Planstrategi

Transkript

1 Planstrategi Forslag til «Kunnskapsgrunnlaget» Forslag - Kunnskapsgrunnlag til Lenvik kommunes planstrategi offentlig ettersyn - Utvalg for miljø og forvaltning

2 Innledning s. 3 Kommunens plansystem o Kommuneplan samfunnsdel og arealdel o Kommunedelplaner o Reguleringsplaner o Sektor (fag) planer o Interne planer / plandokument o Virksomhetenes handlingsprogram o Prosedyreplaner o Økonomiplan Innspill til kommunens planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Regionale innspill o Fylkesmannen i Troms o Sametinget o Statens vegvesen o Kystverket o Troms fylkeskommune Nabokommuner Andre innspill Utviklingstrekk og utfordringer Folketallsutvikling og bosettingsstruktur Barnebyen Barn og ungdom oppvekstmiljø Om «Ungdata og ungdataundersøkelsen 2015» Helse folkehelseperspektivet Klima, miljø og energi Langsiktig arealstrategi Samferdsel Naturressursforvaltning og landbruk Næringsutvikling Kommunal virksomhet og tjenesteyting Personellressurser Nærvær Sektorenes virksomhet Helse og omsorgstjenesten Grunnskolen Barnehager Barnevern NAV Senter for læring og integrering Kultur, idrett og friluftsliv Plan og tekniske tjenester Kommunens økonomi s. 4 s. 4 s. 5 s. 5 s. 5 s. 5 s. 5 s. 6 s. 6 s. 6 s. 6 s. 7 s. 7 s. 8 s. 9 s. 9 s. 9 s. 10 s. 10 s. 10 s. 10 s. 22 s. 23 s. 29 s. 31 s. 38 s. 39 s. 41 s. 40 s. 41 s. 51 s. 53 s. 53 s. 57 s. 57 s. 58 s. 59 s. 60 s. 61 s. 62 s. 63 s. 63 s. 64 2

3 Kommunens planer erfaringer og vurdering av planbehov Plansystem Kommuneplanen o Samfunnsdelen o Arealdelen Andre kommunale planer / kommunedelplaner Prioriteringer og ressursbruk Vedlegg: Oversikt over ulike planer i kommunen Folketall og bosettingsdata Innspill fra Ungdomsråd og Barn- og unges kommunestyre (BUK) s.65 s.66 s.66 s.66 s.67 s.67 s. 70 s. 70 s. 70 s. 72 s. 83 For mer informasjon om kommunal planstrategi, henvises til Lenvik kommunes internettsider: Innledning Det er plan- og bygningslovens 10.1 som danner lovgrunnlaget for utarbeidelse av kommunal planstrategi. Planstrategi er ikke enn plan for å vedta mål og virkemidler, men et dokument som belyser utviklingstrekk og kommunens hovedutfordringer. Med dette som bakgrunn skal kommunestyret avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden. Planstrategien skal avklare hvilke planer som bør utarbeides, revideres og eventuelt videreføres for å møte både foreliggende og framtidige utfordringer kommunen står ovenfor, samt ei prioritering av planoppgavene i kommunestyreperioden. Sentralt å drøfte i tilknytning til planstrategi er om det kan gjøres forenklinger og forbedringer i kommunens plansystem. I behandlinga av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres eller videreføres. Gjennom arbeidet ønsker man å komme fram til en felles forståelse og enighet om hva som er hovedutfordringene i kommunen, og hvilke utfordringer som bør prioriteres. Omfanget av planlegging i kommunen må vurderes ut fra behov, men også i forhold til tilgjengelige ressurser for å gjennomføre planlegging, ev. at tilstrekkelige ressurser for gjennomføring av planlegginga i forhold til behov stilles til disposisjon. Dersom vedtatt planstrategi og prioriteringer skal endres i kommunestyreperioden bør hele planstrategien tas opp til drøfting med sikte på nye prioriteringer eller omprioriteringer. Planstrategien skal knyttes til ei drøfting av utfordringer og strategiske valg knytta til samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet. Grunnlaget for drøftingene skal først og fremst være basert på utviklingstrekk, fakta og prognoser samt erfaringsbasert kunnskap om kommunen. Planarbeider og planer skal ikke bare ivareta og sikre at utfordringer løses i framtida. Det er også viktig å fokusere på muligheter som kommunen har m.h.t. ei positiv utvikling innenfor ulike områder og planer som i denne sammenheng kan bidra til at mulighetene for ei positiv utvikling 3

4 ivaretas og sikres. Fokus må dermed være på å redusere vår sårbarhet og utnytte våre muligheter. Hvilke planer og planarbeider som bør prioriteres i kommunestyreperioden vil være avhengig av de behov og strategiske valg som kommunestyret fokuserer på. Planstrategien bør ikke fokusere på tiltak innenfor ulike planområder. Tiltak skal i større grad avklares gjennom selve gjennomføringen av de enkelte planarbeidene som vedtas gjennomført. Det vil likevel i tilknytning til drøftingene rundt kommunens planarbeider også være naturlig å drøfte nærmere hvilke ulike strategiske valg det skal arbeide videre med i gjennomføringa av selve planarbeidene. Sentralt i arbeidet med kommunens planstrategi og kommunens planlegging er nasjonale forventninger til (regional og) kommunal planlegging. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at kommunene fokuserer på i planlegginga for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk Kommunens plansystem I arbeidet med kommunal planstrategi er det nødvendig å ha kjennskap til ulike planformer og det nivå og krav disse skal tilfredsstille med hensyn til utarbeidelse, medvirkning og behandling m.v. Plan- og bygningsloven er ikke bare en lov for forvaltning av arealer og utbygging. Det er en lov også for samfunnsplanlegging og utvikling. En planstrategi vil ofte omfatte planarbeider og planer innen for mange områder og sektorer relatert til kommunens utvikling og kommunal virksomhet. Kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) er den eneste planen kommunen er pålagt å ha i h.t. plan og bygningsloven. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Den skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen. Det er omfattende «prosedyrekrav» med hensyn til gjennomføring av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel; planprogram, deltakelse og medvirkning i befolkninga, informasjon, behandling osv. Kommuneplanens arealdel omfatter hele kommunen og skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Planen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringa og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas, herunder regionale og statlige mål og sektorinteresser. Det er omfattende «prosedyrekrav» med hensyn til gjennomføring av arbeidet med kommuneplanens arealdel; planprogram, regionale og statlige myndigheters deltakelse, deltakelse og 4

5 medvirkning i befolkninga, informasjon, behandling osv. Det er også krav til selve planutforminga, arealformål og bestemmelser til plankartet samt til konsekvensutredninger m.v. Regionale og statlige sektormyndigheter har innsigelsesrett til kommuneplanens arealdel. For kommunen innebærer kravene at kommunens «handlingsrom» ofte oppleves som svært begrenset i forhold til kommunens egne vurderinger m.h.t. behov for og ønsker om styring av og begrensinger i arealforvaltninga. Kommunedelplaner: Det kan utarbeides kommunedelplaner for delområder i kommunen (areal), sektorer og tema. Temaområdene har gjerne tverrsektoriell karakter og / eller berører flere sektorers virksomhet. Hensikten /målsettinga med kommunedelplaner er det samme som for kommuneplan, men brukes ofte for delområder, sektorer og / eller tverrsektorielle tema hvor man ønsker grundigere planarbeider enn kommuneplanen gir rom og anledning for. Kommunedelplaner bør primært brukes på særlig viktige politikkområder og på områder hvor det er behov for eller ønskelig med sterk grad av medvirkning fra befolkning og berørte myndigheter. Det er de samme «prosedyrekrav» m.h.t. oppstart, gjennomføring og behandling av kommunedel-planer som til kommuneplanen. Å utarbeide kommunedelplaner er ressurskrevende. Om det skal utarbeides kommunedelplaner bør derfor vurderes nøye. Alternativet vil i en del sammenhenger være å fokuserer nærmere på område, sektor eller tema i selve kommuneplanen. Reguleringsplaner omfatter to «typer», områdeplan og detaljplan. Arealplaner utarbeida og behandla i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser. Kan være planer kommunen sjøl skal utarbeide eller planer som skal utarbeides i samarbeid med andre myndigheter eller private. «Plantypene» er nye i pbl. av Områdeplan kan best sammenlignes med tidligere flatereguleringsplan, mens detaljregulering har mest karakter av tidligere bebyggelsesplan (beskrivelsene er forenklet). Krav til innhold osv. knytta til reguleringsplan omtales ikke nærmere i dette notatet. Sektor(fag)planer er lovpålagte (i h.t. særlov) eller ikke lovpålagte. Kan også omfatte tema. For denne type planer er det ikke de samme «prosedyrekrav» m.h.t. oppstart, organisering, gjennomføring og behandling som planer utarbeida i h.t. plan- og bygningsloven. Slike planer skal være forankra i «føringer» i kommuneplanen og / eller kommunedelplan. Dette kan være et alternativ til kommunedelplan der kommuneplanen anses som tilstrekkelig og hvor kravene / behovene til medvirkning i befolkninga / «det åpne rom» ikke anses som nødvendig i samme grad. Sektorplan kan også være et egnet planalternativ dersom det er behov for planlegging, men hvor ressursene ikke er tilstrekkelig til å gjennomføre et kommunedelplanarbeid. Interne planer / plandokumenter er planer kommuneorganisasjonen har funnet å ha behov for, for bedre å ivareta og utvikle egen intern virksomhet. Organisering og utarbeidelse av disse planene tilpasses behov og ønsker. Det er ingen formelle krav i denne sammenheng. Eksempler på interne planer kan være lønnspolitisk handlingsplan, kompetanseutviklingsplan, plan for brannsikring av kommunale bygg, IKT-plan osv. Virksomhetenes fireårlige handlingsprogram: Rulleres årlig og skal gjenspeile tiltak vedtatt i det øvrige plansystemet og danne grunnlag økonomiplan og budsjett. 5

6 Prosedyreplaner er planer kommunen har for hvordan man skal handtere ulike hendelser som kan oppstå; ulykker, beredskapssituasjoner, smittefare, mobbing osv. På en del områder er kommunen pålagt ved lov å ha utarbeida prosedyreplaner. Økonomiplan er en 4-årig plan kommunen er pålagt i h.t. kommuneloven og som skal rulleres årlig. Tiltak i handlingsdelen til kommuneplanen og andre kommunale planer som krever investeringer og / eller økte driftsutgifter i kommunen skal samordnes og prioriteres i kommunens økonomiplan og i årlige budsjetter. Innspill til kommunens planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling utarbeider regjeringen nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging hvert fjerde år. Dette gjøres med bakgrunn i plan og bygningslovens 6-1. Innholdet i forventningsdokumentet er retningsgivende og skal følges opp i planlegging etter plan og bygningsloven. Forventningsdokumentet er ikke uttømmende for alle oppgaver som kommunen skal løse, og må dermed sees i sammenheng med gjeldende regelverk og veiledning. De nasjonale forventningene skal også legges til grunn for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen. Oppfølging fra alle parter vil bidra til bedre sammenheng mellom nasjonal, regional og kommunal planlegging, og gjøre planleggingen mer forutsigbar og målrettet. Regjeringens forventningsnotat forelå i siste del av juni Dokumentet er vesentlig kortere og har færre og mer prioriterte forventninger enn tilsvarende dokument fra Det fokuseres på følgende områder som sentrale i kommunenes planstrategi- og planarbeider: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Samlet er det 26 ulike enkeltpunkt i forventningsdokumentet knyttet til de både fylkeskommunene og kommunene. Ikke alle er relevante for kommunene i like stor grad. Gode og effektive planprosesser: Regjeringen vektlegger raskere prosesser for planlegging av bolig, næring og samferdsel. Samtidig styrkes det lokale selvstyret. Dette betyr at kommunene får økt ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser. For å redusere konfliktnivå og tidsbruk bør allmennheten og berørte myndigheter involveres tidlig i prosessen. Her nevnes også bruk av Regionalt planforum og «Innsigelsesprosjektet». Kommunene bør bruke planstrategien aktivt for å trekke opp de viktigste utfordringene for lokal samfunnsutvikling, og prioritere og målrette planleggingen. Klare overordnede føringer, bidrar til at detaljplaner kan behandles raskere og mer forutsigbart. Økt bruk av IKT i planleggingen gir mer effektive og standardiserte planprosesser. Enkel tilgang til digitale plan- og temadata gir bedre innsyn og medvirkning for befolkningen. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling: For å hindre alvorlige klimaendringer må vi i årene som kommer forberede oss på en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. Regional og kommunal planlegging er viktig for å begrense energiforbruk og klimagassutslipp. Stikkord: effektiv arealbruk, samordne arealbruk og transportsystemer, utnytte spillvarme, jordvarme og sjøvarme. 6

7 Norge har unike naturverdier som må tas hensyn til i planleggingen. Arealendringer er den viktigste påvirkningsfaktoren for truet natur i Norge i dag. Stikkord: helhetlig planlegging der virkninger for naturmangfoldet ses i sammenheng for større områder og flere tiltak. Fremtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse synes å være viktige områder for å sikre økt verdiskaping, vekst og likeverdige levekår i hele landet. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder: Befolkningsveksten i byene og tettstedene fører til press på arealer og infrastruktur, og gir utfordringer for trafikkavvikling, helse og miljø. Befolkningsveksten i Norge skyldes i stor grad innvandring og at vi lever lengre. Denne veksten er særlig stor i byer og tettsteder, som per i dag huser om lag 80 % av Norges befolkning. Regjeringen vedtok i 2014 nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Planleggingen skal bidra til best mulig optimalisering innenfor de ressursrammer som er til stede eller kan forventes i kommunen. Regionale innspill Kommunen skal i h.t. pbl i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra regionale og statlige organer og nabokommuner. Kommunen har med utgangspunkt i loven skriftlig henvendt seg til relevante statlige og regionale sektormyndigheter. Kommunen er ikke pålagt å følge de innspill og ønsker som er innkommet. Det er ikke innsigelsesrett til planstrategien. Fylkesmannens innspill tar utgangspunkt i de Nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging, og andre regionale og nasjonale føringer for kommunens planlegging. Herunder det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget til regional planstrategi, vedtatte fylkesplan for Troms , regional plan for landbruk i Troms og regional transportplan for Troms Fylkesmannen minner om viktigheten av at kommunen i alt planarbeid, og særskilt i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel med handlingsdel tydeliggjør hvordan økonomiplanen på konkret vis skal linkes til samfunnsplanleggingen. Lenvik kommune har helhetlig ROS på plass, og det minnes om at denne skal oppdateres ved endringer i risiko- og sårbarhetsbilde og minst hvert fjerde år. Kommunen bør ved utarbeidelse av kommunal planstrategi vurdere om det er behov for å rullere/oppdatere helhetlig ROS. På bakgrunn av helhetlig ROS skal kommunen også ha overordnet beredskapsplan, som skal revideres hvert år. Dette bør synliggjøres i kommunens planstrategi. I foreliggende kunnskapsgrunnlag er det ett eget kapittel om klima og energi. Det er viktig at dette oppdateres og tar i bruk ny kunnskap på området. Det vises til rapporten «Klima i Norge i 2100», som er oppdatert i 2015, Norske Klimaservicesenter (NKSS og klimaservicesenter.no) og veileder for å ivareta hensynet til et klima i endring i planlegging etter plan- og bygningsloven, Klimahjelperen ( Det arbeides på nasjonalt nivå med å utarbeide statlige planretningslinjer for klimatilpasning. Kommunens utfordringer knyttet til klimagassutslipp og energi bør synliggjøres i oppdatert kunnskapsgrunnlag. Fylkesmannen etterspør også om kommunedelplan for klima og energi er revidert. Foreliggende plan er ikke i samsvar med statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging. I det foreliggende kunnskapsgrunnlag bør det tas med at det er igangsatt arbeid med marint vern av Rossfjordstraumen, i kapitlet om Naturressursforvaltning. 7

8 Fylkesmannen anbefaler at landbruk i det videre planstrategiarbeidet blir tatt inn som en del av kommunens næringsplan ved neste rullering og dermed sterkere synliggjort som en selvstendig næring i kommunen. Beitebruksplan? Kartfesting av landbrukets kjerneområder jf. nasjonale forventninger og regional plan for landbruk: Landbrukets kjerneområder skal innarbeides i kommunens samfunns- og arealplan. Kjerneområdene innarbeides i kommunens arealdel som hensynssone landbruk når det skal utarbeides ny arealdel til kommuneplanen. Det vises til ulike prosjekt kommunen er involvert i med fokus på barn og unge og hvor også Fylkesmannen er involvert / bidrar. Kommunen har lagt ned veldig mye god arbeid som har vakt både nasjonal og internasjonal interesse. Arbeidet med kommunens planstrategi er et godt utgangspunkt for å vurdere om det i kommunen er spesielle problemstillinger knyttet til barn og unge og som det er nødvendig eller gunstig å utrede spesielt. En kommunedelplan oppvekst, alternativt revidert kommuneplanens samfunnsdel rundt temaet kan være relevant. Folkehelseloven 5 og 6 sier at «Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Denne oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien». Fylkesmannen er kjent med at Lenvik kommune har utarbeidet dokumentet «Folkehelse 2014 en oversikt for Lenvik kommune». Det er et godt utgangspunkt for kunnskapsgrunnlaget rundt befolkningens helse, men det bør oppdateres i forbindelse med arbeidet med planstrategien. Plan og bygningsloven og diskrimineringsloven stiller nye krav til samfunnet for å tilrettelegge private og offentlige funksjoner slik at alle kan bruke dem uavhengig av funksjonsevne. Universell utforming handler ikke bare om areal, men også om kommunen som tjenesteleverandør. Lenvik kommune anbefales å innarbeide et avsnitt i den kommunale planstrategien som omhandler universell utforming. Der må det redegjøres for: Status med hensyn til universell utforming Hvilke utfordringer kommunen står overfor med hensyn til universell utforming Hvordan disse utfordringene skal ivaretas gjennom den kommunale planleggingen Hvordan rapportere om universell utforming i årsmelding Sametingets innspill tar utgangspunkt i deres ansvar for å påse at samiske interesser blir vurdert ut fra et helhetlig perspektiv ved planlegging etter Plan- og bygningsloven. Et viktig hensyn vil være å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv. For å ivareta disse oppgaver har Sametinget utarbeidet en planveileder «Veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan og bygningsloven (plandelen)». Sametinget anmoder Lenvik kommune å ta planveilederen i bruk ved utarbeidelse av kommunal planstrategi. Sametinget ber om at følgende tema opp i kunnskapsgrunnlaget til den nye planstrategien: Å kartlegge utviklingstrekk og utfordringer blant den samiske befolkningen i kommunen Å gjøre en vurdering av status, muligheter og utfordringer i forhold til samisk språk og kultur i barnehage og skole Å undersøke om det finnes behov i befolkningen for tiltak som kan bidra til å ivareta og styrke den samiske identiteten hos barn og voksne Å ta i bruk samisk tradisjonell kunnskap, lokal kunnskap og forståelser på lik linje med forskningsbasert kunnskap Å vurdere om det er behov for å utrede folkehelseutfordringer blant den samiske befolkningen. 8

9 Sametinget forventer at kommunen setter i gang arbeidet med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, jf Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, s. 14 og 17. Om medvirkning: Både plan og bygningsloven og planveilederen understreker kommunens ansvar for å sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. Sametinget ser medvirkning fra samiske interesser som viktig og verdifullt i planarbeid. Samiske interesser og lokalsamfunn vil kunne være reinbeitedistrikt eller siida, bygdelag, utmarkslag, laksefiskelag, sauebeitelag, forening og andre interesserorganisasjoner og kultursentre, museer el. Statens vegvesen ber kommunen ivareta nasjonale føringer for veitransport i planstrategien. Videre bør man lokalpolitisk vurdere behov for nye investeringsprosjekt og mulighetene for gjennomføring, slik at eventuelle planprosesser blir inkludert. Kommunen bør ha fokus på digitalisering av planer Kommunen bør gjennom sin planlegging legge til rette for at veinettet i kommunen utvikles etter prinsippet med differensiering etter transportfunksjon og atskillelse av trafikantgrupper. Lenvik kommune bør vurdere mulighetene og forutsetningene for å heve standard på transportnettet i Finnsnes-området og behovet for lokalpolitisk beslutning. Slik situasjonen er i dag, vil ikke en større veiinvestering kunne gjennomføres uten brukerfinansiering. Statens vegvesen forventer at det i kommunens planlegging er en målsetning om økt andel kollektivtransport, sykkel og gange. «Nasjonal gåstrategi», «Nasjonal sykkelstrategi», samt prinsippene om universell utforming, er sentrale føringer for en mer miljøvennlig persontransport. Samordnet areal- og transportplanlegging for å øke miljøvennlig transport. Trafikksikre løsninger må fokuseres på i planarbeidet. Fylkeskommunen har ansvar for å tilrå og samordne tiltak som fremmer trafikksikkerheten i fylket. En forutsetning for tilskudd er at kommunen har prioritert fysiske tiltak i trafikksikkerhetsplan, og en kommunal egenandel på 20 %. Kystverket har det faglige ansvaret for sikkerhet og fremkommelighet i norske farvann og havner. I kraft av dette er Kystverket et myndighetsorgan som forvalter havne- og farvannsloven med forskrifter, losloven og deler av plan og bygningsloven. I tillegg er Kystverket en servicebedrift for skipsfarten, fiskeflåten, fritidsflåten og andre som ferdes langs kysten. Kystverket gjør oppmerksom på at alle tiltak/byggearbeider langs land og ut i sjøen (bygninger, kaier, moloer, kabler, ledninger, fortøyninger, oppdrettsanlegg) må i tillegg til behandling etter plan- og bygningsloven også behandles etter havne- og farvannsloven. Kystverket minner også om ny havne- og farvannslov gir kommunen endret forvaltningsansvar og myndighet i sitt sjøområde. Kystverket skal ha alle planer på høring, som sektormyndighet etter plan-og bygningsloven. Kystverket forutsetter at sjøarealene i kommunen blir en plan som er fremtidsrettet, avklarer arealbruken og gir en forutsigbar arealforvaltning. Kystverket er sentral i arbeidet med Nasjonal transportplan. Troms Fylkeskommune - planavdelingen hos stabssjefen har koordinert uttalelsen på vegne av fagetatene. Fylkeskommunen viser til kommunens eget statusbilde og ber om at flere av temaene herfra innlemmes i det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget. Videre henviser fylkeskommunen til deres eget kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi 2015, fylkesplan for Troms , regional plan for transport , regional plan for landbruk og regional plan for handel og service Alle disse vil ha regionale føringer for kommunene. Konkrete tilbakemeldinger: 9

10 Anbefaler at kommunen vurderer kartfesting av landbrukets kjerneområder, jf. regional planretningslinje, i regional plan for landbruk : Landbrukets kjerneområder skal innarbeides i kommunens samfunns- og arealplan. Kjerneområdene innarbeides i kommunens arealdel som hensynssone landbruks når det skal utarbeides ny arealdel til kommuneplanen. Lenvik kommune har utarbeidet «Folkehelse 2014-en oversikt for Lenvik kommune». Dette er et godt utgangspunkt og bør oppdateres. Oppdatere jf. Folkehelseprofilen Idrett bør inkludere en oversikt over ordinære anlegg og nærmiljøanlegg og eventuelle behov. Samferdsel se til rapport om transportutfordringer i Midt-Troms i Nabokommuner - kommunestrukturarbeidet Kommunene Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy og Tromsø er kontaktet per brev og invitert til å komme med innspill til planstrategiarbeidet. Dette er i samsvar med Plan og bygningslovens 10-1, hvor det fremkommer at kommunen skal innhente synspunkter fra nabokommuner i forbindelse med utarbeiding av planstrategi. Med bakgrunn i det pågående kommunestrukturarbeidet er kommuner som er aktuelle i en ny kommune også kontaktet. Lenvik kommune har ikke fått noen tilbakemeldinger på disse henvendelsene. Kommunale vedtak om sammenslåing av kommuner må gjøres før I lovkommentarene til plan og bygningsloven av 2009 og i Miljøverndepartementets veileder påpekes mulighetene for regionalt og interkommunalt samarbeid i tilknytning til arbeidet med planstrategi. Mange utfordringer i en region er felles og kan i mange sammenhenger best løses i fellesskap og ved felles interkommunale løsninger, herunder planer. Andre innspill Gibostad grendeutvalg har tidligere gitt innspill til planprosessene vedrørende trafikksikkerhetsplan, næringsplan og kommuneplanens samfunnsdel. I sommer oversendte grendeutvalget «MasterPlan Gibostad» til Lenvik kommune. Grendeutvalget ber om å bli invitert til dialog, samtale og diskusjon i forbindelse med kommunal planlegging. Barns representant i plansaker viser til eksisterende planstrategi hvor barn og unges involvering i planarbeidet omtales. Barnas representant ber om at punktet konkretiseres til at «barn og unge skal delta aktivt og årlig i kartlegging av deres arealbruk i hele kommunen i alle skolekretser med omliggende naturområder: Barnetråkk». Viser til nettsiden: Barn i barnehage kan også gjennomføre dette, men da ved hjelp av barnehagens personell. Kommuneoverlegens innspill går på viktigheten av planlegging for den økende mengde eldre og demente og med fokus på hjemmebasert omsorg (inkl. velferdsteknologi, omsorgstrapp, dagtilbud demente og støttetilbud pårørende) og tydelig definert sykehjemsfunksjon. I tillegg økt fokus på forebygging av barn og unges psykiske (og fysiske) helse, med barnehage og skole som arena. Utviklingstrekk og utfordringer Folketallsutvikling og bosettingsstruktur Folketallsutviklinga, befolknings- og bosettingsstrukturen er i de fleste sammenhenger sentral for kommunene. Utviklinga her vil være avgjørende for kommunen og kommunens befolkning på en rekke områder i framtida; nærings- og levekårsutvikling, kommunens muligheter til å gi lovpålagt og forventet tilbud av tjenester osv. 10

11 Mens folketallet i Lenvik kan karakteriseres som stabilt over flere tiår har det skjedd betydelige endringer i bosettingsstrukturen i kommunen. Befolkningsutvikling og prognose frem til 2040 I perioden gikk folketallet litt opp og ned, men var samla sett stabilt rundt innbyggere. Minste årlige folketall var i 1992 og høyeste i Fra 2007 til 2014 økte folketallet hvert år, samla med 530 personer. Folketallsøkinga skyldes primært tilflytting fra utlandet. Folketallsutviklinga, også de år hvor den er positiv, er mindre enn i landet og i Troms. Basert på en framskriving hvor Lenvik «får» sin del av beregnet middels nasjonal vekst vil folketallet øke med ca fram til Dersom kommunen ikke får noen innvandring vil folketallet være stabilt fram til Ved middels nasjonal vekst vil folketallet øke mer enn for Troms, men betydelig mindre enn for landet som helhet fram mot Folketallsutvikling (3. kv.) og prognose frem til 2040; SSB`alt. «middels nasjonal vekst». 11

12 Lenvik 5,9 % 2,7 % 5,2 % 17,6 % Troms 11,3 % 4,2 % 3,8 % 12,8 % Landet 21,8 % 6,1 % 5,7 % 22,6 % Midt-Troms -4,8 % 1,9 % 3,0 % 10,4 % Endring i folketallet ulike tidsrom og områder. Endringene fram til 2040 iht. SSB`alt. «middels nasjonal vekst». Ulike framskrivningsmodeller for befolkningsutvikling vil gi store forskjeller med hensyn til folketall og befolkningas alderssammensetting. Folketallsøkinga i Lenvik fram til 2014 er primært knytta til tilflytting fra utlandet. Ingen innvandring fram mot 2040 vil ha stor betydning, både med hensyn til befolkning totalt og i ulike aldersgrupper. Personer pr Middels nasjonal vekst Ingen nettoinnvandring Folketallsframskrivinger ant. personer (SSB`s framskrivinger) Fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) 583 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) Netto innenlandsk flytting (3. kv.) Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk Endring i folketallet 518 Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) 3 Befolkningsendringer Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) 123 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) 778 Netto innenlandsk flytting (3. kv.) -554 Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk Endring i folketallet 340 Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) 7 Befolkningsendringer Trekk ved folketallsutviklinga på tallet viser 12

13 Stabilt folketall og med øking de siste årene. Folketallet pr ca Nedgang i aldersgruppene år med ca. 500 personer. Øking i aldersgruppa år med mer enn 350 personer. Øking i aldersgruppa over 79 år med nærmere 150 personer Lenvik kommune har hatt netto utflytting til øvrige deler av landet. Tilflyttinga fra utlandet bidrar til folketallsøkinga. Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i kommunen er omtrent dobbelt så stort som folketallsøkinga i kommunen på 2000-tallet. Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring Fødselsoverskudd og flyttinger Fødsels- Netto flytting Netto flytting Netto flytting overskudd innenlands utlandet

14 Totalt Befolkningssammensetning Perioden karakteriseres ved stabilt folketall. I denne perioden ble folketallet i aldersgruppa år sterkt redusert (- 30 prosent). Folketallet i aldersgruppa år økte med mer enn 55 prosent. Folketallet i aldersgruppa år økte med nærmere 70 prosent Perioden fra 2007 karakteriseres ved økt folketall (+ 530 personer). I denne perioden har barnetallet i aldergruppa 0-9 år vært stabilt, mens aldersgruppa år har økt med cirka 100 personer. Antall personer i aldersgruppa år var det samme i 2014 som i Prosentandelen personer av samla folketall i Lenvik er 4 prosent mindre enn for landet som helhet. Størst øking har det vært i aldersgruppa år med 233 personer. (+ 550 personer siden år 2000) Ved folketallsøking på ca til 2040 vil aldersgruppa under 20 år være omtrent som i Ved stabilt folketall vil aldersgruppa reduseres med ca Øker folketallet med ca personer fram til 2040 vil mer enn 1300 personer av folketallsøkinga skje i aldersgruppa over 66 år. Folketallsøkinga i aldersgruppa år vil være i underkant av 600 Dersom folketallet blir stabilt (dagens nivå) vil aldersgruppa 67 år og eldre øke med cirka 1300 personer, mens aldersgruppene under reduseres tilsvarende. Aldersgruppa 80 år og eldre vil øke med nærmere 600 personer, uavhengig av framskrivingsalternativ, mens antall personer i yrkesaktiv alder i verste fall kan reduseres med mer enn 700 personer fra dagens nivå. Antall personer i yrkesaktiv alder er i dag nærmere fire per pensjonist (over 66 år). Antallet vil reduseres, uavhengig av framskrivingsalternativ til 2,4 yrkesaktiv pr. pensjonist i 2040 ved en folketallsøking på cirka 2000 personer. Ved stabilt folketall vil antall personer i yrkesaktiv alder være to per pensjonist i Antall personer i yrkesaktiv alder per person 80 år og eldre er i personer. Dette vil reduseres til 6,7 personer pr. person over 79 år i 2040 dersom Lenvik har ei folketallsutvikling i samsvar med prognosene for middels nasjonal vekst. Ved mindre folketallsøking i Lenvik vil antall personer i yrkesaktiv alder per person over 79 år bli betydelig lavere. Tilflytting fra utlandet/innvandring til Lenvik Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var personer. Dette utgjør 7,8 prosent av befolkninga. Antall innvandrere har økt med mer enn 500 personer siden 2007, mens samla folketallsøking siden 2007 var 530 personer. Antall innvandrere i 2014: Europa Tyrkia: 406 personer Asia + Tyrkia: 212 personer Afrika: 265 personer Andre: 23 personer 14

15 Land Personer per Litauen 122 Eritrea 102 Somalia 95 Polen 78 Tyskland 47 Russland 45 Filippinene 42 Syria 40 Irak 27 Sverige 27 Sudan 27 Afghanistan 26 Thailand 26 Finland 25 Bulgaria 18 Etiopia 17 Liberia 17 Danmark 16 Latvia 15 Iran 14 Storbritannia 13 Myanmar 13 Ukraina 13 Ant. innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Se fullstendig tabell for 2016 som vedlegg. Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og 2040 absolutte tall (SSB`s prognose middels nasjonal vekst) 15

16 Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og 2040 prosentvis fordeling (SSB`s prognose middels nasjonal vekst) Utviklinga i ulike aldersgrupper fram mot 2040 er svært ulik, avhengig av hvilke prognoser som legges til grunn. Antall personer over 66 år vil øke mye, uavhengig av framskrivningsmodell (+ 75 prosent, eller 1300 personer i 2040). Differensen i antall personer i aldersgruppa 0 19 år vil kunne bli mer enn 600 og i aldersgruppa år mer enn 1300 personer avhengig av hvilke framskrivningsmodell som legges til grunn. Ved middels nasjonal vekst vil antall personer i aldersgruppa år være noenlunde stabilt fram til 2040, ved mindre folketallsøking vil antall personer bli lavere. Personer pr Endring Endring Endring Totalt år år år Middels nasjonal vekst Personer pr Endring Endring Endring Totalt år

17 20 66 år år Ingen nettoinnvandring år - middels nasjonal vekst år ingen netto innvandring år og eldre begge framskr Befolkningsframskrivinger; aldersgruppa år og aldersgruppa over 79 år År (01.01) Middels nasj. vekst Ingen nettoinnv ,9 3, ,4 3, ,9 2, ,4 2,0 Antall personer i yrkesaktiv alder pr. person over 66 år Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år, (SSB`s prognose middels nasjonal vekst) Bosettingsmønster internt i kommunen Generelt er bosettingsstrukturen utenfor byområdet i de fleste områder/bygder i kommunen gjenstand for press, det vil si nedgang i folketallet. Nedgangen i folketallet utenfor byområdet sett under ett har vært jamn siden 1990, enten folketallet i kommunen har vært stabilt eller økt. (Noen enkeltbygder unntatt) Ca. 60 prosent av befolkninga bodde i 2012 i byområdet, mens det i 1990 var 47,5 prosent. Folketallsøkinga i byområdet var like stor på 1990-tallet og tidlig 2000-tallet da folketallet i kommunen var stabilt som i perioden etter at folketallet begynte å øke. 17

18 Tendensen er at uten folketallsøkinga i kommunen etter 2007 ville folketallsøkinga også i byområdet stagnert. Delområder i kommunen Endring Endring Rossfjordområdet ,8 % -20-2,1 % Bjorelvnesområdet ,1 % 1 0,2 % Finnsnesområdet ,7 % 227 4,2 % Silsandområdet ,5 % 78 2,9 % Gibostadområdet ,6 % -3-0,3 % Stønnesbotn- Øyfjordområdet ,3 % 22 2,7 % Uoppgitt delområde Finnsnes by ,4 % 182 4,3 % Silsand ,2 % 99 6,0 % Gibostad ,2 % -29-6,7 % Husøy ,1 % 55 21,8 % Fjordgård ,3 % ,9 % Resten av kommunen ,6 % 32 0,7 % Hele kommunen ,7 % 314 2,8 % Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen (statistikk fra Fylkesmannen.) Områder: endringer Tot Kommunen Byområdet

19 Øyfjordomr Gibostadomr Rundt Silsand byområdet Rundt Finnsnes byområdet Bjorelvnesområdet Rossfjordområdet (Folketallet totalt og på områdenivå samsvarer ikke fordi personer uten oppgitt bostedsadresse ikke er fordelt. Kilde: Folkeregisterets registreringer / opplysninger) Folketallsendringene viser ei omfordeling av befolkninga gjennom flere tiår inn mot byområdet. Dette preger også befolkningsstrukturen. Endringer i folketallet, ikke minst m.h.t. alders- og bosettingsstruktur viser at kommunen står ovenfor utfordringer på mange områder, både som samfunn og som kommuneorganisasjon. Med utgangspunkt i fakta rundt befolkningsendringer kan utfordringer være - å; - ivareta nye innbyggergrupper og deres behov og interesser for eksempel boligforsyning. - omfordele ressurser mellom sektorer, mellom tiltak og tilbud og også geografisk. - dimensjonere tilbud og tjenester i forhold til faktisk behov - sikre tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft for å ivareta lovpålagte og rettighetsbaserte offentlige tjenester - ivareta folkehelseperspektivet hvor kommunenes ansvar for forebygging av helserelaterte utfordringer skal fokuseres i større grad, samtidig som kommunens ansvar for helse og omsorg også skal ivaretas. - ivareta kommunens rolle som samfunnsutvikler samtidig som kommunens ansvar for å ivareta rettighetsbaserte oppgaver og forventninger i den sammenheng er stadig økende. - sikre eksisterende næringsliv, videreutvikle dette og også initiere nytt næringsliv i en situasjon hvor arbeidskraftstilgangen, både m.h.t. tilstrekkelig arbeidskraft og også kompetansemessig på flere områder er under sterkt press. I kommunens planlegging er byområdet definert i henhold til kommuneplanens samfunnsdel Folketallsendr Folketall % Folketall % Folketall % Kommunen (+4,1%) Byområdet , , , (+28,9%) Øvrige , , , (-18,4%) kommunen Folketallsutviklinga i ulike deler av kommunen

20 Det opereres ikke med helt eksakte tall på kretsnivå pga. feilmarginer I byområdet er folketallsøkinga primært knytta til folketellekretsene Laukhella, Silsand, Finnsnes, Sandvika og Skogen. Den varierer år om annet, avhengig av tilgang til/lokalisering av regulerte tomter/tilgang på tomter og utbygginger av leilighetsbygg. Folketall Tendens folketallsutviklinga Straumen Stabilt Kårvik Litt oppgang etter år 2000 Gibostad Jamn nedgang Botnhamn Jamn nedgang Husøy Oppgang etter år 2000 Fjordgård Jamn nedgang Sentrale bygder (folketellekretser) Samla nedgang i folketallet i sentrale bygder er ca. 350 personer. Samla nedgang i folketallet i øvrige bygder er ca. 700 personer. Avstander og kommunikasjoner I Lenvik bor cirka 1250 personer eller cirka 11 prosent av befolkninga i en kjøreavstand fra Finnsnes sentrum på mer enn km. Dette omfatter områdene nord for Gibostad samt folketellekretsene Lenvika, Tennskjær, Grønnjord, Rossfjord og Sultindvik. Reisetid til Kommune kommunesenteret Lødingen 6,5 Tjeldsund 21,2 Evenes 7,4 Tromsø 8,5 Harstad 7,6 Kvæfjord 9,3 Skånland 12,3 Ibestad 16,9 Gratangen 7,5 Lavangen 3,3 Bardu 5,8 Salangen 4,9 Målselv 14,0 Sørreisa 4,3 Dyrøy 5,2 Tranøy 17,3 Torsken 23,7 Berg 10,6 Lenvik 11,9 Balsfjord 15,1 Karlsøy 36,4 Lyngen 16,9 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 12,6 Gáivuotna Kåfjord 17,5 Skjervøy 9,4 Nordreisa 9,0 Kvænangen 19,7 Troms 10,0 Landet uten Oslo 7,3 Avstander mellom tettsteder/bygder i kommunen. Finnsnes Tennskjær: 39 km Finnsnes Straumen: 24 km Finnsnes Kårvik: 24 km Finnsnes Gibostad: 25 km Finnsnes Botnhamn: 54 km Finnsnes Husøy: 62 km Finnsnes Fjordgård: 57 km Avstand til nabokommuner (kommunesenteret) Finnsnes Straumen i Sørreisa: 22 km Finnsnes Moen i Målselv: 38 km Finnsnes Skaland: 57 km Finnsnes Gryllefjord: 62 km Finnsnes Vangsvik: 18 km Gjennomsnittlig reisetid til de respektive kommunesentrene i Troms i minutter. 20

21 Kommune Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Reisetid i minutter mellom kommunesentre i regionen (kilde: Visveg på vegvesen.no) Bredbånd Bredbåndsutbygging er en prioritert oppgave for Lenvik kommune både politisk og administrativt. Kommunestyret i Lenvik kommune har vedtatt at det skal bygges ut fiber på alle plasser hvor de kommersielle aktørene ikke vil eller kan gjøre det. Det er vedtatt politisk en prioritert utbyggingsplan. Den er som følger: Strekning Antall km Aspelund - Straumen via Tårnelv 14,7 Aspelund - Straumen via Langnes 14,5 Finnfjordbotn Aspelund 4,7 Aspelund - Målselv grense 6,0 Finnfjordbotn Finnsnes Industripark - Sørreisa grense 4,1 44,0 Prioritet 1 Strekning Gisundbrua Tennskjær 40,4 Prioritet 2 Strekning Silsand sør - Tranøy grense - Solberg Høglia 40,8 Prioritet 3 Strekning Silsand nord - Gibostad, Grasmyra, Kvanlia, og Nybygda 41,4 Prioritet 4 Antall km Antall km Antall km Strekning Straumen Tennskjær 15,6 Straumen Sultindvik 16,6 Langnes Bjorelvnes 7,8 Prioritet 5 Antall km 40,0 21

22 I tillegg har Lenvik kommune bygd ut fiber til alle husstandene på hele Nord-Senja fra Gibostad Botnhamn Husøy og Fjordgård. Dette ble gjort i Barnebyen Lenvik er en barnebykommune, og Finnsnes er Barnebyen. Det betyr at det skal fokuseres på tiltak som gjør det attraktivt å være barn og barnefamilie i Lenvik kommune. Kommunens hovedfokusområde går som en rød tråd i alt planarbeid, utviklingsarbeid og drift. Barn og unge er et tverrsektorielt tema som Lenvik kommune legger stor vekt på. Målgruppa til Barnebyen er 0-18 år og profilen skal være unik lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Lenvik kommune skal fremstå med en helhetlig oppvekstprofil. Oppvekstsvilkår for barn og unge skal derfor vektlegges også i arbeidet med næringsutvikling. Gjennom samarbeid mellom skole og næringsliv vil en også synliggjøre muligheter ungdom har for jobb i hjemkommunen. Barnebyen Finnsnes ble etablert som prosjekt av Lenvik kommune, sammen med næringsorganisasjonene Profilgruppa og Finnsnes Forum, i Fra 2012 har Barnebyen med barnebyutvikler vært en del av kommunens daglige drift. Gjennom prosjektet Barnebyen Finnsnes har det vært fokusert blant annet sterkt på stedsutvikling og prosesser for å skape en identitet som både kommune, innbyggere og næringsliv kan omfavne, og som er bærer av positive kvaliteter og holdninger. Denne identiteten skal være med på å styrke barn og unges oppvekstsvilkår på en gjennomgripende og helhetligmåte. Lenvik kommune skal være en attraktiv kommune både å bo i og for etablering av nye virksomheter som igjen vil føre til økt aktivitet og rekruttering til regionen. I Lenvik kommune er det barn og unge som kommer først. Kommunen vår skal være et godt sted å vokse opp. Vi skal jobbe for være en kommune med et trygt oppvekstmiljø og et stort fokus på involvering. De unge skal altså på egne premisser ta del i utviklingen i kommunen gjennom medvirkning, deltakelse og engasjement. Vi skal jobbe for å gi barn og unge et godt fundament, slik at de lett kan ta del i samfunnet på lik linje med andre. Fokusområdene i arbeidet med barn og ungdom har klar tverrsektoriell karakter og skal implementeres i alt kommunalt planarbeid, med en beskrivelse av hvordan barn og unges interesser skal ivaretas på disse områdene - konkret og handlingsrettet. Med barn og unge som hovedfokusområde er det viktig å tydeliggjøre utfordringer kommunen står overfor, samt få en oversikt over de positive endringer i tilbudet til barn og unge i kommunen siste tiåret. Samtidig har strammere økonomiske rammer for både hjelpetjenester, skoler og barnehager skapt utfordringer i forhold til iverksetting og gjennomføring av tiltak. Derfor er prioriteringer viktig. Kommunen ble i 2012 i forbindelse med prosjektet Sjumilssteget utfordret til å peke på områder hvor man ser på behov for forbedringer og endringer for å etterleve FNs barnekonvensjon. Valg av fokusområder: Barn- og unges medvirkning Tverrfaglig samarbeid Vern mot vold og overgrep Universell utforming / inkludering Barn og unges psykiske helse Barnebyen har blant annet realisert følgende tiltak: Lekepark ved Finnsnesvannet. Skøytebane på Finnsnesvannet 22

23 Barn og unges kommunestyre i Lenvik. Utstyrsbanker der alle kan låne gratis utstyr til ulike fritidsaktiviteter. Jul i Barnebyen; Julegate på Finnsnes. Pepperkakebyen. First Lego League kunnskapskonkurranse. Temakvelder for foreldre/foreldreveiledning Barnebyteatret. Aktiviteter i høst/vinterferiene. Barnebybedrifter Bedrifter som ønsker å tilrettelegge for sine ansatte og kunder med barn. Rusfritt 16. mai arrangement Arctic Friendship Festival. Ungt Lederskap. Ungdom møter næringslivet. Action-uka. Barn og ungdom oppvekstmiljø Lenvik er barnebykommunen. Med utgangspunkt i videreføring av dette er det viktig å definere og å tydeliggjøre utfordringer, herunder framtidige utfordringer kommunen står ovenfor på barneog ungdomssiden. Med de erfaringene Lenvik har som Barneby, som pilotkommune for Fylkesmannen gjennom Sjumilssteget, og gjennom prosjektet Unik i Lenvik, vil det derfor være ei helt naturlig videreføring å lage en temaplan for barn og unge for å sikre at det overordnete perspektivet opprettholdes. En slik plan vil være et godt verktøy for videreføring av de resultater som er kommet i løpet av de siste årene. Barn og ungdoms interesser ivaretas stort sett i alle deler / de fleste av kommunens virksomheter, om enn på ulik måte og i ulik grad. Det er ei utfordring og få oversikt over alle oppgaver, tiltak og tilbud som er relatert til og relevant for disse gruppene og også ressursbruken knytta spesifikt til disse gruppene. Også mellom ulike sektorer, fag- og brukerinteresser som skal ivareta barn og ungdom vil det være en «behovs- og ressurskamp». Mulighetene for å løse oppgaver, gi et tilbud og gjennomføre tiltak som samla vil gi et best mulig tilbud innenfor de ressursrammer som er til stede, krever gode samarbeids- og samhandlingsmønster. En samla oversikt vil være nødvendig for å kunne bedre situasjonen der utfordringene er størst og tiltak og tilbud dårligst. Lenvik kommune var i perioden pilotkommune for Fylkesmannen i Troms sin satsing på Sjumilssteget et prosjekt med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon som overordnet rettighetslov over alle særlover, og som har satt kommunale tjenester for barn og unge under lupen. Hovedpilarer for Sjumilssteget er medbestemmelse, tverrfaglig samarbeid og samarbeid med frivillige lag og foreninger. Det er også et tverretatlig kvalitets- og internkontrollsystem for tjenestene til barn og unge. Fylkesmannens Sjumilsstegstenkning slutter ikke selv om det som prosjekt avsluttes etter Prosjektleder fra denne satsinga er for Lenviks del i dag Sjumilsstegskoordinator i 50 % stilling med ansvar for de tverrfaglige møtene og arbeidet med ungdomsråd og BUK og fra oktober % stilling som forebyggende koordinator for barn og unge. Utfordringer Helhetsperspektiv i 2-nivåkommune med mange enheter Skoletilbud for minoritetsspråklige 23

24 Forankring av tverrfaglig samarbeid og samhandling Barns og unges rett til medbestemmelse Samarbeid mellom det offentlige og frivillige lag og foreninger Barnevern Foreldreveiledning Barnefattigdom Barns og unges fysiske og psykiske helse Møteplasser/sosiale arenaer/mobbing Rus Helhetsperspektiv i 2-nivåkommune med mange enheter Som 2-nivå kommune med 11 skoler (hvorav 2 private) og 16 barnehager (hvorav 3 private) har det vært ei positiv utvikling når det gjelder å skape helhet i forhold til overordnete målsetninger for driften av de tjenester som skal ivareta barns og unges rettigheter og behov. Det er imidlertid fortsatt et stykke igjen når det gjelder å få på plass et helhetlig system for samhandling. Skoletilbud for minoritetsspråklige Skoletilbudet for barn og unge med minoritetsbakgrunn har nok blitt bedre takket være innføring av leksehjelp i skolene. I tillegg driver Lenvik menighet fortsatt sitt leksehjelpsarbeid særlig rettet mot denne gruppa. Elevenes rett til særskilt norskopplæring blir oppfylt av kommunen, men mangel på to-språklig fagopplæring og morsmålsundervisning for disse elevene gjør at det langt fra er nok for at de skal ha et tilfredsstillende læringsutbytte. Det er dessuten for få lærere i kommunen med formell kompetanse i norsk som andrespråk og migrasjonspedagogikk, og fortsatt er det vel slik at de fleste arbeider på Senter for læring og integrering (voksenopplæringa) og ikke i grunnskolen. Det kan ikke være tvil om at et best mulig skoletilbud for minoritetsspråklige, er helt avgjørende for i hvilken grad vi lykkes med å integrere dem. Viser for øvrig til avsnittet om barnefattigdom. Forankring av tverrfaglig samarbeid og samhandling Systemet med tverrfaglige møter ble vedtatt og innført fra høsten Det innebærer faste møter hver 8.uke i alle barnehager/helsestasjoner og skoler i kommunen. Enhetene er fordelt på til sammen 9 arenaer (4 for barnehager/helsestasjoner og 5 for skoler). Møtene koordineres i dag av Sjumilsstegskoordinator. Erfaringene fra Lørenskog, hvor vi hentet ideen til systemet, er at det er helt påkrevet med en slik koordinatorfunksjon som sørger for at det fungerer i tråd med kommunestyrets vedtak. Det innebærer bl.a. å sørge for at deltakelse på disse møtene blir høyt nok prioritert hos de enkelte enhetene og i tjenestene som er faste deltakere på møtene. Nå står vi overfor et utviklingsarbeid i samarbeid med Korus Nord i Narvik med tanke på å innføre systemet for bedre tverrfaglig innsats (BTI) hvor vårt system med tverrfaglige møter integreres. Opplæring i og implementering av tiltakene «Tidlig inn» og «Barn i rusfamilier» i samarbeid med Korus Nord, vil være en del av denne satsinga som vi vil komme opp til politisk behandling i løpet av våren Barns og unges rett til medbestemmelse Barn og unges medvirkning og deltagelse er forankret blant annet i barnekonvensjonens artikkel 12. Alle barn har en generell rett til å bli hørt og deres synspunkter skal tas med i vurderingen ut fra barnets alder og modenhet. Dette gjelder også i enkeltsaker der for eksempel kommunen behandler en sak som direkte angår barnet. Noe annet vil være å betrakte som saksbehandlingsfeil. Lenvik kommune har hatt Ungdomsråd siden tidlig på 1990-tallet ledet av den kommunale ungdomslederen. Da Barneby-prosjektet startet opp, ble etablering av et eget Barns og Unges 24

25 kommunestyre (BUK) satt på dagsorden og vedtatt av Lenvik kommunestyre. Første møte ble avholdt i oktober 2009 og er senere fulgt opp med 2 møter pr. år. Sjumilssteget har utviklet en egen læreplan for skolene i faget Elevrådsarbeid og demokratiopplæring, men vi er usikker på i hvilken grad skolene har et bevisst forhold til den og bruker den. Fra høsten 2011 gikk man i Lenvik i gang med Barnetråkk registreringer. Norsk Form har i samarbeid med Statens kartverk utviklet et digitalt verktøy hvor barn og unge lager kart som beskriver skoleveier, lekeområder, utrygge arealer og fremtidsønsker. Dette er ikke blitt videreført. I Lenvik er det en stor utfordring å få kommunisert viktigheten av barn og unges medbestemmelse og hvordan vi tilrettelegger for dette. Erfaringer fra blant annet BUK viser store forskjeller mellom skolene i Lenvik i forhold til forberedelser til BUK og hvordan elevrådsarbeidet fungerer, men vi mener å se ei positiv utvikling på området. Det kan også være en utfordring med tanke på hvor mye reell innflytelse disse organene har/får. Når en oppretter ungdomsråd og Barn og unges kommunestyre, må en være bevisst på hvordan disse organene skal brukes, og hvordan de skal få reell innflytelse. En må være bevisst på at det ikke blir et skinndemokrati. Samarbeid mellom det offentlige og frivillige lag og foreninger I et bedre samarbeid med frivillige lag og foreninger ligger det et stort, uforløst potensiale. Gode modeller for samarbeid forankret i en kommunedelplan vil kunne gi gode bidrag til kommunens tjenesteproduksjon på oppvekstområdet. I regi av Sjumilssteget ble det jobbet med å lage slike modeller, systemer for opplæring og konkrete tiltak med støtte fra barne, - inkluderings- og likestillingsdepartementet (BLD). Her var fokus særlig rettet mot minoritetsbarn/unge, og barn/unge med funksjonsnedsettelser, men det ekskluderer ingen. Kanskje kan kommunen gjennom sine tildelinger til lag og foreninger være med å styrke fokuset på tilbud til de nevnte gruppene og andre grupper som har lett for å falle utenfor. De lagene som er medlemmer av Norges idrettsforbund har en særlig forpliktelse gjennom de vedtak som ble gjort da handicap-idrettsforbundet ble nedlagt under forutsetning av at idretten for øvrig skulle påta seg å gi tilsvarende tilbud (jfr. Barnekonvensjonen art. 23 og 31). Dette er ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad, verken lokalt eller nasjonalt. Barnevern Mens tendensen ved starten av forrige periode (2011) var at antall saker hadde økt i perioden , viser tallene fra SSB for årene motsatt tendens (se tabellen nedenfor) Barn med barnevernstiltak i løpet av året Barn med tiltak pr Barn med hjelpetiltak pr Barn med omsorgstiltak pr Barnepopulasjonen er større i Lenvik (prosentvis av befolkning) enn i både Harstad og Tromsø. Det er reelt sett flere barn i barnevernet. Andre sosiale forhold som arbeidsledighet, sosialhjelpsmottakere osv. er ganske likt med disse kommunene. En har mottatt et økende antall bekymringsmeldinger vedrørende barn fra etniske minoritetsfamilier de siste årene. Ellers er det en stor utfordring at den generelle foreldrekompetansen er for lav, og mange foreldre trenger råd og regelmessig veiledning. 25

26 Som et forsøk på å arbeide målrettet med disse utfordringene, fikk noen saksbehandlere opplæring i foreldreveiledningsprogrammet De utrolige årene for å kunne starte med foreldregrupper. Det har imidlertid manglet ressurser for å komme i gang med å ta det i bruk. Foreldreveiledning Det ble utviklet en lokal tiltakspakke som vi har kalt «Trygge foreldre 0-18 år». Dette ble gjort i , og var en del av et større arbeid knyttet til forebygging. Pakken består av følgende deltiltak: 1) Foreldreforberedende kurs 2) Samspill med barnet foreldreveiledning 3) Temakvelder for foreldre i barnehage 4) Foreldreveiledningsgrupper i regi av barneverntjenesten 5) Temakvelder i skolene 6) Temakveld for foreldre i videregående skole 7) Temakvelder av universell karakter for foreldre I disse dager er startet en evalueringsprosess med tanke på beskrivelse av status, og videreutvikling av tiltakspakken. Alle tiltakene i pakken er heller ikke igangsatt. Barnefattigdom Det er allmenn enighet om at fattigdom er et sammensatt og uensartet fenomen som en enkel definisjon ikke vil kunne fange opp. Spørsmålet om hvor mange fattige barn vi har i Norge lar seg derfor ikke enkelt besvare. I tillegg til knapphet på økonomiske ressurser og knapphet på tilgang til materielle goder og forbruksgjenstander, snakker en også om mangel på sosiale opplevelser, og eksklusjon fra sosiale sammenhenger der de fleste andre jevnaldrende deltar, som for eksempel bursdager og fritidsaktiviteter. Vi ønsker å fokusere på at dette også gjelder for barn og unge. Fattigdom er en viktig indikator på levekårene for befolkningen i kommunen. Barnefattigdom kan være en medvirkende faktor for andre sosiale vansker, for eksempel for fysisk og psykisk helse, mobbing, og rus. Barnevernssaker kan også ha sitt utspring i fattigdomsproblematikk. Lenvik har en større andel av befolkningen som mottar bostøtte, sammenliknet med Harstad og Tromsø. En annen forskjell i forhold til de nevnte byene, er at uføregraden er langt høyere i Lenvik enn de andre. Uføretrygd og arbeidsledighetstrygd påvirker selvfølgelig inntektsnivå, deltakelse, helse osv. Lenvik skårer også høyt på antall aleneforsørgere med barn, pr. september 2011 er det 140 stk. Lenvik kommune har siden 2010 hatt stort fokus på utfordringer knyttet til barnefattigdom, og har innhentet tilskudd både fra Arbeids- og velferdsdirektoratet via Fylkesmannen, og Barneungdoms- og familiedirektoratet til ulike tiltak. Utstyrsbanken har som mål å bidra til økt deltakelse og aktivitet, og er til bruk både for enkeltpersoner, familier og for skoler og barnehager. Skoler og barnehager opplever til stadighet at det er barn som ikke har nødvendig utstyr når de skal på tur, ski eller skøyter. Utstyrsbanken er også disponibel for lag og foreninger. Utstyrsbanken er delvis plassert på kulturhuset og delvis på biblioteket (skøyteutleie). For tiden er det ikke faste åpningstider når det gjelder kulturhuset, mens det for bibliotekets del gjelder vanlige åpningstider. Utstyrsbanken er under oppgradering og administreres inntil videre av Barneby-utvikleren. Rockeverksted er et fritidstilbud for ungdom som er interessert i å lære å spille, aleine eller i band, og som ikke har mulighet til å søke ordinær kulturskole. Tilbudet var opprinnelig lagt til ungdomsklubbens lokaler, men ble overtatt av flyktningetjenesten da klubben ble nedlagt. Tilbudet er ikke i drift når dette skrives, men Frivilligsentralen har søkt BUK-midler for å drive noe lignende. 26

27 Flyktningetjenesten driver fortsatt foreldreveiledning der målgruppa er flyktningeforeldre. Målet er å gi kunnskap og veiledning i forhold til det norske samfunnet, og om hva som forventes når du bor i Norge. Action-uker i vinter- og sommerferiene gratis eller rimelige tilbud til barn og unge som gir ungdommene opplevelser, mestring og mulighet til å knytte kontakt og etablere relasjoner med jevnaldrende. De blir sett, og får være sammen med voksne som har tid og bryr seg om dem. Dette er et tverrfaglig samarbeid mellom ulike tjenester for barn og unge i kommunen. I skrivende stund er kommunen opptatt av å få til målrettede tiltak som når de som trenger det, og ikke favne så bredt at alle i prinsippet nyter godt av tiltakene. I 2016 har derfor kommunen i sin søknad til den nasjonale tilskuddsordninga satt som første prioritet satt etablering av ei ordning med fritidskort. Det er et tilbud som gir den enkelte mulighet til å dekke utgifter til treningsavgift o.l. ved å motta slike kort etter behov. Målgruppa for tiltak er stort sett barn av sosialhjelpsmottakere, og en stor del av denne gruppa har innvandrerbakgrunn. En fellesnevner for mange i denne gruppa er lav utdanning og problemer i forhold til arbeidsmarkedet. Derfor er et godt skoletilbud til alle en svært viktig faktor for å motvirke den sosiale arven som ofte preger disse gruppene. Barn og ungdoms fysiske og psykiske helse Idrett og fysisk aktivitet er viktig i svært mange barns og unges liv. Mange barn og ungdom i Norge i dag er involvert i fysisk aktivitet på fritiden en eller flere ganger i uken. Samtidig er det indikasjoner på at psykologisk, sosialt og kulturelt mindre ressurssterke grupper av barn og unge er de som i minst grad er fysisk aktive og/eller idrettslig involvert. De er også overrepresentert blant grupper av unge som slutter med organisert idrett etter som de blir eldre. I Lenvik er det rundt 40 idrettslag. De fleste av disse gir tilbud til barn og unge. Det er registrert godt over 2000 medlemskap. Skolene i Lenvik har også vært med i FYSAK prosjektet til Fylkesmannen hvor man har hatt som mål å gi elevene minimum 30 minutter med tilrettelagt fysisk aktivitet hver dag. Psykososial helse omfatter psykososial utvikling, ressurser og funksjon. Inkludert er faktorer som positiv identitet, psykisk overskudd og velvære, samt evnen til gode sosiale relasjoner. Mange barn og unge viser tegn på psykososial funksjonssvikt. Opp mot 20 % av barn lider av mildere former for psykiske helsevansker, og 7-10 % av moderate til mer alvorlige psykiske helsevansker. Tallene synes å øke, spesielt blant sosialt vanskeligstilte barn og unge. Dette bekreftes også lokalt i Lenvik. Forskning viser en økning i psykososiale stressfaktorer som kan influere negativt på barn og unges psykiske helse. Samtidig er vi blitt mer oppmerksom på faktorer som kan beskytte barn mot å utvikle psykososial funksjonssvikt. Idrett og fysisk aktivitet representerer slike faktorer. Blant annet kan idrettsmiljøer føre til sosiale nettverk og gruppetilhørighet blant barn og unge. Lenvik har flere barn/unge i behandling hos BUP, sett i forhold til befolkningstallet vårt sammenlignet med det totale folketallet i regionen til BUP. Vi søker inn forholdsmessig mange flere barn og ungdommer enn andre kommuner. Dette kan være et tegn på at vi er bedre til å oppdage dem, og derfor tar tak i problemene tidligere /raskere enn andre. Men det kan også være et tegn på at vi i kommunen ikke har andre tilbud til denne gruppe barn/unge, og derfor henviser mange flere til BUP, som andre kommuner kanskje ville tatt tak i og jobbet med på andre måter. I Lenvik er det lang ventetid for å komme inn på BUP og det er et stort behov for et lavterskeltilbud for psykisk hjelp i kommunen. Erfaring viser at ungdommer som bor aleine på 27

28 hybel og kommer fra andre steder blir ekstra sårbare. Det er vanskelig med matvaner, soving, lekser og det blir mye ensomhet. Dette kan gi utslag i psykiske problemer og misbruk av alkohol. Aktivitet og mestring er et samarbeid mellom Lenvik kommune, barnevernet, skolene, idrettsrådet, utekontakten og politiet. Målgruppa er uorganisert ungdom som sliter med å finne sin plass i samfunnet. Gjennom Aktivitet og mestring får ungdommen utfordret seg i forskjellige aktiviteter samt får oppfølging fra voksne. Psykisk helsetjeneste og helsesøstertjenesten i Lenvik startet tilbudet Mestringsgrupper for barn i Programmet er et tilbud for barn med foreldre som sliter psykisk eller har et rusproblem. Mestringsgruppene er for barn i alderen åtte til 12 år. Gruppene er ment som et forebyggende tiltak. Pr. dato har vi ingen slike grupper i aktivitet, men det er en prosess i gang i forhold til en gruppe barn med innvandrerbakgrunn. Møteplasser/Sosiale arenaer Gode møteplasser er viktige element i arbeidet med et godt oppvekstmiljø. Hvordan vi møter andre og hvordan vi blir møtt av andre er med på å forme vår identitet og selvfølelse tidlig i livet. Alle som arbeider med og er opptatt at barn- og ungdoms levekår vet at fritiden omfatter mange ulike arenaer som kultur, idrett, fritidsklubb, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. I tillegg eksploderer det av digitale møteplasser på nett og mobil. Kommunene må arbeide for at det på lokalt nivå finnes gode, trygge og inkluderende møteplasser for alle barn og unge. Dette vil si gode fellesskapsløsninger. Trygge og kvalitativt gode møteplasser gir alle muligheten for å delta. Også barn som vokser opp i familier med dårlig økonomi skal ha tilgang til både aktiviteter, ferier og forbruksgjenstander. Utsatte og fattige barn og ungdom skal ha minst like gode muligheter i fritiden som andre barn. Vi vet at for utsatte og fattige barn og unge representerer krav til for eksempel medlemskontingenter, kostnadskrevende utstyr og dugnader både sosiale og økonomiske kostnader som kan virke ekskluderende. Utstyrsbanken er derfor et viktig tilbud. I Lenvik kommune har man gjennom prosjektet Barnebyen Finnsnes hatt fokus på møteplasser og sosiale arenaer for barn og ungdom gjennom LEO 2014 (Lenvik leker olympisk). Her har man utformet et temakart som utpeker forskjellige leke- og aktivitetslommer i det offentlige rommet som opprustes, trafikksikres, bygges ut eller kompletteres. Finnsnes og Silsand er utgangspunktet for 8 slike leke- og aktivitetslommer som er pekt ut og utgjør et temakart som heter Barn i Byen. I utarbeidelsesfasen skal det settes sterk fokus på medvirkningsprosesser/metoder, som er egnet for å få fram barn og unges ideer, meninger og kreativ innspill. Temakartet vil være styrende og juridisk bindene i den framtidige sentrumsutviklingen / arealforvaltningen i Lenvik. Deler av denne prosessen er i full gang og realisert. Videre er også Sykkelgården på vei til å bli realisert. Ungdomsrådet i kommunen har påpekt at det er ønskelig med flere alkohol- og rusfrie tilbud for barn og unge. Det er kommet til uttrykk gjennom støtte til arbeidet med Barnebyhuset, sjøl meningene er noe delt mellom de som bor nær sentrum og de som bor mer perifert. Kommunestyret i Lenvik kommune vedtok våren 2014, etter forslag fra ungdomsrådet og BUK, «Barnebykonvensjonen for vennlighet og respekt». For mange barn og unge i dag utgjør de digitale møteplassene på nettet den viktigste møteplassen. Det byr på mange utfordringer, både i forhold til passivitet og mangel på kontakt med andre, men ikke minst gir det mange utfordringer m.h.t. mobbing og konflikter. Det er ei kjempeutfordring som må møtes aktivt ved å formidle holdninger og kunnskap, men også ved å skape gode fysiske møteplasser for å kunne utvikle seg som sosiale vesener. 28

29 Rusproblematikk Lenvik kommune gjennomførte en kartlegging av rusmiddelsituasjonen i kommunen 2015 i forbindelse med revisjon av bolig-politisk handlingsplan. Kartleggingen viste at 57 personer hadde oppfølging fra NAV og i gruppen år var det 20 personer med kjent rusmiddelproblematikk og i gruppen år er det 32 personer. Antall barn berørt av denne problematikken er 37. I Lenvik er det søkt om midler for videre jobbing med metodikken og erfaringene fra " Tidlig inn" for å identifisere og ivareta disse barna på en bedre måte. Kartleggingen viser også at Lenvik kommune ikke har en totaloversikt over hele gruppen. Som så mange andre kommuner er tjenestene til denne gruppen er fragmentert og er nesten å regne som en særomsorg. Det er lite systematisert samarbeid mellom de ulike virksomhetenes som skal gi tjenester til denne gruppen. Kartlegging viser at mange i denne gruppen mottar økonomisk sosialhjelp og at både somatisk og psykisk er helsetilstanden til flere dårlig. Kommunen har også særlige utfordringer som er knyttet til unge voksne med sammensatt problematikk innen adferd, rus, psykisk helse og somatisk helse. Det er grunn til å anta at det er et stort underforbruk av tjenester gitt til denne gruppen I Lenvik er det NAV som forvalter omsorg og tiltak overfor rusmisbrukere. De har tradisjonelt hatt en brukergruppe av voksne personer, over 18 år. Det har vært liten tradisjon på å tenke familien som en enhet, slik at en naturlig tenker barn og ungdom i familier der en av de voksne sliter med rus. Dette er det blitt mer fokus på, og en har nå oversikt over antall rusmisbrukere, og hvor mange av dem som er foreldre til barn. Det er mulig å dele rusmisbrukerne inn i 3 hovedgrupper: 1. Etablerte rusmisbrukere som ruser seg daglig og som har holdt på i mange år. Uten fast jobb. 2. Etablerte rusmisbrukere som er i jobb, men likevel ruser seg mer eller mindre daglig. 3. Unge brukere som ruser seg sporadisk. Har ofte en del penger, og et nettverk som gjør det enkelt å skaffe seg rusmidler. De er ofte mobile, og skaffer seg dop fra hele distriktet. Ruser seg i hovedsak hjemme eller på fest, er lite i det offentlige rom. For yngre ungdom er det alkohol og festing som utgjør den største rusfaktoren. Mange opplyser at de opplever drikkepress i miljøet, og at det er vanskelig å bli akseptert hvis en ønsker å la være å drikke. Da fører det ofte til at en blir stående utenfor, og blir ekskludert av gruppa. Mye festing skjer i private hjem og er vanskelig å avdekke. På offentlige fester er det 15 års aldersgrense. Ungdom hevder at festarrangører ikke alltid følger regelverket, verken for å kreve legitimasjon eller for salg/skjenking til mindreårige. Det er enkelt for ungdom å få tilgang til ulovlige rusmidler. Det er i gang en tverrfaglig rusforebyggende gruppe som arbeider med flere av punktene i kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan. Opplæring og bevisstgjøring av festarrangører er ett av tiltakene som er drøftet i denne gruppa. Om «Ungdata» og ungdataundersøkelsen 2015 Lenvik kommune har valgt å anvende Ungdata for å få et «bilde» av den lokale oppvekstsituasjonen, som et grunnlag for det kommunale plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid rettet mot ungdom. 29

30 Ungdata inneholder obligatoriske, valgfrie og egenkomponerte spørsmål. Noe som gir oss mulighet for å sammenligne oss med andre kommuner, samtidig som dette åpner for lokal tilpasning. Undersøkelsene gir oss svarfordeling, alle svar fordelt på kjønn, alle svar fordelt på klassetrinn, nøkkeltallsrapporter der våre tall sammenlignes med nasjonale tall. I Lenvik gjennomførte vi en standardisert undersøkelse som inneholder seks forskjellige temaområder med spørsmål om; foreldre og venner, skole og framtid, fritid, helse og trivsel, tobakk og rus (samt spørsmål om lovbrudd, vold og risiko atferd.). I 2015 ble undersøkelsen gjennomført både på ungdomsskoletrinnet og blant elever i videregående skole (Troms Fylke). I vår undersøkelse blant elever i ungdomsskolen var det en svarprosent på 86 %, mens den var under 50 % for elevene i videregående skole. Det datamateriale som innhentes i undersøkelsen skal bidra til at vi kan «måle» ungdommens helse og trivsel. Ungdata gir oss beskrivelser fra barn og unge og bidrar dermed til å øke barnog unges medvirkning. Det legges følgende antakelser til grunn: Trivsel og helse er et mål for barn og unge. Helse og trivsel påvirkes av den enkeltes atferd. Deltakelse i sosiale arenaer påvirker trivsel og helse direkte, men også indirekte via atferd. Kognitive faktorer antas å være påvirket av sosiale arenaer, samtidig som det antas å påvirke ungdom atferd. Kognitive faktorer kan også påvirke helse/ trivsel, men kan også påvirke helse og trivsel via atferd. Helsebegrepet som anvendes i Ungdata kan sees opp mot to forskjellige perspektiver. Det første perspektivet retter seg mot forekomsten av somatisk og psykisk sykdom (medisinsk), og det andre perspektivet som tar for seg ungdommens subjektive opplevelse av velvære, trivsel eller livskvalitet (Jfr. Møller 2014). Hvordan er så helse og trivsel blant ungdommen i Lenvik? Samlet sett så angir 65 % av ungdommen at de er litt fornøyd eller svært fornøyd med sin helse. Skiller vi mellom kjønn, så er 69 % av guttene og 62 % av jentene fornøyd med helsa. Vi ser videre at jenter har mere kontakt med helsetjenestene enn guttene, 36,6 % av jentene har hatt kontakt med helsetjenester (lege, legevakt, helsesøster, helsestasjon for ungdom, psykolog eller psykiater) minst en gang i løpet av de siste 12 måneder (22,2 % av guttene). Vi ser at forekomsten av fysiske helseplager (hodepine, magesmerter, nakke og skulder, kvalme, ledd og muskel, hjertebank), siste måned er noe høyere for jentene (6,5 %) enn hos guttene (3,16 %). Hvis vi ser på hva ungdommen rapporterer om sitt eget selvbilde, så ser vi en stor forskjell mellom gutter og jenter. Det ble spurt om «ungdommen likte seg selv», «fornøyd med seg selv stort sett og svært», her er det 29,66 % (snitt) som svarer negativt på disse spørsmål mot 7 % av guttene. Vi ser at hele 33 % av jentene rapporterer at de ikke liker den måten de lever livet på (mot 25 % av guttene). 40 % av jentene mot 20 % av guttene, oppgir at de ofte er skuffet over seg selv. Vi ser også at under samlemålet depressivt stemningsleie (ganske eller veldig mye plaget av: følt at alt er et slit, søvnproblemer, følt seg ulykkelig, trist eller deprimert, håpløshet fremtida, følt seg stiv eller anspent) at det er stor forskjell mellom gutter og jenter. Det er 21 % av jentene som scorer på høy grad av depressivt stemningsleie (3 % av guttene). Utfordringer: Når ungdataundersøkelsen ble fremlagt for Lenvik kommunestyre i sak 145/15, ble følgende vedtak fattet: Kommunestyret ber rådmannen om å opprettholde tiltak som bidrar til positive funn 30

31 i undersøkelsen, og vurdere målrettede tiltak for å bedre unge jenters psykiske helse. Kommunestyret ber om at saken oppdateres etter Ungdataundersøkelsens gjennomgang i videregående opplæring, samt innspill fra: - psykisk helsetjeneste - skolehelsetjenesten - barnevern - PPT - rektornettverket med flere, er gitt. Kommunestyret ber om at ungdatarapporten legges frem for BUK og ungdomsrådet for innspill til videre arbeid i utvalgene og kommunestyret. Fra rådmannens side vil det være naturlig å se på hvilke tiltak en har i dag, og vurdere om disse tiltakene vil være tilstrekkelig for å forebygge et lavt selvbilde spesielt hos jentene. Eksempler på eksisterende tiltak er: jentesnakk, ungdommens helsestasjon, skolehelsetjeneste m.m. Samtidig er det også viktig å kunne se effekten av nye tiltak innenfor bekjempelsen av barnefattigdom, og det økte fokus som rettes for å motvirke «utenforskap». Hvis vi tillater oss å se på studier som ser på sosioøkonomisk status, der en har sett på familieøkonomi og sammenhengen mellom psykiske plager. Så ser man en klar sammenheng mellom oppvekst i familier med lav utdanning, lav inntekt og usikker tilknytning til arbeidslivet, og forekomsten av psykiske lidelser (Dalgard 2011). Barn i slike familier er prisgitt foreldrenes levesett, og har liten innflytelse til å endre dette selv, det er derfor særs viktig å arbeide for å utjevne sosiale forskjeller på arenaer utenfor familien på et tidligst mulig tidspunkt. Vi møter eksempelvis dette i dag, med redusert foreldrebetaling i barnehager og gratis kjernetid. Videre arbeider vi for å innarbeide en ordning i Barnebyen som skal bidra til å sikre alle barn unge tilbud om en fritidsordning Kommunebarometeret viser ingen indikator på befolkningens psykiske helsetilstand. I kontakt med helsetjenesten er deres lokalkunnskap at befolkningen generelt ikke skiller seg ut fra landet for øvrig. Generelt er ¼ av sykemeldinger knytta til psykisk helse. Barn og ungdoms psykiske helse er også vil også være sentral i folkehelseperspektivet. På landsbasis vet man at Mellom 15 og 20 % av barn og unge i Norge har psykiske vansker som påvirker deres funksjonsnivå Barn og unge med etnisk bakgrunn; ca 27 % av disse Mellom 4 og 7 % av barn mellom 4 og 10 år har psykiske lidelser som krever behandling Ungdoms psykiske helse observeres i Lenvik særlig ved Ungdommens helsestasjon og i samtaler ute i skolene. Hos helsesøstertjenesten kan anslagsvis nærmere 90 % av tema som tas opp av ungdom relateres til psykisk helse. Helse / folkehelseperspektivet Folkehelseloven Lov om folkehelsearbeid som trådte i kraft 1. januar 2012 gir kommunen plikt til å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke faktorer som kan påvirkes. Folkehelseloven og samhandlingsreformen er sentrale i utviklinga av kommunens helsetilbud i årene fremover. Folkehelseloven fastslår at kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som 31

32 kan ha negativ innvirkning på helsen. En forutsetning er da at man har nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorene som kan påvirke denne. En slik folkehelseoversikt skal danne grunnlag for: Beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves fra «dag til dag»; som i forbindelse med utforming av tiltak og tilsyn etter miljørettet helsehelsevern eller revisjon av planer utenom det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt. Beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging av folkehelsearbeidet, knyttet opp mot prosessene i plan- og bygningsloven. Folkehelselovens 5 sier at denne oversikten skal baseres på: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene gjør tilgjengelig b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og samfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Folkehelseloven dreier folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirknings-perspektiv. Faktorer som påvirker helsen, herunder sosiale faktorer skal vektlegges. Dette peker mot den brede samfunnsrettede folkehelsepolitikken, med tiltak i alle sektorer for å kunne skape gode oppvekst- og levekår, og å utvikle samfunn som legger til rette for sunne levevaner, fremmer felleskap, trygghet og deltakelse. Folkehelseperspektivet blir dermed sentralt i all planlegging, også arealplanlegging. Samhandlingsreformens intensjoner og fokus er at framtidas helsebehov i størst mulig grad skal løses i kommunene. Dette innebærer at kommunene i større grad skal ivareta både oppgaver og ansvar for pasienter eller brukere av helsetjenester som tidligere ble ivaretatt av spesialisthelsetjenesten. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenking med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp ivaretas i størst mulig grad innenfor mest / best effektive omsorgsnivå. Finansieringsordningene / - modellene endres ved innføring av samhandlingsreformen, bl.a. finansoverføringer til kommunene og ved at kommunene skal være med på å betale en del av regninga når innbyggerne bruker sykehus. Slik kan noen pasienter unngå sykehusinnleggelser og flere kan slippe å reise langt til sykehus hvis de kan få et like godt eller bedre tilbud i kommunene. Det blir viktig å bygge opp gode lokale tilbud og arbeide på tvers av sektorer for å fremme helse og forebygge sykdom. Dette vil gi kommunen utfordringer, ikke minst m.h.t. å sikre tilstrekkelig og nødvendig kompetanse. Folkehelseprofil 2015 utarbeidet av folkehelseinstituttet beskriver hovedtrekkene i kommunens folkehelse slik: Om befolkningen Det har vært en liten befolkningsøkning i kommunen de siste årene. Hovedsakelig i de sentrale strøk. Aldersgruppa år vil se en nedgang på om lag 500 personer fram mot Med middel nasjonal vekst vil man få en sterk økning i aldersgruppa år. I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene lavere enn i landet som helhet. Levekår 32

33 Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet når det gjelder andelen personer i husholdninger med lav inntekt. Arbeidsledigheten er lavere enn landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet for øvrig og sammenlignbare kommuner. Levevaner Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Tall for KMI viser at vi har en større andel overvektige enn landet for øvrig, og da særskilt rettet mot kvinner. Lav utdanning, frafall fra videregående skole og mobbing er viktige faktorer for den fysiske og psykiske helsen til et individ framover. Det samme gjelder livsstilssykdommer når kommunen i ligger dårlig an på vekt og røyk. Lenvik kommune har høy uføregrad bland de yngre, men det er verre at kommunen ligger dårligere an, spesielt kvinner for over 45 år, der nesten 40 prosent er uføretrygdet. I sum betyr dette at de områdene der vi utpeker oss negativt er viktige faktorer som er bestemmende for folks helse og som vi har all mulig grunn til å være bekymret over. Det er mange faktorer/statistikker som kan gi indikasjoner på befolkningas levekår. I levekårssammenheng vil det ofte være relevant å fokusere på enkeltgrupper; funksjonshemmede, tilflyttere fra utlandet, enslige forsørgere, studenter og så videre. Dette statusbildet omfatter ikke nærmere levekårsdata for disse gruppene. Dårligere enn gjennomsnitt Norge Barn av enslige forsørgere Mobbing på skolen (10 klasse) Frafall i videregående skole Uføretrygdede år Røyking kvinner Overvekt kvinner (svangerskapsktr) Kols og astma; legemiddelbrukere Hjerte og karsjukdommer; primærhelsetj. Kolestrolsenkende legemidler Type 2-diabetes Muskel og skjelett; primærhelsetj. Folkehelseprofil Bedre enn gjennomsnitt Norge Arbeidsledige år Psykiske lidelser og symptomer (primærhelsetj.) Psykiske lidelser, legemiddelbrukere Lavere forbruk av antibiotika Det er mange faktorer/statistikker som kan gi indikasjoner på befolkningas levekår. Lav utdanning, frafall fra videregående skole og mobbing er viktige faktorer for den fysiske og psykiske helsen til et individ framover. Det samme gjelder livsstilssykdommer når kommunen i ligger dårlig an på vekt og røyk. Lenvik kommune har høy uføregrad bland de yngre, men det er verre at kommunen ligger dårligere an for spesielt kvinner over 45 år der nesten 40 prosent er uføretrygdet. I sum betyr 33

34 dette at de områdene der vi utpeker oss negativt, er viktige faktorer som er bestemmende for folks helse og som vi har all mulig grunn til å være bekymret over. Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt. Lav inntekt definert som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Miljø Skole Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater mhp. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være høyere enn ellers i landet. (tilgang på rent drikkevatn er en svært viktig faktor i forhold til god folkehelse) Færre personer legges inn på sykehus for personskader etter ulykker sammenlignet med resten av landet. Trivsel på skolen blant ungdom er noenlunde likt som landet som helhet, vurdert etter trivsel hos 10.-klassinger. Andelen 3 og 10. klassinger som oppgir at de mobbes på skolen er høyere en landet for øvrig. Andelen 5.-klassinger ligger dårligere an på mestringsnivået i forhold til lesing og regning enn landet for øvrig. Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Helse og sykdom Færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus. Selv om dødelighet hjerte karsykdom har gått ned i Lenvik er den fremdeles høyere enn landet for øvrig. KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være høyere enn ellers i landet (30-74 år). Legemeldt sykefravær i prosent av avtalte dagsverk, andre kvartal (Trygdestatistikk NAV) Begge kjønn Landet 5,7 6 6,3 5,5 5,7 5,2 5,1 5,2 5,8 Troms 6,8 7,1 7,7 6,7 6,9 6,4 6,2 6,1 6,6 Lenvik 8,2 8,1 8,9 7,8 7,9 6,7 6,4 6,3 6,8 Kvinner Landet 7,4 7,8 7,9 7,1 7,4 6,9 6,8 6,9 7,6 Troms 8,7 9,3 9,7 8,5 8,8 8,4 8,1 8,2 8,8 Lenvik 9,9 10,5 11 9,5 10,1 9,0 8,2 8,6 8,8 34

35 Menn Landet 4,4 4,5 5 4,3 4,3 3,9 3,8 3,9 4,1 Troms 5,2 5,2 6,1 5,2 5,3 4,7 4,6 4,4 4,5 Lenvik 6,9 6,3 7,2 6,5 6,1 4,9 5,0 4,4 4,8 Sett i forhold til landet som helhet har legemeldt sykefravær for andre kvartal og begge kjønn de fire siste årene vært mellom 1 og 1,5 % høyere. Sett i forhold til gjennomsnitt for Troms ligger Lenvik 0,2-0,3 % høyere Når det gjelder kvinner er tilsvarende tall for Lenvik 1,2 % - 2,1 % høyere enn Landet og 0,1 % - 0,6 % høyere enn Troms. For menn er tallene for Lenvik 0,5 % - 1,2 % høyere enn Landet og 0,2 % - 0,4 % høyere enn Troms. Uføreytelser, antall og prosent av år 35

36 I forhold til resten av Norge har legemeldt sykefravær for andre kvartal de siste åra vært mellom 2,1 og 2,6 % høyere i Lenvik kommune, ikke bare blant kommunalt ansatte, men i hele kommunen (Trygdestatistikk NAV). I Troms fylke er Lenvik en av tolv kommuner med mellom 16 og 21 % uføretrygdede. 16,30 % av arbeidsstyrken mellom år er varig uføretrygdet. Lenvik har med andre ord en stor andel uføre og en høy sykemeldingsprosent. Man ser også at Lenvik kommune har svært høy andel uføretrygdete kvinner i aldersgruppen år. Dette også sammenlignet med nabokommuner og landet for øvrig. Man ville forventet at Lenvik kommune ville hatt færre uføretrygdete enn nabokommuner med tanke på at Finnsnes er regionsenter og med det har det største arbeidsmarkedet. Så er ikke tilfellet i følge disse tallene. Å vurdere andelen uføretrygdede i befolkninga sett i relasjon til sammenlignbare kommuner m.v. er vanskelig. Kommunene er ulike m.h.t. demografi, bosettingsstruktur, arbeidsliv, arbeidsplasstilbud osv. Forklaringer knyttes ofte til disse faktorene. Generelt er andelen uføretrygdede mindre i større kommuner og større i mindre kommuner. Lenvik er en del av en region med høyt sykefravær og høy andel uføretrygdede. Andelen sykefravær og uføretrygdede i Lenvik i regionen er også høyt og på nivå med kommuner med lite folketall. På landsbasis er det registrert en sammenheng mellom utdanningsnivå og yrkesdeltakelse, grad av uførhet osv. Andelen sykemeldte og uføre er høyere i grupper av befolkninga med lav utdanning. Andelen av befolkninga i Lenvik med lavere utdanning er noe høyere enn gjennomsnittet for både landet og for Troms, men er neppe årsaksforklaring alene. 36

37 Hovedutfordringsområder for Lenvik kommune er: Barn og unges psykiske helse, da spesielt med fokus på unge jenter. Lenvik har også en høy andel unge uføre. Økning av antall eldre i befolkningen, og her må Lenvik kommune være i stand til å ivareta utfordringene som hører med både de fysiske og psykiske endringene som skjer i en aldringsprosess hos hver enkel innbygger. Overvekt, fedme og diabetes: Verdens Helseorganisasjon definerer diabetes som en av framtidens største trusler mot folkehelsen. I Nord-Norge har om lag personer diabetes og ca 50% av disse er udiagnostisert. Overvekt er viktigste risikofaktor. Data fra Tromsøundersøkelsen viser at forekomsten av overvekt og fedme øker betydelig for voksne. Fedmeutviklingen er mest alvorlig, og i aldersgruppen år og har økt med nærmere 25 prosentpoeng i perioden 1974 til I samme periode har andelen overvektige økt med nærmere 20 prosentpoeng. Utviklingen stemmer overens med andre norske studier. Å få snudd en slik trend vil bli en stor og viktig utfordring for Lenvik Kommune. Folkehelsebarometeret for 2016 viser at utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være høyere i Lenvik enn ellers i landet. Fedme og overvekt er den største risikofaktoren for utvikling av diabetes samt også i forhold til hjerte- karsykdom. Å få snudd en slik trend vil bli en viktig utfordring for Lenvik Kommune i et folkehelseperspektiv. Helse og befolkningsutvikling Folketallsutviklinga, særlig i eldre aldersgrupper, vil stille kommunen ovenfor utfordringer i årene som kommer. Ei sterk øking i aldersgruppa år de siste ti årene og fortsatt øking i denne aldersgruppa i årene som kommer vil i sin tur medføre at antall personer i aldersgruppa år vil øke med mer enn 410 personer fram mot 2040, fra 1030 til Antall personer over 79 år vil fram mot 2040 øke fra 560 til Totalt sett vil aldersgruppa over 67 år omfatte noe i overkant av 3000 personer i 2040, mot 1753 per 1.januar Folketallsprognosene viser at ei øking i folketallet i aldersgruppene under 60 år i første rekke vil være avhengig av tilflytting fra utlandet. Fokuset på folkehelseperspektivet vil kunne stille kommunen ovenfor nye utfordringer i den sammenheng, både fordi tilflyttere fra utlandet kan ha en annen helsesituasjon og også en annen forståelse for folkehelseperspektivet og viktigheten av dette (påvirkningsperspektivet / forebyggingsperspektivet). Samhandlingsreformen stiller krav til kommunene om å vri innsatsen over til mer forebygging, og tidlig innsats. Fra årsskiftet vil det overføres penger til kommunene, slik at kommunene kan være med på å betale en del av regningen når innbyggerne legges inn på sykehus. Med en økning av antall eldre som statistisk er de største forbrukerne av helsetjenester vil dette skape utfordringer for kommunen i forhold til: Økning i antall personer med sykdommer som vil kreve bedre samhandling. Medisinsk oppfølging med behov for god balanse/ samordning av tjenestetilbudet både innad i kommunen og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Økning av antall eldre, spesielt over 90 år, hovedvekt på demens og sammensatte lidelser. 37

38 Økte forventninger fra kommunens innbyggere om hva tjenesten kan tilby av tjenester Tilpasse tjenestene til de økonomiske rammer Folkehelselovens endring av perspektiv fra sykdom til forebygging og påvirkning stiller kommunen ovenfor utfordringer m.h.t. tilrettelegging av og for tilbud som har forebyggende effekt, det være seg tilrettelegging for større grad av fysisk aktivitet, sosiale arenaer osv. Omfordeling av ressurser m.v. vil i den sammenheng være viktig. Frivillighet: Rundt 80 % av befolkningen er medlem i minst èn organisasjon og nesten 50 % definerer seg som «aktive medlemmer». I Norge er det om lag 10 millioner medlemskap fordelt på over lag og foreninger. Lenvik kommune har et bredt spekter av ildsjeler med et sterkt sosialt engasjement for aktivitet for barn, unge og eldre. Omfanget av frivillig arbeid i Lenvik kommune er stort. Det er om lag 200 lag og foreninger innen ulike kategorier som for eksempel idrettslag, kulturorganisasjoner, natur og friluftsorganisasjoner. Frivillighet skaper aktivitet, engasjement, tilhørighet, opplevelser og mestring. De som bidrar er med på å skape gode oppvekstsvilkår, aktivitet i nærmiljøet, bygge barn og unges sosiale nettverk og forme morgendagens mennesker. Den totale innsatsen i frivillig sektor, utgjør i årsverk minst 5 % av innbyggertallet, jfr. beregningsmodell fra KS (veileder frivillighetspolitikk). For Lenvik kommune stipuleres omfanget til å være 550 årsverk. Klima, miljø og energi Klimaendringene vi har sett de siste tiårene har hatt virkninger på natur og mennesker på alle kontinenter og hav. En utfordring Lenvik har er å utvikle kommunen på en måte som ivaretar nasjonale føringer og krav innenfor miljø, klima og energiområdet. Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene og skal også øke satsninga på energi-effektivisering og bruk av fornybar energi. Det må jobbes både nasjonalt, regionalt og lokale for å nå disse målsettingene. Det er allment akseptert at utslipp av klimagasser som følger av fossil forbrenning, fører til global oppvarming med blant annet nedsmelting av polisene og innlandsisen på Grønland som konsekvens. Klimaforskning viser at nordområdene som først og tydeligst vil merke virkninger av klimaendringene. Transport står for over halvparten av utslippene av klimagass i fylket Rapporten klima i Norge 2100 er oppdatert, hovedfunn: Økning i årstemperaturen på om lag 4,5 grader C (spenn:3,3 til 6,4 grader C) Økning i årsnedbøren på om lag 18 % (spenn: 7 til 23 %) Regnflommene blir større og kommer oftere Styrtregnepisodene blir kraftigere og vil forekomme hyppigere Snøsmelteflommene blir færre og færre I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder. Havnivået øker med mellom 15 og 55 cm avhengig av lokalitet Det blir færre isbreer og de som er igjen har blitt mye mindre Havnivået forventes å stige med opptil 60 cm i Nord-Norge innen Økt ras- og skredfare, økte nedbørsmengder og flere ekstremværhendelser må det tas hensyn til når det planlegges bebyggelse, næringsvirksomhet og infrastruktur. Klima, miljø og energispørsmål vil være sentrale innenfor all planlegging, både innen samfunnsplanlegging og arealplanlegging. 38

39 Areal og transportplanlegging, bruk av egenprodusert energi og tilrettelegging for utnyttelse av fjernvarme, energieffektivisering av kommunens egen bygningsmasse, holdningsskapende arbeid og utslipp fra vegtrafikk er sentrale områder for innsats. Langsiktig arealstrategi Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner areal er «det fysiske uttrykket» for ønsket samfunnsutvikling mht utbygging og arealforvaltning. Lenvik kommune har rikelig med areal, men det er flere interesser som konkurrerer om de mest anvendelige områdene. Store deler av arealet ligger i kystnære sjøområder. Likeså ser man utfordringer knyttet til samordning av arealog transportplanlegging. Herunder kan det oppstå konflikter mellom allmenhetens interesser, næringsvirksomhet, forvaltning og vern. Det er et mål å unngå slike konflikter gjennom å ha en forsvarlig arealforvaltning. Jevnlig og dynamisk revisjon av arealplaner vil være et viktig. Det sentrumsnære byområdet Områdene utenfor byområdet Sjøområdene Det sentrumsnære byområdet Finnsnes er en liten by i norsk sammenheng, men et betydelig sentrum og samferdselsknutepunkt i Troms. Finnsnes vil oppleve noe vekst i folketall de kommende årene og små byer og tettsteder i vekst velger ofte å vokse i utstrekning istedenfor å bygge konsentrert, og risikerer dermed å utarme sitt eget steds tyngdepunkt, sentrum. Lenvik kommune vil derfor ha et bevisst forhold til hvor og hvordan man ønsker å fortsette å utvikle sentrum. Her kan også nevnes, kommunedelplan byområdet, byregionprogrammet og sentrumsplan Finnsnes. Sentralt i arbeidet videre med kommunedelplan er å avklare utviklingsretning for ulike arealformål ut fra sentrum, utbyggingsrekkefølge osv. og framtidige hovedtrekk i infrastrukturen. Utenfor bysentrum Utvalg for miljø og forvaltning vedtok i sak 157/15 å igangsette arbeidet med kommunedelplan byområdet. Planområdet omfatter i utgangspunktet strekningen Islandsbotn Skoghus og Sørreisa Fagernes Storelvnes/Leiknes, med unntak av Finnsnes sentrum. Kommunedelplan skal legge føringer for framtidig utvikling av byområdet utenom Finnsnes sentrum, herunder arealforvaltning, ulik arealbruk og utbygging. Planarbeidet skal gjennomføres på bakgrunn av planprogram vedtatt av Lenvik kommunestyre. Planprogrammet har vært på høring, med frist i midten av februar Målsetting for kommunedelplan: Utvikle en plan basert på en klar sosial og teknisk infrastruktur. Utvikle en plan basert på en klar kommunal bolig- og tomtestrategi. Utvikle en plan som gir grunnlag for langsiktig og helhetlig grunnlag for næringsutvikling og utbygging Utvikle en plan som samordner bolig- og transportplanlegging. Utvikle en plan basert på intensjonene i «vegpakke Midt-Troms». Utvikle en plan basert gode oppvekstsvilkår for barn og unge Utvikle en plan som ivaretar gode trafikale løsninger for gående og syklende. Utvikle en plan som legger til rette for bruk / tilknytning til fjernvarmeledning fra Botnhågen. Utvikle en plan som ivaretar befolkningas adgang og tilgang til utmarksområder og friområder, herunder byområdets strandsone. 39

40 Utvikle en plan som ivaretar tidligere / gjeldende vedtak i Utvalg for miljø og næring og kommunestyret. Sjøområdene Langsiktig arealforvaltning og naturressursforvaltning i sjø gjennom arealplan må drøftes nærmere i tilknytning til et planarbeid. Sjøområdene er svært sentrale i Lenvik, ikke minst i næringssammenheng. Kommunen bør derfor ha en oppdatert arealplan som omfatter disse og som viser og samordner arealbruken i de sjønære landområdene. Lenvik kommune deltok i sammen med 12 andre kommuner i plansamarbeidet «Kystplan Midt- og Sør-Troms». Høsten 2015 egengodkjente Lenvik kommunestyre en ny delplan for sjøområdene i kommunen. Det er fortsatt to areal for oppdrett «Skårliodden» og «Durmålsvik» som er omfattet av innsigelse. Disse vil avgjøres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i løpet av Øvrig planareal er gyldig. Arealbruk i sjø har de siste 10-årene i første rekke vært knytta til oppdrett og lokaliteter i den sammenheng. «Kystsoneplan for Lenvik» som ble vedtatt i 2015 har i større grad fokus retta mot flere brukerinteresser. Interesser som oppdrett, fiskeri, biologisk mangfold, fritidsbruk osv. er ivaretatt i ny plan. Andre områder som kulturminner, integrering mellom land og sjø, havnearealer kunne vært bedre ivaretatt. I et langsiktig perspektiv vil også interesser knytta til oljerelatert virksomhet være relevant. Bruk av kyst og sjøarealene er i stor grad dynamisk. Endringer i fiskeriene, ny teknologi og kunnskap innen fiskeoppdrett, ny marinbiologisk kunnskap og økende turisme er faktorer som krever at planer knyttet til sjøarealene og kystsonen er i stadig utvikling. «Kystplan for Lenvik» har plangrense ved midlere lavvann og integreringen mellom land og sjøareal er manglende. Kystsoneplaner kan utarbeides som kommunedelplan for sjøområdene, men kan også være en del av den helhetlige arealdelen i kommuneplanen. Det er dette som anbefales, bl.a. fordi det i stadig større grad har vist seg nødvendig å se arealbruk på sjø og land i sammenheng. Ulike brukerinteresser i «randsonen» sjø- og land og også interessekonflikter i den sammenheng er blitt tema i større grad enn tidligere. Gjeldende arealplan for landområdene og kystsonen bør videreutvikles gjennom et revisjonsarbeid hvor man kan samordne og koordinere land- og sjøområdene. En revisjon av kommuneplanens arealdel for land- og sjøområdene bør inngå som del av planstrategien. Samferdsel Samferdselsdepartementet har det overordnede nasjonale ansvaret for transport og kommunikasjon til lands, vanns og i lufta. Myndigheten er delegert til ulike direktorater. Fylkeskommunens ansvar er fylkesvegnettet og kollektivtransporttilbudet i fylket, herunder hurtigbåt, ferge, buss og skoleskyss, tilrettelagt transport og transport- og drosjeløyver. Kommunene er ansvarlige for kommunalt vegnett, herunder gang og sykkelveger og tilretteleggende infrastruktur for kollektivtransport. Det stilles dermed store krav til samordning av politikk og planlegging mellom myndighetsnivåene. Hovedutfordringen er at transportsystemet og infrastrukturen er i utakt både med nåtidas og framtidas behov. Vegforfallet er økende og utgjør en trussel mot utvikling av næringsaktiviteten for eksempel innenfor sjømatnæringen. Dette utgjør også en utfordring for både Lenvik kommune og Senja-kommunene og Midt-Troms. Trafikksikkerhet, myke trafikanter For Lenvik kommune blir det viktig å øke fokuset på trafikksikkerhetstiltak (folkehelse- og miljøtiltak), som for eksempel gang og sykkelsti. Troms fylke hadde per januar meter sykkelveg. I gjennomsnitt pr fylke er tilsvarende tall meter. Det er dermed et stort behov for ressurser til gang- og sykkeltilrettelegging. 40

41 Naturressursforvaltning og landbruk Naturforvaltning i Lenvik kommune omfatter et stort spekter av forskjellige ansvarsområder. Det er flere sau- og storfeprodusenter og et kjennetegn er få store landbrukseiendommer og mange små enheter. Lenvik har areal med næringsrik jord og er ansett som en stor skogkommune med potensial for utvikling. Tre reinbeitedistrikter har delvis beiteområder i Lenvik kommune; Sør- Senja, Nord-Senja og Hjerttind reinbeitedistrikt. Kun 1 % av landarealet i Troms er jordbruksareal for matproduksjon. Disse arealene er under press. For å nå målet om redusert nedbygging av dyrket mark vedtok fylkestinget ved behandling av «Regional plan landbruk Troms » følgende regionale planretningslinje: Landbrukets kjerneområde skal innarbeides i kommunens samfunns- og arealplan. Kjerneområdene innarbeides i kommunens arealdel som hensynssone landbruk når det skal utarbeides ny arealdel til kommuneplan. Lenvik kommune har ikke landbruksplan (skogbruk, jordbruk og beitebruksplan). Det vurderes som viktig å få oversikt over omfanget av næringen og de arealer som brukes til landbruk og reindrift. Næringsutvikling Mye av den kommunale innsatsen for samfunnsutvikling skjer på områder der de statlige føringene er begrenset og den lokale friheten stor. Kommunene har gjennom sin lokalkunnskap gode forutsetninger for å være førstelinje for bedrifter, gründere, samfunnsentreprenører og ildsjeler. I dette arbeidet må kommunene ha god henvisningskompetanse, oversikt over hva de ulike virkemiddelaktørene kan bidra med og slik gi effektiv veiledning til dem som trenger det. I tillegg ligger det i denne rollen en lederoppgave for kommunene gjennom å mobilisere, utløse og støtte opp lokale initiativ innen for eksempel stedsutvikling, inkludering og omdømmebygging. Folketallsutvikling og arbeidsplasstilbud har tradisjonelt vært sett på som to sider av samme sak, og næringsutvikling og arbeidsplasstilbud som avgjørende for å opprettholde folketall, hindre fraflytting osv. I alle fall deler av næringslivet står nå ovenfor nye og til dels store utfordringer for å kunne eksistere og å drive nødvendig verdiskaping. Mens fokus i næringsutviklingsarbeidet gjerne har vært retta mot å utvikle og å tiltrekke seg ny næringsvirksomhet, offentlige arbeidsplasser osv. er det nå utfordringer knytta til å skaffe både tilstrekkelig og kompetent (eller begge deler) arbeidskraft på en rekke områder, både innenfor privat og offentlig sammenheng. Utviklinga m.h.t. antall personer i yrkesaktiv alder i Lenvik viser: Antall personer i aldersgruppa år reduseres fra 6699 per januar 2015 til 6064 i 2040, uten netto innvandring. En reduksjon på 635 personer i den yrkesaktive alder. Uten netto innvandring vil alle funksjonelle aldersgrupper reduseres fram mot Unntak er 67+ som uansett alternativ fra SSB øker. Nærmere 20 % av yrkesaktiv befolkning ute av ordinært arbeid i dag. Utdanningsnivået noe økende, men lavere enn landsgjennomsnitt og sammenlignbare kommuner. På mange områder, og stadig flere, mangler Norge nå arbeidskraft. Årsakssammenhengene er flere. Kampen om arbeidskrafta vil være like viktig som kampen om innbyggere var tidligere. Også i mindre kommuner dekkes nå arbeidskraftsbehovet av tilflytting fra utlandet og / eller ved at utenlandsk arbeidskraft arbeider hele eller deler av året i Norge. 41

42 Tiltak og tilbud som gjør kommunen attraktiv for arbeidskraft fra utlandet vil kunne være et konkurransefortrinn. Utdanningsnivået i Lenvik er lavere enn gjennomsnittet for landet og sammenlignbare kommuner. Frafallet i videregående skole er også høyt. Dette er i seg sjøl utfordringer. Videre vil det være ei utfordring å utvikle utdannings- og kompetanseøkende tilbud som er relatert til arbeidstilbudet som er i kommunen. Mens fokus tidligere har vært retta mot ungdom som utdanna seg «bort fra kommunen» vil det være ei utfordring også å utdanne ungdom som kan ivareta behovet som også er til stede. Næringsliv Lenvik kommune har vedtatt følgende overordnede målsettinger for næringsutvikling i kommuneplanens samfunnsdel: - Vokse innenfor de næringsområder hvor vi allerede har vår styrke - Nært samspill mellom kommune og næringsliv - JA-kommune for næringslivet Lenvik kommune vil arbeide for å opprettholde og videreutvikle næringsaktivitet knyttet til våre hovednæringer, samt legge aktivt til rette for næringsutvikling gjennom bruk av areal på sjø og land og gjennom bruk av naturressurser Satsningsområder for Lenvik kommune Sjømatnæringen: Lenvik kommune inngår i Senja-regionen som har et stort mangfold innen sjømatnæringen med smoltproduksjon og havbruk, slakteri, fiskeflåte, fiskeindustri og rekefabrikk. Flere av sjømataktørene med hovedkontor i Lenvik har aktivitet i flere av kommunene i Senjaregionen/Midt-Troms, og derfor omtales Lenvik som en del av denne regionen når det gjelder sjømatnæringen. I Senjaregionen/Midt-Troms hadde sjømatnæringen en omsetning på 3,9 milliarder kroner i 2013, der 2,3 milliarder kom fra havbruk og 1,5 milliarder kom fra den fiskeribaserte verdikjeden. I regionen var det havbruksnæringen som sto for over 80 prosent av verdiskapingen i Sjømatnæringen har et stort potensiale for vekst, særlig innen havbruk og leverandørnæringen til havbruksnæringen. Det er derfor av sentral betydning å legge til rette for sjømatnæringen gjennom tilgang til attraktive sjøareal for verdiskaping. Oppdaterte kystsoneplaner og samarbeid mellom kommunene, som det regionale prosjektet Kystplan for Midt- og Sør-Troms, er derfor svært viktig. Industri - Finnfjord AS har med sin satsning på energigjenvinning blitt verdens mest energieffektive smelteverk. På Lenvik kommunes næringsareal ved smelteverket, planlegges Finnsnes Industripark. Planen er å tilføre industriparken miljøvennlig energi fra energigjenvinningsanlegget, og dermed bygge opp en energibasert næringsklynge på området. I tillegg planlegges utbygging og utvidelse av næringsområdet. Finnfjord står for 14 prosent av omsetning og 7 prosent av samlet verdiskaping i Lenvik kommunene, og er dermed en svært viktig bedrift for hele regionen. Videreutvikling av Finnsnes som handelssenter skal legges til rette for gjennom byutvikling. Lenvik har en stor handels- og servicenæring, bare innenfor handel er det registrert over 300 foretak totalt i kommunen, med en samlet omsetning på om lag 1 milliard kroner. Handelsnæringa utgjøres av foretak innen detaljhandel, agentur og engroshandel. Det er cirka 30 foretak med omsetning over 10 millioner kroner. Finnsnes er fylkets tredje største handelssenter, med snitthandel på over kr/ innbygger og cirka 540 sysselsatte i handelsnæringa. 42

43 Bygg/anleggsnæringen i Lenvik består av 260 registrerte foretak, med en samlet omsetning på over 800 millioner kroner. Bransjen består av virksomheter innen eiendomsutvikling, oppføring av bygninger, snekkervirksomhet, elektrisk installasjon, rørleggerarbeid, grunnarbeid og øvrige bygg/anleggsfag og relaterte virksomheter. Det er 23 bedrifter med omsetning over 10 millioner kroner, og fire bedrifter med omsetning over 70 millioner kroner. Transportnæringen er en betydelig næring i Lenvik, og utgjøres av cirka 90 registrerte foretak med samlet omsetning på over 560 millioner kroner. Bransjen består av aktører innen godstransport, lager, spedisjon, havne- og kaianlegg og ulike typer persontransport. De åtte største aktørene står for 93 prosent av samlet omsetning. De to største aktørene innen transport er Cominor AS (196 millioner kroner) og AS Tirb (196 millioner kroner). Reiselivet i Lenvik og Senja-regionen har hatt en positiv utvikling de senere år, og det er etablert en felles forståelse for reiselivsnæringas vekstpotensial og betydning. Oppmerksomheten rundt Senja som reisemål er økende. Det vises både gjennom økende sommertrafikk og en tydelig gryende vintertrafikk - basert på Nordlys, hval og andre naturbaserte opplevelser. Regionen har potensiale for å bli en av de fremste nordnorske reisemål. For å utløse vekst fordres bedre tilgjengelighet, opprusting av destinasjonsarbeidet og videre kapasitets- og produktutvikling. Landbruket har hatt en sterk nedgang i antall bruk i Lenvik siden 2000, mens det totale arealet dyrket jord i drift er omtrent på samme nivå. Brukene har blitt større, og nedgangen i antall bruk er størst innen melkeproduksjon. Det er høye krav til inntjening/avkastning og produksjon av «sikker» mat av høy kvalitet. Etableringen av Tromspotet/ArtNor på Silsand viser potensialet for utvikling innen industriell satsing på råvarer fra landbruket i regionen. Utvikling av kunnskap og kompetanse er sentralt for utvikling av alle de viktigste næringsområdene, og Kunnskapsparken, Studiesenteret og de videregående skolene er sentrale aktører. Lenvik kommune arbeider sammen med flere opp mot Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, for å få etablert et Campus Finnsnes. Senja Næringshage har stor betydning som tilrettelegger for gründere og kunnskapsdrevet næringsliv. I denne sammenheng pekes på samarbeid skole næringsliv der det også skal inngås et eget program, der kunnskap om næringslivet i kommunen, entreprenørskap i skolen og satsing på realfag inngår. Lenvik kommune har etablert et eget prosjekt i samarbeid med Ungt Entreprenørskap og alle havbruksaktørene på Senja som skal bidra til økt kunnskap, økt interesse og økt rekruttering til havbruksnæringen overfor elevene i grunnskolen og den videregående skolen. Dette sees i sammenheng med satsing på Newtonrommet, som har egen sjømatmodul, og det planlagte visningsanlegget til SalMar Nord AS på Lysnes. Levende bygder er viktig for utvikling i Lenvik. En betydelig del av verdiskapingen innen områder som sjømat og landbruk foregår i bygdene av Lenvik. Det er derfor av sentral betydning at Lenvik kommune har et aktivt forhold til å beholde levende bygder, og å legge til rette med infrastruktur og aktive bomiljø også i disse områdene. Her bidrar aktive grendeutvalg til viktig lokalsamfunnsutvikling og større arrangement som bidrar til bolyst, som for eksempel på Gibostad, Husøy, Botnhamn, Fjordgård, Kårvikhamn og Rossfjord. Våre nære farvann inneholder noen av de antatt mest attraktive områdene med hensyn til framtidig olje- og gassvirksomhet, og gir mulighet for utvikling, og det er viktig for Lenvik og resten av regionen å legge til rette for utvikling innenfor dette området. 43

44 Kulturnæringer: Kultur er den raskest voksende næringen i Norge og bidrar dermed også til mange positive og økonomiske ringvirkninger. Eksempelvis vil hver krone som er brukt på kultur resultere at det legges igjen nesten det dobbelte til andre næringer, som en direkte følge av kulturaktiviteten/forestillingen. Dette er et viktig incitament til at det offentlige bør avsette tilstrekkelige ressurser til kultursatsing. Det er et stort potensiale for kulturnæringer i Lenvik kommune i forbindelse med den nasjonale og regionale satsingen innenfor dette området, basert på de utviklingsmiljø som finnes i Lenvik. Kommunen er opptatt av å legge til rette for en videre utvikling innenfor dette området. I tillegg er kommunen opptatt å se det regionale perspektivet innenfor både reiseliv og kulturbaserte næringer. Lenvik kommune vil medvirke til at det gis større fokus på museum som næring og mulighetene for kobling mot reiselivet. Lenvik kommune jobber målrettet med å være en tilrettelegger for ungdomskultur innen ulike felt, noe som spesielt kommer til uttrykk gjennom kommunens vertskapsrolle for fylkesfestivalen Ungdommens kulturmønstring (UKM). Videre er det en langsiktig strategi å etablere et fylkeskultursenter for barn og unge, med fokus på å utvikle ulike kompetanseprogram for ungdomstalenter, basert på kurs og workshops. Tiltaksområder fra næringsplanen: Lenvik kommune skal videreføre sin rolle som vertskap for regionskontoret til UKM- Troms, og legge til rette for utviklingsmuligheter innenfor kulturnæringer for ungdom og støtte opp om initiativ fra målgruppen i forhold til aktuelle næringsprosjekter for ungdom. Dette skal skje i samarbeid med de øvrige eierne av UKM; Troms fylkeskommune og UKM-Norge. Lenvik kommune vil jobbe for etablering av et forprosjekt for utredning av fylkeskultursenter for barn og unge, lokalisert i Ørneheimen under navnet «Ungdommens kulturverksted». Med dette ønsker en å utvide og forsterke tilbudet til unge kunst- og kulturutøvere med et workshopsenter der kompetanse og kreativitet samles. Dette vil også være et springbrett for fremtidige kulturgründere Lenvik kommune skal utrede etterbruken av kulturhusets tidligere biblioteklokaler, med henblikk på fagfeltet visuell kunst. Det er per nå kun to godkjente visningsrom for visuell kunst i Troms fylke, og de aktuelle lokalene vil potensielt tilfredsstille nødvendige krav for å oppnå slik status. I dette arbeidet vil det etableres kontakt med kunstnerfellesskapet ArtSenja, for å se på muligheter for omforente løsninger for Galleri på Finnsnes Arenautvikling Lenvik kommune skal understøtte aktiviteter i de ulike bygdene, som for eksempel Husøydagan, Gibostadmartnan, Bjorelvnesdagan, Heimkomstdagan i Rossfjord, Bygdedagan i Botnhamn med flere. Lenvik kommune ønsker å bidra til at området «Gamle Gibostad» vitaliseres og tas vare på. Dette området er av historisk betydning for hele kommunen, og har potensiale til å kunne utvikles til en spennende arena for kulturnæring, bygdeutvikling og reiseliv. Lenvik kommune skal understøtte aktiviteten og initiativene til Finnsnes forum, med henblikk på vinterfestivalen Arctic Weekend og sommerfestivalen Finnsnes i Fest. I dette arbeidet ligger både en forventning om å understøtte lokale og regionale initiativer knyttet til sceniske produksjoner på Kulturhuset Finnsnes, samt yte faglig og teknisk bistand til kunst og kulturaktivitet i byens øvrige arenaer. Det må jobbes langsiktig med sikring av et festivalområde i Finnsnes sentrum. Arealet skal være egnet for større og mindre arrangement og varigheten skal garanteres 44

45 gjennom en godkjent reguleringsplan. Et vesentlig moment er å sikre infrastruktur, spesielt tilgang på strøm. Der det er aktuelt vil det være naturlig å samarbeide om større kulturproduksjoner som kan bidra til et positivt omdømme av Lenvik kommune og Midt-Troms regionen. Byregionprogrammet: Byregionprogrammet er et program som er igangsatt av kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Til sammen 33 norske byregioner er med i programmet. Tanken bak programmet er at samhandling og samarbeid mellom kommuner som tilhører samme byregion, kan bidra til økt vekstkraft i regionen som helhet. Samfunnsanalysen skal bidra til å avdekke potensial for vekst og muligheter for samspill som kan utnyttes benyttes i videre plan- og utviklingsarbeid for alle åtte kommunene i Midt-Troms. Midt-Troms er i dag en region på vel innbyggere som står overfor store demografiske utfordringer. Samfunnsanalysen avdekker to hovedkonklusjoner:. For det første er det innenfor flere næringer stort potensial for fremtidig økonomisk vekst, den mest åpenbare er sjømat. For det andre står Midt-Troms overfor ei stor utfordring når det gjelder mangel på arbeidskraft. Selv om det blir noe befolkningsvekst i regionen, vil ikke veksten komme i yrkesaktiv alder. Antall eldre øker, mens andelen unge blir færre. Det handler ikke bare om antall personer, men også om hva slags kompetanse arbeidstakerne har. Uten gode strategiske grep, kan framtidsutsiktene for denne regionen være alvorlige. Underdekningen vil kunne ramme næringsliv og alle andre samfunnssektorer. Kunnskap blir en stadig viktigere innsatsfaktor for bedriftene i Midt-Troms, som også må konkurrere med andre vekstregioner om arbeidskraften. Fremtidige strategier i Midt-Troms må kombinere en stor mulighet med en stor utfordring; regionen må evne å utnytte den muligheten som veksten i noen regionale næringer gir, og samtidig være en attraktiv bo- og arbeidsregion. Midt-Troms er en kompakt region med stor arbeidspendling mellom de ulike kommunene. I praksis er regionen en felles bo og arbeidsregion. Mer enn hver fjerde arbeidstaker i Midt-Troms (28, 8 prosent) bor i én kommune og jobber i en annen. Tre kommuner i regionen utmerker seg med stor utpendling; Sørreisa (48,5 prosent), Tranøy (47 prosent) og Dyrøy (39 prosent). Regionsenteret Finnsnes har stor betydning som arbeidssted for arbeidstakere i hele regionen. I alt er det over arbeidstakere som pendler inn til regionsenteret Finnsnes/Lenvik fra kommunene i Midt-Troms og øvrige kommuner. I Midt-Troms har den samlede verdiskapingen økt med 26 prosent fra 2008 til 2013, det vil si en økning fra 2,1 milliarder kroner (2008) til 2,7 milliarder kroner (2013). Av den totale verdiskapingen i lokalt eid næringsliv, er det de fire kommunene i Senjaregionen som står for største andel av verdiskapingen i næringslivet i Midt-Troms, fra 1,3 til 2,1 milliarder kroner samme periode. Midt-Troms er et industrityngdepunkt i Troms fylke. Midt-Tromsregionen er den tiende største eksportregionen av 48 regioner, basert på eksportgrad. Midt-Troms har en eksportgrad på 22 prosent, mens for eksempel Harstad ligger på sju prosent og Tromsø ligger på åtte prosent. Byregionprogrammet, fase 2, har søknadsfrist 1. mai 2015 og søknad er sendt. Kommunestyrene i Midt-Troms, med unntak av Sørreisa kommune, har sluttet seg til at man skal søke om opptak i fase 2. 45

46 Arbeidsmarked Figur 14 - Antall og andel sysselsatte pr. sektor Figur: Viser andel av de sysselsatte i kommunen som har arbeidssted i kommunen, andel som pendler ut fra kommunen og andel som pendler inn til kommunen. 46

47 Andel av de sysselsatte innbyggerne i kommunen som ikke pendler ut Andel av de sysselsatte innbyggerne i kommunen som pendler ut Andel av de med arbeidssted i kommunen som pendler inn Kommune Lødingen 82 % 18 % 13 % Tjeldsund 63 % 37 % 27 % Evenes 62 % 38 % 41 % Tromsø 92 % 8 % 12 % Harstad 85 % 15 % 15 % Kvæfjord 58 % 42 % 33 % Skånland 53 % 47 % 20 % Ibestad 79 % 21 % 9 % Gratangen 70 % 30 % 14 % Lavangen 61 % 39 % 21 % Bardu 80 % 20 % 13 % Salangen 75 % 25 % 18 % Målselv 83 % 17 % 22 % Sørreisa 52 % 48 % 17 % Dyrøy 61 % 39 % 15 % Tranøy 53 % 47 % 34 % Torsken 76 % 24 % 10 % Berg 83 % 17 % 18 % Lenvik 82 % 18 % 22 % Balsfjord 72 % 28 % 20 % Karlsøy 74 % 26 % 12 % Lyngen 77 % 23 % 14 % Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 63 % 37 % 18 % Gáivuotna Kåfjord 64 % 36 % 8 % Skjervøy 81 % 19 % 13 % Nordreisa 79 % 21 % 11 % Kvænangen 75 % 25 % 12 % Tabell Pendlingsmønster i Troms og nordre Nordland Utpendling fra Midt-Troms Samlet Arbeidstakere Pendler ikke Bardu Arbeidstakere Pendler ikke Berg Arbeidstakere Pendler ikke Dyrøy Arbeidstakere Pendler ikke Lenvik Arbeidstakere Pendler ikke Målselv Arbeidstakere Pendler ikke Sørreisa Arbeidstakere Pendler ikke Torsken Arbeidstakere Pendler ikke 520 Tromsø 190 Målselv 24 Lenvik 32 Sørreisa 205 Tromsø 141 Lenvik 478 Lenvik 26 Lenvik Oslo Harstad Tromsø Salangen 23 4 Tromsø Rakkestad Tromsø Lenvik Målselv Sørreisa Tromsø Bardu Målselv Tromsø Karlsøy Tromsø 88 Balsfjord 23 Lenvik 3 Målselv 23 Salangen 96 Tranøy 43 Balsfjord 16 Dyrøy 8 Tranøy 76 Narvik 22 Oslo 3 Sørreisa 14 Målselv 63 Oslo 35 Oslo 15 Oslo 6 Narvik 694 Andre 100 Andre 21 Andre 74 Andre 399 Andre 169 Andre 127 Andre 30 Andre 47

48 Tranøy Arbeidstakere Pendler ikke 218 Lenvik 23 Tromsø 11 Målselv 9 Harstad 5 Berg 45 Andre Tabell: Utpendling fra Midt-Troms Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Data er hentet fra SSBs pendlingstall for Regionsenteret Finnsnes har stor betydning som arbeidssted for arbeidstakere i hele regionen. Midt-Troms er en kompakt region med stor arbeidspendling mellom de ulike kommunene. Dette styrker regionens totale muligheter for utvikling. En betydelig andel av arbeidstakere bosatt i Lenvik som pendler til Målselv, har jobb i Forsvaret. Dette viser viktigheten av å ha et regionalt perspektiv på arbeids- og næringslivet i regionen. Midt-Troms er den regionen i fylket med størst arbeidsmobilitet. I alt er det over arbeidstakere som pendler inn til regionsenteret Finnsnes/Lenvik fra kommunene i Midt-Troms og øvrige kommuner. Nærmere 500 av disse er bosatt i Sørreisa, over 200 i Tranøy og 140 i Målselv. Om lag av totalt arbeidstakere i Lenvik pendler ut av kommunen, og av disse pendler over 200 til Tromsø, 170 til Målselv, cirka 100 til Sørreisa og Tranøy. De to kommunene som har størst utpendling til Lenvik, er Sørreisa med nærmere 30 prosent og Tranøy med 33 prosent. Mer enn hver fjerde arbeidstaker i Midt-Troms (28, 8 prosent) bor i en kommune og jobber i en annen. Tre kommuner i regionen utmerker seg med stor utpendling; Sørreisa (48,5 prosent), Tranøy (47 prosent) og Dyrøy (39 prosent). De andre fem kommunene er relativt lik, litt under eller litt over 20 prosent av arbeidstakere har sin jobb i en annen kommune. Sørreisa har svært stor utpendling, nærmere 50 prosent jobber i andre kommuner, men er også den kommunen som prosentvis færre pendler inn til for å jobbe, 888 personer pendler ut, mens det bare er 178 personer som pendler inn til kommunen. Målselv og Lenvik er de to kommunene som i vår region har større innpendling enn utpendling. Det betyr at det er mange arbeidsplasser her. Pendling internt i regionen er dagpendling. Innpendling til Midt-Troms Samlet Pendler ikke Tromsø Bardu Pendler ikke Målselv Berg Pendler ikke Lenvik Dyrøy Pendler ikke Sørreisa Lenvik Pendler ikke Sørreisa Målselv Pendler ikke Bardu Sørreisa Pendler ikke Lenvik Torsken Pendler ikke Lenvik 142 Balsfjord 42 Salangen 13 Tromsø 12 Salangen 218 Tranøy 170 Lenvik 32 Dyrøy 6 Tromsø 115 Salangen 18 Tromsø 6 Dyrøy 6 Lenvik 141 Målselv 135 Sørreisa 11 Målselv 3 Berg 58 Harstad 12 Lavangen 5 Tranøy 5 Ringerike 107 Tromsø 117 Balsfjord 8 Tromsø 2 Harstad 28 Lavangen 10 Sørreisa 5 Torsken 3 Målselv 31 Salangen 51 Tromsø 4 Harstad 1 Skedsmo 409 Andre 64 Andre 21 Andre 15 Andre 329 Andre 179 Andre 23 Andre 5 Andre 48

49 Tranøy 351 Pendler ikke 96 Lenvik 14 Tromsø 13 Lebesby 10 Gamvik 8 Torsken 36 Andre Tabell: Innpendling til Midt-Troms Denne tabellen viser i første kolonne antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). I kolonne 2 til kolonne 5 er de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av alle kolonnene gir totalt antall sysselsatte i kommunen. Data er hentet fra SSBs pendlingstall for Pendling ut av regionen er sannsynligvis i større grad ukependling/alternative turnusordninger. Samfunnsutvikling Hvordan er arbeidet med samfunnsutvikling organisert i dag? Ansvaret for strategisk planlegging er lagt til strategisk ledelse. Samfunnsutviklerfunksjonen ligger i enhet for personalog utvikling, sammen med andre utviklingsstillinger som utvikling av skole, barnehager, helseog omsorg, barnebykoordinator, SLT-koordinator, koordinator for Sjumilssteget med flere. Disse funksjonene samarbeider tett med planleggerne på areal og andre planer etter plan og bygningsloven. Ansvaret for dette er tillagt virksomhetsområde plan og tekniske tjenester. Begrepet samfunnsutvikling omfatter i realiteten alle deler av kommunens virksomhet og omfatter stort sett alle planområder. Ansvaret for økonomiplanlegging er støtteenheten økonomi og administrasjon. I rådmannens stab inngår også to næringsmedarbeidere som inngår i og ivaretar kommunens samfunnsutvikleroppgaver. Ansvaret for ulike sektor- og temaplaner er tillagt de enkelte kommunalsjefer og eller aktuelle virksomhetsledere. I hvilken grad har kommunen kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling? Stillinger som konkret er rettet mot planlegging er 100 prosent stilling som samfunnsutvikler, 300 prosent stilling som arealplanlegger, inkludert kystsone/sjøareal og 50 prosent stilling som arealplanlegger/fagleder arealplanlegger. Planarbeidet omfatter ulike deler av kommunens virksomhet, ofte på tvers av sektorer og uten at disse delene av virksomheten omfatter medarbeidere med definert planoppgaver. Generelt er kommunens kompetanse bra, men kapasiteten er alt for liten sett i sammenheng med den økende byggeaktiviteten i Lenvik kommune og kommunens egne planbehov. Kommunens mål om å være en aktiv/proaktiv utviklingsaktør kan kun nås ved å øke planleggingskapasiteten. Behovet for tverrsektoriell og tverrfaglig planlegging blir stadig større. Kompetanse innenfor tverrfaglig og tverrsektoriell planlegging oppleves for liten. Det er stor aktivitet knyttet til en del private planer, og forventningene til leveranser er formidable. Mye privat planarbeid har resultert i at det er gjort for lite i kommunal egenproduksjon. Den rivende utviklingen innenfor data, programvare og andre elektroniske hjelpemidler har ført til at det kreves spesialkompetanse innenfor de ulike deler av et planarbeid. Per dags dato har Lenvik ikke tilstrekkelig og ajourført kunnskap når det gjelder elektronisk planproduksjon/- forvaltning. Hvordan ser kommunen på mulighetene for å ivareta samfunnsutviklerrollen på en god måte i framtiden? Økt fokus på samlet planlegging og strategisk langsiktig utviklingsarbeid krever økt planleggingskapasitet. En slik kapasitetsøkning og større bevissthet rundt 49

50 planleggingens muligheter og kvaliteter, vil gi gode synergieffekter for hele kommunen - både innenfor kommunens tekniske sektor (utbygging, vei, vann, avløp), økonomiplanlegging, men også innenfor kommunens sosiale infrastruktur. Lenvik har ingen vedtatt utbyggingsstrategi (stikkord: utbyggingsretning) med unntak av at Finnsnes defineres som «utviklingskjerne» gjennom Sentrumsplan Finnsnes. Ønsket utviklingsretning skal tas opp ved utarbeidelsen av kommunedelplan for byområdet. I denne sammenheng må det også vurderes kommunens langsiktige utviklingsplaner for teknisk og sosial infrastruktur, samlet areal- og transportplanlegging, klimaendringene med mere. Ved opprettelse av ny stilling som planlegger vil Lenvik kommune øke sin mulighet til å ivareta rollen som samfunnsutvikler. Med alle utviklings- og planleggerstillingene besatt vil kommunene være godt i stand til å ivareta denne funksjonen. I hvilken grad evner kommunen å gjennomføre vedtak i plan- og utbyggingssaker? Lenvik har tilstrekkelig kapasitet/evne til å håndtere byggesaksbehandling innenfor fastsatte frister. Derimot tillater bemanningen ikke at tilsyn og ulovlighetsoppfølging drives på et ønsket, og lovpålagt nivå. Når det gjelder regulering etter plan- og bygningsloven, så må Lenviks aktivitet betegnes som fragmentert. Kommunens evne til å drive langsiktig og kontinuerlig planlegging er ikke tilfredsstillende. Knappe personalressurser innenfor plan og teknisk sektor fører til at kommunen i stor grad «kun» er lovforvalter og utviklingsarbeidet blir nedprioritert. Det er ønskelig med kapasitet til å bli både mer aktiv og mer proaktiv i forhold til utviklingsprosjekter både i sentrum og omland. Klarer kommunen å legge til rette for en arealbruk og et utbyggingsmønster som er til beste for den enkelte og for samfunnet som helhet? Dagens arealplanlegging gjennomføres ofte i regi av private aktører, som naturlig nok har sitt hovedfokus på eget behov/enkelinteresser. Kommunen ivaretar/vurderer samfunnsinteressene også ved slike private utbyggingsplaner, men det kunne tenkes at denne vurderingen baseres på en mer langsiktig måte med «kommunens eget behov» i øyemerke. Generelt eier kommunen for lite areal innenfor kommunen, slik at utbyggingsmønster/arealbruk i store deler styres av privat interesser. Hvordan utfører kommunen sin rolle som tilrettelegger for næringsvirksomhet? Lenvik kommune har næringsetat direkte underlagt rådmannen, med næringssjef og næringskonsulent og havnesjef. Næringsetaten spiller en svært aktiv rolle som tilrettelegger og døråpner. Næringsetaten i Lenvik blant annet vertskap for et årlig seminar for næringsaktører i forbindelse med Forskningsdagene. Seminaret har tradisjonelt god oppslutning. Næringsarbeidet har dessuten stødige arbeidsverktøy i form av nylig vedtatt næringsplan (mars 2015) med handlingsdel og avsluttet del i (analysedelen) av Byregionprogrammet. Næringsplan og Byregionprogrammet går «hånd i hånd» i Lenvik. Hvordan er markedet for boliger og fritidsboliger i kommunen? Markedet synes å være godt og velfungerende. I Finnsnes sentrum viser det seg en tydelig dreining fra villa til mer byfortetting og urban bebyggelse i form av leiligheter. Dette er i tråd med sentrumsplanen som legger opp til byfortetting. En rekke leilighetskomplekser er bygget de senere årene, og trenden fortsetter. Siste halvår har et trettitall leiligheter blitt ferdigstilt eller påbegynt. Ifølge byggebransjen er det ingen store konjunktursvingninger når det gjelder boligbygging i Lenvik. Det går jevnt og trutt fremover. Utenfor sentrumsområdene Finnsnes og Silsand er boligbyggingen mer begrenset. 50

51 I sentrum kan det synes som om leiemarkedet er noe anstrengt. Utenfor sentrum, er det imidlertid boliger til leie. Lenvik kommune er ingen typisk fritidsboligkommune. Det er ingen regulerte hyttefelt av nevneverdig størrelse i kommunen. Per i dag jobbes det med planer om utvikling av fritidsprosjekt som også omfatter et betydelig antall fritidsboliger planlagt realisert i ulikebyggetrinn. Prosjektet er imidlertid kun i planleggingsfasen. Imidlertid er det så mange som rundt fritidsboliger i form av hytter og omklassifiserte boliger spredt rundt i hele kommunen. Kommunal virksomhet og tjenesteyting Kommunen skal ivareta oppgaver innenfor ulike områder som demokrati, tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling og myndighetsutøvelse. Krav og forventninger til kommunens virksomhet og tjenesteproduksjon har vært og er sterkt økende. Krav og pålegg fra statlig hold, ulike statlige myndigheter, m.h.t. oppgaver og kvaliteten på disse er stadig økende. En sterkt sektorisert stat med en rekke direktorat og tilsyn bidrar også til dette. Ulikheter mellom kommunene m.h.t. tilbud av tjenester, omfang og kvalitet har medført at stadig flere statlige økonomiske ressurser til kommunene er øremerket. Øremerking av statlige overføringer synes å øke i omfang. Kommunenes handlingsrom m.h.t. egne prioriteringer gjennom planlegging, både taktisk / strategisk og i handlingsplansammenheng ser ut til å bli mindre. De framtidige utfordringene for Lenvik vil være knytta til hvordan kommunen skal ivareta sine lovpålagte oppgaver, handtere forventinger m.h.t. både omfang og kvalitet på tjenestetilbud og også rollen som samfunnsutviklingsaktør. I denne sammenheng vil tilgjengelige ressurser og prioriteringer mellom oppgaver mv. være viktig, men også strategiske valg mht. hvordan oppgaver skal ivaretas og av hvem. 51

52 ORGANISASJONSKART LENVIK KOMMUNE RÅDMANN/STRATEGISK LEDELSE Rådmann, kommunalsjefer, økonomisjef, personal- og utviklingssjef, teknisk sjef, informasjonssjef STAB - Beredskap/valg - Informasjon - Kommunejurist - Næring - Politisk sekretariat VIRKSOMHETER Barnehager fastland Barnehager Senja Barneverntjenesten Distriktsmedisinsk senter Finnsnes barneskole Finnsnes ungdomsskole Gibostad skole Helse og rehabilitering Kultur og idrett Kårvik skole Nav Lenvik Nord-Senjaskolene Hjemmetjenesten Psykisk helsetjeneste Rossfjord skole Senter for læring og integrering Silsand barneskole Silsand ungdomsskole Sykehjemstjenesten Tildelingsenheten Tjenesten for utviklingshemmede Trollvik skole Plan og tekniske tjenester STØTTEENHETER - IKT-enheten - Personal- og utviklingsenheten - Økonomi- og administrasjonsenheten 52

53 Personellressurser Lenvik, står ovenfor store utfordringer i framtida for å sikre tilstrekkelige arbeidskraft for å ivareta den kommunale virksomheta og tjenestetilbudet det forventes at kommunene skal tilby. Dette gjelder ikke bare innenfor arbeidsområder knytta til «omsorgsmengde». Mangelen på arbeidskraft vil omfatte både tilstrekkelig arbeidskraft og kompetent arbeidskraft innenfor mange områder hvor kommunen skal ivareta oppgaver og tjenester. Kommunen har allerede i dag problemer med å skaffe tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft innenfor mange fag- og virksomhetsområder. Innenfor flere desentraliserte tjenesteområder / -tilbud er det også vanskelig å skaffe tilstrekkelig lokal arbeidskraft, også kompetansemessig, og å rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft eksternt. Antall innbyggere i kommunen i yrkesaktiv alder er synkende og andelen eldre arbeidstakere økende. Innenfor kommunal virksomhet og tjenesteproduksjon er andelen eldre økende og nyrekruttering og / eller mulighetene for å beholde eldre arbeidstakere lenger avgjørende for kommunens framtidige evne / muligheter til å «levere» de tjenester som forventes. Nærvær i Lenvik kommune som organisasjon: Lenvik kommune, som den største arbeidsgiver i kommunen, har vært med i det kommunale utviklingsprogrammet «Sammen om en bedre kommune» innenfor temaet sykefravær. Kommunen jobber mot å etablere en nærværskultur og redusere sykefravær gjennom å utvikle tiltak, opparbeide kunnskap, og sikre erfaringsoverføring i kommunal sektor. En viktig del av prosjektet har vært å dreie organisasjonens fokus fra sykefravær til nærvær, noe som innebærer større fokus på forebygging og ikke bare ha et oppfølgingsfokus i arbeidet med sykefravær. Dette arbeidet fortsetter også etter prosjektet ble avsluttet, hvor Personal- og utviklingsenheten bistår virksomhetene i nærværsarbeidet. Langtidsfraværet har blitt redusert med 24 % siden 2011, noe som indikerer at færre går ut i langtidsfravær og de som har mulighet for det kommer raskere tilbake i arbeid. Når vi ser på fraværsstatistikk for Lenvik kommune som arbeidsgiver fra ser vi at nærværet øker og legemeldt sykefravær var på det laveste i 2015 med 7,0 %. Nærværet tredje kvartal 2015 var det høyeste i prosjektperioden med 93 %. Til sammenligning var nærværet i tredje kvartal ,4 % og 91,6 % i Det høye nærværet fortsatte også i fjerde kvartal, slik at i 2015 endte nærværet på 91,5 %, som er det høyeste siden KS rapporterer om samlet sykefravær i perioden 4.kvartal kvartal 2015 på 9,93 % i kommunene. I samme periode rapporterer KS at Lenvik kommune hadde 9,92 % fravær - 0,92 % - poeng mer enn vårt eget personalsystem. Det er forskjeller mellom sykefraværstallene som KS og vårt eget personalsystem opererer med pga noe ulike måter å beregne fravær på. KS benytter blant annet estimat på uttak av ferie og ikke reelle tall, permisjoner blir ikke hensyntatt og vikarer og midlertidige ansatte er ikke med i grunnlaget. Til tross for økt nærvær kan vi likevel ikke fastslå at vi har et høyere nærvær enn den gjennomsnittlige kommune. Våre egne 53

54 fraværsrapporter viser at sykefraværet i samme periode var 10,0 % for kvinner og 5,2 % for menn i Lenvik kommune (organisasjon). KS viser til at det er ingen entydig forklaring på kvinners høye sykefravær i forhold til menn, men at flere forskere antyder en sammenheng med kombinasjon av arbeid og familie (Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2015). Det er ikke stor forskjell i sykefraværet mellom heltid- og deltidsansatte i Lenvik kommune, med sykefravær på 10,4 % mot 9,4 % (4.kv kv 2015). Turnuspersonell hadde sykefravær på 12 %, mens personell som ikke jobber turnus hadde sykefravær på 9,2 % i perioden. I Lenvik kommune har barnehagesektoren det høyeste sykefraværet med 12,3 %, etterfulgt av Helse/pleie/omsorg med 10,9 %. Skolesektoren hadde sykefravær på 8,3 % mens samferdsel og teknikk var lavest med 6,27 % ( I tillegg til mye godt nærværsarbeid ute i de ulike virksomhetene er det gjennomført mange sektor- og tjenesteovergripende tiltak for økt nærvær. Det gjennomføres en kartlegging av nærværsfaktorer og utarbeidelse av gode tiltak for økt nærvær i utvalgte virksomheter Nærvær som tema vurderes fortsatt å ha stor oppslutning i organisasjonen. Lenvik kommune legger til grunn at det er kommunens samlede innsats og tiltak som skaper resultater. Lenvik kommune er fortsatt i en positiv utvikling av nærvær og hadde i tredje kvartal det høyeste nærværet som er målt på et kvartal de siste årene. For å nå målet om i IA-avtalen ( ) om 20 % reduksjon i sykefraværet i forhold til nivået i 2001, må sykefraværet i kommunesektoren ned til 6,8 % (93,2 % nærvær) i Fjerde kvartal 2015 hadde Lenvik kommune 92,3 % nærvær, noe som var over målet om 92 % nærvær i Nærværsarbeidet fortsetter i 2016 med ny målsetning om 93 % nærvær. Det er stort fokus i hele organisasjonen på forebygging og oppfølging av fravær slik at den enkelte medarbeider får en best mulig oppfølging for å stå lengst mulig i arbeid og komme tilbake så tidlig som mulig etter nødvendig fravær. Høyt nærvær har stor betydning for arbeidsmiljøet, kvaliteten på våre tjenester og kommunens økonomi. Nærværsarbeidet er viktig for å ivareta den enkelte medarbeider best mulig og sikre kommunens omdømme som arbeidsgiver, noe som er viktig for å beholde dyktige ansatte og tilrekke oss attraktiv ny arbeidskraft. 54

55 55