere fase enn som det er nå. Tabellene under viser utvikling i antall innbyggere år, år og 90 år og over fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall innbyggere år, år og 90 år og eldre år år 90 år og eldre 67 år og over år år 90 år og eldre 67 år og over år år 90 år og eldre 67 år og over Dyrøy Troms Landet Midt-Troms
45 Tabell 32: Absolutt utvikling i antall innbyggere år, år og 90 år og over Prosentvis endring år år 90 år og eldre 67 år og over år år 90 år og eldre 67 år og over Dyrøy -28,8 % -23,3 % 0,0 % -26,1 % 8,7 % 68,1 % 73,3 % 28,4 % Troms 18,4 % 41,2 % 118,3 % 26,2 % 56,5 % 113,2 % 156,0 % 75,3 % Landet 6,4 % 29,8 % 124,3 % 15,4 % 68,8 % 103,0 % 120,7 % 80,7 % Midt-Troms 3,4 % 34,7 % 105,5 % 13,2 % 47,4 % 84,4 % 122,8 % 61,0 % Tabell 33: Prosentvis utvikling i antall innbyggere år, år og 90 år og over Hjemmetjenesten Prioritering Netto driftsutgifter til hjemmetjenesten i % av kommunens av totale netto 2013 driftsutgifter Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Dekningsgrad Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Produktivitet Brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester Utdypende tjenesteindikatorer Andel hjemmeboere med høy timeinnsats Tabell 34 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor hjemmetjenesten. Dekningsgrad bolig til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning Dyrøy 15,9 % ,1 % 30,8 % Troms 15,8 % ,0 % 58,6 % Landet uten Oslo 15,3 % ,6 % 48,8 % Midt-Troms 16,0 % ,0 % 61,4 % Prioritering Netto driftsutgifter til hjemmetjenesten i % av kommunens av totale netto 2013 driftsutgifter Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Dekningsgrad Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Produktivitet Brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester Utdypende tjenesteindikatorer Andel hjemmeboere med høy timeinnsats Tabell 34: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, hjemmetjenesten Dekningsgrad bolig til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning Dyrøy 15,9 % ,1 % 30,8 % Troms 15,8 % ,0 % 58,6 % Landet uten Oslo 15,3 % ,6 % 48,8 % Midt-Troms 16,0 % ,0 % 61,4 % Institusjon Tabell 35 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor institusjonstjenesten. 45
46 Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Utdypende tjenesteindikatorer Netto driftsutgifter til Plasser i institusjonstjenest institusjon i Plasser i en i % av prosent av institusjon i Andel plasser i kommunens av mottakere av pleie- prosent av Andel beboere 80 Brutto skjermet enhet for Legetimer pr. uke Fysioterapitimer totale netto 2013 driftsutgifter og omsorgstjenester innbyggere 80 år over år og over i institusjoner driftsutgifter pr kommunal plass personer med demens pr. beboer i sykehjem pr. uke pr. beboer i sykehjem Dyrøy 20,7 % 21,6 % 29,8 % 73,1 % ,0 % 0,27 0,42 Troms 14,9 % 18,4 % 22,5 % 74,3 % ,8 % 0,45 0,32 Landet uten Oslo 13,8 % 18,0 % 18,5 % 71,2 % ,8 % 0,47 0,37 Midt-Troms 18,3 % 21,8 % 24,7 % 73,4 % ,5 % 0,41 0,17 Tabell 35: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, institusjon Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har søkt om tilskudd for å etablere øyeblikkelig hjelp døgnplasser (KAD-plasser) sammen med Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Sørreisa, 5 senger totalt. De har hatt utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter fra UNN HF, men dette er tatt tak i og i 2014 hadde de ingen fakturerte liggedøgn fra UNN HF. Kommunen har hatt nedgang i folketallet, og har utfordringer som følge av en aldrende befolkning, et sykdomsbilde i endring og et økende behov for mer differensierte helse- og omsorgstjenester. En annen utfordring er at andelen yrkesaktive reduseres, samtidig som behovet for personell i sektoren øker. Kommunen høster fordeler av interkommunalt samarbeid i regionen, der ansatte har mulighet til kompetanseheving og nettverksbygging gjennom LØKTA. Det er likevel grunn til å tro at kommunen på sikt vil være sårbar når det gjelder rekruttering av ansatte som skal ta hånd om brukerrettede tjenester Kommunehelse Tabell 36 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor kommunehelsetjenesten. Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Netto driftsutgifter til Legeårsverk pr kommunehelsetjenesten i % innbyggere, Fysioterapiårsverk per 10 av kommunens av totale 2013 netto driftsutgifter kommunehelsetjenesten 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Gjennomsnittlig listelengde, fastlegeregisteret Brutto driftsutgifter pr. innbygger, kommunehelse Dyrøy 4,9 % 17,1 9, Troms 4,6 % 12,5 9, Landet uten Oslo 4,3 % 10,2 8, Midt-Troms 5,7 % 15,4 9, Tabell 36: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, kommunehelsetjenesten Fastlege- og legevaktordning Dyrøy har etablert felles legetjeneste med Sørreisa. Kommunene har til sammen 4 fastlegestillinger og en turnuslege. Legetjenesten i Dyrøy er godt organisert ut fra framtidens utfordringer. Sørreisa og Dyrøy har etablert interkommunalt samarbeid i samfunnsmedisin med Senjalegen, dvs. legetjenesten i Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy. 3 leger deler det samfunnsmedisinske ansvaret for 6 kommuner med omkring innbyggere. 46
47 Sørreisa og Dyrøy har interkommunalt samarbeid om legevakt med Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy kl på hverdager og kl lør, søn- og helligdager. Dette er et akuttmedisinsk tilbud til de som bor og oppholder seg i 6 samarbeidskommuner, som på grunn av sin sykdom eller skade ikke kan vente på time hos sin fastlege. Felles legevakt nummer hele døgnet bemannes med sykepleiere. Interkommunal legevakt er samlokalisert med legevaktsentralen på DMS. Interkommunal legevaktberedskap etter kl på hverdager og hele helg/høytidsdager. Bemannes med sykepleier og lege. Hverdager fram til kl organiseres/koordineres akuttmedisinsk legeberedskap i hver kommune. Etter kl har regionen største delen av legevaktdøgnet hatt tilgang på 1 lege. Fra 2014 er legeberedskapen forsterket deler av legevaktdøgnet med lege i bakvakt. Fra 2015 er det tilført eksterne prosjektmidler for drift av bakvaktlege helelegevakt døgnet. Dette sikrer at distriktet har legekompetanse tilgjengelig selv om vaktlegen må dra ut ved ulykker og alvorlig sykdom. Kompetanse og beredskapkrav til akuttmedisin utenfor sykehus har stor fokus og vil sannsynligvis være førende i ny forskrift som foreligger i mars/april Avdelingen har 0,2 årsverk rettet mot førstehjelpordningen. Koordinator funksjonen har ansvar for medisinsk opplæring, oppdatering og veiledning av 16 brannkorps med geografisk tilhørighet i 6 samarbeidskommuner. Ansvar for utrykning og personell/brannmenn ligger under brannetaten i hver kommune. Dyrøys brannkorps er med i ordningen som First responders Forebygging: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Helsestasjonen har 100% helsesøster med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Lege er tilgjengelig 3 timer pr uke. Fysioterapeut er tilknyttet helsestasjonen som fast tilbud på 4månederskonsultasjoner, ellers ved behov/henvisning. Skolehelsetjenesten har helsesøster èn dag i uka. Fysioterapeut er tilgjengelig ved behov. Helsesøster tilbyr samtaler individuelt eller i grupper, og har undervisning i klasser Psykisk helsearbeid og rusarbeid Dyrøy kommune har pr i dag 1,6 årsverk knyttet til psykiatri og rusarbeid i kommunen. Av disse årsverkene er 0,8 årsverk knyttet til rus og boligsosialt arbeid i kommunen. Det har ikke vært gjennomført en grundig kartlegging av behovet i Dyrøy siden 1998, psykiatriplanen for Dyrøy ble sist rullert i Det anslås videre til å være et stort behov innenfor tjenesteområdet i Dyrøy som pr i dag ikke blir fullgodt dekt opp. Tabell 37 viser tall for prioritering, dekningsgrad, produktivitet innenfor psykisk helsearbeid og rusarbeid. 47
48 Prioritering Netto driftsutg. til tilbud til pers. Årsverk av psykiatriske med rusprobl. pr. sykepleiere per innb år innbyggere Dekningsgrad Årsverk av personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyggere Tabell 37: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet, psykisk helsearbeid og rusarbeid Produktivitet Brutto driftsutgifter til personer med rusproblemer per innbygger år Dyrøy ,3 305 Troms 465 4, Landet uten Oslo 408 4, Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft Dyrøy kommune har klart å ta imot sine utskrivningsklare pasienter på en tilfredsstillende måte. Som en viktig del av samhandlingsreformen løses kommunale oppgaver i et interkommunalt samarbeid i regionen. Det ytes tjenester knyttet til DMS, ambulansetjenester og ø-hjelp plasser. Dette samarbeidet og tilbudet fungerer godt. Se tilleggskommentarer fra PLO. Det er lite tverrfaglig samarbeid rundt forebygging. Dyrøy har ikke en fungerende koordinerende enhet spesielt med tanke på individuell plan. 3.9 Hav og Landbruk Landbruksforvaltningen i Dyrøy er organisert i enhet for Plan, teknisk og næring Landbruksforvaltningen disponerer i alt ca 1,3 årsverk, derav 0,5 årsverk skogfaglig. Dyrøy kommune samarbeider med Sørreisa om en skogbruksstilling. Kystsoneplanlegging er også en del av landbruksforvaltningen i Dyrøy. Jordbruket i Dyrøy består av 5 bruk med melkekyr, 1 med melkegeiter og 9 med sau, i alt 15 driftsenheter. Nedgangen i antall bruk har relativt sett vært vesentlig større i Dyrøy enn for hele Troms. Verdiskapingen i jordbruket er på ca 6,8 mill kr pr år og sysselsetter nå 27 årsverk. Kommunen har god kompetanse og kapasitet på å følge opp utbyggingssaker. Likevel har det de siste 7 åra kun vært finansiert 2 Inn på tunet-saker og en for kjøttproduksjon gjennom Innovasjon Norge, slik at kontinuiteten blir liten i disse sakene. Dette viser at det er gevinster på en tettere samordning for utviklingsrettet arbeid mellom landbruksforvaltningen og øvrige virkemiddelapparatet i Dyrøy. Kommunen involverer seg på en positiv måte i sauenæringa som har svært dyktige utøvere, i norgestoppen. Antall sau har stabilisert seg de siste åra. Dyrøy ivaretar oppgavene innenfor skogbruk gjennom samarbeidet med Sørreisa. Det er likevel potensiale til økt næringsaktivitet i skogbruket i kommunen. 48
49 I Dyrøy har vi en godkjent Inn på tunet-bedrift. Denne gir gode opplevelser, mestring og utvikling for barn, unge og voksne unge voksne med særskilte behov. På den måten bidrar bedriften til aktivitet og ikke minst, gjennom forebygging store samfunnsmessige besparelser og verdighet til brukerne. En gårdbruker til leverer velferdstjenester og en 3. er under etablering. Kommunen har fortsatt et stort potensiale i å bruke landbruket som tjenesteprodusent overfor skole/oppvekst og helse/omsorg. Antall 2013 landbrukseiendommer Produktivt skogareal (dekar) Antall jordbruksbedrifter Antall jordbruksbedrifter med husdyr Jordbruksareal i drift (dekar) Dyrøy Troms Midt-Troms Tabell 38: Landbrukseiendommer og jordbruksbedrifter 3.10 Tekniske tjenester Enhet teknisk har følgende faste stillinger. Enhetsleder 100% stilling Fagleder landbruk 100% stilling Fagleder Skogbruk 100% stilling. Samarbeidsavtale 50% Dyrøy og 50% Sørreisa Avdelingsingeniør 100% stilling. Dekker kart/oppmåling, matrikkelfører, byggesaksbehandling, annen saksbehandling og planarbeid. Førstesekretær 100% stilling som også dekker servicekontoret. Enhet teknisk har 5 faste stillinger i administrasjonen. Enhetsleder er tillagt stedfortrederfunksjonen for rådmannen. Enheten har ansvaret for drift og vedlikehold av kommunale veier, kommunal vann- og avløpsforsyning og samtlige oppgaver vedr. kart/oppmåling. Brann og redningstjenesten gjennomføres ved samarbeidsløsning/avtale mellom Dyrøy og Sørreisa. Brannmester og brannsjef er ansatt i Sørreisa og Dyrøy kommune kjøper tjenesten. Brann- og redningsmannskaper (frivillig korps) er ansatt i Dyrøy kommune. Styrken til teknisk avdeling ligger i kompetente og godt kvalifiserte medarbeidere med gode og nyttige lokalkunnskaper. Det er direkte linjer i ledelsesstrukturer. Enheten har kort reaksjonstid og det er nærhet til publikum, brukere og abonnenter. Dyrøy kommune har relativt kort saksbehandlingstider og få klager. Utfordringen for de tekniske tjenestene ligger i en stadig nedgang i økonomiske bevilgninger. Nedstyring av økonomien gir direkte reduksjoner i tjenestetilbudet. Dette gir negative konsekvenser både mht rekruttering (ansatte i kommunen) og for kommunens innbyggere. Tilgangen på nødvendig kompetanse er avhengig av en rekke forhold som for eksempel tilgjengelige søkere med etterspurte kvalifikasjoner. (relevant utdanning og/eller relevant erfaring, innholdet i arbeidsoppgavene og det kollegiale faglige miljøet (internt i kommunen og i nærregionen) Mulighetene for kompetanse-/karriereutvikling, avansement /etterutdanning. Øvrige tilbud som bolig, skole/barnehage, fritid mm. Små kommuner har nok utfordringer med å konkurrere med større kommuner, statlige institusjoner og privat næringsliv om arbeidskraft. 49
50 Mulighetene for å levere tekniske tjenester i fremtiden avhenger i første rekke av kommunens økonomi. Kommunens økonomi avhenger igjen av statlig styring, lokalpolitiske prioriteringer og befolkningsutviklingen i kommunen. Andel fornyet vannledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år Tabell 39: Fornyingstakt vann- og avløpsnettet Andel fornyet avløpsnett, gjennomsnitt for siste tre år Kommune Lødingen Tjeldsund 0,00 % Evenes 0,00 % Tromsø 0,47 % 0,27 % Harstad 0,65 % 0,05 % Kvæfjord 0,11 % Skånland Ibestad Gratangen 0,00 % 0,00 % Lavangen 0,00 % Bardu 0,05 % 0,60 % Salangen 0,00 % 0,00 % Målselv 1,22 % Sørreisa 0,00 % Dyrøy Tranøy 0,00 % 0,00 % Torsken 0,00 % 0,00 % Berg 11,64 % Lenvik 0,16 % 0,26 % Balsfjord Karlsøy 0,00 % Lyngen 0,56 % 0,43 % Storfjord 0,05 % Gáivuotna Kåfjord 0,35 % 0,05 % Skjervøy 0,00 % 0,00 % Nordreisa 0,15 % 0,10 % Kvænangen Troms 0,50 % 0,26 % Landet 0,63 % 0,43 % Tromsø og omegn 0,45 % 0,25 % Sør-Troms 0,17 % 0,03 % Midt-Troms 1,69 % 0,50 % Nord-Troms 0,52 % 0,10 % Fylkesmannens vurdering av tjenesten 50
51 Kommunen har bidratt til å begrense forsøplingen i egen kommune, og har fått midler fra Fylkesmannens Skrotnisseprosjekt Vi oppfordrer kommunen til å fortsette dette arbeidet, og være aktiv i oppfølgingen av forsøplingssaker selv uten statlig finansiering. Kommunen bør etablere skriftlig/elektronisk registrering av henvendelser og meldinger om forsøpling dersom slikt ikke finnes, for å muliggjøre en systematisk oppfølging av slike saker. Så vidt vi kan se av har ikke Dyrøy kommune fattet lokale forskrifter på avfall- og avløpsområdet. Fylkesmannen anbefaler derfor at kommunen som et minimum vedtar forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, forskrift om renovasjon og forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Vi viser også til muligheten kommunen har for å lage en forskrift for innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall med hjemmel i forurensningsloven 52a. Kommunen kan ikke finansiere tilsyn med besitter av næringsavfall gjennom avfallsgebyret etter forurensningsloven 34. Disse forskriftene vil lette kommunens arbeid på disse fagområdene, og skape forutsigbarhet for befolkningen Kultur Organisering og oppgaver Kulturkontoret Personale: Enhetsleder Kultur og fritid i 100 % fast stilling Ansvar for administrative oppgaver/drift, saksbehandling og forberedelse til møter i Oppvekst og omsorgskomiteen, kontoroppgaver, budsjettansvar for ni ansvarsområder, kulturplanarbeid, planlegging og gjennomføring av kulturarrangement som Midtsommerfestivalen, Fårikålfestivalen, Dyrøyseminaret m.m., medspiller ved andres kulturarrangement/prosjekt, personalansvar, møtevirksomhet, søknader på prosjektmidler, HMS/internkontroll, informasjon/kommunikasjonsarbeid internt og eksternt m.m. Samarbeider med skole/helse/næring m.fl. Dyrøy kommune vedtok ny Kulturplan for perioden i Kulturplanen gir tydelig retning for arbeidet med kultur framover. Dyrøy kommune vedtok i 2014 etablering av et kulturfond i samarbeid med privat næringsliv, dette styrker kulturfeltets muligheter til innovasjon og utvikling. Dyrøy kommune har for tiden ikke tilbud om kommunal kino. Enhetsleder kultur og fritid har ikke ansvar for området kirke. Kulturskolen Personale: Kulturskolerektor i 50 % stilling og kulturskolelærer i 50 % stilling Undervisning utføres av fast ansatte, samt timelærere i mindre stillingsprosenter. Det er f.eks. undervisning på fløyte, key-board, piano, sang, gitar, band (el-gitar, el-bass, slagverk), Kul Mat, musikkbarnehage, visuell kunst (ikke siste år). Undervisningstilbudet kan variere etter søkertall og interesse. Høsten 2014 var det 54 elever i kulturskolen, herav 38 av elevene i grunnskolen. Dette utgjør ca. 32 % noe som er en høy deltakelse. Biblioteket Personale: Biblioteksjef i 50 % stilling Biblioteksjefen har bl.a. ansvar for drift, rapportering og planarbeid. 51
52 Arvid Hanssen dokumentasjonssenter/arvid Hanssens minnestiftelse Personale: Daglig leder i 15 prosent stilling Daglig leder i minnestiftelsen står i dag for alt arbeid knyttet til dokumentasjonssenterets arbeid. Gjennom dokumentasjonssenteret og minnestiftelsen forvaltes opphavsretten til Arvid Hanssens forfatterskap. Frivilligsentralen Personale: Daglig leder i 100 % fast stilling (med 60 % statlig tilskudd) Ansvarlig for drift av Dyrøy Frivilligsentral, koordinerer frivillig arbeid og iverksetter tiltak/arrangement, ansvar for drift og utleievirksomhet i Nordavindshagen. Ungdomsarbeid i Dyrøy Personale: Ungdomsarbeider i fast 50 % stilling (vakant) + assistent i 20 % fast stilling (vakant) Ungdomsarbeider har ansvar for ungdomsbasen som er lokalisert i Aktivitetshuset (for eldre ungdom/ungdomsrådet), er sekretær for ungdomsrådet, søker inn og rapporterer på midler til ungdomsarrangement og aktivitet/utstyr. Har ansvar for ungdomsaktiviteter i Dyrøy (ikke idrett). Ti prosent av stillingen er knyttet til funksjonen SLT-koordinator (SLT er en Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet). Ungdomsklubben og ungdomsrådet har ansvar for at det arrangeres UKM i Dyrøy. Delta på fylkesmøter, følge opp utvikling og regler samt organisere øvinger og planlegging av eget UKM. Ansvar for at ungdommen bruker basen etter de regler og formål de har satt opp. Jevnlige møter med ungdom på kveldstid når de er til stede. Faglig ansvarlig og tilrettelegging for ungdomsklubben (tilbud til yngre ungdom en ettermiddag i uka Ungdomsarbeideren i Dyrøy jobber forebyggende og tverrfaglig med bl.a. helsesøster/rus/psykiatri/skole. Det er også samarbeid med andre i kommunen som jobber med unge. Andre styrker/svakheter: Organiseringen av ungdomsarbeidet bør skje i et tettere samarbeid mellom kultur og helse (i en koordinerende enhet?). Ansatte innen rus/psykiatri bør bruk tid på basen og klubben og være med på å planlegge innholdet i klubben, arrangere temamøter osv. Ungdomsarbeideren bør ha faglig ansvar for både ungdomsklubb og ungdomsbase (ungdomsråd), det er de samme ungdommene som bruker tjenestene. Mulighetene til å oppfylle rådmannens intensjoner om å realisere utleiepotensialet i Nordavindshagen, og Nordavindshagen som samarbeidspart til reiselivsaktører, virker urealistisk når det ikke avsettes konkrete ressurser til å styrke markedsføringsarbeidet, vertskapsfunksjonen osv. Dette forutsettes løst innenfor daglig leder i frivillighetssentralens kapasitet, eller at alle som har kontor på huset bare «trør til» ved behov. Dette er ikke holdbart. Vi har leietakere i huset som tilhører andre bedrifter og statlige institusjoner, vi kan ikke forvente at de stiller seg i oppvasken hvis vi leier ut huset til et arrangement. 52
53 Organiseringen av arbeidet rundt anlegg og lokaler, drift/søknader om midler til nye anlegg eller rehabilitering av gamle, burde utføres i et tettere samarbeid med Teknisk enhet da det i stor grad trenges teknisk kompetanse her. Eksempelvis bør det utarbeides en statusrapport på vedlikeholdsbehov i hallen, samt gjøres kostnadsberegninger knyttet til mulige vannlekkasjer i taket. Dette kan legge grunnlag for en spillemiddelsøknad i Statusrapporten er teknisk sitt ansvar, mens søknaden er enhet kultur sitt ansvar. Organiseringen av arbeidet rundt museer og kulturvern er i svært stor grad basert på frivilliges innsats, Dyrøy bygdemuseum og Dyrøy historielag, UL Heimhug for å nevne noen. Dette gjør det utfordrende å både lage og oppfylle planer på dette fagområdet. Dyrøy kommune er medlem i Midt- Troms Museum og betaler en årlig sum for dette. Kastnes bygdetun og Heimly Arbeiderbruk tilhører museet. Vi må se på hvordan vi får til et bedre samarbeid med MTM, der kommunen i større grad legger premisser for hva MTM skal gjøre i/for Dyrøy. Kulturskolen har sine styrker i sambruk av ressurser med skolen, både personale og utstyr. Ansatt i kulturskolen underviser også i grunnskolen i faget musikk. Vi har stabile lærerkrefter. Svakheter er blant annet ulike arbeidssteder for enhetsleder og ansatte i kulturskolen som medfører at det ikke er enkelt å delegere (andre) oppgaver til disse, på samme måte som det er med ansatte som sitter nærmere (f.eks. biblioteksjef og daglig leder Frivilligsentralen). Dette kan føre til en skjevfordeling av oppgaver som dukker opp ad hoc og som må løses i fellesskap. Kulturskolen har et meget begrenset budsjett knyttet til utstyr/kurs og andre tiltak knyttet til utvikling og fornyelse, dette er det ønskelig å gjøre noe med. Over de neste årene vil det bli en endring i adm. og lærerkrefter i kulturskolen (pensjon), dette må planlegges og forberedes i god tid. I biblioteket ser vi en tendens til at en større del av fremmøtt publikum etterspør bibliotekfaglig kompetanse. Det vil si at de f.eks. ønsker råd/veiledning knyttet til studier (faglitteratur) eller søk i databaser biblioteket har tilgang til. Dette er en svært viktig del av bibliotekets funksjon for å bidra til kompetanseheving i lokalsamfunnet. Trenger mer tid/ressurser til de mange oppgavene som skal løses. Få arbeidstimer i løpet av uka gjør oppfølging av forespørsler og planarbeid meget utfordrende, noe som igjen går utover servicen overfor befolkningen. Eksempelvis tid til veiledning av studenter, opplæring i litteratursøk o.l. Ønske om kompetanseheving, eksempelvis kunnskap om formidling og moderne bibliotekdrift. Behov for å supplere med andre typer kompetanse, f.eks. spisskompetanse på for eksempel målgruppen barn/unge, dvs. at flere har jobb/arbeidstid i biblioteket. Burde kunne løse flere oppgaver for Dyrøy kommune ved tilføring av flere ressurser, f.eks. informasjonsarbeid overfor nye innbyggere, flyktninger, elever som får norskopplæring, generelt arbeid med integrering og inkludering der biblioteket er nøytral arena/møteplass. Klare styrker for biblioteket er samlokaliseringen i Nordavindshagen og samarbeidet med Arvid Hanssen Minnestiftelse. Et samarbeid mellom folkebibliotek, næringshage og Dyrøyseminarsenteret, hvor Hanssens forfatterskap brukes i sammenheng med prosjekter, konferanser og presentasjoner, har eksistert i mange år. De gode erfaringene og ikke minst tilbakemeldingene fra besøkende og konferansedeltagere i Nordavindshagen viser at denne integreringen kan videreutvikles. 53
54 Arvid Hanssen dokumentasjonssenter har med sine mange besøkende et potensial som reiselivsaktør i regionen. I Arvid Hanssen-huset har en lang rekke lag og foreninger, bedrifter og private fått et reisemål i Dyrøy, noe som klart har ringvirkninger for øvrig næringsliv. Gjennom dokumentasjonssenteret er Dyrøy kommune med på å forvalte en nasjonal kulturarv. Ved fokus på Arvid Hanssens navn og virke har Dyrøy en unik mulighet til å profilere seg som kulturkommune. Den tilknytningen og den kulturelle forankringen Arvid Hanssen gjennom dokumentasjonssenterets arbeid har fått til Dyrøy, gjelder ikke bare regionalt, men nasjonalt. Her ligger et potensial for videre utvikling. Ungdomsarbeidet lider under vakansene som er iverksatt. Ungdomsleder 50 % stilling (har vært vakant siden permisjon og siden oppsigelse). Assistent i ungdomsklubben 20 % stilling (har vært vakant siden permisjon og siden oppsigelse). Innleide vikarer har gitt et begrenset tilbud, andre oppgaver har ikke blitt utført. Dette går ut bl.a. over rekruttering og gjennomføring av UKM. I 2014 og 2015 ble UKM arrangert i samarbeid med Sørreisa kommune. Deltakelse og engasjement går åpenbart nedover når vi ikke har eget arrangement i kommunen, med en voksen som rekrutterer og veileder ungdommene. Ungdommene har selv gitt tilbakemelding om at de vil ha eget UKM i Dyrøy, dette gir også rom for at flere kan engasjere seg som scenearbeidere/stab osv, noe som er poenget med UKM (ungdommen skal selv arrangere). Klubben har ikke vært åpen i Fortsatt mange ungdommer som møtte på ungdomsklubben når den var åpen høsten 2014 (ca. 25 ungdommer), det meldes om at man skulle vært flere voksne for å kunne gi et bedre tilbud. Det er ønskelig med samarbeid med helsesøster/ruskoordinator og andre som kan bidra faglig. De bruker hallen, tekstilen, kjøkkenet og har aktiviteter ute. Elevstua er ferdig oppusset og kan igjen tas i bruk. Behov for avklaringer mellom klubb/skole/idrettslag om bruk av utstyr/lokaler. Det ble valgt nytt ungdomsråd på slutten av året. Ellers liten aktivitet. Ungdomsrådet har ikke gitt noen uttalelser i politiske saker, bortsett fra innspill til Kulturplanen, på oppfordring fra Kulturkontoret. Det er et eksempel på at rådet ikke får god nok oppfølging av voksne. Ungdomsarbeiderens funksjon som SLT-koordinator har naturligvis også ligget nede i 2014, noe som er svært beklagelig. SLT er en Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørte og målrettede. For at SLT -modellen skal kunne samordne rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge på en effektiv måte, er det aller viktigste at stillingen er besatt. Frivilligsentralen har en viktig oppgave med å samkjøre innsats og ressurser innenfor området tur/kultur, folkehelse/idrett dette kunne vært bedre organisert og formidlet. Mange aktører her som jobber mot samme målgrupper, både offentlige og frivillige lag/foreninger. Enhetens oppgaver er viktig i forhold til hele Dyrøysamfunnet Kirke/trosamfunn Den norske kirken i kommunen har en menighet, og menigheten har to kirker: Dyrøy kirke på Dyrøya og Brøstad kirke i Brøstadbotn, Det er videre bedehus på Moen (Espenes) og Kastnes. Det er 4 gravlunder spredt om i kommunen som fortsatt benyttes. 54
55 Kommunen er ikke direkte involvert i driften av kirken, men gir økonomisk ytelse i henhold til lov og regelverk. Dette gjelder også andre trossamfunn. 4 Kommunens rolle som myndighetsutøver Samfunnsmessige hensyn Kriterier Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Kommunene utøver myndighet på flere områder. Det innebærer at kommunen fatter vedtak i medhold av lover og forskrifter og bestemmelser i kommunens egne planer. Saksbehandlingen skal både være forsvarlig og effektiv. Kravet til forsvarlig saksbehandling er et grunnleggende forvaltningsrettslig prinsipp, og skal ivareta partenes interesser i alle faser av saksbehandlingen. Formålet er at saker som tas opp til behandling skal få et mest mulig riktig utfall. Effektivitet er grunnleggende i kommunens myndighetsutøvelse. Både innbyggerne, kommunen, næringslivet og samfunnet for øvrig er avhengig av at forvaltningssaker behandles innen en fornuftig tidsramme, og med en grundighet som står i forhold til sakens omfang og kompleksitet, og slik at innbyggerne får avgjort sine rettskrav innen rimelig tid. Dyrøy kommune har knapp, men tilstrekkelig forvaltningskapasitet og kompetanse innen områdene landbruksforvaltningen, omsorgs-, skole- og barnehagesektoren. Kommunen har imidlertid begrenset kompetanse og kapasitet for ivaretakelse av forvaltningen i henhold til Plan- og bygningsloven(pbl), og lav kompetanse/kapasitet for å ivareta kommunens forvaltningsoppgaver på miljø/forurensingsområdet. Forvaltningsoppgaver innen PBL og miljø området er sannsynligvis en av kommunens største forvaltningsutfordringer nå og fremover. Dette på grunn av økonomiske utfordringer og derav få stillingshjemler. Kommunen har rutiner og systemer for myndighetsutøvelse. Innen arealforvaltningen, plan og byggesak er imidlertid disse personavhengige og dermed også svært sårbare i og med at det i hovedsak er énstillings dekning på de ulike fagområdene. Kommunen har ikke fast tilgang til juridisk kompetanse, dette kjøpes ved erkjent behov. I rene forvaltningsspørsmål søkes oftest juridiske råd hos fylkesmannsembetet. I 2014 kjøpte kommunen juridisk kompetanse innen avtalerett og arbeidsrett. Saksbehandlingstiden i kommunen kan variere, ofte vil høringsrunder (i arealforvaltningen og plansaker) og/eller manglende opplysninger, samt behandling i folkevalgt organ medføre ekstra tidsbruk. Det er derfor vanskelig å anslå gjennomsnittlig saksbehandlingstid. For «byggesak» som i sin helhet er delegert administrasjonen er snittet p.t. ca. to uker for fullt dokumenterte søknader. Kapasitetsutfordringer kan medføre uteblivelse av «foreløpig svar» innen 14 dagers frist fra saksbehandlere. Her har kommunen et forbedringspotensiale. Feil og mangler i saksbehandlingsprosessen kan oppstå, men dette blir som regel avdekket før saken er avgjort. Det er ikke avdekket saksbehandlingsfeil med alvorlige følger i ferdigstilte forvaltningssaker de siste årene. De aller fleste klagesakene kommer innen arealforvaltningsområdet, og da oftest med 55
56 bakgrunn av at lov, forskrift og retningslinjer ikke samsvarer med søkers-, og i en del tilfeller, folkevalgtes oppfatning av saken. I sistnevnte tilfeller er det fylkesmannen som klager. En ikke uvanlig problemstilling i små kommuner er habilitetsspørsmål i saksbehandling. Dette opplever vi også i Dyrøy med ujevne mellomrom. Kommunen har etter hvert fått et godt grep om offentlighetsloven, og har gode systemer som krever aktiv handling og vurdering for å unnta dokumenter fra offentlig innsyn. 5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler Samfunnsmessige hensyn Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Kriterier Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Kommunenes rolle som samfunnsutvikler dreier seg om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune. All kommunal virksomhet er med på å påvirke lokalsamfunnet, men kommunens målrettede arbeid med samfunnsutvikling ivaretas i hovedsak av ordfører, rådmann, rådgiver Plan og næring og gjennom Dyrøyseminarsenteret KF. Kommuneplanens samfunnsdel er for tiden det viktigste styringsdokumentet for samfunnsutviklingen som er forankret i kommunestyret. Andre relevante planer som kommuneplanens arealdel er under utarbeidelse. Kommunen besitter noe kompetanse på samfunnsutviklingsområdet, men har ikke god kapasitet til aktivt, planmessig og systematisk arbeid på området. Dyrøy kommune har et kommunalt foretak som ble opprettet i 2003, som er kommunens eget utviklingsredskap; Dyrøyseminarsenteret KF er et internt utviklingsredskap og et eksternt samarbeidsverktøy for Dyrøy kommune. Dyrøyseminarsenteret KF er intern pådriver for læring og kunnskapsdeling i Dyrøy, og tar initiativ til ulike utviklingsprosjekter. Samtidig er det en pådriver for økt kontakt og utviklingsrettet samarbeid mellom Dyrøysamfunnet og omgivelsene, for eksempel stat, fylkeskommune, FoU-miljøer og næringsliv. Annet hvert år arrangerer Dyrøy kommune og Dyrøyseminarsenteret KF Dyrøyseminaret som er de små samfunns møtested. Seminaret er en nasjonal arena for lokalsamfunnsutvikling. I 2014 ble Dyrøyseminaret arrangert for niende gang. 56
57 Det er i de senere årene laget en eget tjenestekjøpsavtale mellom foretaket og Dyrøy kommune på områdene innenfor samfunnsutvikling. Dyrøy kommune har flere regulerte ledige boligtomter. Av disse er ca 25 boligtomtene nært sentrum i Brøstadbotn. Kommunen kan tilby gratis tomter i boligfeltene, på Kastnes, Bjørkebu i Bjørkebakken, Skaubu på Espenes og Brøstadbakkan. Det er videre under prosjektering flere leiligheter i sentrum av Brøstadbotn. 5.1 Arbeidsmarked Figur 11 viser antall og andel sysselsatte pr. sektor i 2013 i kommunen. Figur 11: Antall og andel sysselsatte pr. sektor Andel sysselsetting på de ulike sektorene skiller seg ikke vesentlig ut fra andre kommuner i fylket. Hvor stor andel av sysselsatt som arbeider i kommunebedriften varierer naturlig nok med kommunestørrelsen. Forsvarsaktivitet gjør at kommuner som f.eks Sørreisa, Bardu og Målselv har en vesentlig større andel sysselsatte i kategorien Statlig forvaltning enn i Dyrøy og andre kommuner. 57
58 Figur 12 viser antall og andel sysselsatte pr næring i 2013 i kommunen. Figur 12: Antall og andel sysselsatte pr næring Heller ikke i fordelingen av sysselsatte på ulike næringskategorier skiller Dyrøy kommune seg vesentlig ut. Den kategorien som varierer mest mellom kommunene er Varehandel, hotell etc. 58
59 .Tabell 40 viser andel av de sysselsatte i kommunen som har arbeidssted i kommunen, andel som pendler ut fra kommunen og andel som pendler inn til kommunen. Andel av de sysselsatte innbyggerne i kommunen som ikke pendler ut Andel av de sysselsatte innbyggerne i kommunen som pendler ut Andel av de med arbeidssted i kommunen som pendler inn Kommune Lødingen 82 % 18 % 13 % Tjeldsund 63 % 37 % 27 % Evenes 62 % 38 % 41 % Tromsø 92 % 8 % 12 % Harstad 85 % 15 % 15 % Kvæfjord 58 % 42 % 33 % Skånland 53 % 47 % 20 % Ibestad 79 % 21 % 9 % Gratangen 70 % 30 % 14 % Lavangen 61 % 39 % 21 % Bardu 80 % 20 % 13 % Salangen 75 % 25 % 18 % Målselv 83 % 17 % 22 % Sørreisa 52 % 48 % 17 % Dyrøy 61 % 39 % 15 % Tranøy 53 % 47 % 34 % Torsken 76 % 24 % 10 % Berg 83 % 17 % 18 % Lenvik 82 % 18 % 22 % Balsfjord 72 % 28 % 20 % Karlsøy 74 % 26 % 12 % Lyngen 77 % 23 % 14 % Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 63 % 37 % 18 % Gáivuotna Kåfjord 64 % 36 % 8 % Skjervøy 81 % 19 % 13 % Nordreisa 79 % 21 % 11 % Kvænangen 75 % 25 % 12 % Tabell 40: Andel av sysselsatte som arbeider i kommunen og andel inn- og utpendling 59
60 Tabell 41 viser antall og andel pendlere totalt og hvor stor andel av pendlerne i kommunen som pendler til andre kommuner i regionen. Arbeidstakere totalt bosatt i kommunen Tabell 41: Pendling i kommunen og regionen Antall utpendlere totalt i kommunen Antall som pendler til kommuner i regionen Som tabellen viser så pendler mer enn hver fjerde arbeidstaker i Midt-Troms. Prosentandel av alle arbeidstakere i kommunen som pendler i regionen Prosentandel av pendlerne som pendler i regionen Antall arbeidstakere Andel Bostedskommune som ikke pendler utpendlere Bardu ,0 % ,2 % 50,9 % Målselv ,1 % 259 7,4 % 43,2 % Sørreisa ,5 % ,9 % 78,2 % Dyrøy ,7 % 84 15,9 % 41,2 % Tranøy ,0 % ,8 % 76,2 % Torsken ,5 % 39 9,5 % 40,2 % Berg ,2 % 35 7,7 % 44,9 % Lenvik ,5 % 433 7,7 % 41,9 % SUM ,8 % ,0 % 54,6 % I Dyrøy ser vi at av den totale arbeidstokken på 527 så pendler 204 ut av kommunen mens 84 pendler inn til Dyrøy Dette tilsier at vi er i en region med felles arbeidsmarked der mer enn hver fjerde innbygger pendler til en annen kommune enn den man bor i. I tabellen under er det en oversikt over antall sysselsatte som pendler i regionen. Tall er for Arbeidskommune (innpendling til disse kommunene) Bostedskommune Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Sum utpendling (rad) Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Sum innpendling (kolonne) Tabell 42: Detaljoversikt inn- og utpendling i regionen 5.2 Næringsliv Tradisjonelt har Dyrøy vært et typisk «fiskarbondesamfunn» dominert av fiske og landbruk, samt bygg og anlegg. Utviklingen har som i resten av samfunnet vært at aktiviteten i primærnæringene har blitt redusert, og næringslivet har utviklet seg mer over til andre områder. Det finnes 6 lokasjoner for lakseoppdrett i Dyrøy kommune pr i dag, fordelt på tre selskaper, i tillegg til smoltanlegg. Generelt består næringslivet i Dyrøy av små foretak, primært enkeltmannsforetak og virksomheter under 5 ansatte. Unntakene er DEMAS AS og Dyrøymat AS som er store og mellomstore bedrifter. Næringslivets marked varierer. Noen opererer fullt ut i det lokale markedet mens andre som f.eks. DEMAS har nasjonale og internasjonale markeder. 60
61 Vi ser at det er et stort potensiale spesielt på etableringer av næringer og leverandørindustri til havbruksnæringen. Dyrøy kommune har et industriområde på Espenes med dypvannskai, som har en plassering som ligger midt i skipsleia i Solbergfjorden. 5.3 Samlet bilde av kommunen som samfunnsutvikler All kommunal virksomhet er med på å påvirke lokalsamfunnet, men kommunens målrettede arbeid med samfunnsutvikling ivaretas i hovedsak av ordfører, rådmann, rådgiver Plan og næring og gjennom Dyrøyseminarsenteret KF. Kommunen har rådgiver plan og næring som sammen med ordføreren har ansvaret for å tilrettelegging for næringsvirksomhet. Kommuneplanens samfunnsdel er for tiden det viktigste styringsdokumentet for samfunnsutviklingen som er forankret i kommunestyret. 61
62 6 Kommunen som demokratisk arena Samfunnsmessige hensyn Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Kriterier Høy politisk deltagelse Lokal politisk styring Lokal identitet 6.1 Politisk organisering Den politiske organiseringen i Dyrøy, består av Kommunestyret (15) Formannskapet(5) Plan -og naturutvalget (5) og Oppvekst og omsorgsutvalget (5) Kommunestyret i Dyrøy har i dagens valgperiode ( ) 15 representanter, der Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Felleslista for Dyrøy er representert. I tidligere perioder har også KrF vært representert. Foran valget i 2015 stiller også FrP liste i Dyrøy. Som i mange andre kommuner er «aksjonsdemokratiet» på enkeltsaker det som engasjerer mest hos innbyggerne, mens planmessig langsiktig arbeid ofte får mindre oppmerksomhet både i formelle og uformelle fora. Økonomisk prioritering i kommunen oppleves nok oftest som å manøvrere i særdeles trangt farvann, der handlingsrommet ikke er stort. Kommuneadministrasjonen i Dyrøy har til vanlig tilstrekkelig kompetanse til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kapasiteten for dette kan i noen tilfeller være en utfordring. I større komplekse enkeltsaker eller prosjekter, benyttes eksterne konsulenttjenester for utarbeidelse av faglig del av beslutningsgrunnlaget. Vurdering og tilrådning til vedtak foretas alltid av administrasjonen selv. Det er overkommelig saksmengde med rimelig tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret og i utvalgene. Ved forrige kommunevalg var valgdeltakelsen i Dyrøy 67,6 prosent som er litt over landsgjennomsnittet. Ved Stortingsvalget i 2013 var valgdeltakelsen på 77,4 prosent. 62
Statusbilde for Skjervøy kommune
Statusbilde for Skjervøy kommune Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 7 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040... 7 1.2 Befolkningssammensetning
DetaljerStatusbilde for Bardu kommune
Statusbilde for Bardu kommune Rådmannen 27.mai 2015 Utkast 1. Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 7 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016
Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog
DetaljerStatusbilde for Bardu kommune
Statusbilde for Bardu kommune Rådmannen august 2015 Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 7 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040... 7
DetaljerFylkesmannens faglige tilrådning
Fylkesmannens faglige tilrådning Anmodningsvedtak nr. 691: "Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak
DetaljerFylkesmannens faglige tilrådning
Pågående reformer Kommunereformen Nye oppgaver til større og mer robuste kommuner Endring av inntektssystemet Regionreformen Oppgavene til regionene Fylkesmannsstrukturen Fylkesmannens faglige tilrådning
DetaljerStatusbilde for Sørreisa kommune
10.09.2015 Statusbilde for Sørreisa kommune Behandlet i kommunestyret 10.09.2015, sak 47/15. Arkivsak 14/322 Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 11 1.1 Befolkningsutvikling
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerStatusbilde for Balsfjord kommune
Statusbilde for Balsfjord kommune Versjon 1.2 Hørings forslag. Side 2 Innhold Forord... 5 Sammendrag... 7 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 8 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem
DetaljerEt blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling
Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling September 2013 1 Innhold Forord... 3 1. DEMOGRAFISKE UTVIKLINGSTREKK... 4 1.1. Nedgang i folketallet i 17 av kommunene de siste 15 årene
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2015
November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %
DetaljerStatusbilde for NN kommune
Statusbilde for NN kommune Analysemal for arbeidet med kommunereformen Fylkesmannen i Troms Versjon pr 22.12.2014 - etter høring i kommunene og internt hos Fylkesmannen Innhold Forord... 4 Sammendrag...
DetaljerStatusbilde for Ibestad kommune
Statusbilde for Ibestad kommune Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter,
DetaljerSkatteinngangen pr. november 2015
Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57
DetaljerProsjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerKommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen
Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen
DetaljerMøteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr. e-post til post@storfjord.kommune.no
Møteinnkalling Storfjord formannskap Utvalg: Møtested: Møterom 3 Otertind, Storfjord rådhus Dato: 28.05.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr. e-post til
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014
November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2014
April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2013
Mars 2014 Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Folketallsutviklingen i 2013 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2013 Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerKommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet
Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt
DetaljerNoen tall fra KOSTRA 2013
Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerKOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet
KOMMUNEREFORMEN - kortversjon Karlsøy som egen kommune i framtida Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet April 2016 vvv Et levende øyrike Til deg som bor i Karlsøy kommune Den 22. juni skal kommunestyret
DetaljerKommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene
Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene Marianne Winther Riise, seniorrådgiver, fmtrmwr@fylkesmannen.no Innhold Økonomisk status og utvikling Befolkningsutvikling Statsbudsjettet
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2015
Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerKommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy
Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»
DetaljerFOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015
FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016
Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2016
April 2015 en pr. januar 2016 en pr. januar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 16,799 mrd. kr. Dette er en økning på 3,41 pst. i forhold til januar 2015. en for kommunene i Troms pr. januar
DetaljerCa kl. 12.00 - Orientering om mulig reiselivsprosjektet «Fugletitteprosjektet» v/tormod Amundsen.
Berg kommune 'Y Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 18.06.2015 Tid: 08.30-17.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 85 90 13. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kommunestyremedlemmene
DetaljerStatusbilde for Ibestad kommune
Statusbilde for Ibestad kommune Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter,
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017
Mai Folketallsutviklingen i Troms Første kvartal hadde Troms fylke høyest prosentvis befolkningsvekst sett i forhold til folketallet. Pr 31.03. var det 166 251 innbyggere i Troms. Det har vært en økning
DetaljerUtv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr
Møteprotokoll Utvalg: Arbeidsgruppe - Kommunereformen Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 30.11.2015 Tidspunkt: 12:00 14:20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Øyvind Evanger
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms
Mai 2014 Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015 - Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over løpende inntektsutjevning - Kommunenes
DetaljerØkonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015
Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015 Økonomisk utvikling Innhold Tjenesteproduksjon noen utviklingstrekk Gjeldsutviklingen Demografisk utvikling Økonomisk status i kommunene
DetaljerBakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag
Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerNy kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune
Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2017
Mars 2017 en pr. januar 2017 en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er en økning på 9,6 pst. i forhold til januar 2016. en for kommunene i Troms pr. januar er
DetaljerSkatteinngangen pr. mars 2016
April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2016
Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis
DetaljerSkatteinngangen pr. mars 2015
April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett
DetaljerStatusbilde for Karlsøy kommune
Statusbilde for Karlsøy kommune Analysemal for arbeidet med kommunereformen Versjon 2 23. mars 2015 Supplert med egenvurdering fra kommunen pr 13.04.15 Fylkesmannen i Troms Innhold Forord... 4 Sammendrag...
DetaljerStatusbilde for Ma lselv kommune
Statusbilde for Ma lselv kommune Kommunestyrets vedtak 25.06.15 - Sak PS 73/2015 2 Innhold Forord... 7 Sammendrag... 9 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 11 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014
DetaljerSkatteinngangen pr. juli 2015
August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen
DetaljerKommunereformprosessen Innherred
Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2015
Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet
Juni 2014 Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen
DetaljerHelse- og sosialetaten
Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,
DetaljerSkatteinngangen pr. februar 2016
April 2015 Skatteinngangen pr. februar 2016 Skatteinngangen pr. februar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 17,738 mrd. kr. Dette er en økning på 3,21 pst. i forhold til februar 2015. Skatteinngangen
DetaljerMøteinnkalling Utvalg: Lyngen Råd for folkehelse Møtested: Dato: Tidspunkt:
Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterom 1. etasje Lyngstunet, Lyngseidet Dato: 07.05.2015 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet
Oktober 2014 Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett
DetaljerJanuarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien
Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien Økonomisk status i Troms-kommunene Utfordringene fremover Fordeling av skjønnsmidler 2013 Kommuneøkonomien i Troms har blitt svekket Netto driftsresultat
DetaljerKommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform
Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige
DetaljerSkatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet
September 2014 Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt
DetaljerKommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009
Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:
DetaljerKommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16
Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2015
Mars 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 for landets kommuner sett under ett er på 16,245 mrd. kr. Dette er 1,7 % mer enn i januar 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett for
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet
November 2014 Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett
Detaljer5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.
5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom
DetaljerLyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse. Utvalg: Møtested: Møterom 1. etasje Rådhuset, Lyngseidet Dato: 23.06.2015 Tidspunkt: 09:00
Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterom 1. etasje Rådhuset, Lyngseidet Dato: 23.06.2015 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017
November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Pr. 1. oktober var det 166 322 innbyggere i Troms. Det har vært en økning på 101 innbyggere i 3. kvartal, eller 0,06 %. Dette er under landsgjennomsnittet
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2015
Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2015
Oktober 2015 Skatteinngangen pr. september 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. september 2015 for landets kommuner sett under ett er på 109,397 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,96
DetaljerProsjektplan for Kommunereformen i Hedmark.
Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,
DetaljerSkatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet
August 2014 Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2015
Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene
DetaljerSkatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet
Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2016
Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet
DetaljerVelkommen. til folkemøte. http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen. Midt i opplevelsen
Velkommen til folkemøte http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen Agenda Hvorfor reform, statens målsettinger Vedtak så langt i Evenes Spørsmål og avklaringer Gi oss dine innspill, hva skal
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2016
Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerKommunereformen i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3
DetaljerKommuneproposisjonen 2015 og kommunereform
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser
DetaljerKommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015
Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke
DetaljerKommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerVurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune
Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:
Bygland kommune Arkiv: 001 Saksmappe: 2014/702 Sakshandsamar: Aasmund Lauvdal Dato: 26.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret 10.12.2014 Kommunereform - val av ulike samarbeid
DetaljerENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå
ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam
DetaljerKommunereform på Nordmøre
Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse
DetaljerKommunereformen i Troms status og veien videre
Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Regjeringen har tillagt fylkesmennene et prosessansvar i
DetaljerGruppeoppgave 5 dag 2
Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige
DetaljerSkatteinngangen pr. august 2016
september 2016 en pr. august 2016 I revidert nasjonalbudsjett for 2016 er skatteanslaget for hele kommunesektoren oppjustert med 0,7 mrd. kr. Isolert for kommunene utgjør dette 0,575 mrd. kr sammenlignet
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerSt. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.
St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan
DetaljerSaksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite
DetaljerAskim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens
DetaljerBudsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag
Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009
KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009
Detaljeri Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på
i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på Våre kandidater ved kommunevalget 2015 1. Tor Olav Tønnessen 2. Arnt Helleren 3. Agnete F. Knudsen STEM PÅ 4. Leiv Per Olsen 5. Thor Olav Govertsen 6. Sissel
Detaljer1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
Detaljer